Høringssvar Djupedalrapporten NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt miljø

Transkript

1 Stortorvet Oslo Tlf: Fax: vfb.no Orgnr: Kontonr: Oslo 17.juni.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 dep 0032 Oslo Høringssvar Djupedalrapporten NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt miljø Organisasjonen Voksne for Barn takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til Djupedalutvalgets rapport «Å høre til». «Virkemidler for et trygt psykososialt miljø» Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som i 55 år har arbeidet for god psykisk helse og gode oppvekstvilkår for barn og unge i Norge. Sentralt i vårt arbeid er å lytte til barn og unge selv og bruke denne brukerkunnskapen aktivt i utforming av tiltak. Voksne for Barn har fra 1998 arbeidet aktivt med å fremme god psykisk helse og godt psykososialt miljø i skolen gjennom tiltak hvor elevene selv er sentrale aktører. Vi har deltatt i utviklingen av den nasjonale satsningen «Psykisk helse i skolen» fra 2002 og har tilbudt programmer og tiltaksmodeller i satsningen siden Skoleåret 2014/2015 tilbys programmet Zippys venner fra 1.-4.trinn (ca.550 skoler) og tiltaksmodellen «Drømmeskolen» til ungdomsskole og videregående skole. Kjennetegn ved disse tiltakene er et helsefremmende perspektiv med bred elevinvolvering, god forankring og vektlegging på god kommunikasjon og gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elevene. Erfaringene fra dette arbeidet og samarbeid med skoler siden 2002 er grunnlaget for vårt høringssvar. Vedlagt følger vårt høringssvar. Vennlig hilsen Randi Talseth Generalsekretær Nina Grindheim Nasjonal leder skoletiltakene i VfB Dokumentet er godkjent elektronisk og er derfor ikke underskrevet.

2 Innledning Voksne for Barn vil gi honnør til utvalget for et grundig og omfattende arbeid for å sikre barn og unge et godt psykososialt miljø. Utvalget har evnet å holde fanen med elevenes beste høyt og virkemidlene og tiltakene krever en formidabel og samlet innsats fra mange miljøer. Voksne for Barn vil påpeke at elever i Norge har hatt gode lovfestede rettigheter til et godt psykososialt miljø siden Utfordringen er at disse rettighetene ikke oppfylles godt nok. Voksne for Barn møter mange barn, unge og foreldre som ikke har blitt hørt når de har tatt opp kritikkverdige forhold i en klasse eller krenkelser og mobbing over lang tid i norsk skole. Det er viktig, som det trekkes fram i rapporten, at skoleledere, lærere, PP-tjenesten og andre som jobber rundt elevene vet hva de skal gjøre når mobbing oppstår og at regelverk og tiltak er tydelige. Krenkelser og mobbing i skolen har ikke minsket i Norge og en rapport som Djupedalutvalget har levert er svært etterlengtet. Vi vil først kommentere utvalgets forslag om hva som bør gjøres når mobbing har oppstått og deretter legge hovedvekten på helsefremmende og forebyggende tiltak som kan skape et godt psykososialt miljø og dermed føre til bedre psykisk helse, inkludering og mindre mobbing og krenkelser i norsk skole. Til slutt i høringssvaret kommer noen innspill fra høringer med elevmentorer og elever i ungdomsskolen. Økt rettssikkerhet og styrket håndheving av paragraf 9a Betydningen av tilhørighet og tydeliggjøring av plikter Voksne for Barn er glad for at utvalget er så tydelig på hvor avgjørende det er at alle elever opplever sosial tilhørighet og å være inkludert, og at det fremhever betydningen av at skolene må jobbe helsefremmende og forebyggende for å realisere dette. Når det likevel er slik at altfor mange elever opplever at de ikke er en del av fellesskapet, ønsker vi velkommen utvalgets klare styrking av elevenes rett til et trygt psykososialt miljø. Vi mener at det i utredningen er en gjennomgående tydeliggjøring av hva skolene ved alle ansatte plikter å gjøre ved tilfeller av krenkelser av elever eller ved mistanke om dette. Vår erfaring i arbeidet med psykososialt miljø på skoler samsvarer med Barneombudets oppfatning som fremkommer i kap. 15, s 199 «Barneombudet mener at mange voksne i skolen ikke forstår at de har en plikt til å gripe inn eller varsle når en elev blir krenket». Vi vil også spesielt trekke fram utvalgets fokus på betydningen av proaktive ansatte på skolen. I kap. 14, s. 183 skriver utvalget «Forutsetningen for å ta mistanke om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering på alvor er kompetanse til å skjønne hva som bør utløse mistanke. Som profesjonelle aktører må ansatte i skolen reagere på elever som går alene i friminuttene, og de må være bevisst på at det kan være bakenforliggende faktorer som gjør at en elev plutselig endrer sin atferd. Det må forventes at skolens ansatte stiller spørsmål ved hvorfor en krenkelse skjer, ikke bare at de stopper og reagerer på krenkelsen det og da.» 2

3 Nyere forskning viser at ensomhet er blant de viktigste årsakene til skolefravær og frafall (se bl.a. «Tanker om å slutte på videregående er ensomhet en viktig faktor?» av Per Frostad og Per Egil Mjaavatn nov. 2014). Som en del av det forebyggende arbeidet er det da svært viktig at ansatte er spesielt oppmerksomme på ensomme elever og at de gjør undersøkelser og setter inn tiltak selv om de ikke har en konkret mistanke om krenkelser/mobbing/ trakassering/diskriminering. Betydningen av at ansatte må pålegges å være proaktive i vesentlig større grad understøttes også av tall fra Elevundersøkelsen 2013 som utvalget viser til på s. 199: Mellom 30 og 45 prosent av elevene som er utsatt for krenkelser oppgir at ingen på skolen vet om det. Vi mener derfor at betydningen av at de ansatte bør fremheves enda tydeligere. Forslag til endringer i regelverket I vårt arbeid på skolefeltet opplever vi det samme som fremkommer av utvalgets utredning; at det er for stor usikkerhet om praktisering av dagens regelverk som skal sikre elevene rett til et trygt psykososialt miljø, og at vedtaksplikten tidvis kan være til hinder for en adekvat håndtering av saker hvor elever opplever å være krenket. Vi støtter derfor utvalgets forslag om å erstatte dagens handlingsplikt og vedtaksplikt med en aktivitetsplikt for skoleeierne og skolene dersom ansatte har mistanke eller kunnskap om at en eller flere elever har blitt krenket, og om foreldrene eller elevene ber om tiltak mot krenkelser. Slik utvalget presiserer innholdet i den foreslåtte aktivitetsplikten, mener vi at den er lettere håndterbar enn dagens regelverk, og dermed vil ivaretar elevenes rettigheter og tydeliggjøre ansattes plikter på en bedre måte. Informasjon om rettigheter til elever og foreldre Det fremgår av utredningen at Elevorganisasjonen og Barneombudet har påpekt at elever og foreldre ikke får informasjon om sine rettigheter, og at det i Felles nasjonalt tilsyn 2011 ble gitt pålegg i ca 34 prosent av tilfellene om at skolene ikke informerte elevene og foreldrene om rettighetene etter kap.9a. Det er den samme erfaringen som Voksne for Barn har i sitt arbeid med både elever og foreldre. Når vi spør elever i ungdomsskoler og videregående opplæring hvorvidt de kjenner til rettighetene gjennom opplæringslovens paragraf 9a, er det svært liten andel mindre enn 10 prosent, som oppgir at de kjenne til disse. Det samme gjelder når vi holder foreldremøter og spør foreldrene om kjennskap til 9a. Vi mener det er av helt avgjørende betydning at skolene pålegges en plikt til å informere elever og foreldre om sine rettigheter og om mulighetene til å klage dersom skolen ikke setter inn tilstrekkelige og egnede tiltak om eleven blir krenket. Vi er enig med utvalget at det er nødvendig at denne plikten må gå direkte frem av opplæringsloven og at skolen må informere elevene og foreldrene minimum en gang i året Ny klageordning Voksne for Barn støtter utvalget i at det er behov for en ny klageordning som ivaretar at elever og foreldre kjenner sine rettigheter, opplever at den er lett tilgjengelig og at den ivaretar behovet for en hurtig løsning. Vi støtter utvalgets alternativ B: At Barneombudets mandat utvides og at det fastsettes i opplæringsloven og barneombudsloven at Barneombudet skal være førsteinstans for klager på krenkende ord og handlinger etter opplæringsloven. Det bør videre ses på utvidelser av mandatet til å gjelde hele oppvekstfeltet som for eksempel barnevern. Voksne for Barn jobber gjennomgående for å fremme et barneperspektiv i saker som angår barn, og for at barns stemmer blir hørt og tatt på alvor. Vi opplever at utvalget setter dette tydelig på dagsorden gjennom hele utredningen ved at den så tydelig vil forankre FNs barnekonvensjon i arbeidet med det psykososiale 3

4 miljøet i skolen. Vi støtter utvalget i at det innenfor utdanningssektoren er behov for å implementere barnerettighetsperspektivet bedre, og at sentrale prinsipper i barnekonvensjonen som barnets beste og retten til å bli hørt bør lovfestes i opplæringsloven. I likhet med Voksne for Barn jobber Barneombudet målrettet med å implementere barnekonvensjonen i hele statsforvaltningen. Vi har tiltro til at Barneombudet, gitt de nødvendige ressurser, vil kunne ivareta elevers og foreldres rettigheter på en god og effektiv måte. Vi mener også at ved å velge Barneombudet som førsteinstans, og en klagenemnd som får i oppgave å behandle klager på Barneombudets vedtak (Skolemiljøklagenemnda), vil hensynet til likebehandling kunne ivaretas på en god måte. Vi vet at det er store forskjeller mellom skoler når det gjelder i hvilken grad elevene får oppfylt retten til et godt psykososialt miljø. Vi mener det er et viktig prinsipp at alle elever skal få oppfylt denne retten uavhengig av hvilken skole de går på. Med ett nasjonalt klageorgan vil denne retten kunne sikres i en helt annen grad enn hva som er tilfelle i dag. Betydningen av å gi skoleeiere større ansvar Et annet viktig tiltak for å sikre større grad av likebehandling er utvalgets forslag om at ansvaret i bestemmelsene i kap. 9a legges til skoleeieren. Vi mener at dette gir elevene en økt grad av sikkerhet, og reduserer muligheten for at noen skoler jobber godt og systematisk med det psykososiale miljøet mens andre gjør det i mindre grad. Kunnskapsgrunnlaget Voksne for Barn støtter kunnskapsgrunnlaget i Djupedalrapporten. En helhetlig forståelse av mobbing som noe som utspilles i en sosial kontekst og hvor mange involveres er nødvendig. Da rettes oppmerksomheten mot skolen som organisasjon, skoleleder, lærernes, medelevenes og skole- og klassekulturen og gir en mer dynamisk forståelse og mer bredde i tiltakene enn en snever individbasert forståelse av mobbing som noe som utøves mellom to personer(«overgriper» og «offer»). Den tradisjonelle forståelsen er etter vårt syn svært stigmatiserende og bør ikke brukes på barn og unge i denne sammenhengen. Vektlegging av skolebaserte kompetanseoppbygging Kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av tiltak for å fremme gode psykososiale miljøer i skolen støttes. Voksne for Barn er svært positiv til forslaget om en helhetlig satsning på inkluderende skolemiljø. Det er viktig at mange miljøer trekker i samme retning. Både skoleeier, skoleledelse, PP-tjeneste og de statlige organene må ha felles mål. Det å oppfylle elevenes rettigheter om et godt psykososialt miljø i praksis er et omfattende arbeid med mange tiltak på ulike nivåer. Skoleeier får en sterk og viktig rolle i forslaget. Dette støttes og i vårt arbeid møter vi skoler som er fortvilet over liten støtte og veiledning fra kommunen etter at «grunnskoleavdelingene» forsvant da skolene ble mer selvstyrte. Rapporten trekker fram mange tiltak for at alle skal kjenne til elevenes rettigheter og at lærere, skoleledere, skoleeiere, PP-tjeneste etc. skal ha tydelige regler og tiltak for hvordan de skal håndtere situasjonen når en elev blir krenket eller mobbet. Dette er etter vårt syn viktig arbeid og må tydeliggjøres. Imidlertid synes dette å nedtones noe på tiltakssiden. Det er mange hjelpere og mange «systemer» som skal støtte skolen når noe går galt, dvs. en elev opplever krenkelser, diskrimineres eller mobbes. Men hva bør vektlegges av konkrete tiltak for å fremme gode psykososiale miljøer preget av god kommunikasjon og gode relasjoner mellom lærer og elev 4

5 og mellom elevene. På tross av gode intensjoner i rapporten, forståelse av skoleleder og lærerne selv som viktige aktører og rollemodeller, blir det etter vår oppfatning lagt mye vekt på «læring om» mobbing, trakassering, krenkelser og hva som bør gjøres når mobbing skjer. og mindre vekt på konkrete helsefremmende og forebyggende tiltak. Voksne for Barn mener at tiltakene bør være mer proaktive og fokusere mer på god kommunikasjon, gode relasjoner, god klasseledelse, gode rollemodeller og mer refleksjon over lærerne og skoleledere som rollemodeller for elevene. «Hvordan oppleves det å møte meg», bør være noe de voksne i skolen hyppig reflekterer over. Det trekkes fram at «en følge at effektivt arbeid med trygge skolemiljø involverer alle, altså en skoleomfattende innsats.».støttesystemene bør også utvikle god kompetanse på hva som fremmer et godt psykososialt miljø med konkrete metoder og verktøy som kan brukes i skolen og i klasserommet. Vår erfaring er at lærere ønsker konkrete verktøy. «Skolene må forstå interaksjonen mellom ulike faktorer i utviklingsprosessen og hvordan disse påvirker hverandre. Det krever høy kompetanse og ferdigheter i endring for å få til skoleomfattende utvikling». De mest effektive tiltakene for å forebygge og redusere forekomsten av mobbing omfattet hele skolen. Skolens ledelse, samarbeid og relasjonen mellom lærerne er direkte relatert til forekomsten av mobbing. Ertsvåg og Roland påpeker rektors rolle og den direkte sammenhengen mellom rektors engasjement på forekomsten av mobbing. Den samme sammenhengen ses ikke ved læringsutbytte. Dette er også viktig ved implementering av programmer og helhetlige tiltak det krever en tydelig og normativ ledelse. Det er viktig å forbedre den profesjonelle kulturen ved bla. høyere grad av kollegasamarbeid for å redusere mobbing på skolen. Basert på nasjonal og internasjonal forskning er det trukket frem fem sentrale faktorer som er av betydning for arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen. Det vil ikke være nok å jobbe med én av faktorene, og faktorene vil kunne påvirke hverandre: 1. skolekultur 2. skoleledelse 3. relasjonsbasert klasseledelse 4. elev-elev-relasjoner 5. foreldresamarbeid Styrkebaserte tiltak på disse områdene bør utvikles. På hvilken måte elevene skal delta i den skolebaserte modellen er etter vår oppfatning ikke godt nok konkretisert. Her må det tydeliggjøres metoder for å sikre at elevene blir reelle aktører og at tiltakene baserer seg på innspill fra elevene ved skolen. Støttesystemene Voksne for Barn støtter Djupedalutvalgets forslag om å styrke PP-tjenesten og utvide deres område til å arbeide helsefremmende og forebyggende med organisasjonsutvikling, støtte i implementeringsprosesser etc. Dette krever ekstra ressurser og kompetanseheving, men det er helt nødvendig for skolene å få veiledning og støtte i en skolebasert kompetanseheving som det legges opp til. Det er viktig at PP-tjenesten blir et tilbud i tillegg til skolehelsetjenesten og prosjekter hvor Bup fungerer på skolenivå for å senke terskelen for 5

6 direkte kontakt. For elevene er det ikke så viktig hvem som gir tjenesten bare den har kvalitet og er tilgjengelig når de har behov for hjelp. Det er derfor viktig at PP-tjenesten ikke blir et hinder(ved f.eks.å vektlegge utredning før kontakt) for å ta direkte kontakt med BUP. Statped ivaretar elever som har funksjonsnedsettelser og står i fare for å diskrimineres. Det står i rapporten avt disse elevene og foreldrene sjelden klager på diskriminering, men det kan ikke tas til inntekt for at dette ikke skjer. Mange av disse elevene er sårbare og har mange utfordringer i dagliglivet som gjør at både elevene selv og foreldrene ikke har overskudd til å klage. Voksne for Barn gjennomførte våren 2014 en høring med ulike funksjonsnedsettelser på oppdrag av Statped. Elevenes erfaringer gjør at vi er skeptiske til å overføre ressurser fra Statped til PP-tjenesten. Vi mener at det er behov for å sikre disse elevenes rettigheter på en særskilt måte og at de er spesielt utsatt for diskriminering når det gjelder å få et likeverdig opplæringstilbud. Den største hindringen elevene opplevde var at lærere og skoleledere ikke lyttet til deres ønsker og erfaringer. Noen fortalte om hindringer for å velge linjer som de fint kunne klare med litt fleksibilitet og slusing inn på skolens tilrettelagte avdeling. Deres budskap var f.eks. «hvis du har møtt en med ADHD, så har du møtt en med ADHD». Lærerne og de som tar beslutninger som er viktige for deres valg lytter ikke til den det gjelder, men tror de har løsningene basert på erfaringer. Elevmedvirkning og medbestemmelse Djupedalrapporten viser til at skoler der elevene opplever høy grad av delaktighet, er mobbing mindre utbredt. Dette forutsetter oftest en tydelig skoleledelse hvor dette er en uttalt verdi og hvor man har stor tro på elevenes kompetanse for å fremme et godt psykososialt miljø og læringsmiljø. Rektors holdninger til arbeidet mot krenkelser og mobbing understrekes og det er en klar sammenheng mellom rektors involvering og tydelighet og fokus for å ha et godt psykososialt miljø. Elevmedvirkning kan bidra til trivsel, tilhørighet og helse ved at det bidrar til å oppfylle behovet for selvbestemmelse eller autonomi. Dette kan igjen bidra til at elevene opplever å ha mer kontroll over sin situasjon på skolen og dermed oppfatter skolemiljøet som mer forutsigbart. Det er bare litt over halvparten av elevene som opplever at de alltid eller ofte får være med på å lage reglene om hvordan de skal ha det i klassen eller gruppen. Dette er særlig en utfordring i videregående opplæring, der bare 43 pst. av elevene oppgir at de alltid eller ofte får være med på å lage reglene. På ungdomstrinnet er andelen 50 pst., og på barnetrinnet er den 71 pst. Dette er alvorlig og viser at man i norsk skole må styrke kompetansen og utvikle verktøy for å trekke elevene inn i dette arbeidet. Utvalget trekker fram at elevene må styrke sin kompetanse på elevmedvirkning gjennom elevrådets arbeid og opplæring. Voksne for barn vil framheve at den sentrale faktoren er at skoleledelsen og lærerne forstår betydningen av elevmedvirkning og medbestemmelse og legger til rette for dette. En skole med stor grad av elevmedvirkning har en holdning til elevene om at man verdsetter deres syn og kompetanse, og at det ikke utelukkende skal skje innenfor elevenes egne organer som elevråd. Medvirkning og etterspørring av elevenes bidrag må gjennomsyre undervisning og samarbeid mellom de ulike aktørene i skolen. I Norge har vi liten erfaring med ung til ung arbeid (peer-relaterte aktiviteter). I Skottland, Australia og New Zealand har dette gjennom årtider vært en naturlig del av skolens arbeid. Jevnaldrenes betydning har nå fått større fokus i forskning. Rapporten viser til forskning som sier at det har større betydning for reduksjon av mobbing at jevnaldrende sier i fra i en situasjon hvor noen krenkes eller mobbes, enn at lærerne gjør det. Voksne for Barn mener 6

7 dette er viktig kunnskap og må brukes mer i utforming av tiltak uten at ansvaret skal bli lagt over på elevene. I Dataprev rapportene, som også er vist til i Djupedalrapporten, vises det til at tiltak med peer-support/peer-education som en del av skoleomfattende tiltak, har vist god effekt og er lovende. Dette er i tråd med Voksne for barns erfaring med bruk av elevmentorer i ungdomsskolen og videregående opplæring. Betydning av vennskap og sosial tilhørighet bør forskes mer på i norsk skole. I en samtale med John Hattie i 2010, spurte representanter for Voksne for Barn om hva han mente var de viktigste faktorene for elevenes læring. Det «å få en venn i løpet av de første ukene på skolen» (alle skoleslag) og det «å se skolen gjennom elevenes øyne» var de to viktigste suksessfaktorene. Det er derfor viktig å fokusere på sårbare overganger og etablering av vennskap og sosial tilhørighet når det skal arbeides med det psykososiale miljøet i skolen. Voksne for Barn støtter styrking av elevrådsorganisasjonen og arbeid med elevrådsarbeid og elevmedvirkning på alle skoler. Elevenes mulighet til å medvirke i alle saker som angår dem bør styrkes og elevrådet er en viktig pådriver. Elevene bør involveres mer i oppfølging av Elevundersøkelsen og det må være rutiner og regler om oppfølging av rapporten på den enkelte skole. Fra menneskerettigheter til praksis «livsmestring» som eget fag Voksne for Barn støtter utvalgets forslag om å implementere FNs barnekonvensjon på en bedre måte. Spesielt paragraf 12 med elevenes rett til å bli hørt i saker som angår dem er viktig for endring og mulighet til å gi elevene sterkere innflytelse og medvirkning i skolens arbeid med det psykososiale miljøet. Det er viktig at diskriminering og trakassering er gitt stor plass da dette er områder hvor vi ikke gjør en god nok jobb i skolen eller ellers i samfunnet. Rapporten viser til mange viktige eksempler og rapportering av elevers opplevelse av diskriminering, krenkelser og trakassering. Elevene opplever i større grad lærere som krenker og diskriminerer enn lærere som mobber(jfr elevundersøkelsen 2013 og 2014). Dette betyr at det bør være et økt fokus på dette i skolen og hva som fremmer verdighet og følelsen av å være inkludert, verdsatt og sett. Voksne for barn mener det bør være et økt fokus på psykisk helse i skolen. Hva er viktige friskfaktorer for å ha en god psykisk helse og at det anlegges et perspektiv hvor dette er like naturlig å snakke om som god fysisk helse. Dette kan gjøres praktisk og relatert til elevenes hverdagsliv. Faktorer som trekkes fram kan være: 1. Identitet og selvrespekt være noen og å være verdt noe 2. Mening i livet være del av noe større enn en selv 3. Mestring følelse av at man duger til noe 4. Tilhørighet høre til et sted og være knyttet til noen 5. Trygghet føle, tenke, handle uten frykt 6. Sosial støtte ha noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en om det trengs 7. Sosialt nettverk noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap. (jfr. Arne Holthe, Folkehelseinstituttet) Vennskap, gode relasjoner, tilhørighet, det å bli sett, medvirkning er viktige faktorer for å ha et godt liv Dette kan drøftes på flere nivåer som en viktig del som har betydning for elevenes 7

8 psykiske helse, livsmestring og hverdagsliv og i et overordnet perspektiv i forbindelse med menneskerettigheter, diskriminering, krenkelser etc. Det er viktig å ta utgangspunkt i elevenes hverdagsliv da det er mye forskning på at elever i Norge har utfordringer på psykisk helseområdet og at stress og prestasjonspress er en stor utfordring i ungdomsskolen og videregående opplæring i Norge. Sammenhengen mellom verdens helseorganisasjons definisjon og Læreplanens generelle del er to sider av samme sak. Det fokuseres på det å leve et meningsfullt liv, ha tilhørighet og kunne delta i samfunnet. Et fag som «Livsmestring» vil kunne ta inn flere av disse aspektene og ta utgangspunkt i elevenes eget liv og hva som er viktig for å ha det bra hjemme, på skolen i samfunnet, drømmer og håp for framtiden. Vår erfaring er at dette er temaer som engasjerer elevene hvis det brukes metoder og verktøy hvor alle blir involvert og lyttet til. Sosial og emosjonell kompetanse trekkes fram av Ludvigsenutvalget som en av de største utfordringene i framtidens skole. Voksne for Barn mener at Djupedalutvalgets rapport og Ludvigsens rapport må ses i sammenheng når det skal utvikles en skole som er enda bedre tilpasset elevens behov. Fokus må endres fra» å lære om» til «learning by doing». Dette stiller andre krav til lærernes kompetanse og klasseledelse. De må kunne metoder og ha verktøy for å ha gode dialoger og skape et trygt klassemiljø for slike diskusjoner. Voksne for Barn har erfaring fra sine tiltak om at dette etterspørres fra lærere og at dette fungerer i praksissituasjoner. I «Drømmeskolen» blir elevene på 8.trinn og 1.trinn vgo allerede første skoleuke introdusert for metoder og verktøy som fremmer god involvering og medvirkning. Dette er en prosess i alle klasser hvor målet er å utvikle felles standard for hvordan de ønsker å ha det i klassen - et trygt psykososialt miljø som fremmer læring og gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elevene. Nifu kom i 2014 med en rapport som viste at både lærere og skoleledere er motivert og ønsker mer kompetanse på Psykisk helse og vil bruke tid på dette i skolen. Lærere og skoleledere vi samarbeider med opplever tid til dette arbeidet som den største utfordringen og Voksne for Barn ønsker derfor at det utvikles et fag hvor elevene og lærerne kan arbeide praktisk med dette i skolen. Ideelle organisasjoners rolle- erfaringer psykisk helse og psykososialt miljø i skolen Det er i rapporten trukket fram ideelle og frivillig organisasjoners rolle. Voksne for Barn er glade for at utvalget er opptatt av å styrke organisasjonenes rolle og fremme forslag om at de må få bedre vilkår gjennom direkte bevilgninger for å kunne arbeide langsiktig og forutsigbart til beste for skoler i Norge. Voksne for barn vil trekke fram det arbeidet som er gjort gjennom satsningen Psykisk helse i skolen fra forarbeidet startet i 2002 til dette ble etablert som en satsning med 6 programmer og tiltak fra Fra 2014 ble det åpnet opp for flere tiltak til å søke midler på «Psykisk helse i skolen». De ideelle organisasjonene og stiftelsen som var involvert i satsningen har nådd bredt ut og har vært svært etterspurt av skolene. Flere av tiltakene baserer seg på det samme kunnskapsgrunnlaget som trekkes fram i Djupedalrapporten. Det er utviklet høy kompetanse på området psykisk helse og psykososialt miljø i skolen og tiltakene er i stor grad evaluert. En styrke i arbeidet gjennom over ti år er at det er utviklet skolenære begreper og en skolebasert forståelse og tilpasning av sammenhengen mellom psykisk helse og psykososialt miljø. Vi bruker Voksne for Barns tiltak «Drømmeskolen» som et eksempel. Dette er en tiltaksmodell for god psykisk helse og godt psykososial miljø i i ungdomsskolen og videregående opplæring. Modellen baserer seg på et helsefremmende perspektiv, hvor 8

9 empowerment, tilhørighet, medbestemmelse, autonomi er sentrale elementer. Det er utviklet verktøy og metoder for medvirkning (Løft, AI og PLA) som gir alle elever mulighet til å medvirke på egne premisser. Elevmentorer (peer-education) er kjernen i tiltaket sammen med forankring i ledelse, elevråd som etablereren ressursgruppe sammen med andre ansatte som er viktige i arbeidet med det psykososiale miljøet (se vedlegg). Tiltaket er basert på implementeringsteori og god forankring og er utviklet som et aksjonslæringsprosjekt i et samarbeid mellom skoler og Voksne for Barn over flere år. Det skrives avtale for 3-5 år og skolene får opplæring og materiell og veiledning og tilbud om erfaringssamlinger en periode. Voksne for Barn anbefaler å ha et videre perspektiv enn de statlige støttetjenestene og bruke kompetansen i de ideelle organisasjonene for å bidra til at skolene selv utvikler og tar ansvar for dette arbeidet. Vi støtter utvalgets forslag om fortsatt satsning på program og tiltaksmodeller i skolen og at tiltak som er etablert som tiltak sikres drift fra utdanning eller helse. Høring om betydningsfulle faktorer for et godt psykososialt miljø. Konkrete tiltak fra elever i ungdomsskolen: Voksne for barn er en ideell brukerorganisasjon som lytter til barn og unges erfaringer slik at de kan påvirke og endre tjenester og tiltak for barn og unge som er i samme situasjon. Det er gjennomført to samlinger med unge i forbindelse med Djupedalrapporten en med elevmentorer som deltar i et av våre tiltak og en høring i en ordinær 9.trinns klasse på en skole i Hønefoss. Elevene er opptatt av; - Hva som kjennetegner en skole som er trygg og god for alle elever: - Alle er en del av det sosiale felleskapet, og alle blir respektert for den de er. - Alle har noen å snakke med både blant elever og ansatte, særlig hvis de har det litt vanskelig. - Alle kan få si hva de mener uten å bli ledd av - Det er mye raushet, og åpenhet for annerledeshet. - Det finnes en psykolog på skolen, og en helsesøster og rådgiver som er lett tilgjengelig hele uka. - Man tar ansvar når andre har det vondt, elever tar ansvar for hverandre - Lærere og elever er hyggelige mot alle - Lærerne viser interesse for hvordan vi har det, ikke bare for det som har med fag å gjøre. - Hva ansatte i skolen kan gjøre for å realisere det elevene ønsker for en trygg og god skole: Elevene er samstemte i at skoleledelsen må legge til rette for en «klassens time» i uka. Her ønsker de å ta opp temaer det er viktig å jobbe med for å få til et godt miljø, og kunne snakke om alt som ungdom opplever og er opptatt. De er også opptatt av at det er viktig at det fokuseres mer på trivsel og at det legges til rette for at elevene kan bli godt kjent med hverandre både i klassen og på tvers av klasser. 9

10 - Det bør være flere aktiviteter for hele skolen, og mer blanding på tvers av klasser og trinn. Det er viktig at skolen ha gode felles arenaer hvor elevene kan møtes. - Det er viktig at det settes av tid til bli-kjent-aktiviteter så tidlig som mulig i skoleåret - Relasjonen mellom elever og lærere: Elevene er opptatt av å ha lærere som respekterer dem og ikke forskjellsbehandler elever. De ønsker seg lærere de kan stole på, som ikke henger ut noen, og som er opptatt av hele eleven. - En av del utdannelsen til lærerne bør handle om å behandle elever på en god måte. - Det bør arrangeres kurs for lærere om hvordan behandle elever for å få best mulig tilknytning til dem: Lærerne må kunne sette seg inn i ungdommenes situasjon og de må lære seg å bli gode lyttere. På et slikt kurs kan man få inn elever som forteller om sine erfaringer. Lærerne må prøve ut det de skal gjøre i praksis. De må lære seg å bli empatiske. - Hva skolen kan gjøre hvis noen blir mobbet/trakassert: Elevene mener at mobbing og trakassering er noe de ansatte på skolen må snakke med elevene om i mye større grad enn i dag. Det holder ikke med «antimobbe-kampanjer», temaet må snakkes om jevnlig. - De ansatte må ta ansvar for problemet, de må få med seg det som skjer og gjøre noe med det. De må snakke med klassen om det de ser eller hører pågår i klassen av negativt samspill. De må ta det opp, sette ord på det, gjøre noe aktivt for å stoppe det. - Lærere må undervise i hva som kan skje når man blir mobbet, hvordan det påvirker mennesker. Elevene foreslå også at skolene kan ha en egen ansatt som elevene vet at de kan gå til hvis de blir plaget, en som har et spesielt ansvar og som er kjent og synlig for hele elevgruppen. De er opptatt av at det er viktig hvordan en slik ansatt er: Noen som tror deg og som vet hva som må gjøres. Noen du kan stole på. Noen som går videre med saken. - Hva elever kan gjøre hvis noen blir mobbet/trakassert: Elevene er opptatt av at de må ta ansvar for hverandre, og være gode forbilder. - Ikke skape et bilde av at mobbing er kult! Tørre å si nei, ikke blir med på mobbingen. Hvis først en tør å si nei, tør andre også. Det er viktig å bli godt kjent, da blir det vanskeligere å mobbe. - Alle kan bidra til å inkludere, skape et åpent miljø, stå opp for den som blir mobbet. Man må vise at man bryr seg. Det er lettere for oss elever å se hva som skjer blant elever. 10

11 Elevene kjente ikke til rettighetene de hadde gjennom opplæringslovens paragraf 9a, og kom med forslag til hvordan de kunne få kjennskap til disse: 1. Det bør lages informasjonsplakater som henges opp i alle klasserom. 2. Rektor må informere alle om det det muntlig ved begynnelsen av skoleåret. 3. Man bør få med seg infoskriv hjem 4. Det er viktig med kombinasjon av både skriftlig og muntlig informasjon 5. Å lære om elevers rettigheter bør være en obligatorisk del av samfunnsfagpensum. I tillegg vedlegger vi rapportene «Lære for livet» hvor unge har sagt noe om hvordan en god skole skal være, en rapport fra 6-åringer om deres meninger om hva som skal til for å ha det bra på skolen, «Penga og livet» fra en høring om barnefattigdom om innvirkning på hverdagsliv for unge og elevmedvirkningshefte utformet av Voksne for barn i samarbeid med Elevorganisasjonen, Redd Barna og flere organisasjoner som deltar i «Elevmedvirkningsnettverket»: 11