Dine trygderettigheter

Transkript

1 Europakommisjonen Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Dine trygderettigheter i Luxembourg 1 Desember 2011

2 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli

3 Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av sosialomsorgen... 4 Finansiering... 6 Kapittel II: Helsetjenester... 7 Når har du rett til helsetjenester?... 7 Hva dekkes?... 7 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 8 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 9 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 9 Hva dekkes?... 9 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?... 9 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon...11 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...11 Hva dekkes?...11 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...11 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...12 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...12 Hva dekkes?...12 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...13 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...14 Når har du rett til aldersytelser?...14 Hva dekkes?...14 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...14 Kapittel VII: Etterlatteytelser...15 Når har du rett til etterlatteytelser?...15 Hva dekkes?...15 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...15 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...16 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?...16 Hva dekkes?...16 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom?...18 Kapittel IX: Familieytelser...19 Når har du rett til familieytelser?...19 Hva dekkes?...20 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...21 Kapittel X: Arbeidsløshet...22 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...22 Hva dekkes?...23 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...23 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt...25 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...25 Hva dekkes?...25 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...26 Kapittel XII: Langtidspleie...27 Når har du rett til langtidspleie?...27 Hva dekkes?...27 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...28 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder...29 Juli

4 Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning Trygdesystemet i Luxembourg dekker følgende ytelser: ytelser ved sykdom, svangerskap/fødsel/adopsjon og langtidspleie ytelser ved yrkesskader ytelser ved uførhet alders- og etterlatteytelser arbeidsløshetsytelser ytelser ved førtidspensjonering familieytelser Registrering Hvis du arbeider for en arbeidsgiver, er det dennes ansvar å sørge for at du blir innmeldt i trygdeordningene innen åtte dager etter at du er ansatt i Luxembourg. Du trenger ikke å foreta deg noe i denne forbindelse. Hvis du er selvstendig næringsdrivende, må du selv registrere deg innen åtte dager ved det felles trygdesenteret (Centre commun de la sécurité sociale). Klager Du kan påklage enhver avgjørelse truffet av en institusjon ved å varsle institusjonens styrende organ innen 40 dager etter at du er blitt informert om avgjørelsen. Hvis du etter dette fortsatt ikke samtykker i den endelige avgjørelsen, kan du anke til voldgiftsrådet for trygdesaker (Conseil arbitral de la sécurité sociale) innen 40 dager. Voldgiftsrådets avgjørelse kan ankes til høyesterådet for trygdesaker (Conseil supérieur de la sécurité sociale) innen samme tidsrom etter at du ble varslet om voldgiftsrådets vedtak. Når det gjelder arbeidsløshetsytelser, må imidlertid anken sendes rekommandert til et særskilt utvalg oppnevnt av departementet for arbeid og sysselsetting (Ministère du Travail et de l Emploi), innen 40 dager etter at du har blitt varslet om vedtaket. Klager på dette utvalgets vedtak kan innen samme tidsfrist sendes til voldgiftsrådet for trygdesaker, og videre klager kan sendes til høyesterådet for trygdesaker (Conseil supérieur de la sécurité sociale). Organisering av sosialomsorgen Sosialomsorgssystemet i Luxembourg er delt inn i sju ulike grener. For tiden finnes det rundt 10 sosialomsorgsinstitusjoner i offentlig regi. Disse er økonomisk selvstyrende og administreres av partene i arbeidslivet. Arbeidsgivere og arbeidstakere er likt representert, og ulike grupper selvstendig næringsdrivende er også representert. Det lovbestemte tilsynet med institusjonene påligger av inspektoratet for sosialomsorgen (Inspection générale de la sécurité sociale), og den hierarkiske kontrollen utføres av den ansvarlige ministeren. Juli

5 Når det gjelder syketrygd, er det nasjonale helsetrygdfondet (Caisse nationale de santé) ansvarlig for alle arbeidstakere i privat sektor. I offentlig sektor finnes det fortsatt tre fond: helsetrygdfondet for statsansatte (Caisse de maladie des fonctionnaires et employés publics) helsetrygdfondet for kommunalt ansatte (Caisse de maladie des fonctionnaires et employés communaux) det felles helsetrygdfondet for ansatte i Luxembourgs jernbaneverk (CFL) (Entraide médicale des chemins de fer luxembourgeois) Det nasjonale helsetrygdfondet er også ansvarlig for ytelser ved langtidspleie. Ekspertutvalget (Cellule d'évaluation et d'orientation), et særskilt tverrfaglig utvalg, vurderer behovet og avgjør hvor lenge de nødvendige ytelsene skal gis til hver enkelt person med pleiebehov. Gjennom et gjensidig forsikringsfond for virksomheter (Mutualité des Employeurs) tilbys arbeidsgivere sikring mot risikoen for å måtte utbetale lønn ved eventuell sykdom hos arbeidstakere. Det finnes én avgiftsbasert pensjonsordning som drives av det nasjonale pensjonsforsikringsfondet (Caisse Nationale d'assurance Pension). Pensjonsforsikringsfondets midler forvaltes av et kompensasjonsfond (Fonds de compensation). Arbeidsulykker og yrkessykdommer administreres av én institusjon, organisasjonen for ulykkesforsikring (Association d'assurance accident). Når det gjelder familieytelser, er det også bare én institusjon som er ansvarlig det nasjonale familieytelsesfondet (Caisse nationale des prestations familiales). Arbeidsløshetsytelser og retningslinjer for sysselsetting administreres av arbeidsutviklingsdirektoratet (Agence pour le développement de l'emploi). Det felles trygdesenteret (Centre commun de la sécurité sociale) administrerer medlemskapet og innkreving av avgifter for alle grener av trygdesystemet. Medisinsk kontrollråd for trygdesaker (Contrôle medical de la sécurité sociale) er ansvarlig for å ta avgjørelser og foreta vurderinger for andre institusjoner utelukkende på det medisinske området. Det nasjonale solidaritetsfondet (Fonds national de solidarité) og sosialkontorene (offices sociaux) på lokalt nivå er ansvarlige for sosialhjelpsytelser. Til slutt bør det bemerkes at det finnes særskilte domstoler som treffer avgjørelser i trygdesaker: voldgiftsrådet for trygdesaker (Conseil arbitral de la sécurité sociale) og høyesterådet for trygdesaker (Conseil supérieur de la sécurité sociale). Juli

6 Finansiering Du må betale inn avgifter til trygdeordningen for sykdom og fødsel/svangerskap/adopsjon, langtidspleie og pensjonsforsikring (alders-, uføre- og etterlatteytelser). Avgiftsbeløpene utgjør en viss prosentandel av inntektene dine. Du betaler halve avgiften, mens arbeidsgiveren din betaler inn den andre halvparten. Ved fastsettelse av avgiften du skal betale inn for langtidspleietrygd, tas også eiendomsinntekter med i beregningen. Du må betale hele avgiften selv. Det skal ikke betales inn avgifter til dekning av yrkesskade-, familie- eller arbeidsløshetsytelser. Juli

7 Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Du har rett til helsetjenester hvis du er i lønnet arbeid eller er selvstendig næringsdrivende, eller du faller inn i én av følgende kategorier (denne listen er ikke utfyllende): lærling mottaker av kontantytelser ved sykdom, ulykke eller svangerskap/fødsel/adopsjon arbeidsløs og mottaker av arbeidsløshetsytelser mottaker av alders-, uføre- eller etterlattepensjon mottaker av livrente for yrkesskade yngre person som gjør frivillig arbeid funksjonshemmet arbeidstaker som arbeider på en skjermet arbeidsplass eller mottar ytelser ved alvorlig funksjonshemning et familiemedlem av en person med trygdemedlemskap som bor i Luxembourg (ektefelle, registrert partner, mindreårig barn eller barn som ikke er mindreårig, men under 30 år og med inntekt under en viss grense). Dekningen omfatter også mindreårige barn som ikke har trygdemedlemskap som familiemedlemmer. Krav Det stilles ingen krav til minste opptjeningstid for helsetjenester. Hva dekkes? Du kan søke om følgende naturalytelser: behandling hos lege eller tannlege paramedisinsk behandling (sykepleie, fysioterapi osv.) laboratorieanalyser og undersøkelser tannproteser, ortopediske og andre proteser legemidler synshjelpemidler (briller, kontaktlinser osv.) medisinsk utstyr og ulike hjelpemidler sykehusbehandling kur- og rekonvalesensopphold generell og yrkesrettet rehabilitering reise- og transportkostnader knyttet til slik behandling. Disse ytelsene og tjenestene tilbys i en ubegrenset periode fra sykdommen inntreffer og så lenge trygdemedlemskapet ditt varer. Når trygdemedlemskapet ditt utløper, har Juli

8 du fortsatt rett til ytelser i den gjeldende måneden og de tre påfølgende månedene, forutsatt at du hadde trygdemedlemskap i en uavbrutt periode på seks måneder like før medlemskapet utløp. Retten til pleie opprettholdes i seks måneder for sykdommer som allerede er under behandling. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? Når du søker medisinsk behandling, står du fritt til å velge leverandør av helsetjenester (lege, sykehus osv.). Du må vise trygdekortet ditt ved alle legekonsultasjoner og visitter. Dette kortet får du utstedt når du melder deg inn i trygdeordningen. For noen tjenester må du få forhåndsgodkjenning fra sykefondet ditt. Slik godkjenning gis ofte på grunnlag av et samtykke fra det medisinske kontrollrådet for trygdesaker (Contrôle médical de la sécurité sociale). Utbetaling av ytelser Som hovedregel skal du betale alle regninger for mottatt behandling, for så å søke syketrygdfondet om refusjon, hvorav egenandelsbeløpet trekkes fra. Imidlertid blir kostnadene ved sykehusinnlegging, kirurgi, legemidler og laboratorieanalyser og tester oppgjort direkte mellom syketrygdfondene og allmennlegene eller institusjonene som har utført de relevante tjenestene. I slike tilfeller skal du bare betale det beløpet som ikke dekkes av syketrygdfondet. Som regel refunderes ytelsene fullt ut på grunnlag av en tariff som er avtalt mellom det nasjonale helsetrygdfondet og pleietilbyderne (leger, sykepleiere, sykehus osv.). I noen tilfeller må imidlertid personen med trygdemedlemskap betale deler av behandlingskostnadene. Du må følgelig betale 20 % av gebyret ved legevisitt hjemme og 12 % ved konsultasjoner. Du får refundert 80 % av kostnadene til legemidler, med unntak av legemidler som brukes ved langvarig sykdom samt legemidler som gis som del av sykehusbehandling. Disse refunderes i sin helhet. For visse ikke-essensielle farmasøytiske produkter (også kalt médicaments de confort) refunderes 40 % av kostnadene. Ved sykehusinnleggelse må du betale en avgift på EUR 20,42 per dag i maksimalt 30 dager, unntatt for barn under 18 år. Vær oppmerksom på at kostnader knyttet til pleie som ikke anses som nødvendig, ikke refunderes. Syketrygdfondene kan for eksempel bare gi refusjon for to konsultasjoner eller hjemmevisitter i løpet av en sjudagersperiode, med mindre flere slike er autorisert av fondet. Ønsker du oppgradert behandling på sykehus og ekstra konsultasjoner etter avtale, må du selv betale ekstrakostnadene. Juli

9 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Se delen om helsetjenester. Krav Det stilles ingen krav til minste opptjeningstid for kontantytelse ved sykdom. Hva dekkes? Ved arbeidsuførhet fortsetter arbeidsgiveren din å utbetale lønnen din frem til slutten av måneden som innbefatter den 77. dagen etter at du sluttet å jobbe (gjennomsnittlig 13 uker). Etter dette utbetaler det nasjonale helsetrygdfondet (Caisse nationale de santé) kontantytelser ved sykdom (indemnité pécuniaire de maladie) tilsvarende lønnen din, i inntil 52 uker, i en referanseperiode på 104 uker. Du må imidlertid fremlegge en erklæring fra behandlende lege senest innen den tiende uken med arbeidsuførhet. Fortsatt utbetaling av ytelsen avhenger av samtykke fra det medisinske kontrollrådet for trygdesaker (Contrôle médical de la sécurité sociale). Det er mulig at du kan ha utbytte av de yrkesrettede rehabiliteringstiltakene som blir beskrevet nedenfor. Gravferdshjelp Når en person med trygdemedlemskap eller et familiemedlem av denne dør, utbetaler den relevante syketrygdinstitusjonen et engangsbeløp i gravferdshjelp til den personen som betaler utgiftene til gravferden, etter fremleggelse av fakturaer og avdødes dødsattest. Beløpet halveres ved dødsfall hos barn under seks år, og reduseres med fire femtedeler for dødfødte barn. Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? Utbetaling av ytelser Etter perioden med fortsatt lønnsutbetaling utbetales ytelsene direkte og månedlig av det nasjonale helsetrygdfondet (Caisse nationale de santé). Hvis du er selvstendig næringsdrivende, mottar du bare kontantytelser ved sykdom fra den første dagen i måneden etter måneden som innbefatter den 77. dagen med uførhet. Formaliteter Hvis du er ute av stand til å arbeide i bare en eller to dager, kreves ikke noen legeattest, forutsatt at arbeidsgiver på samme dag som sykdommen inntreffer, blir informert om at du ikke kan arbeide den dagen. Det finnes et eget skjema for erklæring av arbeidsuførhet. Dette skjemaet inneholder tre deler. Senest den tredje arbeidsdagen med arbeidsuførhet må du sende første del til syketrygdfondet ditt. Andre del er ment for arbeidsgiveren din. Hvis du er sen med Juli

10 å sende inn erklæringen, får du sykepenger bare fra den dagen arbeidsuførheten ble varslet. Du må møte opp til de medisinske undersøkelsene du får innkalling til fra syketrygdfondets lege. Hvis du ikke møter opp på disse undersøkelsene, opphører utbetalingen av ytelser. Hvis du har et sykt barn under femten år, har du rett til to dager fri per barn per år. Du kan også be om velferdspermisjon i fem dager hvis et familiemedlem eller registrert partner er dødssyk. Du må varsle arbeidsgiver om fraværet samme dag, og fremlegge en legeattest som dokumenterer ditt barns sykdom eller nødvendigheten av din fortsatte tilstedeværelse hos den døende personen. Under disse permisjonene har du rett til de samme ytelsene som du ville fått hvis du selv var arbeidsufør. Yrkesrettede rehabiliteringstiltak Hvis du er arbeidsufør i en lengre periode, blir du innkalt til medisinsk undersøkelse av det medisinske kontrollrådet for trygdesaker (Contrôle medical de la sécurité sociale), som avgjør hvorvidt sykefraværet ditt bør forlenges, eller hvorvidt du må returnere til arbeidet. Hvis du blir erklært ufør, får du tildelt en uførepensjon. Ellers blir saken din oversendt til en bedriftslege, som vil avgjøre hvorvidt uførheten bare er knyttet til den jobben du hadde sist. Hvis sistnevnte er tilfelle, begynner prosedyren med yrkesrelatert rehabilitering, enten internt i bedriften for å finne en annen stilling der du kan bruke de ferdighetene du fortsatt har, eller eksternt på arbeidsmarkedet ved å registrere deg som jobbsøker og søke om arbeidsløshetsytelser. I begge tilfeller har du rett til en kompensasjonsytelse som tilsvarer forskjellen mellom din tidligere og din nåværende lønn, men som ikke kan overstige et visst beløp. Hvis du ved slutten av perioden for utbetaling av arbeidsløshetsytelser ennå ikke har funnet noen jobb, mottar du en midlertidig kontantytelse som tilsvarer uførepensjonen, med plikt til å forbli tilgjengelig for arbeid. Juli

11 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? For å ha rett til kontantytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon må moren ha vært medlem av trygdeordningen i minst seks måneder i løpet av året før fødselspermisjonen begynner. Hva dekkes? Kostnader for pleie knyttet til barnefødsel, assistanse fra lege og jordmor, sykehusopphold og legemidler dekkes etter samme regler som ved sykdom. Kostnader knyttet til ernæringsprodukter for spedbarn dekkes med en engangssum. En kontantytelse ved svangerskap/fødsel tildeles kvinnelige arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende i 16 uker, fra åtte uker før til åtte uker etter fødselen, forutsatt at de var medlem av den obligatoriske trygdeordningen i minst seks måneder i løpet av de 12 siste månedene før fødselspermisjonen begynte. Ytelsen utbetales også når en kvinne som er gravid eller har født, har blitt fritatt fra arbeidet fordi stillingen hun hadde, utgjorde en helsemessig risiko. Ytelsesbeløpet tilsvarer inntektene hun ville hatt hvis hun hadde vært i stand til å fortsette å arbeide. Kontantytelser ved svangerskap/fødsel utbetales ikke så lenge arbeidsgiver fortsetter å utbetale lønn. Kontantytelser utbetales også ved adopsjon av et barn, og utbetales til moren eller faren som har blitt tildelt adopsjonspermisjon. Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? For å få kontantytelser ved svangerskap/fødsel i løpet av de siste åtte ukene før fødselen, må du sende helsetrygdfondet en medisinsk attest som viser forventet fødselsdato. Juli

12 Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? Personer som dekkes Du dekkes av uføreforsikringen hvis du er i lønnet arbeid eller selvstendig næringsdrivende, eller du faller inn i én av følgende kategorier: (denne listen er ikke utfyllende) lærling mottaker av kontantytelser ved sykdom, svangerskap/fødsel/adopsjon eller arbeidsulykke/yrkessykdom mottaker av arbeidsløshetsytelser yngre person som gjør frivillig arbeid i foreldrepermisjon funksjonshemmet arbeidstaker som arbeider på en skjermet arbeidsplass Krav For å ha rett til uførepensjon må du oppfylle følgende vilkår: Du må ha opptjent 12 måneders trygdetid i en treårsperiode før uførheten inntraff. Du må være erklært ufør, det vil si at du må være ute av stand til å arbeide i det yrket du sist hadde, eller et annet yrke som er kompatibelt med dine fysiske evner eller ferdigheter. Hvis uførheten skyldes en ulykke (enten denne skjedde på arbeidsplassen eller ikke) eller en yrkessykdom som du pådro deg mens du hadde trygdemedlemskap, har du rett til uførepensjon selv om du ikke har fullført de 12 månedene med opptjeningstid som vanligvis kreves. Hva dekkes? Uførepensjonen består av et flatt beløp, hvorav 1/40 oppnås for hvert trygdeår inntil maksimalt 40 år, samt et proporsjonalt tillegg som utgjør 1,85 % av trygdemedlemmets skattbare inntekter i løpet av vedkommendes yrkesaktive liv i Luxembourg. I tillegg tildeles en særskilt utbetaling med flat sats som utgjør 1/40 for hvert år som gjenstår fra retten til pensjon inntreffer og frem til 65 års alder, mens et variabelt særtillegg utbetales for årene fra pensjonsretten inntreffer og frem til fylte 55 år. Det variable særtillegget utgjør 1,85 % av gjeldende gjennomsnittsinntekt før uførheten inntraff. Hvis pensjonen din utgjør mindre enn den lovfestede minimumssatsen, får du utbetalt et tillegg på 1/40 av denne minimumspensjonen for hvert fullførte år, forutsatt at du har fullført minst 20 års trygdetid. Juli

13 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Formaliteter For å få pensjon må du sende en søknad til den relevante institusjonen ved hjelp av det særskilte søknadsskjemaet for den institusjonen. Hvilke tilleggsdokumenter som skal vedlegges, står oppført på søknadsskjemaet. Hvis du bor i en annen av EUs medlemsstater, må du sende søknaden til pensjonstrygdinstitusjonen i det landet. Pensjoner utbetales månedlig og forskuddsvis. Yrkesrettede rehabiliteringstiltak Se delen om kontantytelser ved sykdom. Juli

14 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Personer som dekkes Se delen om ytelser ved uførhet. Krav For å ha rett til alderspensjon må du både ha opparbeidet minst 120 måneders trygdetid, og ha fylt 65 år. Under visse omstendigheter knyttet til lengden på trygdetiden kan alderspensjonen tildeles tidligere fra 57 eller 60 års alder. Trygdetid som er opparbeidet i andre EU-medlemsstater, tas med i beregningen. Hvis du ikke har rett til pensjon ved 65 års alder, får du tilbakebetalt de avgiftene du har betalt inn. Hva dekkes? Alderspensjonen består av et flatt beløp, hvorav 1/40 oppnås for hvert trygdeår inntil maksimalt 40 år, samt et proporsjonalt tillegg som utgjør 1,85 % av trygdemedlemmets skattbare inntekt i løpet av vedkommendes yrkesaktive liv i Luxembourg. Hvis personen med trygdemedlemskap fortsetter å arbeide etter datoen da pensjonsretten inntreffer, økes denne satsen med 0,01 % for hvert ekstra arbeidsår og hvert ekstra aldersår. Hvis alderspensjonen din utgjør mindre enn den lovfestede minimumssatsen, får du utbetalt et tillegg på 1/40 av denne minimumspensjonen for hvert fullførte år, forutsatt at du har opparbeidet minst 20 års trygdetid. Den 1. desember hvert år tildeles en ytelse til alle som mottar pensjon. Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Her gjelder de samme formalitetene som ved uførhet. Juli

15 Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? Personer som dekkes Du har rett til denne ytelsen hvis du er gjenlevende (enke, enkemann, registrert partner, etterlatt barn, fraskilt ektefelle, tidligere registrert partner) etter en person som er medlem av en alderspensjonsordning. Ytelser utbetales til deg i form av en etterlattepensjon. Krav For at en etterlattepensjon skal tildeles, må avdøde ha hatt trygdemedlemskap i minst 12 måneder i løpet av en treårsperiode før dødsfallet. Denne opptjeningstiden kreves ikke hvis døden inntraff som følge av en hvilken som helst ulykke eller en nærmere definert yrkessykdom. Trygdetid som er opparbeidet i andre EU-medlemsstater, tas med i beregningen. Etterlattepensjon ytes ikke til en gjenlevende ektefelle eller partner som giftet seg med et trygdemedlem mindre enn ett år før vedkommende ble pensjonert eller døde, eller som har inngått ekteskap eller partnerskap med en person som allerede var mottaker av alders- eller uførepensjon. Pensjonen tildeles likevel i disse tilfellene under særskilte omstendigheter (f.eks. når dødsfallet skyldes en ulykke, eller når ektefellene eller partnerne har barn sammen). Hva dekkes? Pensjonen til gjenlevende ektefelle eller partner består av hele pensjonsbeløpet med flat sats samt særtillegget med flat sats som trygdemedlemmet fikk eller kunne ha fått tildelt, pluss tre fjerdedeler av de proporsjonale pensjonstilleggene og proporsjonale særtilleggene som trygdemedlemmet fikk eller kunne ha fått tildelt. Hvis den gjenlevende ektefellen eller partneren gifter seg på nytt eller inngår et nytt partnerskap, avsluttes pensjonen med utbetaling av et endelig engangsbeløp (rachat). Pensjonen til etterlatte barn består av en tredel av pensjonsbeløpet med flat sats og det særtillegget med flat sats som trygdemedlemmet fikk eller kunne ha fått tildelt, og dessuten en fjerdedel av de proporsjonale pensjonstilleggene og proporsjonale særtilleggene som trygdemedlemmet fikk eller kunne ha fått tildelt. Hvis begge foreldrene er døde, utbetales dobbel barnepensjon. Barnepensjonen utbetales inntil fylte 18 år. Hvis det berørte barnet er under utdanning, fortsetter utbetalingene inntil fylte 27 år. Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser? Her gjelder de samme formalitetene som ved uførhet. Juli

16 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer? Personer som dekkes Du er dekket mot risikoen for arbeidsulykker og yrkessykdommer hvis du er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, eller hvis du for eksempel er lærling, yngre person som gjør frivillig arbeid eller funksjonshemmet arbeidstaker på en skjermet arbeidsplass. Trygdeordningen dekker også andre grupper, for eksempel skolebarn og studenter, personer som tar registrerte kurs og eksamener, forelesere, representanter for fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, personer som deltar i redningsarbeid eller frivillig arbeid, embedsmenn osv. Definisjon av arbeidsulykker og yrkessykdommer Trygdeordningen dekker ulykker som skjer på jobben, ulykker som skjer på reise, og yrkessykdommer. En arbeidsulykke er en ulykke som inntreffer på grunn av eller i løpet av arbeidet. En ulykke som skjer på reise, er en ulykke som inntreffer på normal reisestrekning til og fra arbeidsplassen. Personer som er medlem av trygdeordningen i Luxembourg, og som skades i en ulykke i utlandet under reise til eller fra arbeidsplassen, behandles som om ulykken hadde inntruffet i Luxembourg. Det finnes en offisiell liste over yrkessykdommer som kan konsulteres i trygdeloven (Code de la sécurité sociale) eller på nettstedet til trygdeetaten. Det kan også utbetales kompensasjon for sykdommer som ikke er oppført på listen, forutsatt at det kan dokumenteres at de skyldes arbeidet ditt. Hva dekkes? Naturalytelser Du har rett til helsetjenester under sykeforsikringen samt ytelser ved behov for langtidspleie som oppstår på grunn av arbeidsulykke eller yrkessykdom. Disse ytelsene utbetales av det nasjonale helsefondet (Caisse nationale de santé) på vegne av organisasjonen for ulykkesforsikring (Assocation d assurance accident). Du har rett til kompensasjon for materielle skader og for skader som blir påført proteser. Med visse begrensninger har du også rett til kompensasjon for skade på motorisert kjøretøy, selv om du ikke led noen fysisk personskade som følge av ulykken. Juli

17 Kontantytelser Så lenge du er ute av stand til å arbeide som følge av en arbeidsulykke eller yrkessykdom, har du rett til fortsatt å få utbetalt lønn og kontantytelser på samme vilkår som om du var ute av stand til å arbeide grunnet sykdom. Etter at perioden med rett til kontantytelser har utløpt, vil du inntil du er frisk fra skadene, motta full ulykkesytelse (rente complète), som utgjør inntektene du har betalt trygdeavgifter av i løpet av de 12 siste kalendermånedene før ulykken inntraff. Hvis du er i stand til å gjenoppta arbeidet etter arbeidsulykken, kan du motta en delvis ulykkesytelse (rente partielle) hvis arbeidsinntekten din er blitt redusert med minst 10 %, uførhetsgraden din er minst 10 % på det tidspunktet du gjenopptar arbeidet, og det medisinske kontrollrådet har fastslått at du er ute av stand til å utføre din tidligere yrkesaktivitet eller opprettholde din tidligere arbeidsrutine. Hvis yrkesrettede rehabiliteringstiltak er aktuelt, kan du motta en midlertidig ytelse (rente d attente) som utgjør 85 % av full ulykkesytelse. Ytelser for ikke-økonomisk skade Hvis du etter at skadene er tilhelt, fortsatt er helt eller delvis arbeidsufør, kan du motta en ytelse for fysiologiske skader i henhold til faste takster, samt en ytelse for psykiske eller estetiske skader. Etterlatteytelser Disse ytelsene består av følgende: en ulykkesytelse til gjenlevende ektefelle eller partner (rente de survie) en barnepensjon (rente d orphelin) til etterlatte barn av avdøde en ytelse for psykiske skader Gjenlevende ektefelle eller partner mottar en ytelse som utgjør tre fjerdedeler av 1,85 % av den årlige arbeidsinntekten som avdøde ville hatt i resten av arbeidslivet inntil fylte 65 år, og det tas hensyn til hvorvidt dødsfallet inntraff etter eller før fylte 55 år. Barnepensjonen utgjør en fjerdedel av dette beløpet. Pensjoner utbetales månedlig og forskuddsvis. De justeres automatisk i henhold til endringer i levekostnadene, og justeres periodisk i henhold til inntektsnivå. Konvertering til engangsbeløp Hvis gjenlevende ektefelle eller partner gifter seg på nytt eller inngår et nytt partnerskap, konverteres ytelsen automatisk til et engangsbeløp (etter rachatprinsippet) i stedet for en månedlig utbetaling. Juli

18 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom? Formaliteter Hvis du blir utsatt for en arbeidsulykke, må du umiddelbart informere arbeidsgiver. Du må også varsle organisasjonen for ulykkestrygd om arbeidsuførheten, innen samme tidsrom som ved arbeidsuførhet grunnet sykdom. Naturalytelser Disse ytelsene leveres etter de samme reglene som gjelder for naturalytelser ved sykdom, men uten at du må legge ut for kostnadene. De utbetales direkte til pleietilbyderne av organisasjonen for ulykkesforsikring (Association d'assurance accident). Kontantytelser Disse ytelsene utbetales på samme måte som for sykeforsikringen. Juli

19 Kapittel IX: Familieytelser Når har du rett til familieytelser? Generell barnetrygd Alle barn som vokser opp i Luxembourg og har sitt faste bosted der, har rett til familieytelser. Hvis du er i lønnet arbeid i Luxembourg, har du også rett til familieytelser for barna dine hvis de vokser opp i en annen av EUs medlemsstater. Som hovedregel utbetales familieytelser for barn under 18 år. Utbetalingsperioden forlenges imidlertid til fylte 27 år for barn som fortsatt er under videregående utdanning, og for funksjonshemmede barn. Studenter under høyere utdanning mottar en særskilt stønad i stedet for familieytelser. Fødselsytelse Når et barn blir født, utbetales en fødselsytelse (allocation de naissance). Den utbetales delvis som en svangerskapsytelse, delvis som en fødselsstønad og delvis som en barselsytelse. For å ha rett til svangerskapsytelsen må den vordende moren ha gjennomgått de lovbestemte helseundersøkelsene under svangerskapet. For at fødselsstønaden skal utbetales, må barnet være født i Luxembourg, og moren må gjennomgå en helseundersøkelse innen åtte uker etter fødselen. Barselsytelsen utbetales bare hvis barnet har gjennomgått seks helseundersøkelser før to års alder, som fastsatt ved lov. Støtte til barnepass En ytelse ved barnepass utbetales til personer som oppfyller ett eller flere av følgende vilkår: Vedkommende bor i Luxembourg og har sitt faste bosted der, eller er statsborger i en av EUs medlemsstater og arbeider i Luxembourg, eller er i familie med slike personer. Vedkommende tar seg av ett eller flere barn som det utbetales familieytelser for, i eget hjem. Vedkommende har som hovedbeskjeftigelse å ta seg av barna sine i eget hjem, og er verken lønnet arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, eller vedkommende arbeider, men har en inntekt som, når den kombineres med ektefellens inntekt, ikke overstiger en fastsatt grense (tre ganger minimumsinntekten hvis de tar seg av ett barn, fire ganger minimumsinntekten hvis de tar seg av to, fem ganger hvis de tar seg av tre barn). Vedkommende reduserer arbeidstiden med minst 50 % for å ta seg av ett eller flere barn. I slike tilfeller utbetales halve ytelsen. Juli

20 Ytelse til foreldrepermisjon En person som i eget hjem tar seg av ett eller flere barn under fem år, som det utbetales familieytelser for, kan søke om ytelser til foreldrepermisjon. En forelder som søker om denne ytelsen, må slutte helt i arbeidet eller redusere sin normale arbeidstid med minst 50 % (foreldrepermisjon på deltid). Søkere som ikke er i lønnet arbeid, må arbeide som selvstendig næringsdrivende i Luxembourg når barnet er født eller adoptert. Søkere som er i lønnet arbeid, må ha vært ansatt i det samme Luxembourg-baserte firmaet i minst ett år før foreldrepermisjonen begynner (må dokumenteres med en ansettelseskontrakt med en månedlig arbeidstid som minst tilsvarer halvparten av normal arbeidstid i det aktuelle firmaet). Hver arbeidende forelder har personlig rett til foreldrepermisjon, men én av foreldrene må ta permisjonen i den umiddelbare forlengelsen av morens fødselspermisjon. Foreldrepermisjon på deltid kan imidlertid deles mellom begge foreldrene for å sikre at barnet kontinuerlig blir tatt vare på. Hva dekkes? Generell barnetrygd Det finnes tre typer familieytelser: en standard familieytelse, en tilleggsytelse og en ytelse som utbetales ved begynnelsen av skoleåret. Satsen for standard familieytelser varierer i henhold til antallet barn i husholdningen. Det gis alderstillegg ved henholdsvis 6 og 12 års alder. Ytelsesbeløpet som utbetales ved begynnelsen av skoleåret (allocation de rentrée scolaire), varierer i henhold til barnets alder og antallet barn i husholdningen. Fødselsytelse Fødselsytelsen tilsvarer EUR 580,03 per del. Støtte til barnepass Ytelse: EUR 485,01. Halvparten av ytelsen utbetales ved deltidsarbeid. Ytelse til foreldrepermisjon Foreldrepermisjonen er på seks måneder for hvert barn. Når det gjelder foreldrepermisjon på deltid, kan denne forlenges til maksimalt 12 måneder. Foreldrepermisjon gir rett til en fast ytelse som utbetales i månedlige rater i hele permisjonens varighet. Denne utbetalingen er ikke underlagt skatt eller andre trygdeavgifter, unntatt for helse- og sykeforsikringen. Avgifter til pensjonsforsikringen betales av staten. Juli

21 Hvordan får du tilgang til familieytelser? Du må sende en søknad til det nasjonale fondet for familieytelser (Caisse nationale des prestations familiales). Søknadsskjemaer fås ved å kontakte fondet eller kommuneadministrasjonen. Hvilke tilleggsdokumenter som skal vedlegges, står oppført på søknadsskjemaet. Familieytelser (bortsett fra ytelsen ved begynnelsen av skoleåret) utbetales månedlig til foreldrene hvis barnet oppfostres av begge foreldrene, som bor under samme tak. Hvis foreldrene er skilt, utbetales ytelsene til den av foreldrene som har daglig omsorg for barnet. Ytelsen som utbetales ved begynnelsen av skoleåret (allocation de rentrée scolaire), utbetales hvert år i august for barn fra seks års alder. Juli

22 Kapittel X: Arbeidsløshet Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet? Arbeidsløshetsytelser Hvis du arbeider i Luxembourg, har du rett til ytelser ved arbeidsløshet. Retten til arbeidsløshetsytelser avhenger imidlertid av følgende vilkår: Du må uforskyldt ha mistet jobben. Du må være i stand til å arbeide og villig til å godta ethvert arbeid som stemmer overens med dine ferdigheter. Du må være mellom 16 og 64 år Du må ikke motta alders- eller uførepensjon, eller ulykkesytelser (rente accident) med full sats Du må være registrert arbeidssøker Du må ha arbeidet i Luxembourg i minst 26 uker i løpet av de 12 siste månedene før du ble arbeidsløs. Hvis denne 12-månedersperioden omfatter perioder med arbeidsuførhet, blir den forlenget tilsvarende. Det samme gjelder hvis den omfatter perioder med avtjening av verneplikt eller perioder med utbetaling av arbeidsløshetsytelser. Ytelser ved førtidspensjonering Trygdesystemet i Luxembourg omfatter også fire typer ytelser ved førtidspensjonering: førtidspensjonering under solidaritetsordningen, gradvis førtidspensjonering, «justert» førtidspensjonering og førtidspensjonering for skiftarbeidere og nattarbeidere. Hvis du er ansatt i et firma som har samtykket i å gjennomføre førtidspensjoneringstiltak som en del av en kollektiv avtale eller en særskilt avtale inngått med departementet for arbeid og sysselsetting, kan det være du kan pensjonere deg maksimalt tre år før måneden da du vil oppfylle vilkårene som gir deg rett til enten alderspensjon eller førtidspensjon (60 år). Du må imidlertid være minst 57 år, og du må ha inngått en særskilt avtale med arbeidsgiveren din, der dere i fellesskap fastsetter datoen da arbeidsforholdet skal avsluttes, og der arbeidsgiveren forplikter seg til å utbetale førtidspensjon til deg. Gradvis førtidspensjonering tildeles under samme vilkår hvis du samtykker i å konvertere fulltidsstillingen din til en deltidsstilling. Retten til «justert» førtidspensjonering har lignende vilkår som for førtidspensjonering under solidaritetsordningen. Ordningen er ment for personer på minst 57 år som arbeider for virksomheter som blir lagt ned eller omstrukturert, har gått konkurs eller settes under administrasjon. Hvis du er arbeidstaker, har fylt 57 år og kan dokumentere at du har arbeidet i minst 20 år enten med skiftarbeid eller i permanent nattarbeid, kan du ha rett til førtidspensjonering. Juli

23 Hva dekkes? Arbeidsløshetsytelser Arbeidsløshetsytelsen tilsvarer 80 % av de tidligere inntektene dine. Den økes til 85 % hvis du har forsørgeransvar for barn. Arbeidsløshetsytelsen kan imidlertid ikke overstige et beløp som tilsvarer to og en halv gang den lovbestemte minimumsinntekten. Hvis arbeidsløsheten varer i mer enn seks måneder i løpet av en 12-månedersperiode, kan ikke ytelsen overstige et beløp som tilsvarer det dobbelte av den lovbestemte minimumsinntekten. Hvis du utfører sporadisk arbeid mens du er arbeidsløs, trekkes inntekten fra dette arbeidet fra arbeidsløshetsytelsen. Du kan motta arbeidsløshetsytelser like lenge som arbeidsforholdet varte i løpet av 12-månedersperioden før du ble registrert som arbeidsløs, men bare i maksimalt 12 måneder i løpet av en 24-månedersperiode. Ytelsen kan forlenges for arbeidsløse personer som har fylt 50 år. Ytelser ved førtidspensjonering Hvis du går ut i førtidspensjonering, mottar du førtidspensjon beregnet på grunnlag av din gjennomsnittlige bruttoinntekt de tre siste månedene før utbetalingsperioden begynner, eller på grunnlag av en referanseperiode på tolv måneder for den variable delen av inntekten din, hvis den beregningen gir et mer fordelaktig resultat. Det første året fastsettes ytelsen til 85 % av den inntekten. Det andre året utgjør den 80 %, og det tredje året 75 %. Ved gradvis førtidspensjonering tilpasses beløpet proporsjonalt til reduksjonen i arbeidstid. Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet? Formaliteter Om mulig må du registrere deg som arbeidssøkende den dagen du blir arbeidsløs, enten ved arbeidsutviklingsdirektoratet (Agence pour le développement de l'emploi) eller ved en lokal avdeling. Du må sende inn en søknad om arbeidsløshetsytelser til den samme institusjonen innen to uker etter at du ble arbeidsløs. Når disse formalitetene er utført, utbetales arbeidsløshetsytelser til deg fra den første dagen med arbeidsløshet. Hvis du ikke registrerer deg den første dagen du er arbeidsløs, begynner retten din til ytelser først den dagen du registrerer deg. Hvis du ikke sender inn søknaden innen to uker, får du utbetalt ytelsen fra maksimalt 14 kalenderdager før søknadsdatoen. Utbetaling av arbeidsløshetsytelser Arbeidsløshetsytelser utbetales til deg via postordre på slutten av hver uke med arbeidsløshet. Juli

24 Utbetaling av førtidspensjon I teorien utbetales ytelsen forskuddsvis av arbeidsgiver, men hvis arbeidsgiver ikke kan gjøre dette fordi virksomheten blir lagt ned eller har alvorlige økonomiske problemer, utbetales ytelsen av sysselsettingsfondet (Fonds pour l'emploi). Juli

25 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt? Garantert minsteinntekt Garantert minsteinntekt har som formål å sikre tilstrekkelige midler til en rimelig levestandard og tiltak for yrkesmessig og sosial integrering. Du har rett til garantert minsteinntekt hvis du er minst 25 år gammel, har lovlig opphold i Luxembourg (og, bortsett fra innbyggere i en EU- eller EØS-medlemsstat, sveitsiske statsborgere, flyktninger og statsløse personer, har bodd i Luxembourg i minst fem av de siste 20 årene) og oppfyller visse inntektsrelaterte vilkår. Garantert minsteinntekt for alvorlig funksjonshemmede Du kan søke om garantert minsteinntekt for alvorlig funksjonshemmede (revenu pour personnes gravement handicapées) hvis følgende vilkår er oppfylt: Du er minst 18 år gammel. Arbeidsevnen din er redusert med minst 30 % som følge av en fysisk, mental, sensorisk eller psykisk funksjonshemning og/eller psykososiale problemer som forverrer funksjonshemningen. Funksjonshemningen må ha inntrådt før fylte 65 år. Helsetilstanden din er slik at ethvert forsøk på å arbeide ikke ville være tilrådelig, eller arbeidsevnen din er så redusert at det er umulig å tilrettelegge en jobb etter dine behov, enten i et ordinært arbeidsmiljø eller på en skjermet arbeidsplass. Du har tillatelse til å bo i Luxembourg og har ditt faste og faktiske bosted der. Uavhengig av de tre første punktene kan du også søke om en inntekt for alvorlig funksjonshemmede hvis du er erklært arbeidsufør, og du av årsaker utenfor din kontroll ikke har tilgang til lønnet arbeid, og inntektsnivået ditt er lavere enn inntektene for alvorlige funksjonshemmede. Hva dekkes? Den garanterte minsteinntekten består av enten en integreringsytelse (indemnité d'insertion) eller en tilleggsytelse (allocation complémentaire) og har som formål å kompensere for forskjellen mellom de høyeste beløpene i den garanterte minsteinntekten og summen av husstandens ressurser. Satsen for den garanterte minsteinntekten (revenu minimum garanti) varierer i henhold til husstandens sammensetning. Barnetrygd utbetales i tillegg til den garanterte minsteinntekten. Juli

26 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt? Garantert minsteinntekt Tilleggsytelser tildeles i administrativ regi. For integreringstiltakene tegnes det en integreringskontrakt (contrat d insertion). Trygdekontoret i kommunen der søkeren bor, samt det nasjonale solidaritetsfondet (Fonds national de solidarité) vurderer søknader om ytelser. Tilleggsytelsen tildeles enten av trygdekontoret i kommunen der søkeren bor, eller av det nasjonale solidaritetsfondet. Integreringsytelsen tildeles av det nasjonale solidaritetsfondet. Garantert minsteinntekt for alvorlig funksjonshemmede Søknader om garantert minsteinntekt for alvorlig funksjonshemmede sendes til en medisinsk kommisjon utnevnt av arbeidsutviklingsdirektoratet (Agence pour le développement de l'emploi). Denne ytelsen tildeles av det nasjonale solidaritetsfondet. Juli

27 Europakommisjonen Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Kapittel XII: Langtidspleie Når har du rett til langtidspleie? Hvis du er medlem av et syketrygdfond i Luxemburg, har du automatisk rett til sykepleieytelser. Du anses å ha behov for hjemmesykepleie hvis du regelmessig trenger assistanse fra en annen person for å utføre grunnleggende hverdagsoppgaver grunnet sykdom eller en fysisk, psykologisk eller mental funksjonshemning. Grunnleggende hverdagsoppgaver omfatter følgende: personlig hygiene: vasking, tannpuss, hudpleie, toalettbesøk ernæring: tilberedning av måltider med et egnet kosthold, spising, drikking mobilitet: stå opp, gå til sengs, endre stilling, av- og påkledning, bevege seg rundt, gå opp og ned trapper, dra ut og komme seg hjem Du må i teorien ha behov for hjelp med grunnleggende hverdagsoppgaver i minst tre og en halv time hver uke, og det må sannsynliggjøres at behovet for hjemmesykepleie varer i minst seks måneder eller er irreversibelt. Hva dekkes? Naturalytelser En pleier fra et pleie- og omsorgsnettverk kommer hjem til deg for å hjelpe deg med grunnleggende hverdagsoppgaver og husarbeid, og for å gi støtte og råd. Du har også rett til naturalytelser hvis du bor i en institusjon som tilbyr pleie og omsorg (pleiehjem osv.). Kontantytelser Hvis du fortsatt bor hjemme og pleies av en venn eller slektning, kan naturalytelsene (organisert pleie) til en viss grad erstattes av kontantytelser. Du må da gi pengene du mottar, til personen som hjelper deg. Hvis denne personen er under 65 år, kan vedkommende ha rett til medlemskap i pensjonstrygden, i hvilket tilfelle avgiftene innbetales av institusjonen for sykepleietrygd. Du bør derfor varsle det felles trygdesenteret (Centre commun de la sécurité sociale) om at denne personen tar seg av deg. Du har ikke rett til kontantytelser hvis du bor på en institusjon som yter pleie og omsorg. Andre ytelser Du kan også få en fast sum for pleieprodukter, og utstyr og tilpasninger i hjemmet kan dekkes av trygdeordningen for langtidspleie. 27 Desember 2011

28 Hvordan får du tilgang til langtidspleie? Formaliteter For å motta ytelser til langtidspleie må du fylle ut et søknadsskjema og legge ved en legeerklæring utfylt av legen som behandler deg. Skjemaet og legeerklæringen sendes til ekspertutvalget (Cellule d'évaluation et d'orientation). Hvis skjemaet er riktig utfylt, blir du informert om datoen da behovet ditt for sykepleie vil bli evaluert. Denne vurderingen dekker følgende: en medisinsk vurdering foretatt av ekspertutvalgets lege en evaluering av graden av pleiebehov, foretatt av et annet medlem i ekspertutvalget På grunnlag av denne evalueringen setter utvalget opp pleiebehovene dine i et standardskjema. Dette skjemaet utgjør grunnlaget for pleietjenesteplanen som skal brukes av pleiepersonalet i et nettverk du selv velger, eller på pleieinstitusjonen der du bor. Denne planen og standardskjemaet sendes i form av en anbefaling til det nasjonale helsefondet (Caisse nationale de santé), som vil varsle deg om det resulterende vedtaket. Utbetaling av ytelser Betalingen for naturalytelsene skjer direkte gjennom institusjonen for sykepleietrygd. Hvis du bor på en institusjon som yter pleie og omsorg, trenger du bare å betale for losji. Kontantytelser og det faste beløpet for pleieprodukter blir overført til kontoen din. Juli

29 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder Når det gjelder trygdesaker som vedrører mer enn ett EU-land, kan du søke etter de relevante europeiske institusjonene i institusjonsoversikten til Europakommisjonen, som finnes på følgende adresse: Ministère de la sécurité sociale (Sosialdepartementet) L-2936 Luxembourg 26, rue Sainte Zithe L-2763 Luxembourg Inspection générale de la sécurité sociale (Inspektoratet for sosialomsorgen) boîte postale 1308 L-1013 Luxembourg 26, rue Sainte Zithe L-2763 Luxembourg Cellule d évaluation et d orientation (Ekspertutvalget) L-2974 Luxembourg 125, route d Esch L-1471 Luxembourg Ministère de la famille et de l intégration (Familie- og integreringsdepartementet) L-2919 Luxembourg 12-14, avenue Emile Reuter L-2420 Luxembourg Ministère du travail et de l emploi (Departementet for arbeid og sysselsetting) L-2939 Luxembourg 26, rue Sainte Zithe L-2763 Luxembourg Centre commun de la sécurité sociale (Det felles trygdesenteret) L-2975 Luxembourg 125, route d Esch L-1471 Luxembourg Juli

30 Caisse nationale de santé (Det nasjonale helsefondet) Avdeling for kontantytelser: L-2979 Luxembourg Avdeling for naturalytelser (refusjon): L-2980 Luxembourg Kontor: 125, route d Esch L-1471 Luxembourg CNS lokale avdelinger Contrôle médical de la sécurité sociale (Medisinsk kontrollråd for trygdesaker) boîte postale 1342 L-1013 Luxembourg 125, route d Esch L-1471 Luxembourg Conseil arbitral de la sécurité sociale (Voldgiftsrådet for trygdesaker) 16, boulevard de la Foire L-1528 Luxembourg Conseil supérieur de la sécurité sociale (Høyesterådet for trygdesaker) 14, avenue de la Gare L-1610 Luxembourg Caisse de maladie des fonctionnaires et employés publics (Helsetrygdfondet for statsansatte) L-2091 Luxembourg 32, avenue Marie-Thérèse L-2132 Luxembourg Caisse de maladie des fonctionnaires et employés communaux (Helsetrygdfondet for kommunalt ansatte) boîte postale 328 L-2013 Luxembourg 20, avenue Emile Reuter L-2420 Luxembourg Juli

31 Entraide médicale des chemins de fer luxembourgeois (Det felles helsetrygdfondet for ansatte i Luxembourgs jernbaneverk) boîte postale 1803 L-1018 Luxembourg 15, place de la Gare L-1616 Luxembourg Caisse nationale d assurance pension (Det nasjonale pensjonsfondet) L-2096 Luxembourg 1a, boulevard Prince Henri L-1724 Luxembourg Association d assurance accident (Organisasjonen for ulykkestrygd) L-2976 Luxembourg 125, route d Esch L-1471 Luxembourg Caisse nationale des prestations familiales (Det nasjonale fondet for familieytelser) boîte postale 394 L-2013 Luxembourg 6, Boulevard Royal L-2449 Luxembourg /348 (foreldrepermisjon) Agence pour le développement de l'emploi (Arbeidsdirektoratet) boîte postale 2208 L-1022 Luxembourg 10, rue Bender L-1229 Luxembourg Fonds national de solidarité (De nasjonale solidaritetsfondene) boîte postale 2411 L-1024 Luxembourg 8-10, rue de la Fonderie L-1531 Luxembourg Hvis du vil ha informasjon om Luxembourgs lovgivning, søknadsskjemaer eller annen informasjon, kan du besøke nettstedet til Luxembourgs trygdesystem: Juli