MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 89/12 12/2167 MØTEPLAN UTVALG FOR MILJØ,- PLAN- OG RESSURS 90/12 12/1088 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR. 90 BNR /12 12/1646 DELINGAV GRUNNEIENDOM GNR 56 BNR 2 92/12 12/1659 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR.94 BNR.41 93/12 12/2295 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 94/12 12/2030 SØKNAD OM DELING AV FALLRETTIGHET - GNR. 147 BNR. 3 95/12 10/1718 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN - HØRINGSUTTALELSE 96/12 11/2032 INNSPILL TIL MELDING OM OPPSTART FOR VERNEPLAN, REVISJON OG UTVIDELSE AV VERNEOMRÅDENE I SALTFJELLET 97/12 12/2224 BRUK AV SLAGG TIL UTFYLLING I MO INDUSTRIPARK - HØRINGSUTTALELSE

2 98/12 12/55 TILTAKSUTREDNING FOR BEDRE LUFTKVALITET - STATUS OG RAPPORTERING 1.HALVÅR /12 08/285 PLAN DETALJREGULERING FOR RÅJERNMYRA UTLEGGELSE AV FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING TIL OFFENTLIG ETTERSYN 100/12 10/541 PLAN: 2120 DETALJREGULERING FOR VIKAÅSEN UTLEGGELSE AV FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN TIL OFFENTLIG ETTERSYN 101/12 12/331 PLAN 3068 DETALJREGULERING FOR SVENSKVEIEN 201, GRUBEN - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN 102/12 12/2254 Unntatt offentlig Ofl 13, jfr. Fvl. 13 SØKNAD OM LÅN I RANA KOMMUNALE LANDBRUKSFOND UTVALG FOR MILJ, PLAN og RESSURS, Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll Sekretær

3 RANA KOMMUNE Sak 95/12 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN - HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Hilde Sofie Hansen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 10/1718 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Rana kommune tar på vegne av vannområde Ranfjorden dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregion Nordland og Jan Mayen til etterretning med følgende innspill: Dokumentet gir en oversiktlig presentasjon av utfordringene i vannregion Nordland. Det er viktig at hvert vannområde i tillegg får utarbeidet et mer detaljert dokument som synliggjør lokale utfordringer. Et godt samarbeid mellom sektormyndighetene hvor vannforekomsten står i sentrum for en samordnet forvaltning en utfordring og svært viktig for å kunne lykkes i det videre arbeidet i vannregionen. Dokumentet gir et godt grunnlag for det videre samarbeid. Under oversikt over viktige sektormyndigheter som skal levere data må Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) tas med ettersom de som forurensningsmyndighet gjennom utslippstillatelsene pålegger undersøkelser ift. utslipp fra industri, gruvevirksomhet mv. Kommentar til Vedlegg 1: Det bør være forurensningsmyndigheten som leverer data over industriutslipp /påslipp til kommunale anlegg og ikke kommunen i de tilfeller hvor det er gitt tillatelse etter forurensningsloven. Kunnskapsgrunnlaget er viktig, noe som er påpekt i dokumentet. Det bør redegjøres mer for hvordan man i framtiden sikrer god oppfølging, evaluering, dokumentasjon mv. ift. vannforekomstene. Miljøovervåking bør skje kontinuerlig og her bør sektormyndighetene utfordres. Rådmannen i Rana, Side 22 av 79

4 Sak 95/12 Bakgrunn: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er nå på høring. Dokumentet gir en oversikt over hva som er de viktigste problemstillingene for vannmiljøet i vannregionen. Høringsdokumentet legges ved som trykt vedlegg. Høringsfristen er 1. januar Saksutredning Om behandlingen I 2009 ble utfordringene i pilot-vannområde Ranfjorden fastsatt av fylkesrådet i dokumentet «Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden». Dokumentet som nå er på høring er samme type dokument, men gjelder nå for alle de 11 vannområdene i vannregion Nordland; og er dermed et mer overordna dokument. Høringsuttalelsen oversendes Vannregionmyndigheten fra Rana kommune på vegne av vannområde Ranfjorden. Ettersom vannområdeutvalget ikke er re-etablert etter pilotfasen, har dokumentet vært på høringsrunde i medlemskommunene. Om dokumentet Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er et «midtveis» dokument i arbeidet mot en forvaltningsplan for vannregion Nordland og Jan Mayen. Dette skal utarbeides som en regional plan etter plan og bygningsloven. Dokumentet gir en oversikt over hva som er de viktigste problemstillingene for vannmiljøet i vannregionen. Oversikten skal gi alle involverte og interesserte en pekepinn på hvor langt unna man er miljømålene som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av alt vann innen Dokumentet beskriver vannmiljøtilstanden, påvirkningene og deres effekt på vannmiljøet. Kunnskapsgrunnlaget er en oppsummering av karakteriseringsarbeidet så langt. I høringsperioden skal det jobbes videre med å kvalitetssikre og forbedre karakteriseringsarbeidet. Vannet har mange brukere og interessene knyttet til vann er mange. I noen tilfeller står disse interessene mot hverandre. Dokumentet redegjør derfor for ulike brukerinteresser tilknyttet vannet i Nordland. Disse ulike interessene, og eventuelle interessekonflikter kan gi vesentlige utfordringer som må adresseres i løpet av prosessen fram mot høring av forvaltningsplanen. Dokumentet skal også bidra til å skape bred medvirkning og forankring på tvers av sektorer for å få fokus på problemområder og prioritering av tiltak. Dette er viktig før utkast til endelig forvaltningsplan skal på høring i 2014 Om vannforskriften og forvaltningsplanens virkeområde Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som trådde i kraft 1. januar Vannforskriften omfatter ferskvann, både overflatevann og grunnvann, og kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Den norske vannforskriften er en implementering av EUs vannrammedirektiv. Dette har Norge forpliktet seg til å følge opp gjennom EØS avtalen. Side 23 av 79

5 Sak 95/12 Bakgrunnen for vanndirektivet er en erkjennelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidas europeere skal få redusert levestandard. Videre bygger den på en forståelse av at vannet er grenseløst og at det derfor er behov for samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann. Vannregion Nordland Vannforskriften deler Norge inn i 11 vannregioner, der Nordland er en egen vannregion. Vannregion Nordland er igjen delt inn i 10 vannområder. Inndelingen følger vannets vei og avgrensningene er gjort med utgangspunkt i nedbørsfelt. Et vannområde består av et eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Vannområde Ranfjorden I perioden ble det gjennomført en pilotfase i Norge i forbindelse med implementeringen av vannforskriften. I Nordland var vannområdet Ranfjorden pilotområde. Her ble arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften altså startet opp i Forvaltningsplanen med tiltaksprogram for dette vannområdet ble vedtatt av Fylkestinget i Arbeidet etter vannforskriften er nå inne i andre planperiode. Dette innebærer at det nå skal utarbeides en samlet forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for de resterende 9 vannområdene, samt en rullering av forvaltningsplanen for Ranfjorden (for mer informasjon se Planprogram for forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen på Forvaltningsplanen skal fremmes for fylkestinget som en regional plan etter plan og bygningsloven i løpet av Miljømålene i planen skal være nådd innen Miljøutfordringer Vannområde Ranfjorden Det er viktig å få fram utfordringene i vannområdet, da dette danner grunnlaget for det videre arbeidet med tiltak. I 2009 ble utfordringene fastsatt av fylkesrådet i dokumentet «Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden». Ettersom Ranfjorden var med i første planperiode, er det i tillegg til miljøutfordringene også utarbeidet Tiltaksprogram. Ettersom forvaltningsplanen skal rulleres, beskrives miljøutfordringene på nytt. Det er derfor viktig å gå gjennom hva som er de viktigste utfordringene i «vårt» vannområde. Dokumentet viser hovedmiljøutfordringene for vannområde Ranfjorden s.95. Disse er redusert eller endret vannføring og vannstand, industri, gruveforurensning og havner (fysisk inngrep og/eller forurensning). Dette er et overordna dokument. Det er viktig at man også ser på utfordringene i hvert enkelt vannområde mer detaljert. Miljøutfordringene skal danne grunnlag for å synliggjøre hvilke tiltak som må gjennomføres. Disse vil også være viktig i arbeidet med endringene av vassdragskonsesjonene i Nordland: Regulerte vassdrag og revisjon av konsesjonsvilkårene i vannområde Ranfjorden. Miljøutfordringene i de regulerte vassdragene Ranelva og Røssåga, samt flere andre berørte vannforekomster er lagt til grunn for Rana og Hemnes krav til revisjon av konsesjonsvilkårene. Uten vesentlige endringer i konsesjonene vil det være umulig å oppnå Side 24 av 79

6 Sak 95/12 god miljøtilstand. Slik vassdragene i dag er regulert og manøvrert, vil det være vanskelig med miljømåloppnåelse i vassdragene. Viktige tiltak er økt minstevannføring, etablering av laksetrapper, manøvrering som er bærekraftig, utredninger, undersøkelser mv. Disse er tatt med i kravlista og oversendt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tiltakene i kravdokumentet samsvarer i stor grad med de tiltakene som er vedtatt i tiltaksprogrammet for vannområde Ranfjorden. Fordi man er avhengig av endring i konsesjonene, ble det gitt utsatt frist fra 2015 til 2021 for måloppnåelse i de aktuelle vannforekomstene. Også andre sektormyndigheter må på banen i forhold til de regulerte vassdraga, som Direktoratet for naturforvaltning (DN). Flere aktuelle tiltak er hjemlet i eksisterende konsesjoner, f.eks gjenåpning av laksetrappa i Reinforsen. Forurensning I tillegg til reguleringsregimet som viktige premissleverandører ved DN og NVE, er også Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) en svært viktig forurensningsmyndighet i oppfølgingen av miljøutfordringene i vannforekomstene. I Ranelva forventes strenge krav til utslipp fra gruvevirksomheten Rana Gruber. I Ranfjorden er Klifs oppfølging av Tiltaksplan Indre Ranfjorden fra 2007 et eksempel på hvordan sektormyndigheten ikke bidrar til forbedring av vannforekomsten til tross for både tidsfrister og sektoransvar. Mo, den Sverre Å. Selfors Fung teknisk sjef Hilde S. Hansen Miljøvernsjef Trykt vedlegg: Høringsdokument «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Nordland og Jan Mayen». NFK 2012, 127s. Utrykt vedlegg: Brev av fra NFK til Rana kommune. Høring Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregion Nordland og Jan Mayen. Side 25 av 79

7

8

9 RANA KOMMUNE Sak 96/12 INNSPILL TIL MELDING OM OPPSTART FOR VERNEPLAN, REVISJON OG UTVIDELSE AV VERNEOMRÅDENE I SALTFJELLET Saksbehandler: Hilde Sofie Hansen Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 11/2032 Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: 1. Utvidelse av nasjonalparken Rana kommune viser til tidligere vedtak av i F-sak 26/09 ang. utvidelse og støtter vurderingen i oppstartmeldingen om at Austerdalsvatnet ikke tas med i utvidelsen av Saltfjellet Svartisen nasjonalpark: 1. Rana kommune går imot utvidelse av Svartisen nasjonalpark når det gjelder Austerdalsvatnet. 2. Rana kommune ønsker en konsekvensutredning knyttet til næringsinteresser, reiseliv, skogbruk, reindrift og organisert friluftsliv i forbindelse med utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. 3. Formannskapet ber om en egen sak knyttet til verdiskapningsprogrammet Naturvern som verdiskaper. Rana kommune viser også til vedtak av i KMN-sak 54/08 og ber om at punktene i dette vedtaket tas hensyn til i det videre arbeidet med verneplanen: Om arbeidsutvalget Rana kommune setter friluftsinteressene i området høyt og ber om at arbeidsutvalget som skal bistå Fylkesmannen i arbeidet, suppleres med en representant fra friluftsorganisasjonene. Når det gjelder de private grunneierne som berøres av verneplanen, ønsker vi at grunneierne i Rana gis mulighet for deltakelse i arbeidsutvalget gjennom utvidelse av arbeidsutvalgets antall medlemmer. Det er viktig at det er en så god prosess som mulig rundt utarbeidelsen av verneplanen, og at arbeidsutvalget får en lokal tilpasning. Om ressursutnyttelsen i områdene Småkraftanlegg: Rana kommune er blitt presentert følgende småkraftprosjekt i de aktuelle områdene: - Austerdalsvatnet Svartisvatnet utnyttelse av fall som i dag går via tappetunnel. Side 26 av 79

10 Sak 96/12 - Bjellåga nedre del utnyttelse av fall som i dag går i naturlig løp - Blakkåga utnyttelse av fall oppstrøms bru tiltaket ligger utenfor utredningsområdet Rana kommune ønsker at disse tiltakene blir vurdert i verneprosessen, gjerne ved direkte presentasjon av prosjektene ovenfor arbeidsutvalget Turisme Ved Austerdalsvatnet er det i dag tilrettelagt turisme for opplevelse av Austerdalsbreen. Turistene blir fraktet i båt over Svartisvatnet for selv å ta seg opp til brekanten. Det er ønske fra Rana kommune at denne aktiviteten skal kunne kombineres med en utvidelse av verneområdet ved Austerdalsvatnet, og at aktørene i Svartisdalen gis anledning å presentere aktivitet, behov og evt. framtidsplaner for arbeidsutvalget. Rana kommune ønsker også å gi innspill om at det foreligger planer om installere anlegg for kommunikasjon ved Austerdalsvatnet, gjennom mobiltelefondekning eller via nødtelefonsystem. Naturverdier Rana kommune ser av kartleggingene av naturverdiene som er gjennomført at det er store naturverdier i området som nå sikres gjennom vern. Spesielt er områdene ved Glomdalsvatnet og Austerdalsvatnet med å heve naturverdiene i nasjonalparken. Dette sees på som positivt og i tråd med kommunens strategiske planer. Bjellåga og Tespa I forbindelse med kommunens behandling av forslag til supplering av verneplan for vassdrag den , ble det gitt innspill om at Rana kommune så på det som positivt at disse vassdragene var foreslått som verna vassdrag (MPR-sak 150/02). NVE foreslo imidlertid i sin innstilling til OED at vassdragene bør vernes, men fortrinnsvis gjennom innlemmelse i eksisterende verneområder. Kommunen båndla vassdragene i kommuneplanens arealdel av i påvente av vern, jf. PBL 20 4, 1. ledd, nr. 4. Denne båndleggingen har imidlertid kun 4 års virkningstid. Når disse vassdragene ikke ble vernet gjennom verneplan for vassdrag, ser vi det som viktig at disse nå oppnår en vernestatus etter særlov. 2. Ny forvaltningsplan: Rana kommune viser til tidligere vedtak av i MPR-sak 156/05 og ber om at disse punktene ivaretas i det videre arbeidet med forvaltningsplanen: - Soneinndelingen i nasjonalparken bør beholdes for å sikre en differensiert forvaltning av verneområdet. Dagens inndeling bør vurderes på nytt. - Det bør utformes standarder for hvordan tilrettelegging utføres (klopping, skilt, merking mv.). Side 27 av 79

11 Sak 96/12 - Det bør sees nærmere på innfartsårene til parken ift bl.a. parkering, skilting, informasjon mv. Det bør også avklares hvem som skal stå for vedlikehold og drift - Motorisert ferdsel i nasjonalparken bør generelt begrenses, også når det gjelder drift og vedlikehold av turistforeningshyttene i området. - Muligheter for næringsutvikling i de bygdenære områdene av nasjonalparken bør vurderes nærmere i arbeidet med forvaltningsplanen. - Vurdere muligheten av nasjonalparken som turistmål/turistattraksjon. - Vurdere å bruke deler av nasjonalparken som buffersone der det ikke tillates jakt på små- og storvilt. 3. Nye innspill Rana kommune gir i tillegg følgende innspill til oppstartsmeldingen: 1. Rana kommune ønsker utvidet bruk av de østre delene av verneområdene til friluftsliv og ønsker at verneområdene gjøres mer tilgjengelig for turbruk. Vi ber Fylkesmannen og Midtre Nordland Nasjonalparkstyre redegjøre for følgende tema: - Hvordan skal forvaltningsplanen ivareta utviklingen av parken som arena for friluftsliv og være et verktøy for å øke friluftslivet i den østlige delen av parken. - Hvordan løse overnattingsbehovet/behovet for sikringshytter slik at flere får tilgang til områdene. - Hvordan skal forvaltningsplanen sikre drift, vedlikehold og bruk av fjellgårdene. 2.Rana kommune mener det er viktig å tilrettelegge for friluftsliv i verneområdene, men at det samtidig finnes områder som framstår urørt, villmarkspreget og uten tilrettelegging. Vi ber Fylkesmannen og Midtre Nordland Nasjonalparkstyre redegjøre for følgende tema: - Hvordan skal forvaltningsplanen ivareta og sikre at de vestlige områdene får beholde sitt urørte preg. 3.Rana kommune ønsker bærekraftig forvaltning av verneområdene og har følgende innspill: - Verneforskriften må endres slik at den samsvarer med dagens krav til avfallsbehandling - Forvaltningsplanen må legge til rette for god håndtering av avfallet som genereres i verneområdene. 4.Rana kommune ser behov for avklaringer i området ved Bjellånes omkring husdyrhold og framtidige muligheter for uttak av skadedyr. Rådmannen i Rana, Side 28 av 79

12 Sak 96/12 Bakgrunn: Fylkesmannen i Nordland og Midtre Nordland nasjonalparkstyre har utarbeidet en felles oppstartmelding for arbeidet med forvaltningsplan og revisjon av forskrift og verneform for verneområder i Saltfjellet. Oppstartmeldingen tar også for seg sluttføring av verneplanprosessen for utvidelse av Saltfjellet Svartisen nasjonalpark. Frist for innspill er satt til Saksutredning: Saken gjelder melding om oppstart av arbeidet med forvaltningsplan og revisjon av forskrift og verneform for følgende verneområder i Bodø, Beiarn. Meløy, Rødøy, Rana og Saltdal kommuner: Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet landskapsvernområde Gåsvatnan landskapsvernområde Semska-Stødi naturreservat Storlia naturreservat Oppstartmeldingen tar også for seg sluttføring av verneplanprosess for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Rødøy og Rana kommuner; en prosess som ble startet i Om innholdet Forvaltningsplan En ny forvaltningsplan er ikke en revisjon av avgrensing eller verneforskrift, men skal gi retningslinjer for forvaltningen av verneområdet med utgangspunkt i verneforskriften. Arbeidet startet i 2005, men ble midlertidig stanset i 2006 på bakgrunn av avklaringer og utarbeidelse av retningslinjer mellom MD og Sametinget ang. konsultasjonsplikten. Forvaltningsplanen foreslår tiltak for skjøtsel og tilrettelegging for bruk, slik at verneverdiene i området blir best mulig ivaretatt. Midtre Nordland nasjonalparkstyre er ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen bygger på de reviderte verneforskriftene og eventuelt nye verneforskrifter for utvidelsesområdene. Lokal medvirkning er viktig for å sikre at relevant bruk, informasjon, skjøtsel og eventuell tilrettelegging eller liknende blir behandlet i forvaltningsplanen. Verneplanutvidelse Det ble jobbet mye med verneplan for utvidelse av nasjonalparken i , men nytt lovverk førte til stopp i framdriften i Oppstartmeldinga signaliserer derfor en videreføring av denne prosessen, og tidligere innspill vil bli tatt stilling til nå, i tillegg til nye innspill. Samtidig bes høringsinstansene ta stilling til avgrensning av utvidelsesområdet ved Austerdalsvatnet, jf. kap 3 i oppstartmeldingen. Dokumentasjon fra verneplanprosessen i finnes på Fylkesmannens hjemmesider. Revisjon av verneforskriften Side 29 av 79

13 Sak 96/12 Som følge av at det pågår en prosess for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og at naturvernloven ble opphevet og erstattet av naturmangfoldloven tas verneforskriftene for områdene i Saltfjellet opp til revisjon. Dette er en prosess med begrenset handlingsrom: verneforskriftene skal først og fremst oppdateres i forhold til ny kunnskap og nytt lovverk. Ny naturfaglig kunnskap kan gi grunnlag for mindre grensejusteringer. Det bes om innspill på uklarheter eller ønsker i forhold til verneforskriftene. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for utvidelses- og revisjonsprosessen. Tidligere vedtak Ny Forvaltningsplan Følgende vedtak ble fattet 25.november 2005, MPR-sak 156/05, Innspill fra Rana kommune til oppstartmelding for forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark: - «Soneinndelingen i nasjonalparken bør beholdes for å sikre en differensiert forvaltning av verneområdet. Dagens inndeling bør vurderes på nytt. - Det bør utformes standarder for hvordan tilrettelegging utføres (klopping, skilt, merking mv.). - Det bør sees nærmere på innfartsårene til parken ift bl.a. parkering, skilting, informasjon mv. Det bør også avklares hvem som skal stå for vedlikehold og drift - Motorisert ferdsel i nasjonalparken bør generelt begrenses, også når det gjelder drift og vedlikehold av turistforeningshyttene i området. - Muligheter for næringsutvikling i de bygdenære områdene av nasjonalparken bør vurderes nærmere i arbeidet med forvaltningsplanen. - Vurdere muligheten av nasjonalparken som turistmål/turistattraksjon. - Vurdere å bruke deler av nasjonalparken som buffersone der det ikke tillates jakt på små- og storvilt». Utvidelse av nasjonalparken Følgende vedtak ble fattet i KMN-sak 54/08 «Melding om oppstart av verneplanarbeid, utvidelse av Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark innspill fra Rana kommune» av : Om arbeidsutvalget Rana kommune setter friluftsinteressene i området høyt og ber om at arbeidsutvalget som skal bistå Fylkesmannen i arbeidet, suppleres med en representant fra friluftsorganisasjonene. Side 30 av 79

14 Sak 96/12 Når det gjelder de private grunneierne som berøres av verneplanen, ønsker vi at grunneierne i Rana gis mulighet for deltakelse i arbeidsutvalget gjennom utvidelse av arbeidsutvalgets antall medlemmer. Det er viktig at det er en så god prosess som mulig rundt utarbeidelsen av verneplanen, og at arbeidsutvalget får en lokal tilpasning. Om ressursutnyttelsen i områdene Småkraftanlegg: Rana kommune er blitt presentert følgende småkraftprosjekt i de aktuelle områdene: - Austerdalsvatnet Svartisvatnet utnyttelse av fall som i dag går via tappetunnel. - Bjellåga nedre del utnyttelse av fall som i dag går i naturlig løp - Blakkåga utnyttelse av fall oppstrøms bru tiltaket ligger utenfor utredningsområdet Rana kommune ønsker at disse tiltakene blir vurdert i verneprosessen, gjerne ved direkte presentasjon av prosjektene ovenfor arbeidsutvalget Turisme Ved Austerdalsvatnet er det i dag tilrettelagt turisme for opplevelse av Austerdalsbreen. Turistene blir fraktet i båt over Svartisvatnet for selv å ta seg opp til brekanten. Det er ønske fra Rana kommune at denne aktiviteten skal kunne kombineres med en utvidelse av verneområdet ved Austerdalsvatnet, og at aktørene i Svartisdalen gis anledning å presentere aktivitet, behov og evt. framtidsplaner for arbeidsutvalget. Rana kommune ønsker også å gi innspill om at det foreligger planer om installere anlegg for kommunikasjon ved Austerdalsvatnet, gjennom mobiltelefondekning eller via nødtelefonsystem. Naturverdier Rana kommune ser av kartleggingene av naturverdiene som er gjennomført at det er store naturverdier i området som nå sikres gjennom vern. Spesielt er områdene ved Glomdalsvatnet og Austerdalsvatnet med å heve naturverdiene i nasjonalparken. Dette sees på som positivt og i tråd med kommunens strategiske planer. Bjellåga og Tespa I forbindelse med kommunens behandling av forslag til supplering av verneplan for vassdrag den , ble det gitt innspill om at Rana kommune så på det som positivt at disse vassdragene var foreslått som verna vassdrag (MPR-sak 150/02). NVE foreslo imidlertid i sin innstilling til OED at vassdragene bør vernes, men fortrinnsvis gjennom innlemmelse i eksisterende verneområder. Kommunen båndla vassdragene i kommuneplanens arealdel av i påvente av vern, jf. PBL 20 4, 1. ledd, nr. 4. Denne båndleggingen har imidlertid kun 4 års virkningstid. Side 31 av 79

15 Sak 96/12 Når disse vassdragene ikke ble vernet gjennom verneplan for vassdrag, ser vi det som viktig at disse nå oppnår en vernestatus etter særlov. Følgende vedtak ble fattet i F-sak 26/09 «Verneplan Saltfjellet Svartisen» av : 1. Rana kommune går imot utvidelse av Svartisen nasjonalpark når det gjelder Austerdalsvatnet. 2.Rana kommune ønsker en konsekvensutredning knyttet til næringsinteresser, reiseliv, skogbruk, reindrift og organisert friluftsliv i forbindelse med utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. 3.Formannskapet ber om en egen sak knyttet til verdiskapningsprogrammet Naturvern som verdiskaper. Tidsplan og historikk Ut fra kommunens kunnskap er dette status og de milepæler som er passert så langt i arbeidet: 25.november 2005: MPR-sak 156/05: Innspill fra Rana kommune til oppstartmelding for forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Deretter stoppet arbeidet opp på bakgrunn av avklaringer og utarbeidelse av retningslinjer mellom MD og Sametinget ang. konsultasjonsplikten. 28.oktober 2008: KMN-sak 54/08: Innspill fra Rana kommune til oppstartsmelding for verneplan utvidelse Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. 6.januar 2009: Fylkesmannens oppsummering av innspill til oppstartmelding for verneplan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. 26.januar 2009: Møte angående Austerdalsvatnet - temaet for møtet var forholdet mellom et eventuelt vern av området rundt Austerdalsvatnet, verneverdier i området, planer for kraftutbygging og utviklingen av turismen i området. Grunneiere, Rana Utviklingsselskap, Miljøkraft, Rana kommune m.fl. deltok på dette møtet. 26.januar 2009: Møte angående Tespa og Bjøllåga i forbindelse med verneplanen. Grunneierne i området deltok på dette møtet. 17.mars 2009: Vedtak i Formannskapet i Rana kommune om at Austerdalsvatnet ikke skal inn i utvidelsen av nasjonalparken. 15. mai 2009: Telefonmøte mellom Rana kommune og fylkesmannen der planene for kraftutbygging var tema. Deltakere var bl.a. ordfører Geir Waage, MiljøEnergi Nordland og RU. 18.august 2009: Møte i arbeidsutvalget for verneplan for utvidelse. Leder i RU deltok på møtet og redegjorde for kommunens holdninger til vern av Austerdalsvatnet jf. vedtak i formannskapet mars Deretter stoppet arbeidet opp på grunn av nytt lovverk, og ble tatt opp igjen i Forvaltningsansvaret for nasjonalparken ble overtatt av Midtre Nordland nasjonalparkstyre i januar 2012: Møte med Fylkesmannen og nasjonalparkstyret i forbindelse med oppstart av arbeidet. Leder i MPR-utvalget Johan Petter Røssvoll og miljøvernsjefen deltok fra Rana kommune. Side 32 av 79

16 Sak 96/12 12.april 2012: Møte i arbeidsutvalget. Tema ny sammensetning av utvalget og utvidelse av oppgaver til også gjelde forvaltningsplan. Referat framlagt formannskapet for informasjon og forankring. 26.juni 2012: Oversendelse av ny oppstartmelding til behandling i Rana kommune. Frist 15.des. 16.oktober 2012: Folkemøte i Rana om oppstart av arbeidet og invitasjon om å komme med innspill til arbeidet. Fylkesmannen /Midte Nordland nasjonalparkstyre åpner for nye innspill til temaene. Følgende aktiviteter/milepæler er planlagt framover: Fylkesmannen vil så utarbeide et forslag til avgrensning av eventuelt vern og forskrift og nytt forslag til forvaltningsplan (2013). Forslaget vil bli behandlet i arbeidsutvalget og MPR-utvalget vil oppdateres løpende. Forslaget vil bli sendt på faglig gjennomgang hos Direktoratet for Naturforvaltning før det sendes på en omfattende høring både lokalt og nasjonalt. Endelig høringsuttalelse til verneplan utvidelse Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, ny forvaltningsplan og forskrifter avgis av kommunestyret etter innstilling fra MPR-utvalget. Vurdering: Forvaltningsplan Saltfjellet Svartisen nasjonalpark ble opprettet i 1989 og forvaltningsplanen vi har i dag ble utarbeidet i Etter 22 år er det behov for en gjennomgang og oppdatering. En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Arbeidet med ny forvaltningsplan setter fokus på følgende tema: Verneverdier Store rovdyr Kulturminner Reindrift og beitedyr Barmarkskjøring Ferdsel til fots Eksisterende og nye bygninger Motorisert ferdsel nødvendig transport til hytter Jakt og fiske Nye friluftsaktiviteter Oppsyn Beredskap og sikkerhet Forvaltningsmessige utfordringer Side 33 av 79

17 Sak 96/12 Disse temaene er nærmere beskrevet i Oppstartmeldingens Kap 2, se trykt vedlegg. Helt konkret skal forvaltningsplanen inneholde følgende: Innledning Presentasjon av nasjonalparken Beskrivelse av landskap, plante- og dyrelivet med bevaringsmål Brukerinteresser og forvaltningsmål Forvaltningsoppgaver og tiltak o Tilrettelegging for bruk (P-plasser ved innfallsporter, merking av stier, klopplegging, åpne hytter etc.) o Skjøtselstiltak for å fremme verneformålet (skjøtsel av kulturlandskap, granplantinger etc.) o Motorferdsel (i tilknytning til hytter og næring) Saksbehandling Nye innspill til forvaltningsplan Friluftsliv Det har skjedd en del endringer innenfor friluftslivet siden 2005 og dette mener vi bør ivaretas i en ny forvaltningsplan. Det har aldri vært flere medlemmer i friluftsorganisasjonene enn nå og folk går mer på tur enn noen gang. Dette må være en viktig premissleverandør for tilretteleggingen i de østre delene av nasjonalparken, som vi ser for oss skal være tilegnet friluftslivet. Her kan og bør man åpne opp for at det skal kunne bedrives friluftsliv av folk flest. Nye undersøkelser viser at folk ønsker å gå på tur, men ikke over så store avstander. Å gå fra hytte til hytte i Saltfjellet byr i dag på lange strekk mellom hyttene. Folk kvier seg imidlertid for de lange vandringene, og nye tall viser at folk flest ikke ønsker dagsmarsjer på mer enn 5-6 timer. I tillegg er det mange som ønsker å kunne kjøpe mat på hytten slik at man slipper å bære tunge sekker. Forvaltningsplanen skal ikke si noe om hvordan DNT betjener hyttene, men skal legge premissene for at nye driftsmåter skal kunne være mulig. I tillegg setter undersøkelsene fokus på avstanden mellom hyttene. Det er viktig for friluftslivet at det bygges nytt husvære på strekningen Krukki Storvoll (ved Gila), fordi vandringen på denne strekningen blir uhensiktsmessig lang, og ikke uten risiko uten at man tar med telt. Det er også viktig at planen legger til rette for at DNT kan øke komforten i andre husvære slik at de skal kunne benyttes som fullverdige overnattingshytter også utenom en nødsituasjon. Forvaltningsplanen bør være et verktøy for å øke friluftslivet i den østlige delen av parken. Sikringshytter Økt ferdsel i fjellet gir økt behov for sikkerhet. Rana Utviklingsselskap har også gjort betraktninger omkring utviklingen av Saltfjellet gjennom etablering av sikringstiltak. Nye hytter ved Gila og øverst i Stormdalen er blant innspillene, se vedlegg. Side 34 av 79

18 Sak 96/12 Soneinndeling Som nevnt er det viktig å tilrettelegge for friluftsliv. Rana kommune mener ikke dermed at det skal være slik i hele parken. I vestområdene er det viktig at områdene får beholde sitt urørte preg. Dette gjelde også i områdene rundt østdelen av Svartisen, hvor breen og landskapet skal være uten tilrettelegging /merking. Skjøtsel Rana kommune har god erfaring med at det tillates skjøtsel og bruk av fjellgårdene Bredek og Stormdalen. Graneset er også en viktig del av denne kunnskapsformidlingen. Her må forvaltningsplanen fortsatt legge til rette for at gårdene skal kunne driftes, vedlikeholdes og brukes av flest mulig. Landbruk Det er kommet innspill fra landbruksnæringen ved Bjøllånes om at verneformålet ikke må være til hinder for drift av husdyrhold med beitedyr i området. De påpeker behov for gjeterhytte, ferdsel og ikke minst mulighet for uttak av skadedyr med tilhørende behov for transport av nødvendig mannskap og utstyr i og utafor verneområdet. I oppstartsmeldingen er det beskrevet utfordringer omkring beiting av storfe i verneområdet, og det er behov for avklaringer i det videre arbeidet. Utvidelse av Saltfjellet Svartisen nasjonalpark Følgende områder er omfattet av utvidelsesprosessen: Elvestrengene i Tespa og Bjøllåga, Rana kommune. Austerdalsvatnet, Rana kommune Glomdalen, Rana kommune Melfjordens nordside fra grensen til Rana, Rødøy kommune. Rana kommune har tidligere gitt innspill om at Austerdalsvatnet ikke bør innlemmes i nasjonalparken. Fylkesmannen har også kommet fram til at vatnet bør holdes utenfor parken pga tekniske inngrep i forbindelse med byggingen av tappetunellen i 1959 og ønsker innspill på dette. Dette betyr at planstatus for området avgjøres gjennom kommuneplanens arealdel (Rana kommune) og evt. konsesjonsbehandling etter vannressursloven (NVE). Endring av verneforskriften Verneforskriften skal oppdateres i forhold til ny kunnskap og nytt lovverk. Dette gjelder også forurensning. Dagens forskrift åpner for brenning av avfall i verneområdene, noe vi mener er i strid med dagens lovverk og i tillegg negativt for klimaet. I tillegg stiller vi spørsmålstegn ved tillatelsen til å grave ned avfall noe som også er i strid med den moderne avfallsbehandlingen. Avfall skal tas ut av området og leveres godkjent mottak. Mo, den Side 35 av 79

19 Sak 96/12 Sverre Å. Selfors Fing. teknisk sjef Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Trykt vedlegg: - Oppstartsmelding. «Utarbeidelse av forvaltningsplan og oppdatering av verneforskrifter for Saltfjellet Svartisen nasjonalpark, Saltfjellet landskapsvernområde, Gåsvatnan landskapsvernområde og Storlia naturreservat, samt avslutning av verneplan utvidelse av Saltfjellet Svartisen nasjonalpark i Rødøy og Rana kommuner.» - Brev av fra RU til Rana kommune. «Oppstartsmelding for forvaltningsplan, revisjon og utvidelse av verneområdene i Saltfjellet.» Utrykte vedlegg: - MPR-sak 156/05 av : Innspill fra Rana kommune til oppstartmelding for forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. - KMN-sak 54/08 av : Innspill fra Rana kommune til oppstartmelding for verneplan utvidelse Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark - F-sak 26/09 «Verneplan Saltfjellet Svartisen» av : Fylkesmannens oppsummering av innspill til oppstartmelding for verneplan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Side 36 av 79

20 RANA KOMMUNE Sak 97/12 BRUK AV SLAGG TIL UTFYLLING I MO INDUSTRIPARK - HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: Hilde Sofie Hansen Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 12/2224 Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: På bakgrunn av NGI-rapport TN har Rana kommune følgende innspill til søknaden: Rana kommune kan ikke se at det er foretatt utlakingstester på mangan i slagget som skal benyttes til oppfyllingsformål, og ber om at dette foretas før tillatelse til oppfyllng gis. Mangan tilføres Ranfjorden gjennom produksjon av SiMn og FeMn ved Glencore International plc (tidl. Vale Manganese Norway AS) og det er også registrert mangan i mose (Klifs rapport fra 2012 om nedfall av tungmetaller rundt norske industristeder). Mangan er med på listen over prioriterte tungmetaller som er undersøkt i Ranfjorden høsten 2012 som en del av Fylkesmannens oppdrag for å videreføre arbeidet med tiltaksplanlegging for fase III for indre Ranfjorden. Rådmannen i Rana, Side 37 av 79

21 Sak 97/12 Bakgrunn: Rana kommune er anmodet av Klif (Klima og forurensningsdirektoratet) om å avgi høringsuttalelse til søknad om bruk av slagg til oppfyllingsformål i Mo Industripark. Frist for uttalelse er satt til Saksutredning: Mo Industripark AS står som søker når det nå er ønske om å bruke slagg fra Glencore International plc (tidligere Vale Manganese Norway AS) som bære- og forsterkningslag inne i Mo Industripark. Det søkes om bruk av slagget på fem tomter på totalt m 2 inkludert deponiet ved Rana Industriterminal. Slagget er overskuddsprodukt fra produksjon av silikomangan ved Glencore og inneholder i hovedsak mangan, silisium, kalsium og aluminium. Slagget er tidligere frigitt for bruk til liknende formål i og utenfor industriparken. Klif har imidlertid strammet inn tillatelsen til dette (gitt bedriften i 2009), og ber om informasjon om slagget og stedsspesifikke forhold rundt bruken. Norges Geotekniske institutt (NGI) har utarbeidet rapport om bruk av slagget, slaggets sammensetning og egenskaper og resipient- og naturforhold i områdene hvor slagget ønskes benyttet. Rapporten ligger som vedlegg i saken. Vurdering: Slagget har tidligere vært frigitt til bruk i og utenfor industriområdene. Klif har imidlertid bedt om ny informasjon om slagget og øvrige forhold hvor slagget skal benyttes. Dette mener vi er bra; at Klif formulerer nye tillatelser ettersom det stadig kommer nytt lovverk, nye krav og nye utfordringer på miljøsiden. I tillegg er det også kommet ny teknologi som sikrer gode data. Rana kommune har stor fokus på at det fremdeles ikke er oppnådd god miljøtilstand i vannforekomstene, og stiller derfor krav til at det ikke skal være forurensning fra nye deponier, heller ikke innenfor industriområdene. I 2012 ga Klif Fylkesmannen i oppdrag å videreføre arbeidet med tiltaksplanlegging for fase III for indre Ranfjorden. I den forbindelse har det høsten 2012 vært undersøkelser av tungmetaller i Ranfjorden. Tungmetallene som har vært målt er valgt ut fra rapporterte forhøyede verdier i blåskjell og mose, deriblant mangan. Rapporten viser ingen data for utlaking av mangan fra slagget, noe vi ser på som mangelfullt. Siden Vale startet sin produksjon av ferro- og silikomangan i 2003, har Ranfjorden blitt tilført store mengder mangan. Når det gjelder naturmangfoldet, kan vi ikke se at det er noe å tilføye utover det som er beskrevet i NGI-rapporten. De områdene som skal fylles opp er industripåvirket og ikke lokaliteter som innehar sårbare arter eller økosystem. Mo, den Sverre Åsmund Selfors Fung.teknisk sjef Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Side 38 av 79

22 Sak 97/12 Trykt vedlegg: Teknisk notat NGI TN. Søknad om bruk av slagg fra Vale Manganese Norway AS til bære- og forsterkningslag på tomter i Mo Industripark Side 39 av 79

23 RANA KOMMUNE Sak 98/12 TILTAKSUTREDNING FOR BEDRE LUFTKVALITET - STATUS OG RAPPORTERING 1.HALVÅR 2012 Saksbehandler: Allan Berg Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 12/55 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Status og rapportering første halvår 2012 på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana tas til orientering Rådmannen i Rana, Side 40 av 79

24 Sak 98/12 Saksutredning: Bakgrunn: Rapportering på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana ble vedtatt i Kommunestyret den /08. Rapportering for 2012 inneholder gjennomføring av tiltak, fremtidige tiltak, måloppnåelse og status for den lokale luftkvaliteten, relatert til svevestøv. Vurdering: Det gjennomføres tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Likevel har det til tider vært så dårlig luftkvalitet at kommunen har sett seg nødt til å varsle befolkningen. Rapportering på tiltaksutredning baseres på kommunestyresak 68/08: - Tiltaksutredningen skal foreligge som et strategisk dokument for å oppnå kommunens miljømål. - Rana kommune vil arbeide aktivt for at de satte miljømålsettinger oppnåes, herunder med å etablere samarbeidsordninger med tanke på kartlegging av utslipp, iverksetting av tiltak samt tidsplan for gjennomføring og kontroll med at gjennomførte tiltak virker. - Rana kommune skal påse at Fylkesmannens miljøvernavdeling og Klima- og forurensingsdirektoratet som aktuelle forurensningsmyndigheter tar ansvar for oppfølgning av de opplistede tiltak hos de aktører som de har ansvaret for og at det iverksettes innen de gitte frister. - Tiltaksutredningen skal revideres årlig inntil overskridelser av grenseverdier kommer innenfor tillatt antall. Det etableres en arena for aktuelle aktører, med tanke på samarbeide, innspil, vurdering av nye tiltak, tidsplan for gjennomføring av tiltak m.v. Arbeidet skal ledes av Formannskapet. Rapportering skal skje til kommunestyret hvert halvår. Status: Måleprogrammet og finansiering 2012 Med hjemmel i forurensningsforskriftens kap.7 har kommunestyret i møte vedtatt måling av svevestøv PM10 på Moheia, nedfallsstøv, tungmetaller i svevestøv, tungmetaller i nedfallsstøv, meteorologiske målinger og avtale i forbindelse med informasjon/rapportering. Resultatet av målingene er gjort tilgjengelig på Internett. I tillegg til online-presentasjon av svevestøv, skal det legges ut månedlige rapporter for hele programmet. Kostnadsfordeling gjeldende for 2012 og framover inntil ny fordeling bestemmes: Statens Vegvesen: 25 %, Rana kommune: 25 % Industribedriftene: 50% Statens Vegevesen har påklaget den økonomiske fordelinger av måleprogrammet. Fylkesmannen har oversendt saken til Klima- og forurensningsdirektoratet for videre behandling. Side 41 av 79

25 Sak 98/12 Rapportering av tiltak Tiltaksgruppa for bedre luftkvalitet avholdte møte i oktober På møtet presenterte de enkelte aktører status for tiltak og fremtidige planer for reduksjon av støv. Det har tidligere vært drøftet, å se nærmere på andre potensielle kilder som bidrar til støvproblematikken. Kilder som det er fokus på er større arealer: parkeringsplasser, kommunale- og private arealer (vikaområdet) med mer. Rana næringsforening er nå invitert med i tiltaksgruppen, for å få koordinert samarbeid og diverse tiltak med næringslivet. Informasjonsarbeidet er fortsatt viktig tema. Innbyggerne i Rana kommune bør ha relevant og faglig informasjon om luftkvalitet og det bør samarbeides om å få dette til. Miljøvernkontor skal løfte denne oppgaven og sikre samarbeid med de andre aktører i tiltaksgruppa mfl. Rana kommune har per inngått ny avtale med Molab AS. Molab AS har i de nye avtalen ansvar for at det hver måned ut utarbeides rapport på nedfallsstøv og svevestøv, med statistikk over målingene den siste måneden inkludert historikk. Års- og månedsrapportene er offentliggjort på luftkvalitet.info. Tiltaksgruppa består av: Fesil Rana Metall, Vale Manganese Norway As, Celsa Armeringsstål AS, MIP AS, Rana Gruber AS, SMA Mineral AS, Øijord & Aanes Entr. AS, Statens Vegvesen, Harsco As, Mo Industritransport, Transportsentralen, Molab, Rana næringsforening og Rana kommune. Status: Tiltak mot støv fra vei og uteområder *Nye/oppdaterte tiltak BEDRIFT TILTAK STATUS CELSA Oppgradering av antrasittanlegget Nytt filteranlegg på de 2 lagertankene i CELSA Optimalisere slaggbehandlingen Forstudie gjord men ingen etterfølgende tiltak. Forsøk med vanntåkekanoner planlagt til CELSA Vanning og bruk av klor/kalsium ved skraplagringsområdet Planlagt å sette i drift innendørs skraplager 1:e kvartal CELSA Asfaltering av lagerområde Asfaltering på lagerområde i HARSCO Kloring og vanning av arealer som ikke er asfaltert HARSCO Vanning og kloring Pågående MIP MIP MIP Asfaltering av mindre enkeltområder (Asfaltering av slitedekker kommer i tillegg) Forbedring av feierutiner på veier og plasser, bl.a. gjennom utvidet samarbeide med de øvrige virksomheter. Innleie av ekstra feiebil med mulighet havna gjort høsten Nylegging 2010: 3.900m2. Nylegging 2011: 9.900m2. Det samarbeides i form av et felles feieprogram. Side 42 av 79

26 Sak 98/12 MIP MIP for feiing i frostperioder. Vårrydding med bl.a. døgnkontinuerlig feiing. Målsetning er at tyngdepunktet skal være gjort innen 1. mai Klorkalsium på veier og grøfter der dette er mulig Side 43 av 79 Vårryddingen startet og pågår for fullt.: - 3 stk feiebiler (rengjøring veier og plasser) - gravemaskin m/børste rengjør plenarealer - gravemaskin rensker grøfter og vegskuldrer (lastes opp og kjøres bort med lastebil) Kloring er igangsatt på enkelte områder. Vegskuldrer/grøfter vil bli kloret etter hvert som de er ferdig rensket med gravemaskin. Pågår. MIP Opparbeiding av nytt område for flytting av slaggbehandling MIP Vanning på enkelte områder Ved behov. MIP Overrisling av ikke benyttet areal i Isådd og asfaltert i Mo Svortdalen for å forhindre støvflukt Handelspark. Rana Gruber Tildekking eller innsåing av ubenytta Mindre arealer blir tatt areal sommer Rana Metall Feiing av uteområder (med vann) annen hver dag i sommerhalvåret HARSCO,VALE, Deltakelse i feieprogram RANA METALL, CELSA, SMA SMA SMA SMA SMA Transportsentralen Transportsentralen VALE Mindre lass på biler, Krav om tette kasser, og med oppbygging av karmer Hyppigere kosting / feiing av uteområder Montert vanndyser over innkjøringsband råvarer for å fukte steinen før den siktes ved tørr masse. Redusere høyde på steinrankene. Sørge for å få lasten slik at ingenting "forlater" lasteplan under kjøring. Holde fartsgrensene Gjennomføres Vanndysene settes på hvis massene er tørre / tørt vær. Unngår mye støv ved utsikting av subb. Fokus: Diskutert på årsmøte. Gjennomføres Bruk av kjemikalier ved behov på Blir gjort uteområder som ikke er asfaltert VALE Fange opp støv ved opplasting av metall på bil også innendørs opplasting Blir gjort ved bruk av vannkanon VALE Forbedre oppsamlingen av støperøyk Gjennomført VALE Asfaltering foran Smelteverket Asfaltering av deler av slagg veien vurderes i 2012

27 Sak 98/12 VALE Bruk av slagg med kontrollert fuktighet Øijord & Aanes Rengjøring av areal for slaggbehandling Også med i feieprogrammet over egne arealer, Kloring vanning ved behov, vanningsanlegg på plass I Øijord & Aanes Rana Gruber Utvide vanningsanlegget Nytt PLS styrt vanningsanlegg er satt i drift. Rana Gruber Rana Gruber Etablere feieprogram Tildekking av lager som ikke kan vannes Fast feieprogram, ukentlig feiing. Utføres av Anleggsservice. RG har hatt avtale med lokal bedrift ang. feiing av asfalterte veier/områder i Vika siden vår Mindre arealer blir tatt sommer 2012? RG har rutiner på det ikke skal lagres i områder som ikke er dekt av overrislingsanlegget. Rana Gruber Utvide vanningsanlegget RG s overrislingsanlegg ble utvidet i 2011 til også å dekke all lagringsområder av slig. I 2012 er det montert nye dyser i overrislingsanlegget for sikre bedre spredning og unngå lekkasjer (søl på en og samme plass) Rana Gruber Tildekking eller innsåing av ubenytta areal Rydding av uteareal, for bla. sikre orden og renhold. Utstyr dekkes ikke med støv, utstyr lagres i telt, og området kan feies. Uteareal er innsådd. Rana Gruber Asfaltering av veier med mye trafikk RG har asfaltert store områder, både veier og lagringsområder for å unngå støving. Statens vegvesen Kosting/feiing av veger og gang- og sykkelveger etter vinteren for å samle opp strøsand og annet Ekstra tidlig feiing. Har endret rutiner slik at vårfeiinga i Mo i Rana prioriteres og er først på lista. Flere feierunder utover sommeren. Side 44 av 79

28 Sak 98/12 Rana Kommune Rana Kommune Rana Kommune Begrense strøing punktstrøing (bakker, veikryss). Hyppigere feiing og rengjøring av veier i høysesong Hyppigere feiing av sentrumsnære områder og høgtrafikkerte veier Høstfeiing er gjennomført i september i forbindelse med asfaltering. 1 stor vannbasert feiebil/sugebil 1 stk. slepefeier 1 Citycat i sentrum, gågata Kost på hjullaster - brukes i fuktig vær. Høstfeiing prioriteres. Feiing er gjennomført i forbindelse med asfaltering. Rana kommune Ta tak i støvsituasjonen i Vikaområdet RK har tatt initiativ til møte vedr. støvsituasjonen i Vika. RK koordinerer det videre arbeid og tar kontakt med enkelte bedrifter høsten/vinteren SVV Vårfeiing Vårfeiing prioriteres. Feiing må tilpasses værforholdene SVV Høstfeiing Høstfeiing er prioritert for å fjerne støv Rana Kommune Starte vårfeiing så tidlig som mulig. Gjennomføring av vårfeiing i samarbeid med de andre aktører (SVV/MIP) prioriteres. Feiing må tilpasses værforholdene Rana Kommune Høstfeiing er gjennomføres Høstfeiing er prioritert. Gjennomføres og koordineres i samarbeid med SVV og MIP Tiltak ved ulike produksjonsbedrifter BEDRIFT TILTAK STATUS CELSA Innkjøp av bedre skrap og bedre rensing av skrapet for urenheter Kjøper ikke inn bedre skrap men kjør mer screening enn tidligere for å få bort urenheter. CELSA Optimalisere avsug. Nye tiltak ved Forstudie ikke besluttet. øseovnen Harsco Knuseanlegget er delvis lukket Rana Metall Redusere diffuse støvutslipp fra produksjonsbygningen Vale Etablere slaggsenger innendørs. Vil medføre mindre transport av slagg på slaggveien. Informasjon/kommunikasjon BEDRIFT TILTAK STATUS Side 45 av 79

29 Sak 98/12 MIP MIP Transportsentralen Koordinering og ledelse av støvgruppe i industriparken Kameraovervåking av utslippspunkt i industriparken Dialog med oppdragsgivere omkring støvreduserende tiltak ved oppdrag Pågår Kameraovervåking har ikke vært i bruk og fjernes. Gjennomførte tiltak BEDRIFT TILTAK STATUS KOMMENTAR CELSA Nytt renseanlegg og 2008 Ok forvarmingsanlegg CELSA Asfaltering av 2009 OK Billetslagring lagerområde CELSA Kartlegging og 2009 Ok utarbeidelse av handlingsplan alle utslippskilder stålverk MIP Asfaltering av m2 ble asfaltert havneområdet Rana Metall Montering av separat drift for stengekanon 2009 Gjennomført under stansen vinter og borerigg ovn 6 Rana Metall Asfaltering av område 2008 Gjennomført ved granulerings- og renseanlegg SMA Redusere fallhøyde 2008 Pågår rutinemessig ved tapping SMA Asfaltering av område der lasting av biler foregår 2008 SMA Nytt renseanlegg 2008 Gjennomført VALE Oppsamling og rensing av lekkasjerøyk fra smelteovnene VALE Rana Kommune Rana Kommune Rana Kommune Rana Kommune Asfaltering av uteområde ved bedriften Etablering av Miljøstatus Rana Varsling ved overskridelser Informasjonsavis om luftkvaliteten Etablering av Tiltaksgruppa i Rana Begge ovnene kledd inn. Nytt renseanlegg ved begge ovnene. Fungerer bra. Stor oppfangingsgrad Internettbasert miljøinformasjon 2009 På internett, intranett, e-post til Rana Blad Tiltaksgruppen etablert. Skal knyttes opp mot overvåkingsprogrammet. Side 46 av 79

30 Sak 98/12 Kommunens målsettinger Kommunens miljømål: 1. Livskvaliteten for innbyggerne i kommunen skal ikke være påvirket av dårlig luftkvalitet Kommunen har fortsatt en viktig oppgave i formidling av tilstanden for luftkvaliteten i perioder med høye konsentrasjoner. Flere innbyggere i kommunen er bekymret for luftkvaliteten, på grunn av egen og andres helsetilstand (jf. Helpro undersøkelsen 2008). Det er en viktig strategi fremover å informere/kommunisere med befolkningen og bidra med kunnskap om forurensning og helserisiko. Gjennom vårt informasjonsarbeid skal vi ha fokus på innbyggernes livskvalitet. Vi ønsker å bidra med informasjon og kunnskap å skape den nødvendige tillit og trygghet til arbeidet med luftforurensning. 2. Støvutslipp skal reduseres til et nivå som ikke medfører helseskadelige forhold Det er i 1. halvår 2012 gjort erfaringer i forhold til det kommunale beredskap innen feiing og vasking (vårfeiing) for å redusere konsentrasjonen av svevstøv. Vi skal styrke rutiner på dette område i kommunen å gjennomføre støvdempende tiltak (klor/kalsium) på det kommunale veinettet i området Moheia og sentrum. Miljøvernkontoret og kommuneoverlegen har drøftet måling av fine partikler, PM 2,5. For å kunne si noe mer konkret om de helseskadelige forhold er vi enige om måling for å få bedre kunnskap. 3. Bolig- og oppvekstområder skal ikke være påvirket av svevestøv eller nedfallsstøv Enkelte bolig- og oppvekstområder er påvirket av svevestøv og nedfallsstøv som legger seg på utemøbler, i vinduskarmer og lignende. Dette gjelder også enkelte perioder i boligområder på Mjølan. Miljøvernkontoret har hatt møte med bedriftene i Vika angående luftkvalitet i området. Bedriftene uttrykte et felles ønske og interesse for samarbeid og dialog omkring tiltak. Kommunen ved miljøvernkontoret koordinerer det videre arbeid. I desember 2012 er det påbegynt møter med bedrifter i Vika. 4. Det biologiske mangfoldet skal ikke påvirkes av tilførsel av miljøgifter gjennom luftforurensning. I forbindelse med rapportering av nedfall av tungmetaller rundt norske industrier ble det i 2010 gjennomført moseundersøkelser i en rekke industristeder i Norge 1. Rapporten konkluderer at Mo i Rana er sterkest forurenset av de industristedene som inngår i undersøkelsen. Det er omfattende luftforurensning med en rekke metaller. Det er flere bedrifter som medvirker til dette, men vanskelig å anslå bidragene fra hver enkelt bedrift. Mo industripark AS og en rekke industribedrifter har inngått samarbeid med mastergradsstudent ved NTNU, Iselin Pettersen for å få mer kunnskap innen luftforurensning av tungmetaller. Det gjennomføres i oktober og november 2012 en moseundersøkelse i industriparken, der 29 prøver er hengt op i og rundt Mo industripark. 1 Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose: Undersøkelse i 2010, Statlig program for forurensningsovervåking, Rapportnr. 1110/2011 Side 47 av 79