HAMMERDALEN. Prosjektplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAMMERDALEN. Prosjektplan"

Transkript

1 HAMMERDALEN Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring Prosjektplan *********************************************************************** Et prosjekt i Riksantikvarens verdiskapingsprogram på kulturminneområder av 20

2 Innholdsfortegnelse: FORORD 3 HAMMERDALEN 4 HOVEDMÅL 6 MÅLBILDE FOR HAMMERDALEN Kulturarv 6 Verdiskaping 7 Kunnskap 7 Samhandling 8 STRATEGIER FOR VERDISKAPINGSPROSJEKTET HAMMERDALEN 9 EVALUERING 10 ORGANISERING 11 BUDSJETT OG FINANSIERING FOR PERIODEN av 20

3 Forord Verdiskaping skal gi grunnlag for vern av Hammerdalens kulturmiljø. Vår tanke er at kulturminner sikres best i et langsiktig perspektiv gjennom bærekraftig bruk. Med dette mener vi at det både er mulig å ivareta kulturmiljøet og samtidig skape økonomiske verdier. I tillegg vil kulturarv, kompetanse og næringsutvikling i Hammerdalen kunne tilføre utviklingen av byen og regionen en kreativ dimensjon. Det er en sentral oppgave å dokumentere og synliggjøre den sosiale, kulturelle og økonomiske verdiskapingen i Hammerdalen. Kunnskap og kompetanse om utvikling og forvaltning av sårbare og verdifulle kulturmiljøer med rik og lang historie, er den viktigste forutsetningen for å kunne styrke og videreutvikle Hammerdalen for framtidig glede og bruk. Dette er utgangspunktet for verdiskapingsprosjektet Hammerdalen Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring som er et samarbeid mellom Treschow-Fritzøe AS, Larvik kommune, Larvik innovasjons- nærings og kompetansesenter, Vestfold fylkeskommune og Høgskolen i Vestfold. Prosjektet har fått anerkjennelse av Riksantikvaren og Miljøverndepartementet som ett av ti nasjonale pilotprosjekter, hvor formålet er ny kunnskap om hvordan kulturminner kan danne grunnlag for verdiskaping. Deltakelsen i prosjektet skal styrke både vernet av det gamle industriområdet og skape grunnlag for ny utvikling. Prosessen fram mot 2010 vil gi tilgang til det nyeste og det beste av nasjonal og internasjonal kompetanse på feltet kulturminner og verdiskaping. Dette dokumentet inneholder både en strategisk del (prosjektplan) som vil ligge som et fast grunnlag for hele prosjektperioden ( ) og et handlingsprogram for Handlingsprogrammet rulleres årlig. Våre intensjoner er at Hammerdalen skal utvikles til det beste for alle som har interesser i området på kulturminnenes, historiens og næringenes premisser. Dato: Treschow-Fritzöe AS Larvik Kommune Vestfold Fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Larvik innovasjon, nærings- og kompetansesenter AS 3 av 20

4 Hammerdalen Den eldste historien Kraften i Farriselvens 1 korte løp, fra Farrisvannet og ned til fjorden har vært utnyttet av mennesker i området fra 1300-tallet og frem til i dag. Enkle møllebruk er omtalt fra årene, og på 1500-tallet satset den danske herremannen Iver Jenssønn Jernskjegg på kombinasjonen korn, tømmer og jernmalm. Dermed var grunnlaget lagt for en industriell utvikling av Hammerdalen. Sønnen førte farens arbeid videre fra hovedgården Fresje, som var så storslått at den senere fikk den lokale betegnelsen Fresjeborgen. I 1623 ervervet Gunde Lange godset. Han var også av dansk adel og blant de største jordeiere i riket. Gunde Lange var lensmann i Tunsberg len og hørte til Norges rikeste og mektigste menn. Sønnen Niels Lange var ved hoffet i København før han i 1639 kom tilbake til Fresje. Det første damanlegget vi kjenner til i Farriselven ble bygd på hans initiativ i Niels Lange fortsatte i kongelig tjeneste som lensmann i Brunla og som generalkommissær for stattholderen. Fallet var stort da han ble fratatt både embeter og gods i Farrisdammen brast som følge av flom i 1653 og vannet rev med seg herregården, all virksomheten nedover elven og halve kirkegården. Grevskapstiden I 1670 fikk kongens halvbror som også var stattholder i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve, ( ) hånd om Langenes eiendommer. Godset dannet kjernen i grevskapet Laurvig som ble opprettet i Samme år fikk Laurvig kjøpstadsrettigheter. Gyldenløve og grevene Danneskjold- Laurvig hentet eksperter innenfor jernverksdrift og dambygging fra utlandet. Virksomhetene langs elven ga arbeid til en stadig økende bybefolkning. De tekniske nyvinningene imponerte og tiltrakk seg nysgjerrige besøkende. Den moderne historien Ved fredstraktaten i Kiel i 1814 avstod den danske kong Frederik 6. Norge til Sverige, og en epoke var over for den tidlige industrien i Larvik. I 1817 fikk et lokalt interessentskap skjøte på grevskapet, men disse klarte ikke å drive økonomisk lønnsomt og måtte gi opp etter noen år. I 1835 ble etatsråd Frederik Wilhelm Treschow eier av grevskapet og de gamle industrivirksomhetene ved Farriselven. Med ham startet en ny tid med overgang til moderne industri. I 1868 ble jernverket nedlagt og det gamle Fritzøe Verk var dermed historie. Firmaet Treschow Fritzøe ble etablert av Fredrik Wilhelm Treschow i 1875 og baserte seg på tresliperi, sagbruk og mølledrift. Utover 1990-tallet ble flere av Treschow Fritzøe AS sine virksomheter enten skilt ut eller lagt ned. Arbeider- og industrimiljøet som hadde preget Langestrandsområdet i flere århundrer ble mer eller mindre borte. I årene som kommer skal nye virksomhet og nye næringer vokse frem i området. 1 Navnet Farriselven ser ut til å ha kommet med framveksten av industrien langs elven. Farris omtales som Farris i gamle kilder og forklares med at innsjøen var farbar så lenge isen lå. Bøndene fraktet tømmer til virksomhetene ved eidet og elven vinterstid. 4 av 20

5 Geografisk avgrensning av området Kjerneområdet for verdiskapingsprosjektet ligger innenfor den stiplete røde linjen. Området er fysisk avgrenset av boligbebyggelse både øst og vest for området. I sør og nord er området avgrenset av Larviksfjorden og Farrisvannet. Kjerneområdet består av det eldre industriområdet langs begge sider av Farriselven fra Stavernsveien mot sør og oppover dalen til damanlegget som avgrenser mot Farrisvannet. Det er den nordre delen som utgjør den egentlige Hammerdalen, en kraftig skjæring gjennom Raet som elven har gravd ut. Opphavet til navnet er jernverkshammerne som klang over hele dalen inntil verket ble nedlagt i Til området hører også Øvre og Nedre verksgård med lager, verksteder og verksklokke, Forvalterens gård og oberinspektørens anlegg. Sanden og Fritzøe brygge på sørsiden av Stavernsveien samt boligområdet Langestrand i vest henger nært sammen med kjerneområdet. Kartet viser kjerneområde for prosjektet i Hammerdalen. 5 av 20

6 Hovedmål Utvikle Hammerdalens kulturarv til nye verdier for grunneier, lokalsamfunn, region og nasjon Målbilde for Hammerdalen 2010 Hvordan oppfattes Hammerdalen i 2010? Har verdiskapingsprogrammet betydd noe fra eller til for området? Har det tilført kulturminnevernet ny kunnskap? Har aktører funnet sammen i nye konstellasjoner? Trives byens befolkning? Kommer det tilreisende fra nær og fjern for å se, forstå og oppleve? Nedenfor er presentert målbilder, noe å strekke seg etter for de 4 satsingsområdene i prosjektet. Målbildene er samtidig prosjektets overordnete målsettinger. Kulturarv I Hammerdalen finnes et rikt tilfang av ulike kulturminner og spor etter slike, som representerer de forskjellige historiske utviklingsfaser i området. Til sammen utgjør industribolig- og administrasjonsbygninger, veier, bruer, dammer, lagringsplasser og installasjoner et kulturmiljø med stor dokumentasjons- og opplevelsesverdi. I 2010 er det foretatt faglig kartlegging, registrering og dokumentasjon og evaluering av kulturminnene. Området er ivaretatt på en slik måte at de mange fasene i virksomhetenes historie kommer til syne. Den industrielle karakteren framstår tydelig, med innslag fra vår egen tid som tilpasset kulturmiljøet. Gjennom prosjektet Hammerdalen verdiskaping gjennom 600 år er kulturarven 2 blitt utgangspunkt for forskning, politikkutforming, debatt og aktiviteter. Hammerdalen er blitt en bydel å være stolt av, men diskusjonene går friskt om områdets videre utvikling. Et bredt kulturhistorisk perspektiv er anlagt for forskningen. Prosjekter av større og mindre art har frambrakt ny kunnskap om kulturarven som utnyttes av skoler, museum, frivillige foreninger, skoler og næringsliv. Området brukes mye av byens befolkning og tiltrekker seg besøkende som vil studere, oppleve eller bare nyte omgivelsene. I 2010 er kulturmiljøet vernet og sikret status i fremtiden gjennom ny bruk, formidling av forskning og opplevelse. Dette har skjedd ved at: Kulturmiljøet er bevart og all utvikling i området er basert på helhetstenkning. Forskning har styrket kunnskapen om kulturarven i området. Byens og regionens innbyggere har tatt i bruk området, og opplever historien som en del av byens identitet. Områdets historie er formidlet på flere ulike måter, blant annet gjennom utstillinger og aktivitet knyttet til et verdiskapingssenter. Historiske bygninger transformeres til ny virksomhet. 2 Kulturarv defineres her som det en gruppe har overtatt av kultur fra foregående generasjoner, og som fungerer som en felles referanseramme i nåtiden. Begrepet kulturarv favner både materielle kulturminner som bygninger, kunstverk, kulturlandskap, manuskripter og bøker, og immateriell kultur som språk, religiøse ritualer og folkediktning. ( 6 av 20

7 Verdiskaping Verdiskapningsprosjektet Hammerdalen har lagt til grunn en forståelse av verdiskapingsbegrepet som økonomisk verdiskapning, dvs. direkte økonomiske verdier ved bruk. Verdiskapingen er realisert gjennom ny bruk av bygninger, eiendomsutvikling og næringsvirksomhet. Immaterielle verdier som identitet og opplevelse betraktes også som viktige suksessfaktorer, og disse verdiene skaper rammen for et innovativt og kreativt miljø, som igjen er grunnlaget for lønnsomme bedrifter. Grunneier har oppnådd et økonomisk grunnlag som gjør det mulig å opprettholde og utvikle de funksjonene som ikke gir økonomisk avkastning på kort sikt. Hammerdalens unike industrihistorie har dermed blitt et godt grunnlag for å formidle kunnskap om kulturminner og verdiskaping for fremtiden. Prosjektet har løftet fram disse potensielle verdiene på en slik måte at de har bidratt til å styrke og utviklet Hammerdalen. Dette har skjedd ved at: Nærings- og kompetansemiljøer er etablert i Hammerdalen og identifiserer seg med områdets historie som grunnlag for egen profilering og utvikling. Hammerdalen er en bydel som profileres på nyskapning, historie og kultur. Denne profilen oppleves som troverdig av grunneier, næringsdrivende og av befolkningen. Hammerdalen er et element i lokal og regional historieforståelse og identitetsbygging. Et verdiskapingssenter er etablert som formidler kunnskap om kulturminner og verdiskaping. Kunnskap Verdiskapingsprosjektet har ført til økt kunnskap og kompetanse gjennom forskning, kartlegging, prosesskompetanse, dialog, seminarer og tilrettelagte aktiviteter hos alle aktører involvert i prosjektet. Verdiskapningsprosjektet har således etablert og utviklet en rekke tiltak som vil styrke kunnskap om verdiskaping knyttet til kulturminner og historiske tradisjoner. Gjennom omfattende forskning gjennomført av stipendiatene er det vunnet ny kunnskap og kompetanse som er tilført verdiskapingssenteret og kulturminnevernet. Kunnskap og kompetanse ervervet gjennom verdiskapingsprosjektet har således også kommet de øvrige prosjektene innen Verdiskapingsprogrammet til gode. I 2010 har kunnskap og kompetanse gitt økt innsikt og forståelse for verdiskaping knyttet til bruk av kulturminner og historie. Dette har skjedd ved at et verdiskapingssenter er etablert. Senteret har: o En museal del med fokus på industrihistorie og kulturhistorie o En samtidsdel for dokumentasjon av verdiskaping og kreativ virksomhet. o En framtids- og visjonsbasert del med utgangspunkt i høgskolens og byutviklingens/planleggingens aktivitet. Erfaringsformidling nasjonal kunnskapsbase for kulturminner og verdiskaping Det er bygd opp kompetanse på drift og nyskaping innen kulturnæringer 3 stipendiatstillinger er etablert innenfor fagområdene historie, pedagogiske tekster og regional utvikling. Mastergradstudenter har deltatt i prosjekt gjennomføringen Grunnlaget for videreutvikling av kulturfaglig, høgere utdanning i Larvik er styrket 7 av 20

8 Samhandling Hammerdalen 600 år med verdiskaping er et stort løft der mange ulike aktører har nedlagt betydelig med ressurser og arbeid i gjennomføringen. Det er etablert kommunikasjon og felles gjensidig forståelse for legitime egeninteresser mellom aktørene. Disse har direkte interesser som grunneier, som drivere av næring og kultur og som kulturminnemyndighet. Det er aktører med indirekte interesser som Larvik kommune, næringslivet i Larvik, Høgskolen i Vestfold, fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, beboere i nærheten av området, lokale kulturverninteresser. Aktørenes egeninteresser er delvis sammenfallende og støter delvis mot hverandre, noen ganger i klare motsetninger. Samhandlingen gjennom 4 år har imidlertid gitt alle aktørene prosesskompetanse, nye møteplasser, underveis-dialog, medie- og formidlingsplan og events/seminarer. Dermed løses problemer, framfor og låses. Prosjektet har skapt en dialog mellom alle de ulike aktørene. Det er etablert en grunnleggende forståelse og respekt for hverandres interesser i det fremtidige verdiskapingsarbeidet i Hammerdalen. Dette har skjedd gjennom: Løpende samhandling mellom de ulike aktørene i området Fungerende møteplasser mellom aktørene for inspirasjon, innovasjon og læring Iverksettelse av årlig formidlings- og medieplan for området 8 av 20

9 Strategier for Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen Verdiskapningsprosjektet Hammerdalen har definert relevante strategier for å nå prosjektets målsettinger i prosjektperioden 2007 til Strategiene skal skape tydelige endringer i Hammerdalen slik at elementer og tiltak fra prosjektperioden videreføres etter prosjektperiodens utløp. Følgende strategier skal bidra til å nå prosjektets målsettinger: Strategi 1. Kulturarven o Fremskaffe helhetlig kunnskap om og vurdering av kulturmiljøet i prosjektets kjerneområde. o Restaurering og istandsettelse skal skje på grunnlag av antikvariske prinsipper o Vern av kulturmiljøet gjennom tilpasning til ny bruk. o Kulturopplevelser og formidling av kulturarven skal skje med høye krav til kvalitet Strategi 2. Verdiskaping o Verdiskapingsprosjektet skal utvikle økt bevissthet og en utvidet forståelse av verdibegrepet hos eierne og for storsamfunnet o Verdskapingsprosjektet skal gi grunnlag for nye virksomheter som identifiserer seg med Hammerdalens kulturarv og historie o Verdiskapingsprosjektet skal tilrettelegge for universell utforming Strategi 3. Kunnskap o Utvikling av ny kunnskap og kompetanse skal styrke og videreutvikle Hammerdalens historie for ny verdiskaping o Økt prosesskompetanse og kunnskap om utvikling av samarbeids relasjoner o Doktorgradsstipendiater (ph.d) og studenter skal delta i å utvikle Verdiskapingsprosjektet i tråd med prosjektets målsettinger o Utvikling av kulturfaglig utdanning o Bidra til å styrke høgskolens generelle rolle og legitimitet som medutvikler og kompetansepartner i Larviksamfunnet/regionen Strategi 4. Samhandling og kommunikasjon o Involvering og medvirkning av aktører i Hammerdalen for å skape eierskap til visjon, mål og tiltak/aktiviteter o Bevist og god kommunikasjon om Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen o Tilrettelegging for møteplasser for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling 9 av 20

10 Evaluering Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen er et omfattende og komplekst prosjekt som har høye forventninger om måloppnåelse, resultat og prosess. Kompleksiteten i prosjektet er av en slik art at det ikke alltid er like lett å se klare sammenhenger mellom årsak og virkning, dvs. tiltak resultat. Årsakssammenhenger og resultater kan være nært knyttet til innsats i selve prosjektet og faktorer utenfor prosjektet. Verdiskapningsprosjektet er et dynamisk og utviklingsorientert prosjekt hvor utfallet av prosjektet ikke er gitt på forhånd. Det vil derfor være behov for å kunne gjøre tilpasninger underveis og høste av de erfaringer som gjøres. Verdiskapningsprosjektet vil derfor legge til rette for å utvikle ulike verktøy og beskrivelse for å synliggjøre de resultater som prosjektet utvikler gjennom prosjektperioden. For å kunne måle resultater vil prosjektet utvikle følgende elementer: Verdiskapingsprosjektet skal utvikle en omforent forståelse av startpunktet slik at det er mulig å måle endringer samt dynamikken i prosjektet. Utvike en modell for formativ evaluering med tilhørende metoder for å lære av positive og negative erfaringer. Jevnlig publisering av erfaringer og resultater for å avstemme med omverdenen om de resultater og endringer som har funnet sted samsvarer med prosjektets oppfatning. Dette kan gjøres gjennom workshops, seminarer, artikler, debatter etc. Hensikten er å avklare om substansen av resultater og om disse endringene er kommuniserbare til omverden. 10 av 20

11 Organisering Verdiskapningsprosjektet i Hammerdalen er et omfattende prosjekt som skal gå fram til 2010 og involvere mange aktører i området. Dette krever en organisasjon som har evne og kapasitet til å koordinere og samordne aktiviteter som både er en del av selve hovedprosjektet, og som ligger utenfor hovedprosjektet. Prosjektets varighet og omfang vil medføre at noen delprosjekt vil vedvare gjennom hele prosjektperioden, noen vil bli avsluttet under veis, mens andre vil komme til. Prosjektet legger til grunn høy grad av fleksibilitet for å implementere nye delprosjekter. For å skape kontinuitet og stabilitet er prosjektet organisert med to hovedfunksjoner, en formell styringsgruppe og en arbeidende prosjektgruppe. Styringsgruppen representerer eierne av prosjektet. Prosjektgruppen vil ha ansvar for å gjennomføre de tiltak i tråd med de retningslinjer som styringsgruppa setter og de krav som er satt fra sentrale myndigheter for å gjennomføre prosjektet. Referansegruppe Relevante fagmiljø Virkemiddelapparatet Styringsgruppe Treschow Frtizöe AS Larvik Kommune Vestfold Fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Link Larvik AS Prosjektgruppe Gruppen består av representanter fra prosjekteierne, jmf. Styringsgruppen. Innen prosjektområde vil det foregå tre ulike prosjekttyper som Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen må forholde seg til. Følgende prosjekttyper vil eksistere: - Prosjekter initiert fra prosjektgruppa for eksempel kulturminneanalyse, helhetsplan og verdiskapingssenter. - Prosjekter som er svært relevante for prosjektgruppas arbeid, eks. Atelierfellesskapet Mølla - Andre prosjekter i området, eks. nye bygg, virksomheter og aktiviteter i området som for eksempel Larvik Barokk. Prosjektgruppa vil etablere nødvendig kommunikasjon og samhandling med disse prosjektene. Der hvor det er hensiktsmessig kan prosjektgruppen etablere referansegrupper eller arbeidsgrupper til delprosjektene. 11 av 20

12 Budsjett og finansiering for perioden Prosjektperiode Utgifter: Prosjektledelse og prosjektadministrasjon Kulturminnefaglige undersøkelser Verdiskapingssenter Kompetansebygging "Verdiskaping på kulturminneområdet" HVE, stipendiatveiledning Tilrettelegging i området Plan og gjennomføring; deltagelse, tilgjengelig og kommunikasjon Driftskostnader o.a Utviklingsplan Mølla Utviklingsplan Galleri Sum utgifter Finansiering: Staten: Riksantikvaren HVE, 2 stipendiater Sum staten Treschow Fritzøe AS: Tilrettelegging utomhusområde Verdiskapingssenter Sum Treschow Fritzøe Larvik kommune: Sum Larvik Vestfold fylkeskommune: Sum Vestfold fylkeskommune Finansieringsplan av 20

13 HAMMERDALEN Handlingsprogram 2007 Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring *********************************************************************** Et prosjekt i Riksantikvarens verdiskapingsprogram på kulturminneområder av 20

14 Forord Hammerdalen 600 år med verdiskaping. Historien som hviler i bygningene og grunnen gjør de fleste ydmyke og nysgjerrige overfor Hammerdalen. Hvordan kan så kulturarven og historien benyttes som grunnlag for å utvikling av næringsvirksomhet så vel som bymessig identitet og kvalitet? Sentralt i 2007 blir å sette i gang prosesser og tiltak som skal gi noen av svarene. Dokumentasjon og analyse av kulturminneverdiene, etablering av aktørsamhandlingen, kompetanseutvikling og grunnlaget for konkrete nærings- og kulturaktiviteter er viktige oppgaver i prosjektets første år. Kunnskap og kompetanse om utvikling og forvaltning av sårbare og verdifulle kulturminneområder med rik og lang historie er en forutsetning for å kunne styrke og videreutvikle Hammerdalen for framtidig glede og bruk. Dette er utgangspunktet for prosjektet Hammerdalen Fremtidens verdiskaping med 600 års erfaring som er et samarbeid mellom Treschow-Fritzøe AS, Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune og Høgskolen i Vestfold. Prosjektet har fått anerkjennelse av Riksantikvaren og Miljøverndepartementet som et av ti nasjonale pilotprosjekter, hvor hensikten er å skape ny kunnskap om hvordan kulturminner kan danne grunnlag for verdiskaping. Dette gir oss et unikt nettverk og en mulighet til å fange opp det nyeste og det beste av nasjonal og internasjonal kompetanse på feltet. Dette dokumentet består av handlingsprogrammet for Handlingsprogrammet er en konkretisering av den fireårige prosjektplanen ( ). Prosjektplanen skisserer de langsiktige strategier og mål som er retningsgivende fram til Våre intensjoner er at Hammerdalen skal utvikles til det beste for alle som har interesser i området på kulturminnenes, historiens og næringenes premisser. Dato: Treschow-Fritzöe AS Larvik Kommune Vestfold Fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Larvik innovasjon, nærings- og kompetansesenter AS 14 av 20

15 Innholdsfortegnelse FORORD 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 15 MÅL OG AKTIVITETER FOR HOVEDMÅL 16 Strategi 1. Kulturarv 16 Strategi 2. Verdiskaping 16 Strategi 3. Kunnskap 17 Strategi 4. Samhandling 17 ORGANISERING 18 BUDSJETT OG FINANSIERING FOR AKTIVITETSOVERSIKT FORDELT PÅ KOSTNADSART OG STRATEGI av 20

16 Mål og aktiviteter for 2007 Hovedmål Utvikle Hammerdalens kulturarv til nye verdier for grunneier, lokalsamfunn, region og nasjon. Strategi 1. Kulturarv Industri- bolig- og administrasjonsbygninger, veier, bruer, dammer, lagringsplasser og installasjoner utgjør kulturmiljøet som er kjernen for framtidig verdiskaping i Hammerdalen. Kulturmiljøet har stor dokumentasjons/kunnskaps- og opplevelsesverdi. Hva enten kulturminner brukes som fysisk ressurs, i kreative prosesser, som inspirasjon, som profilering, i storytelling, ideelt eller kommersielt er det helt overordnet at det frambringes ny kunnskap og at kulturmiljøet tas vare på og pleies som helhet. Det siste innebærer at man også må se på sammenhengene til omkringliggende område og byen som helhet. I den opprinnelige søknaden til verdiskapingsprogrammet var det et viktig poeng at grunneier ivaretar de fysiske tiltak som har med vern og bruk av bygningsmassen å gjøre. Dette prinsippet beholdes i Mål og aktiviteter for Nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad 1.1 Kulturminnefaglig dokumentasjon, registrering og analyse samt helhetsplan Etablering av tematisk dokumentasjonsbase for Hammerdalens kulturarv Reguleringsplan for Hammerdalen* * Utarbeides av Larvik Kommune Strategi 2. Verdiskaping Hammerdalen har en potensiell stor verdi for Treschow Fritzøe og for samfunnet generelt. Det dreier seg ikke bare om verdier i økonomisk forstand, men også immaterielle verdier som identitet og opplevelse. De immaterielle verdiene ved området skaper rammen for et innovativt og kreativt miljø som igjen er grunnlaget for lønnsomme bedrifter som gir grunneier økonomisk grunnlag til å kunne opprettholde og utvikle de funksjonene som ikke gir økonomisk avkastning på kort sikt. Hammerdalens unike industrihistorie over et langt tidsspenn (slik den kommer til syne i en del av bygningene i området og formidlingen på Fritzøe museum) er et godt grunnlag for å formidle kunnskapen om kulturminner og verdiskaping for fremtiden på grunnlag av lang erfaring. Mål og aktiviteter for Nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad 2.1 Gjennomføring av forprosjekt Verdiskapingssenter Utviklingsplan for Mølla Utviklingsplan for Sliperiet* 2.4 Utviklingsplan Galleri Samarbeid med Vestfoldfestspillene om LarvikBarokk* * Annen finansiering 16 av 20

17 Strategi 3. Kunnskap Kunnskap og kompetanse om utvikling og forvaltning av sårbare og verdifulle kulturminne områder med rik og lang historie er en forutsetning for å kunne styrke og videreutvikle området for framtidig glede og bruk. Økt kunnskap og kompetanse gjennom forskning, kartlegging, dialog og seminarer samt tilrettelagte aktiviteter vil styrke formidlingen og vinne innsikt i Hammerdalen som et unikt område. Verdiskapningsprosjektet vil således etablere og utvikle en rekke tiltak som vil skape styrke kunnskap om verdiskaping knyttet til rike kulturminner og sterke historier. Mål og aktiviteter for Nr. Beskrivelse av tiltak 3.1 Iversksetting av forprosjekt kreativ historieformidling* 3.2 Oppbygging av nasjonal kunnskapsbase for kulturminner og verdiskaping erfaringsformidling* 3.3 Oppbygging av kompetanse på drift av kulturnæringer og stimulering til nyskapning. Utredes i sammenheng med pkt Etablering av 3 stipendiatstillinger innenfor fagområdene historie, pedagogiske tekster og regional utvikling 3.5 Involvere mastergradstudenter i prosjektet* * Annen finansiering Kostnad Strategi 4. Samhandling Det er mange ulike aktører i arbeidet for å utvikle Hammerdalen. Det er aktører med direkte interesser (grunneier, de som driver næring og kultur der, fylkeskommunen som kulturminnemyndighet) og de med indirekte interesser (Larvik kommune, næringslivet i Larvik, Høgskolen i Vestfold, fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, beboere i nærheten av området, lokale kulturverninteresser). Aktørene har ulike interesser (som kan hovedgrupperes under overskriftene bevaring og verdiskaping), som vil kunne stå i strid med hverandre og de har ulik innsikt i, og forståelse for, hverandres forutsetninger. Mål og aktiviteter for 2007: Nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad 4.1 Gjennomføring av en aktøranalyse for Hammerdalen Utforming av omforente mål for utviklingen av området* 4.3 Etablering av kjøreregler for samhandling mellom prosjektaktørene* 4.4 Utarbeidelse av en medie- og formidlingsplan for prosjektet * Finansieres av egeninnsats og prosjektledelse 17 av 20

18 Organisering Verdiskapningsprosjektet i Hammerdalen er et omfattende prosjekt som skal gå fram til 2010 og involvere mange aktører i området. Dette krever en organisasjon som har evne og kapasitet til å koordinere og samordne aktiviteter som både er en del av selve hovedprosjektet og som ligger utenfor hovedprosjektet. Prosjektets varighet og omfang vil medføre at noen delprosjekter vil vedvare gjennom hele prosjektperioden, noen vil bli avsluttet under veis, mens andre vil komme til. Prosjektet legger til grunn høy grad av fleksibilitet for å implementere nye delprosjekter. For å skape kontinuitet og stabilitet er prosjektet organisert med to hovedfunksjoner. En styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen representerer eierne av prosjektet. Prosjektgruppa vil ha ansvar for å gjennomføre tiltak i tråd med de retningslinjer som styringsgruppa setter og de krav som er satt fra sentrale myndigheter for å gjennomføre prosjektet. Referansegruppe Relevante fagmiljø Virkemiddelapparatet Styringsgruppe Treschow Fritzöe AS Larvik Kommune Vestfold Fylkeskommune Høgskolen i Vestfold Link Larvik AS Prosjektgruppe Gruppen består av representanter fra prosjekteierne, jmf. Styringsgruppen. Delprosjekter Delprosjekter Delprosjekter Innen prosjektområdet vil det foregå tre ulike prosjekttyper som Verdiskapingsprosjektet Hammerdalen må forholde seg til. Følgende prosjekttyper vil eksistere: - Prosjekter initiert fra prosjektgruppa for eksempel kulturminneanalyse, helhetsplan og verdiskapingssenter. - Prosjekter som er svært relevante for prosjektgruppas arbeid, eks. Atelierfellesskapet Mølla - Andre prosjekter i området, eks. nye bygg, virksomheter og aktiviteter i området som for eksempel LarvikBarokk Prosjektgruppa vil etablere nødvendig kommunikasjon og samhandling med disse prosjektene. Der hvor det er hensiktsmessig kan prosjektgruppa etablere referansegrupper eller arbeidsgrupper til delprosjektene. Det vil bli etablert delprosjekter jmf, de mål og aktiviteter som er beskrevet i handlingsplanen for av 20

19 Budsjett og finansiering for 2007 Prosjektperiode 2007 Post Utgifter: 1 Prosjektledelse Kulturminnefaglige undersøkelser Verdiskapingssenter Kompetansebygging "Verdiskaping på kulturminneområdet" HVE, stipendiatveiledning Tilrettelegging i området Plan og gjennomføring; Deltagelse, tilgjengelig og 7 kommunikasjon Driftskostnader, administrasjonskostnader Utviklingsplan Mølla Utviklingsplan Galleri Sum utgifter Finansiering: Staten: Riksantikvaren HVE, 2 stipendiater Sum staten Treschow Fritzøe AS: Tilrettelegging utomhusområde Verdiskapingssenter Sum Treschow Fritzøe Larvik kommune: Partnerskapsavtale med Vestfold fylkeskommune Tilskudd utviklingsprosjekt Mølla Sum Larvik Vestfold fylkeskommune: Partnerskapsavtale med Larvik kommune Tilskudd utviklingsprosjekt Mølla Sum Vestfold fylkeskommune Finansieringsplan av 20

20 Aktivitetsoversikt fordelt på kostnadsart og strategi Budsjett 2007 Kostnads art Aktivitet Kostnad Strategi Prosjektledelse og prosjektadministrasjon Prosjektledelse Driftskostnader Kulturminnefaglig helhetsplan for området Verdiskapingssenter Etablering av tematisk dokumentasjonsbase Gjennomført forprosjekt Verdiskapingssenter Gjennomføring av en aktøranalyse for Hammerdalen Kompetansebygging og stipendiater Forprosjekt kreativ historieforming Nasjonal kunnskapsbase for kulturminner og verdiskaping erfaringsformidling Oppbygging av kompetanse på drift av kulturnæringer og stimulering til å nyskapning stipendiatstillinger , Involvere mastergradstudenter i prosjektet 3 Tilrettelegning i området Plan og gjennomføring, kommunikasjon Igangsetting av reguleringsarbeidet for Hammerdalen Utarbeidelse av omforente mål for utviklingen av området Det er etablert kjøreregler for dialogen mellom de sentrale aktørene i prosjektet Det er utarbeidet en medie- og formidlingsplan for prosjektet Utviklingsplan for Mølla Utviklingsplan for Galleri Utviklingsplan for Sliperiet 0 2 Sum aktiviteter av 20

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 - Hovedprosesser i forprosjekt - Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg - Hovedelementer i avtale 02.05.2011 mellom Oslo kommune v/ Kulturetaten og C.

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Innhold: 1 Bakgrunn og mål 2 Rammer og føringer for planarbeidet 3 Aktuelle problemstillinger - avgrensing 4 Planprosess: organisering, medvirkning

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1921-3 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF 1 Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF Innledning I Styresak 19/07 ble NTNUs personalpolitikk vedtatt og som en oppfølging og implementering av denne ble HR-prosjektet Fra personal til HR

Detaljer

Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune

Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune Hva holder liv i Nyksund? Brynjar M Pettersen Kulturleder Øksnes kommune www.oksnes.kommune.no Copyright Øksnes kommune Telefon 76 18 50 00 Hva holder liv i Nyksund? Stedets lange historie gjennom 1000

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0043 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn By- og regionutvikling og næringsutvikling på Nedre

Detaljer

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms regionråd FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Utarbeidet på bakgrunn av forstudie (nov 2012 - februar 2014) 1. Bakgrunn for forprosjektet

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 14.01.2009 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

KULTURKLYNGEN I GRENLAND PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT

KULTURKLYNGEN I GRENLAND PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT KULTURKLYNGEN I GRENLAND PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT INNHOLD 1. MÅL OG RAMMER 2 1.1 Bakgrunn 2 1.2 Prosjektmål 2 1.3 Rammer 3 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3 3. ORGANISERING 3 3.1 Prosjektledelse 3 3.2 Øvrige

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre?

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15 Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? HOVEDPROSJEKTET IMELLA - EI OPPLEVELSESRUTE I SØR-TROMS

Detaljer

Sak /12 Forprosjekt Vefsna regionalpark. Trykte vedlegg: -søknad til IHR sitt regionale næringsfond om med-finansiering

Sak /12 Forprosjekt Vefsna regionalpark. Trykte vedlegg: -søknad til IHR sitt regionale næringsfond om med-finansiering Sak /12 Forprosjekt Vefsna regionalpark Trykte vedlegg: -søknad til IHR sitt regionale næringsfond om med-finansiering Utrykte vedlegg: -NORSKE PARKER-Lokalparker og regionalparker i Noreg, verdigrunnlag

Detaljer

avtale FOR NÆRINGSHAGEBEDRIFT I RØROSREGIONEN NÆRINGSHAGE

avtale FOR NÆRINGSHAGEBEDRIFT I RØROSREGIONEN NÆRINGSHAGE avtale FOR NÆRINGSHAGEBEDRIFT I RØROSREGIONEN NÆRINGSHAGE Samarbeidsavtale mellom Rørosregionen Næringshage as, organisasjonsnummer 989 618 660 og... (målbedrift)... (organisasjonsnummer)... (antall ansatte)

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema for Bolyst 2011. (/((---(N 1. Hva er navnet på Tettstedutvikling i et folkehelseperspektiv! 2. Hvem er juridisk eier av 3. Søknadsbeløp: 4. Når skal prosjektet

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser

Detaljer

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel 2 Bakgrunn Rik kulturarv i Melhus En lite utnyttet ressurs Administrativt og politisk ønske om å ta tak i temaet

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner

Kommunedelplan for kulturminner Strømsund bro, Kopervik, fredet 2008 Planprogram Kommunedelplan for kulturminner Karmøy kommune Høringsutkast Januar 2013 Innhold 1. Hvorfor kommunedelplan for kulturminner? 2. Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som

Detaljer

Hva er regionalpark? Samarbeid, ivaretaking og utvikling.

Hva er regionalpark? Samarbeid, ivaretaking og utvikling. Hva er regionalpark? Samarbeid, ivaretaking og utvikling. Kristian Bjørnstad Sekretariatsleder Norske Parker «PARKEN. DET ER EG» Randi Engelsen Eide Sivle Gard Nærøyfjorden Verdsarvpark Vi ivaretar og

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Høring av nytt handlingsprogram for kulturminner i Akershus for perioden 2013-2018. Høringsfrist 10. desember 2012

Høring av nytt handlingsprogram for kulturminner i Akershus for perioden 2013-2018. Høringsfrist 10. desember 2012 SENTRALADMINISTRASJONEN Mottakere ihht adresseliste Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Sissel Riibe 14.09.2012 2011/16269-13/81894/2012 EMNE 123 Telefon: 22055065 E-post: sissel.riibe@akershus-fk.no

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10 Utviklingsprosjekt Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF Nasjonalt topplederprogram kull 10 Ketil Gaupset Klinikksjef Klinikk for medisinske servicefunksjoner Helse Nordmøre og Romsdal HF Bakgrunn

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Ny bruk av eldre driftsbygninger Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eier av bildet: Verdalsbilder/Eystein Ness. 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eiendomsforhold Etablissementet De verdalske befestninger

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

VERDISKAPNING LARVIK. Fra gammel industri til nytt bærekraftig bysamfunn

VERDISKAPNING LARVIK. Fra gammel industri til nytt bærekraftig bysamfunn VERDISKAPNING LARVIK Fra gammel industri til nytt bærekraftig bysamfunn Presentasjon 1. Kort om oss 2. Historien 3. Transformasjonen 4. Prosjektene 5. Verdiskapning 6. Fremtiden FRITZØE EIENDOM side 2

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/1035-5 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Kulturminnesatsing i Nord-Trøndelag 2016-2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Rådmannens

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Mat i Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram

Detaljer

Handlingsprogram 2015 2018

Handlingsprogram 2015 2018 Handlingsprogram 2015 2018 Vedtatt i styremøte 12. desember 2014 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009

Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 I statsbudsjettet 2009 har Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bevilget midler til Kulturminneåret 2009, disse skal mellom

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

Planprogram

Planprogram Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer