LYS KULTUR. Publikasjoner fra Lyskultur. Denne publikasjon er utarbeidet etter forslag fra et utvalg bestående av:

Transkript

1

2 Denne publikasjon er utarbeidet etter forslag fra et utvalg bestående av: Rådgivende senioringeniør - LeifJørgensen, AF-Nielsen og Borge AS (formann) Dr. Ing. - Jonny Nersveen, Norges Byggforskningsinstitutt Produktsjef sykerom - Morten Berg, Fagerhult AS Referanseperson - Fysioterapaut - Bibba Benum, Ergokonsult AS MÅLGRUPPER: - Private og offentlige tiltakshavere for bygging/rehabilitering av helseinstihlsjoner - Helsepersonell i offentlige og private helseinstitusjoner - Bedriftshelsepersonell - Leger, tannleger etc. - Planleggere - Driftspersonell MÅLOMRÅDER: - Bo - og behandlingssentre - Fysikalske institutt - Helsestasjoner - Kiropraktor - Legesentre/kontorer - Legevakt - Poliklinikker - Røntgeninstitutter - Tannklinikker Publikasjoner fra Lyskultur Nr. la LYS OG BELYSNING - GRUNNLEGGENDE BEGREPER Nr. lb LUXTABELL OG PLANLEGGINGSKRITERIER FOR INNENDØRS BELYSNINGSANLEGG Nr. 2 VEDLIKEHOLD AV BELYSNINGSANLEGG Nr. 3 IDRETTSBELYSNING Nr. 4 BUTIKKBELYSNING Nr. 7 NØDLYS OG LEDESYSTEM Nr. 8 HJEMBELYSNING Nr. 9 PLANLEGGING AV BELYSNINGSANLEGG Nr. Il BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE Nr. 12 KONTORBELYSNING Nr.13 BELYSNINGSØKONOMI Nr.14 ORDBOK I OPTIKK, STRÅLINGSFYSIKK OG LYSTEKNIKK Nr. 16 INDUSTRIBELYSNING Nr. 17 BELYSNING I MUSEER OG SAMLINGER Nr. 19 LYS OG ENERGIBRUK Nr. 20 SKOLEBELYSNING Nr. 21 DAGSLYS I BYGNINGER - PROSJEKTERINGSVEILEDNING Nr.22 ETTERKONTROLL AV LYSANLEGG Publikasjonene er utarbeidet under ansvar av NORSK LYSTEKNTSK KOMITE. Utgiver: LYS KULTUR Besøksadresse: Gamle Drammensvei 36 Postadresse: Postboks 65, 1321 Stabekk Telefon: Telefax: e-post: info@lyskultur.no Internett: Ettertrykk, helt eller delvis er bare tillatt etter spesiell avtale med Lyskultur.

3 Lyskultur Publikasjon nr. 23: Forord Denne publikasjonen retter seg mot mindre helseinstitusjoner som poliklinikker, bo- og behandlingssentre, tannlegekontorer, legekontorer, fysioterapiinstitusjoner, bedriftshelsetjenester, røntgeninstitutter, enklere laboratorier, etc. Belysning i spesialrom på sykehus er ikke behandlet i denne publikasjon, dog vil mer generelle rom på sykehus være dekket herunder. Hensikten med denne publikasjon er å gi råd og veiledning til byggherrer (tiltakshavere), prosjekterende samt brukere av helseinstitusjoner slik at belysningen i helseinstitusjoner blir ivaretatt på best mulig måte. Det skal være godt å arbeide i slike institusjoner, det skal føles godt å være klient på disse stedene, og det skal gi en god følelse for pårørende å se at klientene har det bra i sine omgivelser. Publikasjonen er i hovedsak bygget på Europanormen NS-EN "Lys og belysning - Belysning av arbeidsplasser - Dell: Innendørs arbeidsplasser" og er organisert som et oppslagsverk. Det er i tillegg tatt med kapitler om belysningsprinsipper, ulike armatur- og lyskildetyper samt ulike styringsformer for å kunne gi råd om hva som er best egnet for de ulike belysningsoppgavene. Vi håper at publikasjonen bidrar til et bedre helsevesen innenfor sin målgruppe og anbefaler den brukt i så stor utstrekning som mulig. Oslo, Februar 2003 Bente G. H. Slaatten Leder for norsk sykepleierforbund 1

4 Publikasjon nr. 23: Lyskultur Innhold 1 Innledning Lystekniske begreper Belysningsprinsipper Armatursystemer Belysningsarmaturer Lyskilder ~ Lysstyring 10 8 Vedlikehold Nødlys/ledesystem Lys i ulike rom Litteraturhenvisninger Vedlegg: 1.Teknisk info vedr. belysningsarmaturer Teknisk info vedr. lyskilder Teknisk info vedr. lysstyringer Teknisk info vedr. lystekniske begreper 23 2

5 Lyskultur Publikasjon nr. 23: 1 Innledning Lys har grunnleggende betydning for menneskers evne til å klare seg i hverdagen. Dagslyset påvirker en rekke hormonrytmer og har derfor betydning for om man er opplagt om dagen, god søvnkvalitet, og bl.a. illli11unforsvaret. Det er likevel i funksjonell sammenheng vi først og fremst tenker på lys. Belysning påvirker vår orienteringsevne, evne til å oppfatte farer, arbeidshastighet og presisjon i forhold til utført arbeid, samt avkopling gjennom å lese og skrive. I tillegg har belysning en fundamental betydning for arkitektur ved at arkitekturen visualiseres. I denne sammenheng er det tre grupper som skal tilfredsstilles; de ansatte som har institusjonen/behandlingsstedet som sitt arbeidssted, brukeren/klienten som enten bor eller blir behandlet på stedet og slekt og venner som kommer på besøk i f.eks. et bo- og behandlingssenter. Slekt og venner er kanskje den minst kravstore gruppen, men i et bo- og behandlingssenter for eldre mennesker må steder skapes som innbyr til personlige samtaler mellom brukere og pårørende. Slike steder skapes ikke bare av å sette ut en stol og et bord, men skapes ved å oppnå en totalatmosfære som egner seg i sammenhengen. Den andre betydningen er at all form for stimuli i form av å kunne lese og bli stimulert av omgivelsene generelt må kunne skje fra sengen. Variasjoner er mental stimuli. For sengeliggende pasienter innbefatter dette at belysningen i rommet bør kunne styres både fra sengen og fra døren inn til rommet, dvs. ikke bare sengelampen men også den øvrige belysningen som f.eks. en stålampe, lampetter på veggene, lampen over bordet. For eldre brukere er det viktig å kunne stå opp og oppsøke det sosiale fellesskap. Det er derfor viktig at man skaper belysningsmiljøer som virker stimulerende og oppmuntrer til å bli oppsøkt. Viktige faktorer her er tilstrekkelig lys, men også mulighet for variasjon av leselyset, i tillegg til en hyggelig ramme som stimulerer til samvær. Dagslysmengden og muligheten til å se ut er av vesentlig betydning i denne sammenheng. En effektiv betjening av belysningsutstyret må sees i sammenheng med den kunnskap som brukeren av betjeningsutstyret besitter. Vi får ikke mer ut av belysningsutstyret enn hva vi makter å bruke. For eldre mennesker kan det være vanskelig å ta inn nye impulser og nye smarte måter å bruke utstyr på. Ved planlegging av belysning i helseinstitusjoner er det 3 persongrupper som det må tas hensyn til: - brukeren/klienten som enten bor eller blir behandlet på stedet - de ansatte som har institusjonen/behandlings stedet som sitt arbeidssted - besøkende Brukeren/klientens behov. Detbehov enbrukerhar er avhengig av stedets hensikt. I et bo- og behandlingssenter er stedet brukerens hjem. I den sammenheng er to forhold av vesentlig betydning. For sengeliggende brukere er det av vesentlig betydning at rommet har stor mengde dagslys, grunnet dagslysets betydning for oppfattelse av tid og som hormonregulerende faktor. Det er viktig å stimulere til bevegelse. I rom hvor pasienten kan stå opp, bør man opprettholde de naturlige av og på løsningene for belysning. Dvs., lampetter og stålamper styres fra sitt naturlige sted, mens sengelampen styres fra sengen. I noen tilfeller er det nødvendig med nattlys, f.eks nattevakten har behov for tilstrekkelig lys til å kunne kontrollere tilstanden. Er nattlys nødvendig er det bedre at de lyser hele natten, enn at lyset blir slått på ved kontroll. Det kan være nok til å frata en person en god natts søvn. 3

6 Publikasjon nr. 23: LyskuItur Stuen, eller felles spiserom, brukes til mange forskjellige formål. Der både intim lav belysning og fullt opplyst rom er nødvendig. Det bør derfor være mulig å ha forskjellige belysningssituasjoner. For eldre og svaksynte er korridorbelysningen av stor betydning. Det er viktig at belysningen ikke er for ensartet og monoton, men heller bidrar til å identifisere steders egenart. I tillegg bør den tydelig markere horisontale avsatser, vertikale flater, hjørner og dører. Man bør bygge opp et hierarkisk belysningssystem hvor man skiller mellom dører og steder som anvendes forskjellig. Dører inn til pasientrom, vaktrom, utgangsdører og inn til toaletter bør skilles fra hverandres uttrykksmessig. Dette kan gjøres både med variasjon i lysnivået og hvordan de vertikale flatene er belyst. Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre. Noen eldre mennesker trenger mye lys for å kunne lese. Det vil være hyggelig om eldre og/eller svaksynte mennesker, for eksempel på et venteværelse, fant en stol eller to hvor ekstra lys er installert og som gir dem mulighet til å slappe av med et ukeblad eller en avis. Ansattes behov. Arbeidsmiljøet vil ha stor betydning for arbeidsinnsatsen og evnen til å behandle brukere/pasienter. Et godt lysanlegg vil bedre arbeidsmiljøet og medføre mer effektiv behandling, færre feilbehandlinger etc. og større trivsel for alle. Det er viktig å være oppmerksom på at fleksibilitet, pålitelighet, tilpasningsdyktighet er like viktige egenskaper ved et belysningsanlegg som belysningsnivået. Det er slike egenskaper ved belysningsanlegget som gir positive bidrag til en effektiv behandling. Det skjer en kommunikasjon mellom behandler og bruker /pasient som påvirkes negativt hvis behandlingen hemmes av tungvinte tekniske løsninger. Dette skaper initasjon fordi man hemmes i å gjennomføre arbeidet man vet er ubehagelig for brukeren/pasienten. Ved poliklinisk behandling av kort varighet er det viktig å skape trivsel, avslapning og lesemuligheter hvis mulig. Under selve behandlingen vil som oftest arbeidets art dominere be1ysningsmiljøet, dog må vi ikke skape et belysningsmiljø som bidrar til å øke belastningen ut over det selve behandlingen medfører. Noen sammenhenger kan være viktig å påpeke. Enkelte typer medisiner, bedøvning, stress, engstelse, smerteopplevelse, etc., kan forsterke sensibiliteten for lys og dermed øke følsomheten for blending. Personer under stress, f.eks. brukere som venter på behandling som kan skape engstelse/angst, vil lett bli irritable hvis deres handlefrihet under stressperioden innskrenkes. Dette kan være muligheter for å lese, muligheter for å se ut, etc. Besøkendes behov. Pårørende og venner som oppsøker brukere på institusjoner trenger en stimulerende ramme. Man trenger steder hvor man kan sitte i fred og snakke, ikke bare på sengerommet men også på andre steder i institusjonen. Om en bruker er avhengig av hjelp for å kunne stå opp eller bevege seg rundt i bygget, er en besøkssituasjon en ekstra motivasjon og en positiv ramme. Derfor trenger man steder med ekstra belysning ved en sittegruppe, der familie og venner kan besøke sine 4

7 Lyskultur Publikasjon nr. 23: kj ære i ro og fred, og ikke bare basere seg på stuen hvor de fleste er samlet. Det er viktig å huske på at en av belysningsoppgavene er å øke lesbarheten av rom, spesielt korridorer. For pårørende som ikke er godt kjent på en institusjon en lesbarheten av korridorsystemer spesielt viktig. Korridorerkan skilles fra hverandre med forskjellig type armaturdesign, belysningsprinsipp direkte/ indirekte, ulik markering av dører, korridorkryss og trapper. Hensikten er å tydeliggjøre gangarealene og skille de fra hverandre. Det er også viktig at den lesbarhet som skapes av belysningen er harmonisert med arkitekturens språkslik at ikke forvirring oppstår. Fargetemperatur Angis i grader Kelvin og er et mål for om lyset fra en lyskilde oppfattes som: Tilsynelatende lysfarge Varm (rødlig) Middels (hvit) Kald (blålig) Fargegjengivelse Tilsvarende fargetemperatur < 3300 K K > 5300 K Angis som en Ra-index fra og er et mål for en lyskildes evne til å gjengi farger. IOO er maks. og anses for best. For lysrør regnes > 80 som bra og > 90 som meget bra. For mer utfyllende detaljer vises til vedlegg nr. 4 bakerst i denne publikasjon. 2 Lystekniske begreper Det finnes mange tekniske begreper innenfor lysteknikk. Noen av dem kan det være en fordel å vite litt om, som for eksempel: Lysytelse Angis i lumen (lm) og er et mål for hvor mye lys som en lyskilde sender ut. Belysningsstyrke Angis i lux (lx) og er et mål for hvor mye lys som treffer en flate (lm /m 2 ). Luminans Angis i cd/m 2 (candela pr.m 2 ) og er et mål for hvor mye lys en flate sender ut i en bestemt retning. (For eksempel reflektert lys fra en flate). Ubehagsblending Angis i UGR (blendingstall) og måles på en blendingsskala fra IO-28 (hvor loer best). 3 Belysningsprinsipper Det er flere måter å beskrive et belysningsanlegg på: - Allmennbelysning - Plassbelysning - Effektbelysning - Miljøbelysning Disse kan beskrives kort som følger: Allmennbelysning Allmennbelysning er den belysning som er generell for rommet uten å ta hensyn til spesielle innredninger, spesielle objekter og lignende som trenger belysning utenom det generelle. Allmennbelysningen angis vanligvis som et gjennomsnitt av belysningsstyrken i rommet, målt medet luxmeter i en høyde av ca. 85 cm over gulv. I enkelte romtyper måles luxverdiene på gulv. Som armaturer benyttes oftest takmonterte eller nedhengte armaturer. (Se eget avsnitt om armatursystemer). Plassbelysning I motsetning til allmennbelysning skal plassbelysning ikke være generell for rommet, men belyse et mindre lokalt område, for eksempel i forbindelse med en 5

8 Publikasjon nr. 23: Lyskultur arbeidsplass, lese- eller skriveplass og lignende, hvor det er behov for mer lys enn det allmennbelysningen gir. Mest vanlig armatur er "skrivebordslampe". I enkelte tilfelle kan allmennbelysningen også fungere som plassbelysning dersom armaturene er plassert riktig i forhold til faste arbeidsplasser, såkalt plassorientert allmennbelysning. Ved fri møblering vil allmennbelysningen normalt ikke kunne fungere som plassbelysning. Effektbelysning. Effektbelysning er normalt en tilleggsbelysning som benyttes for å fremheve spesielle objekter som f.eks skulpturer, utstillingsmontere, malerier, bilder etc. Som armaturer benyttes vanligvis spotlights eller justerbare downlights. Miljøbelysning. All form for belysning skal selvsagt bidra til å skape et miljø, men i denne sammenheng menes et beroligende miljø for avslapning og hvile. 4 Armatursystemer Direkte belysning. Indirekte belysning. O Med indirekte belysning menes at alt lys fra en armatur først sendes opp mot en reflekterende flate som igjen sender lyset nedover. Ved takhøyder opp til 3-4 m er det vanlig å benytte taket i et rom som reflektor. Lys farge og jevn struktur på takflaten er viktig. Som annaturer benyttes vanligvis nedhengte armaturer, men veggarmaturer og/eller flyttbare gulvlamper kan også benyttes. Kombinert direkte/indirekte belysning. /j11\\ O Direkte belysning betyr at alt lys fra armaturer er rettet nedover, dvs. armaturer er enten montert direkte i tak, innfelt i tak eller de er nedhengt fra tak. Felles for disse er at lyset rettes kun i en hovedretning, nedover. Her benyttes vanligvis nedhengte armaturer hvor lysretningen er både direkte (nedlys) og indirekte (opplys). Fordeling mellom nedlys og opplys kan variere fra ca. 10/90 til 90/10. Andre kombinasjonsarmaturer kan være flyttbare gulvlamper, ofte benyttet i forbindelse med flyttbare arbeidsplasser i storkontor eller kontorlandskap. Det kan også forekomme kombinasjonsanlegg med atskilte armaturer for direkte og indirekte belysning. 6

9 Lyskultur Publikasjon nr. 23: 5 Belysningsarmaturer Armaturtyper: Det finnes på markedet i dag en mengde forskjellige armaturer hvor hovedtypene angis etter hva slags lyskilde de er beregnet for, eller etter funksjon. I hovedsak benyttes følgende armaturtyper i offentlige miljøer (helsemiljøer): - Armaturer for lysrør - Armaturer for kompaktlysrør (downlights etc.) - Armaturer for halogenlamper (effektbelysning etc.) - Armaturer for spesiallamper (undersøkelse etc.) - Armaturer for nødlys (ledelys / markeringslys) Innenfor de forskjellige armaturgruppene finnes en mengde ulike effekter og størrelser. Forkoblingsutstyr: Alle armaturer for lysrør trenger et forkoblingsutstyr for å gi lysrøret de riktige driftsforhold. I hovedsak skilles mellom "standard" forkobling og "elektronisk" forkobling. (HF). Elektronisk forkobling har mange fordeler fremfor standard, men pr. dd. koster dette noe mer. Nærmere detaljer vedr. fordeler og ulemper er omtalt i vedlegg 1. For kompaktlysrør og T8-lysrør (diameter 26 mm) kan man velge mellom disse to typer av forkobling, men for det nye T5-lysrøret (diameter 16 mm) leveres kun elektronisk forkobling. For armaturer som skal lysdempes må det velges en bestemt type forkobling beregnet for dette formål. Et forslag som regulerer bruken av konvensjonell forkobling er ute til høring og forventes å tre i kraft høsten 2005 (sammen med EU-direktivet om forbud mot standard konvensjonell forkobling). Flere myndigheter i Europa foreskriver at det skal brukes HF-utstyr for at faktorer som miljø og menneskets velvære skal prioriteres. Undersøkelser viser at personer som arbeider i et miljø med HFbelysning har det bedre, føler seg mindre trette og presterer mer. For armaturer med lavvolt halogenlamper må det monteres transformator. Dersom det benyttes utstyr for dimming, må type transformator (jernkjerne eller elektronisk) være tilpasset det dimmeutstyr som velges. (Viktig!) Armaturens avskjerming: Armaturer fås med forskjellige grader av avskjerming, beregnet for de forskjellige brukssituasjoner belysningen skal ha. Det er svært viktig for arbeidsmiljøet og trivselen at det velges riktig avskjerming til riktig formål. De nyeste lyskildenes intensitet gjør at feil avskjerming i forhold til miljø kan være en ekstra belastning for både pasienter, ansatte og pårørende. Armaturenes avskjerming kan være følgende: Klar eller matt plastavskjerming: Avskjerming som kan fåes i forskjellige tetthetsgrader fra IP20 (laveste klasse) til IP68 (høyeste klasse). I laveste tetthetsklasse er hensikten med avskjermingen kun å skj erme lyskilden for direkte innsyn. I tetthetsklassene oppover til IP68 er avskjermingen også i forskj ellige grader med på å hindre inntrenging av vann og støv i armaturen. Armaturer med plastavskjerming brukes oftest der det ikke er spesielt strenge krav til blending, og i områder som krever tetthet eller enkelt renhold av armaturer. Klar eller matt glassavskjerming: Samme oppbygging som plastarmaturer. Armaturer i glass er oftest mer aldringsbestandige, og brukes i helsemiljøer (operasjon, intensivrom etc.), samt i legemiddelindustri og andre områder med strenge krav til hygiene. Glassavskjerming tåler som oftest flere kjemiske vaskemidler enn plast. Aluminiumsavskjerminger/reflektorer: For å avskjerme lyskilden for direkte innsyn, og for å styre lyset brukes forskjellige grader (kvaliteter) av aluminiumsavskjerminger/reflektorer. Det finnes mange forskjellige kvaliteter, fra enkle reflektorer som kun ligger over lyskilden, til svært avanserte optisk konstruerte avskjerminger som skal styre lyset i bestemte retninger. Høy kvalitet på avskjermingen er viktig i rom med arbeid som krever liten grad av blending. I underliggende rom kan enklere avskjerminger som oftest benyttes. Det er mange forskjellige kvaliteter på avskjerming også i forhold til renhold. Et godt tips er å sjekke 7

10 Publikasjon nr. 23: Lyskultur avskjermingens ripe-bestandighet. Dette er helt avgjørende for hvor lett armaturen er å holde ren og støvfri. For flere detaljer, se vedlegg nr. l bakerst i denne publikasjon. Livssykluskostnader: Det er etter hvert blitt fokusert mye på hva slags kostnader de forskjellige produkter har i hele levetiden (livssykluskostnad), i stedet for bare på investeringskostnadene. Dette er med på å vri fokus over fra "prisbaserte" produktvalg til "kvalitetsbaserte" produktvalg. For sluttbruker er dette åpenbart en stor fordel, fordi man i mye større grad vil være sikret at produktet varer i en lengre periode, og ikke bare til garantiperioden er over. Ved å flytte fokus bort fra kun innkjøpspris, er det klart at man i noen grad kan få en høyere investeringskostnad i prosjektet, men ser man dette over noe tid kan altså totalkostnadene for anlegget bli lavere enn de ellers ville ha vært. 8

11 Lyskultur Publikasjon nr. 23: 6 Lyskilder Under følger en kort oversikt over et utvalg av forskjellige lyskildetyper som benyttes til belysning i dag. Tabellen er ikke fullstendig da det innenfor hver gruppe finnes lyskilder som kan ha andre data enn disse. De oppgitte data er hentet fra lyskildefabrikan- ters kataloger, men disse oppgir ikke alltid samme verdier slik at tabellverdiene må betraktes som gjennomsnittsverdier. Ifølge et nytt EU-direktiv skal alle lumenverdier oppgis ved en omgivelsestemperatur på 25 C og angis som beregningslumen. (I noen kataloger oppgis lumenverdier for T5-rør ved 35 C). Lysrørtype ILCOS-Kode Effekt Lumenverdi (1m) Lysutbytte Farge- Levetid (W) (Beregningslumen) (lm/w) temperatur (K) Rette lysrør,ts FDH t Fullfarge 16mm (Lysrør med temperatur Over 4000K har redusert Lumenverdi) Rette lysrør,t8 FD t Fullfarge 26mm Miniatyrlysrør FD t Fullfarge 16mm Sirkellysrør, TS FSCH t Kompaktlysrør FSD--I1FSD--E t Fullfarge, 2 stav Kompaktlysrør FSD t Fullfarge, 2 stav FSD FSD FSDH FSDH Kompaktlysrør FSQ--I/FSQ--E t Fullfarge, 4stav stift (intern starter)/ stift (ekstern starter) Kompaktlysrør FSM--E/FSM--I t Fullfarge, 6stav stift (intern starter) stift (ekstern starter) FSMH FSMH FSMH Halogenglødelamper HRGS/HSG t Metallhalogenlamper MT/MD/MR t 9

12 Publikasjon nr. 23: Lyskultur 7 Lysstyring Lysstyring og lysstyringsprinsipper: Det finnes flere forskjellige dimmesystemer for belysningsanlegg på markedet i dag. Noen helt enkle, og noen svært avanserte. De fleste, og mest stabile systemene, baserer seg på at selve dimmeren ligger i armaturens reaktor eller transformator, og at denne styres via et 2-tråds svaksstrømssignal/spenning. De er to prinsipielle måter å styre større lysanlegg på, den analoge l-lov-teknikken og den digitale. Analog-teknikken har klare begrensinger på mange områder, og egner seg ikke til å lage systemer med forskjellige lyssettinger etc. Når det gjelder den digitale teknikken så er det der utviklingen går videre. Flere avanserte metoder utvikles nå ut fra dette, også adresserbare systemer (f.eks. DALl). Fordeler/Bruksområder/Funksjon: Fordelen med avanserte styresystemer er at man kan lage anlegg som er enkle å betjene, men som er teknisk svært avanserte og gir mange muligheter for forskjellig lyssetting. Behovet for enkel endring av lyssettinger etter som anleggene/rommene endrer funksjon, er også ivaretatt med de nye systemene (f.eks. DALl). Bruksområder for disse avanserte, lettbetjenelige anleggene er spesielt i pasientrom på sykehus og helseinstitusjoner, der det er svært viktig å gi pasienten god kontroll over sin egen belysning på en enkel og lettforståelig måte. Noen begrepsforklaringer om lysstyring: DALl (Digital Adressable Lighting Interface, EN60929 punkt E), Bus-basert, standardisert, adresserbar protokoll som brukes av de fleste produsenter av HF-reaktorer i Europa. Fleksibelt avansert system som vil :ta stor betydning for belysningsbransjen de nærmeste årene. Kan tilknyttes overordnede styresystemer (LON/EIB) og SD-anlegg via "gateways". DSI-system (Digital Seriell Interface), Tridonics digitale styresystem som kan brukes både i enkle og middels avanserte anlegg. Analog l-lov system (EN60929), kan i utgangspunktet kun styres med potensiometer. Har klare begrensinger på hvor mange armaturer som kan betjenes, og i hvilken grad man kan bygge avanserte, lettbetjenlige belysningsanlegg. Forstyrrelser ved dimming: Vær oppmerksom på at styring av armaturer kan forårsake forstyrrelser i andre anleggsdeler hvis det brukes feil komponenter eller anlegget ikke legges opp etter gjeldende normer (NEK rn/flere). Vær oppmerksom på at nytt utstyr montert inn i eksisterende anlegg kan gi forstyrrelser på utstyret, da kravene til støysikring etc. er endret mye de senere årene. Eksempler på dette er gamle telefonsentraler som lett gir forstyrrelser på nye dimmeanlegg. For flere detaljer vedr. lysstyring, se vedlegg 3. 8 Vedlikehold Generelt: Et belysningsanlegg må som alt annet vedlikeholdes for å opprettholde de forutsetninger som er lagt til grunn ved installasjon. Normalt vedlikehold vil bestå av lyskildeskift og rengjønng. Skifte av lyskilder faller for de fleste naturlig når lyskilden ikke lyser lenger, men for større anlegg kan det være riktig å foreta gruppeutskifting selv om ikke alle lyskildene er utbrent. Samtidig med skifte av lyskilde bør armaturen rengjøres. Det finnes i alle miljøer mer eller mindre grad av støv som fester seg til reflektor/avskjerming og som derved reduserer lysmengden ut fra armaturen, dvs. man får mindre lys igjen for det samme strømforbruket som før. Reflekterende flater bør i tillegg rengjøres når støv eller annet smuss oppdages. Gode vedlikeholdsrutiner er derfor viktig for å ivareta de lystekniske kvaliteter som er lagt til grunn for belysningsanlegget. 10

13 LyskuItur Publikasjon nr. 23: Rengjøringsprosedyre: Ved rengjøring av armaturer skal spenningen alltid kobles fra. Elektriske komponenter eller kabler må ikke utsettes for rengjøringsmiddel eller vann. Ved rengjøring av blanke flater (reflektorer) bør følgende punkter etterleves for å oppnå best mulig resultat: Bruk rene bomullsvanter ved håndtering av deler som skal rengjøres Rene omgivelser. Dette for å holde armaturene rene etter vask. Bruk rene (ikke pudrete) latexhansker for å unngå fingermerker under vasking. Skyll alltid flatene med rikelig lunkent vann før vask for å unngå riper. Vask med myke rene all-rengjøringskluter uten mikrofiber (mikrofiber kan i noen tilfeller lage riper) eller bomullskluter. Skift vann og kluter ofte! Reflektoren kan med fordel tørkes lett med pusseskinn eller blåses tørr med trykkluft. Ved selvtørking kan flekker oppstå (avhengig av vannkvalitet). Avspenningsmiddel bør da tilsettes i skyllevannet. Det finnes forskjellige vaskemidler på markedet som kan brukes til rengjøring av reflektorer, men det anbefales at leverandør av lysutstyret gir sin anbefaling. (FDV-dokumentasjon). 9 NØdlys/ledesystem I den nye plan- og bygningsloven av 1997 (PBL) med tilhørende teknisk forskrift (TEK) samt veiledning (REN) stilles det krav til nødlys/ledesystem for bygg i risikoklasse 5 og 6 i den hensikt å kunne orientere seg i en rømningssituasjon.(ledesystem). Risikoklasse bestemmes av bygningsmyndighetene i hvel1 enkelt tilfelle, men i hovedsakbasertpå følgende klassifisering: RISIKOKLASSE l TYPE BYGG Driftsbygninger, garasje, trelastopplag 2 Industri, lager, kontor 3 Barnehage, skole, 4 Bolig 5 Forsamlingslokaler større sall:!slokaler 6 Hotell, hospits, sykehjem, sykehus Det fremgår herav at de fleste bygg i helsesektoren kommer inn under risikoklasse 6 og dette medfører krav om ledesystemer. I noen tilfeller kan det være behov for ledesystem selv for lavere risikoklasser, for eksempel ved stor brannbelastning, mange etasjer etc. Ledesystem vil i hovedsak bestå av: Lysende eller belyste skilt som med symboler for løpende mann, pil og dør markerer rømningsretninger, utganger etc.(markeringslys). Ledelys som gir tilstrekkelig lys (min. 1 lux) sentralt i rømningsveiene. Strømforsyning som kobles inn innen l sekund etter eventuelt strømbrudd, dvs. batteriforsyning. Nødstrømsaggregat vil ikke kunne kobles inn så fort og er derfor ikke tillatt alene, men kan benyttes for lading av batterier. Ledelys kan bestå av lys fra deler av det ordinære lysanlegget eller fra separate ledelysarmaturer som kun kobles inn ved lokalt strømbrudd. Ofte benyttes noen av de ordinære lyskildene som ledelys og disse kan i tillegg fungere som nattlys i korridorer etc. Videre er det et krav at hver enkelt lyskilde som benyttes til ledelys eller til markeringslys skal driftsovervåkes og kontrolleres regelmessig. For mer detaljer vedr. nødlys henvises bl.a til Lyskulturs publikasjon nr.7. 11

14 Publikasjon nr. 23: Lyskultur 10 lys i ulike rom Etterfølgende tabell omhandler de mest forekommende romtyper i helseinstitusjoner med anbefalte verdier for belysningsstyrker, blending etc., samt anbefalinger vedr. lysfarge, lysstyring etc. Følgende romtyper er i alfabetisk rekkefølge omtalt: Aktivitetsrom Behandlingsrom Betjeningsrom Dekontaminasjonsrom Fødestue Kapell Kjøkken Korridor Laboratorie Lager Møterom Pasientrom Røntgenrom Skiftestue Skyllerom Stue/oppholdsrom Tannbehandling Undersøkelse Undervisning Vaktrom Venterom Forklaring til etterfølgende tabell: Em angir minimum vedlikeholdt belysningsstyrke (angis i lux) UGR angir maksimalt tillatt blendingstallr a angir minimum anbefalt fargegjengivelsesindeks Kangir fargetemperaturen i grader Kelvin For mer utfyllende detaljer vises til vedlegg nr. 4 bakerst i denne publikasjon. 12

15 LyskuItur Publikasjon nr. 23: LYS I ULIKE ROM ROM KRAV I NS-EN ANBEFALINGER MERKNADER Em UGR Ra-indeks Fargetemperatur Lyskilder Styring Aktivitetsrom ~ ~ ~ K - Treningsrom Lysrør Av-på - Arbeidsplasser Lysrør/kompakt Av-på Lokal styring Aktivitetsrom kan være både verksteder og treningsrom. I verksteder er det viktig å kunne variere belysningen etter behov. Dette kan oppnås ved trinnvis styring eller ved trinnløs styring (lysdimming) på og rundt arbeidsplassene. Med arbeidsplasser menes steder hvor ulike formerfor håndarbeide utøves. Behandlingsrom - Fysioterapi Lysrør Av-på - Kiropraktor Lysrør Av-på - Dialyse Lysrør Dimming Lokal styring - Medisinsk bad Komp.rør Av-på Se kommentarer - Gipserom Lysrør Av-på - Operasjon Lysrør Av-på Behandlingsrom er rom som både kan innebære arbeidsplasser og lange pasientopphold (dialyse). Muligheten for å variere belysningssituasjonen er helt vesentlig i disse typer rom. I rom hvorpasienten i hovedsak ligger på rygg eller generelt har synsretning mot taket bør stor grad av indirekte belysning benyttes da dette er medpå å minskefaren for blending vesentlig. I bad må det velges tetthetsgrad (IP-klasse) iforhold til plassering (avstandfra badekar/dusj). Betienin2srom - Kontorer, allmen Lysrør Av-på - Kontorer arb.fett Lysrør Lokal styring. - Pauserom Komp.rør Dimming Kontorer: Det er viktig å gi kontoret kontrasta En kombinasjon av direkte og indirekte belysning er mye brukt, eventuelt med tillegg iform av plassbelysning. Pauserom skal være rom for avkobling og hvile. Dette bør gjenspeiles i valg av belysning. Veggbelysning samt bruk av dekor på allmenbelysning kan gjøre opplevelsen av rommet mer behagelig. Dekontaminasjon - Desinfeksjonsrom Lysrør Av-på - Sterilisasjonsrom Lysrør Av-på Armaturer må være lukket med avskjerming som tåler vask med ekstra sterke rensemidler. Fødestue - Generell belysn Hal/kompakt Dimming - Spes. belysning ~4000 Dimming Spesiallamper Fødestuer bør ha muligheten til å variere belysningen. Fødeprosessen kan være langvarig, og pasientens behov varierer sterkt i løpet av denne prosessen. Kapell - Bårerom Hal.lkompakt Dimming - Stellerom Halogen Dimming Tallverdiene her er ikke angitt i NS-EN

16 Publikasjon nr. 23: LyskuItur ROM KRAV I NS-EN ANBEFALINGER MERKNADER Em UGR Ra-indeks Fargetemperatur Lyskilder Styring Kjøkken ~ ~ ~ K - Allmenbelysning Lysrør Av-på Elektroniskforkobling er en selvfølge i rom med roterende utstyr! Vaskbar avskjerming. Korridorer - Dagbelysning Lysrør/kompakt Av-på - Nattbelysning Lysrør/kompakt Av-på Belysning av korridorer, spesielt i helseinstitusjoner med sengeliggende pasientel; må ta hensyn til flere forhold: - Tilstrekkelig belysning som ivaretar orienteringsevnen for oppegående pasientel; besøkende og betjeningen. - Tilstrekkelig belysning av informasjonstavler og andre skilt som angir romnr., romnavn etc. - Belysning som gir mest mulig blendingsfritt lys for sengeliggende pasienter som trilles gjennom korridora - Nødbelysning der hvor det /a'eves ledesystem. (Se kapittel 9). - Eventuelt tillegg av miijøbelysningjor eksempel iform av vegglampel; maleribelysning etc. Laboratorier - Allmenbelysning Lysrør Av-på - Arbeidsplasser ~4000 Lysrør Av-på Lokal styring Arbeidsplasser i laboratorier setter spesielle lauv til belysningens utforming med hensyn til blending, kontrastreduksjon ogfargegjengivelse, avhengig av type arbeidsoppgaveie Spesialbelysning anbefales ved arbeidsplasset: Vaskbar avskjerming. Laj!er - Oppbevaring Lysrør Av-på - Ekspedisjon Lysrør Av-på Belysningen må som regel tilpasses innredning og vedreoler må godvertikalbelysning tilstrebes. Møterom - Generelt Lysrør Dimming - Effektbelysning Halogen Dimming I mindre møterom medfast møblering anbefales nedhengt belysning over møtebord, eventuelt med tillegg av efjektbelysning. I større møterom medav-utstyr anbefales takbelysning med tillegg av efjektbelysning mot veggpartiel: Lysstyring bør vurderes integrert medav-styring. Pasientrom - Generelt Lysrør/kompakt Dimming 100 lux hvis Bo-beh. - Sengerom Lysrør/kompakt Dimming - Bad / toaletter Kompaktrør Av-på Speilbelysning Pasientrommene er kanskje de viktigste rommene i en helseinstitusjon. Riktig planlegging og gjennomføring av belysningsanlegget her vil heve kvaliteten på anlegget generelt. Det er svært viktig å gi pasienter muligheten til å varierer belysningen selv. Samtidig skal belysningen kunne benyttes både av personell og pårørende iforskjellige situasjona Dagens avanserte styresystemer gir muligheten til å tilfedstille alle brukere på en god måte. Samtidig skal betjening ogforståelse av lysstyringen være svært enkel. Allmenbelysning basertpå indirekte belysning er å anbefalefemfor direktelysende armaturel: For undersøkelse og behandling må dog direktelysende komponenter være tilgjengelige enten i kombinasjon med allmenbelysningen eller som egne undersøkelsesarmaturer: Nattbelysning ved dør: Rønt1!enrom - Allmenbelysning Lysrør Dimming Digital dimming - Granskning Lysrør Dimming Situasjonsbetinget /Screenitll! belvsninl! Røntgen/nm krever at belysningen kan reguleres ned så lavt som mulig i enkelte situasjonel: Digital dimming er en god løsning. 14

17 Lyskultur Publikasjon nr. 23: ROM KRAV I NS-EN ANBEFALINGER MERKNADER Em UGR Ra-indeks Fargetemperatur Lyskilder Styring Kjøkken Skyllerom :2 ::::; :2 K - Allmenbelysning Lysrør Av-på Lukket avskjerming. Stue/onnholdsrom - Allmenbelysning Kompaktrør Av-på Trinnvis Miljøbelysning i form av vegglampel; gulvlamper etc. Tannbehandlin2 - Generell bel Lysrør Av-på - På pasienten Spesiallampe Dimming - I munnen > Spesiallampe Belysningen bør være mest mulig blendingsfrifor pasienten. Se også egne retningslinjerfra Norsk Dentaldepot. Undersøkelse - Generell belysn Lysrør Av-på - Spes. belysning :24000 Lysrør/spes. Dimming Lysnivå på seng Belysningen i undersøkelsesrom varierer etter hva slags type undersøkelser som skal gjøres. Dimmingsanlegg med mulighetfor programmering av scenarier anbefales. Undervisninl! - Generell Lysrør Av-på Trinnvis - Forelesninger Lysrør Dimming - Tavle Lysrør Av-på Vertikalbelysning Komentarer: Lysstyring bør vurderes integrert med styring av eventuelt AV-utStylc Vaktrom - Generell Lysrør Av-på Trinnvis - Arbeidsplass Lysrør/kompakt Dimming Plassbelysning Viktig å ta hensyn til utstrakt bruk av IT-utstyret i disse rommene. Blending og reflekser må unngås. Bruk av indirekte belysning er ofte enforde!. Venterom - Generell Lysrør/kompakt Av-på Miljøbelysning anbefales i tillegg til generell belysning. 15

18 Publikasjon nr. 23: Lyskultur 11 Litteraturhenvisninger 1. NS-EN Lyskulturs publikasjon nr. 1, Luxtabell og plan leggingskriterier for innendørs belysningsanlegg 3. Lyskulturs publikasjon nr. 7, Nødlys og ledesystem 4. Lyskulturs publikasjon nr. 9, Planlegging av belysningsanlegg 5. Lyskulturs publikasjon nr. 11, Belysning for eldre og svaksynte 6. Lyskulturs publikasjon nr. 13, Belysningsøkonomi 6. NUTEK (Svensk) 1992, Belysning ivården 7. NUTEK, (Svensk) 1994, Programkrav til belysning ivården 8. CIE Guide on interior lighting, second edition. Publ. No 29/

19 Lyskultur Publikasjon nr. 23: 12Vedlegg VEDLEGG] Belysningsarmatur Høyfrekvent forkoblingsutstyr (HF): Det er stadig fokus på anlegg med elektronisk forkoblingsutstyr med hensyn tillyskvalitet og levetid på lyskilden (lysrøret). Nedenfor følger en rekke gode argumenter og fakta som er en forutsetning for å få det optimale ut av et moderne belysningsanlegg. I dag er HF-utstyret bedre og mer pålitelig enn noensinne. Ved å utnytte moderne lyskilders fordeler og egenskaper sammen med armaturkonstruksjonen tidlig i utviklingsfasen, får vi meget energieffektive armaturer. Her kan det tas hensyn til at lyskilden får arbeide under optimal temperatur og med best mulig reflektormateriale og utforming. HF-utstyr er miljøvennlig. Den største innsatsen for miljøet er den energi som blir spart i løpet av HFutstyrets livssyklus. Da vårt samfunn i så stor grad er avhengig av elektronikk i alle dets former, finnes det godt fungerende rutiner for destruksjon og gjenvinning også for slikt HF-utstyr. HF-utstyr forlenger lyskildens levetid betydelig, noe som også taler for dets miljøpåvirkning. Fordeler med HF-utstyr: Rask blinkfri tenning. Flimmerfritt lys. Lavere magnetiske felt. Driver lyskilden med optimale verdier og høyt lysutbytte, uansett forandringer i matespenningen. Forlenger lyskildens levetid. Lav andel overtoner (THD). Slokker utbrukte lysrør (ingen irriterende blinking). Sparer betydelig energi! Besparelser over 70% er mulig ved bruk av styresystemer etc. i forhold til konvensjonell forkobling. Dimmer-utstyr gir mulighet til lysregulering. Gir liten andel uønsket varme Ingen stroboskopeffekt Redusert kjølebehov i bygg: Teknikken utnytter energien mer effektivt og avgir dermed mindre varme takket være lavere installert effekt og derved lavere effekttap. Som en følge av dette, kan kjøle-og ventilasjonsanlegg dimensjoneres lavere og dermed bli billigere både i drift og innkjøp. Vedlikeholdskostnader for utskifting av lyskilder blir også lavere ved at levetiden som regel blir lengre. Magnetiske felt (EMF) og overtoner (THD) på nettet: I forbindelse med debatten rundt magnetiske vekselfelt, er HF-utstyr en selvfølge fordi de ikke har store spoler og kjerner som kan generere slike felt. I sykehus og helseinstitusjoner er det spesielt viktig at det er HF-utstyr av høy kvalitet, som ikke lager magnetiske felt eller genererer overtoner som influerer på annet teknisk og pasientnært utstyr. Kvaliteter på forkoblingsutstyr (HF): Det finnes et stort utvalg av HF-utstyr som er produsert av etablerte og erfarne produsenter. Kriterier som kvalitet, leveransetrygghet og godkjennelse av uavhengig part, skal være oppfylt for at utstyret skal kunne benyttes i prosjektene. For å hjelpe til med å klassifisere kvaliteten på HF er det utviklet et klassifiseringssystem (Celma-klasser). Hvilket fabrikat og type man velger bør inngå som en vurdering av leveran-dørens totalkvalitet. Man bør kreve at alt utstyr som skal leveres inneholder den til en hver tid høyeste tilgjengelige Celma-klasse på HF for det bestemte produkt. Dette for å garantere maksimal effektivitet og rimelig levetid. 17

20 Publikasjon nr. 23: Lyskultur \ Celma-tabellen: Nedenfor følger et utdrag fra Celma-tabellen. (Celma er en organisasjon som har ansvar for at fabrikanter av komponenter tillysrørarmaturer følger gjeldende direktiver fra EU). Tabellen viser armaturenes totale effektforbruk basert på reaktorenes kvalitet, rangert etter "EEI-klasse". Armaturvirkningsgrader: Armaturers totaløkonomi (livssykluskostnad) og miljøvennelighet bestemmes i stor grad av hvor effektive armaturene er. Til å måle dette bruker vi armaturvirkningsgrad og armaturvirkningsfaktor. Armaturvirkningsgraden er et mål på hvor stor andel av installert lysflux som slipper ut av armaturen, dvs. et mål på hvor effektiv armaturen i seg selv er. Armaturvirkningsfaktoren er et mål på hvor stor andel av installert lysflux som treffer flaten som skal belyses, dvs. et mål på hvor effektiv belysningsinstallasjon er. Dette sammenholdt med armaturens evne til å gi behagelig lys (god avblending), bør disse 2 faktorer være et hovedkriterium for valg av armatur. Lamptype T ~i U l!cos code Lamp power EEI 50 Hz HF A1 A2 A C O FD-E 15W 13.5W under consideration s16w s 18W s 21 W s 23W s 25W >25W FD-E 16W 14W under cons ideration S17W S 19W S22W s 24W S 26W >26W FD-E 18W 16W under cons ideration S19W S 21 W S 24W S 26W S 28W >28W FD-E 30W 24W under cons Ideration S28W S 30W S 36W S 38W S 40W >40W FD-E 36W 32W under cons ideration S36W S 38W S 41 W S 43W S 45W >45W FD-E 38W 32W under consideration S36W S 38W S 43W S 45W S 47W >47W FD-E 58W 50W under consideration S55W S 59W S64W S 67W S 70W >70W FD-E 70W 60W under consideration S66W S 70W S77W S 80W S 83W >83W TC-l FSD-E 18W 16W under S 19W S 21 W S 24W S 26W S 28W >28W consideration i IJ under FSD-E 24W 22W S25W S 32W S34W >34W consideration S 27W S 30W FSD-E 36W under 32W S36W S 38W S 41 W S43W S 45W >45W consideration under FSD-E 40W S44W S 46W "''''''''L'o;AOK"~il''W'\ 18

21 LyskuItur Publikasjon nr. 23: VEDLEGG 2 Lyskilder Under følger en kort oversikt over de ulike lyskildetypene som benyttes til belysning i dag. Oppstillingen er ikke fullstendig, da det innen hver gruppe kan finnes lyskilder som kan avvike fra de data som er oppgitt. Vi har ikke tatt med effekter over 400 W, ettersom disse sjelden forekommer i annet enn lyskastere. Oppgitte data er hentet fra lyskildefabrikantenes kataloger og kan derfor variere noe, avhengig av fabrikat. Verdiene er å betrakte som gjennomsnittsverdier. Rette lysrør T5: Lysrør T5 FDH: Disse slanke lysrørene 0=16 mm har lengde tilpasset 600 mm modultak. Det medfører at de er ca.50 mm kortere enn "dagens" 26 mm rør. Rørene fåes i to ulike utførelser, HE (High Efficiency) med maksimalt lysutbytte eller HO (High Output)med maksimallumenverdi. Alle effekter i HE-sortimentet har samme lysrørluminans, mens den varierer i HO-sortimentet. Lysrørene er konstruert for å gi maksimalt lysutbytte ved ca.35 C. omgivelsestemperatur, hvilket tilsvarer den temperatur som normalt finnes i en IP20-armatur. Lysrørene drives alltid med HF-utstyr og kan også lysreguleres med spesielt HF-utstyr. Lysrør T5 FDH/HE/T 16, (maksimalt lysutbytte) Effekter: 14,21,28,35 W Lysutbytte: lrn!W Fargetemperatur: 2700K, 3000K, 4000K Ra-indeks: :2:80 Servicelevetid: t Lysrør T5 FDH/HO/TI6, (maksimallumenverdi) Effekter: 24, 39, 49, 54, 80 W Lysutbytte: lrn!w Fargetemperatur: 2700K, 3000K, 4000K Ra-indeks: :2:80 Servicelevetid: t Sirkellysrør T5 FC: Nytt tynt rør 0 =16 mm i tre ulike størrelser og fire effekter. Disse rørene er i motsetning til T5 normallysrør konstruert for 25 C. omgivelsestemperatur. Rørene drives alltid med HF-utstyr. Sirkellysrør FSC/T5C Effekter: 22, 40, 55, 60 W Lysutbytte: lrn!w Fargetemperatur: 2700K, 3000K, 4000K Ra-indeks: :2:80 Gjennomsnittlig levetid: t (foreløpig) Rette lysrør T8 FD: Disse lysrørene 0=26 har høyt lysutbytte, god fargegjengivelse, flere fargetemperaturer, lang levetid, kan lysreguleres, osv. Lysrør (fullfarge) T8FD/T26 Effekter: W Lysutbytte: lrn!w Fargetemperatur: 2700K, 3000K, 4000K Ra-indeks: :2:80 Servicelevetid: konv.reaktor tlhf-drift t Kompaktlysrør FSD/TC-L: Kraftige kompaktlysrør som gir mulighet til små armaturer med mye lys. Fordelene er bl.a. høyt lysutbytte, god fargegjengivelse, flere ulike fargetemperaturer, lang levetid, mulighet til å lysregulere, osv. Kompaktlysrør FSD/TC-L Effekter: W Lysutbytte: lrn!w Fargetemperatur: 2700K, 3000K, 4000K Ra-indeks: :2:82 Servicelevetid: konv.reaktor t/hf-drift t Kompaktlysrør, FSD/FSQ/FSM/FSS: Effektive kompaktlysrør i såkalt 2-,4-, 6-stavs utførelse i effekter opp til 42 W, alternativt "2D-rør" i 16 og 38W Disse lysrørene har mange fordeler, som høyt lysutbytte, god fargegjengivelse, flere ulike fargetemperaturer, lang levetid, mulighet til å lysregulere, osv. FSM-lysrørene fåes i ulike utførelser når det gjelder geometri og egenskaper. Såkalte "amalgamholdige" lysrør anbefales, ettersom de gir et høyt lysutbytte i høy omgivelsestemperatur. Det er generelt relativt høy omgivelsestemperatur i små armaturer, f.eks. downlights. En begrensning ved de "amalgamholdige" lysrørene er at det tar ca.5 minutter før de gir fulliumenverdi. Ved utendørs bruk er lysrør uten amalgam å foretrekke, ettersom de tenner bedre og gir mer lys ved lave temperaturer. 19

22 Publikasjon nr. 23: Lyskultur Kompaktlysrør, FSD/FSQ/FSM/FSS TC/TC-D/TC-T/TC-DD Effekter: 5-42 W Lysutbytte: lm/w Fargetemperatur: 2700K,3000K,4000K Ra-indeks: ~80 Gjennomsnittlig levetid: konv.reaktor t/hfdrift t Halogenglødelamper 12 V: Fåes i mange ulike utførelser og effekter. Har mange gode egenskaper, som fremragende fargegjengivelse, relativt lav pris, brukbar levetid, mulighet for lysregulering, osv. De fleste halogenlamper t.o.m.50 W som selges i dag, er av lavtrykkstypen og i UV-stop utførelse. Ulempen er en relativt dårlig energieffektivitet. Halogenglødelamper 230 V: Disse halogenlampene har samme fordeler som vanlige glødelamper, men er mer effektive og har lengre levetid. Fåes i effekter opp til 250 W Ulempen er også her en relativt dårlig energieffektivitet. Halogenglødelamper: Effekter: W Lysutbytte: lm/w Fargetemperatur: 3000K Ra-indeks: 100 Gjennomsnittlig levetid: t Metallhalogenlamper: Effekter: W Lysutbytte: lm/w Fargetemperatur: 3000K-5000K Ra-indeks: Gjennomsnittlig levetid: t Glødelamper: Som kjent er dette en lyskilde med mange gode egenskaper, som god fargegjengivelsesevne, lav pris, den krever ikke forkoblingsutstyr, er enkel å lysregulere, osv. Begrensninger: Lav energieffektivitet og kort levetid. Effekter: W Lysutbytte: 8-16 lm/w Fargetemperatur: 2700K Ra-indeks: 100 Gjennomsnittlig levetid: 2500t Xenonlamper: Xenonlamper er mest brukt i undersøkelsesbelysning og spesial-belysning (operasjonslamper etc.). Finnes i mange effekter og kombinasjon av effekter. Vanlig å kombinere med fokuseringslinser i armaturene for ekstreme lysnivåer (~ lux). For effekter og bruksområder se leverandørenes egne spesifikasjoner. Metallhalogen MT/MR/MD W: Disse lyskildene (Mastercolour) er en ny generasjon metallhalogenlamper i W utstyrt med en keramisk brenner, hvilket gir en fargetemperaturspredning på mindre enn ±200K. De "gamle" lampene har en brenner av kvartsglass, hvilket gir en svært stor fargespredning. Lyskildens hvite lys minner mye om 12 V halogenlampen, men har en rekke fordeler som energieffektivitet og lang levetid. MT-lampene er i UV-stop utførelse. For MTlyskilden kreves det armatur med beskyttelsesglass. MR-lampene har en integrert reflektor med ulike spredningsvinkler og dimensjoner, samt integrert beskyttelsesglass. De er dessuten i UV-stop utførelse, hvilket innebærer at det ikke trengs noe ekstra UVbeskyttelsesglass i armaturen. Begrensninger: Metallhalogenlamper kan ennå ikke lysreguleres. De har en tenningstid på 2-3 minutter. Gjenstart av varm lampe tar inntil 15 minutter. Øvrige metallhalogenlamper: Disse lyskildene har brenner av kvartstype, hvilket ikke gir like god fargestabilitet som de nye lampene med keramisk brenner. Begrensninger: Som over. 20

23 Lyskultur Publikasjon nr. 23: VEDLEGG 3 Lysstyring Dimming og dimmesystemer: Det finnes flere forskj ellige dimmesystemer for belysningsanlegg på markedet i dag. Noen for lysrørarmaturer og andre for glødelamper, halogenlamper etc. Noen systemer kan ta alle regulerbare armaturer via spesielle reaktorer eller egne grensesnitt (konvertere). Det er i dag to prinsipielle måter å regulere lysrørarmaturer på, den analoge l-lov- teknikken og den digitale. Når det gjelder den digitale teknikken så har Tridonic siden begynnelsen av 90-tallet arbeidet med sitt DSI-system (Digital Serial Interface), og nå er DALl kommet som er en ny standard for styring av HF-reaktorer via et digitalt kontrollsignal. Flere systemer finnes selvsagt, men disse er i hovedsak brukt i boliger, for eksempel Funkbus-systemet. I korthet kan de forskjellige sammenfattes slik med bruksfordeler for de enkelte systemene: DALl - digital lysregulering (tillegg til EN 60929): DALl (Digital Adressable Lighting Interface)er en ny standardisert digital protokoll for dimbare HFreaktorer. Bak DALl står de ledende fabrikantene av HF-reaktorer i Europa med Helvar, Osram, Philips og Tridonic i spissen. I den senere tid har flere andre europeiske foretak innen belysnings- området sluttet seg til DALl, og det er ingen tvil om at DALl kommer til å få stor betydning for belysningsbransjen de nærmeste årene. DALl-protokollens tekniske fordeler i sammendrag: Adressering, 64 adresser gir mulighet for individuell kontroll av flere reaktorer/armaturer tilkoplet samme styreledning. Lysscenarier, mulighet for å programmere ulike lysscenarier for ulike formål. Hvert system kan konfigureres til maks.16 grupper, og i hver gruppe kan maks.16 lysscenarier programmeres. Tenning og slukking kan skje via den digitale bussen. Den digitale bussen har ikke polaritet (Pluss/ minus) og kan legges sammen med lederne for nettspenningen selv på lange avstander. I eldre installasjoner kan bussen legges separat, forutsatt at alle lede're er isolert fra den høyeste spenningen som forekommer i ledningen. Det kreves ingen skjermet kabel. Digitalt signal som er eksakt og uten forstyrrelser, dvs.ikke påvirkes av nettspenningens variasjoner. Toveiskommunikasjon er mulig, f.eks. statusog feilmeldinger. Styresignalet muliggjør blant annet en lysregulering tilpasset øyet ("logaritmisk regulering "). Signalet er eksakt og oppfattes alltid likt av samtlige HF-reaktor. Signalet kan kornnmnisere i begge retninger og greier å sende feilmeldinger fra armaturen, f.eks. når et lysrør må byttes. Den digitale teknikken egner seg også for styring og regulering via PC-er, og den muliggjør styring på en eksakt og pålitelig måte. Systemet er fleksibelt og lett å installere, mangelen av polaritet (+ og -) i den digitale bussen reduserer risikoen for feilkopling ute i anleggene. Digital regulering kan skje med sensorer, detektorer, lr-fjernkontroller osv. via ulike styremoduler (grensesnitt). Den digitale teknikken kan lett integreres i anlegg med sentrale driftskonh'ollanlegg (f.eks. EIB eller Lonworks) via særskilte digitale styremoduler (grensesnitt). Digital styring (DSI ): Den digitale bussen DSI er en fabrikk-standard for Tridonic. Den gir mange muligheter, med stor presisjon kan man styre lyset via et variert utvalg sensorer, trykknapper og bevegelsesdetektorer. Med et omfattende utvalg av styremoduler kan kommunikasjon skje bl.a. mot fasesnittstyrte transformatorer, l lov styringer, EIB osv. Det er også mulig å parallellkople trykknapper i ønsket antall, slik at regulering kan skje fra et valgfritt antall ulike steder i lokalet. I stedet for en spenningsreferanse er lysstrømmen relatert til en digital melding som forteller om gjeldende nivå. Nivået følger i sin tur en logaritmisk kurve som er tilpasset øyets følsomhet. Det digitale konseptet tilbyr i sin helhet enkel igangsetting og betjening, samtidig som det muliggjør stor fleksibilitet i et belysningsanlegg. SwitchDIM: SwitchDIM er et enkelt lysreguleringssystem som forutsetter regulerbart driftsutstyr av fabrikat Tridonic type "Excel" eller "Eco". Dette driftsutstyret (montel1 i armatur) tillater manuell tenning/slukking og lysregulering med vanlige standard tilbakefjærende trykknapper (enkle eller doble) uten noe annet lysstyringsutstyr. SwitchDIM kan også brukes sammen med konstantlyssensor SMART LS eller LS Il, hvilket 21