Utvikling av større innovasjonsprosjekter Åsgårdstrand juni 2011

Transkript

1 Utvikling av større innovasjonsprosjekter Åsgårdstrand juni 2011 Carl Christian Røstad Les mer på 1

2 14. juni Åpning. Dag Liseth, Norboat Utfordringer og muligheter for bransjen store prosjekter for fremtiden. Carl Christian Røstad, Arena Fritidsbåt Eksempler mulige prosjekter - Fra håndverk til industri. Bjørnar Henriksen, Arena Fritidsbåt - Materialer utfordringer og muligheter. Thomas Anmarkrud, Os Båt - Hydrodynamikk/evt andre innspill før møtet. NN, Organisasjon Om BIA-programmet. Sven Samuelsen, Norges forskningsråd Forskningsrådet regionalt. Siren Neset, Forskningsrådet Agder Gruppearbeid og diskusjon alle deltakere Hva må vi være best på og hvorfor? Teknologi? Kvalitet? Produksjon? Materialer? Design? Miljø? Lunsj Gruppearbeid og diskusjon alle deltakere Utvikling av overordnede prosjektidéer Bedriftsbesøk Sandvik Boats Omvisning Marinemuseet Karljohansvern Middag Samfunnshuset, Sjømilitære samfunn Karljohansvern 2

3 15. juni Kort oppsummering av gårsdagen Arbeidet fra dagen før fortsettes. Vi skal i denne seansen arbeide oss frem til gode og spenstige prosjektideer der hovedmål, delmål og bakgrunn utvikles slik at vi til slutt står igjen med både utgangspunkt for videre arbeid og mulige prosjektdeltakere i de ulike prosjektene Veien videre Lunsj Bedriftsbesøk Reichold 3

4 Hva er målet for de to dagene? Finne hvilke utfordringer vi faktisk må løse for å være konkurransedyktige og gjerne hvilke områder vi må ta ledelsen på Finne nye samarbeidspartnere og sammen bygge sterke konsortier som kan svare på utfordringene Skape prosjektskisser som vi kan benytte for videre arbeid med finansiering fra virkemiddelapparatet Forskningsråd, lokale forskningsfond, EU, Innovasjon Norge Helt konkret Hva må vi være best på? Hvorfor må vi være best på dette? Hva er bakgrunnen? Hva er problemet som skal løses? Hva vil hovedmålet i et prosjekt være og hvilke delmål bidrar til å løse dette? 4

5 Bedriftsbarometeret 62 prosent forventer økt omsetning. 58 prosent tror på bedret lønnsomhet. 21 prosent skal ansette flere medarbeidere i Størst optimisme: I byggebransjen og leveranser til olje og gass-sektoren. Rogaland er fylket som preges av størst optimisme. Kilde: TNS Gallup, 2011, Bedriftsbarometeret Deltakere: Over 100 små, mellomstore og store bedrifter. Konsumenter og privathusholdningers forventingsbarometer Svak nedgang, men fortsatt høy optimisme Kilde: Finansnæringens fellesorganisasjon, 7. juni

6 Hva skjer i verden? Hellas? USA? Nye markeder/segmenter! Kina Hvordan påvirker det oss? Hardere konkurranse Bedre utenlandske båter Billigere utenlandske båter Det er relativt bred enighet om at tilgangen på billig olje er over (Peak oil konferansen ASPO-9) Global vekst er forventet å svekkes i 2011, men øke i 2012 Sterk vekst i innenlandske marked i utviklingsland vil fortsette å lede verdensøkonomien Alvorlige spenninger og feller fortsetter å prege verdensøkonomien, disse kan føre til ny nedtur Kilde: World Bank; Global Economic Prospects January

7 There will be a significant reduction in the number of independent boat manufacturers as competitive pressures continue to increase Strong independent service channels capable of delivering high quality will add value to the brands It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent. It is the one that is the most adaptable to change. 7

8 8

9 9

10

11 Blue-Motion En rekke av de utviklingstrekken vi ser i dag er forsterket. Samme markedslogikk som i dag, de raske og rike spiser de langsomme og fattige. Moter endres fort, nye offentlige internasjonale bestemmelser kommer raskt og krever rask omstilling i bransjen. Kundene er kresne og velinformerte. Å være nest-best i et marked hvor alle vet hvem som er best er farlig. I denne konkurransen har båtbransjen i Norge havnet på sidelinja. Det har vært vekst og utvikling på mange fronter, men konkurransen har gått i norsk disfavør. Det var dyrt å løfte seg over kanten til ny motorteknologi, materialteknologi i skrog og innredning og delvis helt ny design i løpet av noen korte år. Utviklingen av den internasjonale fritidsbåtbransjen de siste 10 årene minner mer om en revolusjon, enn om en langsom evolusjon Den internasjonale båtbransjen domineres av noen få giganter - tyske, amerikanske og asiatiske. Noen aktører finnes fortsatt i Norge, disse er enten eid av utenlandske kapital, eller så er de små teknologibaserte underleverandører som leverer nisjeprodukter. Det er en sårbar posisjon fordi gigantene skifter leverandører ofte, det er lav lojalitet i den internasjonale kapitalismen 11

12 New Wave Mye er endret siden Innovasjon, politiske beslutninger og press fra utenlandske markeder førte til at den norske båtbransjen tok noen modige beslutninger. Forskning, produktutvikling og ikke minst markedssamarbeid har skapt en ganske liten, med svært slagkraftig norsk næringsklynge med suksess. Strategiske allianser med det norske Solar Energy Cluster, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi ved UiO og det nye Fjord Design House i Drøbak, har brakt næringa up front i internasjonal båtnæring. Maritime Innovation Expo på Brunstad i Stokke, er blitt et viktig faglig treffpunkt for bransjen. Norsk båtbransje er gått over fra industriell verdiskapning til kompetansevirksomhet. Vi selger ideer, design og teknologiske patenter til hele verden. Forbrukerne velger grønt, fleksibelt og med stor innsikt. Og de velger ofte norske merkevarer, riktignok produsert på lisens i utlandet for en stor del. Kundene velger norsk, ikke av lojalitet, men på grunn av kvalitet 12

13 Small Tech Volumene for fritidsbåter har gått ned - både når det gjelder fritidsbåtpopulasjonen og materiellets størrelse. Dugnadsprinsipper, deling av ressurser og innovativ organisering og prising, kjennetegner situasjonen. Forbrukerne liker det langsomme livet, men ikke sentimentalt tilbakeskuende. De vil ha moderne kvalitet, de gjør miljøbevisste valg og de forventer høy servicegrad. Men de liker ikke stress de avskyr usikkerhet og setter verdien av trygghet svært høyt. Båtnæringen møter kundekrav og konkurranse gjennom samarbeid og organisatorisk kreativitet. Gjennom felles distribusjonskanaler, en kjede av leasing og timeshare-marinaer, omfattende markedsføring og PR-samarbeid, har bransjen maktet å opprettholde en viss aktivitet. Norsk båtnæring utnytter sin betydelige kjennskap til norske forhold og norske forbrukere. Det gir dem et konkurransefortrinn vis-a-vis utenlandske aktører. Men det faktum at det norske markedet er forholdsvis lite, medvirker nok også til at utenlandske aktører ikke er så sultne på våre markeder. 13

14 Quick-fix Minner en del om vår egen tid. Teknologien beveger seg raskt, mens selve båtproduktet på mange måter blir hengende etter. Båtene oppgraderes, pyntes og sannsynligvis vil en del personifiseres. Det økonomiske handlingsrommet er ikke stort i dette scenariet, men forbrukerne vil stå fram med båter som har særtrekk og personlighet. Identitet er tett knyttet til forbruk. Produsenter og omsetningsledd vil sannsynligvis levere høy kvalitet på service og innovasjonen vil foregå i å kombinere servicetjenester, fleksibel prising og produkt-pakker. Fremtidsbildet er en survivel of the fittest situasjon. Norsk båtbransje har i dette bildet en fordel nærhet til norske kunder. Få andre konkurransefordeler er utnyttet her. 14

15 Vi skal være klare når markedet er der! Sammen skal vi heve blikket, løfte i lag, se muligheter og ta tak i de store utfordringene og øke vår konkurransekraft! 15

16 Eksempler: Større prosjekter ISB Industrialisert småskalaproduksjon fritidsbåter Windy, Skibsplast, Ertec, SINTEF, SINTEF Raufoss Manufacturing BOMA (Livsløpsdatafangst, intelligent bruk og vedlikehold) Hydrolift, Marex, Karnic Boats, PenCentra, Meyer, BIBA, Holonix, POLIMI, SINTEF ECO-Boat MOL (Design etter reell bruk og markedsbehov) Marex, Sandvik Båtbyggeri, Viknes, Universitetet i Agder, Inventas, SINTEF Gjenvinning av fritidsbåter Veolia, Norsk komposittforbund, Reichold, Norboat, SINTEF Effektive sammenføyninger og smartere kontrollerbare grensesnitt for fritidsbåter Ertec, Askeladden, Viknes - Finansiert av Innovasjon Norge 16

17 BOMA The BOMA project will develop and implement a platform for the leisure boat lifecycle management, based on the results and experiences of previous projects (PROMISE). At the end of the project each boat producer (SME) will get: A Boats PLM view and understanding A set of KPIs to measure different aspects of Boats lifecycles (from Design to Recycle) A Boat Lifecycle Management platform, specified for SMEPs specific needs, together with appropriate training material; A marketing and exploitation report, providing shared ideas to fully exploit the potential offered by the BOMA platform to improve processes and marketing position. 17

18 18