INNHOLD ANSVARLIGE: Prosjektansvarlig Jamil A. Syed. Prosjektleder Jamil A. Syed. Medleder Habib R. Tahir

Transkript

1 1

2 2

3 INNHOLD ANSVARLIGE: FORORD 4 INNLEDNING 5 GJENNOMFØRING 7 OPPLEGG FOR DIALOG 8 UTFORDRINGER OG FELLES FORSTÅELSE 11 GRUPPEARBEID 12 MENINGER FRA ULIKE DELTAKERE 14 OPPSUMMERING 17 ANBEFALINGER 23 Prosjektansvarlig Jamil A. Syed Prosjektleder Jamil A. Syed Medleder Habib R. Tahir Styringsgruppa i NIF består av: Athar Ali, leder Khorshed Ahmed, nestleder Gro Ormstad Berge Raheel Syed Akbar Shafiei Sabet Habib R. Tahir Jamil A. Syed Design og FOTO Raheel Syed 3 3

4 FORORD Tvangsekteskap er et alvorlig inngrep og begrensning av en ungdomsrett til å bestemme over egen kropp og liv. Det er dessverre mange mennesker i Norge som blir rammet av tvangsekteskap på tross av at dette er straffbart. Tvangsekteskap medfører store og langvarige fysiske og psykiske plager for den rammede. Dette temaet er viktig og jeg tror at informasjon og kunnskap gjennom dialog og diskusjon mellom parter kan forebygge og være med på å skape enda bedre relasjon mellom de ulike parter. På bakgrunn av dette ønsket Norsk Innvandrerforum (NIF) å gjennomføre dialogmøter om temaet «Tvangsekteskap». Vi takker Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for å virkeliggjøre dette prosjektet med økonomisk støtte. Jamil A. Syed Prosjektleder og prosjektansvarlig 4 4

5 INNLEDNING Dialogmøte for forebygging av tvangsekteskap er et prosjekt som skal forebygge konflikter og gi økt forståelse mellom foreldre og ungdom. Det har lenge vært kjent at det foregår tvangsekteskap i Norge selv om dette er straffbart. Alt i alt har 144 unge og foreldre deltatt på de tre dialogmøtene. Vi har hatt innledere fra ulike instanser, der blant annet Jamil Syed og Habib R. Tahir holdt presentasjon om «tvangsekteskap», men fokuset har vært på gruppearbeidene som omhandlet ulike problemstillinger. MÅL OG RESULTAT Overordnet mål Prosjektet skal bidra til å øke kunnskap om tvangsekteskap og forebygge tvangsekteskap gjennom informasjon og holdningsskapende dialog mellom foreldre og unge. Resultatmål A) Bidra til åpenhet rundt gamle tradisjoner i ulike land i fht. Tvangsekteskap B) Rette fokus på de store negative fysiske og psykiske konsekvenser som tvangsekteskap medfører for den rammede C) Øke kunnskapen om norsk lovgivning med hensyn til de unges rettigheter til selvbestemmelse over kropp og liv. D) Dokumentere erfaringer fra dette pilotprosjektet slik at tilsvarende prosjekter kan initieres i andre kommuner Prosjektmål 1) Det skal gjennomføres 3 informasjons og fellesdialogmøter i Oslo, der det første vil være et åpningsmøte. 2)Det skal gis oppdrag om prosjektleder og prosjektansvarlig 3)Det skal gis informasjon om hjelpeapparatet og de ulike tilbudene det finnes for både unge og foresatte. 4) Finne samarbeidspartnere som blant annet minoritetsrådgivere, ungdomsklubber, skoler osv. STATUS PÅ PROSJEKTMÅL 1)Det ble gjennomført et åpningsmøte/dialogmøte på Stovner, Rommen og Ammerud. Dialogmøtene ble gjennomført 19.september, 16.oktober og 12.november )Det er gjort en vurdering og man har fastsatt en prosjektleder og prosjektansvarlig for prosjektet 3) Det har blitt gitt kunnskap om norsk lovgivning. Og informasjon om ulike tilbud knyttet til foreldre og unge. 4) Samarbeidspartnerne har vært frivillige organisasjoner, Røde Kors, videregående skoler og ungdomsklubber 5 5

6 6

7 GJENNOMFØRING METODER Vanlige seminarer med innledning og/eller stormøter fører til mye enveiskommunikasjon. Folk flest er sjenerte og engstelige for å tale foran store forsamlinger, spesielt om et vanskelig tema som «tvangsekteskap». Derfor har vi valgt å ha dialogmøter som er mer intime, altså med mindre grupper. Dette fordi vi demper terskelen til å diskutere åpent. Alle engasjeres ved å bruke gruppeoppgaver som en metode til et bedre samspill mellom foreldre og unge. Uenighetene og konfliktene ligger hos begge parter. Vi visste at det å diskutere om tvangsekteskap er et uvanlig fenomen i hjemmet. Det er grunnen til at vi valgte at målgruppen vår skulle være både foreldre og unge. Ettersom de begge sitter på løsningen. REKRUTTERING Ved bruk av nettverket til frivillige organisasjoner og sosiale medier har vi klart å rekruttere en del deltakere. Våre prosjektmedarbeidere har også delt ut informasjon om dialogmøtene på arenaer som blant annet moskéer, videregående skoler, sentre og andre knutepunkter. Vi har stadig tatt kontakt med vårt nettverk og ressurspersoner i andre innvandrerorganisasjoner for å få mangfoldig-flerkulturelle dialogmøter der menn, kvinner og unge også deltok aktivt. Vi har møtt på noen utfordringer i forhold til rekruttering av deltakere som er utsatt for tvangsekteskap og nye borgere som ikke er etnisknorske. Vi har erfart at de fleste kommer ved personlig kontakt. Plakater og informasjon som er delt ut for hånd hjelper også med å trekke til seg deltakere. Norsk Innvandrerforum har mobilisert deltakere aktivt gjennom bruk av deres nettverk også. LOKALISERING Det er blitt avholdt tre dialogmøter, onsdag 19. september på Stovner videregående skole, onsdag 16. oktober på Rommen skole og tirsdag 12. november på Groruddalen Røde Kors Ressurssenter. Lokalene ligger sentralt til både buss og t-bane. Og vi har i samarbeid med skolene og Røde Kors Grorud fått leid lokaler. HVEM VAR FOREDRAGSHOLDERNE? Michael Cruz, minoritetsrådgiver fra IMDI Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Arild Kragset forebyggende avdeling fra Oslo Politi Marit Søsveen, lærer fra Rommen skole Lina Bakke, Røde Kors-telefonen for tvangsekteskap og kjønnslemleste Håvard Ellingsen senterleder fra Røde Kors Ressurssenter, Grorud 7 7

8 OPPLEGG FOR DIALOG 8 8

9 9 9

10 10 10

11 UTFORDRINGER Deltakere skriver tre utfordringer de har til sine foreldre, og de foreldre gjør det motsatte. Her er noen av innspillene: FELLES FORSTÅELSE Deltakere skriver tre innspill om hvordan de ønsker å ha en god felles forståelse. Her er noen av meningene: -Press fra familien og slekt -Viktig med kommunikasjon -Utrygghet -Ekskludering -Sette ord på følelser -Toveiskommunikasjon -Blackmailing -Miste ansikt/fasade -Respektere andres meninger og sine -Tør ikke å konfrontere -Dårlig tid -Løse konflikter sammen -Økonomi -Ute etter norsk pass -Inkludering 11 11

12 GRUPPEARBED GRUPPEARBED På alle de tre dialogmøtene ble det gjennomført gruppearbeid. På alle de tre Deltakerne dialogmøtene ble ble delt det inn gjennomført i grupper: ungdomsgrupper, gruppearbeid. Deltakerne voksengrupper ble delt og inn på i slutten grupper: av møtene ungdomsgrupper, blandede grupper. voksengrupper Gruppene og fikk på slutten av oppgaver, møtene blandede relatert til grupper. temaet Gruppene tvangsekteskap, fikk som skulle oppgaver, diskuteres, relatert og til en temaet fra hver tvangsekteskap, gruppe skulle lese som høyt skulle hva diskuteres, hver gruppe og hadde en fra hver kommet gruppe fram skulle til. Det lese ble høyt skrevet hva hver lapper gruppe fra hver hadde gruppe kommet med fram gruppenes til. Det svar ble som skrevet er blitt lapper tatt fra vare hver på. gruppe med gruppenes svar som er blitt tatt vare på. Ungdomsgrupper: Ungdomsgrupper: De unge understreket gjennom alle møtene viktigheten De unge understreket av å bedre kommunikasjonen gjennom alle møtene i familien for viktigheten å finne gode av å løsninger bedre kommunikasjonen for alle parter. Foreldre i familien må for få å økt finne innsikt gode i løsninger barnas hverdag for alle for parter. å kunne Foreldre forstå må få dem. økt innsikt Barna må i barnas få fullført hverdag sin utdannelse. for å kunne Utdanning forstå dem. fører Barna til selvstendighet må få fullført sin og utdannelse. til selvstendige Utdanning fører valg. til Alle selvstendighet ønsker gode og til familierelasjoner, selvstendige valg. at Alle man ønsker respekterer gode hverandre og familierelasjoner, kan bevare de kjærlige at man følelsene respekterer i familien. hverandre og kan bevare de kjærlige følelsene i familien. Om temaet «tvang» sa de unge at det er vanskelig å Om si nei temaet til sine «tvang» foreldre. sa Man de unge føler at respekt det er for vanskelig foreldregenerasjonen. å si nei til sine foreldre. Å bli Man gift føler ved respekt tvang er for et dårlig foreldregenerasjonen. utgangspunkt et Å bli familieliv. gift ved Dessverre tvang er et hender dårlig utgangspunkt det at tvangsekteskap for et familieliv. blir brukt Dessverre som et middel hender til det å oppnå at tvangsekteskap fred mellom to blir familier brukt som og også et til middel å få penger til å oppnå inn i familien. fred mellom Å inngå to familier et slikt og også ekteskap til å få penger kan også inn være i familien. måte Å inngå å komme et slikt seg til Norge ekteskap på, ble kan det også sagt være i ungdomsgruppene. måte å komme De seg sa til også Norge at de på, lurte ble det på hvordan sagt i ungdomsgruppene. det påvirker barna De i en sa familie også at hvor de lurte foreldrene på hvordan er blitt det tvangsgiftet. påvirker barna i en familie hvor foreldrene er blitt tvangsgiftet. Det er mye tabu i familier. Tabu er et sentralt ord i denne Det er forbindelse. mye tabu i familier. F. eks snakkes Tabu er det et ikke sentralt om jenter ord i til denne gutter forbindelse. i hjemmene F. eller eks omvendt. snakkes det Ting ikke tar om tid. jenter Neste til gutter generasjon i hjemmene vil gjøre eller dette omvendt. enklere Ting for tar sine tid. barn. Neste Man generasjon tror at de vil unge gjøre vil dette kunne enklere innføre for langt sine større barn. åpenhet Man tror i sine at de familier unge vil enn kunne det innføre som til nå langt har vært større vanlig. åpenhet i sine familier enn det som til nå har vært vanlig. Om utfordringer i familien mener de unge at barna ikke Om blir utfordringer hørt. Foreldre i familien vil ikke mener gi slipp de på unge sine at barna tradisjoner ikke blir hørt. som Foreldre kan være vil problematisk ikke gi slipp på for sine den yngre tradisjoner generasjonen. som kan Mange være problematisk foreldre synes for å den være svært yngre kritiske generasjonen. til mennesker Mange med foreldre en annen synes å være bakgrunn svært kritiske enn sin til egen mennesker som er med et problem en annen når barna er bakgrunn vant med enn å ha sin venner egen som med er bakgrunn et problem fra mange når barna land er vant og kanskje med å ha også venner få potensielle med bakgrunn kjærester fra mange med en land annen og kanskje bakgrunn også enn få familiens. potensielle kjærester med en annen bakgrunn enn familiens. Voksengrupper: Voksengrupper: Å miste ansiktet står sterkt i noen familier. Hva vil gruppen Å miste i ansiktet hjemlandet står tenke sterkt hvis i noen barna familier. ikke gjør Hva vil som gruppen foreldrene i hjemlandet ønsker? tenke Foreldrene hvis barna viste ikke stor gjør lydighet som foreldrene i sin tid. De ønsker? fulgte Foreldrene sine foreldres viste ønsker stor og oppfylte lydighet deres i sin tid. krav. De Deres fulgte barn sine igjen foreldres lever ønsker et og annerledes oppfylte deres liv enn krav. de Deres har gjort. barn De igjen ønsker lever å ta et egne valg. annerledes Det kan liv virke enn som de har det gjort. er en De stor ønsker avstand å ta egne mellom valg. Det de kan to generasjonene. virke som det er en stor avstand mellom de to generasjonene. Noen voksne hevdet at de unge må høre på sine foreldre. Noen voksne De vet hevdet best. De at mener de unge at må de høre unge på ser sine på for foreldre. mange De romantiske vet best. filmer De mener som at ikke de har unge 12 noe ser med på virkeligheten for mange romantiske å gjøre. filmer som ikke har 12 noe med virkeligheten å gjøre.

13 TVANGSEKTESKAP Foreldre har en utfordring med sine barn om å skape forståelse og aksept for at de skal komme hjem til avtalt tid samt å komme seg i seng til rimelig tid og å respektere grenser som foreldre har satt på spille- og TV tid. Mange foreldre føler at de unge ikke alltid synes å være interessert i å snakke morsmål eller i de kulturelle tradisjonene fra hjemlandet. Det kan fort bli et mas i noen familier, ble det sagt. For foreldrene kan dette oppleves leit. Foreldre blant møtedeltakerne snakket også om viktigheten av åpenhet i familien. Begge parter må respektere hverandre for å oppnå god kommunikasjon seg imellom og for å kunne håndtere eventuelle konflikter som måtte komme. Blandede grupper. I disse gruppene skulle voksne og unge finne løsninger og komme fram til felles forståelse. To av oppgavene de første blandede gruppene fikk var: Hva er utfordringene og hvordan kan vi finne fram til felles forståelse? De voksne i gruppene mente alle at man må skape trygghet i familien. Dette er foreldrenes ansvar først og fremst. God kommunikasjon oppstår når man kan sitte sammen og snakke om det som kan oppleves problematisk. De sa videre at det finnes ingen A4 løsning. Vi må ha respekt for hverandres meninger innen familien. Da er man et godt stykke på vei. Foreldre må få innsikt i barnas hverdag, vise interesse for deres liv utenom hjemmets fire vegger. Dette er helt avgjørende for å kunne forstå sine barn. Barna i familien må lære seg å sette ord på følelser for å bli forstått. De må kjenne på sine behov og uttrykke disse. Man skal ikke være redd for å si i fra om hvor skoen trykker. Det er den eneste måten å få i gang en dialog på si ifra om hva man føler og hva man tenker. Voksne og barn må kunne stole på hverandre og akseptere hverandres ståsted. En blandet gruppe laget et rollespill: Sønnen i en familie vil dra til Las Vegas på tur. Han er 25 år og har ikke vært på utenlandstur uten foreldre før. Familien sier at dette liker de ikke og ber han enten a) dra til Spania på ferie eller b) dra til hjemlandet og besøke familien. Sønnen står på sitt og vil ikke gi seg. Han vil reise til Las Vegas. Han har spart opp penger og ingenting skulle stå i veien for denne turen. Familien er bekymret for ham og ber han vente et år med Las Vegas-planen. Etter en intens diskusjon mellom sønnen og familien, snur sønnen i diskusjonen og sier at hvis han ikke kan dra til Las Vegas i år, har han lyst til å bli med familien til hjemlandet i år og heller tenke på en utenlandstur til neste år. Så fant man fram til en løsning. Rollespillet var overbevisende. Det så ut som om sønnen satt med alle kort på hånden til å begynne med, men ettersom diskusjonen utviklet seg i rollespillet, så sønnen fordelen av å bli med familien på tur denne sommeren og ha utenlandsturen til gode til neste år. På denne måten ble alle fornøyde. Gruppearbeidet på de tre dialogmøtene var effektivt og utviklende. Deltakerne var engasjerte i diskusjonene og hadde mye på hjertet. Det overordnede temaet: valg av ekteskap opptok alle. De unge i gruppene sa at barna må få lov til å ha egne meninger og bli hørt. Oppdragelse er viktig, men å ha dialog igjennom oppveksten er også viktig. Å ha måltider sammen er en god måte å skape dialog på. 13

14 TVANGSEKTESKAP MENINGER FRA ULIKE DELTAKERE Foreldre plikter til å forstå at alle har en egen personlighet og foreldre skal ikke presse en til å bli en del av en strukturert modell, men la ungdommen utvikle personligheten selv ved å bli kjent med samfunnet rundt seg. Foreldre plikter å gi ungdommen et fint bilde av samfunnet uavhengig av religion og kultur. Dette er mulig dersom foreldrene selv utvikler seg over tid. Vi bor i et moderne samfunn, og vi er den nye generasjonen. Vi bør respektere tiden vi lever i. I vår kultur er tvangsekteskap helt naturlig. Venner blir enige mellom seg at de gifter bort deres datter i bytte mot at de gifter bort sin sønn til deg. Denne typen ekteskap har det blitt mindre av etter krigen. I dagens samfunn er det naturlig at man reiser ned til utlandet og finner seg en kone innen tre uker. Det er også vanlig å gifte seg i samme klan/gruppe som man tilhører. Jeg mener at alle har rett til å gifte seg med hvem enn de vil. Jenter må ikke bli tvunget til å gifte seg i ung alder. - Aqsa Bashir, jente fra Pakistan (Oslo, 2013) - Abdi Mohamed, gutt fra Somalia (Oslo, 2013) 14 14

15 TVANGSEKTESKAP Det er bra at man tenker langsiktig og reflekterer situasjonen sin fra ulike hold før man for tar en så stor avgjørelse. Kjærlighet er det viktigste i vårt liv, men det er behov for mer enn kun kjærlighet for å lykkes i et forhold. Å kunne etablere seg som et selvstendig par er vesentlig for et forhold. Ekteskap er flott, men et krevende «prosjekt», det innebærer forpliktelser og krav. Jeg og min mor er begge to opptatt av familien og nettverket rundt oss. Jeg tok mitt eget valg da jeg valgte ektefelle, og ble mer trygg på at jeg kjente familien hennes på forhånd. Utdanning var også et av kriteriene for valg av ektefelle. Min mor er glad for det valget jeg gjorde for valg av ny ektefelle og hun samarbeidet med meg. Ikke døm meg for det jeg kommer til å si, men et arrangert ekteskap er positivt dersom man ikke klarer å finne ektefelle på egenhånd. Det er viktig at foreldre kun gir forslag og lar valget stå for de som skal gifte seg. -Wajid Ali, mann fra Pakistan (Oslo, 2013) Det å gifte seg er et valg man bør tenke gjennom nøye, men først og fremst skal det foregå av kjærlighet og et ønske om å leve sammen resten av livet. I noen familier er det vanlig å arrangere ekteskap på vegne av barna, dersom dette skjer mot den unges vilje, er det tvangsekteskap. Tvangsekteskap er forbudt i Norge. Da jeg skulle gifte Wajid så tenkte jeg på tryggheten til deres fremtidige barn og rammer rundt dette. Wajid har vært aktiv og observant. Min sønn valgte en jente i familien, han er glad i henne og fortalt at han ville gifte seg. Jeg var enig og glad på hans vegne. Jeg ble mer glad da jeg så at jenta var i familien noe som gav meg trygge følelser på at Wajid ville bli tatt godt vare på. - Saghira Begum, mor fra Pakistan (Oslo, 2013) 15 15

16 TVANGSEKTESKAP Tvangsekteskap er ulovlig. Det står i Islam at det ikke er lov å tvinge sin datter eller sønn til gifte seg ufrivillig. Å velge en livspartner er ikke lett. Du møter på mange mennesker som du kjenner, men kun basert på det du har hørt og sett. Du har ikke kunnskap om bakgrunnen og familien. Derfor er det viktig å rådføre seg med familie og bekjente. Vi, foreldre har mer erfaring spesielt ved temaet ekteskap. Det er kun når familien til både gutten og jenta møtes atman ser hvordan motpartens familie er. Jeg mener at et arrangert ekteskap egner seg best fordi foreldrenes kunnskap og erfaringer nesten aldri tar feil. Å gifte seg betyr å binde seg til en person. For en jente spesielt er det viktig å ta et helhetlig valg med tanke på familie og bakgrunn. Før var det vanskelig å gifte seg med den du ønsker, men etter en ny lov i Marokko ble det bestemt at tvangsekteskap skulle bli forbudt. Men hos % av befolkningen skjer det ennå tvangsekteskap. I Marokko er arrangert ekteskap mer representert enn tvangsekteskap. Det er blant annet vanlig å gi penger, gaver og gull til bruden. Det er mannen sin plikt å forsørge både barn og kone, men det det er ingen hinder for at kona ikke kan studere eller jobbe. Jeg mener at ekteskap byr på et stort ansvar. Dialog mellom foreldre og barn er viktig for å forstå begge parter, det kan føre til enighet, økt respekt og forståelse. Det er også vesentlig at begge parter lytter til hverandre slik at gode råd kan gis. -Zaheer Syed Ul Hassan Rizvi, far fra Pakistan (Oslo, 2013) -Nour Al Houda, kvinne fra Marokko (Oslo, 2013) 16

17 TVANGSEKTESKAP OPPSUMMERING Norsk Innvandrerforum (NIF) hadde tatt initiativet til disse møtene og hadde søkt Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDI) om midler til å kunne gjennomføre prosjektet Informasjon og dialog mellom foreldre og barn. Til hvert møte var det organisert barnepass for dem som trengte det. Følgende innledere var invitert til dialogmøtene: Michael Cruz, rådgiver fra IMDI Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Arild Kragset fra Oslo Politi Marit Søsveen, lærer fra Rommen skole Lina Bakke, Røde Kors-telefonen Håvard Ellingsen fra Røde Kors Ressurssenter, Grorud I tillegg var det innlegg fra leder av NIF, Athar Ali, og fra styremedlemmer i organisasjonen som Khorshed Ahmed, Jamil Syed, Habib Tahir, Raheel Syed og Gro Ormstad Berge. Jamil Syed, prosjektleder og prosjektansvarlig, åpnet møte på Stovner videregående skole 19.september med å fortelle hvor viktig det er å snakke om temaet tvangsekteskap, han takket for midlene som er mottatt fra IMDi og for innlederne som har kommet I invitasjonen til møtene het det: Vi ønsker å bygge enda bedre relasjoner mellom foreldre og ungdom. Norsk Innvandrerforum har invitert deg til dialogmøte for å øke kunnskapen og forebygge uenigheter gjennom informasjon, samt holdningsskapende dialog. Det er viktig å sette fokus på utfordringer og hvilke tiltak som kan gjøres for å hindre at tvang brukes som middel. Athar Ali, styreleder i NIF, orienterte deltakerne på møtene om NIFs arbeid. Han forklarte at organisasjonen som har eksistert fra 1993, tar opp problemstillinger som berører etniske minoriteter. Tema for dialogmøtene er ekteskap, tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Ali understreket at tvangsekteskap og arrangerte ekteskap er to forskjellige ting. Arrangerte ekteskap er i stor grad basert på valg og frivillighet. Han sa at barn i den tredje verden forventer at foreldre arrangerer deres ekteskap, ofte innen familien. Når de bor her, endrer situasjonen seg, og det kan bli krevende å gifte seg med en fra hjemlandet. Det har i det siste vært diskusjoner omkring temaet søskenbarn ekteskap, fordi det er risikofylt. Foreldre må lytte til barnas ønsker angående ekteskap. Foreldre og de unge må høre på hverandre. Ali takket IMDI for økonomisk støtte for å kunne gjennomføre de tre møtene. Raheel Syed styremedlem i NIF, sa at tvangsekteskap er et alvorlig inngrep i et ungt menneskes liv. Det kan føre til fysiske og psykiske plager og til konflikter mellom generasjonene. Hensikten med dette prosjektet er å forebygge konflikter mellom foreldre og de unge i forhold til valg av ektefelle, forebygge vold i nære relasjoner og tvangsekteskap gjennom informasjon og holdningsskapende dialog

18 TVANGSEKTESKAP Arild Kragset fra Oslo Politi, startet sitt innlegg med å si at i tidligere tider i Norge forhandlet man seg fram til ektefeller til barna. Han henviste til ekteskapsloven som sier at det skal være fritt valg av ektefelle og at man må være 18 år. Tvangsekteskap er ulovlig, sa han. Det strider i mot menneskerettighetene og norsk lov og kan straffes med inntil 6 år. Skjer det i opprinnelseslandet til dem det gjelder, er det også straffbart. Han orienterte møtet om at det er noe som heter Kompetanseteamet mot tvangsekteskap som består av representanter fra UDI, POD, IMDI, Bufdir. I tillegg jobber organisasjoner som Røde Kors, SEIF, MIRA, HANA med å hjelpe unge mennesker som er i situasjoner hvor de blir utsatt for tvang fra sine familier. Politiet tar trusler på alvor. De som blir truet kan bli tatt hånd om av politiet. De kan få tildelt bolig og voldsalarm. De som truer får besøksforbud. Politiet skaffer seg kunnskap fra mange hold. De har samarbeidspartnere i utlandet og de samarbeider også med organisasjoner, blant annet Islamsk Råd. Han sa at vi må stå sammen om den frie vilje til å velge ektefelle. Michael Cruz fra IMDI, ga en orientering over IMDis holdningsskapende arbeid og om sitt arbeid som veileder og rådgiver. Han henviste til «Handlingsplan mot tvangsekteskap», og kjønnslemlestelse og Handlingsplan mot tvangsekteskap og de unges frihet. Han sa at Norge er et av de første land i verden som har en handlingsplan mot tvangsekteskap. Foreldre som overvåker og kontrollerer sine barn kan få barn som er kuet. Denne form for kontroll, kalles latent vold. Barn som ikke gjør som foreldrene sier kan straffes med at familiemedlemmer f.eks. ikke snakker med dem. Det er mange skadevirkninger på barn som er utsatt for denne type kontroll fra foreldre; deres selvbilde blir dårlig, det kan føre til selvskading, tilknytningsproblemer, søvnproblemer, ensomhet, traumer, sterk ambivalens osv. Overvåking og kontroll praktiseres i familier/samfunn som er patriarkalsk oppbygget. Som veileder, opplever han at barn og ungdom kontrollerer hverandre med f.eks. hvordan de kler seg. Dette starter allerede i barnehagen og i barneskolen. Denne sosiale kontrollen jobbes det med for å få slutt på. Ryktene som kan oppstå som et resultat av sosial kontroll, kan ødelegge familier. Tillit og trygghet er uten tvil det viktigste i et familieforhold. Foreldre må engasjere seg i barnas liv og følge deres initiativ. Mehtab Afsar fra Islamsk Råd sa at i islam er det intet rom for tvang. Han sa at det er forskjell på tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Ingen av disse er spesielt muslimske anliggende. De har historiske årsaker. Afsar satte fokus på islamske kilder og sa at Koranen ikke tillater tvang av noe slag. Du skal velge av din vilje og ditt hjerte sier Koranen

19 TVANGSEKTESKAP Tvangsekteskap og arrangerte ekteskap er et kulturell fenomen og har ikke noe med islam å gjøre. Det er ukultur å tvinge barna. Islamsk Råd driver holdningsskapende arbeid. Islamsk Råd kommer med uttalelser om disse temaene. Det er en toneangivende organisasjon. Imamene gjør også stort og viktig arbeid i denne forbindelse. Vi må aldri gi opp, sa Afsar. Barn og unge trenger: grenser, glede, humor, lov til å gjøre feil. Eksempler på en ikke-åpen dialog: befaling, trussel, forhør. Når vi mener at vi ikke blir hørt, kan vi si: Jeg føler at du ikke hører på meg. Kan vi snakke sammen? Bestemors lov: Rose barna for det gode de har gjort. Og ta noen på fersk gjerning i «å gjøre noe godt». Marit Søsveen fra Rommen skole er lærer for mottaksklassen på Rommen skole. I Mottaksklassen er det 24 elever fra 13 land og 3 verdensdeler. Vi er som et fotballag, sa hun. Alle må hjelpe til, elever, deres familier og lærerne. Kunnskapsdepartementet sier at skolen skal sørge for et godt fagmiljø preget av balanse og respekt. Det skal være et samarbeid mellom skolen og hjemmet. Opplæring skal fremme selvinnsikt og identitet. En god oppvekst: Har man det bra på skolen, har man det bra hjemme også. «Vi skal hjelpe hverandre til god kommunikasjon». Den amerikanske forfatteren Mark Twain har sagt følgende: Vi skal høre mest, snakke mindre. Grensesetting. Alle må følge skolens regler og grenser. Inkludering. Alle skal bli tatt med i ringen, ikke bare to, men flere. De små tingene i livet er viktige. Voksne er rollemodeller. De skal ha kontroll, men ikke være politi. Barna skal ha omsorg, men med måte. Vi skal gi barna støtte, være der for dem alltid. Håvard Ellingsen, senterleder på Groruddalen Røde Kors Ressurssenter, fortalte at senteret er et åpent møtested fra 8. klasse og holder åpent 4 dager i uken, kl Her kan de spille biljard og Playstation og de kan få hjelp til lekser. Senteret har en kafe som er ment som arbeidstrening i tillegg til at den lager en hyggelig stemning på senteret. Lina Bakke fra Røde Kors-telefonen for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, fortalte at telefonlinjen er åpen på hverdager i tiden kl De får henvendelser fra både unge og fra foreldre. De ringer inn på egne eller på andres vegne. Saker kan være om personer som føler press i forbindelse med å være arrangert gift, fordi det er dårlig kommunikasjon i familien. Å bli skilt, kan også være problematisk, fordi skilsmisse ikke blir registrert i opprinnelsesland. Telefonlinjen fungerer som brobygger mellom innringer og det offentlige som f.eks. barnevernstjenesten, eller når barna er over 18 år mellom dem, som f.eks. advokat eller NAV

20 TVANGSEKTESKAP Det er viktig å få ut sinne før man eksploderer og kanskje gjør noen man senere angrer bitter på. Arrangert Ekteskap Jamil Syed og Habib Tahir, begge styremedlemmer i NIF loset møtedeltakerne på en fin og inspirerende måte gjennom de neste temaene: kommunikasjon, konfliktløsning og om hva som skjer med familier under press. Først ble vi vist en fin liten videosnutt fra gruppen AMD fra Ammerudklubben som hadde laget en herlig sang om forelskelse og kjærlighet. Kommunikasjon Vi har verbal og non-verbal kommunikasjon 85 % av kommunikasjon er kroppsspråk. 15 % er ord. Vi snakker om: Toveiskommunikasjon Ord og kroppsspråk Dialog og respekt Lytte Snakke sammen på samme nivå Man får god dialog når respekt er tilstede. Konflikt Hva er konflikt? En konflikt oppstår der to eller flere er uenige. Det er hjelp å få hvis konflikten er umulig å håndtere/løse. Da kan man kontakte: et konfliktråd, rådgivningspersoner, sosiallærer på skolen, familievernkontor, leger og terapeuter. Man skal ikke flykte fra konflikten. Den går ikke bort av seg selv. Det er viktig å få hjelp fra en uavhengig person. Konflikter er en stor påkjenning å leve med. Man kan få sterke symptomer både fysisk og psykisk av belastningene konflikter bærer med seg. Barn kopierer de voksnes adferd. 20 Hva er et arrangert ekteskap? Hva er fordelene og hva er ulempene? Grunner til at det arrangeres ekteskap: 1. rikdom 2. Trygghet 3. Støtte Ekteskapsloven er tydelig i Norge. Det er ikke lov til å gifte seg før man er 18 år, og det er ulovlig med tvangsekteskap. Konsekvenser Force 1 Familie: - For de voksne er det viktig med slektens tradisjoner - Økonomi, ære, press, spiller også rolle. Force 1 Ungdom: - Ensom, deprimert, isolering og taushet - Søvnproblemer og fravær på skolen Force 2 Familie: - Familie kan presse de unge, dramatisere situasjonen slik at de unge gir etter. Force 2 Ungdom: - De unge kan få psykiske problemer, redsler, utvikle ensomhet og dårlig samvittighet. 20

21 TVANGSEKTESKAP 21

22 TVANGSEKTESKAP Force 3 Familie: - Hjernevasker de unge, truer med vold, blir syke. I verste fall ende med æresdrap. Force 3 Ungdom: - Det kan hende at de unge må flytte hjemmefra, får hemmelig adresse. Depresjoner hos disse unge, er ikke uvanlig. - Resultatet kan være at det blir en total splittelse i familien. Ingen har det bra lengre. Samfunnet er i endring. 1. generasjonsinnvandrere kom hit i voksen alder. De fikk barn i Norge hvor alt var forskjellig fra deres hjemland. Derfor har det oppstått konflikt mellom foreldre og barnas frihet. Det kan være vanskelig for foreldre å forstå barnas hverdag. Foreldre er redde for å miste ansikt. De har ofte et ønske om at barna gifter seg innenfor klanen. At barn gifter seg med noen fra f.eks. en annen religion er utfordrende og uakseptabelt. I forbindelse med temaene kommunikasjon og konflikthåndtering ble det talt om Abraham Maslow behovspyramide (1943). Denne teorien er blitt vidt brukt i psykologien og pedagogikken i flere tiår. Det er naturlig for oss mennesker å søke for å få våre behov møtt. Det var stor oppslutning på omtrent 144 deltakere både unge og voksne til sammen på de tre dialogmøtene. Det var omtrent 19 ulike land som var representert på møtene. Møtelokalene var fylt av engasjerte møtedeltakere i ulik alder, både unge og eldre. God stemning kjennetegnet alle møtene, og det var stor og kreativ aktivitet under gruppearbeidet. Gro Ormstad Berge styremedlem i NIF, sa at hun var imponert over initiativet som var tatt for å avholde dette prosjektet og over engasjementet til de frammøtte. Det kan være utfordrende å starte kommunikasjon mellom generasjonene, sa hun. Vi må være flinke til å lytte til ungdommen. De må bli møtt. Tydeligheten vi har sett i løpet av møtene er en god start. Stor takk til alle deltakerne på dialogmøtene, til de dyktige innlederne og til IMDI for å ha gjort det mulig for NIF å avholde møtene. Her er menneskenes behov sett på som en pyramide. Først kommer de grunnleggende behov (luft, mat, vann, søvn ), så trygghet og sikkerhet, (arbeid, helse, bolig ) dernest sosial tilhørighet, (kjærlighet, vennskap, intimitet, familie ) sosial status (respekt, selvfølelse, selvtillit) og på toppen selvrealisering, (kreativitet, moral, problemløsning...) 22 22

23 TVANGSEKTESKAP ANBEFALINGER Fokuset på våre dialogmøter har vært at partene, altså foresatte og de unge snakker sammen. Ved å få til dette er det viktig å etablere en plattform der alle tør å si sine meninger. 1) Det er viktig at temaet «tvangsekteskap» tas opp på arenaer som blant annet moskeer, skoler ol. 2) Minoritetsrådgivere og andre bør i større grad fokusere på å skape dialog/samarbeid mellom foreldre og ungdommer angående spørsmål om ekteskap. 3) Dialogmøtene må foregå ved bruk av toveiskommunikasjon, og inkludering av deltakere fremfor et seminar med kun enveiskommunikasjon 4) Viktig å samarbeide med frivillige organisasjoner for å nå den utsatte gruppe. 5) Opplegget burde være obligatorisk for ungdom og videregående skoler o.l. der foreldrene ferdes. Det bør tas opp med alle offentlige ansatte som har med barn og ungdom. Disse må ha kunnskap om signalene og vite hva de har plikt til å gjøre 23 23

24 SAMARBEIDSPARTNERE: INTEGRERINGS OG MANGFOLDSDIREKTORATET RØDE KORS GRORUD STOVNER VIDEREGÅENDE SKOLE ROMMEN SKOLE BYDEL GRORUD S.T.O.L.T. PROSJEKTET SALTO Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS 24