Utbredelse av følelsesmessig og atferdsmessig problembelastning hos jenter og gutter ved inntak i barneverninstitusjoner

Transkript

1 Utbredelse av følelsesmessig og atferdsmessig problembelastning hos og ved inntak i barneverninstitusjoner Ulf Bragvin MASTEROPPGAVE I SOSIALT ARBEID Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag, Masterstudiet i sosialt arbeid

2 2 Utbredelse av følelsesmessig og atferdsmessig problembelastning hos og ved inntak i barneverninstitusjoner Ulf Bragvin MASTEROPPGAVE I SOSIALT ARBEID (2008) Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag, Masterstudiet i sosialt arbeid

3 3 Forord Denne oppgaven kunne ikke vært realisert uten Per Jostein Matres iherdige innsats i barnevernsammenheng gjennom mange år. Han har vært en foregangsmann for innføring av systematiske og metodiske tilnærminger knyttet til kartleggings-, behandlings- og evalueringsmetodikk i barnevernet og har gitt inspirasjon og retning i arbeidet for mange av oss som har sett behovet for forbedringer, men ikke sett klart for oss hvilken vei vi burde gå. En viktig del av den systematikken som Per Jostein har utviklet, er at han har lagt en evalueringsdesign knyttet til den utøvende praksis. Det er dette jeg har kunnet dra nytte av gjennom tilgangen til de data som er benyttet i denne oppgaven. De barneverntiltakene som har innført den systematikken som Per Jostein har valgt, og som han også på flere områder har videreutviklet, vil i årene som kommer aggregere data som kan benyttes i mange ulike forskningssammenhenger. Jeg vil derfor både på egne vegne og på vegne av de ungdommene som fortjener å få riktig og individuelt tilpasset hjelp av høy kvalitet fra barnevernet, rette en stor takk til deg Per Jostein for din innsats. Jeg vil også rette en stor takk til de to institusjonene som har bidratt med data til denne undersøkelsen, Mjøsvoll senter for ungdom på Gjøvik og VITO barnevern på Gimsøy i Lofoten. Jeg har hatt den glede av å samarbeide med disse to institusjonene på ulike måter gjennom flere år og vet at disse framstår som foregangsinstitusjoner som andre vil følge etter. En takk også til lærerne ved Høgskolen i Oslo for den inspirasjon og kunnskap som de har gitt meg gjennom videreutdanninger og nå masterstudiet. Sist men ikke minst vil jeg rette en takk til min nærmeste familie som har holdt ut med meg og min til tider selvsentrerte opptatthet av fag og jobb. Engasjementet mitt og energien min kommer imidlertid fra det arbeidet jeg står i til daglig med ungdommer som er kommet skjevt ut fra hoppkanten i livene sine. De fortjener å få de beste hjelpetilbudene som vi kan klare å tilby.

4 4 Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse...4 Sammendrag...5 Summary of the abstract; Gender-specific prevalence of emotional and behavioural problems in adolescent child-care institutions...6 Bakgrunn for valg av problemstilling, metode og form på oppgaven...7 UTBREDELSE AV FØLELSESMESSIG OG ATFERDSMESSIG PROBLEMBELASTNING HOS JENTER OG GUTTER VED INNTAK I BARNEVERNINSTITUSJONER (1)...9 Utvalg og metode...10 Klinisk grense og bekymringsområde...12 Hva er gjort tidligere av undersøkelser om problembelastning hos barn og ungdom som gis et omsorgs-/ behandlingstilbud på barneverninstitusjoner?...13 Ulikheter mellom de to nevnte undersøkelsene og denne undersøkelsen...15 Resultater...15 Drøfting...21 Litteraturliste...24 Web-adresser:...24 UTBREDELSE AV FØLELSESMESSIG OG ATFERDSMESSIG PROBLEMBELASTNING HOS JENTER OG GUTTER VED INNTAK I BARNEVERNINSTITUSJONER (2)...25 Klinisk grense og bekymringsområde...25 Oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet...27 Diagnostisk rettede skår (DSM IV)...28 De nye problemområdene som det er lagt inn skår for i 2007 versjonen av ASEBA...33 Samvariasjon (korrelasjon) mellom Achenbach s syndromområder...34 Drøfting...35 Litteraturliste...39 Web-adresser:...39

5 5 Sammendrag Det er gjort svært få studier av utbredelsen av atferdsmessig og følelsesmessig problembelastning hos ungdommer i barnevernet i Norge. Noen få barneverninstitusjoner har tatt i bruk screeninginstrumentet ASEBA () (Achenbach m.fl. 2001) til bruk i utredning/ kartlegging av ungdommer i forbindelse med inntak. Jeg har fått tilgang til dette datamaterialet og vil gjennom to artikler presentere en kvantitativ undersøkelse hvor problembelastningsskår analyseres. Utvalget består av 81 ungdommer (42 og 39 ) som er tatt inn ved to barneverninstitusjoner i perioden Gjennomsnittsalderen var 15 år (SD = 1,8). Innsamlingen av data har skjedd gjennom tre typer av spørreskjema, ett utviklet for foreldre, ett for lærere og ett for ungdommen selv. Skjemaene inneholder 118 spørsmål knyttet til observerbar atferd/ symptomer, og hvert av spørsmålene har 3 svaralternativer. Det er til sammen innhentet svar fra 305 informanter. Artiklene presenterer bl.a. problemskår knyttet til totalproblemer, internaliserende og eksternaliserende problemer, samt skår på syndromnivå. I tillegg presenteres diagnostisk rettede skår og spesielt utviklede skår knyttet til oppmerksomhet og hyperaktivitetsproblemer. Det er beregnet statistisk signifikans for forskjeller i skår mellom og. Videre er det foretatt en beregning av hvordan Achenbach s syndromområder korrelerer. Undersøkelsen viser at ungdommene har en svært høy problembelastning og en sammensatt problematikk. Målt i forhold til totalproblemer skårer 64 prosent av informantene ungdommene over den kliniske grensen. Dette fordeler seg på 71 prosent av jentene og 58 prosent av guttene. Jentene skårer også høyere enn guttene på samtlige problemområder, med unntak av sosiale problemer. Når det gjelder oppmerksomhetsproblematikk og affektive problemer skårer jentene særlig høyt i forhold til guttene. Kunnskap om problembelastning er av stor betydning når hjelpeapparatet skal vurdere hvilke metoder som bør benyttes i forbindelse med utredning/ kartlegging, behandling og evaluering av måloppnåelse i forhold til behandlingsinnsatsen. Videre er slik kunnskap viktig når en gjør valg i forhold til hvordan hjelpeapparatet skal organiseres, hvordan tiltakene skal dimensjoneres, i hvor stor grad en bør legge opp til en spesialisering av behandlingstilbudene og hvilke samarbeidsrelasjoner en bør bygge opp i forhold til instanser utenfor barnevernet som f eks barne- og ungdomspsykiatrien og NAV.

6 6 Summary of the abstract; Gender-specific prevalence of emotional and behavioural problems in adolescent child-care institutions There is little knowledge about the gender-specific prevalence of emotional and behavioural problems in adolescents in Residential Child-care Institutions (RCIs) in Norway. A few of these institutions have since 2004 used the screening instrument Achenbach s ASEBA () as a routine for clinical assessment at the time of placement. I have been allowed to use data assembled by two of these institutions. The data includes assessment of a total of 81 adolescents (42 girls and 39 boys) in the period The mean age was 15 years (SD = 1,8). In the assessment, all of the three ASEBA forms have been used; Child Behaviour Checklist ( for parents), Teacher s Report Form () and Youth Self Report (). These forms consist of 118 behaviour items, each scored on a 3-point scale. There are 305 informants included in the study. In two abstracts from this study I present the score for these girls and boys on all the scales that Achenbach has developed in the 2007 version of the ADM-program. I have also made calculations of statistic significance of differences in scores between girls and boys in the study. I find that the score of total problems is very high in the study. 64 % of the informants score the adolescents in the clinical range (above the 90 th percentile). 71 % of the girls and 58 % of the boys were scored in the clinical range. The study also shows that the girls scores are higher than the boys on all problem items, except for social problems. The score of the girls are also very much higher than the boys on the problem scores for Inattention and Affective problems. The conclusion of the study is that adolescents assessed with ASEBA at the time of placement in RCIs, shows a high prevalence of behaviour and emotional problems. Knowledge about the prevalence of emotional and behavioural problems is important when the public services make decisions of which methods to use in assessment, treatment and evaluation of the results of treatment. This knowledge is also important for decision-maker s who are to decide what kind of services we need, how we should organize the services, the degree of specialisation of treatment and what kind of cooperation the child-care services should have with the psychiatric institutions for adolescents.

7 7 Bakgrunn for valg av problemstilling, metode og form på oppgaven Ved å få tilgang på de unike data som ligger til grunn for denne oppgaven, håper jeg å kunne bidra med kunnskap på et område som er lite utforsket tidligere. Oppgaven inneholder en studie som sier noe utbredelsen av atferdsmessig og emosjonell problembelastning hos en gruppe ungdommer som mottar svært ressurskrevende behandling på institusjoner i barnevernet. Gjennom analyse av en relativt stor mengde kvantitative data fra skåring i et robust screeninginstrument (ASEBA), presenterer jeg gjennom to artikler den problembelastningen som preger disse ungdommene. Skårede data er eksportert fra ASEBA s skåringsprogram (ADM) og til en Excel-fil. Personidentifiserbare opplysninger som navn på ungdommer og andre informanter, fødselsdato, osv. er så slettet fra tabellene i Excel av institusjonene selv. Jeg har mottatt dette anonymiserte datamaterialet og importert det inn i det statistiske analyseprogrammet SPSS. Her har jeg foretatt analyser av problemmengde på de områdene som Achenbach (2001) har utviklet skår for, foretatt beregninger av statistisk signifikans for ulikheter i skår og gjort korrelasjonsanalyser. Det er tre informanttyper/ skjemaer som er utviklet for dette instrumentet. Det første er et skjema beregnet for foreldre eller andre som har vært i en omsorgsposisjon overfor ungdommen (). Det andre skjemaet er utviklet for lærere Teacher s Report Form () og det siste er utviklet for ungdommen selv Youth Self-Report (). Alle skjemaene har 118 spørsmål/påstander rettet mot beskrivelse av observerbar atferd/ symptomer. Innformatene har tre avkrysningsalternativer; 0) Stemmer ikke (så vidt du vet), 1) Stemmer delvis eller noen ganger og 2) Stemmer veldig bra eller ofte. ADM programmet beregner om ungdommens skår er i normalområdet, bekymringsområdet eller i det kliniske området på ulike problemfelt. Ungdommer som skårer i det kliniske området vurderes som så problembelastet at dette går ut over deres daglige fungering på en eller annen måte. De vurderes da å være i behov for hjelp/ behandling. Jeg har i analysen vært opptatt av ulikheter i skår mellom de ulike informantgruppene, men har vært særlig opptatt av foreldrene som informanter siden jeg ikke har funnet tidligere

8 8 undersøkelser som har inkludert disse. Jeg presenterer også hvordan informantene skårer jentene og guttene som omfattes av undersøkelsen. Artiklene inneholder en nærmere beskrivelse av instrumentet, metoden og utvalget. Artiklene er i utgangspunktet utformet med tanke på mulig publisering i tidsskriftet Norges barnevern. I nr presenterer dette tidsskriftet en undersøkelse med et lignende design som benytter screeninginstrumentet Strength and Difficulties Questionnaire. Artikkelen heter Psykiske vansker hos hjemmeboende barn med tiltak fra barnevernet. Jeg håper også at de funn jeg presenterer i mine artikler vil få innflytelse for flere aktuelle diskusjoner som pågår for tiden. I flere deler av Bufetat drøftes nå behovet for å innføre bedre kartleggings- og evalueringsmetodikk. Presentasjonen av hvilken informasjon og hvilke muligheter ASEBA gir i klinisk- og evalueringssammenheng, vil forhåpentligvis vekke interesse for å ta slike standardiserte metoder i bruk. En annen viktig diskusjon for tiden er om det er riktig å satse så sterkt på fosterhjemsbaserte tiltak og om disse er godt nok rustet til å ta seg av ungdommer med svært høy problembelastning. Kunnskap om utbredelsen av problembelastningen hos ungdommer i barnevernet vil gi et bedre grunnlag for å kunne fatte beslutninger om dimensjonering og organisering av de ulike hjelpetilbudene. Nærmere beskrivelse av dette framgår av artiklene.

9 9 UTBREDELSE AV FØLELSESMESSIG OG ATFERDSMESSIG PROBLEMBELASTNING HOS JENTER OG GUTTER VED INNTAK I BARNEVERNINSTITUSJONER (1) Dette er den første av to artikler som presenterer en kvantitativ undersøkelse hvor problembelastningen hos ungdom er målt med screeninginstrumentet ASEBA. (Achenbach m.fl. 2001) I denne artikkelen presenteres problemskår knyttet til totalproblemer, internaliserende og eksternaliserende problemer, samt skår på syndromnivå. I den neste artikkelen vil jeg presentere diagnostisk rettede skår, spesielt utviklede skår knyttet til oppmerksomhet og hyperaktivitetsproblemer, samt nyutviklede skår knyttet til tvangsproblematikk, posttraumatisk stressproblematikk, langsomt kognitivt tempo og positive kvaliteter. Endelig vil jeg se nærmere på hvilke problemområder som oftest opptrer sammen (korrelerer) hos ungdommene som omfattes av denne undersøkelsen. Målet mitt med denne undersøkelsen er å presentere ett bilde av den problembelastningen ungdommer er preget av når de er blitt gitt et tilbud om behandling i barneverninstitusjon. Det er gjort få undersøkelser i Norden i forhold til å kartlegge utbredelsen av atferdsmessige og følelsesmessige problemer hos denne populasjonen. Kunnskap om dette er av stor betydning når hjelpeapparatet skal vurdere hvilke metoder som bør benyttes i forbindelse med utredning/ kartlegging, behandling og evaluering av måloppnåelse i forhold til behandlingsinnsatsen. Videre er slik kunnskap viktig når en gjør valg i forhold til hvordan hjelpeapparatet skal organiseres, hvordan tiltakene skal dimensjoneres, i hvor stor grad en bør legge opp til en spesialisering av behandlingstilbudene og hvilke samarbeidsrelasjoner en bør bygge opp i forhold til instanser utenfor barnevernet som f eks barne- og ungdomspsykiatrien og NAV. Institusjonsbehandling er en svært ressurskrevende form for behandling. Fokus på økonomi har derfor ført til en økt satsing på familiebaserte tiltak og fosterhjem, samtidig som institusjonene bygges ned. Jan Storø og Vigdis Bunkholdt er kritiske til denne utviklingen og argumenterer i sitt debattinnlegg i Aftenposten, den 7. april 2008 med at; Faktum er at vi har for lite og for dårlig norsk forskning om institusjoner i vår nasjonale kontekst til å begrunne en nedbygging. De hevder også at barn som kommer inn i barnevernet ofte har store og sammensatte problemer som fosterfamilier ikke har forutsetning for å kunne håndtere, og påpeker at når fosterfamilien gir opp, ender det med en såkalt utilsiktet flytting som er mer

10 10 enn et slikt barn tåler. De argumenterer videre for at vi må ha et bredt spekter av tilbud, hvor; Valget av tilbud i den enkelte barnevernssak skal styres av de behovene barna og ungdommene har, og ikke av økonomi eller ideologi. Dette fordrer en langt tydeligere satsing på utvikling av kvaliteten på de institusjoner vi faktisk må ha. Den kvantitative undersøkelsen som jeg skal presentere bygger på problembelastningsskår for ungdommer målt rett etter inntak på barneverninstitusjoner med et robust screening instrument ASEBA (). (Achenbach m.fl. 2001) De to institusjonene som har bidratt med datamaterialet benytter dette måleinstrumentet som en del av en sammensatt kartleggingsmetodikk. Datagrunnlaget er så omfattende at det gir et godt grunnlag for å kunne foreta en vurdering av utbredelsen av atferdsmessige og emosjonelle problemer hos denne populasjonen. En undersøkelse som denne er ikke egnet til å forklare årsakssammenhenger, men den kan hjelpe oss med å formulere hypoteser som vi senere kan utforske nærmere. Utvalg og metode Utvalget er ungdommer som er kartlagt i forbindelse med inntak på to barneverninstitusjoner med til sammen tre avdelinger. En avdeling tar i mot akutt- og korttid, mens de to andre har lengre plasseringer. En av disse tar også i mot ungdommer etter atferdsbestemmelsene i barneverntjenesteloven, men det er få slike plasseringer i dette datagrunnlaget. Jeg har ikke hatt tilgang til bakgrunnsopplysninger om ungdommene, og kan derfor ikke si noe om hvor mange som flyttet rett fra hjemmet og inn på institusjonen, hvor mange som kom fra andre barneverntiltak, om de hadde hatt flere tidligere plasseringer osv. De fleste av ungdommene i materialet er imidlertid fra akutt- og korttidsavdelingen. Ut fra samtaler med de ansatte på denne avdelingen, er det god grunn til å anta at over halvparten av ungdommene ble plassert der fordi det hadde skjedd et sammenbrudd i en fosterhjemsplassering. Innsamlingen av materialet har skjedd i perioden mars 2004 til januar 2008, og omfatter alle ungdommene som er blitt tatt inn på institusjonene i denne perioden; 81 ungdommer er omfattet av undersøkelsen (42 og 39 ) 305 utfylte skjema totalt, hvorav;

11 11 o 169 foreldreskjema (), 98 kvinner, 67 menn, 4 mangler opplysning om kjønn o 65 lærerskjema (), 31 kvinner og 31 menn, 3 mangler opplysning om kjønn o 71 ungdomsskjema (), 36, 35, 10 ungdommer har ikke fylt ut Gjennomsnittsalder i materialet beregnet ut fra de utfylte skjemaene er 15 år (SD = 2) alderen varierte mellom 9 og 17 år Opplysninger om de som fylte ut foreldreskjemaet; o 101 biologiske foreldre o 22 steforeldre o 16 fosterforeldre o 27 andre (Av personvernhensyn har jeg unnlatt å spesifisere noen kategorier fordi de har få informanter) o 3 mangler informasjon om relasjon ASEBA (Aschenbach System of Empirically Based Assessment), (også bare benevnt som ) (Achenbach m.fl. 2001) er et robust psykometrisk screeningsinstrument som innhenter informasjon ved hjelp av tre ulike spørreskjemaer. Foreldreskjemaet () er sammen med lærerskjemaet () og skjemaet som ungdommen selv fyller ut () blant de hyppigst brukte standardiserte instrumenter for å innhente informasjon om sosiale ferdigheter, følelsesmessige vansker og atferdsvansker hos barn og ungdom. I det psykiske helsevernet i Norge benyttes instrumentet i klinisk sammenheng, bl.a. i forbindelse med diagnostisering. Det er også hyppig brukt i forskningsøyemed. ASEBA har bl.a. utgitt en Bibliography of Published Studies (Achenbach 2006), som er en oversikt over publiserte studier hvor ASEBA er benyttet. I barnevernssammenheng kjenner jeg ikke til at instrumentet er tatt i systematisk bruk i det kliniske arbeidet før de institusjoner som er inkludert i denne undersøkelsen. Den versjonen av ASEBA som er benyttet her (2007 versjonen) er beregnet for barn og ungdom mellom 6 og 18 år. Ungdommens selvrapportskjema () er tilpasset for utfylling av ungdommer mellom 11 og 18 år. Informantenes svar legges inn i et databasert skåringsprogram (ADM). De åtte syndromprofilene som Aschenbach har utviklet er; angst/depresjon,

12 12 tilbaketrukkethet/depresjon, somatiske plager, sosiale problemer, tankeproblemer, oppmerksomhetsproblematikk, regelbrytende atferd og aggressiv atferd. Videre får man skår knyttet til internaliserende problematikk (en samlet skår for angst/depresjon, tilbaketrukkethet/depresjon og somatiske plager), eksternaliserende problematikk (regelbrytende atferd og aggressiv atferd) og en skår for totalproblemer. I tillegg er informasjonen som innhentes på skjemaet bl.a. lagt opp slik at man får en skår knyttet til oppmerksomhetsproblemer (ADD) og oppmerksomhet/ hyperaktivitetsproblemer (ADHD). Programmet gir også skår som er relatert til seks diagnoser i det amerikanske, diagnostiske systemet DSM IV. Dette er affektive problemer, angst, somatiske problemer, ADD/ADHD problematikk, opposisjonell/trassig (ODD) og atferdsproblemer (CD). Normeringen av problemskår for syndromområdene er basert på et representativt utvalg av amerikanske barn/ ungdommer i 100 ulike sosiodemografiske områder (normeringsutvalget). (Achenbach m.fl. 2001) Ungdommenes problembelastning var på forhånd vurdert/diagnostisert av erfarne klinikere. De spørsmålene som er inkludert i spørreskjemaene i ASEBA ble valgt ut fra at de statistisk sett ga et pålitelig utslag i forhold til måling av problembelastning på de nevnte syndromområdene (empirisk tilnærming). De 118 spørsmålene i spørreskjemaet som er knyttet opp mot måling av problembelastning, er formulert slik at informantene vurderer konkret og observerbar atferd/symptomer. Achenbach har gjennom studier dokumentert at profilene har en høy reliabilitet (målingenes pålitelighet) og validitet (gyldighet) knyttet til å predikere atferdsmessige og psykiske problemer. T. S. Nøvik (1998 og 1999) har undersøkt metodens validitet knyttet til norske barn og ungdommer. Han konkluderer med at ASEBA også har høy validitet i forhold til norske utvalg. Instrumentet har blitt oversatt til en rekke språk, deriblant norsk og samisk. Klinisk grense og bekymringsområde Jeg har i analysen benyttet T-skår og de grenser som Achenbach tilråder. (Achenbach m.fl. 2001) T-skår er i denne sammenhengen råskår fra spørreskjemaene som er omgjort til en skala som går fra Den kliniske grensen (cut-off) er for syndromområdene satt til en T-skår > 70, noe som tilsvarer en percentil > 97 i forhold til det amerikanske normeringsutvalget. Dette innebærer at de som skårer i det kliniske området mht.

13 13 problembelastning har en skår som ligger blant de 3 prosent av ungdommene i dette normeringsutvalget som skåret høyest. t er i T-skår satt mellom 65 og 69 tilsvarende mellom 93. og 97. percentil. For eksternaliserende og internaliserende problematikk, samt totalproblemskår er T > 64 og det 90. percentil benyttet som cut-off mellom normal og patologisk skår. Det er altså 10 prosent blant ungdommene i normeringsutvalget som skårer i det kliniske området. t er her satt til T-skår mellom 60 63, noe som tilsvarer det percentil. Årsaken til at den kliniske grensen for totalproblemer, eksternaliserende og internaliserende problemer inkluderer de 10 prosent som skårer høyest (mens det var 3 prosent for syndromområdene), er at den samlede problembelastningen blir mer bekymringsfull når man har en høy belastning på flere syndromområder samtidig. Hva er gjort tidligere av undersøkelser om problembelastning hos barn og ungdom som gis et omsorgs-/ behandlingstilbud på barneverninstitusjoner? Gjennom søk i internasjonale forskningsdatabaser, samt den tidligere nevnte Bibliography of Published Studies, har jeg kun funnet to nordiske undersøkelser hvor ASEBA er benyttet i kartlegging av problembelastningen hos ungdommer i barneverninstitusjoner (BVI). Den ene undersøkelsen er gjennomført av Ellen Kjelsberg og Pär Nygren (2003) The prevalence of emotional and behavioural problems in institutionalized childcare clients. Undersøkelsen hadde som hensikt å undersøke utbredelsen av emosjonelle og atferdsmessige problemer hos barn og ungdom som er plassert av barnevernet i omsorgstiltak utenfor hjemmet og forskjeller i problembelastningen mellom og. Disse resultatene ble så sammenlignet med problembelastningen hos barn og ungdom i psykiatriske institusjoner (referansegruppen). Alle som var plassert på barneverninstitusjoner og barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner i Oslo i løpet av en uke i september 1999 var i utgangspunktet aktuelle for å bli inkludert i undersøkelsen. Problembelastningen ble målt ved hjelp av ASEBA hvor den av de ansatte som hadde mest kunnskap om barnet/ungdommen fylte ut foreldreskjemaet ()

14 14 og barnet/ungdommen selv fylte ut. Det kom inn tilfredsstillende svar fra 225 informanter. 199 ungdommer mellom år ble bedt om å fylle ut. 155 leverte et komplett utfylt skjema. Gjennomsnittsalder ved inntak på BVI var 13,1 år (SD = 3,7) og alderen varierte fra 2 til 18 år. Oppholdstid i institusjonene varierte fra 0-7 år med en gj.sn. oppholdstid på 1,4 år (SD = 1,4). Hovedtrekk ved de funn som ble gjort i denne undersøkelsen var at guttene i BVI hadde emosjonelle og atferdsmessige problemer som lå på samme nivå som guttene ved BUP institusjonene. Jentene i BVI nådde ikke samme nivå som jentene i BUP, men problemnivået lå godt over det som er vanlig for denne gruppen i normalbefolkningen. Patologisk nivå/skåring i det kliniske området mht. totalskår i prosent Inst. / ungdommer Alle ungdommene Gutter Jenter BVI 68 % 71 % 63 % BUP 72 % 64 % 86 % Den andre artikkelen er fra en finsk undersøkelse av Hukkanen, Sourander, Bergroth og Piha (1999) Psychosocial factors and adequasy of services for children in children s homes. Undersøkelsen kartlegger problembelastning og psykososial fungering hos barn og ungdommer plassert i åtte barneverninstitusjoner i Finland i mai 1996 og benytter og skjemaene for måling av problembelastning. Alle barn/ungdommer over 4 år (oppholdstid > 1 mnd) i disse institusjonene ble inkludert i undersøkelsen. Av 91 barn/ungdommer var det 56 og 35. Særkontakt (keyworker) fylte ut skjemaet, mens lærer fylte ut (79 prosent svar for de 73 som gikk på skole). Gjennomsnittsalderen var 12,6 år (SD 3,5 år og spredning = 4-18). Gj.sn. lengde på oppholdet var 4,6 år og gj.sn. alder ved det siste oppholdets begynnelse var 8,1 år (SD 4,2). Gj.sn. alder ved begynnelsen av den første plasseringen på et barneverntiltak var 5,2 år (SD 4,7). Den gjennomsnittlige totalproblemskåren for var T = 53,7. 59 prosent skåret i det kliniske området. For var den gjennomsnittlige totalproblemskåren T = 54,4 og 45 prosent skåret i det kliniske området. Klinisk grense brukt for var 90-percentil.

15 15 Ulikheter mellom de to nevnte undersøkelsene og denne undersøkelsen. I de to nevnte undersøkelsene ble bare to av de tre ASEBA skjemaene benyttet samtidig. Det var to eller færre informanter pr. ungdom, og biologiske foreldre ble ikke benyttet som informanter. Da det er de ansatte på institusjonene som har fylt ut, vil skår fra disse gi et inntrykk av ungdommenes fungering under oppholdet på institusjonen. Begge undersøkelsene omfattet barn som var langt yngre enn tilfellet er i mitt utvalg. I min undersøkelse benyttes alle de tre skjemaene, og undersøkelsen inkluderer foreldrene som informanter. Dette gir et bilde av hvordan foreldrene opplevde ungdommens atferd og problembelastning slik den framsto før institusjonsplasseringen. I snitt er det 3,8 informanter pr. ungdom i mitt materiale. For enkelte ungdommers vedkommende har både foreldre, lærere, ungdommen selv og foster-/steforeldre eller besteforeldre vært benyttet som informanter. En annen forskjell er at de to andre undersøkelsene målte problembelastningen hos alle ungdommene på institusjonene på et gitt tidspunkt. Mange av ungdommene hadde da bodd på institusjonen over tid. I min undersøkelse er dataene innhentet rett etter inntak, og den målte problembelastningen vil derfor ikke i samme grad være påvirket av evt. behandlingseffekt, negativ påvirkning fra andre problembelastede ungdommer på institusjonen eller lignende. Resultater Analyse i SPSS Jeg har importert dataene fra ASEBA inn i SPSS og foretatt analysene ved hjelp av dette statistiske analyseprogrammet. (Johannessen 2007) Totalproblemer Grafen viser prosentvis fordeling mellom skår i det kliniske området, bekymringsområdet og normalområdet. Ved å analysere alle de 305 skjemaene, Figur Klinisk Bekymring Totalproblemer

16 16 finner jeg at gjennomsnittlig T-skår = 65 og at standardavviket SD = 9 Gjennomsnittlig T-skår for mitt utvalg ligger med andre ord i det kliniske området. I dette utvalget skårer altså bare 36 prosent av alle informantene ungdommene innenfor normalområdet mht. totalproblemer. 11 prosent skåres i den øvre del av normalområdet som betegnes som bekymringsområdet, mens hele 64 prosent kommer ut med en skår i det kliniske området. I den generelle befolkningen skårer bare 10 prosent av alle ungdommer i det kliniske området. I de grafiske framstillingene har jeg benevnt skår under bekymringsområdet som normalområde. Jeg gjør derfor oppmerksom på at også bekymringsområdet vanligvis betegnes som en del av normalområdet. Jeg har så sett på forskjeller på skår mellom de ulike informantgruppene og hvordan disse skårer og. For å teste om de forskjellene jeg finner i mitt materiale er tydelige nok til at man kan generalisere dette til hele populasjonen (som her er ungdom som tas inn ved barneverninstitusjoner), har jeg benyttet khikvadrattesten for å analysere ulikhetene i skår mellom og. (Bjørndal og Hofoss 2004) Jeg har først testet forskjellen for hele materialet (de 305 skjemaene) under ett, og deretter sett på forskjellene i skår innenfor hver informantgruppe. Der det framkommer en signifikant forskjell innenfor en og samme informantgruppe, blir dette kommentert. En p-verdi som er mindre enn,05 indikerer at det er en signifikant forskjell. Det er da rimelig å hevde at en i hele populasjonen vil finne en forskjell, for eksempel at skårer høyere enn. Ut fra alle skjemaene skårer 71 Figur 2 prosent av jentene og 58 prosent Totalproblembelastning av guttene i det kliniske området. Forskjellen mellom og er statistisk signifikant (p =,046) Vi ser også at jentene kommer ut med en høyere problembelastning enn guttene hos

17 17 samtlige informanter. Når det gjelder det skjemaet som ungdommene selv fyller ut (), viser dette at guttene vurderer seg selv som langt mindre problembelastet enn det jentene gjør. Det er også svært store forskjeller mellom guttenes selvvurdering og hvordan foreldre og lærere skårer dem. Eksternaliserende problematikk Figur 3 (Regelbrytende atferd og aggressiv atferd sett under ett) 10 9 Eksternaliserende problematikk Gj. sn. T-skår = 68 (SD = 10) Den gjennomsnittlige T-skår ligger også her > 64 som er den kliniske grensen som jeg har benyttet. Ut fra alle skjemaene skårer 73 prosent av jentene og 65 prosent av guttene i det kliniske området. Vi ser også at jentene skårer seg selv høyere enn guttene på eksternaliserende problematikk. Forskjellen mellom og er ikke statistisk signifikant. (p =,267) Internaliserende problematikk (Angst/depresjon, tilbaketrukkethet/ depresjon og somatiske plager sett under ett) Gj. sn. T-skår = 60 (SD = 10) Ut fra alle skjemaene er det 54 prosent av jentene som skårer i det kliniske området, mens det for guttenes del er 30 prosent Internaliserende problematikk Figur

18 18 Forskjellen mellom og er statistisk signifikant (p =,000) for hele materialet. I tillegg er det signifikant forskjell for foreldregruppen (p =,000) og ungdommene selv (p =,024) Det er framtredende at foreldre skårer jentene i utvalget langt høyere enn guttene mht. internaliserende problematikk. Guttene skårer seg selv bare litt høyere enn det normeringsutvalget for gjør. SYNDROMOMRÅDENE TIL ACHENBACH Syndrom defineres av Aschenbach som et sett med problemer som har en tendens til å opptre sammen. (Achenbach m.fl. 2001) På syndromnivå er den kliniske grensen satt til T- skår > 70. Det er som tidligere nevnt 3 prosent i normeringsutvalget som skårer høyere enn den kliniske grensen. Aggressiv atferd Gj.sn. T-skår = 66 (SD = 11) Ut fra hele materialet skårer 41 prosent av jentene og 33 prosent av guttene i det kliniske området. Alle de tre informantgruppene Aggressiv atferd skårer jentene høyere enn guttene, men forskjellen er liten. Forskjellen mellom og er ikke statistisk signifikant. (p =,393) Figur Regelbrytende atferd Figur 6 Regelbrytende atferd 10 Gj. sn. T-skår = 70 (SD 10) Ut fra hele materialet skårer 56 prosent av jentene og 49 prosent av guttene i det kliniske området. Forskjellen mellom og er

19 19 ikke statistisk signifikant for hele materialet (p =,099), men forskjellen mellom hvordan guttene og jentene skårer seg selv, er signifikant. (p =,038) Oppmerksomhetsproblemer Figur 7 Gj. sn. T-skår = 64 (SD = 9) Ut fra hele materialet skårer 30 prosent av jentene og 18 prosent av guttene i det kliniske området. Forskjell mellom og er statistisk signifikant (p =,008). I tillegg er det en signifikant forskjell Oppmerksomhetsproblemer på hvordan og skårer seg selv (p =,012) Tankeproblemer Gj. sn. T-skår = 60 (SD = 9) Ut fra hele materialet skårer 22 prosent av jentene og 15 prosent av guttene i det kliniske området. Forskjellen mellom og er ikke statistisk signifikant. (p =,127) Tankeproblemer Figur Sosiale problemer Figur 9 Sosiale problemer Gj. sn. T-skår = 60 (SD = 8) Ut fra hele materialet skårer 11 prosent av jentene og 10 prosent av guttene i det kliniske området Forskjellen mellom og er

20 20 ikke statistisk signifikant. (p =,139) Somatiske plager Figur 10 Gj. sn. T-skår = 59 (SD = 8) Ut fra hele materialet skårer 16 prosent av jentene og 7 prosent av guttene i det kliniske området. Forskjellen mellom og er statistisk signifikant for hele materialet. (p =,000) Somatiske plager I tillegg er det signifikant forskjell for foreldregruppen (p =,007) og for hvordan ungdommene skårer seg selv. (p =,011) Tilbaketrukkethet/ depresjon Gj. sn. T-skår = 62 (SD = 9) Ut fra hele materialet skårer 23 prosent av jentene og 14 prosent av guttene i det kliniske området. Forskjellen mellom og er ikke statistisk signifikant. (p =,106) Tilbaketrukkethet / depresjon Figur Angst/ depresjon Figur 12 Gj. sn. T-skår = 60 (SD = 9) Ut fra hele materialet skårer 22 prosent av jentene og 12 prosent av guttene i det kliniske området. Forskjellen mellom og er Angst / depresjon

21 21 statistisk signifikant. (p =,004) I tillegg er det signifikant forskjell for foreldregruppen. (p =,025) Drøfting Undersøkelsen viser at ungdommer ved barneverninstitusjoner har en høy emosjonell og atferdsmessig problembelastning rett etter inntak. Målt i forhold til totalproblemer skårer 64 prosent av ungdommene i denne undersøkelsen i det kliniske området. I den undersøkelsen som Kjelsberg og Nygren (2003) gjennomførte, var tilsvarende skår 68 prosent. Disse ungdommene hadde i gjennomsnitt oppholdt seg på institusjon i 1,4 år. Den kliniske grensen ble i denne undersøkelsen senket litt i forhold til det Achenbach legger til grunn. De begrunner dette med at europeiske populasjoner viser en lavere gjennomsnittsskår enn amerikanske, og at Nøvik (1999) fant grunnlag for å tilrå denne noe lavere grenseverdien gjennom sitt valideringsarbeid. Jeg har imidlertid lagt til grunn de samme grenser som Achenbach benytter. Disse grensene ble også benyttet i den finske undersøkelsen som jeg har vist til. Mine skår ville altså vært noe høyere dersom jeg hadde benyttet samme cut-off som Kjelsberg og Nygren. I den finske undersøkelsen (Hukkanen m.fl. 1999) skåret særkontaktene (med skjemaet) 59 prosent av ungdommene i det kliniske området mht. totalproblemer, 14 prosent i bekymringsområdet og 26 prosent i normalområdet. Lærerne skåret 45 prosent i det kliniske området, 14 prosent i bekymringsområdet og 41 prosent i normalområdet. Gjennomsnittsalderen på barna i den finske undersøkelsen var 12,6 år (SD = 3,5) mens den i min undersøkelse var 15,0 år (SD = 1,8). En påfallende forskjell mellom denne og de to andre undersøkelsene som jeg har nevnt, er at jentene i mitt materiale skårer høyere enn guttene på samtlige områder med unntak av sosiale problemer. Kjelsberg og Nygren fant bl.a. signifikante forskjeller (p <,001) for at guttene skåret høyere enn jentene i forhold til eksternaliserende problemer, aggresjon, tankeproblemer og oppmerksomhetsproblematikk, mens jentene skåret høyest mht. somatiske plager. Dersom jeg legger de samme strenge kriterier til grunn for analyse av mine data, finner jeg at jentene skårer høyere enn guttene mht. internaliserende problemer, oppmerksomhetsproblemer, somatiske plager og angst/depresjon. Dersom jeg senker kravene og benytter en P-verdi på

22 22 <,05 (noe som også er vanlig å akseptere), kommer det i tillegg fram en signifikant forskjell for at jentene skårer høyere enn guttene mht. totalproblembelastning. Ungdommenes problembelastning i forhold til opposisjonell atferd og aggresjon er svært høy i denne undersøkelsen. Jeg finner det også overraskende at jentene skårer så høyt mht. eksternaliserende problemer, tankeproblemer og oppmerksomhetsproblemer siden Kjelsberg og Nygren fant signifikante forskjeller som viste at guttene skåret høyere enn jentene på disse områdene. Siden de to andre undersøkelsene ikke benyttet biologiske foreldre som informanter, finner jeg det spesielt interessant å se på hvordan disse skårer sine ungdommer. Det er gjennomgående i det presenterte materialet at foreldrene skårer sine ungdommer høyere enn det lærerne og ungdommene selv gjør. Jentene kommer da også hos foreldrene ut med høyere skår enn guttene på samtlige områder med unntak av sosiale problemer. De finske forskerne konkluderer i sin undersøkelse med at barneverninstitusjoner tradisjonelt sett ikke er utrustet med metoder for behandling av barn med posttraumatiske problemer eller andre psykologiske forstyrrelser. De viser til at psykoterapi kunne vært gitt til disse barna, men at tilgangen til slik behandling er begrenset. De konkluderer også med at det skulle vært innført som en rutine å gjennomføre en klinisk kartlegging av barn på institusjon i forbindelse med inntak og også på et senere tidspunkt. Videre sier de at detaljerte behandlingsplaner burde utformes og implementeres. De mener også at det psykiatriske behandlingsapparatet må tilby opplæring til de ansatte i institusjonene, at institusjonene må få tilstrekkelig bemanning og at det må legges opp til et tverrfaglig samarbeid. Jeg vil komme nærmere tilbake til disse spørsmålene i min neste artikkel. Som nevnt innledningsvis vil jeg også i min neste artikkel vise hvordan problembelastningen framstår når det benyttes en diagnostisk rettet skåringsmodell. Jeg vil i tillegg se nærmere på skår fra ASEBA knyttet til ADD og ADHD problematikk, samt samvariasjonen (korrelasjonen) mellom skår på Achenbach s syndromområder. Det siste gir oss indikasjoner på hvilke problemer som oftest opptrer samtidig hos ungdommene i denne undersøkelsen.

23 23 I den siste versjonen av ADM programmet (2007 versjonen), er det utviklet skår for tvangsproblematikk (OCD), post traumatisk stressproblematikk (PTSD), langsomt kognitivt tempo (SCT) og positive kvaliteter. Disse skår vil også bli presentert for denne undersøkelsen.

24 24 Litteraturliste Achenbach, Thomas M. & Rescorla, Leslie A Manual for the ASEBA School-Age Forms & Profiles. University of Vermont, Research Center for Children, Youth, & Families Achenbach, Thomas M. (2006) Bibliography of Published Studies. Bjørndal, Arild og Hofoss, Dag (2004) Statistikk for helse- og sosialfagene, Gyldendal Norsk Forlag Hukkanen R., Sourander A., Bergroth L. og Piha J. (1999). Psychosocial factors and adequasy of services for children in children s homes. European Child & Adolescent Psychiatry 8: Johannessen, Asbjørn og Tufte, Per Arne Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag Johannessen, Asbjørn Introduksjon til SPSS. Oslo: Abstrakt forlag Kjelsberg, Ellen og Nygren, Pär The prevalence of emotional and behavioural problems in institutionalized childcare clients. Nord J Psychiatry, vol 58, no Nøvik T. S Validity of the Child Behaviour Checklist European Child & Adolescent Psychiatry in a Norwegian sample. European Child & Adolescent Psychiatry, 8: (1999) Storø, Jan og Bunkholdt, Vigdis. Kronikk: Myter om barnevernet. Aftenposten april. Web-adresser:

25 25 UTBREDELSE AV FØLELSESMESSIG OG ATFERDSMESSIG PROBLEMBELASTNING HOS JENTER OG GUTTER VED INNTAK I BARNEVERNINSTITUSJONER (2) En presentasjon av diagnostisk rettede skår fra ASEBA og samvariasjon mellom ulike problemområder. I min forrige artikkel presenterte jeg min undersøkelse om problembelastning hos ungdom rett etter inntak på barneverninstitusjon målt med ASEBA, et robust screeninginstrument som benyttes både i klinisk sammenheng og i forskning. (Achenbach m.fl. 2001) To institusjoner med til sammen tre avdelinger har samlet inn materialet i perioden mars 2004 til januar En avdeling var akutt- og korttid, mens de to andre tok inn ungdommer for lengre opphold. 81 ungdommer (42 og 39 ) og 305 informanter er inkludert i denne undersøkelsen. Blant informantene er det 36, 35, 65 lærere og 169 som har fylt ut foreldreskjemaet. I den siste gruppen er de aller fleste biologiske foreldre, men det er også noen få fosterforeldre, steforeldre, adoptivforeldre og besteforeldre. Gjennomsnittsalderen på ungdommene i undersøkelsen var 15,0 år (SD = 1,8) og alderen varierte fra 9-17 år). Den første artikkelen presenterte skår for ungdommenes problembelastning knyttet til Achenbach s syndromområder og kategoriene internaliserende, eksternaliserende og totalproblemer. I denne artikkelen vil jeg presentere de diagnostisk rettede skår som ASEBA beregner knyttet til det amerikanske diagnosesystemet DSM IV. Videre vil jeg presentere skår knyttet til oppmerksomhetsproblemer (ADD) og hyperaktivitetsproblemer (ADHD), samt skår knyttet til tvangsproblematikk (OCD), post traumatisk stressproblematikk (PTSD), langsomt kognitivt tempo (SCT) og positive kvaliteter (PosQual). Til slutt vil jeg også drøfte hvilke konsekvenser den avdekkede problembelastningen bør få for det utrednings-/ kartleggingsarbeidet som utføres i barnevernet. Klinisk grense og bekymringsområde Jeg har i analysen benyttet T-skår og de grenser som Achenbach tilråder. (Achenbach m.fl. 2001) T-skår er i denne sammenhengen råskår fra spørreskjemaene som er omgjort til en skala som går fra Den kliniske grensen (cut-off) er for den diagnostisk rettede skår

26 26 (DSM IV) og OCD, PTSD, SCT og PosQual er satt til en T-skår > 70, noe som tilsvarer en percentil > 97. Dette innebærer at de som skårer i det kliniske området mht. problembelastning har en skår som ligger blant de 3 prosent av ungdommene i normeringsutvalget som skåret høyest. t er i T-skår satt mellom 65 og 69 tilsvarende mellom 93. og 97. percentil. Når det gjelder den spesielle skår som er utviklet i forhold til ADD og ADHD er det bare lærere som benyttes som informanter. Jeg har her benyttet percentiler som grunnlag for å beregne skille mellom klinisk-, bekymrings- og normalområde. Dette fordi det databaserte skåringsprogrammet for ASEBA (ADM) ikke genererer T-skår for denne variabelen. Når det gjelder nærmere beskrivelse av hvordan ASEBA programmet er utviklet og hvordan data skåres, viser jeg til min forrige artikkel. I den første artikkelen konkluderte jeg med at den populasjonen jeg har undersøkt har en høy emosjonell og atferdsmessig problembelastning målt rett etter inntak. Målt i forhold til totalproblemer skårer 64 prosent av ungdommene i denne undersøkelsen i det kliniske området når en benytter den samme kliniske grensen som er benyttet av Achenbach i skåringsprogrammet (ADM). Jeg har ikke bakgrunnsopplysninger om ungdommene, men de ansatte ved akutt- og korttidsavdelingen som har bidratt med de fleste dataene i undersøkelsen hevder at over halvparten av ungdommene kom til deres avdeling etter at det hadde skjedd et sammenbrudd i en fosterhjemsplassering. Det framkom av mitt materiale en påfallende forskjell mellom denne og de to tidligere undersøkelsene som jeg presenterte i den første artikkelen. (Kjelsberg og Nygren 2003) (Hukkanen m.fl. 1999) Jentene i mitt materiale skårer høyere enn guttene på samtlige problemområder unntatt sosiale problemer. Videre ble jeg overrasket over at jentene skårer så høyt mht. eksternaliserende problemer, tankeproblemer og oppmerksomhetsproblemer siden Kjelsberg og Nygren fant signifikante forskjeller som viste at guttene skåret høyere enn jentene på disse områdene.

27 27 Generaliserbarheten av funn i dette materialet For å teste om de forskjellene jeg finner i mitt materiale er tydelige nok til at man kan generalisere dette til hele populasjonen (som her er ungdommer som tas inn ved barneverninstitusjoner), har jeg benyttet khikvadrattesten for å analysere ulikhetene i skår mellom og. (Bjørndal og Hofoss 2004) Jeg har først testet forskjellen for hele materialet (de 305 skjemaene) under ett, og deretter sett på forskjellene i skår innenfor hver informantgruppe. Der det framkommer en signifikant forskjell innenfor en og samme informantgruppe, blir dette kommentert. En p-verdi som er mindre enn,05 indikerer at det er en signifikant forskjell. Det er da rimelig å hevde at en i hele populasjonen vil finne en forskjell, for eksempel at skårer høyere enn. Analyse i SPSS Jeg har importert dataene fra ASEBA inn i SPSS og foretatt analysene ved hjelp av dette statistiske analyseprogrammet. (Johannessen 2007) Oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet Vi så i den forrige artikkelen at det ut fra samtlige 305 informanter var 30 prosent av jentene og 18 prosent av guttene som skåret i det kliniske området mht. oppmerksomhetsproblemer målt i forhold til Achenbach s syndromområde. Det framkom en signifikant forskjell ved bruk av khikvadrattest (p =,008). Lærerskjemaet i ASEBA er spesielt utformet slik at det gir en skår knyttet til oppmerksomhetsproblemer (ADD) og hyperaktivitet/ oppmerksomhetsproblemer (ADHD). De 65 lærerne skåret 34 og 31. ADD Når vi ser skår fra alle ungdommene under ett, skårer 28 prosent i det kliniske området og 19 prosent i bekymringsområdet. Vi ser imidlertid at det framkommer en ADD Figur 1 ADD / ADHD () betydelig forskjell mellom og. Forskjellen er statistisk signifikant. (p =,007) ADD ADHD ADHD

28 28 ADHD Når vi ser alle ungdommene under ett, skårer 20 prosent i det kliniske området og 15 prosent i bekymringsområdet på denne skåren hvor en bare benytter lærere som informanter. Forskjellen mellom og er ikke statistisk signifikant. (p =,758) Diagnostisk rettede skår (DSM IV) ASEBA aggregerer som nevnt skår rettet mot det diagnostiske systemet DSM IV som benyttes i USA. Her har erfarne klinikere vurdert de spørsmålene som inngår i screeninginstrumentet og satt disse sammen og vektet dem i forhold til atferd/symptomer som er karakteristiske for de ulike diagnosekategoriene. I denne sammenhengen inkluderes alle de tre informantskjemaene. Diagnostisk skår (DSM IV) i forhold til ADHD Figur 2 Når vi ser svarene fra alle informantene under ett, skårer 18 prosent i det kliniske området og 20 prosent i bekymringsområdet. 15 prosent av guttene og 21 prosent av jentene skårer i det kliniske området ADHD (DSM) Forskjellen mellom og er ikke statistisk signifikant (p =,383). Oppsummering av oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet Selv om jentene skårer noe høyere enn guttene i forhold til ADHD problematikk i denne undersøkelsen, viser signifikanstestene at forskjellen i dette materialet ikke er stor nok til at det er grunnlag for å hevde at vi vil finne den samme forskjellen i hele populasjonen, som er ungdommer like etter inntak på barneverninstitusjoner. Når det gjelder symptomer knyttet til oppmerksomhetsproblemer uten hyperaktivitet (ADD), gir denne undersøkelsen god støtte for å hevde at dette problemet er langt mer utbredt blant

29 29 enn blant i den samme populasjonen. Man kan imidlertid ikke uten videre trekke den slutning at diagnosen ADD er mer utbredt blant enn blant. Oppmerksomhetsproblemer henger i mange tilfeller nært sammen med emosjonelle/ affektive problemer. Som vi skal se nedenfor, skårer jentene i dette materialet mye høyere enn guttene mht. affektive problemer (DSM). I den forrige artikkelen så vi også at de skåret langt høyere enn guttene på internaliserende problemer (angst, tilbaketrukkethet og somatiske plager sett under ett). Signifikanstest for forskjellen mellom de nevnte skår for ADD og affektive problemer (DSM) målt med khikvadrattesten gir et statistisk signifikant resultat for jentene (p =,024), men ikke et signifikant resultat for guttene (p =,281). Sammenhengen mellom affektive problemer og oppmerksomhetsproblematikk er altså mer framtredende hos jentene enn hos guttene. Atferdsforstyrrelse (overordnede kriterier i ICD 10, F 91.-) I flg. det diagnostiske systemet ICD 10 som benyttes i Norge, er atferdsforstyrrelse en Forstyrrelse kjennetegnet ved gjentatt og vedvarende dyssosial, aggressiv eller utfordrende atferd med klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold til alderen. Det framgår også av ICD 10 at; Eksempler på atferd som diagnosen baseres på, omfatter uttalt slåssing eller tyrannisering, grusomhet overfor andre mennesker eller dyr, alvorlig ødeleggelsestrang, ildspåsettelse, stjeling, gjentatt lyving, skoleskulking eller rømning, uvanlig hyppige eller alvorlige raserianfall og ulydighet. Hvis disse atferdstrekkene er markerte, er hvert av dem tilstrekkelige for å stille diagnosen, mens enkeltstående dyssosiale handlinger ikke er nok. ASEBA har utviklet skår i forhold til å kartlegge atferdsforstyrrelser. Det benyttes da betegnelsen Conduct Problems som rettes inn mot diagnosen Conduct Disorder (CD) og kriteriene er knyttet til det nevnte diagnostiske systemet DSM IV. Kriteriene i DSM IV er imidlertid svært like de som er inntatt i ICD 10. Figur 3 Atferdsproblemer/CD (DSM) Når vi ser svarene fra alle informantene under ett, skårer 44 prosent i det kliniske området og 23 prosent i bekymringsområdet