FN-bygningen: Diabetes på kartet i september

Transkript

1 Diabetes til FN i september 2011 er året da NCDs (Non- Communicable Diseases, eller oversatt til norsk; ikke-smittsomme sykdommer) settes på dagsorden internasjonalt og her hjemme. Av Camilla Faarlund Øksenvåg De viktigste ikke-smittsomme sykdommene er diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. Endelig ser verdenssamfunnet og de enkelte land behovet for umiddelbar handling når det gjelder forebygging og behandling av ikke-smittsomme sykdommer. I dag forårsaker disse sykdommener så mye som 60 % av globale dødsfall, og dette tallet er forventet å stige til 73 % i verden innen Internasjonalt har IDF, World Heart Federation, International Union against Cancer og International Union against Tuberculosis and Lung Disease, gått sammen i en allianse, The NCD-alliance. Alliansen har gjennom sitt arbeid klart å oppnå en FN-resolusjon om ikke-smittsomme sykdommer, som igjen har ført til at det skal avholdes et FN-toppmøte om temaet i september. Nasjonalt har Diabetesforbundet gått sammen med Kreftforeningen, LHL og Nasjonalforeningen om en tilsvarende norsk NCD-allianse som skal medvirke til at norske myndigheter både gjennom utenriks- og utviklingsarbeidet setter ikke-smittsomme sykdommer på den globale agendaen. Samtidig, og ikke minst like viktig, skal norske myndigheter forplikte seg til å gjøre et omfattende arbeid for både forebygging og behandling av ikke-smittsomme sykdommer her hjemme. Den norske NCD-alliansen, med Diabetesforbundet i spissen, har blitt godt lagt merke til, FN-bygningen: Diabetes på kartet i september og generalsekretær Bjørnar Allgots presentasjon av en erklæring om ikke-smittsomme sykdommer på WHO-konferansen i Oslo i november 2010 var betydningsfull med tanke på å påvirke norske myndigheter. Frem mot FN-toppmøtet om ikke-smittsomme sykdommer i september skal en rekke viktige møter sikre at FN-toppmøtet fører til langsiktige og forpliktende handlingsplaner for statene, samt at frivillig sektor blir tatt med som en viktig partner i arbeidet. Vi har nå en unik mulighet til å påvirke hvordan norske myndigheter skal jobbe med diabetes i framtiden. Diabetesforbundet vil sammen med resten av den norske NCD-alliansen være i front for å sikre at vi utnytter den fantastiske muligheten vi nå har. Leder Å møte andre tillitsvalgte Velkommen til dere som er nye tillistvalgte i Diabetesforbundet. Velkommen til et nytt år også til dere som ikke var på valg eller som er gjenvalgt i år. Vi er hvert år personer som er valgt av årsmøter i fylkeslag og lokallag. Lokallagene er nå ferdige med sine årsmøter, og har også valgt sine utsendinger til fylkesårsmøtene. I løpet av mars måned er det årsmøter i alle 19 fylkeslagene. Der møtes utsendinger fra rundt 140 lokallag. Jeg regner med at mellom 400 og 500 tillitsvalgte deltar i disse møtene. De aller fleste stedene er det lagt opp til å bruke to dager, og noen møtes helt fra fredag til søndag. Fire steder har to fylkeslag lagt årsmøtene samme sted samme helg. Region sør (fem fylker) har ett sted for alle, samme helga. To argumenter taler for slike samlinger av flere fylker. Det ene er praktisk. Mye av jobben med arrangementet tar ikke mer tid om deltakertallet dobles, og fylkene kan ta den jobben hver sin gang. Det andre er at mange søker et større miljø. En større samling gir større inspirasjon. Etter ønske fra landsmøtet, og etter en undersøkelse i 2010 for å konkretisere behovet, har sentralstyret/sekretariatet lagt opp et kurs for tillitsvalgte, og som vi gjennomfører på fylkesårsmøtene. Det er litt forskjellig hvordan fylkene har valgt å legge dette inn i sine programmer, men vi regner oss som så fleksible at vi skal klare å gi gode innspill til alle innenfor den rammen vi får. Kursopplegget vil selvsagt være tilgjengelig senere også, og det vil bli supplert og utviklet videre, blant annet med erfaringer fra den første runden. For oss i sentralstyret er årsmøter i fylkeslagene årets største mulighet til å treffe et stort antall tillitsvalgte, og vi gleder oss til det. Den neste store samlingen er høstens nasjonale diabeteskonferanse. Den er åpen for alle tillitsvalgte, men det kommer vi tilbake til. Lykke til med fylkesårsmøtene. Sindre Børke, forbundsleder

2 Nye på Diabeteslinjen Sven Grotdal (54) er ansatt i 50 % stilling som veileder på Diabeteslinjen. Sven har vært tilknyttet informasjonsenheten i Diabetesforbundet siden våren 2008, som prosjektleder ( Livet med diabetes i ord og bilder og Litt søt? ), informasjonskonsulent og journalist. Han har insulinavhengig type 2-diabetes og kan derfor også svare innringere på Diabeteslinjen fra et brukerperspektiv. Tror bildrapsdom skaper usikkerhet Selv om vi som har en sykdom har et personlig ansvar, legger dommen en foruroligende terskel for hvor mye man kan forlange av en person med diabetes, sier forbundsleder Sindre Børke til itromso.no. Den da 19 år gamle sjåføren ble funnet skylig i uaktsomt bildrap og fikk 60 dagers ubetinget fengsel og inndragning av førerkortet i tre år. Det ble vist i retten og fremkommer også i dommen at han hadde svært lave blodsukkerverdier da ulykken inntraff. Kort etter ulykken ble blodsukkeret målt til 2,3 mmol/l. Idet man får lavt blodsukker blir fornuften borte. Selv om blodsukkerverdiene har sunket over tid, kan man likevel være ute av stand til å merke det. Og du vet at du burde spise noe, men du mister evnen til å gjøre noe med det. Han har ikke vært bevisstløs, nei, men hjernen fungerer ikke slik den skal, sier Børke til itromso.no. Forbundslederen trodde den nå 20 år gamle sjåføren ville bli frikjent, og nå frykter han at andre med diabetes skal bli usikre. Han Forbundsleder: Sindre Børke tror bildrapsdom skaper usikkerhet Diabetesforbundet frykter konsekvensene dersom dommen etter dødsulykken i Tromsø blir stående. mener det er uklart hva dommen forteller. Er vårt eget ansvar større enn det vi trodde? Børke respekterer dommen, men han tror ikke retten har forstått hvordan det kan oppleves når blodsukkeret faller. Samtidig understreker han at diabetes ikke kan unnskylde alt. Da ville mange mene at man må slutte å gi førerkort til folk med diabetes. Men de aller fleste klarer jo dette bra. Tiltalen mot 20-åringen har hele tiden vært omtalt som unik. Retten har heller ikke vært i stand til å dokumentere lignende saker i norsk rettspraksis. Nå frykter Diabetesforbundet at dommen kan skape presedens i lignende saker. Det er jeg skeptisk til. Slik jeg kjenner saken liker jeg ikke at retten har satt lista der den har gjort det, sier Sindre Børke til itromso.no. Samtidig har Diabeteslinjen utvidet tilbudet overfor personer med innvandrerbakgrunn. Ayfer Zerlen, kurder fra Tyrkia, er ansatt i 20 % engasjementstilling for å kunne veilede på tyrkisk, pluss 10 % for markedsføring. Ayfer har bodd i Norge siden 1992 og er utdannet sykepleier. Under studiet skrev hun bacheloroppgave om Hvordan kan sykepleieren gi veiledning til pakistanske kvinner med diabetes type-2 til å mestre sykdommen?. Det jobbes for tiden også med å få besatt en engasjementstilling for en somalitalende veileder på Diabeteslinjen. Ny ungkonsulent Janne Sandberg (36) har overtatt jobben som organisasjonskonsulent for Ungdiabetes etter Marius Bruun, i 50 % stilling. I tillegg vil hun jobbe som prosjektleder for et forskningsprosjekt om motivasjonsgruppene, også det 50 %. Janne har vært tilknyttet organisasjonsenheten i Diabetesforbundet i to år, som prosjektleder for blant annet Diabeteskompetanse for helsepersonell og Tiden lager alle sår.

3 Diabetes Fosen i gang Midt i februar var rundt 30 helsepersonell fra hele Fosen-halvøya samlet for å få i gang Diabetes Fosen, med Diabetesforbundet på laget. Penger fra humanfond Diabetesforbundet har fått kroner fra Alfred Berg Humanfond. Dette er et pilotprosjekt for forebygging av diabetes, og Diabetesforbundet i Sør-Trøndelag samarbeider med Folkehelse Fosen og St. Olavs hospital i Trondheim om prosjektet. De som var samlet på møtet i Ørland kultursenter vil utgjøre en ressursgruppe, og vil også være dem som skal bruke kompetansen sin i sin kommune. Representanter for Diabetesforbundet er med i ressursgruppa. I følge hjemmesiden til Ørland kommune, holdt overlege Bård Kulseng et godt og skremmende foredrag for deltagerne, der han viste tall om veksten av overvekt og diabetes. Diabetessykepleier Gøril Haug, også hun fra St. Olav, fortalt om diabetesskolen, mens både forbundsleder Sindre Børke og fylkesleder Øystein Eriksen snakket fra diabetikerens ståsted. Folkehelse Fosen består av sju kommuner på Fosen og er underlagt Fosen Distriktsmedisinske Senter. Folkehelse Fosen skal i løpet av våren 2011 starte en Frisklivsentral, og det er nyttig at forebygging av type 2-diabetes vil ligge under den sentralen, ble det påpekt. Vi ønsker også å benytte kunnskap og erfaring som diabetesteamet ved St. Olavs Hospital besitter. Det at personer med type 2-diabetes kan kurses nær sin hjemplass, ser vi på som en stor fordel, og det kan være betydelige beløp å spare på bl.a. reiseutgifter. Videre ønsker vi å sam-arbeide med legestudenter, fysioterapi studenter og elever ved idrettslinjen ved Fosen videregående skole. Nå ser vi bare fram til å komme i gang. Dette vil være en pilot i Trøndelag, og vi håper at det vil være til inspirasjon til et viktig videre arbeid for forebygging av vår nye folkesykdom, heter det på Ørland kommunes hjemmeside, som også kan slå fast at flere enn i Sør- Trøndelag har type 2-diabetes uten å vite det. Til sammen nesten 50 ideelle organisasjoner har fått til sammen 1,7 millioner kroner fra fondet, som er et småsparerfond med rundt 1000 andelshavere. Hvert år fordeler fondet 2 % av forvaltningskapitalen på de ideelle organisasjonene, og ved tegning av fondet velger hver enkelt fondskunde selv hvem som skal få deres 2 %. Alle vil ha avkastning på pengene sine, men de som sparer i Humanfondet er samtidig opptatt av at det skal skje på en etisk forsvarlig måte, sier Bente Thommasen i Alfred Berg til Finansavisen. I 2010 var avkastningen på 23 prosent. Bruk Brukerversjonen! Bare et par måneder etter at brukerversjonen av de nasjonale behandlingsretningslinjene var klar, må Helsedirektoratet trykke opp flere. Av Sven Grotdal Ut fra Diabetesforbundets lager går det derimot tregt. Det har gått ut snart 600. Vi har rundt 4500 igjen, kan økonomisekretær Linda Haugland rapportere. Brukerversjonen ble trykket i eksemplarer i november, og knapt av disse ble sendt ut sammen med Diabetes 7/2010 i desember gikk til Helsedirektoratet, som blant annet sendte ett eksemplar til alle landets drøyt 4000 fastleger. Brukerversjonen av de nasjonale kliniske retningslinjene for diabetes ble utarbeidet av Diabetesforbundet og Helsedirektoratet i fellesskap i fjor. De gir en lettfattelig og konkret oversikt over hvordan behandlingen av diabetes skal foregå her til lands, med andre ord du får vite BRUKERVERSJON hvilke krav du som pasient kan stille til helsevesenet. Den er gratis. Kontakt Linda Haugland på eller linda.haugland@diabetes. no. Bestill den og bruk den! Nasjonale kliniske retningslinjer IS-1689 DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling Reisestipend for tillitsvalgte Fra Diabetesforbundets forskningsfond kan det deles ut inntil kr i reisestipend for personer som har tillitsverv i Diabetesforbundet, både på nasjonal- fylkes- og lokallagsnivå. Søknadsfrist for Diabetesforbundets reisestipend er 2. mai. Det skal sendes inn reiserapport innen to måneder etter at reisen er utført. Søknadsskjema og reiserapport finner du på nettsidene for tillitsvalgte søke midler. Kontaktperson i sekretariatet er: Marianne Todorovic, mail: marianne.todorovic@diabetes. no, telefon

4 Diabetesopplysning viktig i Zambia En av de viktigste oppgavene til det zambiske diabetesforbundet (DAZ) er å gjøre diabetes kjent. En stor utfordring. Av Camilla Faarlund Øksenvåg Zambia er et stort land (på størrelse med Frankrike, Storbritannia og Belgia til sammen) med store avstander og en relativt liten befolkning på rundt 12 millioner mennesker. Det betyr at folk bor spredt, og på grunn av dårlig infrastruktur er det vanskelig å nå fram til alle. Det er knapphet på informasjon, og mange har aldri hørt om diabetes. Det hender for eksempel at mennesker som har diabetes, blir feildiagnostisert fordi diabetes er en ukjent sykdom. I verste fall kan dette føre til alvorlige komplikasjoner eller død. Samarbeidsprosjektet mellom DAZ og Diabetesforbundet i Norge handler derfor blant annet om å styrke de lokalforeningene som allerede eksisterer, samt å etablere helt nye lokalforeninger for å nå ut med informasjon til folk der de bor. I dag er DAZ representert med lokalforeninger i alle ni av Zambias distrikter, og flere lokalforeninger skal etableres. Å ha tilgang på informasjon i nærmiljøet betyr veldig mye, da de færreste har råd til transport for å reise inn til sykehusene i de større byene. Et annet viktig grep som DAZ har tatt for å gjøre diabetes kjent, og for å få et begrep om omfanget, er å være tilstede der det samles mange mennesker for eksempel på et stort idrettsarrangement, en landbruksmesse, på kjøpesentre og større arbeidsplasser. Her informerer representanter fra DAZ om diabetes, samtidig som de tilbyr blodsukkermåling og veiledning. I tillegg måles høyde, vekt og blodtrykk for å kunne si litt om helsetilstanden generelt. Denne formen for spontan helseundersøkelse er veldig populær, og enkelte dager har DAZ-representanter undersøkt og informert så mange som 600 mennesker. I løpet av våren skal resultatene fra disse masseundersøkelsene analyseres, slik at både DAZ og vi som samarbeidspartner her hjemme, kan lære litt mer om diabetes i Zambia. Måles: Ikke bare blodsukkeret måles. Høyde, vekt og blodtrykk kan si litt om helsetilstanden generelt. Foto: Susan Zimba-Tembo. Frisklivssentraler kommer Den siste nykommeren på motivasjonshimmelen er frisklivssentralen, så det er bare å merke seg navnet først som sist. Av Kathrine Hestø Hansen En frisklivssentral er et kommunalt (eller flerkommunalt) kompetansesenter som gir hjelp til personer med økt risiko for å utvikle sykdommer på grunn av levevaner. Røykeslutt, endring av kosthold eller å komme i gang med fysisk aktivitet er eksempler på det man kan få hjelp til. I dag har omtrent 100 kommuner et slikt tilbud, men vi ser nå en storstilt satsning for at flere kommuner skal opprette frisklivssentraler. I begynnelsen av februar ble det avholdt en nasjonal konferanse for kommuner som ønsker å starte opp. Nina Bruun Hansen fra sentralstyret og jeg var på plass og holdt et innlegg om Diabetesforbundets motivasjonsgrupper. Her informerte vi blant annet om at vi har et instruktørkorps i nesten alle landets fylker, og vi ga klart uttrykk for at motivasjonsgruppene bør bli et tilbud ved frisklivssentralene. Ved å jobbe sammen med frisklivssentralene kan de av dere som ønsker det, få hjelp til rekruttering til gruppene, kanskje tilgang på lokaler med mer, i tillegg til i at vi i større grad vil kunne nå personer i fare for å utvikle type 2- diabetes. I kjølvannet av Frisklivskonferansen ville Helsedirektoratet vite mer om motivasjonsgruppene, og på et møte ble vi enig om at vi sammen skal se videre på implementeringen av motivasjonstilbudet i frisklivssentralene.

5 Forebygging med LHL LHL og Diabetesforbundet har mye til felles og møtes to til tre ganger i året til felles nytte. Fredag 25. februar møttes arbeidsutvalgene i LHL (Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke) og Diabetesforbundet for å orientere hverandre om status i organisasjonene og drøfte mulige samarbeidsområder. Denne gangen var hovedtemaene oppfølging av samhandlingsreformen, samt hvordan vi kan lære mer av hverandre. Hovedelementene i samhandlingsreformen går på en oppbygging og styrking av kommunehelsetjenesten og økt fokus på forebygging. I dette ligger også en forventning om styrket samarbeid mellom frivillige organisasjoner og det offentlige. I den anledning har LHL og Diabetesforbundet mye å tilby, samt en felles holdning til hvordan dette kan gjøres. Nå vil vi plukke ut to tre lokalforeninger som fungerer bra i Flere barn med diabetes Aldri har så mange barn fått type 1-diabetes som i begge organisasjonene og motivere dem til å lage lokale møter med lokalpolitikerne, sammen med nasjonalleddet. Vi håper med dette å få satt forebygging på dagsorden og bidra til en god organisering lokalt, sier forbundsleder Sindre Børke. De nasjonale leddene i begge organisasjonene vil snart sende ut brev til sine lokalforeninger og fylkeslag, der det anmodes om og motiveres til samhandling. Vi har mange fellesområder, spesielt innenfor forebyggingstiltak, og vi har jo en lang historie på samarbeid allerede. Vi vil også forsøke å lære mer av hverandre, ved å delta på hverandres konferanser og møter med organisasjonen. Det kommer mer informasjon om disse tingene etter hvert, sier Børke. Kropp og sinn i Rana Diabetes i både kropp og sinn var tema da en av landets ledende eksperter på emnet, Jon Haug, holdt foredrag i Rana. Psykolog Jon Haug, som har skrevet doktorgrad om emnet, var hentet fra Oslo til Rana av leder i Diabetesforbundet lokalt, Kari Høgli, og barn- og foreldrekontakt Grethe Limstrand. Høgli har selv diabetes og synes det er viktig at det blir synliggjort at sykdommen angår deg som et komplett menneske. Ofte blir diabetes vinklet på dette med mat, men hvilken utfordring det er for sinnet ditt og dine omgivelser snakkes det lite om. Vi ønsker å få dette opp i dagen, og gjøre det mer synlig, sa Høgli til Rana Blad før møtet. Hun sier til avisen at de psykologiske sidene ved sykdommen hennes sjelden er blitt tatt opp med henne. - Vi vet ikke ennå endelig antall nye tilfeller av barnediabetes i Norge i Alt tyder imidlertid på at det ble enda flere tilfeller i 2010 enn i rekordåret 2009, sier Torild Skrivarhaug, overlege, forsker og leder for Barnediabetesregisteret. I 2009 ble det registrert 361 nye tilfeller av diabetes hos barn og unge under 18 år. 354 av disse hadde type 1 diabetes. Komplikasjoner Andelen barn som får diagnosen type 1- diabetes før de er fem år gamle har vært ganske uendret de siste ti årene. Totalt var dette 71 barn i Det er i aldersgruppen år at antall nye tilfeller øker mest. Forekomsten av type 1-diabetes diagnostisert i barnealder varierer veldig mellom forskjellige land, fra lavest forekomst i Kina og Venezuela til høyest i Finland og Sardinia Norge kommer på en beklagelig tredjeplass i verden, med 36 pr årlig. - Vi vet ikke hvorfor noen utvikler diabetes, og følgelig vet vi heller ikke hvorfor flere unge får diabetes i Norge enn i de fleste andre land. Over hele verden forskes det på diabetesgåten, og vi vet at genetikk er en viktig faktor. Men det er noe mer enn genetikk som gjør at noen utvikler diabetes, og andre ikke. En av teoriene det forskes mye på nå, er om diabetes kan forårsakes av et virus. Forskere spør seg om det som i utgangspunktet virker som en banal virusinfeksjon, faktisk kan være selve årsaken til diabetes, sier Torild Skrivarhaug. Vi er alle forskjellige og påvirkes forskjellig, men diabetes kan prege valgene du gjør i livet voldsomt. Vil jeg gjøre dette, eller prøve en enklere utfordring? Diabetesforbundet i Rana fikk så mye sponsorhjelp til foredraget at det kunne tilbys helt gratis. Jon Haug

6 Diabeteslinjen - spørsmål og svar Proteintilskudd Jeg har nylig begynt med tilskudd av protein i form av pulver. Dette både fordi det hjelper meg å holde meg mett lengre, blodsukkeret mitt stiger ikke like raskt hvis jeg har proteinpulver i frokostblandingen, og jeg har begynt å trene litt styrke. Det jeg lurer på er om et tilskudd av protein i en slik unaturlig form kan vare skadelig for meg som har diabetes (proteinpulveret mitt inneholder protein fra myse og soya)? Jeg har hørt at for mye protein kan skade nyrene, og som diabetiker tenker jeg jo på å ta vare på nyrene mine. Hvor mye protein er for mye, og burde jeg heller bruke magert kjøtt og grønnsaker som proteinkilder? På forhånd tusen takk for svar! Hilsen jente, 24 Når man har diabetes, bør protein bidra med total 10 20% av energiinntaket, som er anbefalingen for alle. Virkningen av et kosthold med høyere innhold av protein hos en person med diabetes er ikke kjent, og proteintilskudd som markedsføres for muskeloppbygning ved styrketrening anbefales derfor ikke brukt. Proteinbehovet regnes å ligge mellom ca.0,75 1,5g pr. kg kroppsvekt. En som trener mye vil jo ha litt større behov enn en som ikke er så fysisk aktiv. Men det er vanligvis ikke noe problem å dekke behovet i et variert kosthold, selv når man trener aktivt. Gode proteinkilder i kosten er fisk, magert kjøtt, egg, ost, bønner og linser. Et måltid som er godt sammensatt, med protein, fiber, langsomme karbohydrater, og en passelig fettandel, gir godt grunnlag for en god blodsukkerregulering. Så jeg vil absolutt anbefale deg å sette sammen kostholdet ditt av vanlig sunn mat istedenfor tilskudd av pulver. Hilsen Eva Rosendal Knudsen klinisk ernæringsfysiolog Risiko for å få diabetes Min sønn som nå er over 30 år, har hatt diabetes siden han var 10 år. Han skal nå bli pappa for første gang. Barnets mor er ikke diabetiker. Er det noe foreldrene kan gjøre allerede under svangerskapet, og de første leveår, for å minske risikoen for at barnet skal få diabetes? Teoretisk er det ca 5 % risiko for at barnet får type 1-diabetes før han er 20 år eller om du vil, 95 % sannsynlighet for at han ikke får det! Om dere kan eller skal gjøre noe? Jeg kan svare svært kort: nei! Det er riktignok mange hypoteser angående direkte eller indirekte årsaker til type 1-diabetes, men som sagt absolutt ingen som kan sies å være avgjørende for foreldrene. Hilsen Hans-Jacob Bangstad barnelege, dr. med Ta kontakt: Diabeteslinjen er Diabetesforbundets informasjonstjeneste der du kan stille spørsmål om diabetes. Nordisk ungsamling i Oslo Helgen februar arrangerte Ungdiabetes nordisk ungdomsmøte i Oslo. Møtet har de siste årene vært et årlig arrangement, hvor Ungdiabetes-representanter fra de nordiske landene møtes for å utveksle erfaringer og diskutere samarbeidsprosjekter og andre temaer. På årets møte var både Finland, Danmark, Sverige og Norge med. Hovedtemaer var sosiale medier og IDF 2011 (den internasjonale diabetesføderasjonens årsmøte). Ingeborg Volan, journalist og rådgiver innen digitale medier, var foredragsholder i forbindelse med temaet sosiale medier. På lørdagen var det også satt av tid til sosial aktivitet. Blant annet forflyttet alle deltakerne seg opp til VM i Holmenkollen. Følg Diabetesforbundet på Facebook: diabetesforbundet Forbundsnytt kommer ut ca. 9 ganger per år, og legges ut på Deretter sendes lenke på e-post ut til alle tillitsvalgte i Diabetesforbundet. Bidrag og spørsmål kan rettes til informasjonskonsulent og journalist Sven Grotdal på telefon eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no. Ansvarlig redaktør: Sindre Børke Redaktør Sven Grotdal Design: Anders Dahl