Balansekonto for leverandørindustrien ved inngangen til valgåret Hans Henrik Ramm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Balansekonto for leverandørindustrien ved inngangen til valgåret 2005. Hans Henrik Ramm"

Transkript

1 Balansekonto for leverandørindustrien ved inngangen til valgåret 2005 (og dessuten utkast til en utvidet strategi for TBL Offshore m fl...) Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Offshore Strategikonferansen februar 2005

2 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Politisk legitimitet Konkurranseevne Høy verdiskaping Attraktiv for utenlandsk kapital Store gjenværende ressurser Høye oljeprisforventninger Med i verdensledende klynge Utfordringsdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Beste praksis kontrakt, risiko Skatteregler fremmer nye aktører Gode forskningsinstitusjoner Arbeidskraftintensive deler Knyttet til arbeidsplasser Svak internasjonalisering Varierende, snitt svak lønnsomhet Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Ikke spesielt for Norge Svakt utviklede klyngefunksjoner Maktkonsentrasjon (flere nivåer) Ikke profttdrevet teknologibruk Problemer med first use Rask teknologilekkasje Langsom implementering Særskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

3 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Politisk legitimitet Konkurranseevne Høy verdiskaping Attraktiv for utenlandsk kapital Store gjenværende ressurser Høye oljeprisforventninger Med i verdensledende klynge Utfordringsdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Beste praksis kontrakt, risiko Skatteregler fremmer nye aktører Gode forskningsinstitusjoner Arbeidskraftintensive deler Knyttet til arbeidsplasser Svak internasjonalisering Varierende, snitt svak lønnsomhet Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Ikke spesielt for Norge Svakt utviklede klyngefunksjoner Maktkonsentrasjon (flere nivåer) Ikke profttdrevet teknologibruk Problemer med first use Rask teknologilekkasje Langsom implementering Særskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

4 Kon-Krafts skatteforslag - Hydromodellen (Statoil tilsv. ) E ffekt av n ye skattein sen tiver p å vu rd erin g o g m o d n in g av letep ro sp ekter F u n n s a n n s y n lig h e t 1,0 0 I L L U S T R A S J O N L i n j e so m d e fin e re r in te re ssa n te p ro sp e kt ve d d a g e n s ska tte syste m L i n j e so m d e fin e re r in te re ssa n te p ro sp e kte r ve d e n d ri n g i ska tte syste m e t Fra m tid ig m o d n i n g a v p ro sp e kt so m e n in d i re kte e ffe kt a v n ye ska tte i n se n ti ve r D i r e k te e ffe k t p å l e ti n g T ilf a n g a v p ro s p e k t e r s o m a n s e s s o m ø k o n o m is k lø n n s o m m e p ro s p e k t e r å b o re (s k ra v e rt o m rå d e ) 0,1 0 I n d i r e k te e ffe k t p å l e ti n g M o d n in g a v p ro s p e k t e r v e d le t e b o rin g i o m rå d e t ru n d t d is s e. I m p lik a s jo n e n e r a t p ro s p e k t e r s o m e r u t e n f o r lin je n s o m d e f in e re r in t e re s s a n t e p ro s p e k t e r k a n b e v e g e s e g in n e n f o r 0, Vo lu m ( u ris k e t) M illio n e r fa t o.e. K i ld e : N o rsk H yd ro ; K o n kra ft ska tte p ro sje kte t 5 6

5 Kon-Krafts skatteforslag - Hydromodellen (Statoil tilsv. )

6 Reddet av gong-gongen? Kon-Kraft-rapport august 2003

7 Ikke helt stabilt, da...

8 Og ikke rekord historisk i faste dollar: USD45

9 Lavere prisvekst i Euro: +56% +14% Kilde: Øystein Noreng Idag ca. USD45 (+109%) og EUR35 (+44%)

10 Dvs ikke like imponerende i Euro USD45 EUR35

11 Virkninger av høy løpende oljepris: * Kortsiktige utbyggingsprosjekter som har ventet på pris blir realisert (kun avhengige av finansavkastning, lave krav til organisasjon) * Tilsvarende for EOR, haleproduksjon med rask virkning * Mer leting i modne områder med rask tilgang til infrastruktur * Etablering av nisjeselskaper med lav overhead * Strammere riggmarked, høyere rater

12 Virkninger av høyere forventninger til langsiktig oljepris: * Bedre oppfyllelse av materialitetskrav for alle faser fra leting og fremover * Antall leteprosjekter som oppfyller beslutningskrav øker over hele verden * Norsk sokkels relative konkurranseevne svekkes på grunn av at skattesystemet tar mer av oppsiden * Selskaper med organisasjonsmessig overkapasitet fyller opp porteføljen, også i Norge (ikke så mange) * Selskaper med full kapasitetsutnyttelse eller prosjektoverskudd forskyver seg vekk fra Norge * Selskaper sterkt bundet til Norge vil øke letevirksomheten

13 Det kritiske er hvordan større, internasjonale selskaper opptrer. Vil de øke sin globale kapasitet?

14 Det kritiske er hvordan større, internasjonale selskaper opptrer. Vil de øke sin globale kapasitet? >> Mange selskaper velger å utbetale prisgevinsten til aksjonærene fremfor å utvide

15 F. eks. BP: Aftenposten 21. oktober 2004

16 ... og Shell: Aftenposten 4. februar 2005 (Men Shell skal også øke investeringene pga problemer med reserveerstatningen.)

17 Det kritiske er hvordan større, internasjonale selskaper opptrer. Vil de øke sin globale kapasitet? >> Mange selskaper velger å utbetale prisgevinsten til aksjonærene fremfor å utvide >> Hvorfor? >> La oss se på moderne kunnskapsteori--->

18 Majors har systematisk høy avkastning og markedskapitalisering Dette indikerer også høye Pris/Bok-verdier og dermed høy kunnskapskapital Kilde: Gunnar Frognes

19 Majors har systematisk høy avkastning og markedskapitalisering >> Den som investerer i en aksje med Pris/Bok f eks lik 10 vil også kreve utbytte + verdistigning på minst 10 ganger normalavkastning regnet av bokførte verdier >> Slik stiller aksjemarkedet krav om at en kunnskapsintensiv bedrift fortsetter å være det og fortsetter å levere høy kunnskapsrente >> Konsekvensen er at slike bedrifter ikke kan utvanne sin organisasjonsbaserte kompetanse; det betyr insentiver mot organisasjonsmessig vekst >> Dette fanges ikke opp av nyklassisk teori som antar at produksjonskapasitet vokser når markedet vokser, men det ER fanget opp av årets Nobelpris-vinner Edward C. Prescott >>>

20

21 Poenget er at nyansatte hele tiden må motta uformell kunnskapsoverføring fra erfarne ansatte: Erfarne ansatte Overføring av stille kunnskap Nye ansatte

22 Ved rask utvidelse blir dette mindre effektivt, og kunnskapsnivået faller: Erfarne ansatte Overføring av stille kunnskap Nye ansatte Oljeselskaper er ikke rene kunnskapsbedrifter, de er også påvirket av andre insentiver som peker mot vekst. Men hensynene må balanseres og kapasitetsveksten vil gå langsomme på høyere kompetansenivåer.

23 Vil da ikke nye selskaper bli etablert? >> Helt sikkert nye mindre nisjeselskaper, men nye majors fødes ikke hver dag: Kilde: Gunnar Frognes

24 Hva blir da virkningene av høyere oljepris på aktivitetsnivået? Kortsiktige prosjekter, nye nisjeselskaper mv + Økt leting ved selskaper sterkt knyttet til Norge - Vridning bort fra Norge for de fleste majors + Oppfylling av portefølje for noen majors med overkapasitet - Færre og dyrere ledige rigger (også vekstbegrensning?) = Betydelig usikkerhet og Ulemper ved svekket aktivitet ved majors (mangfold, konkurranse, internasjonalisering av leverandørindustrien)

25 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Arbeidskraftintensive deler Politisk legitimitet Knyttet til arbeidsplasser Konkurranseevne Svak internasjonalisering Høy verdiskaping Varierende, snitt svak lønnsomhet Attraktiv for utenlandsk kapital Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister Store gjenværende ressurser Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Høye oljeprisforventninger Ikke spesielt for Norge Med i verdensledende klynge Svakt utviklede klyngefunksjoner Konsentrasjon av operatørmakt Utfordringsdrevet teknologibruk Ikke profttdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Problemer med first use Rask teknologilekkasje Beste praksis kontrakt, risiko Langsom implementering Skatteregler fremmer nye aktørersærskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Gode forskningsinstitusjoner Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

26 Hva gjør vi med verftene? * Må selvsagt avgjøres av verftseierne * Verftseieres påstand: Må ha hands on produksjon for å være gode på mer avanserte deler >> Vet de selv nok om dette? Er det enighet mellom verftseiere og kundene? --> MER KUNNSKAP OM KUNNSKAP * Myndighetene: Omstilling nødvendig. * Kan effektiviteten ved fabrikasjon økes? >> Krever god håndtering av fagforeninger. * Verftseieres krav: Oppdragspakker som kombinerer teknologi og fabrikasjon --> BESTE PRAKSIS * Det kan man ikke vente internasjonalt. Lite fabrikasjon ved eksport. * Vil man knytte det som er lønnsomt sammen med det som ikke er konkurransedyktig, må det lønnsomme bli enda mer lønnsomt. --> HØYERE KUNNSKAPSNIVÅ * Reflekterer den jobb-avhengige legitimiteten en reell politisk prioritering? --> KLYNGEPOLITIKK (MYNDIGHETENE) * Men, siden noe omstilling i alle fall er nødvendig: --> POLITISK ARBEID FOR MER FOKUS PÅ VERDISKAPNING ENN JOBBER --> KLYNGEINSTITUSJON

27 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Politisk legitimitet Konkurranseevne Høy verdiskaping Attraktiv for utenlandsk kapital Store gjenværende ressurser Høye oljeprisforventninger Med i verdensledende klynge Utfordringsdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Beste praksis kontrakt, risiko Skatteregler fremmer nye aktører Gode forskningsinstitusjoner Arbeidskraftintensive deler Knyttet til arbeidsplasser Svak internasjonalisering Varierende, snitt svak lønnsomhet Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Ikke spesielt for Norge Svakt utviklede klyngefunksjoner Maktkonsentrasjon (flere nivåer) Ikke profttdrevet teknologibruk Problemer med first use Rask teknologilekkasje Langsom implementering Særskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

28 Klar melding fra David Ottesen i Baker Hughes på SPE/OMG-konferansen DN 27. januar 2005

29 Leverandører svakt kapitalisert og langt under i lønnsomhet Dette er internasjonale tall!!! (Ottesen)

30 FoU-innsatsen er overført fra oljeselskaper til leverandører Men det var jo sterkt ønsket av alle! (Ottesen)

31 Ett av problemene er lange lead times: Massemarkedsprodusenter kan utvikle produktene på kammerset. I offshore strekker produktutvikling seg langt inn salgsfasen! (Ottesen) (McKinsey, 2000)

32 Et annet er at oljeselskapene vil ha konkurranse: Ottesen hevdet at det iblant skjer mye tidligere men oljeselskapene nekter! (Rune Strømquist, Vetco Gray Norway, SPE/OMG konf)

33 En kunnskapsbedrift må selge mye til god pris mens teknologien er unik I denne bransjen er den i alle fall kort og langt frem Profitt-periode Lenge å vente på first use korter den ned i den ene enden Voksende lekkasjerisiko, og særlig bevisst teknologioverføring til konkurrenter, korter den ned i den andre. ER OLJESELSKAPENE SLEMME ELLER DUMME ELLER ER DET NOE ANNET SOM LIGGER BAK?

34 Vi kan få en ord sirkel: PRIS Kort inntjeningsperiode og få salg nødvendiggjør høyere pris for førstegangsbrukeren Lang inntjeningsperiode og mange salg muliggjør lavere inngangspris Høy pris fører til senere og færre beslutninger og til at oljeselskapet får sterkere ønske om å få frem konkurrenter, kutter inntjeningsperioden i begge ender. TID

35 Alle er enige om at ny teknologi skaper enorme verdier Resten av verden (særlig staten!!) Langt mindre verdier flyter tilbake til innovatoren eller fra verden (staten!) til klyngen. Klynge/oljeselskap Leverandør De største verdiene flyter ut til oljeselskaper, hele klyngen og resten av verden. DETTE ER ET KLASSISK EKSTERNALITETSPROBLEM!

36 Hvis returstrømmene er for små, taper alle. Eksternaliteter bør internaliseres. Klynge/oljeselskap Leverandør

37 CASE 1 Prosjektleder vurderer innkjøp av et produkt som er for dyrt og/eller innebærer for stor risiko til at hans prosjekt kan bære det alene, selv om det senere vil medføre høy ekstra verdiskapning fordi det muliggjør mer krevende prosjekter og gradvis vil falle i pris. Prosjekt nr 1 kan gjennomføres uten produktet.

38 Oljeselskapene møter sine egne ROM eksternalitetsproblemer Fremtidige prosjekter andre selskaper Mitt prosjekt her og nå Fremtidige prosjekter eget selskap TID

39 Det hviler et enormt ansvar på ROM den første prosjektlederen! Mitt prosjekt her og nå TID Det ene prosjektet kan sjelden bære full kost/risk. Var mulig med store prosjekter som MÅTTE ha teknologien.

40 Noen selskaper sier de klarer å ROM internalisere i eget selskap TID Men sannsynligvis uhyre vanskelig unntatt for spektakulære teknologier som krever sterkt ledelsesfokus.

41 Men klarer man å internalisere ROM på tvers av selskaper? TID

42 First user gjør innskudd i banken for innkjøpt kunnskap. Pengestrømmer må knyttes til kunnskapsstrømmer her er en teoretisk ideell løsning: DEN NORSKE PETROLEUMSKLYNGENS KUNNSKAPSBANK ASA Senere brukere må leie kunnskapen fra banken (fallende rente i begrenset periode) Banken betaler first user rente på sitt innskudd Elegant løsning som innebærer ledende innovasjon av klyngemekanisme som matcher teknologien selv!

43 Det er kanskje for mye forlangt. Men også andre muligheter: * ASSET FORUM: Nå bare en komite som kun kan behandle ett prosjekt av gangen. Ingen garanti for de andre. Sterk fristelse for å være free rider. * ASSET FORUM MED GJENSIDIG FORSIKRINGSPOOL: Medlemmene garanterer for utbetalingene, hvert medlem har krav på å få forsikret ett prosjekt før noen andre får to, poolen utbetaler andel av tap hvis first use er mislykket. * BENCHMARKING FOR ENKELTSELSKAPERS INTERNALISERING: Klyngeinstitusjon samler informasjon om selskapenes praksis, definerer beste praksis for andre å strekke seg etter. * FELLES GJENNOMFØRING: Flere selskaper går sammen om å sponse leverandørens utvikling, får royaltyrettigheter. (Fra Ottesen.) --> BESTE PRAKSIS --> KUNNSKAP OM KUNNSKAP --> KLYNGEINSTITUSJON

44 CASE 2 Det mer avanserte produktet er dyrere i anskaffelse, men reduserer driftskostnadene slik at NPV blir uendret. Skattesystemet gir nå en viss oppmuntring på grunn av uplift:

45

46 CASE 3 Det nye produktet øker driftskostnadene, men reduserer investeringen (f eks kommunikasjon, fjernstyring, e-drift) slik at NPV fortsatt er uendret. Nå virker uplift og marginalskatt motsatt:

47

48 CASE 4 Nytt produkt gir store innsparinger, men krever høy innsats av fra operatøren, f eks fordi operatøren avlaster leverandøren, eller fordi det kreves mye kreativitet ved valg av konsept m. v. Anta at NOK 100 i kunnskapskapital medfører NPV10 NOK 200 i redusert kostnad.

49

50

51 CASE 5 (kanskje den vanligste?) Prosjektet er i utgangspunktet ikke lønnsomt. Både operatør og leverandør må sette inn kunnskapskapital for å frem nødvendig teknologi. Når den er funnet, setter operatøren inn sine krefter for å redusere kostnadene etter skatt for et produkt man må ha, for å møte avkastningskrav.

52 Det meste av kunnskapsinvesteringen er nå sunk cost. SDØE 40%, andel 20% og skatt 78%. 3,4% av endring i Capex tilfaller operatøren (4,4% for Opex). 3,4% Alt rødt er det staten tar. OPERATØR 20% PARTNERE SDØE 40% SKATT 78%

53 Det er nå operatørens økonomi som styrer, fordi operatøren forhandler, og fordi operatøren nesten alltid har høyest relativ innsats av organisasjon og derfor høyest avkastningskrav. NOK 1 spart capex hos operatør Ved eierandel 50% NOK 12 og NOK 8 (opex 9 og 7). Nå er operatøren opptatt av kostnad etter skatt for å møte avkastningskrav. Da fungerer det helt motsatt. NOK 29 i redusert pris til leverandør, NOK 21 tap etter skatt NOK 23 og 16 for opex ved op-andel 20%.

54 Noen hypoteser: * Oljeselskapene (norske) har vært utfordringsdrevet med store prosjekter med sterk bæreevne, derfor har vi vært ledende i å ta bruk ny teknologi. * Når det er kamp om å møte avkastningskrav, må leverandøren betale fra 7 til 21 ganger den nødvendige innsparingen etter skatt. * Utfordring som teknologidriver svekkes på grunn av mindre prosjekter, men behovet for ny teknologi er voksende. * Oljeselskapene er ikke profittdrevet i forhold til ny teknologi på grunn av skattesystemet. Prosjekter forbedres ikke utover grenseverdier.

55 Oppsummering av hindringer for bruk av ny teknologi (som forårsaker at profittperioden for leverandøren reduseres i forkant): Eksternaliteter - TROLIG STØRST UTENFOR NORGE Bare utfordringsdrevet, ikke profittdrevet pga skatt - TROLIG STØRST I NORGE Når sokkelens modning reduserer selv utfordringene pr enkeltfelt som driver, må vi ta igjen der vi er best på klyngemekanismer som kan løse eksternalitetsproblemene, det eneste vi kan gjøre så lenge skattedebatten er skrinlagt.

56 Lønnsomhetsproblemet har også flere sider: * Forhandlingsmakt vridd pga operatørkonsentrasjon * Men bedre balanse etter at Aker og Kværner ble ett * Likevel stor avhengighet av norsk sokkel og norske selskaper * Spørsmål om hva som skjer nedover i kjeden * Svak internasjonalisering for mange norskeide mindre og mellomstore bedrifter svekker forhandlingsposisjonen og medfører færre salg i profttperioden Dette er kjente temaer som vi gjennomgår raskt:

57 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Politisk legitimitet Konkurranseevne Høy verdiskapning Attraktiv for utenlandsk kapital Store gjenværende ressurser Høye oljeprisforventninger Med i verdensledende klynge Utfordringsdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Beste praksis kontrakt, risiko Skatteregler fremmer nye aktører Gode forskningsinstitusjoner Arbeidskraftintensive deler Knyttet til arbeidsplasser Svak internasjonalisering Varierende, snitt svak lønnsomhet Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Ikke spesielt for Norge Svakt utviklede klyngefunksjoner Maktkonsentrasjon (flere nivåer) Ikke profttdrevet teknologibruk Problemer med first use Rask teknologilekkasje Langsom implementering Særskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

58 Maktkonsentrasjon * Ikke fusjon Statoil + Hydro --> FØRE VAR FOR Å SIKRE ALTERNATIVER --> AVKLARE KONFLIKT MELLOM NASJONALISME OG MANGFOLD --> POLITISK TEMA * Ta vare på majors i Norge. Konsesjonspolitikk, skatt. --> POLITIKK. KLYNGEINSTITUSJON. * Gjør beste praksis enda viktigere - men må bygge på rasjonell egeninteresse * Beste praksis også mellom hovedleverandører og underleverandører --> BESTE PRAKSIS --> KUNNSKAP OM KUNNSKAP

59 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Politisk legitimitet Konkurranseevne Høy verdiskapning Attraktiv for utenlandsk kapital Store gjenværende ressurser Høye oljeprisforventninger Med i verdensledende klynge Utfordringsdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Beste praksis kontrakt, risiko Skatteregler fremmer nye aktører Gode forskningsinstitusjoner Arbeidskraftintensive deler Knyttet til arbeidsplasser Svak internasjonalisering Varierende, snitt svak lønnsomhet Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Ikke spesielt for Norge Svakt utviklede klyngefunksjoner Konsentrasjon av operatørmakt Ikke profttdrevet teknologibruk Problemer med first use Rask teknologilekkasje Langsom implementering Særskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

60 Innovasjonsteori gir oss mange gode grunner for hvorfor kunnskapsbedrifter må internasjonalisere seg, særlig: * Behovet for teknologisk og kunnskapsmessig synergi med komplementære bedrifter. * Nødvendigheten av å ha brede og raske markedsføringsapparater.

61 Treet symboliserer en ideell kunnskapsbedrift. Stamme av stabil, tacit kunnskapskapital som ikke lett kan kopieres. Markedsføring sgrener over hele verden som gjør det mulig å selge unike produkter raskt, før de blir hyllevare. Røtter i de viktigste klyngene der kunnskap og teknologi utvikles.

62 For mange norske leverandører har bare rot i Norge og får bare solgt til Statoil og Hydro. Men det er ikke noe galt hverken med stammen eller produktene.

63 Internasjonalisering med norsk eierskap hindres av at kunnskapsbedrifter med samme lønnsomhet prises lavere i Norge. Offshore US vs Norway EV/CE 2.5 US Norway (Fra Kon-Krafts kapitalrapport) ROCE

64 Men pga kunstig lav lønnsomhet må like effektive norske leverandører sammenlignes med konkurrenter med høyere lønnsomhet. Offshore US vs Norway EV/CE 2.5 US Norway Multiplikatoren blir derfor større! SALG BLIR MEST LØNNSOMT FOR EIERNE ROCE

65 Det pussige er at trenden er motsatt i landet som helhet.

66 Forklaringen er nok at det er ulike drivkrefter

67 Det er bra at utlendinger vil investere i norsk kunnskap, men: * Tap av norsk eierskap gjør klyngen mer sårbar for utflytting av de viktigste funksjonene * Kunnskapsavkastningen resirkuleres ikke tilbake til Norge * Alt for mange venturebedrifter i tidlig idefase forsvinner inn i utenlandskeide konserner, spin-offs fra norske klynger forsvinner * Vi trenger mest mulig norsk kapital OG utenlandsk kapital KAPITALRABATTEN: * Primær risikokapital (dvs ikke ved mergers etc) er lite mobil over landegrensene, dvs lav inngang fra utlandet. * Mangel på private norske kapitalister = Lav etterspørsel, lite marked * Rammebetingelser (formueskatt etc) --> STYRKE DET NORSKE PRIVATE RISIKOKAPITALMARKEDET --> KUNNSKAP OM KUNNSKAP. KLYNGEINSTITUSJON.

68 Hva så med eksternalitetene som går til staten og resten av Norge? Klynge/oljeselskap Leverandør

69 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Politisk legitimitet Konkurranseevne Høy verdiskapning Attraktiv for utenlandsk kapital Store gjenværende ressurser Høye oljeprisforventninger Med i verdensledende klynge Utfordringsdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Beste praksis kontrakt, risiko Skatteregler fremmer nye aktører Gode forskningsinstitusjoner Arbeidskraftintensive deler Knyttet til arbeidsplasser Svak internasjonalisering Varierende, snitt svak lønnsomhet Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Ikke spesielt for Norge Svakt utviklede klyngefunksjoner Konsentrasjon av operatørmakt Ikke profttdrevet teknologibruk Problemer med first use Rask teknologilekkasje Langsom implementering Særskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

70 Regjeringens innovasjonsplan våget nærmest ikke nevne noe om klynger......men det var store forventninger til Industriutvalget:

71 Her er uttalelsen fra regjeringspartiene sammen med SV! Ja, ja, men det som ligger under er at man vil forholde seg konsekvent til prinsippet om næringsmessig nøytralitet på tvers av nasjonale sektorer, i tråd med nyklassisk teori om komparative fortrinn, ikke klyngeteori om konkurransemessige fortrinn.

72 De andre partiene + NHO og LO sa:...men det er langt på vei det de gjør, med utvalgte næringer: * Prosessindustrien * Nærings- og nytelsesmiddelindustrien * Offshore leverandørindustrien men ikke resten av petroleumsklyngen * Skipsbyggingsindustrien men ikke shipping * Forsvarsindustrien * Ikke IKT-klyngen, nesten ikke havbruk

73 Her er innledningen til offshoreleverandørenes utfordringer: Anbefalinger: * Mest mulig tildeling av leteareal (SV-dissens) (HVORDAN?) * Skatteinsentiver for oljeselskapene hvis samfunnsøkonomisk lønnsomt (NÅR ER DET DET?) * Støtter INTSOK (I HVA DA? INGEN ANDRE FORSLAG?) * Utviklings- og opplæringsmidler i tider med liten aktivitet OG DET VAR DET.

74 De to fagøkonomene trakk seg fra utvalget. For gammeldags, mente de. Ikke rart når man ser hvor kreativt de to selv tenker, her Linda Orvedal:

75 Det politiske valget synes derfor å stå mellom de som ikke vil drive klyngepolitikk i det hele tatt, og de som vil drive aktiv industripolitikk som er å putte penger og oppmerksomhet der det i øyeblikket synes politisk hensiktsmessig, særlig for å støtte arbeidsplasser. Begge er alt for dårlige svar på meget alvorlige spørsmål: * Næringsnøytrale rammebetingelser på tvers av nasjonale sektorer eller på tvers av landegrenser? * Identifisering og internalisering av eksternaliteter. * Hvordan identifisere virkelige klynger og stå imot rent seeking? >> Orvedal har noen interessante forslag: >> Tilby alle, men kreve resultater og avgift hvis ikke virker >> Bruke internasjonale eksperter >> Andre muligheter: >> Måling eller benchmarking av kunnskapskapital

76 De fleste eksperter er enige om at petroleumsklyngen er Norges kunnskapsspiss internasjonalt. Perspektivmeldingen fra Finansdepartementet sier vi trenger ledende kunnskapsklynger for å kunne være med der kunnskap dannes og absorbere kunnskap fra utlandet.

77 Faglig sett skulle det ligge godt an for en strategi for internalisering av returverdier tilbake til offshore leverandørindustrien. Det gjelder å finne de riktige tiltakene som treffer kunnskapsstrømmene, ikke svakhetene. * FoU er opplagt, men selv det klarer vi ikke godt nok, absolutt eller relativt * Skattefradrag eller direkte støtte til internopplæring etc * Langt sterkere støtteapparat ute (ambassader, Innovasjon Norge), øremerket for petroleumsklyngen * Sannsynligvis må klyngen selv finne frem til noen mekanismer som staten kan støtte >> Kunnskapsbanken, eller Asset Forum/forsikringsordning >> Klyngeinstitusjon (økonomisk forskning og spesialutdanning på klyngenivå) Men først må klyngen selv forske og utrede nok til å trenge gjennom den politiske forvirringen og legge frem en skikkelig strategi!

78 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Politisk legitimitet Konkurranseevne Høy verdiskapning Attraktiv for utenlandsk kapital Store gjenværende ressurser Høye oljeprisforventninger Med i verdensledende klynge Utfordringsdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Beste praksis kontrakt, risiko Skatteregler fremmer nye aktører Gode forskningsinstitusjoner Arbeidskraftintensive deler Knyttet til arbeidsplasser Svak internasjonalisering Varierende, snitt svak lønnsomhet Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Ikke spesielt for Norge Svakt utviklede klyngefunksjoner Konsentrasjon av operatørmakt Ikke profttdrevet teknologibruk Problemer med first use Rask teknologilekkasje Langsom implementering Særskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

79 Aktiva Passiva Høyt kunnskapsnivå Politisk legitimitet Konkurranseevne Høy verdiskapning Attraktiv for utenlandsk kapital Arbeidskraftintensive deler Knyttet til arbeidsplasser Svak internasjonalisering Varierende, snitt svak lønnsomhet Sammenhenger Tap av norsk eierskap Rabatt på norsknoterte aksjer Mangel på private kapitalister på kryss og Store gjenværende ressurser Fallende aktivitetsnivå, pet-skatt Beskyttede områder Høye oljeprisforventninger Ikke spesielt for Norge Med i verdensledende klynge Svakt utviklede klyngefunksjoner tvers krever Konsentrasjon av operatørmakt Utfordringsdrevet teknologibruk Ikke profttdrevet teknologibruk Nytt Asset Forum Problemer med first use mye analyse. Rask teknologilekkasje Beste praksis kontrakt, risiko Langsom implementering Skatteregler fremmer nye aktører Særskatt ødelegger tekno-insentiver Ny kapitalavkastningsskatt Gode forskningsinstitusjoner Lav FoU-innsats fra staten Staten forstår ikke klyngepolitikk

80 Strategien 1 MER KUNNSKAP OM KUNNSKAP * Dokumentere kunnskapskapital og klyngeeffekter * Forstå mer om hvor kunnskapsstrømmene går og hva som påvirker dem * Eksternaliteter fra leverandører til klynge og fra klynge til staten og verden * Vite mer om sammenheng mellom kapitalmarked og internasjonalisering * Vite mer om sammenhengen mellom fabrikasjon (arbeidsintensivt) og spissteknologi for å treffe riktig * Sikre at beste praksis er fundert i rasjonell egeninteresse

81 Strategien 2 BESTE PRAKSIS (KLYNGEKJØREREGLER) * Internalisering til førstebrukerne (kunnskapsbank, forsikringsordning, benchmarking, felles gjennomføring) * Oppdragspakker som kombinerer teknologi og fabrikasjon * Ikke skape behov for, og ikke gjennomføre, tiltak for å overføre kjernekunnskap til konkurrenter før gjennom uunngåelig naturlig utvikling, som er rask nok * Kontrakter, risikodeling, eierskap til teknologi etc. etc. * Også mellom hovedleverandører og underleverandører

82 Strategien 3 PÅVIRKE OPINIONEN OG MYNDIGHETENES POLITIKK * Arbeidsplasser vs verdiskapning * Skatt og andre rammebetingelser * Kapitalmarkeder * Internalisering av ekstern verdiskapning * Konkurransepolitikk og klyngemekanismer (samarbeid og konkurranse) * Leteområder og miljø (risikoaversjon)

83 Strategien 4 KLYNGEINSTITUSJON * Nivå mellom bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi * Innovasjonsteori * Forskning, utdanning og informasjonsformidling * Utvikle, benchmarke og oppmuntre beste praksis * Organisere forsterket Asset Forum eller helst kunnskapsbank * Utrede og foreslå myndighetsstrategi for internalisering * Må være i samarbeid mellom alle delene i klyngen inkl ansatte * Må springe ut fra miljøet men ellers være uavhengig

84 Og hva da med valget? * Begge regjeringsalternativer inneholder mange av de samme indre motsetningene * Både ren Ap og ren Høyre hadde vært mer lovende * Nåværende koalisjon frykter klyngepolitikk, den rødgrønne trekker mot selektiv industripolitikk styrt av arbeidsplasser, fagbevegelse og politikk, ikke etter kunnskap * Nåværende koalisjon har likevel potensiale (Perspektivmeldingen) og synes å få frem nytenkning i embetsverket * Stoltenbergs voodoo -teori lover ikke godt, å si at skatteinsentiver ikke virker er å fornekte innovasjonsteori * Balansepunktet mellom innovasjonspolitikk og ansvarlig stabiliseringspolitikk ligger i grenselandet mellom Høyre og Frp * Høyre + Frp vil ha det største sammenfall med industrien i enkeltsaker og økonomisk filosofi * Ut fra realitetene bør vi satse mer langsiktig enn mot dette valget, og satse mer på å forandre paradigmer og partier enn å velge mellom partier

Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm

Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Offshore Strategikonferansen 2007 5. februar 2007 Udemokratisk beslutningsprosess Fusjonen brudd med mangfoldsparadigmet Klar

Detaljer

Fusjonen Statoil/Hydro

Fusjonen Statoil/Hydro Fusjonen Statoil/Hydro Konsekvenser for mangfold, konkurranse, innovasjon og verdiskapning på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon NITO-konferanse for tillitsvalgte 20. april 2007 De bærende

Detaljer

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene

Detaljer

Landbaserte ringvirkninger av oljevirksomheten i Midt- Norge hva er realistisk?

Landbaserte ringvirkninger av oljevirksomheten i Midt- Norge hva er realistisk? Landbaserte ringvirkninger av oljevirksomheten i Midt- Norge hva er realistisk? (og hvordan kan mer bli realistisk?) Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norskehavskonferansen 2008 3. april 2008 Utgangspunkt:

Detaljer

Hva slags kapital er kunnskap? Hans Henrik Ramm. Ramm Kommunikasjon Næringsforeningen i Stavanger 12. november 2003

Hva slags kapital er kunnskap? Hans Henrik Ramm. Ramm Kommunikasjon Næringsforeningen i Stavanger 12. november 2003 Hva slags kapital er kunnskap? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Næringsforeningen i Stavanger 12. november 2003 Kapital er alt som kan skape fremtidige verdier Men noen synes det er vansklig å forholde

Detaljer

Norsk kompetanse i et globalt marked - kraftsentrum eller filial? Hans Henrik Ramm

Norsk kompetanse i et globalt marked - kraftsentrum eller filial? Hans Henrik Ramm Norsk kompetanse i et globalt marked - kraftsentrum eller filial? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon NPFs 10. feltutviklingskonferanse 22. januar 2007 Ikke selvsagt at vi er kraftsentrum Olje/gass finnes

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Det er norsk sokkel som teller. Eksport av oljeteknologi. Norge for Statoil?

Det er norsk sokkel som teller. Eksport av oljeteknologi. Norge for Statoil? Norge for Statoil? Av: Hans Henrik Ramm - 12. februar, 2007 Hydro/Statoil-prosessen smaker sterkt av det korporative samfunn der statsmakt og kommersiell makt blandes sammen bak lukkede dører. Statoil

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Markedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge)

Markedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Markedssvikt - svikt i teori eller marked Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Innledning Teori: Stiliserte men stringente resonnementer.

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Hans Henrik Ramm. Er det norske petroleumsskattesystemet

Hans Henrik Ramm. Er det norske petroleumsskattesystemet Er det norske petroleumsskattesystemet tilpasset fallende produksjon, forventet feltstørrelse, dagens aktørbilde og utsikter til åpning av nye områder? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon OLF skatteseminar

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. David Ottesen Regions direktør, r, Sør r Europa-Afrika Baker Hughes INTEQ Norsk Petroleumsforenings fagkomité for petroleumsøkonomi i samarbeid med Olje- og

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene

Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? En informasjonsbrosjyre fra BedreSkatt basert på rapport utarbeidet av Ny Analyse

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Fornybar energi: Norsk eksportindustris posisjon i et voksende internasjonalt marked

Fornybar energi: Norsk eksportindustris posisjon i et voksende internasjonalt marked Fornybar energi: Norsk eksportindustris posisjon i et voksende internasjonalt marked Kan norske bedrifter bidra mer til grønn teknologi i utviklingsland? 25. februar 2014 Ivar Slengesol, utlånsdirektør

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Slik skaper ODIN verdier for fremtiden

Slik skaper ODIN verdier for fremtiden Slik skaper ODIN verdier for fremtiden Informasjonskveld Felix Konferansesenter Jarle Sjo Investeringsdirektør 25. mars 2014 God absoluttavkastning i 2013 Absolutt avkastning aksjefond 2013 60 50 53,5

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Investeringsmuligheter

Investeringsmuligheter Investeringsmuligheter Grieg Investor-Konferansen Oslo 3. november 2015, Øistein Medlien 2 Først et tilbakeblikk Aftenposten 13. april 2015 3 Tord Lien Aftenposten 4 Innledning Bekymring? Tema for Grieg

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Industriseminar. -Utfordringer for felt i produksjon. av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007

Industriseminar. -Utfordringer for felt i produksjon. av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007 Industriseminar -Utfordringer for felt i produksjon av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007 Følgevirkninger av sterk asiatisk vekst Globalt: Økt oljeetterspørsel balanseres ennå av tilbud, men oljeprisen

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Boreanytt Uke 39. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 39. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 39 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.5, etter at VIX igjen har steget over 22, og OSEBX P/B er over

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER Offshore Strategikonferansen 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Kilde: Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 Vekst omsetning 2016 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler 1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante

Detaljer

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Eirik Gaard Kristiansen Professor Institutt for samfunnsøkonomi Historie 60 tallet - Risikodeling Karl Borch (risikodeling av eksogen risiko) Tore

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Maritime utstyrsprodusenter i Norge Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional

Detaljer

Strategiutvikling EDB Business Partner

Strategiutvikling EDB Business Partner Strategiutvikling EDB Business Partner Vårt utgangspunkt omgivelsene Vi planlegger ut fra at IT-sektoren generelt de neste tre år vil preges høy usikkerhet og fravær av vekst. Offentlig sektor vil fortsatt

Detaljer

Medlemsmøte Kom Vekst. Hva betyr finanskrisen for det lokale næringslivet?

Medlemsmøte Kom Vekst. Hva betyr finanskrisen for det lokale næringslivet? Medlemsmøte Kom Vekst Hva betyr finanskrisen for det lokale næringslivet? 15. juni 2009 KORT OM BØLGEN INVEST Regionalt eringsselskap lokalisert i Kristiansund Formål: drive eringsvirksomhet samt delta

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Classification: Internal Status: Draft Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Kjell Kristoffersen, Direktør Driftsanskaffelser StatoilHydro ASA 21. Oktober 2008 Kvalitet gjennom

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Innføring av egenkapitalbevis. Oslo, 17. september 2009

Innføring av egenkapitalbevis. Oslo, 17. september 2009 Innføring av egenkapitalbevis Oslo, 17. september 2009 MNOK Ansatte Kostnadsandel En gjensidig endringsreise Fokus på effektivisering og lønnsomhet Skadeforsikring - Norge 2900 Ansatte 35 2400 1900 Kostnadsandel

Detaljer