Under Dusken. studentavisa i Trondheim 15/2002. Jazz i motvind Nyhet: Terror på NTNU s. 3 Reportasje: Bare Egil brøler igjen s. 26

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 15/2002 Jazz i motvind Nyhet: Terror på NTNU s. 3 Reportasje: Bare Egil brøler igjen s. 26

2 LEDER INNHOLD 15/2002 Ja til NSU For fire år siden valgte NTNU-studentene å melde seg ut av Norsk Studentunion (NSU). Denne uka er det duket for omkamp på universitetet. Mens Studenttinget sitter i Trondheim og jobber med saker som gjennomføringen av kvalitetsreformen og studentvelferd, sitter NSU og gjør det samme i Oslo. Med sine studenter har NSU større slagkraft og mer innflytelse overfor Stortinget og departementet enn det studentpolitikerne i Trondheim har. Med NTNU-studenter under vingene vil NSU få større legitimitet, og trondheimsstudentene vil få en sterkere stemme på det nasjonale plan. Kompetansen i NSU vil også komme studentdemokratiet her i byen til gode. Studentunionens leder Kamil Azhar har innrømmet at organisasjonen ikke fungerer optimalt i dag. Derfor har de nedsatt et utvalg for å se hvordan tungrodde NSU kan endres. Til tross for at maskineriet ikke er knirkefritt, vil man tjene på å melde seg inn i organisasjonen. I dag er avstanden til beslutningstakere lengre for trondheimsstudentene, både geografisk og fordi NTNU ikke er nasjonalt organisert. Studentpolitikerne ved NTNU krever å bli hørt i organisasjonen dersom NTNU blir medlem. Studenttinget har allerede listet opp en rekke krav til NSU, deriblant at det etableres en sterkere studiepolitikk når det kommer til realfags- og profesjonsstudier. I tillegg har de vedtatt kontinuerlige evalueringer underveis dersom NTNU blir medlem. Signalene fra NSU har vært positive, og ved et eventuelt medlemskap blir Trondheim i selskap med Oslo og Bergen en av NSUs tre største lokallag, noe som vil gi NTNU-studentene innflytelse i organisasjonen. Under Dusken mener NTNU-studentene bør bli medlemmer av NSU igjen. Det er et helt annet NSU nå enn den man forlot for fire år siden. Det er på tide med nasjonal organisering. Uholdbar studieveiledning Det er helt tydelig at studieveiledningen ved NTNU ikke fungerer som den skal. Dårlig informasjon om tilbudet, dårlig tilbud og null spisskompetanse ser ut til å prege ordningene. De andre universitetene foretar nå en storstilt evaluering av studieveiledningen sin, mens NTNU ikke ser noen grunn til å finne ut hva studentene synes. Når en nittenåring kommer med lua i hånda og i villrede om framtida har hun behov for noen som kan fortelle hvordan ting henger sammen på denne skolen. På Norges nest største universitet burde det være en selvfølge med profesjonelle studieveiledere som kan systematisere jungelen av emnekoder, grader, vekttall, ex.ditt og ex.datt. Men slikt prioriterer man visst ikke på NTNU. Her skal det prøves og feiles for egen maskin. NYHETER 6 Samskipnaden fortsatt investeringskåt 7 HiST-kvalitet på vei 8 Forskere i lomma på næringslivet 10 Enda mer sensurrot på psykologi 10 Årets eksamensresultater 12 Whiskey og steinvelting 9Enda mer sensurrot På psykologi kan du gå opp eller ned tre-fire karakterer hvis du klager på eksamensresultatet ditt. Studentene stiller seg uforstående til at karaktergivningen er så tilfeldig. 26 Den gamle mannen med skjegget 30 Bergensere på besøk 32 Psykologen som ble fotballagent 32 Alternativ kristendomsundervisning 21 Nå er det atter valg til ymse verv i Trondheims studentdemokrati. Og som vanlig gir den jevne student blankt faen. Men hva driver studentpolitikere egentlig med? Under Dusken har fulgt spirene i én uke. Både med og uten øl i hånda. Studentpolitikerne under lupen KULTUR 37 Jazzfestivalen sliter med økonomien 38 Cowboy lader seksløperen 40 Anmeldelse: Dr. Zellweggers gave 41 Anmeldelse: Gåte 44 Bølgeblikk: Design for framtida REPORTASJE 34 Klar innvirkning på Topp 15-lista Flere plateselskap Under Dusken har vært i kontakt med innrømmer at de er med på å utforme Topp 15-lista gjennom annonsepakken til Platekompaniet. Graverende tillitsbrudd mot forbrukerne, sier Forbrukerombudet.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER konstituert ansvarlig redaktør kulturredaktør reportasjeredaktør internett- og nyhetsansvarlig fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeidere Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen Harald S. Klungtveit Eivind Yggeseth Elisabeth Vik Fredrik Dæhli Nicolas Mendoza Jonlaug Stavnes Eirik Bjørsnøs, Richard Susegg Journalister Margrethe Assev, Gøril Forord, Joakim Ziegler Gusland, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Anniken Eid Kjeserud, Jonas Skybakmoen, Torgeir Sæveraas, Lene Bertheussen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Beate Løwald Solberg, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand og Samna Zia. Fotografer Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje K. Frantzen, Birger Jensen, Kristian Krog og Espen Nersveen. Grafiske medarbeidere Per Anda, Solveig Vist, Ingunn Kristin Forfang, Ragnhild Ask Torvik og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. FALSK TERRORALARM: Det var ingen bombe som ble funnet i Realfagbygget, men politiet ser svært alvorlig på at navnene til tre ansatte ved NTNU var skrevet på den mystiske gjenstanden. (Arkivfoto: Kenneth Aar, NTNU-Info) Annonser Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Janne Ragnes. Data Petter Eide, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen, Roman Terekov og Håvard Wigtil. Omslag Kristian Krog (foto) og Ragnhild Ask Torvik (grafisk utforming) Korrektur Morten Bertelsen, Ola Huseth, Jørn Haabeth og Kjersti Nipen. telefon telefax e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på «læresteder» i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren pleier vanligvis å velge sin redaksjon selv. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den «redaksjonelle» linje redaktøren er «valgt» på. Professorer truet av «bombe» Politiet evakuerte i oktober deler av Realfagsbygget etter at det ble funnet en bombelignende gjenstand. Tre professorer ble indirekte truet i papirene som var lagt ved. NTNU valgte å holde det hele hemmelig. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Rundt klokka ti den 11. oktober fant driftspersonalet i Realfagbygget en mystisk gjenstand i en korridor. Denne ble fraktet til en sluse for varelevering, og folk fra teknisk avdeling evakuerte et område rundt. Etter å ha blitt varslet evakuerte politiet en større del av bygningen. Trussel mot professorer En bombeekspert fra politiet konkluderte etter hvert med at det som så ut til å være en bombe var en ufarlig gjenstand. Det er helt klart at dette kunne forveksles med en hjemmelaget bombe, sier Vikhals. Han bekrefter at det blant annet stakk ut ledninger fra gjenstanden. Politiførstebetjenten bekrefter også at tre ansatte ved NTNU ble nevnt ved navn på et papir tilknyttet «bomben». Etter det Under Dusken erfarer dreier det seg om tre professorer ved universitetet. Ser dere på handlingen som en trussel rettet mot disse personene? Det at det er skrevet på en del navn gjør det ikke vanskelig å se på dette som en indirekte trussel, sier Vikhals. Han forteller at det også var lagt ved utklipp fra forskjellige aviser og tidsskrift, men vil ikke gå nærmere inn på innholdet i disse eller hvilke medium de kom fra. Har professorene som ble navngitt blitt beskyttet eller fulgt opp på noen annen måte fra politiets side? Det vil jeg ikke si noe om. Valgte å ikke si noe Nesten ingen studenter eller ansatte ved NTNU fikk vite om den oppsiktsvekkende episoden i etterkant. Vi har ikke informert noen ved NTNU. Vi har gjort dette på vanlig måte og anmeldt saken til politet, sier informasjonsdirektør Anne Katharine Dahl ved NTNU. Har ikke NTNUs brukere rett til å få vite om en alvorlig episode som har direkte med deres sikkerhet å gjøre? Ansatte og studenter har også rett til ikke å bli unødig oppskremt. Det er en grunnleggende forskjell på en bombelignende gjenstand og en bombe. Vi setter liten pris på denne formen for makaber spøk, men ser ikke på det som noen sikkerhetsrisiko. Vi forholder oss til rådene vi får fra politet, som er eksperter på å håndtere slike ting, sier Dahl. Politiførstebetjent Stein Vikhals ved Sør- Trøndelag politidistrikt har en litt annen vurdering av saken. En sånn hendelse blir alltid tatt alvorlig. Hva motivet til gjerningsmannen er har vi jo aldri noen formening om. Teknisk direktør Kjell Nesje ble orientert etter funnet av gjenstanden, men vil i likhet med brannvernleder Geir Lunde ikke si noe om detaljene i saken av frykt for at det skal gjenta seg. Vi vil ikke provosere fram tilsvarende situasjoner. Dette kan jo være alt fra spøk til blodig alvor, er Næsjes kommentar. Vil avhøre flere Har politiet innført sikkerhetstiltak ved NTNUs bygg etter hendelsen? Vi har ingen spesiell overvåkning av universitetet, men vi har og har hatt kommunikasjon med de ansvarlige for sikkerheten på NTNU, sier førstebetjenten. Vikhals forteller at det gjenstår «et par» avhør i etterforskningen, og at de blant annet venter på å snakke med en person som er på reisefot. Er denne personen å anse som mistenkt? Politiet har ingen holdepunkter for å ha en konkret mistenkt foreløpig, avslutter Vikhals. Vil NTNU utestenge eller rette andre sanksjoner mot gjerningsmannen hvis han eller hun er student eller ansatt? Det tar vi eventuelt stilling til etter at etterforskningen er avsluttet, sier Dahl.UD Heia Viking! Nyheter 3

4 Veiledere på villspor Universitetene i Oslo og Bergen satser på å heve kvaliteten på studieveiledningen. NTNUledelsen mener dette er unødvendig, mens studentene er oppgitt over det dårlige tilbudet. AV MARGRETHE ASSEV, SAMNA ZIA OG MARIT SCHOU HAUGER ud@underdusken.no Det jeg fikk vite hos studieveilederen kunne jeg slått opp i studiekatalogen og funnet ut av selv, sier mediestudent Hanne Bryde. Bryde følte at hun selv ledet veiledningen, som ikke ga henne noe mer enn det hun visste fra før. Hun ville vite om produksjon av dokumentarfilm, men ble bare henvist til et annet fakultet. Bryde er ikke alene med sin misnøye. Også sosialantropologistudent Linn Iversen fortviler over den dårlige veiledningen hun fikk tidligere i høst. Hun ville vite om et halvt grunnfag fra NTNU kunne påbygges ved Universitetet i Oslo. Jeg fikk beskjed om å ringe Oslo selv, sier Iversen, som ble sjokkert over hvor lite nytte hun hadde av en time. Heller ikke spørsmål om fagsammensetninger svarte veilederen særlig godt på, synes Iversen. En dags kursing To av tretten studieveiledere på Dragvoll har et rådgivningskurs på ti vekttall, ellers har de ingen formell utdanning som gjør dem kompetente til å veilede forvirrede studenter. Alle kan søke, men stort sett rekrutteres ansatte på ORIGO-senteret. Dette bekrefter seksjonsleder for studier ved Historisk- Filosofisk fakultet (HF), Ola Furre. Veilederne får ingen kursing, men noen har deltatt på et nasjonalt veilederseminar som satte av en dag til veiledningspedagogikk, sier Furre. Han mener det absolutt er behov for spesialtilpasset kursing av studieveilederne. Mens universitetene i Oslo og Bergen er i gang med storstilte prosjekter som skal kurse veilederne, kan Furre opplyse at dette ikke er aktuelt ved NTNU. Toril Johansson er direktør for studie- og forskningsadministrativ avdeling ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun forteller at prosjektet starter fordi veilederne i fjor kom svært dårlig ut av en evaluering som var initiert av studieveilederne selv. NTNU har ikke hatt en evaluering siden Vi har ikke vurdert en slik evaluering, men det er en god idé, medgir Per Stene, som er seksjonsleder for studier og forskning ved SVT. Han mener veiledningen ved NTNU fungerer bra. De fleste veilederne på SVT har nylig avsluttet et hovedfag VILLEDENDE VEILEDET: Solveig Knudsen fikk flere spørsmål enn svar når besøkte studentveilederkontoret.(foto: Anders Aasbø) eller en cand.mag.-grad, og Stene tror det er en fordel at de har en så fersk tilknytning til studentlivet. Han påpeker at veilederne er ansatt som førstekonsulenter som driver med veiledning i tillegg til saksbehandling. På denne måten kommer studentenes problemer og meninger inn i saksbehandlinga, sier Stene. Reform til besvær Solveig Knudsen, mellomfagsstudent i statsvitenskap, var ved semesterstart i tvil om hvilket fag hun skulle ta, og hadde i tillegg mange spørsmål rundt den nye reformen. Hennes største bekymring var å velge feil fag i studieløpet til en bachelorgrad i statsvitenskap. Jeg hadde mange spørsmål til studieveilederen, men gikk ut fra kontoret med enda flere, sier Knudsen, som tror veilederne ikke var godt nok informert fra NTNU-ledelsens side. Per Stene er enig i at informasjonen om endringer i studiene som følge av kvalitetsreformen burde vært klart tidligere. Det er vi i administrasjonen som har ansvar for å gi veilederne tilstrekkelig informasjon, noe de ikke fikk i høst, sier han. Stene mener detaljene rundt kvalitetsreformen ideelt sett burde vært fastlagt før sommeren, men tviler på om noen av universitetene i Norge hadde dette mer klart. Råd og Kleenex Gro Synnøve Færevåg er studieveileder ved SVT og koordinerer i tillegg virksomheten til alle veilederne ved fakultetet. Hun opplever at det er stor etterspørsel etter veiledning. Færevåg forteller at det er to ytterpunkter av studenter som kommer til veiledningstime. Studenter som vet hva de vil og trenger bekreftelse på det de lurer på er lettere å hjelpe enn de som er helt blanke og ikke vet noe om veien framover. Noen ganger kan det være psykiske problemer som er bakgrunnen for besøket, sier hun. Færevåg forteller at mange kommer rett fra videregående og har begynt på Dragvoll fordi de ikke vet hva de vil. De er ofte forvirra og synes det er vanskelig å komme til et sted hvor alt er så fritt. Disse studentene prøver hun å lose videre til psykososial helsetjeneste.ud 4 Nyheter

5 Vil totalrenovere systemet Christine Strømhylden tordner mot studieveilederne på Gløshaugen. Hun håper å få innflytelse nok til å endre hele systemet når hun nå blir studentrepresentant i styret ved NTNU. Strømhylden er i dag leder for Studentutvalget for sivilingeniørutdanningen (SU siv.ing.) Nå stiller hun til valg som studentrepresentant i Styret, der den radikale kjønnskvoteringen sikrer henne en plass. SU siv.ing. har jobbet mye med studieveiledning, og dette er en sak jeg ønsker å fokusere på tidlig, sier hun. Begrenset innflytelse Kjemistudenten mener det er nødvendig med en overordnet plan og ansvarsfordeling for veilederne, og hun tror en felles stillingsinstruks er viktig for å oppnå dette. Nå sitter alle veilederne på hver sin haug, og studentene forskjellsbehandles etter hvilket fakultet man tilhører, mener hun. Strømhylden innrømmer at hun har begrensede muligheter til å sette dagsorden i styret, men håper vervet blir en døråpner til de ansvarlige. Hun tror mesteparten av jobben vil foregå utenfor styrerommet. Blir det ikke vanskelig å forandre et system veilederne selv mener fungerer bra? Veilederne har allerede innsett at systemet vi har i dag langt fra er godt nok, og de er åpne for nye måter å tenke på, tror hun. Dårlig behandling Som leder av SU siv.ing. har hun snakket med mange frustrerte studenter som har møtt en kald skulder hos studieveilederen. Noen har fått beskjed om at de ikke har noe på universitetet å gjøre, sier Strømhylden, som er sjokkert over behandlingen noen studenter har fått. Hun mener veilederne må bli flinkere til å finne ut av det underliggende problemet til studenten. Ofte er det psykiske problemer som eksamensangst eller sykdom i familien som er utgangspunktet, og da er det viktig at veilederne har tid og kompetanse nok til å møte problemet, avslutter den kommende styrerepresentanten.ud Trondheimsstudentene får ulik veiledning FAKTA VEILEDERE PER STUDENT Dragvoll Antall studenter: 5500 Antall studieveiledere: 12 Gløshaugen Studenter: Studieveiledere: 24 HiST Studenter: 5000 Studieveiledere: 10 HiST-studentene kjenner ikke til studieveiledning. Studentene på Gløshaugen trenger ikke veiledning, mens dragvollstudentene får veiledning som ikke nytter. De sitter sikkert isolert oppe på kontorene sine. Ingen reklame eller info. Hvor er de? spør Maria Pettersen, datastudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Hun er ikke den eneste HiST-studenten som har lite peiling på hvor studieveilederne befinner seg. De fleste studentene UD var i kontakt med ante ikke at det fantes veiledere på høgskolen. Rådgiver Pål Risan ved teknisk avdeling på HiST mener dette er overraskende, og vil vurdere om dette er et stort problem på høyskolen. Han tror mange rett og slett ikke føler behov for rådgivning, blant annet på grunn av fastlagte studieløp og god informasjon ved semesterstart. Vi går aktivt ut for å hjelpe de som er kommet på etterskudd i studieløpet sitt, forteller rådgiver Risan. Bare studieveiledning På Dragvoll derimot er studentene ivrige etter å rådføre seg med en studieveileder, men føler stort sett at de ikke får svar på det de lurer på. Jeg tror det ville vært en fordel hvis studieveilederne bare drev med veiledning, og ikke saksbehandling ved siden av, mener mediestudent Hanne Bryne. Hun får imidlertid ikke støtte fra studieveileder Gro Synnøve Færevåg som tror en slik ordning ville slitt ut veilederne. Å bare drive med veiledning vil bli for tungt og krevende, mener studieveilederen ved SVT-fakultetet. Pakke fra a til å Gløsstudentene klarer seg stort sett bra uten veiledning, og begrunner det med at studieløpet er fastlagt og yrkesrettet. Studieveiledning er ikke så nødvendig på siv.ing.-studier. Studieløpet er mer fastsatt på forhånd, og valgmulighetene er ikke så veldig store, mener ind.øk.-student Lars Haakon Søraas. Studieveileder Reidar Angell Hansen på Gløshaugen er enig i at det er lettere for studenter å følge et fastlagt studieløp, men at behovet for veiledning er der når studenten skal ta et veivalg i forhold til studier og karrieremuligheter. Behovet for veiledning blir større på tredje og fjerde året når det er flere fag å velge mellom, sier Hansen.UD KOSEPRAT: Mediestudent Hanne Bryde synes studieveilederen var hyggelig og snill, men ikke til mye hjelp. (Foto: Anders Aasbø) Nyheter 5

6 Samskipnaden tar ikke selvkritikk Studentsamskipnaden (SiT) kan sette i gang flere byggeprosjekter som Søndre Berg så lenge SiT ikke får bevilgninger fra departementet til å bygge studentboliger. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Kan SiT komme til å starte et kommersielt prosjekt som er like stort som Søndre Berg? Hvis risikoen er like liten ser jeg ingenting i veien for det, sier eiendomsdirektør Terje Bostad. SiT-ledelsen har ingen prinsipielle betenkeligheter med den profittorienterte byggingen på Søndre Berg, og holder fortsatt fast på at det hele er til studentenes beste. Skylder på departementet Vi bryter ikke loven, og pengene fra denne virksomheten kommer jo studentene til gode, sier konsernstyreleder Bjørn Bye. De to SiT-sjefene avviser at samskipnaden beveger seg bort fra studentvelferd, og påpeker at konsernstyret i mai vedtok at gevinsten fra salget på Søndre Berg skal øremerkes «studentboligformål». Vi ønsker selvsagt å bygge student - boliger overalt, men det er helt umulig uten penger fra departementet, sier Bostad. Han mener det utelukkende er manglende bevilgninger fra Utdanningsog forskningsdepartementet (UFD) som er årsaken til at de ikke kan bygge flere. Samskipnaden har svært mye penger på bok. Er det ikke mulig å bygge studentboliger på egen hånd selv om SiT taper litt penger? Hadde vi holdt på sånn hadde SiT vært konk om få år. Mye egenkapital er også helt nødvendig for å kunne ha handlefrihet til for eksempel å kjøpe tomter for studentboliger, sier Bostad. De andres død På grunn av estimerte byggepriser ender en sum penger fra UFD opp i flere studentboliger på et mer provinsielt studiested enn Trondheim. Konsernstyrelederen tror dette gjør at det er lett for departementet å prioritere bort SiT når tildelingen foretas hvert år. SiT kunne trolig bygget flere hundre studentboliger i året hvis vi hadde fått tildelt nok penger fra UFD. Det har vi kapasitet til, mener han. Bye har likevel forståelse for at SiT ikke er alene om beinet. Dette blir en «den enes død den andres brød»-greie. UFD må prioritere mellom alle samskipnadene i landet, vedgår han. Beslutningstakerne i den kontroversielle saken holder også fast på at det ville vært uklokt å bygge svært billige leiligheter på Søndre Berg uten noen hinder mot oppkjøpere som kunne solgt med stor fortjeneste. Hvis det skulle fungert med så lave priser måtte vi også hatt ordninger for å begrense videresalgssummen, sier konsernstyreleder Bjørn Bye. Han hevder at SiT har jobbet opp mot politikere og borettslag for å få til en slik ordning, uten resultat. Manglende UFD-penger var også en av grunnene til at Søndre Berg ikke ble til rimelige boliger for ungdom, i stedet for millionleiligheter. Da boligmeldingen kom fra Stortinget i februar var den blottet for tilskudd til ungdomsboliger, sier Bostad. Samskipnaden har et mål om at 20 prosent av studentene i Trondheim skal bo i en SiT-bolig innen Per i dag er tallet under 13, og det må bygges rundt 300 nye boliger i året for at de skal kunne nå målet. Vi må nok kanskje revidere det målet, innrømmer Bye.UD Under Dusken 14/2002 FAKTA Søndre Berg-saken Adresseavisen skrev i oktober om SiTs byggeprosjekt på Søndre Berg som opprinnelig var tenkt som billige ungdomsboliger De 148 leilighetene skal selges for opptil 1,5 millioner hver, og ingen av boligene er forbeholdt studenter Jusprofessor Geir Woxholt uttalte at virksomheten så ut til å være høyst tvilsom i forhold til Lov om studentsamskipnader FORSVARER SEG: Konsernstyreleder Bjørn Bye (t.v.) og eiendomsdirektør Terje Bostad tilbakeviser kritikken mot de kommersielle byggeprosjektene, og gjør gjerne lignende investeringer igjen. (Foto: Eivind Yggeseth) Eiendomsdirektør Terje Bostad satt i styret til EiendomsMegler1 samtidig som han utpekte firmaet som vinner av anbundsrunden om salg av Søndre Berg-boligene, men nekter for at han var inhabil i saken. 6 Nyheter

7 kvalitetsreformen Kvalitet kan bli realitet Kvalitetsreformen vil bli mer enn bare fagre løfter, skal vi tro ledelsen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Dette til tross for at de mottar minst penger per studiepoeng i hele landet. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Når det gjelder den generelle bevilgningen, er vi langt fra fornøyde, meddeler rektor Torunn Klemp. Utdanningsinstitusjonen hun leder får lavest bevilgning per studiepoeng i Norge. Det er klart at dette begrenser utviklingen av studiekvaliteten, fortsetter hun. Det ser likevel ut til at høyskoleadministrasjonen puster roligere enn de gjorde for noen uker siden. 8,5 millioner er jo et tilskudd som monner til det videre reformarbeidet, mener ledelsen. Lokal beslutningsmakt Foreløpig er ingenting endelig avgjort, men det er klart at mesteparten av midlene skal fordeles på avdelingsplan. Det er jo her, altså tett opp til den enkelte utdanning, at de store forandringene vil skje, forklarer rektoren. Vil det enkelte avdelingsstyre altså kunne prioritere helt ulike felt? Ja, noe som er fornuftig ut fra ulike styrker og svakheter. Men vi har jo klare retningslinjer for hva pengene skal brukes til. Dessuten stiller vi krav til kontinuerlig rapportering fra avdelingene. Kritisk studentleder Leder av Studentparlamentet ved HiST, Stein-Kjetil Vestlien, er imidlertid sterkt uenig i rektorens analyse. Han stilte seg kritisk til førstegangstildelingen av midler til Kvalitetsreformen, der ledelsen fordelte 4,7 millioner ut til avdelingene etter en fordelingsmodell. Dette er ikke ønskelig ved fordelingen av de nye midlene. Dersom reformen virkelig skal komme studentene til gode, bør millionene forbli på et sentralt nivå. Avdelingene bør heller søke støtte til konkrete formål, slik at ledelsen kan delegere midler til reelle prosjekter. Ellers forsvinner pengene fort ut i ingenting, tror parlamentslederen. Mye gjenstår HiST er allerede kommet langt når det gjelder de praktiske delene ved reformen, skal vi tro høyskoledirektør Ole Brønmo. Mindre grupper, innlevering av skriftlig materiale, veiledning underveis, ja, tildels også mappeevaluering, mye av dette er allerede godt innarbeidet på høyskolen. Det betyr selvsagt ikke at det ikke gjenstår en hel del, legger han til. Høyskolen har nemlig fortsatt store utfordringer foran seg. Den største utfordringen blir å forskningsbasere undervisningen vår, tror Torunn Klemp. Dette har tradisjonelt sett vært universitetets sterke side, mens høyskolene er her kommet til kort. Videre gjenstår det dessuten svært mye når det gjelder internasjonalisering av studiene. Vi må bli flinkere til å sende ut studenter, og ikke minst flinkere til å ta imot de som kommer hit, forsetter hun. I praksis vil dette si at enkelte emner vil komme til å gå på engelsk. HiST vil samarbeide med NTNU slik at de sammen kan tilby et tilfredsstillende antall vekttall med engelsksspråklig undervisning.ud OPTIMISTISKE: Ledelesen ved HIST synes de er kommet godt i gang med Kvalitetsreformen. (Foto: Birger Jensen) Større studentkontakt Liten kontakt med studentene gjorde at førsteamanuensis i Statsvitenskap ved NTNU, Marit Reitan, startet en referansegruppe. Med kvalitetsreformen på plass kan hun få følge av andre forelesere. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no Målet er å være mer tilgjengelig for elevene, og dermed ha større kontakt med studentmassen, sier Reitan. Statsvitenskap grunnfag har flere hundre studenter, og det er ikke lett for foreleseren å ha god kontakt med hver enkelt student. En metode ble å opprette en referansegruppe, bestående av fire frivillige studenter fra faget. Disse skal være et bindeledd mellom meg og studentene, håper hun. Referansegruppen skal møtes et par ganger i semesteret, slik at Reitan kan få tilbakemelding fra studentene på forelesningene hennes. Utvides Dette er absolutt en ordning som bør følges opp, mener Beate Engelschiøn og Anne Schieve Viken, to av studentene i referansegruppen. De er fornøyde med åpenheten til Reitan. Det er fint å vite at vi har noe å si. Andre forelesere som ikke er fullt så åpne for nye ting har mye å lære av henne, hevder studentene. Nå blir de andre tvunget til å følge studentenes råd. Rådgiver i Studieavdelingen ved NTNU, Jon Inge Resell, forteller at bruken av referansegrupper kommer til å øke. Kvalitetsreformen legger vekt på tettere oppfølging av studentene, og da vil referansegrupper være en naturlig del av det, hevder han. Professor Lisa Lorentzen underviser i matematikk, og har hatt referansegrupper lenge. Hun forteller at hun kun har positive erfaringer fra ordningen. Jeg bruker referansegruppen til å lodde stemningen blant studentene. Det er fint å få tilbakemelding på hva de mener er bra, og hva som er dårlig, synes hun. Hos henne deltar gruppen også aktivt i undervisningen. Hvis de synes hun går for raskt frem, stiller gruppen spørsmål, som får henne til å stoppe opp litt. Lorentzen skryter også av reflekterte studenter som kommer med konstruktiv kritikk. Viktig i startfasen De første årene er det viktigst med slike grupper. Etter hvert vil ikke behovet være det samme, da klassene blir mindre, og studentene mer selvstendige, samt tryggere på både seg selv og foreleser, påpeker professoren. Marit Reitan på sin side anbefaler ordningen for andre forelesere på Dragvoll. Studentene har mange gode innspill og idéer som foreleserne bør være oppmerksomme på, sier hun.ud Nyheter 7

8 forskning Kjøpt og betalt Utdanningsminister Kristin Clemet ønsker mer privat kapital inn i finansiering av forskning. Kritiske røster korer både i og utenfor NTNUs forskermiljø. AV MARIT SCHOU HAUGER OG MARGRETHE ASSEV ud@underdusken.no Private forskningsfond setter den akademiske friheten i fare, sier professor i sosialmedisin, Steinar Westin. Han er redd for at universitetene vil la seg kjøpe fullstendig av bedriftene. I et worst case scenario ender vi opp med totalt slappe og ukritiske forskere som får munnkurv av oppdragsgiverne, advarer han. Industrifrieri I Norge står næringslivet bak 49 prosent av pengepotten som går til forskning. Regjeringens nyeste initiativ for å engasjere industrien i forskningen er å involvere Kjell Inge Røkke og andre rike nordmenn i forskningsfond. Med den økende offentlige fattigdommen vi har i dag kommer vi ikke unna privat finansiering, men vi får et problem når industrien setter dagsorden, sier Westin. Han frykter at Norge er på vei mot USAlignende tilstander, der bare pensjonerte professorer kan tillate seg å ytre meninger. Vi trenger en edruelig kjerne av uavhengige professorer, sier han, og forteller at bekjente innenfor forskermiljøet misunner hans ytringsfrihet som uavhengig professor. Velsignet være professoratet, som snart er det eneste stedet der man kan si hva man vil, proklamerer professoren. Pysete professorer Med 670 millioner står næringslivet for en betydelig del av midlene som går til forskning ved NTNU. Norsk Hydro, Statoil, Kværner og legemiddelindustrien er de GRÅDIGE PROFESSORER: Flere forskere frykter at næringslivets finansiering kan kneble den uavhengige forskningen. (Illustrasjon: Margarida Paiva) største bidragsyterne. SINTEF-forsker Erik Lindeberg er bekymret over næringslivets innflytelse på NTNUs forskning og undervisning. Han mener forskerne blir feige i samfunnsdebatten i frykt for å tråkke potensielle finanskilder på tærne. Det er skummelt at ingen lenger kan drive uavhengig forskning. Hvis ikke industrien tjener på investeringene sine, trekker de seg ut. Universitetene biter ikke hånden som mater dem. De vil forsøke å etterleve bidragsyternes ønsker, tror Lindeberg. Elfenbentårnets fall Professor i sosiologi, Knut Sørensen, vil ikke delta i skrekkprofetiene. Det virker som om mange ønsker seg universitetet som et elfenbenstårn. Rent, ubesudlet og isolert fra samfunnet. Men forskerne må nok tørre å bli litt skitne på fingrene og involvere seg med resten av samfunnet, også næringslivet. Man kan ikke forske utelukkende for forskningens skyld. Til det er bevilgningene for små og gevinsten for liten, sier Sørensen. Han ser ingen grunn til at samfunnskritikk skal være en særlig oppgave for alle forskere. Innsikt på et lite spesialområde gir ikke nødvendigvis mulighet til å øve kritikk på større felt, avslutter professoren.ud De rike og de kloke Næringslivets idéfond bringer kremen sammen. Et ønske om å knytte næringslivet tettere sammen med den akademiske verden førte i 1998 til opprettelsen av Næringslivets idéfond ved NTNU. Bak initiativet stod 17 store bedrifter, blant annet Statoil, Telenor og Rolls-Royce. Målet var å styre forskning og utdanning på NTNU inn mot bedriftenes fremtidige behov. Det er vanskelig for forskerne å vite hva næringslivet trenger. Derfor er det viktig med et tett samarbeid, sier fondets prosessleder, Jon Lippe. 50 forskere og studenter fra NTNU inngår i ordningen. Pengepotten på 70 millioner kroner administreres av et styre der bidragsyterne er i flertall. I samarbeid med universitetet velger styret ut hvilke prosjekter som prioriteres. Energi og miljø, medisinsk teknologi, IKT og transport og logistikk er valgte satsningsområder. Er det problematisk å blande uavhengig forskning ved NTNU med finansiering fra idéfondet? Jeg tror forskerne er glade for åpne dører til næringslivet. Bedriftene er med på å definere problemstillingen, ikke svaret. Ingen forskere opplever å bli styrt, mener Lippe. Hvordan klarer forskjellige industrier å bli enige om felles satsningsområder? Det har oppstått diskusjoner, men ingen bedrifter har trukket seg ut av fondet. Interessekonflikter løser seg siden målet for alle parter er å utvikle basiskunnskapen på NTNU, sier Lippe som hevder fondet er dannet på idealistisk grunnlag. Han tror idéfondet har hatt positive ringvirkninger på NTNU, blant annet ved å introdusere konsepter om tverrfaglighet og teamarbeid. Kontakt med næringslivet er helt avgjørende for samfunnsnyttig forskning, konstaterer prosesslederen.ud 8 Nyheter

9 Sensorsynsing på Psykologisk institutt Ivar Elvik Jørgensen og Hilde Rovik Gabrielsen klagde på D-ene sine og ble belønnet med A. Andre opplever å bli satt ned til stryk etter å ha klaget på B-er. Slår sensorene terning om karakterene dine? AV ERLEND ENGH BREKKE Tidligere i høst skrev Under Dusken om Ingvild Karoline Bjørge som var misfornøyd med en B på psykologi. Bjørge klagde, og fikk stryk. I ettertid har flere psykologistudenter kontaktet Under Dusken og gitt uttrykk for frustrasjon over sensursystemet. Ivar Elvik Jørgensen og Hilde Rovik Gabrielsen ville begge inn på profesjonsstudiet i psykologi, men hadde ikke de nødvendige tre A-ene fra grunnfaget. OPPGITT: Hilde Rovik Gabrielsen skjønner ikke hvordan en og samme besvarlese kan vurderes til både D og A. (Foto: Anders Aasbø) Fåfengt innsats Vi tok opp Psykologiens historie og metodologi begge to, og hadde som målsetning å klare A-en. Vi jobbet hardt, og følte sågar at det gikk bra på eksamen. Vi syntes virkelig vi fortjente en A, forteller Jørgensen. Det syntes ikke sensor. Både Jørgensen og Gabrielsen ble sittende med D-er. Gabrielsen kunne ikke tro det. Jeg husker at jeg tenkte «Å herregud, er jeg for dum til å bli psykolog?». Jeg bestemte meg med en gang for å klage. I fjor høst klagde jeg på en D som ble omgjort til en C, så jeg visste at det kunne lønne seg. Og det gjorde det. Rett før jeg skulle på sommerferie ringte Mamma og sa at jeg hadde fått brev. Jeg har aldri i mitt liv hylt så høyt som da hun fortalte meg at D-en var omgjort til en A. Samtidig blir jeg litt forbanna. Her jobber vi knallhardt med studiet, og så er sluttresultatet helt opp til dagsformen til sensor, sier en frustrert Gabrielsen. Jørgensen opplevde det samme: D ble påklaget og en ny sensor ga A. Nå etterlyser Jørgensen bedre løsninger for å kvalitetssikre sensuren. Når man ser hvordan det gikk med oss to, er det kanskje mange som angrer på at de ikke klagde selv, tror han. Skylder på bokstavkarakterer Førsteamanuensis Marion Kloep underviste i Metode, modulen Gabrielsen og Jørgensen tok opp i vår. Hun er enig at den sprikende sensuren går på instituttets troverdighet løs, og mener at bokstavkarakterene må ta noe av skylda. Dessuten var det tidligere slik at den som skrev eksamensoppgaven kunne skrive en veiledning til sensor om hva slags svar man forventet seg. Men da studentene krevde å få disse etter eksamen, besluttet instituttet å avskaffe dem. Personlig ville jeg nok hatt sensorveiledningen tilbake, forteller Kloep. Videre peker hun på at Psykologisk institutt hadde uvanlig mange grunnfagsstudenter i vår, slik at de interne sensorene ikke strakk til. Man ble da nødt til å la oppgaver sensureres av sensorgrupper uten en eneste NTNU-sensor. Strenge eksterne sensorer I siste nummer av Psykologisk Tidsskrift påpeker førsteamanuensis Per Øystein Saksvik ved Psykologisk institutt at de eksterne sensorgruppene i snitt ga en hel karakter mindre enn gruppene med både interne og eksterne sensorer. Der de blandede gruppene ga en snittkarakter mellom C og D, lå snittkarakteren fra de rent eksterne gruppene mellom D og E. Det er tilfeldig hvilke sensorer som retter hvilke besvarelser. Er du så uheldig å havne i feil sensorgruppe, kan karrieren fort skrinlegges. Ivar Elvik Jørgensen var blant de heldige. Jeg har mistet et halvt år av studiene mine fordi jeg først ble vurdert av en «streng» gruppe. Men jeg er sjeleglad for at jeg klagde, ellers hadde jeg jo ikke gått på profesjonsstudiet i dag, sier han.ud Eksperthjelp fra Dragvoll Fra våren av skal studenter fra Dragvoll og Gløshaugen dele sin kompetanse som Eksperter i Team. AV LENE BERTHEUSSEN bertheus@underdusken.no Eksperter i Team er et prosjekt som har som mål å gi en innføring i et tverrfaglig samarbeid. Studentene melder seg på «landsbyer» som hver representerer ulike temaer. Til nå har det vært et obligatorisk emne utelukkende for 4. års studenter på sivilingeniørstudiet, men fra våren av skal man nå åpne plasser for studenter ved frie fag på Dragvoll. Søknadsfristen er utgått på Gløshaugen, mens den på Dragvoll er utsatt til 8.november. Utbytte Det er ingen eksamen i faget, men det skal skrives to rapporter som det settes karakter på. Den ene rapporten er en faglig rapport og den andre omhandler samarbeidet og prosessen. Begge rapportene skal telle likt i vurderingen. Vektleggingen skal være som et vanlig siv.ing.-fag, nemlig 2,5 vekttall, informerer førsteamenuensis i anvendt språkvitenskap, Gunhild Åm Vatn. Kravet som settes til studentene fra Dragvoll er at de må ha tatt et mellomfag. Samarbeidet er satt i gang etter at de på siv.ing. har uttrykt behov for samfunnsrelatert kompetanse. Jeg tror det kan bli veldig spennende og tror at det kommer til å fungere, fortsetter Åm Vatn, som tror Eksperter i Team kan gi dragvollstudentene en sjanse til å se sin egen kompetanse. Fordommer En av de få studentene som til nå har meldt seg opp i faget, Linda Prestegård, håper at samarbeidet kan glatte ut noen av fordommene mellom dragvoll- og gløshaugenstudenter. I en samarbeidssituasjon er det usannsynlig at ingeniører bare jobber med ingeniører. I tillegg tror jeg det kan være bra for oss på Dragvoll fordi vi kan få et forhold til vår egen kompetanse, forteller hun. Positiv innvirkning Hun legger til at selv om de studentene som deltar til våren blir prøvekaniner, så vil det være en bra mulighet til å komme i kontakt med næringslivet. Det kan jo hende at enkelte studenter på Gløshaugen synes vi er rare fordi vi tar dette faget frivillig. Men jeg håper at alle kan være åpne for å finne en felles problemstilling innad i de forskjellige gruppene, avslutter hun.ud Nyheter 9

10 Bibeltolkningen går bedre 42 prosent stryker fremdeles i matte 2, men for de sedvanlige synderne går det oppover. Investeringsanalyse Eksperter I Team 0 % 4 % AV INGVILD BRUCE ingvild@underdusken.no Fysikk 24 % Databaseteknikk 26 % Endelig kan Under Dusken presentere statistikken over vårens eksamensresultater. Problemer med konverteringen til bokstavkarakterer er en av årsakene til at det har tatt lengre tid en vanlig, i følge studieavdelingen ved NTNU. Stryktoppen Årets strykprosentrekord finnes blant de 99 av 203 oppmeldte som tok eksamen i personalpsykologi. 56 prosent strøk. Dermed slår de grunnkurs i programmering med tre prosent. Likevel virker det som om det går framover for psykologifagene. Av de 159 som gikk opp til psykologi SIS1057 var det, imponerende nok, bare to prosent som strøk. Ex.phil. fortsetter suksessen etter omleggingen av studieopplegget. På ett år har ex.phil. modul 1 gått fra 20 prosent til fem prosent stryk ved eksamen i vår. Et lite tankekors er det kanskje at distriktsvarianten av det omdiskuterte faget har en strykprosent på 40. Synder ikke mer I fjor utmerket, underlig nok, studenter ved diverse kristendomsfag seg som «verstinger». I år har Bondevik større grunn til å være fornøyd. Bibeltekst- og tolkning-studentene har skjerpet seg og strykprosenten har gått ned fra utrolige 67 prosent i fjor til særdeles akseptable 18 prosent i år. Programmeringsspråk Nyere historie Informasjon- og signalteori Formidling og læring Kjemi Menneske-maskininteraksjon og grafikk Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Diskret matematikk Reguleringsteknikk Etikk Fluidmekanikk Generell psykologi Utviklings/personlighetspsykologi og sosialpsykologi Datamodellering og databasesystemer Systematikk Statistikk Ex.phil Modul 1 Objektorientert programmering Matematikk 3 Matematikk 2 Ex.phil Modul 2 HARDE FAKTA: Strykprosenten ved et utvalg av de største fagene ved NTNU. (Illustrasjon: Per Anda) Det høyst aktuelle faget Midtøstens religioner hadde i fjor den horrible strykprosenten 62. I år virker det som folk har skjønt alvoret, bare åtte prosent av studentene strøk. 1 % 3 % 4 % 5 % 6 % 6 % 7 % 8 % 10 % 11 % 15 % 16 % 17 % 17 % 18 % 21 % 21 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Karakter-eksperter Atter en gang har de som jobbet med prosjektarbeid som «Eksperter i team» gjort seg fortjent til å kalle seg nettopp det. De imponerer med null prosent i 23 % 32 % 34 % 42 % stryk og A i gjennomsnittskarakter. De 139 studentene som tok eksamen i markedsføring kan skryte på seg det samme.ud Frir til NTNU-studentene Studenttinget vil ha NTNU inn i Norsk Studentunion, som står klare med åpne armer. Din stemme avgjør. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlend@underdusken.no Fra 4. til 8. november arrangeres valget der studentene selv stemmer for eller mot medlemsskap i Norsk Studentunion (NSU). NSU har i den anledning tatt turen fra Oslo for å drive valgkamp på Gata og Stripa i to uker. Det er vanskelig å overbevise den enkelte om at han eller hun kommer til å få direkte utbytte av NTNUs medlemsskap, men indirekte vil trondheimsstudentene tjene på det ved at NTNU får mer å si for NSUs fagpolitikk. NSUs fagpolitikk på profesjonsstudier og tekniske og naturvitenskapelige fag vil for eksempel bli bedre, sier NSU-leder Kamil Azhar. For fire år siden valgte NTNUstudentene selv å stå utenfor fordi de ikke var fornøyde med den nasjonale organisasjonen. På et møte i Studentersamfundet i forrige uke måtte Azhar igjen innrømme at «organisasjonen ikke fungerer optimalt», men lederen mener dette skyldes dårlig økonomi. Dersom NTNU melder seg inn vil Azhar & co få tilført omtrent 1,6 millioner kroner via NTNU-studentenes semesteravgift nye medlemmer vil også gi organisasjonen større legitimitet ved at de dermed vil representere alle universitet og vitenskapelige høyskoler i Norge, forklarer han. Stemte mot medlemskap Det er Studenttinget ved NTNU (STi) som har tatt initiativ til valget. 22 av 25 STi-representanter er for medlemsskap. John Sebastian Schmidt Slørdahl var en av de tre som stemte mot. Hovedårsaken til det går på det prinsipielle. Det er i praksis et tvangsmedlemsskap, alle er med på å betale for en organisasjon som de ikke nødvendigvis selv har meldt seg inn i eller engang tatt stilling til, sier han. En annen ting er at NSU legitimerer lobbyvirksomhet. Og det er jeg veldig kritisk til. Skal det være de som har de beste kontaktene og er flinkest til å lobbe som skal styre landet? spør Slørdahl. Undervisnings- og forskningsdepartementet vil understreke at de er forsiktige med å gi råd til studentene i Trondheim om hva de bør gjøre. Når det er sagt, så har det nok sin pris å stå utenfor, med tanke på vanskeligere tilgjengelighet til politiske beslutningstagere, sier statssekretær Bjørn Haugstad. Han bekrefter adskillige møter med NSU og StL det siste året, men kan ikke huske ett med representanter fra NTNU.UD 10 Nyheter

11 Radar Reklame og Rådgivning AS Foto: Erik Jalland HAPPY HOUR! Smarte studenter kan få halv pris på toget når de skal hjem til jul eller starte skisesongen med gode venner. Smarte studenter vet at antall grønne billetter til 50% varierer på tog med plassreservasjon. De vet også at de får 10% rabatt hvis halvprisbillettene er utsolgt. Smarte studenter som har mulighet til det, bestiller plass tidlig og prøver å reise utenom de to siste ukene i desember. Smarte studenter vet at de nå også får rabatt på reiser under 150 km*. De ser etter avganger merket med eller med o eller søker etter grønne priser på internett. Smarte studenter sparer penger når de tar toget. Det gjør både reisen og juleferien mer happy. *Denne rabatten gjelder ikke for reiser innen Stor-Oslo lokaltrafikk, på Trønderbanen og Jærbanen. - NSB Kundesenter NSB

12 aktivistsidene Whiskyvrak og pratmakere Trondhjæms Foræning af Whiskyog ølnydende Mænd er foreningen for deg som er glad i skotsk maltwhisky, engelsk fotball og irsk visesang. Men blir du først medlem, slipper du aldri ut igjen. AV KAROLINE FLÅM, CHRISTIAN SKARE STENDAL ud@underdusken.no Dette er en forening av og for ordgytere som tilfeldigvis deler interessen for brunt brennevin, forklarer kvalitetsmedlem Ole Løfsnes. Whiskyforeningen møtes ti til elleve ganger i året for å evaluere whisky. Leder Harald Venes modererer Løfsnes utsagn: Møtene våre har en helt klar struktur, og formålet er at vi skal kunne bedømme nye whiskysorter på en god og saklig måte, påstår han. Nesten som mafiaen Idéen ble første gang diskutert en mørk høstkveld i 1997, og allerede i januar det påfølgende året ble foreningen dannet av de fire entusiastene Frank Egil Holm, Robert Wiik, Ole Magnus Nyheim og Øyvind R. Haugen. Nå, nesten fem år senere, teller foreningen 24 medlemmer, 16 av dem bosatt i Trondheim. Vi startet som en gruppe bestående av studenter, men etter hvert har de fleste av oss blitt ferdig med studiene, forteller Holm. Avsluttede studier fører imidlertid ikke til eksklusjon fra foreningen. Har du først blitt medlem, er faren for at du blir sittende på livstid meget stor. Vi har hatt våre tilfeller av mistillitsforslag, eksklusjonsevalueringer og forsøk på egenutmelding, men whiskyens overtalelseskraft er stor, og ingen har så langt sluppet ut, sier Harald Venes. Kunsten å drikke Reglene for hvordan whisky skal nytes, er mange. Blandes de edle dråpene for eksempel med cola, er man i følge Robert Wiik faretruende nær en utkastelse av foreningen. Det første man må gjøre er å lukte på HØYTIDELIG SEREMONI: Snurring, lukting og smatting -whisky skal drikkes på en bestemt måte, i følge guttene i whiskyforeningen. (Foto: Silje K. Frantzen) aromaen, virkelig kjenne «duften av tang og tare komme opp fra glasset og daske deg i ansiktet». Deretter, når man endelig skal la tungen bade i herligheten, bør man trekke inn litt luft samtidig som man heller brennevinet inn i munnen. Det er viktig å la whiskyen bli i munnen en stund før man svelger, forklarer Ole Magnus Nyheim. Og skal du blande med noe, bør det være med et par dråper vann. Gutta vet hva de snakker om, de har opp til flere ganger vært på ekskursjon til forskjellige whiskydestillerier. Pilgrimsferd, heter det, påpeker Nyheim. Å drikke whisky mens vi ser på hvaler som svømmer forbi ute i havgapet, det må jo være selve definisjonen på ren og pur lykke, mener Jacob Hølen. Kvinner utelukket Trondhjæms Foræning af Whisky- og ølnydende Mænd består av menn, og kun menn. I forfatningen er det fastslått at kvinner kun kan tas opp under særskilte omstendigheter. Kanskje er vi samfunnets siste mannsbastion? undrer Robert Wiik. Foreningen er vårt fristed fra kvinnfolka, ler Ole Løfsnes. Resten av gjengen er tydeligvis enig og utbringer en ekte gælisk skål; «Slâinte va!»ud FAKTA STØTTE TIL STUDENTGRUPPER Du kan søke økonomisk støtte fra Kulturstyret i Velferdstinget. Søknadsskjema finner du på velferdstinget.no, og frist for innlevering er 1.mars (gjelder ikke for søknad om oppstartstøtte). For å få støtte må du blant annet oppfylle følgende kriterier; aktiviteten må primært drives av og for studenter, aktiviteten må kunne dokumenteres, den må ikke motta støtte av andre og heller ikke bryte med norsk lov. Velferdstinget har de siste årene delt ut hele kroner per år. Beløpet fordeles på linjeforeninger, musikk og teater, livssynsforeninger, politisk aktivitet, idrett, samfunnsengasjement og «andre grupper». 12 Nyheter

13 under dusken for Fiks dine fritidsproblemer De fleste studenter trenger noe å henge fingrene i utenfor studiene. Du kan blant annet starte en egen forening. Studentorganisasjonen Akademiske Ikke-Røykere (AIR) startet som fem ikke-røykende kompiser i høst. Nå er medlemstallet oppe i cirka 50. Organisasjonen mottok omlag 2500 kroner i oppstartsstøtte fra Velferdstinget - penger som vil komme godt med videre. Sammen med de andre grunnleggerne har «AIR-head» Per Helge Aasland nemlig store planer for organisasjonen. Nidar-ekspedisjon og friluftsturer er for eksempel aktiviteter som fremstår som gode alternativer til røyking. Dessuten deler vi ut nicotinelle-tyggis til røykende venner, forteller «idealisten». NOE FOR DEG? Her er et knippe andre litt, tja, snåle studentorganisasjoner: Oppfinnsomme foreninger Og Trondheim rommer flere engasjerte aktivister. Pål David Blakely og Arvid Grønnevik er gründerne bak den noe spesielle paraplyorganisasjonen FFFF - Foreningen For Forskjellige Foreninger. FFFF er et tilbud til de foreningene som ikke får plass på «StudOrg», NTNUs portal for studentorganisasjoner. Får du avslag fra dem, er det bare å ta kontakt med oss, så skal vi se hva vi kan gjøre, lover Grønnevik. Han ønsker seg oppfinnsomme foreninger som setter de virkelige problemene på dagsorden. Pensjonistplanleggingsforeningen, Snyltegruppa og S.Vindel alt mulig A/S er eksempler på grupper som FFFF har tatt inn under sine vinger. Velteklubben Steingal Dessuten har Velteklubben Steingal gjort en formidabel innsats. Det er altfor lite steinvelting i dagens samfunn. Da tenker jeg selvfølgelig ikke på velting av gravsteiner, men lovlig velting av stein. Når man er på fjelltur har man for eksempel unike muligheter til å ta en sidevei til en steinrøys for å velte litt stein, mener Blakely.UD 75 år siden 25 år siden Møte 5. november «..Jeg forsøker å tenke. Da skvetter jeg til av lyden fra et automobilhorn ute på gaten, og kryper redselsslagen ned i dynene og husker! Og i små raske glimt jager som en åsgårdsrei billedene av aftenses og nattens begivenheter forbi mitt indre øie. Et cirkus så fullt som på en revypremiere. Sensasjonshungrige små quindefjes.» «AKP-ml har gitt ut ein grunnsirkel i marxismenleninismen Mao Tsetungs tenkning. Deverre har vi ikkje sett oss tid til å skriva nokon omtale av boka, men vi kan saksa litt frå side 306:» «Hva skal vi bruke livet vårt til?» «Det er mange som nøler. En kan være redd for jobben sin. En kan være redd for fascister og polititerror. Til alle sier vi derfor. Den tida hvert enkelt menneske skal leve, er begrensa. Alle skal dø før eller seinere. Hva skal vi bruke livet vårt til? Skal vi bruke det til å krype rundt i redsel for borgerskapet? Er det noen måte å leve på? Skal vi ikke leve som revolusjonære, leve oppreist i kampen for en ny verden?» Aus der Reihe (Derrick-groupies) Bygg Blondinene Foreningen Feil Planet Studenter mot Sne i Lavlandet MAFIA Generelt Pisspreik 10 år siden «M i l j ø k r i s e n e r d e n 3. v e r d e n s k r i g. Da må vi handle i forhold til det. Det hjelper ikke naturen en dritt å legge seg ned i lenker, bli båret vekk og vinne moralske seire. Vi må bli mer offensive og strategiske. Nå har vi ikke tid til å pjatte mer! Miljøfantomet fra Bergen har vært på Trondheimsbesøk. Kurt Oddekalv er hard mot de harde» Nyheter 13

14 kronikk Arnulf Kolstad Professor ved Psykologisk institutt, NTNU Årsaker til krig Jonathan Steel skrev i avisa Mail and Guardian ved årtusenskiftet at 1999 viste seg å bli «det mest morderiske år i annen halvdel av det mest morderiske århundre». Han refererte ikke til mord i kriminalstatistikken, men til århundrets kriger. Han henviste blant annet til den britiske historikeren Eric Hobsbawm som har skrevet at det 20. århundre var «det verste noensinne når det gjelder omfang, hyppighet og varighet på de krigene som ble utkjempet». Det er ikke bare antall kriger som er alarmerende, men konsekvensene de får. Det er sivilbefolkningen og ikke soldatene (for ikke å snakke om offiserene), som nå drepes. I krigene i begynnelsen på tallet var forholdstallet mellom drepte soldater og drepte sivile 8:1. I 1990-talls krigene var det 1:8. Tallene er fra Mary Kaldors bok New and Old Wars som kom ut på Stanford University Press i Lidelsene og drapene som følge av moderne kriger rammer i våre dager altså først og fremst sivilbefolkningen, kvinner og barn. Det faktum at krigene fortsetter til tross for disse konsekvensene, ja, øker i antall og omfang, i en verden der folk flest forsøker å unngå kriger, er et så stort paradoks at det trenger noen kommentarer. Det er, når det kommer til stykket, kanskje det aller viktigste problem for menneskene i første halvdel av det 21. århundre, viktigere enn lav inflasjon og reduserte bensinavgifter. mange ganger i historien. Jamfør hva som skjedde med engelskmennene i koloniene, i Tyskland i 30 og 40-årene og med amerikanerne i Vietnam. Beslutninger om å løse konflikter med vold og våpenbruk skyldes svært ofte spesielle gruppeprosesser der alminnelig moral og nestekjærlighet settes til side og erstattes med svart-hvitt tenkning, og der ønsket om å vise styrke, demonstrere makt er parret med overdreven tro på egen fortreffelighet. Dette er en giftig blanding. Fordreide virkelighetsoppfatninger og mangel på empati Begge partene i en konflikt har som oftest urealistiske oppfatninger om motparten. Virkelighetsforskyvningen forsterkes gjennom gruppeprosesser, mangel på empati og sementering av stereotype fiendebilder. Mange kriger har som en av sine forutsetninger en gjensidig feilaktig oppfatning av fienden. Misoppfatningen uttrykker seg på minst seks måter, og er kalt gruppetenkning, på engelsk group think: Et diabolsk fiendebilde Fienden fremstilles som et udyr, en Satan, en kriminell, morder, terrorist eller med andre følelsesladede og bevissthets innskrenkende invektiver. Fienden, gjerne personifisert i en statsleder, påstås å gjøre vold på alle standarder for menneskelig verdighet, og fremstilles som en trussel ikke bare mot det en selv politisk og ideologisk representerer, men mot menneskehetens fremtid. Slik tenker en i svart hvitt, pisker opp stemningen, spiller på følelser og appellerer til de mest lavtstående tilbøyeligheter for å skape oppslutning om parolen om at skadedyrene må utryddes. Et virilt selvbilde Angsten for å tape ansikt som stormakt er fremtredende. Det å ikke bli ansett som den sterkeste og mest moralske oppfattes som en trussel. Angsten for å reduseres til annenrangs nasjon, ydmykelsen det innebærer, sitter dypt i mange politikere og statsledere, og antagelig offiserer. Den dimensjonen mange statsledere, politikere og offiserer bruker når de bedømmer seg selv og sitt land, er ikke om de gode eller dårlige, har rett eller tar feil, men det er om de er sterke eller svake. Det viktigste er å fremstå som sterk, modig, handlekraftig eller viril. Et moralsk selvbilde Svart-hvittttenkningen gjør at alt verdiløst tilskrives fiendene og alt moralsk høyverdig en selv. En er tvunget til å forsvare ens egne overlegne moralske dyd og egenskaper: det fredselskende, det siviliserte, en rasjonell og moderne økonomi, ro og orden, demokratiske verdier. Fienden oppfattes å representere umoral, falskhet og ansvarsløshet, og fremstilles som Satans ambassadør på jorden. Spesielt i religiøse konflikter er det sterke innslag av moralsk fordømmelse av fiendens tro: en vranglære som må bekjempes. Selektiv uoppmerksomhet Dette betyr at en ser bare det en ønsker å se hos fienden og hos seg selv. Velger ut det som forsterker egen fortreffelighet og konsentrerer seg bare om det. Tilsvarende ser en bort fra det ved fienden som kunne virke forsonende og bidra til ikke-voldelige løsninger på konflikten. Gjennom gruppeprosesser forsterkes oppmerksomheten om de ekstreme argumentene som forbanner fienden. Alle tar litt ekstra i for å demonstrere at de er til å stole på i fordømmelsen. Flere argumenter kommer også på bordet. Tilsvarende blir argumenter som kunne fremstille fienden i et gunstigere lys undertrykt, og er i liten grad gjenstand for diskusjon. Dette skjer hos begge parter, og resultatet er ytterligere polarisering. Makt og egen fortreffelighet Mange har vært innom tanken at bare et galt menneske kan starte en krig, spesielt i en verden med atomvåpen. Det er i hvert fall en fornuftig tanke. Men krigene starter som følge av de mest rasjonelle overlegninger av tilsynelatende sunne og velbegavede mennesker, les politikere og offiserer. Det gjelder for eksempel krigen i Kosovo, i Afghanistan og forberedelsene til krig i Irak. Norge er deltagende part, og neppe noen vil beskylde Jagland, Bondevik eller Petersen for å være sinnsforvirrede. Det er ikke gale personer som starter eller deltar i krigene. Men situasjonene der krigsplanleggingen foregår stimulerer til fordreide virkelighetsoppfatninger, slik vi finner hos gale mennesker med svak realitetskontakt. Friske, sunne og velmenende politikere kan, som alle andre mennesker, fatte de mest vanvittige beslutninger og foreta de mest bestialske handlinger såfremt situasjonen oppmuntrer til det. Det har en lang rekke eksperimenter fra psykologien vist, og det er demonstrert Illustrasjon: Margarida Paiva 14 Debatt

15 leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Fravær av empati Å sette seg inn i motpartens tanke- og følelsesunivers krever vilje og evne. Viljen er ikke alltid til stede når fiendebildet skal diskuteres. En vil nødig tillegge motstanderen edle hensikter, en akseptabel moral eller en vanskelig situasjon. Helst vil en forenkle og lete etter bekreftelse på inntrykk en allerede har. Dermed passer det dårlig å forstå motparten på hans egne premisser. Men selv om viljen til å forstå og sette seg inn i motpartens situasjon er tilstede, vil gruppediskusjoner mellom politiske og militære ledere være et lite egnet medium. Empati forutsetter emosjonell åpenhet og et klima for å lytte og legge bort egne fordommer for å vie seg til den andres tanke- og følelsesverden. Et slikt klima eksisterer sjelden i grupper som overveier å gå til krig. Det er som oftest også en overdreven tro på militære virkemidler og løsninger. Hvordan bekjempe tendensen til gruppetenkning og kollektiv virkelighetsfordreining? For å bekjempe tilbøyeligheten til å fremme interessene til egen nasjon eller etnisk/religiøs gruppe, og nedvurdere utgruppa eller fienden, diskriminere og gripe til våpen såfremt situasjonen oppfordrer til det, må vi lære oss til å tenke i farger og ikke bare i svart-hvitt, for å si det metaforisk. Dessuten må vi marsjere mindre i takt, og aksepterer utakten som forsikring mot faretruende lojalitet og engstelig konformitet. Vi må gjennomskue og avsløre situasjonens kraft og forstå at bestemte gruppeprosesser får oss til å oppføre oss annerledes enn vi ville gjort som ansvarlige og moralske enkeltindivider. Ansvar pulveriseres. Vi blir mer opptatt av å være enige og lojale, enn å forsvare menneskelige dyder og sosial moral. Militære løsninger fører til at mekling, kommunikasjon og fredelige konfliktløsninger stilles i skyggen og anses som uaktuelle, slik det skjedde i Kosovo-krigen og i forbindelse med angrepene på Afghanistan, for å ta et par aktuelle eksempler. «Det fantes ingen annen løsning enn krig», var det samlede norske Stortings konklusjon (med et par hederlige unntak). En slik innstilling til konflikter og konfliktløsning er katastrofal. Det finnes selvfølgelig andre løsninger, tusenvis av andre løsninger. Men de politiske haukene som er vant til å bruke militærapparatet både her og der fikk etter hvert enerett på å definere konflikten og de såkalte «realistiske» løsninger. Å påstå at krig er eneste mulighet er ikke bare fantasiløst, det er også et alvorlig feilgrep i de fleste tilfelle, spesielt når konflikten har sin opprinnelse i religiøse eller etniske motsetninger. For når har en militær angrepskrig løst det problemet krigen tok sikte på å løse? Det er altfor mange eksempler på at USA har brukt sin militærmaskin for å «løse» politiske, etniske og religiøse konflikter uten å ha bidratt med annet enn en forverring av situasjonen både humanitært, sosialt og økonomisk. Når kritikken blir ukritisk I forrige nummer av Under Dusken står det en svært så kritisk leder om SiTs Søndre Bergprosjekt. Det er ikke noe galt i det, for det er nettopp det Under Dusken skal være: kritisk. Ifølge Norsk Språkråd kan ordet kritisk erstattes med både granskende og skeptisk. Noe som gjør meg forvirret som den stakkars leser jeg er. For lederen jeg leste var svært så skråsikker. Ikke at det er noe galt i å være skråsikker heller, spesielt ikke dersom man har gransket saken og sett på alle fakta og gjort en konklusjon ut fra dette. Det faktum jeg derimot må forholde meg til er at Under Dusken overhodet ikke har undersøkt denne saken, men har gjort seg opp en mening basert nesten utelukkende på Adresseavisens fremstilling. Lederen presenterer et innblikk i saken som omtrent tilsvarer en students forståelse av pensum to uker etter semesterstart. Under Dusken har en svært viktig rolle for trondheimstudentene. Det finnes intet annet medium i Trondheim som når så mange studenter. Uten Under Dusken ville nok mange saker blant studentene blitt forbigått i stillhet og glemt. Enkelte ganger gjøres det overtramp i forhold til studentene, og da er Under Dusken på plass. Men den unike posisjonen Under Dusken har, gir dem ikke retten til å kaste seg over enhver sak som lukter skandale uten å selv sjekke opp fakta. Den vanlige student har stort sett ikke muligheten til å verifisere det Under Dusken skriver, noe som også skal være unødvendig. Dessverre for trondheimstudenten, vitner både lederen og reportasjen om Søndre Berg om at Under Dusken, forhåpentligvis som et sjeldent tilfelle, har glemt hva begrepet kritisk journalistikk innebærer. Velferdstinget og studentene i Konsernstyret har overhodet ikke glemt hvorfor SiT er her, nemlig for studentene. Dersom Under Dusken virkelig tror at et 20-talls studenter sitter og bestemmer ting som går mot studentene, så er det ene og alene fordi dere ikke har tatt dere bryet med å sette dere inn i hva disse studentene gjør. Representantene i Velferdstinget og studentene i Konsernstyret gjør faktisk en god jobb for studentene i Trondheim. Og da er det trist at Under Dusken, som ikke engang har satt seg inn i denne saken, går hen og anklager de samme studentene for å være passive og dermed ikke ha kontroll over SiT. Torbjørn Øverland Amundsen, leder Velferdstinget Hvorfor ble ikke Søndre Berg studentboliger? På Søndre Berg burde det vært bygd studentboliger i stedet for millionleiligheter for det åpne markedet. Det mener UDs redaktør i siste utgave. Og selvfølgelig har hun rett, SiT burde bygd mange nye og rimelige studentboliger. Det ønsker vi da også å gjøre, men det hjelper ikke å ha planene klare så lenge staten sier stopp. Studentboligbyggingen i Norge styres av staten via tilskudd til bygging av nye boliger. I år fikk vi ikke tilskudd til en eneste ny bolig i Trondheim, og derfor blir det heller ikke bygd noen. På Søndre Berg valgte vi derfor å satse på å bygge rimelige ungdomsboliger, etter å ha fått signaler fra staten om det ville komme en spesiell ordning for dette. Nå ble det aldri noe av den statlige ordningen, og SiT valgte da å selge boligene på det åpne markedet. Men dette kommer også studentene til gode. For det første vil all bygging av boliger i Trondheim bidra til å redusere presset i boligmarkedet - også for studenter. For det andre vil pengene som SiT tjener på dette salget, bli satt av til bygging av studentboliger. Slik er det også med de øvrige kommersielle virksomhetene som SiT er engasjert i - alt vi tjener vil bli brukt til studentenes beste. Og dette har vi gode eksempler på. Verken Dragvoll idrettssenter eller studentboligene på Nedre Singsakerslette ville blitt bygget, om ikke SiT hadde drevet en stor og økonomisk solid virksomhet. Til slutt et par faktaopplysninger - SiT tjener ikke 200 millioner kroner på Søndre Berg, slik UD skriver. Leilighetene skal selges for 200 millioner, men dessverre så koster det også noe å bygge dem, slik at gevinsten blir nok atskillig mindre. Både UD og Adresseavisen henviser dessuten til jusprofessor Geir Woxholth i Oslo, som er sitert på at han mener at utbyggingen på Søndre Berg er høyst tvilsom i forhold til loven. Vi har vært i kontakt med Woxholth, og overfor oss gir han et atskillig mer nyansert syn på hva han mener om saken. Dette har vi lagt frem for både UD og Adresseavisen, men ingen av avisene har valgt å presentere disse nye opplysningene. Adresseavisen har også stoppet to leserinnlegg fra SiT om denne saken - her har heldigvis UD større takhøyde. Halvard Danielsen informasjonssjef i SiT Debatt 15

16 leserbrev Teknologspirer og siv.ing.-tittel I Under Dusken 14/02 skriver Harald S. Klungtveit at å opprettholde sivilingeniørtittelen kun dreier seg om status. «En tom, meningsløs og usympatisk streben etter å ha et penere navneskilt enn sidemannen i kontoravlukket på en framtidig arbeidsplass». Hvis vi skal ta kommentaren til Klungtveit seriøst, det er tross alt litt vanskelig med tanke på at det eneste han er opptatt av, er å slenge dritt om en gruppe som utgjør en stor del av NTNUs studentmasse, viser dette at han ikke skjønner hva saken handler om. Klungtveit framstiller det som om vi ønsker å beholde sivilingeniør fordi vi vil heve oss over alle andre som «bare» skal få mastergrad. Dette er ikke målet. Ja, siv.ing. har høy status, og selvfølgelig er vi interessert i å ta vare på denne. Det er helt naturlig, det ville de fleste gjort i vårt sted. At siv.ing.-studentene, og ferdig utdannede sivilingeniører, velger å kjempe for yrkestittelen sin kan da umulig være negativt? Det viser tvert i mot engasjement, og bevissthet rundt egen utdannelse. At andre velger å ikke gjøre dette, må de selv stå for. Vi er ikke mot mastergraden i seg selv, tvert i mot den vil hjelpe oss internasjonalt. Det vi derimot ikke kan se noen grunn til, er at hvem som helst skal få titulere seg sivilingeniør. Det er viktig å skille mellom akademisk grad og yrkestittel. Økt internasjonalisering og samkjøring av gradssystemet, både i Norge og over landegrensene er en ting, yrkestittel en helt annen. Leger, jurister m.fl. får sin akademiske grad, og i tillegg en tittel. Forskjellen her er i hovedsak at grad og tittel ikke har samme navn. Ingen skriker opp om at disse gruppene får beholde sine titler. Disse titlene er viktige, godt innarbeidede i samfunnet, og gir en klar forståelse av hva slags arbeidsområder og utfordringer disse er kvalifisert for å jobbe med. Det samme gjelder sivilingeniør. Selv om man kan utdanne seg innenfor samme fagretning både som cand.scient. og siv.ing., er det ene en profesjonsutdanning, mens det andre er en «fri» utdanning. Betyr så dette at siv.ing. er en bedre utdanning enn cand.scient.? Selvfølgelig gjør det ikke det! Men det er en ganske annen utdanning. Siv.ing. er en forholdsvis bred utdannelse, mens cand.scient. ofte vil gå mer i dybden innenfor en smalere del av det aktuelle fagfeltet. Avhengig av hva en arbeidsgiver er ute etter, vil hun kunne foretrekke en av dem fremfor den andre. En vanskeliggjøring av skillet mellom disse to utdannelsene vil falle uheldig ut for dem begge. Klungtveit sier han vil bli «...overrasket hvis andre enn NTNU-utdannede finner det for godt å kalle seg sivilingeniør på visittkortet». Vi kan opplyse journalistspiren om at NTNU årlig mottar rundt 200 søknader fra utenlandske teknologspirer om å få godkjent sin utdanning som siv.ing., med tilhørende rett til å bruke tittelen. Og dette er fra personer som faktisk har en utdannelse som de mener kvalifiserer, ofte en mastergrad. Dette viser at siv.ing. er en høyst levende betegnelse i Norge, «it s not broken» i motsetning til hva Klungtveit hevder. Forhåpentligvis er det ikke målet med Kvalitetsreformen å rette på ting som fungerer, men den blir innført så fort at det til tider gjøres likevel. Avslutningsvis håper vi Klungtveit har like lite erfaring med bruk av tamponger (lofrie eller ikke) som han tydeligvis har med siv.ing.-utdanningen. Initiativtakere til underskriftskampanjen for bevaring av siv.ing.-tittelen, ved Øyvind Strand og Øystein Thorvaldsen Irritasjon over internett Det er med bekymring vi ser på utviklingen av Internett som eneste informasjonskanal for NTNU. Problemet er at NTNU stiller urealistisk høye krav til den generelle studentens internettkunnskaper. All informasjon vedrørende studier legges nå kun ut på internett. Dette har medført forvirring og frustrasjon hos studentene. Holdningen generelt sett er at det forventes gode kunnskaper om bruk av pc og internett hos studenten. Dette er et krav som er urimelig, sett i lyset av tidligere skolegang, der det er mangelfull eller ingen opplæring i bruken av internett. All pcopplæring på videregående og grunnskole går kun ut på bruken av Word og Excel. Hvordan kan det da forventes at studentene skal kunne holde seg informert om studiene? Det finnes flere eksempler på studenter som har fått spolert semesteret på grunn av manglende kunnskap om internett. Vi må stå sammen for å bekjempe it-klasseskillet. Vi ønsker flere personer som er interessert i å regulere bruken av internett i undervisningssammenheng. Gunnar Heggelund, Interessegruppa for alternativer og begrensninger av internett Nedjusterte karakterer Jeg leste med stor interesse artikkelen «Da ble A-B-C-D» i forrige UD. Det var nesten litt godt å se at jeg ikke er den eneste som er noe frustrert over det nye karaktersystemet. For det er ikke bare på de frie studiene at innføringen av bokstavkarakterer gir kjedelige utslag. Da jeg kom tilbake til Gløshaugen i høst, etter et år «ved ein annan læreinstitusjon», opplevde jeg at mange av karakterene mine var justert ned i forhold til før jeg reiste ut. Og dette gjelder ikke bare meg, men nesten alle på Gløshaugen, uten at alle nødvendigvis har tenkt over det. For oss vordende siv.ing-er, eller master eller hva vi nå blir, er grensene for bokstavkarakterene satt på en slik måte at vi som hadde karakterer fra det gamle tallsystemet, er blitt runda av to ganger. Ikke bare det, men systemet er laget slik at vi kun kan tape på denne doble avrundingen. Skal ikke repetere hvordan grensen er satt her nå, men heller gjøre et par tankeeksperiment. La oss si at jeg på en matteprøve for noen år siden fikk en poengsum som ligger i øvre halvdel i det spekteret som til slutt ville gitt meg karakteren 2,5. Denne poengsummen var så bra at dersom vi ikke bare hadde hatt halve karakterer, men tiendelskarakterer, ville jeg fått 2,3 på denne prøven. I og med at vi nå hadde halve karakterer, blir det uansett en 2,5 så lenge grensen ned til 2,0 nødvendigvis ligger på 2,25, eller rettere sagt; en måtte ha 2,24 eller bedre for å få 2,0. Dette var første avrunding, og resultatet er greit nok. Problemet kommer først når en skal konvertere disse tallkarakterene til bokstavkarakter, for nå settes grensene mellom karakterene på en annen plass. Tar en ut en hvilken som helst 2,5 fra de gamle karakterutskriftene, er statistisk sett halvparten av disse mellom 2,25 og 2,5 mens andre halvparten er mellom 2,5 og 2,74. Men alle disse blir altså runda av til 2,5. Ser en så på konverteringsskalaen går grensen mellom B og C på 2,49. Det betyr igjen at alle karakterene mine som egentlig havna mellom 2,25 og 2,49 (halvparten av 2,5 karakterene) allerede er blitt runda opp til neste bokstav, en C, som på konverteringsskalaen spenner fra 2,5 til 2,99. En dobbel avrunding. Ser en på det andre alternativet, at karakteren egentlig lå i øvre del av 2,5, dvs mellom 2,5 og 2,74 er ikke dette et problem. En blei da runda ned til 2,5, og hele spekteret fra 2,5 til 2,74 ville uansett gitt en C. Derfor kan en bare bli runda ned (eller opp, så lenge det å bli runda opp gir et dårligere resultat) og aldri opp (eller ned). Dette blei fryktlig mye tall. Men det hele hadde ikke engang vært et problem hvis grensene i konverteringsskalaen hadde vært satt på samme plass som de gamle karaktergrensene. Grensene er satt akkurat likt når det gjelder da gamle 3,0 og 3,5, dvs. at halvparten av Cene, Dene og en fjerdedel av E ene egentlig skulle ha vært en karakter bedre. NTNU satt altså ned flere av karakterene våre mellom to ganger vi var innom Studentservice og ba om en karakterutskrift. Frekt og provoserende, og jeg tviler på om de egentlige hadde lov til det heller. Hva vil jeg med dette? Få et karaktersystem som skiller oss mye mer? Nei, karakterjaget er stort nok som det er. Ha tilbake et allerede dødt karaktersystem? Nei, sjøl om jeg innerst inne nok mener at vi som ble tatt opp før bokstaven gjorde sitt inntog, burde fullført med det systemet. Men det er ikke noe stort poeng nå, den saken er død. Det som provoserer, er at spillereglene ble endra underveis; grensen blei flytta midt i spillet. Når jeg nå leser karakterutskriften min, vet jeg med meg sjøl at mange av disse bokstavene egentlig representerer prestasjoner som hadde fortjent en bokstavkarakter bedre. Jeg vet dette. Det gjør ikke min framtidige arbeidsgiver. Hvordan dette systemet har kunnet passere gjennom NTNU-mølla, er for meg et mysterium av de store! Hva kan jeg gjøre med dette? Vet ikke. Heller lite. Kanskje skrive til UD? Øystein Bø 5. klasse Petroleumsgeologi 16 Debatt

17 Et evig statusjag? Om saklighet, fornuft og følelser Reaksjon på Harald S. Klungtveits kommentar «Et evig statusjag», UD 14/2002 Jeg har lest og latt meg provosere av at det finnes en del konservative og tradisjonsorienterte mennesker på Gløshaugen. Reaksjoner på endringer av tradisjoner er ofte følelsesladde, og dermed ikke fornuftige. Da blir debatten preget av usaklighet. I et forsøk på å kommentere holdninger til endringer av gradssystemet for sivilingeniører er det likevel lite effektivt å være like usaklig selv. I tillegg til at du ikke holder deg saklig, lyser kommentaren din av mangel på kunnskap. Det minste man burde kunne forvente av en nyhetsredaktør, selv i en studentavis, er at han setter seg inn i saken på en grundig og ordentlig måte. Jeg synes måten du generaliserer studenter og ansatte på Gløshaugen på er bekymringsverdig. Det er nå over fem år siden sivilingeniørstudiet ble forlenget fra fire og et halvt år til fem år. Dette ble gjort blant annet fordi man med rette skulle kunne kalle seg Master i utlandet. Det er altså ikke nå at internasjonaliseringen og standardiseringen begynner. Det er enda litt lenger siden man gikk over fra å være en egen teknisk høgskole (NTH) til å bli en del av NTNU. Som du kanskje klarer å regne ut, har altså de aller fleste studentene på Gløshaugen aldri gått på NTH. De har også vært kjent med at de får en Master-grad ved endt utdanning. Du kaller utsagnet til Øyvind Strand i Studentutvalget pretensiøst. Javel, men dersom du synes ingeniørvitenskap (engineering) er det samme som teknologi, så har du kanskje et poeng. Nå er det sånn at det å være ingeniør er en profesjon, og jeg synes ikke at begrepet teknologi beskriver denne på en tilfredsstillende måte. Sivilingeniør-tittelen er også et meget innarbeidet, og gir folk flest forventninger til hva en driver med. Mange, for eksempel næringslivet, vil kanskje forvirres at man går fra å være en ingeniør til å ha en grad i teknologi. Synes du Master i Medisin klinger likt som lege? Du sier «Jeg blir i hvert fall overrasket hvis andre enn NTNU-utdannede sivilingeniører finner det for godt å kalle seg sivilingeniør på visittkortet». Inntil Master-tittelen har blitt godt innarbeidet i næringslivet, vil jeg helt sikkert presisere at jeg har en utdanning som tilsvarer den gamle sivilingeniørgraden. Dette tror jeg også andre vil gjøre, uansett om de kommer fra NTNU eller andre læringssteder. Det dreier seg altså ikke bare om tittel og status, men like mye om å kommunisere til omverdenen hvilke kvalifikasjoner en sitter inne med. Problemet for de fleste er ikke om eller at vi skal bytte tittel, men HVA den skal byttes til. Hvorfor skal vi ha en Master i Teknologi når det tilsvarende både i Storbritannia og USA heter Master of Engineering (MEng)? Hva er da poenget med forenkling og internasjonal standardisering? Styret ved NTNU har også bestemt at man skal kunne bruke enten en norsk eller en engelsk betegnelse for Mastergraden. Den engelske er bestemt til å bli Master of Science (MSc). Hvorfor skal da den norske da hete Master i Teknologi? Kunne den ikke hete for eksempel Master i Ingeniørvitenskap? Er ingeniørvitenskap (engineering), vitenskap (science) og teknologi (technology) helt likestilte begreper? Jeg synes det er meget usaklig av deg å si at de fleste på Gløshaugen er mer opptatt av tittelen de får etter endt studium enn hva de faktisk har lært. Slik er det ikke. Sivilingeniørtittelen har vært et nasjonalt varemerke. Og alle vet at det tar lang tid å bygge opp slike varemerker. Gode varemerker forklarer nemlig på en enkel måte hva og hvordan noe er. De skaper også forventninger og krav til produktet. Poenget mitt er at denne tittelen sier mye om hvilken profesjon og kunnskap man har. Dersom man velger å endre denne, bør man få et gradsnavn som beskriver dette tilsvarende godt, både nasjonalt og internasjonalt. Siden Teknologi er et meget vidt begrep, mener jeg at Master i Teknologi ikke utfyller disse kriteriene. Jeg synes også argumentet ditt om en civil engineer i utlandet er veldig upassende. Dette vet alle og det har ikke vært noe argument i saken å oversette sivilingeniør til civil engineering. Dersom man bare aksepterer alle reformer og standardiseringer uten å stille seg det minste kritisk, vet jeg ikke helt hvem som går baklengs inn i fremtiden. Jeg tror det er deg. Jeg har små mengder sympati for journalistikken din, uten at jeg trenger å bruke usaklige sammenlikninger for å uttrykke dette. Jeg er imponert over at det faktisk går an. Maiken M. Braarud 5. årskull Siv.ing. (Master i Teknologi), linje for Teknisk Design What s E? Da jeg giftet meg med en amerikaner i august og valgte å flytte til USA, oppdaget jeg at den sakalte internasjonaliseringen med endring av karakterskalaen kort og godt er en forbannelse. Fra NTNU sitter jeg igjen med en cand.mag grad jeg ærlig talt skulle ønske jeg ikke hadde. Nå skal det sies at jeg ikke hadde de beste karakterene i verden, men aldri hadde jeg trodd at Engelsk Grunnfag, som jeg tok i 99, skulle bli oversatt fra 2.8 til D! Når ble 2.8 en forferdelig dårlig karakter? I USA er D nesten stryk. Og E har de ikke, så når du forteller en amerikaner at du dessverre har et par Eer på vitnemålet ser de på deg med hodet på skakke og sier «What is E?» Det nye systemet er mindre nyansert og mindre forståelig for amerikanske universiteter enn det gamle. Her får de nemlig i tillegg til bokstavkarakterene en tallkarakter. (GPA er et gjennomsitt som blir brukt i de fleste skolesøkingsprosesser her, og er basert på tall. Riktignok i motsatt rekkefølge enn her, med 4 som beste snitt, men like fullt et tall.) Dersom jeg hadde hatt bokstavkarakterer fra begynnelsen av, tror jeg ikke at jeg hadde hatt problemer med systemet, i alle fall ikke i den grad jeg har nå. Problemet er at jeg begynte med tall, og at tallkarakterene ikke er oversettbare til bokstaver uten at gjennomsnittsstudenten får et mindre heldig utfall. Og jeg er gjennomsnittsstudenten som skal ut og søke på grad school i det store utland. Forhåpentligvis er de som skal se på mine karakterer forståelsesfulle og leser dem med et åpent sinn. For det blir ikke enkelt å komme inn noe sted med mine nye bokstavkarakterer. At NTNU var så trebukk at de bestemte seg for å oversette alle våre gode gamle tall til bokstaver, istedenfor å la oss som hadde vært pa Dragvoll i et par år allerede i fred og begynne med de nye studentene, irriterer meg. Det hadde ikke vært mye vanskeligere å gjennomføre, og hadde vært en mer rettferdig behandling. Jeg skal vedde på at sensorer som tidligere ga 2.8 på en eksamen, ikke nødvendigvis ville gitt den samme eksamenen en D dersom han skulle gitt bokstavkarakter. Hvordan i alle dager skal jeg få formidlet til mine prospektive universiteter her borte at A er en nesten umulig karakter å oppnå på Dragvoll? Jeg var et av ofrene for Reform-94, og nå altsådette. Er det riktig at enkelte studenter skal springe rundt og være prøvekaniner og overgangsfaser? Hvis jeg hadde fått velge, hadde jeg latt være å vise mine karakterer fra NTNU og begynt på nytt med basis i videregaendekarakterene mine. Problemet blir bare å forklare hva jeg har gjort på de siste fire årene. Jeg kan jo bare si sannheten: «Wasting my time!» Linda Bugge Perez Debatt 17

18 Her er redaktørkandidatene for studentmediene i Trondheim. Redaktørvalget finner sted på Samfundet 13. november kl Ove Raudajoki Klostergata 42a 7030 Trondheim Ove Raudajoki redaktørkandidat, student tv Mediastud AS Elgsetergata Trondheim Søknad om engasjement som redaktør av Student-TVn Jeg søker med dette på stillingen som redaktør av Student-TVn (STV) for perioden 1/ til 1/ Jeg begynte i STV våren 2001, da som medlem i Dokumentarredaksjonen. I mitt andre semester gikk jeg over til Samfundetredaksjonen, hvor jeg det siste året har vært redaksjonsleder. I løpet av mine to år i STV har jeg skaffet meg en bred erfaring i organisasjonen. Jeg har blant annet vært programleder og produsent for sendingen. Det siste året har jeg også fått mye praksis med flerkamerariggen på Samfundet, både som produsent og som innspillingsleder. STV står foran mange utfordringer i tiden framover. Det viktigste er at produksjonen holdes på et høyt nivå. Dette gjelder ikke bare med tanke på kvantitet, men også når det gjelder innhold og det tekniske. Dette er vanskelig fordi TV-produksjon krever mye kompetanse, og våre medlemmer har stort sett ikke erfaring før de begynner hos oss. Jeg vil derfor legge stor vekt på å videreutvikle det arbeidet som allerede er satt i gang for å få en bedre kompetanseoverføring i organisasjonen. For at produksjonsnivået skal være stabilt er det også viktig at redaktøren til en hver tid har oversikt over hvilke innslag som kommer på sendingene framover. Jeg vil derfor innføre framdriftsplaner for alle redaksjoner. En slik ordning vil også gjøre at redaksjonene har en mer langsiktig planlegging, noe som vil heve kvaliteten på innslagene. Det vil også gjøre det lettere for redaktøren å gi de ansvarlige for innslagene veiledning under produksjonsprosessen. Innholdsmessig er STV både spennende og variert, noe jeg vil jobbe for å ta vare på. Vi har også områder vi kan bli bedre på. Når det gjelder journalistikk har vi ennå mye vi kan lære. Med min erfaring innen studentradio, studentavis og lokalavis har jeg mye jeg kan bidra med for å heve kompetansen i redaksjonene. Student-TV har det siste året fått en mer markant visuell profil. Dette er gunstig da det gir sendingen en større helhet. Min oppgave som redaktør vil bli å sikre at profilen blir ivaretatt og videreutvikles. Dette vil blant annet innebære å finne en permanent studioløsning. Samarbeid med de andre studentmediene og de kreative gjengene på Samfundet ser jeg også på som viktig. Både med tanke på inspirasjon og utveksling av kunnskap. Arbeidet med STV-Norge og Åpen kanal må også arbeides videre med. Dette er spennende prosjekter som kan bety mye for oss i framtiden. Hjelp og støtte til de som prøver å starte Student- TV i Oslo og Bergen er også viktig. Dette for at de kan komme raskere opp på vårt nivå, og bli attraktive samarbeidspartnere. Jeg er svært motivert for redaktørstillingen i Student-TV og gleder meg til å ta fatt på de oppgaver som ligger foran meg. Med vennlig hilsen Ove Raudajoki

19 Her er redaktørkandidatene for studentmediene i Trondheim. Redaktørvalget finner sted på Samfundet 13. november kl Esten Inge Hilmarsen Stokkanhaugen Trondheim Esten Inge Hilmarsen redaktørkandidat, studentradio n Mediastud AS Elgsetergata Trondheim Søknad om engasjement som ansvarlig redaktør i Studentradion i Trondheim Søker med dette på stillingen som ansvarlig redaktør i Studentradion i Trondheim. Jeg har vært medlem av radion siden februar i år, og har sittet som teknisk sjef dette semesteret. I Studentradion har jeg som tekniker fått muligheten til å jobbe ganske tett med alle tre redaksjoner, og sett hvordan både program og musikk jobber, i tillegg til min egen, teknikk. Føler derfor jeg har god oversikt over hva som skjer på radion og over «hvem som er hvem». Mine mål med Studentradion: Studentradion skal fortsatt være en reklamefri radiokanal. Vi skal fortsette den gode jobben vi gjør med Norsk Akademisk RadioRåd. Vi skal ha en bred og alternativ musikkprofil, med hovedtyngde på ny, norsk, alternativ musikk. Dette gjør vi ved å prioritere videreføring av den solide ekspertisen vi har innen feltet. Med sendinger på FM 100,5 og internett samt helprofesjonelt utstyr til sendingsavvikling, går nå Studentradion bedre enn noen gang. Det er viktig at vi fortsetter den gode utviklinga slik at vi kan bli Trondheims studenters førstevalg på radio. Mye av kunnskapen i radion sitter nå hos medlemmer som har vært med i radion en stund. Jeg ser det som viktig av vi innarbeider gode vaner på kompetanseoverføring innad i radion, slik at vi unngår å bli satt langt tilbake hver gang noen slutter. Samtidig skal vi gjennom kursing arbeide for å heve kompetansen. Våre lyttere skal engasjeres, informeres og underholdes! Det skal åpnes for at radions medarbeidere kan eksperimentere mer innen radiosjangeren. I dag informerer og underholder vi veldig mye. Som redaktør vil jeg også gå inn for at vi kan engasjere mer og gjerne provosere litt. Radion har det siste året fått helprofesjonelt utstyr til radioavvikling, og det er viktig at vi tar vare på dette gjennom godt vedlikehold. Det er også viktig at hybelen og arbeidsområdene får sin del med vedlikehold, slik at vi sparer utgifter til oppussing lengst mulig. Som gjeng på Samfundet er det også viktig at radion innretter seg etter de normer og regler som gjelder for disse. Da radion er en organisasjon som baserer seg på frivillig arbeide, er det viktig at radions medarbeidere føler de får noe tilbake for jobben de gjør både sosialt og erfaringsmessig. Derfor er det viktig å etablere en god og positiv tone innad i radion. Jeg vil jobbe aktivt for at man skal trives med det man gjør på radion, og for at en skal føle en får noe tilbake for det en gjør. Radion skal være hovedsakelig for, og utelukkende av studenter. Som ansvarlig redaktør vil jeg jobbe aktivt for å tilrettelegge for at radioens medarbeidere skal kunne lage god radio i et trygt, godt og positivt sosialt miljø. Det skal være givende og gjerne gøy å lage radio! Med vennlig hilsen Esten Inge Hilmarsen

20 Her er redaktørkandidatene for studentmediene i Trondheim. Redaktørvalget finner sted på Samfundet 13. november kl Karen Moe Møllerop Nedre Møllenberggate Trondheim Karen Moe Møllerop redaktørkandidat, Under Dusken Mediastud AS Elgesetergate Trondheim SØKNAD PÅ STILLING SOM ANSVARLIG REDAKTØR Med dette søker jeg på stillingen som ansvarlig redaktør i studentavisa Under Dusken og stiller som den sittende redaksjons kandidat. Jeg stiller på et partipolitisk uavhengig grunnlag. Menneskerettigheter, rettferdighet, toleranse og likeverd uansett kjønn, nasjonalitet, legning og trosgrunnlag mener jeg er grunnleggende menneskelige verdier. Dette grunnsynet ønsker jeg skal komme til uttrykk i Under Dusken, ved å forsøke å bekjempe faglig og sosial diskriminering i universitets- og høgskolemiljøene. Partipolitisk uavhengighet betyr ikke at Under Dusken ikke skal ta standpunkt i enkeltsaker, men derimot satse på å gjøre dette gjennom leder- og kommentarspalter. Mitt mål er at Under Dusken skal være ei seriøs, grundig og troverdig studentavis med bred appell. Vi skal drive system- og maktkritisk journalistikk og hegne om vår kjernevirksomhet, som er å sette trondheimsstudentenes hverdag og kår på dagsorden, og være debattfremmende både når det gjelder fag, politikk, økonomi, kultur, forbruk og sosiale og helsemessige problemstillinger. Aktivisme, engasjement og forskning skal også inngå i dekningen vår. Vi skal jobbe for et bredest mulig kildetilfang og la underrepresenterte kilder komme til orde. Samtidig som vi fokuserer på kjernevirksomheten vår, er det viktig ikke å bli for navlebeskuende. Derfor ønsker jeg å åpne for en dobbelside med internasjonal universitetstematikk, hvor målet er å tvinge fram refleksjon og gi trondheimsstudentene perspektiver på egen situasjon. Reportasjene våre skal engasjere, provosere og underholde. I tillegg til å være en formmessig avveksling mellom de to andre delene i avisa, skal reportasjene innebære kritisk og dyptpløyende journalistikk. I tillegg til de lengre og tyngre sakene er det viktig å gjøre plass til lettere og mer underholdende stoff. Under Dusken skal være ei kulturavis med brodd, slagkraft og en klart bred profil, samtidig som vi skal gjøre plass til nisjer. Dette vil jeg gjøre gjennom å beholde en stor andel kulturnyheter. Alt som angår den jevne trondheimsstudent kan være aktuelt på en eller annen måte, også utenom standarder som film, musikk, teater, litteratur og billedkunst. Trend, teknologi, religion, idrett og politikk er felter vi kan dykke ned i for å få et bredere stofftilfang og et større beite for kulturnyhetsarbeidet. Under Dusken må som kulturavis tørre å være mer problematiserende og debattskapende. Nettsidene våre holder i dag en høy kvalitet og brukes av svært mange. De skal være en avlastning for papirutgaven ved at vi lager stoff med stor nyhetsverdi eksklusivt for nett, både kultur- og aktualitetssaker. Jeg er halvveis inne i hovedfaget i medievitenskap og har jobbet i Under Dusken i to og ett halvt år, hvorav ett som kulturredaktør. Jeg har tro på at jeg kan tilføre Under Dusken det som trengs for å bli ei enda bedre studentavis, og håper Storsalen vil gi meg støtten som må til for å gjennomføre dette. Med vennlig hilsen Karen Moe Møllerop