UTVIDELSE AV STANGE NÆRINGSPARK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 Beregnet til Stange kommune Dokument type Planbeskrivelse med konsekvensutredning Dato Planid UTVIDELSE AV STANGE NÆRINGSPARK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

2 UTVIDELSE AV STANGE NÆRINGSPARK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Revisjon 01 Dato Utført av Line Bjørnstad Grønlie Kontrollert av Eva Vefald Bergsodden Godkjent av Eva Vefald Bergsodden Beskrivelse Planbeskrivelse med konsekvensutredning Planid Ref. Rambøll Løkkegata 9 N-2615 Lillehammer T

3 Planbeskrivelse med konsekvensutredning INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Tiltaket Tiltakshaver Lokalisering Eiendommer Planens avgrensning Dagens situasjon 4 2. PLANPROGRAMMET Sammendrag og kommentarer til merknader 5 3. OVERORDNA FØRINGER Nasjonale mål og retningslinjer Eksisterende planer og tillatelser Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning Driftskonsesjon med driftsplan Forholdet til lovverket BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Alternativer alternativer Hovedalternativet Tiltaket Masseuttak Næringstomter Grønnstruktur Overvann Vann- og avløp Adkomst Gang- og sykkelveg Krysset fv.24 x fv Tidsplan for gjennomføring Arealbruk KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredning formål og behandling Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Metode Vurderinger av verdi Vurdering av omfang (effekt) Vurdering av konsekvens Alternativ 0 grunnlag for sammenlikning 28

4 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.2 Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Støv Støy Rystelser Vassdrag og avrenning Landbruk Samfunn Næringsbebyggelse Friluftsliv og nærmiljø Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkningens helse Sysselsetting Behovet for masse Samfunnssikkerhet og beredskap RISIKO OG SÅRBARHET TILTAK FOR Å REDUSERE KONSEKVENSENE AV TILTAKET SAMMENSTILLING OG ANBEFALING KONKLUSJON 61 FIGURLISTE Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering... 2 Figur 2 Planens begrensning... 3 Figur 3 Ortofoto med plangrensa... 4 Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Stange kommune Figur 5 Gjeldende reguleringsplaner og plangrense for denne reguleringsplanen Figur 6 SMAT-plan Figur 7 Skisse til illustrasjonsplan for fremtidig næringsområde Figur 8 Bilde fra 3d-modell, sett fra Uthuskrysset Figur 9 Skisse til overvannshåndtering Figur 10 Gang-/sykkelveg langs fv Figur 11 Illustrasjon som viser hvor bekken er lukket og hvor den... renner åpent Figur 12 Utsnitt fra reguleringsplanen Figur 13 Forslag til reguleringsplan Figur 14 Skala for vurdering av verdi Figur 15 Skala for vurdering av omfang Figur 16 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin V712) Figur 17 Planområdet sett fra Uthuskrysset Figur 18 Kart med registrerte kulturminner Figur 19 Bonitetskart Figur 20 Reguleringsplan for Ljøstad næringspark og Ljøstad skog med markering av ledige næringstomter med rødt og gult... 44

5 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Figur 21 Reguleringsplan for Skavabakken med markering av ledige næringstomter med rødt og gult Figur 22 Dagens stisystem med plangrensen Figur 23 Ny tursti med grønn strek VEDLEGG Vedlegg 1 Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogrammet for utvidelse av Stange næringspark og mottatte innspill Vedlegg 2 Illustrasjonsplan Vedlegg 3 Skisse til overvannshåndteringsplan med notat Vedlegg 4 Bilder fra 3D-modell Vedlegg 5 Kulturminnerapport fra Hedmark fylkeskommune Vedlegg 6 Rapport fra Miljøfaglig utredning datert 25.august 2015 Vedlegg 7 Støyberegninger Vedlegg 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse

6 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 av INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for å ta ut masser til ny E6 fra Kolomoen og nordover til Botsenden for så å tilrettelegge området for næringstomter langs E6. Det er en forutsetning at det tas ut masser i området for å tilrettelegge for ny næringsbebyggelse. Bygging av ny E6 vil kreve store mengder masse som skal ut på kort tid og formålet er å forsyne E6 med masser under byggeperioden. Det er ikke ønskelig med et permanent uttak på dette området over en lengre periode. Det er mangel på større næringstomter i området og en utvikling av dette området kan bidra til å øke Stange kommune sin mulighet til å tilby attraktive næringstomter. Erfaring viser at områdene må være ferdig regulert når interessenter melder seg, dersom de skal velge å etablere seg. 1.2 Tiltaket Tiltaket omfatter uttak av masser for å kunne tilby masser til utbyggingen av E6. Deretter skal området tilrettelegges for tomter til næring, kontor og plasskrevende varer. 1.3 Tiltakshaver Tiltakshaver for uttak av masser er Hamar Pukk og Grus AS, tiltakshaver for næringsområdet er Oustad Holth Eiendom AS (under stiftelse) og grunneier er Hans Ola Oustad. 1.4 Lokalisering Stange Næringspark ligger langs E6 ved Uthuskrysset i Stange.

7 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 av 61 Figur 1 Kart som viser tiltakets plassering 1.5 Eiendommer Planområdet omfatter deler av eiendommene gnr/bnr 296/1, 293/12, 293/19, 293/27, 293/52, 293/1, 408/32 og 438/3.

8 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 av Planens avgrensning Planområdet dekker et areal på 369,7daa. Figur 2 Planens begrensning

9 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 4 av Dagens situasjon Planområdet består i dag av eksisterende næringsområde og skog. Figur 3 Ortofoto med plangrensa

10 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 av PLANPROGRAMMET Det er utarbeidet planprogram for tiltaket i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av planutvalget i Stange kommune Planprogrammet angir hvilke utredninger som er nødvendige for å få et godt og tilstrekkelig belyst beslutningsgrunnlag. Det er mottatt innspill på varsel om oppstart og forslag til planprogram fra følgende: Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkeskommune Statens vegvesen Stange kommune v/miljøvernsjef Leif Skar Hedmarken landbrukskontor Stange kommune v/barn og unges talsperson Hedmarken brannvesen Nærmeste naboer v/tom Murud Roa Grendelag Jens Søsveen, Kjell Bjørseth, Tormod Vasaasen og Steinar K. Nybruket Uthuskrysset Holding AS Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark Lars Mæhlum Furnes Jernstøperi AS Direktoratet for mineralforvaltning Vedlegg 1: Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogrammet for utvidelse av Stange næringspark og mottatte innspill 2.1 Sammendrag og kommentarer til merknader FYLKESMANNEN I HEDMARK Sammendrag 1. FM har ingen merknad til reguleringsformålene, men forutsetter at det med næring menes industri-, håndverk- og lagervirksomhet, og ikke forretning/handel og tjenesteyting. 2. FM gjør oppmerksom på at RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93 fra Miljøverndepartementet) nå er erstattet av Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging. 3. FM informerer om at rødlisteartene vassveronika og dronningstarr (NT) er registrert ved Starelva. Det er også den svartelista arten kjempespringfrø. De ber om at konsekvensutredningen vurderer virkningen av foreslåtte tiltak for disse artene, og at nødvendige hensyn/tiltak innarbeides i planforslaget jf i naturmangfoldsloven. 4. FM påpeker at vassdraget er i følge Vann-Nett tilstandsvurdert til dårlig økologisk tilstand. FM minner om at i saker der kommunen er myndighet må den vurdere om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst fører til at miljømålet ikke nås eller at tilstanden forringes, og evt. om vilkårene etter vannforskriftens 12 om ny aktivitet eller nye inngrep, er oppfylt. 5. Det påpekes at det er viktig i forbindelse med støy og støv fra uttak av masser, at mulige effekter og berørte interesser blir godt vurdert gjennom prosessen, spesielt konsekvenser til omkringliggende bebyggelse. 6. Det bes om at planforslaget setter klare krav til uttaksgrenser, istandsetting og etterbruk. Det må gjøres rede for adkomst, støy, avrenning og støv. Videre må det sikres skjerming av uttaksområdet. Istandsetting etter endt uttak skal omfattes av reguleringsplanen. 7. FM påpeker at det er viktig å samordne med driftsplan og forurensingsloven og viser til temaveileder «mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven».

11 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 av FM anbefaler at det henvises til forurensingsforskriftens kap. 30 i planbestemmelsene. FM påpeker at bestemmelsene kan også skjerpe kravene hvis planmyndigheten ønsker dette. 9. FM krever at det gjøres støyvurderinger av trafikk til og fra framtidig næringsvirksomhet, samt om virksomheten i seg selv kan føre til støy for omgivelsene. Evt. støydempende tiltak innarbeides i forslag til reguleringsplan med bestemmelser. De viser til MD s T-1442/2012 støy i arealplanlegging. 10. FM påpeker at konsekvenser for friluftslivsbruk må vurderes. Det finnes en ny veileder M-98 fra Miljødirektoratet (2014) som beskriver hvordan kartlegging og verdisetting av friluftsområder kan gjøre. Denne kan brukes som metode for konsekvensutredning av dette temaet. 11. FM ber om at det lages en samlet plan for avløpshåndtering, dersom tiltakene ikke skal tilknyttes offentlig avløpsnett. Det forutsettes kan etableres en miljøforsvarlig avløpsløsning. 12. FM forutsetter at bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister samt gjeldende SOSI-format. Samt at ett eksemplar sav SOSI-fil og pdf-fil sendes Statens kartverk Hamar for kontroll ved høring. 13. FM viser til nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging fastsatt i Kongelig resolusjon og forutsetter at forventningene følges opp i det videre planarbeidet. 14. Videre minner FM om at planforslaget må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: - Tilrettelegging for medvirkning i planprosessen, jf. 5-1 i pbl. - Tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lav energibruk - Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget - Utbygging godt tilpasset landskapet jf. den europeiske landskapskonvensjonen. Kommentarer 1. Det er også åpnet for plasskrevende varehandel på området, tilsvarende området for Stange næringspark. 2. Dette er endret i planprogram og videreført i planprosessen. 3. Miljøfaglig utredning AS har utarbeidet en egen fagrapport for naturens mangfold der området er befart og forholdene for rødlisteartene innenfor området er utredet, og det er foreslått avbøtende tiltak. Se kap Det er utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram som legger opp til at det tas prøver fra vassdraget før oppstart av uttaket, og at avrenning skal ledes og fanges opp i fangdam slik at det ikke slippes direkte ut i bekken. For næringsområdet vil det være nødvendig å bygge sedimenteringsbassenger. 5. Det er utarbeidet støyberegninger for uttaket som er vedlagt, tiltakets konsekvenser for støy og støv er utredet i kap Avbøtende tiltak er innarbeidet i konsekvensutredningen. 6. Dette er innarbeidet i plankart og bestemmelser. 7. Temaveilederen er fulgt opp, og det vil bli utarbeidet driftsplan i forbindelse med søknad om driftskonsesjon. 8. Det er i bestemmelsene vist til forurensningsforskriftens kap Det er utarbeidet støyberegninger for uttaket og trafikk til og fra fremtidig næringsområde. 10. Konsekvensene for friluftsliv er utredet i h.h.t. veilederen. 11. Området skal tilknyttes offentlig avløpsnett. 12. Plankartet er utarbeidet i samsvar med gjeldende nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister samt gjeldende SOSI-format 13. Forventningene i dokumentet er fulgt opp i planarbeidet. 14. Planforslaget har tatt hensyn til nasjonale mål og føringer.

12 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 7 av 61 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Sammendrag Planfaglig uttalelse 1. FK viser til SMAT og påpeker at deler av planområdet gnr/bnr 296/1 ligger i randsonen til områdene som er avsatt i SMAT-planen og store deler innenfor. Dette gjelder Gnr/bnr 293/12, 293/46, 293/52 og 438/3. De påpeker at en etablering og lokalisert av virksomhet her vil støtte opp om et eksisterende og planlagt utbygd næringsområde. FK anser det som svært viktig at man gjennom formål og bestemmelser er tydelig på hva slags utvikling man ønsker i området og hva som evt. skal skje med arealer som ikke lengre skal brukes til planlagt formål og hva som evt. skjer med ubenyttede områder. 2. FK anser problemstillingene som presenteres i planprogrammet som relevante for konsekvensutredningen. De forutsetter at planarbeidet søker tilfredsstillende løsninger som tar hensyn til terreng, vegetasjon, vegløsninger, eksisterende bebyggelse og avslutning av masseuttaket. 3. FK påpeker at universell utforming skal legges til grunn ved utarbeiding av planen. 4. FK påpeker at det må legges til rette for medvirkning så tidlig som mulig i planprosessen og at det er spesielt viktig at barn og unges interesser blir ivaretatt på en god måte. Kulturvernfaglig uttalelse 5. Av nyere tids kulturminner finne FK at det gjennom planområdet går en gammel ferdselsveg, som er registrert i Riksantikvarens kulturminnebase. Denne ligger inne som uavklart med hensyn til alder og status. Vegen er markert stykkevis mellom Våløgarden i sør, og nordover via Gjermundstua, Ljøstad og Austad til Huse i Romedal. Den har lokalt gått under navnet «Kongevegen» og «Pilegrimsvegen». Etter at det er kjørt med skogsmaskiner i området, er det ikke lett å se vegfaret, men det er synlig der det krysser planområdet nær Uthusvegen, rett sør for boligeiendommen 298/4. Den er ikke automatisk freda, men FK ber om at den tas med i konsekvensutredninga som et kulturminne som må søkes ivaretatt gjennom planlegginga. Og evt. markeres som hensynssone for bevaring av kulturmiljø i planforslaget. 6. FK opplyser at det ble registrert ni kullgroper, ei tjæremile, tre rydningsrøyser og veifaret i forbindelse med befaring. Der kullgropene og tjæremila er automatisk fredet. Disse skal i utgangspunktet bevares med en minimumssikringssone på 5 meter som reguleres til LNFR med underformål vern av kulturminne eller med hensynssone d med bestemmelser som ivaretar vernet. Kulturminnene må også omtales i planbeskrivelsen. 7. FK opplyser at dersom tiltakshaver ønsker å få dispensasjon for lov om kulturminner for å få dem fjernet, må de avmerkes i reguleringsplanen, men reguleres til samme formål som resten av området. Planen vil da være en dispensasjonssøknad i seg selv. FK kan da fremme innsigelse mot planen eller videresende den til Riksantikvaren med anbefaling for dispensasjonsbehandling. Kommentarer 1. Ok 2. Tas til etterretning 3. Det er i bestemmelsene satt krav til at alle bygninger, anlegg og utearealer innenfor planområdet som er tilgjengelig for allmennheten eller arbeidstakere skal utformes etter prinsippet om universell utforming. 4. Det er lagt opp til medvirkning ved møter med naboer, åpent møte i forbindelse med behandling av planen og ellers som vanlig gjennom planprosessen. 5. Dette vegfaret er forsøkt bevart i størst mulig grad. 6. Alle kulturminner med unntak av en kullgrop (ID ), søkes frigitt gjennom reguleringsplanen. De er avmerket på reguleringsplankartet som illustrasjon. 7. Kulturminner som det søkes dispensasjon for er avmerket på plankartet med Id.

13 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8 av 61 STATENS VEGVESEN Sammendrag 1. SVV har her en uttalelse som knytter seg til deres rolle som forvalter av riks- og fylkesveg samt deres sektoransvar for trafikksikkerhet, miljø og samordna areal- og transportplanlegging. Dette i sammenheng med at utbygging her kan gi konsekvenser for framkommelighet og trafikksikkerhet på fylkesveg 230 og 24. Beliggenheten nær E6 gjør at samordna areal- og transportplanlegging er sentrale tema i videre planarbeid. 2. SVV stiller krav om at utredning av transport og trafikk må ha spesiell oppmerksomhet på kryssområdene. Utredningen må belyse hvilke tiltak som blir nødvendige for å tilfredsstille trafikksikkerhetsbehov i krysset fv 24 x fv 230. De samme krav stilles til utredningen av krysset fv 230 x kommunal veg Hansrudvegen. 3. SVV påpeker at krysset fv 24 x fv 230 er spesielt viktig, siden dette er et potensielt konfliktpunkt pr i dag, med den trafikken som genereres fra dagens næringsområde. De ser det som høyst sannsynlig at krysset vil måtte utvides med passeringslomme, evt. venstresvingefelt, ved en utvidelse av næringsområdet. 4. SVV påpeker at det er i dag er etablert gang- og sykkelveg fra fv 24 til næringsområdets hovedatkomst. SVV mener at tiltaket vil utløse krav om sammenhengende gang- og sykkelveg på hele strekningen fra fv 24 til Hansrudvegen. SVV gjør oppmerksom på at en utvidelse av gang- og sykkelvegen på denne strekningen ikke vil være SVV ansvar, da det kommer som en direkte følge av privat utbyggingstiltak. 5. SVV ber derfor om at planområdet utvides for å omfatte denne delen av Ljøstadvegen, samt krysset fv. 230 x fv SVV påpeker at byggegrensen på 100meter fra senter kjørefelt i nærmeste kjørebane langs E6, slik den ligger i reguleringsplan for E6 Kolomoen Kåterud, skal følges opp i reguleringsplanen for Stange næringspark. 7. SVV viser til at det i varslingen ikke er omtalt videre detaljering av arealformålet næring. Det oppfatter at formålet vil være å tilby tomter i varierende størrelse til bl.a. industri, håndverk og lagervirksomhet. De påpeker at hvis planforslaget vil omfatte forretning og tjenesteyting må dette gjenspeiles i de utredninger som skal gjøres i konsekvensutredningen. 8. SVV varsler at de kan fremme innsigelse hvis trafikksikkerhet ikke i tilstrekkelig grad er innarbeidet og dersom det ikke tas hensyn til byggegrense mot E6. Kommentarer 1. Ok 2. Kryssområdene er utredet gjennom konsekvensutredningen. 3. Det er i reguleringsplanen lagt inn passeringslomme i krysset fv.24 x fv Det er i reguleringsplanen lagt inn GS-veg mellom Uthusvegen og Hansrudvegen langs fv Planområdet er utvidet for å inkludere arealer for disse tiltakene. 6. Det er ikke åpnet for utbygging i 100meters beltet langs E6, men parkering og grønnstruktur. 7. Dette er utredet i konsekvensutredningen. 8. Tas til etterretning. MILJØVERNSJEF LEIF SKAR STANGE KOMMUNE Sammendrag Miljøvernsjefen informerer om at det er registrert hekkende hønsehauk innenfor planområdet. Kommentarer Det er gjort en egen fagutredning for biologisk mangfold som ser på virkninger og nødvendige hensyn for rødlisteartene. HEDMARKEN LANDBRUKSKONTOR Hedmarken landbrukskontor har ingen landbruksfaglige merknader i framlagt forslag til planprogram og varsel om oppstart.

14 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 av 61 BARN OG UNGES TALSPERSON STANGE KOMMUNE Det vises til at sikkerhet er tenkt på og forutsetter at dette følges opp i planen. HEDMARKEN BRANNVESEN Sammendrag 1. Brannvesenet påpeker at det ikke er tilfredsstillende vannforsyning til dette området. De forutsetter at det legges ny vannledning som gir nok vannmengder til sprinkler og slokkevann for brannvesenet. 2. Det forutsettes at det legges opp til hydranter i hele næringsparken. 3. Hedmarken brannvesen viser til veilederen «tilrettelegging for brannvesenet» og forutsetter at denne blir fulgt; at det blir god tilgjengelighet til alle bygninger i området og at det tilrettelegges for vegbredder, svingradiuser, oppstillingsplasser for høyderedskap osv. Kommentarer 1. Dette er løsbart og håndteres ved detaljplanlegging av utbyggingsområdene. 2. Dette legges inn ved detaljplanlegging av næringsområdet. 3. Veilederen vil bli fulgt ved utarbeidelse av situasjonsplan og byggesøknader. NÆRMESTE NABOER V/TOM MURUD Sammendrag De nærmeste naboene har følgende innspill og er opptatt av følgende punkter: 1. Bredere grenser. Doble avstand fra tomtegrensene til minst 80 meter unna eksisterende bygninger, og forlenge nordover forbi skogsteiet til eiendom 297/1. 2. Opprettholde veitilgang til skogteiet i nord. 3. Ved opprettelse av ny vei inn til feltet, grøfte ut myr og lede vann til bekk. 4. Støyskjerming 5. Jordvoll langs vei og bak eiendommene. 6. Forhindre økt trafikk på Uthusvegen forbi eiendommene. For eksempel gjøre denne begrenset til å kun gjelde for eiendommene i Uthusvegen eller gjøres til blindvei. 7. Forhindre avrenning av skråning/felt i sør. 8. Ønsker tiltak for helseskader av støy/støv under utbyggingsperioden. (astma og allergiplager hos innbyggerne, pluss dyrehold) 9. Arbeidstider? 10. Forebygge skader på eiendom ved sprengning. Alle eiendommer står på berg/fjell. 11. Naboene har vært i kontakt med eiendomsmegler som mener området kommer til å bli mye mindre attraktivt til boligformål. De ønsker derfor kompensasjon for verditap på eksisterende eiendommer, alternativt at tiltakshaver kjøper eiendommene. Kommentarer 1. Vegetasjonsskjermen er økt i bredde og utvidet. 2. Ingen skogteiger vil miste veitilgangen. 3. Det forutsettes at det ved bygging av ny adkomstveg grøftes tilstrekkelig og at overvannhåndteres. 4. Det er lagt inn som en forutsetning at det skal bygges en støyvoll mellom uttaksområdet og naboene. Bearbeiding av området etter endt uttak gjøres i dialog med naboene. 5. Se pkt. over 6. Det vurderes hvordan dette løses i forbindelse med detaljplanlegging av området. 7. Overvann skal fordrøyes mest mulig lokal innenfor planområdet. 8. Støyberegningene viser at boligene ikke blir liggende innenfor støysonene for uttaket. Det er gjennom miljøoppfølgingsprogrammet bundet opp en rekke tiltak for blant annet støv, støy og rystelser.

15 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 10 av Arbeidstidene er regulert i gjennom bestemmelsene til å være: Sprenging skal bare skje mandag til fredag mellom kl Øvrig anleggsvirksomhet inkludert knusing, lasting og transport skal bare skje mandag til fredag mellom kl og lørdag mellom kl Det skal ikke være anleggsvirksomhet i området på søndager og helligdager. 10. Det er bundet opp registereing og overvåkning av rystelser gjennom miljøoppfølgingsprogrammet. 11. Tas til etterretning. ROA GRENDELAG Sammendrag 1. Roa Grendelag ønsker at det skal legges inn i planen at de planlagte industritomtene skal være byggeklare med ferdig infrastruktur innen tidsperioden på 2 til 3 år og parallelt med utbyggingen av E6. 2. De påpeker at høringsuttalelsen er basert på varslingsdokumentene fra Rambøll og opplysninger som fremkom på møte med Hamar Pukk og Grus og grunneier De er innforstått med at utbygging av E6 vil føre til støy og støv i anleggsperioden og påpeker at anleggelse av pukkverk vil medføre ekstra støy og støv for beboerne i Roa grendelag. Beboerne er skeptisk til beliggenheten av anlegget. Roa grendelag ønsker at følgende punkter kommer inn i det videre arbeidet: 4. Det må legges inn i planen at masseuttak kun skal skje i tidsrommet parallelt med E6- utbyggingen, med en forventet byggeperiode på 2-3år. 5. De ønsker at det skal settes en begrenset vegstrekning som dette uttaket skal bidra med masse til. F.eks. Kolomoen- Hamar (evt. grensa til Ringsaker) 6. De ønsker at det skal benyttes mobile knuseverk og at det ikke skal finknuses på området (kun grovknusing og pigging). 7. Roa grendelag spør om hvilken kotehøyde næringsarealet skal ligge på. De synes det ser ut, ut i fra 3D-bildene, som at området skal ligge på samme nivå som eksisterende næringsområde og spør om dette er realistisk å ta ut så store mengder steinmasser på så kort tid. 8. Roa grendelag ønsker at det tas inn som en forutsetning i reguleringsplan at hvis tiltakshaver ikke får avtale/kontrakt med entreprenører for E6 som er store nok, må ikke pukkverket/masseuttaket igangsettes. Kommentarer 1. Uttak av masser er bundet opp til utbyggingen av E6 gjennom rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene. 2. Ok 3. Det påpekes at det ikke er tenkt et varig masseuttak innenfor plangrensa, men et uttak over en kortere periode for å forsyne utbyggingen av E6/større samferdselsprosjekter i området. Støv og støy uttredes i kap og og det settes krav til oppfølging i uttaksperioden i miljøoppfølgingsprogrammet. 4. Uttak av masser er bundet opp til utbyggingen av E6 gjennom rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene. 5. Uttaket er ikke bundet opp til en bestemt vegstrekning. 6. Det åpnes for at det kan benyttes mobile knuseverk i uttaket, både fin- og grovknusere. 7. Reguleringsbestemmelsene åpner for en nedre kotehøyde på 196 m.o.h i nordøst mot E6 og 202 m.o.h. i sørvest, det ligger på et platå høyere enn dagens næringsområde som ligger mellom m.o.h. 8. Uttaket er bundet opp mot samme periode som utbygging på E6. JENS SØSVEEN, KJELL BJØRSETH, TORMOD VASAASEN OG STEINAR K. NYBRUKET Sammendrag 1. Innsenderen ønsker å fremheve formålet med planen og påpeker at det er viktig å ha med seg dette videre i prosessen slik at dette ikke blir et varig masseuttak.

16 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 11 av De mener det ikke er dokumentert at det er mangel på næringsarealer, siden etablerer næringsarealer i nærheten i liten grad er tatt i bruk. 3. De opplyser at høringsuttalelsen er basert på forslag til planprogram og opplysninger som fremkom på møte med Hamar Pukk og Grus og Grunneier De er i utgangspunktet skeptiske til anleggelse av masseuttak her. De er innforstått med at E6 skal bygges og den støy og støv dette medfører i anleggsperioden, men mener anleggelsen av pukkverket vil medføre ekstra støy og støv for beboerne i Sørbygda og Roa. De opplyser at det innen en radius på 1000m fra plangrensen er 190 husstander. 5. De ber om at tidsplanen for uttak av masser begrenses til 2-3år sammenhengende. De ber også at dette knyttes opp mot levering til E6 fra Kolomoen til Hamar evt. Ringsaker grense. 6. De ber om at det tas inn at det bare skal tillates grovknusing og pigging av større blokker i området, ikke finknusing. 7. De spør om hvilken kotehøyde næringsarealet skal ligge på. De synes det ser ut, ut i fra 3Dbildene, som at området skal ligge på samme nivå som eksisterende næringsområde og spør om dette er realistisk å ta ut så store mengder steinmasser på så kort tid. 8. De krever at det tas inn som en forutsetning i reguleringsplan at hvis tiltakshaver ikke får avtale/kontrakt med entreprenører for E6 som er store nok, må ikke pukkverket/masseuttaket igangsettes. 9. De ser det som svært viktig at konsekvensutredningen tar for seg avrenning/forurensing av Starelva og nødvendige tiltak for å unngå/begrense uønskede utslipp og miljøpåvirkning i vassdraget. Kommentarer 1. Ok 2. Se kap for utredning om næringstomter. 3. Ok 4. Støv og støy uttredes i kap og og det settes krav til oppfølging i uttaksperioden i miljøoppfølgingsprogrammet. 5. Uttak av masser er bundet opp til utbyggingen av E6 gjennom rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelsene. 6. Det åpnes for at det kan benyttes mobile knuseverk i uttaket, både fin- og grovknusere. 7. Reguleringsbestemmelsene åpner for en nedre kotehøyde på 196 m.o.h i nordøst mot E6 og 202 m.o.h. i sørvest, det ligger på et platå høyere enn dagens næringsområde som ligger mellom m.o.h. 8. Uttaket er bundet opp mot samme periode som utbygging på E6. 9. Konsekvensutredningen tar opp dette i kap og i miljøoppfølgingsprogrammet. UTHUSKRYSSET HOLDING AS Sammendrag Uthuskrysset Holding AS har kommentarer til følgende kapitler i forslag til planprogram: Støv. De vil følge opp reguleringsbestemmelsene mht. krav om støvdempende tiltak og evt. klage på dette hvis de tiltakene som iverksettes etter deres vurdering ikke er tilstrekkelig. De mener dette må utredes for både eksisterende og fremtidig bebyggelse på deres område i uttaksperioden Støy. De er bekymret for støy og bygningsmessige skader sprengingen vil kunne medføre og ber om at det konkretiseres mer omkring måling av evt. skader dette kan påføre naboer Næringsbebyggelse. De ønsker å påpeke at det ikke er behov for næringstomter i området, det er mange ledig tomter på deres område. Disse vil bli mindre attraktive i uttaksperioden Transport og trafikk. De ber om at det finnes andre adkomstveger enn Uthusvegen siden dette ikke er dimensjonert for stor anleggstrafikk. Kommentarer

17 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 12 av Støv er utredet i kap og tiltak og oppfølging er bundet opp i miljøoppfølgingsprogrammet. 2. Støy og rystelser er utredet i kap og og oppfølging er bundet opp i miljøoppfølgingsprogrammet. 3. Næringsbebyggelse er utredet i kap Uttaket er bundet opp i perioden for uttak på E6. 4. Det skal etableres en ny adkomstveg via Hansrudvegen og inn til planområdet. NORSK ORNITOLOGISK FORENING AVD. HEDMARK Sammendrag 1. Norsk ornitologisk forening viser til Naturmangfoldsloven og påpeker at det kan virke som om kunnskapsgrunnlaget ikke er tilfredsstillende. Et par hønsehauk har i en årrekke hekket i Ljøstad skog. Hønsehauk kommer inn under kategorien NT (Nær truet) i norsk rødliste for arter 2010, og er en art som har gått betydelig tilbake i moderne tid. 2. De mener det er betenkelig at det ikke under planarbeid er gjort undersøkelser av naturens mangfold unntatt søk i Naturbasen, der det er tilfeldig hva som er registrert. Kommentarer Miljøfaglig utredning har laget en egen utredning for naturens mangfold der hele planområdet er registrert og forholdet til hønsehauken og andre rødlistearter er vurdert. Det er også foreslått avbøtende tiltak. Se kap LARS MÆHLUM (gnr/bnr 299/1) Sammendrag 1. Mæhlum påpeker at området ligger i Våletjernsbekken/Vestre Starelvs nedbørsfelt. Han mener områdets størrelse tilsier at inngrepet vil påvirke vannføringa i vassdraget, når deler at nedbørsfeltet avskoges, løsmasser fjernes og overflatevann legges i rør. Det vil føre til hyppigere og større flomtopper i nedbørsperioder. Mæhlum påpeker at nedbørsfeltet har vært utsatt for en gradvis utbygging og dette synes på hans lavtliggende jorder langs elva. Der det har blitt merkbart ved at elva oftere bryter ut av løpet og flommer inn over dyrka mark. Mæhlum mener at en utbygging som skissert vil forverre situasjon og at avbøtende tiltak derfor må utredes. 2. Mæhlum ber om at det dokumenteres at området er botanisk godt nok utredet etter anerkjente prinsipper. Kommentarer 1. Det er utarbeidet en egen plan for overvannshåndtering som viser hvordan overvann fra næringsområdet skal håndteres. Det er i denne anbefalt at det legges til rette for mest mulig lokal fordrøyning inne på området. E6-utbyggingen legger også opp til tiltak for Vestre Starelv. 2. Det er utført en egen fagutredning for biologisk mangfold for området. FURNES JERNSTØPERI AS Sammendrag 1. Furnes ønsker å følge opp at bestemmelsene skal ha krav til støvdempendetiltak som nevnt i planprogrammets kap De mener dette må utredes ytterligere mht. deres virksomhet. 2. De er bekymret for støy og bygningsmessige skader ved sprenging og ber om at dette konkretiseres mer omkring dette med måling av skader. De er også bekymret for vibrasjoner og hvordan dette vil påvirke deres produksjonsstyringssystemer som er meget følsomme. 3. Leder av Stange Næringspark er betenkelig til bruken av navnet Stange næringspark på planen. 4. De ønsker å påpeke at det ikke er behov for større næringstomter i området. Det er mange ledige tomter i området som bør fylles før det legges ut nye.

18 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 13 av Furnes påpeker at det er fare for økt trafikk gjennom Uthusvegen som ikke er dimensjonert for dette. De ber om at det gjøres tiltak for å forhindre anleggsmaskiner/trafikk å bruke denne adkomsten, men må benytte tiltenkt veg om Hansrudvegen. 6. Furnes Jernstøperi uttrykker at de er generelt skeptiske til at Stange kommune utsetter området med mest næringsvirksomhet i kommunen for slik støy og støv over flere år. Dette gjør det vanskelig å drive næring og få flere nye virksomheter til å etablere seg i Stange næringspark. Kommentarer 1. Støv er utredet i kap og det er innarbeidet støvdempende tiltak i reguleringsbestemmelsene og miljøoppfølgingsprogrammet. 2. Støy er utredet i kap og det er utarbeidet støyberegninger. Rystelser er utredet i kap og oppfølging er bundet opp i miljøoppfølgingsprogrammet. 3. Tas til etterretning 4. Viser til kap Uthusvegen skal ikke benyttes som adkomst til planområdet, det er planlagt ny adkomstveg via Hansrudvegen. 6. Tas til etterretning. Det påpekes at det ikke er tenkt et varig masseuttak innenfor plangrensa, uttak av masser er bundet opp til utbyggingen av E6. DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING Sammendrag 1. DMF forventer at kommunen/tiltakshaver gir en grundig beskrivelse av mineralressursen som tas ut, herunder omfang (volum), kvalitet på massene, marked, tidsperiode etc. 2. DMF anbefaler at en legger til rette for skjerming av selve uttaksområdet der det er mulig, for å bidra til å redusere innsyn, støy og støv. Skjermingen må være bred nok for å oppnå en slik bufferfunksjon. 3. DMF påpeker at sikringstiltak fastsettes i driftsplan, men at det er viktig at man i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal til dette. 4. DMF påpeker at man her bør bruke reguleringsplanen for å få på plass istandsetting av området. 5. DMF anbefaler å regulere til råstoffområde med næring som etterbruk, dersom det blir uttak av masser over flere år. 6. DMF minner om at driftskonsesjon skal være innvilget før uttak kan iverksettes. Kommentarer 1. Det er gitt en nærmere beskrivelse av mineralressursen i kap Det er lagt opp til en skjerming ved hjelp av voller rundt uttaket og ved at uttaket skal drives ved at det settes igjen en skjerm, som tas ned til slutt. 3. Det er avsatt arealer til sikringstiltak i reguleringsplanen. 4. Det er satt krav om istandsetting/etterbruk til næringsområde i reguleringsbestemmelsene. 5. Reguleringsplanen regulerer til masseuttak med næringsområde som etterbruk. 6. Ok

19 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 14 av OVERORDNA FØRINGER 3.1 Nasjonale mål og retningslinjer To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442/2012) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» 3.2 Eksisterende planer og tillatelser Kommuneplanens arealdel for Stange kommune Planområdet ligger inne som LNF-område der friluftsliv, skogbruks- og viltinteresser dominerer. Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Stange kommune

20 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 15 av 61 Reguleringsplaner Navn Vedtatt Reguleringsplan for E6 Kolomoen - Kåterud Reguleringsplan for Ljøstad Næringspark Reguleringsplan for Ljøstad skog Figur 5 Gjeldende reguleringsplaner og plangrense for denne reguleringsplanen Figur 5 viser forholdet mellom ny E6, eksiterende næringsområde og denne reguleringsplanen med uttaksområde og nye næringstomter. Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling for (SMAT) dekker kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Området ligger ikke inne som fremtidig næringsområde i SMAT-planen.

21 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 16 av 61 Figur 6 SMAT-plan

22 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 17 av Plankrav Reguleringsplan med konsekvensutredning I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen gir bestemmelser om laveste ferdig planerte terreng, skjermingssoner, driftstider for uttaket, type næring, byggehøyder, %BYA og tiltak for å redusere tiltakets konsekvenser for omgivelsene Driftskonsesjon med driftsplan Søknad om driftskonsesjon skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal utarbeides en driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal inneholde planer for etappevis drift av uttaket og avslutning med istandsetting. Driftsplanen skal også inneholde tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Driftsplanen skal ligge som vedlegg til søknad om driftskonsesjon. 3.4 Forholdet til lovverket Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldsloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen.

23 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 18 av 61 Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

24 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 19 av BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Bakgrunn og begrunnelse for tiltaket Statens vegvesen har varslet et stort behov for knuste fjellmasser i tiden fremover. E6 Kolomoen Kåterud skal bygges ut med byggestart senest Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til utbyggingsområdet for ny veg. Det betyr at fjellmassene kan transporteres direkte fra uttaket og ut i traseen for bygging av ny veg. Dette betyr store besparelser både knyttet til direkte kostnader og til belastningen på miljøet. Masseuttaket er bundet opp til levering av masser i perioden for E6-utbyggingen, begrenset til strekningen Kolomoen-Botsenden (ved Brumunddal). Begrunnelsen for tiltaket et ønske om å kunne tilby attraktive og større næringstomter i nær tilknytning til E6, samtidig som det gjennom anleggsperioden kan tilbys nødvendige fjellmasser til E6-utbyggingen 4.2 Alternativer alternativer 0-alternativet innebærer at området blir liggende som et skogsområde som i dag Hovedalternativet Tiltakshaver vurderer at det bare er aktuelt å utrede for masseuttak og næring i dette området. Det valgte alternativet, hovedalternativet ligger til grunn for utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. 4.3 Tiltaket Masseuttak For å kunne levere masser til utbyggingen av E6, samt tilrettelegge for senere næringspark skal det tas ut masser i området. Uttaksområdet er et areal på 225,38 daa. Volum vil avhenge av dybden på uttaket, dette tilpasses behov for masse i området i den tidsperioden E6 bygges ut. I reguleringsbestemmelsene er det satt en nedre grense for uttaket på kote +196 m.o.h. i nordøst mot E6 og +202 m.o.h. i sørvest. Uttaket er tenkt tatt ut ved at det settes igjen en skjerm mot næringsområdet i vest som det drives bak. Avdekningsmasser legges opp som voller rundt hele uttaket i skjermingsbeltet. Det legges spesielt vekt på å skjerme mot de nærmeste naboene i vest. Mineralressursen I følge NGUs berggrunnskart er bergarten en gneis, granitt som har sammenfallende kvalitet med det som er registrert på Sørli Pukkverk. Det er planlagt uttak av grove masser som frostsikringslag, forsterkningslag og bærelag i oppbygning av ny E6. I NGUs oversikt har disse bergartene meget gode egenskaper til planlagt bruk. Toppdekker og som tilslag til asfalt er de også egnet, men disse masser er planlagt brukt fra Sørli i bestående asfaltverk Næringstomter Reguleringsplan for utvidelse av Stange næringspark åpner for 225,38 daa næringstomter til bruk for plasskrevende varehandel, kontor, industri og lager. Området er fleksibelt ved at det er et stort areal som kan deles opp etter behov. Det store arealet gir mulighet for store tomter. Det er primært ønskelig å tilby større tomter på over 20 dekar.

25 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 20 av 61 Det er åpnet for forretninger i form av plasskrevende handel definert som: Bil og motorkjøretøy, landbruks- og anleggsmaskiner, trelast og ander større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre, lystbåter, møbler og hvite- og brunevarer. Området blir tilgjengelig fra ny adkomstveg som en forlengelse av Hansrudvegen. Det er gjennom bestemmelsene gitt en minimum %BYA på 60% og maksimum %BYA på 90 %. Det er satt krav i bestemmelsene om at det ved opparbeidelse av større overflateparkeringsplasser, skal arealene deles opp med grøntareal og beplantning. Vedlagt illustrasjonsplan er kun et eksempel på hvordan området kan bygges ut i henhold til reguleringsplanen. Utbyggingen vil avhenge av hvilke typer virksomhet som ønsker å etablere seg på området. Vedlegg 2: Illustrasjonsplan Figur 7 Skisse til illustrasjonsplan for fremtidig næringsområde

26 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 21 av 61 Figur 8 Bilde fra 3d-modell, sett fra Uthuskrysset Grønnstruktur I reguleringsplanen er det avsatt en vegetasjonsskjerm rundt det meste av næringsområdet. I skjermingsbeltet skal det legges opp voller i uttaksperioden for å skjerme omgivelsene, eksisterende tursti skal legges om ut mot plangrensen i sør og øst og ellers skal vegetasjonsskjermen ha vegetasjon for å skjerme området fra omgivelsene. Når uttaksperioden er ferdig og området skal utbygges til næringsareal, skal vollene som er plassert i skjermingsbeltet mot sør, øst og nordøst fjernes. Dette vil skje ved at massene «dyttes» ned for å lage en skråning fra toppen av bakveggen og ned på flata for næringsområdet. Denne skråningen, sammen med vegetasjonsskjermen, skal da revegeteres slik at dette gir en grønn ramme om næringsområdet. Området som er regulert til vegetasjonsskjerm mot naboene i vest, planeres og opparbeides i dialog med naboene. Det vil være aktuelt å kunne plassere fordrøyningsbasseng for overvann i deler av vegetasjonskjermenene. Størrelsen og plasseringen av disse avklares på detaljnivå Overvann Det er utarbeidet en skisse til overvannshåndteringsplan med tilhørende notat. Vedlegg 3: Skisse til overvannshåndteringsplan med notat

27 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 22 av 61 Figur 9 Skisse til overvannshåndtering Vann- og avløp Området er tenkt tilknyttet hovedledningen for vann og avløp i nord (Romedalsledningen). En utbygging av infrastruktur for vann- og avløp inn til planområdet vil kunne åpne for at eksisterende boliger i sørvest og Roa vil kunne knytte seg på det offentlige anlegget. Samtidig vil det lette en utbygging av nye boligområdet ved Roa/Dammen, som ligger inne i kommuneplanens arealdel Adkomst Området får ny adkomst fra fv.230 via Hansrudvegen. Hansrudvegen utbedres i kryssområdet og vegen forlenges helt inn til det nye næringsområdet. Det bygges fortau langs hele vegen på østsiden Gang- og sykkelveg Gjennom reguleringsplanen er det regulert gang-/sykkelveg langs fv.230 mellom Uthusvegen og Hansrudvegen. Det er trangt mellom fylkesvegen og eksisterende bebyggelse, slik at bekken som renner langs fylkesvegen må lukkes fra profil 150 frem til dagens kryssing under fylkesvegen ved profil 330.

28 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 23 av 61 Figur 10 Gang-/sykkelveg langs fv.230 Bekken strekker seg langs fv.230 og krysser fylkesvegen øst for krysset ved Hansrudvegen. Bekken kommer fra vest og er i dag lukket på en lang strekning før den renner åpent på en kortere strekning på begge sider av fylkesvegen ved Hansrudvegen. Under fylkesvegen ligger bekken i rør med en dimensjon på 120cm. Bekken er igjen lukket under gnr/bnr 293/27 og Uthusvegen i øst. Figur 11 Illustrasjon som viser hvor bekken er lukket og hvor den renner åpent Bekkelukkingen skal dimensjoneres for en 200 års flom + klimapåslag (20% på vannføring). Det skal utformes slik at det ikke fører til uheldige vassdragstekniske konsekvenser som erosjon og flom.

29 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 24 av Krysset fv.24 x fv.230 Reguleringsplanen regulerer passeringslomme i krysset fv.24 x fv.230. Figur 12 Utsnitt fra reguleringsplanen Tidsplan for gjennomføring Dette uttaket er tenkt gjennomført i en kort periode samtidig som E6 bygges ut. Reguleringsbestemmelsene har en rekkefølgebestemmelse som binder uttaket opp mot utbyggingen av E6.

30 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 25 av Arealbruk Det er utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Reguleringsplanen viser fordelingen mellom ulike arealbruksformål innenfor planområdet. Prosjektets totale areal er på 369,7 daa og fordeler seg som vist i tabell. Tabell 1 Arealformål Areal (daa) Kombinert bebyggelse og anleggsformål 223,88 Kjøreveg 15,58 Annen veggrunn grøntareal 35,24 Fortau 2,85 Gang-/sykkelveg 3,00 Vegetasjonsskjerm 90,24 Turveg 2,98 Landbruksformål 0,17 Figur 13 Forslag til reguleringsplan

31 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 26 av KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Konsekvensutredning formål og behandling Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkningene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for best mulig å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte negative konsekvenser for omgivelsene. Foreliggende planforslag med konsekvensutredning (KU) er utarbeidet i henhold til fastsatt planprogram og i henhold til forskrift om konsekvensutredninger vedtatt 19.desember Tema for konsekvensutredningen er fastlagt i godkjent planprogram. Høringsuttalelsene skal dermed gå på om kravet i planprogrammet er oppfylt gjennom konsekvensutredningen. Utarbeidet planforslag med konsekvensutredning skal sendes på offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut på offentlig høring. 5.2 Utredningskrav i henhold til forskrift om konsekvensutredning Området ligger ikke inne i kommuneplanens arealdel. Det betyr at tiltaket, i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, hører til under planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivå i planarbeidet. Kommunen har også i «Prinsippsak for massetak i Stange kommune», behandlet i planutvalget , gitt følgende vurdering: «Ut i fra en vurdering basert på prosjektbeskrivelsene og annen kjent kunnskap, samt sakens kompleksitet, vurderer rådmannen at det er behov for konsekvensutredning for alle de tre områdene». Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 5.3 Metode Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. I konsekvensutredningen er det benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikkeprissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativet. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen.