Modellen ATP Handel, bakgrunn, modellfunksjon og bruk. Eksempel: konsekvensar av handelsutviding i Nedre Eiker. Møte ATP-nettverket
|
|
- Arnt Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Modellen ATP Handel, bakgrunn, modellfunksjon og bruk. Eksempel: konsekvensar av handelsutviding i Nedre Eiker Møte ATP-nettverket
2 Hvorfor er vi opptatt av temaet handel i by- og regionplanleggingen? Handel er den viktigste aktivitetsgeneratoren i bysentrum uten handel dør byen Innkjøpsturer er blant de viktigste reiseformålene, de står som regel for mellom 1/4 og 1/3 av all reiseaktivitet i en by: ca 1 reise pr person og døgn Bil er det dominerende transportmiddelet få reiser kollektivt for å handle Etablering av store handelssentra utenom byene har bidratt sterkt til byspredning, til trafikkgenerering Som planleggingsmyndigheter har vi fått andre virkemidler for handel enn for de fleste andre formål: kjøpesenterstoppen
3 Vi har mye empiribelagt kunnskap om handel
4 Utvikling av ATP Handel Prosjektet ble finansiert av Fremtidens byer, Etatsprogram Miljøvennlig bytransport i SVV og Program for Storbyrettet forskning. Trondheim kommune har vært prosjekteier Målsetningene har vært å utvikle en modell som kan: Beskrive konkurranseforholdet i regionen og markedsmessige konsekvenser av handelsetableringer Vise hvilken betydning handelsetableringer har for handelstilbudet i sentrum, større handelssenter og nærsenter Vise transportmessige konsekvenser, transportarbeid og reisemiddelfordeling Vise klimamessige konsekvenser i form av CO 2 -utslipp Rapport i 2011 Modellen kan tilrettelegges for bruk for ATP-nettverket
5 2 krav til modellar «Realisme» At modellen er i stand til å representere «Den Verkelege Verda» (DVV) på ein truverdig, velbegrunna og etterprøvbar måte «Relevans» At modellen har mekanismar for styring som representerer styringsinstrument i DVV
6 «Realisme» ein vevnad av kryssande hensyn Datatilfanget Kunnskap om samanhengar (i DVV) Modellomfang, kapasitet, reknetid, kostnad til datainnsamling, bearbeiding og kalibrering -> «modelløkonomi» Meir detaljering - > modellen stiller større krav til data og til estimering av parametergrunnlag. Modellen blir tyngre å operere Meir generalisering/aggregering - > viktige informasjonar forsvinn i gjennomsnittstal
7 Relevans modellen skal brukast til å vurdere handelsetableringar Det vi kan «styre»: lokalisering og omfang Det som kan vere vurderingskriterier: Marknadsendringar, trafikale konsekvensar, miljømessige konsekvensar
8 Hovedkonsept - handelsmodell Vi har valgt en tilnærming som kombinerer trekk fra tradisjonell transportmodellering ( fire-trinns-metodikk ), med regionale konkurransemodeller Modellen har et velbegrunnet teoretisk fundament, men er likevel tilpasset pragmatisk og bygger på tilgjengelig empiri De første utgavene av modellen benyttet regneark som verktøy, og hadde en grov geografisk struktur De nåværende utgavene av modellen bruker et databaseverktøy (Access) og er fleksibel mhp geografisk struktur Modellen planlegges overført til ATP-overbygningen (som tilleggsmodul til ArgGIS)
9 4-trinnsmetodikken Generering Beregning av etterspørsel etter transport (turer), fordelt på reiseformål (f.eks reiser til/fra arbeid, innkjøpsturer etc) Den genererte etterspørselen knyttes til geografiske soner Attrahering Fordeling av turer på geografiske reisemål Fordeling av turer på reisemiddel (f.eks bil/kollektiv/gange/sykkel) kalles gjerne "modal split" Reisemiddelfordeling Nettverksfordeling Fordeling av turer på transportnettverket - beregning av reiseveg
10 ATP Handel er en prediktiv - deskriptiv modell...bygget på klassisk modellutforming for bytransportmodeller: Generering ut fra befolkning og arbeidsplasser Attrahering ut fra omfanget av attraherende virksomheter, d.v.s. salgsareal Fordeling der det blir tatt hensyn til tilgjengelighet (avstander): Gravitasjonsprinsippet
11 Den praktiske utformingen av modellen Utgangspunktet: 4-trinnsmetodikken Modifisert og frisert: Første halve trinn trengs ikke pr forutsetning (alle reiser er innkjøpsreiser) Siste trinn er ikke interessant: trafikkfordeling på nettverket krever at alle trafikkstrømmer er inkludert (også de som ikke har handel som formål) Altså 2,5-trinnsmodell
12 Slik tar det seg kanskje ut fra individets side Lite senter Middels utvalg Parkering, men ikke kollektiv Stort senter Bredt utvalg, parkering og kollektiv Σ p= 1 Bysentrum Bredt utvalg, kollektiv men redusert parkering Nærbutikk, dagligvarer. G/S
13 To faktorar spelar ei rolle Omfanget av tilbodet (den relative) Målt f.eks som kvadratmeter salsareal, løpemeter fasade, omsetning Reisemotstanden dit Målt som avstand, reisetid, generalisert reisekostnad
14 Retail equilibrium Attraktiviteten: Fordeling av etterspørsel: relativt til attraktiviteten: O antall innkjøp(sreiser) generert i sonen i W salgsarealet i senteret j c avstanden mellom sonen i og senteret j
15 Effekten av beta... 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0, ,3 0,2 0,
16 Størrelsen på handelssenteret spiller en rolle: I en konkurransemodell inngår vanligvis handelsarealet: jo mer areal, jo høyere tiltrekning (gravitasjon) Ofte formuleres attraktiviteten slik: M α der M er salgsarealet og α er en skaleringsfaktor : Mer areal betyr også bredere utvalg, mer synlighet og dermed økt attraktivitet Når α er større enn 1, vil dobling av salgsarealet mer enn doble attraktiviteten
17 Alfa og beta kommer fra? β blir oftest estimert ut fra lokal empiri (reisevaner)...men i praksis ser vi ofte at den lånes fra andre modeller (det var tilfellet i Buskerudbyen) α kan estimeres samtidig med β,...men ofte settes den lik 1,0 når lokal empiri ikke holder mål, eller når vi ikkje har gjort noen slik estimering
18 Hvorfor grunnkretsnivå? Fordi empiri er lettere tilgjengelig Befolkningsdata Arbeidsplasser Reisevanedata Fordi prognoser er lettere tilgjengelig De fleste kommuner og regioner har befolkningsprognoser på grunnkretsnivå, eller et nivå mellom grunnkrets og kommune Fordi avstandsberegningene er lettere å håndtere: Et kompromiss mellom geografisk presisjon, og beregningstyngde Den gamle soneinndelingen var relativt grov, slik at avstandsbegrepene fikk lav presisjon
19 Gammel soneinndeling Trondheim
20 Mange faktorer påvirker handlemønsteret (for den enkelte) Egenskaper ved den enkelte kunden Inntekt, alder, bosted, andre sosioøkonomiske kjennetegn... Egenskaper ved vare Dagligvarer, klær, fagvarer..., dessuten mote, trender, markedsføring etc Egenskaper ved butikker Størrelsen og vareutvalget (varemiksen) i butikker, sentre, områder Egenskaper ved beliggenhet Tilgjengelighet til tilbudet (reiseavstanden til butikkene, reisetid, kollektivtilbud, parkeringsdekning...)
21 Generering Etterspørsel = kjøpekraft = f(befolkning) Raffinering: f(befolkning) + g(arbeidsplasser) Koeffisienter brukt i Trondheimsmodellen: Basert på RVU 2001: Befolkning * 0,42 Arbeidsplasser * 0,17 Haugalandet (Haugesundsregionen): Befolkning * 0,65 Arbeidsplasser * 0,25
22 Hvor er det vi forenkler? Vi opererer alltid med handelssoner eller sentre som samlekategori, og varetyper i grove klasser men individer retter seg mot bestemte vareslag, mot merker, mot butikkjeder, mote og trender spiller en rolle Vi antar lik kjøpekraft og like kjøpemønstre i alle kretser Men mange studier avslører betydelige variasjoner Vi ser på hver kjøpebeslutning for seg Men individer tar beslutninger samfengt, gjør flere innkjøp samtidig, og lager turkjeder for å skaffe seg valgfrihet eller optimalisere reisemønstre Alle modellens tilgjengelighetsvariable er basert på gjennomsnittsavstander Men ingen individer forholder seg til gjennomsnitt Andre faktorer spiller en rolle, og kanskje burde modellen raffineres: Parkeringstilgjengelighet og -pris Kollektivtilgjengelighet Nærbutikk struktur
23 Summen av handel i en region er avhengig av inntekt eller befolkningsgrunnlag Det blir ikke mer (eller mindre) handel av at tilbud kommer til, eller flyttes En realistisk forutsetning? Det kommer an på hvor stort tilbudet er fra før. Det er konkurranseforholdet mellom aktører som påvirkes av relokalisering og nyetablering Dersom et nytt tilbud (nytt senter) genererer mer handel må det være fordi det trekker etterspørsel fra andre regioner Men: reisemønsteret kan likevel endres på grunn av endret tilbud: nye sentre kan føre til at etterspørselen flyttes geografisk Endret reisemønster -> endret transportarbeid -> CO 2
24 Modellen er en balansemodell Summen av etterspørselssiden er konstant (generering): den avgjøres av befolkningens størrelse og antall arbeidsplasser Modellen fordeler omsetning (og turer) ut fra attraktiviteten på handelsområdene (størrelsen, arealet) og tilgjengeligheten (avstander)
25 Annen empiri vi bruker Kjøpesenterstatistikk (Andhøy) For å estimere salgsareal ut fra omsetningstall (og v.v.) Reisevaneundersøkelser og detaljhandelsstatistikk SSB For å estimere tall for omsetning pr innkjøpsreise (o.a.)
26 Omsetn. mill 2500 Empiri - Kjøpesenterstatistikk 2000 y = 0,0373x R² = 0, Bydelsenter Bysenter Lokalsenter Regionsenter 1000 y = 0,0427x R² = 0,6945 y = 0,0315x R² = 0,5159 Lineær (Bydelsenter) Lineær (Bysenter) Lineær (Lokalsenter) Lineær (Regionsenter) y = 0,0316x R² = 0, Salgsareal m2
27 Fordeling av turer på reisemiddel (enkel modal split ) Andel bilturer = funksjon av avstand Empiri RVU 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% G/S Kollektiv Bil 30% 20% 10% 0%
28 Hvor kommer avstandene fra? Bilnettverket er brukt (Elveg) Avstandsmatrise er beregnet for alle grunnkrets-grunnkretsforbindelser (OD Cost matrix) Handelssoner/sentre er knyttet til grunnkretsene
29 Hvor kommer lokale data om handel fra? Data om detaljhandelsomsetning fra SSB Korrigert og tilrettelagt dersom mulig Klassifisering i tre kategorier: Dagligvarer ( mat og drikke ) Fagvarer ( klær etc ) Plasskrevende ( hus og hjem )
30 EKSEMPEL NEDRE EIKER - BAKGRUNN Tiltaket: - utvidelse av Krokstad senter og Buskerud storsenter til m2 - Fordeling av utvidelse på m2: varegruppe 1 (dagligvarer) : m2 varegruppe 2 (fagvarer): m2 varegruppe 3 (plasskrevende): m2
31 Befolkningsgrunnlag i markedsområdet Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
32 OMSETNING DAGENS SITUASJON (2010) Nedre Eiker har høgst omsetning per innbygger med kr Kommune Folketall Samla omsetning Oms. per innbyggar Drammen Nedre Eiker Lier Kongsberg Røyken Øvre Eiker Hurum Sande Svelvik
33 OMSETNING DAGENS SITUASJON Omsetning i Nedre Eiker på 2,1 mrd kr
34 MARKEDSANDELER DAGENS SITUASJON Markedsandel Nedre Eiker på 14,6 prosent
35 Dekningsgrad dagens situasjon alle varegrupper Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
36 DEKNINGSGRAD DAGENS SITUASJON FORTS. Nedre Eiker har den høyeste dekningsgraden for detaljvarer samlet, 126 % Kommune Detaljvarer Varegruppe 1 Varegruppe 2 Varegruppe 3 Nedre Eiker Lier Drammen Kongsberg Øvre Eiker Røyken Hurum Sande Svelvik
37 FORUTSETNINGER Tre varegrupper: - Varegruppe 1: dagligvarer - Varegruppe 2: fagvarer - Varegruppe 3: plasskrevende varer Omsetning: kr per m2 for varegruppe 1 og kr per m2 for varegruppe 3
38 FORUTSETNINGER FORTS. Turgenerering (en vei): - Bosatte: 0,42 - Ansatte: 0,17 Betaverdier (avstandsfølsomhet): - Varegruppe 1: 0,6 - Varegruppe 2: 0,3 - Varegruppe 3: 0,15 Alfaverdier (skaleringsfaktor): 1 Reisemiddelfordeling: RVU-data for 2009 for Buskerud
39 INPUTEN Omsetningsdata fra SSB for 2010 for de fem kommunene i Buskerudbyen, samt Sande, Svelvik, Hurum og Røyken NACE-kodene i de tre varegruppene ble koblet til NACE-koder i bedriftsregisteret (arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret) for å finne data for ansatte på grunnkretsnivå Befolkning på grunnkretsnivå: Befolkningsdata på grunnkretsnivå for 2010 ble hentet fra SSB. Avstandsmatrise: avstand i reisetid og meter mellom alle soner ble laget på grunnkretsnivå for de fem kommunene i Buskerudbyen, og på kommunenivå for Sande, Svelvik, Hurum og Røyken. Bilandeler innkjøpsturer: fra RVU 2009 på kommunenivå
40 MODELLKJØRINGER Fire modellkjøringer: 1. Utvidelse: m2 2. Utvidelse: m2 3. Kollektivandel 10 prosent og hele utvidelsen 4. Kollektivandel 10 prosent og halve utvidelsen Analyseperiode:
41 HOVEDRESULTATER HELE UTVIDELSEN Omsetning tiltaket: 0,5 mrd. kr Innkjøpsturer: ekstra turer per dag ÅDT: 5698 Transportarbeid: personkm per år CO2-utslipp: 590 tonn per år
42 HOVEDRESULTATER HELE UTVIDELSEN FORTS. Markedsandel tiltaket: 3 prosent Endring i markedsandeler: - Nedre Eiker: oppgang på 1,4 prosentpoeng (dvs 195 mill kr) - Drammen: nedgang på 0,6 prosentpoeng (dvs 90 mill. kr) - Øvre Eiker: nedgang på 0,5 prosentpoeng (dvs 67 mill. kr) - Lier: nedgang på 0,2 prosentpoeng (dvs 29 mill. kr) - Litt nedgang for Kongsberg, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande
43 OMSETNING MED TILTAKET (2015) Omsetningen i Nedre Eiker øker til 2,3 mrd kr
44 OMSETNING (1000 kr)
45 ENDRING I OMSETNING (1000 kr) Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)
46 MARKEDSANDELER MED TILTAKET Markedsandel Nedre Eiker øker til 16 prosent
47 ENDRING I MARKEDSANDEL Drammen, Øvre Eiker og Lier får størst nedgang kjøpesenterutvidelsen
48 Dekningsgrad dagens situasjon alle varegrupper
49 DEKNINGSGRAD MED TILTAKET FORTS. Nedre Eiker sin dekningsgrad øker til 138 % for detaljvarer Kommune Detaljvarer Varegruppe 1 Varegruppe 2 Varegruppe 3 Nedre Eiker Lier Drammen Kongsberg Øvre Eiker Røyken Sande Hurum Svelvik
50 HOVEDRESULTATER HALVE UTVIDELSEN Omsetning tiltaket: 0,24 mrd. kr Innkjøpsturer: ekstra turer per dag Transportarbeid: personkm per år CO2-utslipp: 275 tonn per år
51 HOVEDRESULTATER HALVE UTVIDELSEN FORTS. Markedsandel tiltaket: 1,7 prosent Endring i markedsandeler: - Nedre Eiker: oppgang på 0,7 prosentpoeng - Drammen: nedgang på 0,3 prosentpoeng - Øvre Eiker: nedgang på 0,3 prosentpoeng - Lier: nedgang på 0,1 prosentpoeng - Litt nedgang for Kongsberg, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande
52 HOVEDRESULTATER KOLLEKTIVANDEL 10 % Omsetning tiltaket: 0,5 mrd. kr (utvidelsen) Innkjøpsturer: ekstra turer per dag Transportarbeid: personkm per år CO2-utslipp: 370 tonn per år Nedgang i CO2-utslipp: 220 tonn
53 SVAKHETER Bedriftsregisteret: Det kan være bedrifter i bedriftsregisteret som driver med handel i regionen, men som er registrert et annet sted utenfor regionen. Noen bedrifter oppgir null sysselsatte, som kan gjøre at vi ikke får med all sysselsetting i regionen. Betaverdier (β): Vi har brukt de samme betaverdiene som i Trondheimsmodellen. Det er gamle data fra 2001, men betaverdiene holder seg stort sett på samme nivå. Vekst: Vi har ikke lagt inn effektivitetsvekst og ikke volumvekst.
54 HOVEDRESULTATER Hele utvidelsen: Markedsandel for Nedre Eiker øker fra 14,6 til 16 prosent Nedgang i markedsandeler: Drammen (0,6 pp) Øvre Eiker (0,5 pp) Lier (0,2 pp) Dekningsgrad øker fra 126 til 138 prosent for alle varegrupper samlet
55 HOVEDRESULTATER FORTS. Hele utvidelsen Omsetning tiltaket: 0,5 mrd. kr CO2-utslipp: 590 tonn per år Halve utvidelsen Omsetning tiltaket: 0,24 mrd. kr CO2-utslipp: 275 tonn per år Hele utvidelsen med 10 % kollektivandel CO2-utslipp: 370 tonn per år Nedgang i CO2-utslipp: 219 tonn per år
Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser
30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerVurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune
Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering 18.11.2008 Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune Historisk: Normativ tilnærming Tilbud = f(befolkningsunderlag) FUNKSJON: Bysenter Bydelssenter
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerEksempler på analyser knyttet til senterstrukturen
Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best
DetaljerHandelsanalyse til arbeidet kommunedelplan for Lade-Leangen
Handelsanalyse til arbeidet kommunedelplan for Lade-Leangen Sveinung Eiksund, Byplankontoret. 03.07.2013. Innhold Handelsanalyse til arbeidet kommunedelplan for Lade-Leangen... 1 Innhold... 1 Innledning...
DetaljerMo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24
Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Handelsutredning Mo i Rana Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Handelsutredning Mo i Rana 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsutredning Mo i Rana Utgave/dato:
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerBeskrivelse og bruk av handelsmodellen for Vestfold. Rapport utarbeidet av Asplan Viak AS
Beskrivelse og bruk av handelsmodellen for Vestfold Rapport utarbeidet av Mars 2018 Beskrivelse og bruk av ATP Handel Vestfold Utgave: 1 Dato: 22.03.2018 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon
DetaljerHandelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013
Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad
DetaljerHandelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov
Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerHurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25
Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerParkeringsnorm og tilgjengelighet
29.03.2011 Parkeringsnorm og tilgjengelighet GIS i kommunal planlegging Kongsberg 30.03.2011 Parkering Porsgrunn 29.05.2008 Pl.b. Historikk Krav om tilstrekkelig antall parkeringsplasser Hjemmel for vedtekt
DetaljerINTRODUKSJON HANDELSVURDERINGER TRONDHEIM SENTRALSTASJON NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Oppdrag: 534414-01 Trh.S. Reguleringsplan med KU Dato: 17.09.2015 Skrevet av: Yngve Frøyen Kvalitetskontroll: Diana van der Meer HANDELSVURDERINGER TRONDHEIM SENTRALSTASJON INNHOLD Introduksjon...
DetaljerSlike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10
Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med
DetaljerByreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
DetaljerANALYSE ROGALAND 2013
ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...
DetaljerSLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA
Beregnet til Lier kommune Dokument type Tekstrapport Dato 2009-06-01 SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA Revisjon 00 Dato 2009-06-01 Utført av
DetaljerKVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa
KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt
DetaljerEgnet for analyse av områder?
www.klimagassregnskap.no Transportmodulen Egnet for analyse av områder? FutureBuild verksted 16.04.12 Njål Arge, Civitas www.klimagassregnskap.no Web-portal Beregningsmodell Utslippsfaktorer (LCA, teknologiutvikling,
DetaljerVeileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming
Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid
DetaljerMelhus kommune. Melhus handelsanalyse
Melhus handelsanalyse Utgave: 2 Dato: 20.11.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Melhus handelsanalyse Utgave/dato: 2/ 20.11.2017 Filnavn: Rapport.docx Arkiv ID Oppdrag: 612804-01 Områdeplan
DetaljerHemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide
Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet
DetaljerNOTAT. Øya - Trafikkutredning
NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,
DetaljerØvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13
Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser
DetaljerUTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING
Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD
DetaljerReisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som
DetaljerSola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren
Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave: 1 Dato: 2011-12-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Tananger konsekvenser
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerHva skjer når ansatte må betale for parkering?
Hva skjer når ansatte må betale for parkering? Petter Christiansen pch@toi.no Framtidens byer, Fredrikstad 05.03.2013 Arbeidsgivere Arbeidsgivere har en rekke virkemidler som kan påvirke ansattes reisemåte
DetaljerANALYSE AGDERFYLKENE 2013
ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4
Detaljer1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1
DetaljerMiljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12
Fra utstillingen «Kjøpesenter - byens hjerte». Fotoutstillingen forsøkte å vise hvordan kjøpesentre kan brukes til å skape vitalitet i byer og tettsteder, og hvor viktig handel er for byutvikling. Foto:
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerSentrumsutvikling i Hammerfest
Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen
DetaljerEvje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20
Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerFramtidens byer - behov for kunnskap med mht kjøpesenterplanleggingen
www.framtidensbyer.no http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer.html?id=547992 Framtidens byer - behov for kunnskap med mht kjøpesenterplanleggingen Dr.ing Tor Medalen, Seniorrådgiver i Asplan Viak
DetaljerNæringslivsbarometeret
2012 Næringslivsbarometeret Dr Erik Wilberg, DBA Innledning Dette er en samlerapport med de viktigste resultatene fra Næringslivsbarometeret for 2012, med datainnsamling høsten 2012. Undersøkelsen er gjort
DetaljerStadionparken. Utleie Prospekt
Stadionparken Utleie Prospekt LEIETAKEROVERSIKT BYSENTER MED SJARM -stadionparken Fordeling basert på omsetning 2011 20% Spesialbutikker Service og tjenester 5% Servering 59% Mat og drikke 7% Klær, sko
DetaljerLade. Utleie Prospekt
Lade Utleie Prospekt ET senter med stort potensial LEIETAKEROVERSIKT Fordeling basert på omsetning 20 5% Spesialbutikker 38% Mat og drikke 5% Hus og hjem Handelseiendommen Lade, er sentralt plassert langs
DetaljerDetaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line
Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk
DetaljerHandel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25
Fredrikstad Kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Handel- og senterstruktur for Nedre
DetaljerKrokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av
Krokstad senterområde Handelsanalyse tilknyttet planforslag med konsekvensutredning. Redusert alternativ 7. april 2010 Rapport utarbeidet av Utreders referansenummer: O 2632 Planområdet i dag Oppdragsgiver:
DetaljerFokus på vannforbruk i vårt naboland
Fokus på vannforbruk i vårt naboland Sveriges kong Carl Gustaf mener at det må radikale tiltak til for å redde miljøet. Hans forslag: Forby badekar. 1 Man burde forby alle badekar, sier han i et intervju
DetaljerNår vi nullvekstmålet?
Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-samarbeidet
DetaljerNOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10
Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerMÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerByreiser sett med fugleperspektiv
Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser
DetaljerBrønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013
Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.
DetaljerNår vi nullvekstmålet?
Når vi nullvekstmålet? - Hvordan utvikle scenarier som både omfatter arealbruk og transport? - Hvordan gå fra transportmodeller til utslippsdata (klima, NOx, partikler) Rune Opheim, sekretær for KIT-prosjektet
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerØrsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10
Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:
DetaljerReisevaneundersøkelser -en
Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling
DetaljerRegionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere
DetaljerREGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE
REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det
DetaljerRegionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS
Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om
DetaljerRapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
- Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
DetaljerNasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE B YOMRÅDEANALYSE KONSEKVENSER FOR BEFOLKNING OG NÆRING I TRONDHEIM VED UTVIKLING AV BOLIGER PÅ DRAGVOLL
TRONDHEIM KOMMUNE B YOMRÅDEANALYSE KONSEKVENSER FOR BEFOLKNING OG NÆRING I TRONDHEIM VED UTVIKLING AV BOLIGER PÅ DRAGVOLL PLAN- OG BYGNINGSENHETEN SEPTEMBER 2005 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Trondheim
DetaljerBybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?
Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen? Kollektivforums årskonferanse 2016 Samspill og effektivitet i transportsystemet 1.-2. februar 2016, Oslo Kongressenter, Youngs
Detaljer"Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål
Konferanse Transportforsking 2012 Oslo 03.09.12 "Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål Anne Siri Haugen Jernbaneverket Prosjektleder KVU InterCity-strekningene 1 "Lillehammer
DetaljerTerminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.
Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.
DetaljerStrategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen
Brukernettverksmøte ATP-modellen 2010 14.12. 2010 Svein Åge Relling. Trondheim kommune, Byplankontoret Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerForprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen
Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen
DetaljerReisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter
Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet
DetaljerHANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL
Oppdragsgiver: Oppdrag: 610338-01 Havnegata 20 Trafikk- og handelsanalyse Dato: 19.01.2017 Skrevet av: Mehdi Khakpour / Faste Lynum Kvalitetskontroll: Diana van der Meer / Birgitte Nilsson HANDELSANALYSE:
DetaljerNorske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet
Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser
DetaljerArealplanlegging og reisevaner
Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst
DetaljerGNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN
Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerAnne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC
Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-
Detaljer1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5
Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN
DetaljerRingvirkninger av fritidsboligbygging
østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Ringvirkninger av fritidsboligbygging Regionale planer for villreinfjellene Kongsberg desember 2009 Birgitta Ericsson Former
DetaljerEffekter av dyrere bilbruk
Arbeidsdokument av 20. desember 2006 O-1926 Småprosjekter Siv ing Anne Madslien Siv ing Christian Steinsland ØL/1929/006 Effekter av dyrere bilbruk Beregninger med NTM5b og RTM Innhold 1 Innledning...
DetaljerVarehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder
Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:
DetaljerKunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser
Kunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser Ny bruk av den nasjonale RVU en (i seg selv) Tematiske utvidelser (stikkord: GIS) Geografiske utvidelse (stikkord: tilleggsutvalg) Noen spredte eksempler
DetaljerPlankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme
Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,
DetaljerOverordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring
Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR
DetaljerBefolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI
DetaljerIndikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring
Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering
DetaljerAreal + transport = sant
Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster
DetaljerKrysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD
DetaljerIngeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI
Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen
Detaljer