Budsjett 2016 Handlingsprogram og økonomiplan

Transkript

1 - perla ved Sognefjorden - Budsjett 2016 Handlingsprogram og økonomiplan Arbeidsgrunnlag Rådmannen

2 Innleiing Dette dokumentet inneheld eit samla arbeidsgrunnlag frå administrasjonen til den politiske handsaminga av budsjett for 2016 og handlingsprogrammet/økonomiplanen for perioden I samsvar med fastsette rutiner for budsjettarbeidet har alle budsjettansvarlege i administrasjonen delteke i arbeidet med grunnlaget. Det er rådmannen som har samanfatta og står ansvarleg for vurderingane frå administrasjonen.i ei viss utstrekning er det i tillegg gjort greie for faglege vurderingar frå leiarane av dei ulike tenesteområda. Det ligg føre ytterlegare materiale frå avdelingane som politiske organ kan få tilgang til dersom det er ynskjeleg. Arbeidsgrunnlaget er utarbeidd før framlegget til statsbudsjett var lagt fram.det er viktig å sjå på dette som eit førebels informasjonsgrunnlag og eit verktøy for det vidare arbeidet. Det må takast atterhald om opplysningar av betydning for budsjetthandsaminga som ein i denne omgangen ikkje har klart å få med eller fått belyst godt nok.vidare vil det vere spørsmål og tiltak som treng nærare utgreiing. Det framlagde arbeidsgrunnlaget er i balanse.inntektsramma er m.a.vurdert ut frå kommuneproposisjonen og ved bruk av KS sin prognosemodell. Kommunen har nedgang i folketal,som har innverknad på kommunen sitt rammetilskot.nye tiltak og lovpålagde oppgåver innan helse og omsorg, og reduserte kraftinntekter,gjev kommunen nye utfordringar. Kommunen må tilpassa den løpande drifta til reduserte inntektsrammer. Nye oppgåver krev nye løysingar og samhandling på tvers av einingane er nødvendig, for best å kunne fordele ressursane ein har til rådvelde. Det betyr at vi er i eit kontinuerleg endringsarbeid som krev positiv innstilling, og vilje til å finne løysingar hjå den enklelte medarbeidar. Kommunen står framfor viktige prosessar og avklaringar i 2016 med tanke på Kommunereforma. Kommunen vil busetje flyktningar også i Det er rådmann si oppfatning at Balestrand kommune har gode tenester i dag,og at ein gjennom eit samarbeid skal kunne kome fram til eit forsvarleg budsjett for 2016 og dei næraste åra framover. Balestrand, Kjellaug Brekkhus Rådmann 1

3 Del I - økonomiske føresetnader 2

4 Økonomisk status Balestrand kommune har frå 2003 hatt ein situasjon med balanse eller overskot i rekneskapen. Utviklinga dei siste åra har likevel vist at det er vanskelegare å få balanse mellom inntekter og utgifter i og med at realvekst på overføringar og skattar ikkje veg opp for den løpande pris- og lønsvekst. Ein grunn til dette er negativ folkevekst i kommunen, medan det er vekst på landsbasis. Figurane under viser korleis utviklinga i sentrale resultatindikatorar har utvikla seg. I punktet for sentrale mål i budsjettdokumentet er det i pkt. 23 lista opp følgjande mål for ei sunn økonomisk drift : - Netto driftsresultat > 3,5% - Lånegjeld < 50% av brutto driftsinntekter 3

5 1418 Balestrand EKG05 Kostragruppe 05 EKA14 Sogn og Fjordane EAKUO Landet uten Oslo Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 1,4 1,8 8,3 6 6,3 3 3,6 3,8 4,8 5 5,2 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter ,7 1,2 1 3,1 2,8 2,7 0,5 0,5 0,6 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 15,3 16,6 13,9 9, ,4 11,8 13,6 12,1 14,5 14,7 14,3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 33,8 36,1 36, ,2 59,3 74,6 73,8 77,6 65,7 67,1 69,8 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 196,1 211,1 217,8 193,2 207,8 219,3 205,1 212,5 218,7 194,6 202,6 210,6 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 148,6 163,8 171,5 118,7 135,8 142,8 115,4 122,3 126,8 110,1 115,5 119,4 - Herav Lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 47,5 47,3 46,3 74, ,5 89,7 90,2 91,9 84,5 87,1 91,2 Kjelde: SSB Definisjon kostragruppe 5: Små kommunar med høge bundne kostnader per innbyggar, middels frie disponible inntekter Folketall Folketall per Folktall per Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over

6 Budsjett 2016, oversyn økonomiplanperioden Alle tal i 1000 kr Rek Rev.bud Økonomiplan Budsjettskjema 1A - drift, Sentrale inntekter ter Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Skatt på inntekt og formue Ordinære rammetilskot Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar: Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Andre generelle statstilskot: Vertskommunetilskotet Rente- og avdragskompensasjon Integreringstilskot SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter forvaltningslån Renteinntekter utlån frå investeringsfond Renteinntekter Andre renteinntekter, gebyr Aksjeutbyte Renteutgifter forvaltningslån Renteutgifter kommunale lån Betalingsformidling, gebyr Avdrag på lån SUM NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Avsett til disposisjonsfond Avsett til Kraftfond - Konsesjonsavgift, rente, avdrag Renter til bundne VAR-fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av kraftfond I NETTO AVSETNAD Overføring til investeringar SUM TIL FORDELING DRIFT/ANSVARSOMRÅDA FORDELT TIL DRIFT ="OVERSKOT", '+="UNDERSKOT"

7 FORDELT TIL ANSVARSOMRÅDA Rek Rev.bud Økonomiplan Budsjettskjema 1B ter Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud TILSKOT RESSURSKREVJANDE BRUKARAR HEIMFALLSINNTEKTER, NETTO KONSESJONSKRAFT, NETTO PREMIEAVVIK INKL. AGA AMORTIFISERT PREMIEAVVIK INKL. AGA 1394 Felles inntekter og utgifter ansvar POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN RÅDMANN/FELLESTENESTER NÆRINGSUTVIKLING 1) TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR R1: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter OPPVEKST- OG OMSORGSKONTORET SAGATUN SKULE FJORDTUN OPPVEKSTSENTER NESSE OPPVEKSTSENTER SAGATUN BARNEHAGE PPT-KONTORET KULTURSKULEN BIBLIOTEKET KULTUR R2: Oppvekst og kultur LEGE HELSESTASJON FYSIOTERAPEUT PLEIE OG OMSORG OMSORG SPESIALOMSORG PU HEIMETENESTE/REHABILITERING BARNEVERN NAV R3: Helse og omsorg PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET JORDBRUK SKOGBRUK TEKNISK DRIFT BYGGESAK OPPMÅLING BRANNVERN VATN, AVLØP, RENOVASJON R4: Tekniske tenester SUM FORDELT PÅ ANSVARSOMRÅDA Forklaring til tabell 1A Drift, og felles inntekter og utgifter ansvar 800 i tabell 1B, blir forklart her. Dei andre ansvarsområda i skjema 1B blir kommentert under kvart planområde. 6

8 Forklaring til budsjettskjema 1A drift, sentrale inntekter Skatteinntekter Naturressursskatt og skatt på inntekt og formue til kommunen i 2013 og 2014 vart høvesvis 28,16 og 28,08 millionar kroner. Det er lagt inn nullvekst i budsjett 2015 og På landsbasis er det rekna ein nominell vekst på 5,1 % i Samla skatteinntekt i 2016 inkludert naturressursskatt er estimert til kr 28,081 millionar kroner. Ordinære rammetilskot Det er nytta KS sin prognosemodell 1503ksalternativskatt-treaar av til å estimera rammetilskot og inntektsutjamning for I modellen er det korrigert for nye folketal per samt tilsendte kriteriedata frå departementet. Det er i modellen lagt inn ein deflator for 2015 på 2,6 % (lønsvekst 3% og prisvekst på 2%). Skjønstilskotet er redusert til kr 1,2 millionar kroner i 2016 ( tilskot i 2014 og 2015 på høvesvis 2,4 og 1,6 millionar kroner). Med desse føresetnadene blir rammetilskotet inkl. inntektsutjamning for økonomiplanperioden sett til 63,31 millionar kroner. Eigedomskatt Eigedomsskatten for 2016 er sett til 6,316 millionar kroner, same inntekt som i Kommunen vil få oppgåve frå sentralskattekontoret i slutten av oktober med eksakt skattegrunnlag for vasskraftverk. Andre direkte og indirekte skattar Naturressursskatten er sett til i underkant av faktisk naturressursskatt dei siste åra, kr 2,5 mill. Naturressursskatten blir å sjå i samanheng med ordinær skatt på inntekt og formue og er med i grunnlag for inntektsutjamning. Konsesjonsavgiftene er sett til same nivå som i 2015 for heile planperioden, dvs. kr Andre generelle statstilskot Vertskommunetilskotet for psykisk utviklingshemma er eit tilskot utanfor inntektssystemet. Det er lagt inn ei endring i samsvar med fastsett overgangsordning ved nedtrapping av tal brukarar i ordninga, som inneber at maksimalt inntektstap frå eit år til neste skal vere ca. kr 300 pr. innbyggjar. Balestrand kommune får refundert for 12 busette. Tilskotet er estimert til kr Integreringstilskot til flykningar: Det er i budsjettet lagt til grunn tilskot for 32 personar i 2016, estimert til kr Dette gjeld 5 personar busett i 2012, 14 personar busett i 2015 og 13 personar busett i Utgifter knytt til denne tenesta er budsjettert på ansvar 296 NAV med kr Resterande tilskot er budsjettert avsett til disposisjonsfond med kr Det er då ikkje budsjettert med utgifter til andre teneste som barnehage, opplæring, helsestasjonsteneste m.m. Finansinntekter / utgifter Renteinntekter utlån inkl. forvaltningslån: Det er lagt til grunn 3,0 % rente på utlån frå Kraftfond 2, gjennomsnittleg utlån kr , renteinntekt kr Renteinntekter forvaltningslån er rekna til kr

9 Renteinntekter bankinnskot er for 2016 stipulert utifrå ei rente på 2,0 % og gjennomsnittleg kapital på 30,0 mill. Dette gjev ei inntekt i 2016 på kr Ein må forventa ein reduksjon i kommunen sine innskot i åra framover. Dette med bakgrunn i større betalte pensjonskostander enn bokført (premieavvik) og bruk av fond i samsvar med vedtak. Aksjeutbytte gjeld utbytte på aksjar i Sognekraft AS, estimat kr Utbytte blir bestemt av generalforsamlinga kvart år. Rente- og avdragskompensasjon: Dette er kompensasjon kommunen tek i mot frå Husbanken på følgjande investeringar: Tal i Grunnlag rente- og avdragskompensasjon for omsorgsbustader Grunnlag rentekompensasjon på investering kyrkjebygg Grunnlag rentekompensasjon på investering skule Avdrag og renterefusjon ved 2 % rente Kompensasjon reform Kompensasjon frå Balestrand Sokn Sum refusjon Betalingsformidling og morarente er samla stipulert til kr Rente på innlån inkl. formidlingslån: Kommunalbanken sin prognose for rente blir lagt til grunn på lån knytt til investeringar.. Det er lagt til grunn 2,5 % rente i 2015 og 2,75 i resten av økonomiplanperioden. Når det gjeld renter på formidlingslån blir det lagt til grunn same renteutgift som på innlån pluss eit påslag på kr for å ta høgd for differanse mellom tidspunkt for innlån/utlån. Lån til kommunale investeringar: Tal i kr Lånegjeld Låneopptak Låneavdrag (2 485) (2 984) (3 319) (3 374) (3 108) Lånegjeld Renteutgifter 2% 1 788* *I 2016 er kr av denne rentekostanden tillagt prosjekt Eplehagen som byggelånsrente. 8

10 OVERSYN LÅNEOPPTAK I Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ØKONOMIPERIODEN IKT INVESTERINGAR ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 101 BILAR OG MASKINER ( ) GPS-UTSTYR ( ) BRØYTEPLATER - TRAKTOR ( ) BARNEHAGAR ( ) OMBYGGING KOMMUNESTYRESALEN ( ) BEREDSKAP - AGGREGAT MM (71 130) SOLAVSKJERMING - SAGATUN SKULE ( ) TOALETT BYGG A OG C - SAGATUN ( ) SKULE 231 UTSTYR LEIKEAREAL - SAGATUN SKULE ( ) BRANNSTASJON (80 000) TOALETT BIBLIOTEK SAGATUN SULE ( ) OMSORGSBUSTADER- SEJETUNET ( ) KYRKJESTOVE ( ) BUSTADOMRÅDE HOLMAMYRANE (KJØP - ( ) LEILIGHEITER) 713 OMSORGSBUSTADER BALA ( ) ( ) HITTUNSFJØRA ( ) ANDRE FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 801 FORMIDLINGSLÅN TOTALT ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Låneopptak i 2015 gjeld investeringar både i 2014 og Fond bruk/avsetnad Disposisjonsfond: Saldo per kr Avsett overskot 2014 kr Avsett 1. tertial, drift kr Avsett 1. tertial, integreringstilskot kr Budsjettet bruk Kommuneplan Esefjorden kr Budsjettert bruk integrering kr Budsjettert bruk kommuneplan Esefjorden kr Disponibel saldo kr Ved bruk av disposisjonsfond må ein ta omsyn til unytta integreringstilskot til flykningar Kraftfond 1: Årlege inntekter konsesjonskraftavgift frå SFE og Statkraft på kr blir avsett til fond i si heilheit. I tillegg skal det avsetjast rente på fondskapitalen, stipulert til kr Det er budsjettert med bruk av fondet med kr 2,0 millionar i Disponible midlar utover grunnkapital på kr og bruk i budsjett 2016 på kr , er rekna til kr i Avsetnad bunde driftsfond: Fondskapitalen på VAR-fond skal ha tillagt rente, stipulert til kr Kraftfond 2(ubunde investeringsfond): Dette er fondsmidlar som fritt kan nyttast til investeringsføremål. Estimert saldo disponibel i 2016 kr 3,0 millionar kroner. Overføring til investeringsrekneskapen Dette er bidrag frå driftsinntekter til finansiering av investeringar. Det er budsjettert med kr til finansiering av EK-innskot KLP. Denne utgifta kan ikkje lånefinansierast. 9

11 Refusjon for særleg ressurskrevjande helse- og sosialtenester er budsjettert med same inntekt som i 2014 på 6,4 millionar kroner. Dette med utgangspunkt i at det ikkje er gitt signal om spesielt endra tilbod til desse brukarane. Refusjon er knytt til lønsutgifter og må dokumenterast for kvar einskild brukar med bakgrunn i einskildvedtak. I 2014 vart det refundert 80% av dokumenterte lønsutgifter utover kr per brukar. Dersom kommunen får særskilt tilskot, anten direkte eller gjennom rammetilskotet, skal dette i tillegg trekkast i frå. Heimfallsinntekter, netto Dette gjeld kommunen sin del av verdien av heimfalte kraftanlegg i Høyangervassdraget. Inntektene kjem i form av sal av 35,0 GWh kraft som er stilt til disposisjon for kommunen. Krafta blir selt til spotpris + påslag og overskot er skattepliktig. Med bakgrunn i svært låg pris dei 2 siste åra, vert netto inntekt vurdert til same nivå som i 2014 og 2015, kr 1,2 millionar kroner. Konsesjonskraftinntekter Balestrand kommune har frå 2016 disponibelt 22,9374 GWh konsesjonskraft for sal eller til eige bruk. Dette fordelar seg med 19,0517 GWh frå Mel krafttverk og 7,9817 Høyanger vassdraga. Konsesjonskrafta blir selt på eittårskontrakt. Estimert salspris etter kontakt med Kommunekraft ,0 øre/kwh. ÅR Rek Bud Bud Bud 2015 Bud 2016 MENGDE KWH SALSPRIS ØRE/KWH 36,50 28,11 32,13 27,550 24,0 NETTO INNTEKT * 4,5 mill. kr 2,8 mill. kr 3,5 mill. kr 2,8 mill. kr 2,4 mill. kr *Nettoinntekt = salsinntekt med fråtrekk av OED-pris, innmatingskostander, energiavgift, kontingent til LVK og utgifter til meglar. Premieavvik / likviditet PROGNOSE R 2012 R 2013 R 2014 B 2015 B 2016 Innbetalt beløp/premie ifg. Faktura Am.premieavvik premieavvik % arb.takars del Sum rekneskapsført pensjonskostand eks. arbeidsgjevaravgift Pensjonsselskapa til kommunen har utarbeida prognose for pensjonskostand som skal utgiftsførast i rekneskapsåret. Dette er ikkje den reelle kostanden. Differansen kjem i hovudsak fram som premieavvik. Samla opparbeidd ikkje utgiftsført premieavvik per var på kr inkludert arbeidsgjevaravgift. Amortisert premieavvik viser kor mykje kommunen må betale tilbake kvart år av ikkje utgiftsført premieavvik. Sentrale mål I budsjettet er det sett opp sentrale mål for verksemda. Økonomiske mål er gitt i nr Ynskt mål Netto driftsresultat > 3,5%. Rådmannen sitt budsjettframlegg ,14% Ynskt mål Lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekter, resultat i budsjett ,0 %. 10

12 Del II - sentrale mål 11

13 Sentrale mål Mål 1 Grunnlaget for busetnad i kommunen skal auke gjennom eit aktivt næringsutviklingsarbeid, utnytting av naturlege fortrinn og gode bu- og oppveksttilhøve 2 Gode oppvekstvilkår for born og unge Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 1.1 Tal arbeidsplassar 1.2 Tal innbyggjarar 1.3 Næringsplan 2.1 Omfanget av rusmiddelbruk og kriminalitet Netto auke med 10 i Over i Skal fylgjast opp Skal ikkje auke i.h.t. tilgjengeleg statistikk 2.2 Tilbod til ungdom Ungdomen sitt hus og ungdomsklubben skal vere godt fungerande (Sjå årsmeldinga for 2014) Tilhøva lagt til rette for ungdomsrådet som høyrings-organ for ungdomen 2.3 Tidleg oppdaging og handtering av problem Barne- og ungdomsteamet skal fungere etter føre-setnadene Samarbeidet med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk skal fungere 3 Eit trygt og helsefremjande lokal-samfunn 4 Gode læringsresultat i ein inkluderande skule 2.3. Aktivitetar/tilbod i frivillige organisasjonar 3.1 Samordna tiltak i regi av folkehelseråd/-koordinator 4.1 Grunnskulepoeng 4.2 Nasjonale prøver 4.3 Foreldretilfredshet Støtte opp om arbeidet som lag og organisasjonar driv To nye samordna helsetiltak i løpet av perioden Utnyttinga av kommunen sine idretts- og nærmiljøanlegg skal auke i.h.t. gjennomførte undersøkingar Ligge på fylkesgjennomsnittet Færre på nivå ,3, nedre 3, Auke foreldredeltaking i brukarundersøkingane. 4.4 Elevundersøkinga 4.5 Kunnskap om entreprenørskap Ligge på nasjonalt nivå eller høgare 4.5 Gjennomføring av fastsett entreprenørskapsplan 4.6 Skulebygg som tilfredsstillar krava I samsvar med forskrift om miljøretta helsevern 12

14 Mål 5 Eit pedagogisk og tilrettelagd tilbod for born i førskule-alder som er fleksibelt for foreldra Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 5.1 Full barnehagedekning 5.2 Brukartilfredshet 5.3 Kvalitetsmål Alle som ynskjer det skal få eit godt barnehagetilbod , nedre 4, I årsplanen: Pedagogiske mål (i samsvar med ramme-planen), mål for tryggleik, fysisk aktivitet, oppleving /undring og trivsel og utvikling 6 Læring heile livet 6.1 Vaksenopplæringstilbod med individuelle læringsmål 7 Tryggleik for gode helsetenester 7.1 Oppfylling av lov- og forskriftskrav til legetenesta 7.2 Ventetid 7.3 Brukartilfredshet 7.4 Vaksinasjonsdekning i høve til statistikk (SYSVAK) 7.5 Dekning av psykiske behov 7.6 Grad av kompetanse i tenesta Realistiske mål for kvar brukar, som skal oppfyllast flest mogleg av dei minoritetsspråklege vaksne elevane skal bestå språkprøva nivå A Ingen avvik (kritisk grense 3 mindre avvik i året) Tal klager som får medhald i perioden <= < 1 veke (utanom akutte tilfelle) ,3, nedre 3, > 95 % for aldersgruppene 2, 6 og 16 år Dokumentert auke i innsatsen i høve til psykisk helse hos unge og vaksne Godt fungerande dagtilbod. 7.6 Dokumentert auke i samla kompetanse i perioden 8 Eit godt og effektivt pleie- og omsorgstilbod for eldre og funksjonshemma 8.1 Høve til å bu i eigen bustad 8.2 Brukartilfredshet Eldre skal få bu i eigen bustad så lenge dei ynskjer det ,5, nedre 3, Gjennomføre og fylgje opp brukarundersøking i høve til psykisk utv.hemma og kulturtilbod 8.3 Grad av kompetanse i tenesta 8.4 Gode tilbod i institusjon 8.5 Brutto driftsutgifter pr brukar/plass i.h.t. KOSTRA Dokumentert auke i samla kompetanse i perioden < fylkesgjennomsnittet 13

15 Mål 9 Tryggleik for effektive og samordna barneverntenester ved særlege behov Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 9.1 Oppfylling av lov- og forskriftskrav til barneverntenesta 9.2 Sakshandsamingstid i barnevernssaker Ingen avvik (kritisk grense 3 mindre avvik i året) Tal klager som får medhald i perioden <= Innanfor fristane for meldingar, undersøkingar og tiltak i barnevernlova. 10 Samordna og effektive tenester for dei som treng hjelp til meistring/ kome ut i arbeid eller få avklara inntektssikring 11 Aktivitet og vekst gjennom utnytting av naturlege fortrinn 12 Trygge og gode kommunikasjonar 10.1 Andel sosialhjelpsmottakarar 10.2 Deltakarar i kvalifiseringsprogrammet 10.3 Arbeidsmarknadsstatistikk, tal trygda 11.1 Ein attraktiv turiststad, tal overnattingsdøgn/besøkstid 12.1 Rasfrekvens 12.2 Vegstandard 12.3 Kollektivtilbod Under fylkesgjennom-snittet To deltakarar i kvalifiseringsprogrammet Fleire i arbeid, færre på trygd Opp, ved satsing gjennom Visit Sognefjord, Norsk Reiselivsmuseum og nasjonal turistveg Rassikring av vegen rundt Esefjorden Utbetring av vegen Dragsvik- Sæle Ferjefri kryssing Dragsvik- Hella Auking av ferjefrekvensen Dragsvik Hella, særskild på kveld og natt Vidareføring av Sognebåten Korrespondanse og påkopling til gjennomgåande bussruter, ma. med morgon-bussen til Bergen i Vadheim 13 Framleis grunnlag for landbruksnæring 13.1 Kommunal støtte til landbruksnæringa 13.2 Bruk av garden sitt samla ressursgrunnlag 13.3 Avvirking i skogen Oppretthalde stillingar som jordbruks- og skogbr.sjef > m 3 innan Auka bruk av lauvtre 14

16 Mål 14 Kultur skal bidra til busetnad, trivsel og næring Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 14.1 Kulturbasert næringsliv Støtte opp under Kunstbygda Balestrand AS som merkevare / profilering av kunst og kultur i Balestrand Presentasjon på heimsida syner tilboda innan kunst/kultur i Balestrand Norsk Reiselivsmuseum vert åpna Det skal etablerast nye verksemder innan kultur og natur i løpet av perioden 15 God forvaltning av kommunale eigedomar 16 God tilrettelegging for byggeverksemd 14.2 Den kulturelle skulesekken 14.3 Kulturskulen 14.4 Biblioteket, utlån 15.1 Medviten plan 15.2 Sunn vedlikehaldspraksis 15.3 Godt og effektivt reinhald 16.1 Effektiv sakshandsaming i form av kort sakshandsamingstid Gjennomføre kulturtilbod for born og unge kvart år i perioden,frå den kulturelle skulesekken sentralt og lokale tilbod Deltaking frå minst 30 % av grunnskuleelevane Auka utlånsaktivitet og utvikle samarbeidet med Sagatun skule. Kontakt med andre bibliotek nettverksarbeid kompetanseutvikling Utarbeiding av strategi for eigedomsforvaltning innan Ressursinnsats til vedlike-hald skal auke i perioden Vedtak innan < 30 dagar i alle byggesaker 17 Godt og effektivt kart-, delings- og oppmålingsarbeid 17.1 Interkommunal løysing som fungerar 17.2 Utnytting av kompetanse og kapasitet 18 God brannberedskap 18.1 Forsvarleg brannordning Gjennom Sogn Brann og Redning IKS 17.1 Fullføre implementering /bruke ny GIS/Line-løysing m.v Vidareføre nivået på sal av tenester Årlege tilsyn i samsvar med brannordning Brannøvingar i samsvar med brannordning Kompetanse i høve til nye krav i løpet av perioden Innsatstid innanfor krav i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Brannstasjon i tråd med krav innan

17 Mål 19 God infrastruktur og gode løysingar for vatn, avløp og renovasjon Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat 19.1 Ei kvalitetsmessig god og sikker vassforsyning Effektivt avløpsnett Fornye ledingsnett i samsvar med hovudplanen Fornye ledingsnett og andre tiltak i samsvar med hovudplanen 20 God tilgang til informasjon og service for borgarane 21 Effektiv administrasjon av og støtte til kommunen sine tenester 19.3 Effektiv og brukarvenleg renovasjonsteneste - SIMAS 20.1 Døgnopen forvaltning via heimesida på internett i høve til søknader og meldingar 20.2 Ei oppdatert heimeside 21.1 Andel av brutto driftsutgifter i.h.t. KOSTRA til styring, adm. og fellesutgifter 21.2 Utvikling av servicetorg Tal treff på heimesida skal auke med 15 % Alle søknads- og meldingsskjema på internett i løpet av 1. halvår Aktiv formidling av informasjon gjennom heimesidene Kvar verksemd/eining i kommunen skal vere presentert med eiga underside < 8,5 % Servicetorget skal fungere som føresett 22 Kompetanse 22.1 Lærande organisasjon 22.2 Rett kompetanse i høve til kommunen sine oppgåver Styringssystem med årshjul og avvikssystem i bruk Årleg kompetanseutviklingsplan 23 Ei sunn økonomisk drift 23.1 Netto driftsresultat 23.2 Lånegjeld > 3,5 % < 50 % av brutto driftsinntekter 24 Godt arbeidsmiljø og effektiv bruk av personalressursane 24.1 Medarbeidarsamtalar Gjennomføring av medarbeidarsamtalar med alle tilsette (ved Sagatun skule og helsetunet gjennom-føring 2.kvart år) 24.2 Medarbeidartilfredshet 24.3 Sjukefråver landsgjennomsnittet, nedre 4, < 6 % (jfr mål i høve til inkluderande arbeidsliv) 16

18 Del III - tenestetilbod og drift - sentrale styringsorgan og fellestenester 17

19 100 Politiske organ og kontrollorgan Folkevalde organ Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal leggjast til rette for dei folkevalde sitt arbeid slik at desse får godt nok høve til å sette seg inn i dei sakene som skal handsamast. Det skal gjevast ein rimeleg kompen-sasjon for dei ulempene og den tidsbruken det å utøve eit politisk verv fører med seg. Folkevalde og administrative representantar frå kommunen skal ha rimeleg høve til å øve påverknad, motta viktig informasjon og utvikle sin kompetanse gjennom deltaking på eksterne møte/kurs. Dette skal gjennomførast med ein ressursbruk som er nøktern. Dette inneber at ein framleis har ei relativt streng prioritering av kva eksterne samlingar ein deltek på. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til politisk verksemd er forsøkt budsjettert så reelt som mogeleg ut frå oppdaterte satsar. Det er lagt til grunn godtgjersle for ordførarverv i 100 % stilling.godtgjersla utgjer 80 % av løna til ein Stortingsrepresentant. Løna til ordførar er pr.dato kr Ramma for reiser og opplæring for folkevalde er halde på eit nivå som inneber at det er framleis er naudsynt med ei nokså streng prioritering av kva møte og aktivitetar represen-tantar for kommunen deltek på. Det er ikkje teke høgde for at heile formannskapet i nokon særleg grad kan delta på eksterne møte og samlingar.ein vil likevel måtte pårekne noko meir opplæring av folkevalde då nye takstnemder skal i arbeid i forbindelse med innføring og taksering av eigedomsskatt i heile kommunen i 2016,gjeldane frå Resten av økonomiplanperioden Det er føresett at av kostand med elektronisk utsending av sakspapir til alle utval. Ein er elles ikkje kjend med spesielle forhold som tilseier at utgiftene vil endra seg vesentleg i økonomiperioden Val Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Val skal gjennomførast på ein korrekt og kostnadseffektiv måte. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Det er ikkje val i 2016 og det vert ikkje avsett midlar i budsjettet. Resten av økonomiplanperioden I økonomiplanen er det teke høgde for Stortingsval i 2017 med kr og kommuneval i 2019 kr

20 10013 Stønad politiske parti Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Statstilskot til politiske parti skal utbetalast til dei politiske partia i samsvar med vedteken ordning. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Stønaden er sett opp med kr Revisjon og kontrollutval Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Revisjon og kontrollutval skal føre kontroll med den kommunale verksemda på vegner av kommunestyret og i samsvar med fastsette reglar i kommunelova og i eigne forskrifter. Utgiftene til gjennomføring av desse kontrolloppgåvene skal ikkje auke utover vanleg løns- og prisvekst. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til kontrollutvalet og revisjon vert å budsjettera etter framlegg frå kontrollutvalet. Førebels budsjettert med kr Det er i planperioden ikkje lagt inn midllar til forvaltningsrevisjon. Det er krav om at det skal gjennomførast forvaltningsrevisjon ein gong i valperioden Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Balestrand kommune skal legge til rette for at råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne kan utføre sine oppgåver i tråd med fastsette lovreglar. Det skal ytast administrativ bistand i høve til møteadministrasjon. Utgiftene til gjennomføring av desse kontrolloppgåvene skal ikkje auke utover vanleg løns- og prisvekst. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Ramma er sett til kr Ymse fellestiltak Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Dei kommunale utgiftene til servering og representasjon i samband med politiske møte skal haldast på eit nøkternt nivå. Balestrand kommune er tilslutta KS, LVSH, Sogn regionråd og andre samanslutningar som kommunen i dag er medlem av og som det tener kommunen å vere tilslutta. Det skal løpande vurderast om nytten forsvarer utgiftene. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Utgifter til medlemskap og kontingentar er justert opp i høve til

21 Budsjet Budsjett Konto skal dekka medlemskap i : KS kontingent (FoU + KS) kr kr Sogn Regionråd (Finansiering SR+reg. utviklingsprosjekt) kr kr Landssamanslutning for vertskommunar for sentralinstitusjoner i det tidlegare HVPU (LVSH) kr kr Sogn og Fjordane fylkeskommune (kommunearkivordninga) kr kr Sogn og Fjordane fylkeskommune (innkjøpssamarbeid) kr kr Vest-Norsk Brusselkontor, medlem kr kr EuroArt, medlem kr kr Landssamanslutning nynorskkommunar, medlem kr kr Fjordvegen kr kr Totalt kr kr Resten av økonomiplanperioden Ein er ikkje kjent med spesielle hendingar som tilseier at utgiftene vil endre seg vesentleg i løpet av økonomiplanperioden. 20

22 120 Rådmann/fellestenester Administrativ leiing Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Den administrative leiinga skal ivareta leiing og samordning av heile den kommunale verksemda på administrativt nivå, og yte naudsynte fellestenester i høve til personal- og økonomiforvaltning, post- og arkivfunksjonar, kontortenester, innkjøp, sentralbord, publikumsservice, samt møteadministrasjon og anna tilrettelegging for folkevalde organ. Desse tenestene skal vere på nivå med tidlegare år. Tenestetilbod og drift innanfor heile kommuneorganisasjonen skal vurderast med sikte på varig tilpasning av utgiftsnivået til forventa inntekter. Kommunen sine oppgåver skal løysast utan unødig ressursbruk. Det er eit mål at eit samla styringssystem for kommunen på eit overordna nivå skal vere ferdig utvikla i Styringssystemet skal m.a. innehalde ein mekanisme for fastsetjing av konkrete, målbare mål og eit system for måling og oppfylgjing av oppnådde resultat, slik at kommunen fungerar som ein lærande organisasjon. Det skal vere høgt prioritert å få eit fungerande avvikssystem. Servicekontoret skal gje ei merkbar forbetring i det publikumsretta arbeidet og dei interne fellestenestene i kommunen. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Tenesteområdet disponerar i utgangspunktet 9,5 årsverk. Lønsutgiftene er oppjustert i høve til det sentrale tariffoppgjeret i Der inngår ei 50 % stilling til IKT-utvikling og drift. Dette for å fylgje opp gjeldande IKT-strategi og for betre å kunne styrke og fylgje opp utviklingstiltak og IKT-løysingar i kommunen. Kommunen har saman med fleire andre kommunar gått til innkjøp av styringssystemet TQM. E-handel i samarbeid med kommunane i Sogn og Fjordane, er teke i bruk i heile organisasjon. Stilling som folkehelsekoordinator er overført til helse og omsorg frå 2015 Datautgiftene vert ein stadig større del av budsjettet. Dette har samanheng med fylkeskommunen si oppgradering av operativsystem, administrasjonssystem og kontorstøttesystem, som inneber nye lisens- og vedlikehaldsutgifter. Det vil ikkje vere mogeleg for kommunen å stå utanfor dette. I 2016 vil kostnad i høve opgradering av sakssystemet ESA 8.1 verte ein ny kostnad. Øvrige postar har ein prøvd å vurdere nøkternt og realistisk, med innsparingar der dette er vurdert som mogeleg.. Dette inneber at ein del postar er knappe. Ramma for opplæringstiltak vil framleis vere klart under det som vert vurdert som behovet. Representasjonsutgifter, Km-godtgjersle er ført opp med same sum som I posten "medlemskap og kontingentar" ligg midlar kommunen er forplikta til å innbetale til KS i høve til sentral tariffavtale (organisasjonsutviklingsmidlar) i tillegg til kostand med felles IKT-ressurs i Sogn regionråd. I posten «bedriftshelseteneste» ligg kontingent til pliktig bedriftshelseteneste for verksemda. Posten «kjøp av interkommunale tenester» gjeld kjøp av stadleg kontroll av arbeidsgjevar frå Årdal kommune, eit samarbeid mellom 8 kommunar i Sogn. Resten av økonomiplanperioden Det er ikkje forhold som tilseier store endringar i økonomiplanperioden. 21

23 13011 Balestrand rådhus Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Kommunen skal disponere lokale som er føremålstenelege lokale for kontor, møterom og andre fellesfunksjonar for politiske organ og den sentrale administrasjonen. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Husleige i rådhuset er ut frå erfaringstal og indeksregulering justert til kr inkludert felleskostander. Reinhald vert frå 2016 utført av Balestrand kommune. Resten av økonomiplanperioden Ein er ikkje kjendt med spesielle hendingar som tilseier at utgiftene vil endre seg vesentleg i løpet av økonomiplanperioden Kyrkjeleg administrasjon Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal leggjast vekt på eit godt tilhøve og samarbeid mellom kommunen og kyrkja v/balestrand sokneråd gjennom avtalar og oppfylgjing av sentrale føresegner. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Løyvinga til kyrkja er justert opp med 3,0 %, I tillegg til løyvinga i form av overføring av midlar, utfører kommunen tenester for kyrkja, rekneskapsføring, fakturering m.v.. Dette vert synleggjort i budsjett og rekneskap ved ei intern overføring på kr Budsjettpostane er desse: Pengeoverføring: Kalkulatorisk post: Rekneskapstenester m.v motpost (Rådmann/fellestenenester) Samla budsjettramme Andre religiøse føremål Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Andre trussamfunn skal ha tilskot frå kommunen i samsvar med dei reglane som gjeld. I 2016 utgjer dette Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Er sett opp ut frå erfaringstal,som syner ein auke. 22

24 122 Næringsutvikling Mål for tenesteområdet Følgje opp næringsplanen med fokus på dei tre hovudstrategiane: Utvikle og vedlikehalde Balestrand som ein attraktiv stad å drive næring. Utvikle og vedlikehalde Balestrand som ein attraktiv stad å bu. Markandsføre kommunen med utgangspunkt i strategi nr 1 og 2. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet På dette tenesteområdet er det budsjettert med løn og øvrige personalkostnader for stillinga som næringssjef. Balestrand kommune har samarbeidsavtale med reisemålsseskapet Visit Sognefjord. Det er l lagt inn 2% auke på grunn av indeksregulering og budsjettert med kr på konto Det er budsjettert med kr på konto overføring til andre. Dette beløpet er tenkt nytta til planlegging, tilrettelegging, etablerings- og utviklingsstøtte som ikkje vert finansiert av næringsfondet. Øvrige driftskostnader er budsjettert med om lag kr Her inngår mellom anna kostnader med deltaking i og gjennomføring av møter og arrangement relatert til utvikling, informasjon marknadsføring og kunngjeringar. Satsinga «bustadetablering i distrikta» vert formelt avslutta i 2015, men noko kostnader må likevel påreknast her i Noko av kostnadene med tilflyttingsprosjekt vil måtte finansierast innanfor område 122. Det vert arbeidd med satsingar innan hytte, bustad og næringsområder, der kjøp av eksterne tenester er aktuelt. Dette gjeld også til ein viss grad kostnader knytt til ulike reiselivsrelaterte utviklingsprosjekt som er starta opp eller er under planlegging. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Av aktuelle tiltak som vedkjem næringsutvikling/samfunnsutvikling, men som høyrer heime i investeringsbudsjettet, nemner ein særskilt følgjande: Nye næringsområder Det er eit uttalt behov får fleire hald å få lagt til rette for nye næringsområde. Dette er også teke med i næringsplanen. Utviklingstiltak m.a. nye hytte og bustadområder betra infrastruktur idrett og friluftsliv Saman med øvrige grunneigarar i Kvamsøy og Saurdal er det starta ein prosess for å sjå på potensialet for vidare utvikling. Dette kan m.a. omfatte både bustadområde, hytteområde, betring av veg og skianlegg. Utviklingstiltak av ulik slag på ande stader i kommunen kan også vere aktuelle, og for å komme vidare kan det bli naudsynt å dekke planleggingskostnader her som har karakter av investering. Arboretet på Lunde: Utvida avkøyrsle og betre kailøysing vil sikre ein betre tilgang til eit attraktivt område både for turistar og fastbuande. Utvida avkøyrsle er ein føresetnad for å få til skilting 23

25 190 Tilleggsløyvingar/nye løyvingar Andre løyvingar Fokusområde Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side Det skal vere avsett tilstrekkelege midlar til å dekke auke i løner, sosiale utgifter o.l., Det skal i tillegg vere ein margin til bruk ved uføresette behov og midlar til rekrutteringstiltak, kompetanseutviklingstiltak og fellestiltak Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet I budsjettframlegget til rådmannen er det rekna med ein årslønsvekst på 3% i Dette er den same framskrivinga som pensjonskassane nyttar. Med dette som utgangspunkt vert det sett av kr for å dekke lønsauke i I tillegg er det budsjettert med kostander til 3 lærlingar, totalt kr Det er ikkje avsett midlar til kompetansehevande tiltak. Det er ikkje budsjettert med midlar til rekrutteringstiltak, kompetanseutviklingstiltak og fellestiltak Resten av økonomiplanperioden Det er i resten av økonomiplanperioden teke høgd for heilårskostand med 3 lærlingar, ein kostnad på kr kvart år. 24

26 Del IV - Oppvekst og kultur 25

27 200 Oppvekstkontoret Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Verksemda innan avdelinga skal planleggjast og samordnast i samsvar med kommunen sine mål og ressursrammer Utarbeide lokale forskrifter som sikrar at kvalitet på tenester i skule, barnehage, vaksenopplæring, SFO og PPT er i tråd med gjeldande lovverk opplæringslova Resultatet av nasjonale prøver, avgangsprøver og kartlegging v/elevinspektørane skal nyttast målretta i vurdering og utviklingstiltak på skulen. Målet er å ligge på fylkessnittet Kvalitetssystemet i kommunen er den overordna delen av einingane sine interne kvalitetssystem Involvere tilsette og brukarar i prosessar for å få til forbetrings - og fornyingsarbeid Kompetanseheving i samspelmetoden Dialog vil vere eit satsingsområde i skular og barnehagar Gjennom den nasjonale satsinga «Ungdomstrinn i utvikling» arbeider ein med temaet «Rekning i alle fag» Vurdere kostnadsnivået i oppvekstområdet sett i lys av den totale økonomiske situasjonen for kommunen Legge til rette for at drifta ved Kringsjå leirskule vert vidareført på ein god måte. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet for Omfattar den sentrale administrasjonen ved oppvekst og kultur; d.v.s. oppvekstkontoret, grunnskuleopplæring for vaksne, norsk med samfunnsfag for minoritetsspråkleg og Kringsjå leirskule. Dei største budsjettpostane er ved sida av utgifter til faste løner i eininga, utgifter i samband med fosterborn i andre kommunar, opplæring i norsk med samfunnskunnskap for minoritetsspråklege og gjesteelevar i Høyanger kommune. I tillegg til å gå på undervisning i norsk med samfunnsfag, har mange av elevane etter opplæringslova rett på tilbod om grunnskuleopplæring. Det er eit eige opplæringsløp som elevane kan søkje kommunen om. Med utgangspunkt i det som er lagt inn som talmaterialet for den einskilde eining, vurderer ein det som realistisk å halde rammene under ansvar 200. Generelt Innanfor rammene budsjett for vert det forventa at einingane vert drivne på ein fleksibel måte og at ein prøver så lang råd er å finne løysingar innanfor vedtekne budsjettrammer viss nye / andre oppgåver kjem til. Den økonomiske situasjonen til kommunen er vanskeleg. Difor har ein for ei treårsperiode overført elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule. Etter opplæringslova har kommunane plikt til å tilbod ei SFO-ordning (Opplæringslova 13 7). Paragrafen opnar vidare opp for at kommunen kan velje om utgifter til SFO ordninga vert dekt gjennom eigenbetaling frå foreldre (sjølvkost). I dag har kommunen tilbod om SFO ordning ved Nesse- og Fjordtun barnehagar både før og etter skuletid. Ein har og midtskyss og ordinær skuleskyss til SFO. Bemanninga ved barnehagane er auka opp for at personalet skal kunne følgje barn mellom SFO og skuleskyss morgonen og ettermiddag. Balestrand kommune har i dag ein standard som ligg over det lova krev. I ein krevjande prosess med omorganisering av personalet og oppstart av ny skulestruktur august 2015, vart ikkje organiseringa optimal. Ein nemner at tilbod om SFO om morgonen ved Sagatun skule er teke bort. Dette gjorde ein for å redusere lønskostnader. Ved å skyve på timetalet for det einskilde klassetrinnet på barnetrinnet ved Sagatun skule, vil ein kunne redusere tal midtskyssar til grendene. Ved å ha ei SFO ordning og la skulebarna frå Nesse og Fjordtun gå på SFO ved Sagatun skule, kunne ein ha redusert driftskostnadane. Kommunen har i dag ei ordning der ein tek inn barn til barnehagane gjennom heile året. Ho er utfordrande i høve det å til ei kvar tid få til ei forsvarleg og forseieleg bemanning som er i tråd med lovverket. Ordninga har ein standard utover lovkravet, som er opptak ein gang i året. Ordninga med opptak av barn gjennom året har ikkje ført til at tal barn i kommunale barnehagar har auka. Med den økonomiske ramma ein har lagt opp til for barnehagane i 2016, legg ein inn føresetnad om at ein tek inn barn hovudsakleg ved hovudopptaket. Når bemanninga tillet det, tek ein ta inn barn gjennom barnehageåret. 26

28 210 Sagatun skule Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Elevane skal få ei likeverdig og tilpassa opplæring bygd på opplæringslova og gjeldande læreplan. Tilretteleggje for eit trygt og godt læringsmiljø og skape trivsel og motivasjon for læring hos elevane. Det skal vere god fagleg kvalitet på opplæring- og omsorgstilbodet som vert gjeve gjennom skule og SFO. Resultatet av nasjonale prøver, avgangsprøver og kartlegging v/elevinspektørane skal nyttast målretta i vurdering og utviklingstiltak på skulen. Det kan vere eit mål å liggje på fylkessnittet. Det skal leggjast vekt på samarbeid og gode relasjonar med heimen og eleven, og lokalsamfunnet skal nyttast på ein aktiv måte i undervisninga. Det skal leggjast til rette for ein variert og allsidig bruk av skuleanlegga, slik at dei kan vere samlingsstader for ulike kultur- og aktivitetstilbod. Arbeidet med entreprenørskap skal vere i samsvar med vedteken plan for kommunen. Forklaringar til tal delen i driftsbudsjettet Sagatun Skule har pr elevar. Busette flyktningeborn og EØS- born utgjer den største auken i elevtalet. Det er venta fleire familiegjenforeiningar. Tabell over framskriving av barn i skule: Elevtalsframskriving pr kl 2.kl 3.kl 4.kl 5.kl 6.kl 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl ELEVTAL 2013/ / / / / Lønspostar rammetimar/undervisningstimar. Om ressurssituasjonen i

29 Eit vedtak om ekstra ressursar etter opplæringslova våren 2015 fører til ein meirkostnad på ca. kr Fylkesmannen har fatta vedtak i andre klagesaker og dette gir ein meirkostnad på ca. kr Norskopplæring og morsmålsundervisning. Dei nye elevane har rett på begynnaropplæring utover dei to timane i veka som er i dag Morsmålsundervisning må og reknast med. Storleiken på ressursen må ein vurdere undervegs, alt etter tal minoritetsspråklege barn som til ei kvar tid er ved skulen. Mottak av flykningar vil vidare føre til auka bruk av tolk på skulen, ein meirkostnad på ca. kr ,- Vikarpostar Skulen har ikkje lenger hovudtillitsvald for Utdanningsforbundet i staben.( 10 % stilling ) Hovudtillitsvald for Fagforbundet er no i vår stab med 40 % permisjon med lønn. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Drift Skulen prioriterer å nytte noko lønsmidlar for å tilpasse undervisninga til dei nye læreplanane. Samanslåing av klassane fører til bruk av emnebyteplanar og behov for fleire bøker i det emnet ein underviser i over to alderssteg. Det er vidare trong for å kjøpe fleire datamaskiner for å ha nok til alle elevane når klassane er samanslegne. Naturfagrommet treng nytt brannfast skåp og vedlikehald av vask og golv. Skulekjøkkenet treng og oppgradering. Skulemjølka må få annan oppbevaring enn inne i boss-skuret. Heisen må reparerast og alarm ordnast. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Ved utvida ramme ønskjer ein å tilsette ein miljøarbeidar, kr , norskopplæring for minoritetsspråklege barn kr , og tolketeneste kr Skulefritidstilbod Ved SFO er det pr totalt 32 born som får tilbod i SFO. SFO føl skuleåret og har ikkje ope om morgonen i feriane. 28

30 211 Nesse oppvekstsenter/ 212 Fjordtun oppvekstsenter Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Oppvekstsenteret skal ha høg fagleg kvalitet på opplærings- og omsorgstilbodet som vert gjeve, og har som mål å tilpasse opplæringa til evnene og føresetnadane hjå det einskilde barnet. Oppvekstsenteret skal i samarbeid med foreldra arbeide for å skape eit trygt og godt læringsmiljø i sfo og barnehage, med gode relasjonar barna imellom og mellom tilsette, foreldre og elevar. For at ein skal møte desse krava til eit godt tilbod kan ein ikkje kun telje tal born og la SFO gå inn i barnehagen utan å ha eit kvalitativt godt tilbod. Barnehagen skal gje eit pedagogisk tilrettelagt tilbod til barn mellom 1 og 5 år. Barnehagen skal halde fagleg god kvalitet og yte eit fleksibelt og brukarvenleg tilbod til foreldre. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Nesse: Det er 15 plassar i barnehagen og i sfo er det inntil 4 born. Det er i talbudsjettet lagt inn ein ekstra kostnad på 50% stilling frå januar. Grunnen er at vi har sfo både morgon og ettermiddag der ein vaksen må følgje og hente borna til/frå skulebussen. Ein har lagt inn i budsjettet kostnader med fiberlinje Fjordtun: Det vert nytta 13 plassar i barnehagen. I tillegg er det sfo med opptil 2 born nokre dagar. Det kan komme ein eittåring frå februar som gjer at me må bemanne opp med om lag 60% stilling. Det vil i tilfelle verte ein meirkostnad på om lag ,- kr. Frå oppstart hausten 2016 vil det i tillegg kome 3 nye eittåringar, samt 1 eittåring i november. Det vil vere 3 born som skal starte på skulen. Samla sett må ein ha 3 ekstra plassar frå august/september og 5 ekstra plassar frå november i høve det vi har no. Vi må difor opp med 60% stilling frå august Grunna at vi har sfo ettermiddag der ein vaksen må hente borna på skulebussen, krev det ekstra bemanning på ettermiddag. Det vert arbeidd med fiberlinje til Fjortun. Det er teke med ein kostnad på kr Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar ved Nesse oppvekstsenter Det er trong for vedlikehald av bygg og leikeapparat. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar ved Fjordtun Det er leikeapparat som skal setjast opp og grinder som må setjast i stand. I tillegg bør det hoggast skog rundt oppvekstsenteret. 29

31 Barnetal ved Nesse barnehage 2012 / / / / /2017 Fødselsår Sum 6 (7 plassar) 10 (13 plassar) 9 (14 plassar) 10 (15-12 plassar) 9 (10 plassar) Barnetala ved Fjordtun barnehage: Fødselsår 2014 / / / (9 plassar) 11 (15-16 plassar) 12 (16-18 plassar) Barnetalet varierer og for å utnytte personalressursen bør ein i større grad bruke personalet på tvers av avdelingane i kommunen. 30

32 220 Sagatun barnehage Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Barnehagetilbodet er eit tilrettelagt tilbod for born mellom 1-5 år. Måla for verksemda går ut frå lov om barnehagar og Rammeplanen for barnehagar. Det skal vere eit brukarvenleg og fleksibelt tilbod til foreldra. God fagleg kvalitet på det pedagogiske tilbodet til borna. Det skal tilretteleggast for eit trygt og utfordrande miljø inne og ute i barnehagen. Balestrand kommune har fortløpande opptak av nye born, alle får plass når dei søker. Gjennom utviklingsplanen skal barnehagen inneverande barnehageår jobbe med satsingsområdet natur, miljø og teknikk BARNETAL SAGATUN BARNEHAGE: 2015/ /17 Fødselsår Sum Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar I 2015 er det løyvd pengar til arkitekt, for å sjå på gode løysingar for opprusting og evt. ombygging av Sagatun barnehage. Dette arbeidet blir følgt opp i Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Bemanning Sagatun barnehage: Dei personane som er tilsette har alle fast tilsetjing i kommunen. I høve tal barn per er det eit overtal på 40 % personalressurs. Kommunen har ei ordning som er slik at barnehagane tek inn barn gjennom heile året. Det lovpålagte opptaket er ein gong i året, og gjeld frå august kvart år. Med denne ordninga er det utfordrande å få til ei fleksibel og god drift som til ei kvar tid er i tråd med tal barn. Personalet er fleksiblelt og samarbeider. Men det går ei grense for kor stor fleksibilitet ein kan legge opp til. Samarbeid om vikarar i Sagatun krins: For å nytte evt. ledig kapasitet (overtal), kan einingane samarbeide med Sagatun skule om felles vikarordning for skulen og barnehagen. I budsjettet til barnehagen er overtalet tenkt brukt som vikar. Rekruttering barnehagelærarar: Vi manglar framleis ein barnehagelærar/førskulelærar i ei pedagogisk leiarstilling i barnehagen. Det er no viktig å få på plass tiltak, slik at vi får på plass bemanning med rett kompetanse. Kostnad er ikkje teke med i budsjettet. Felles spesialpedag og Balestrand kommune: For tida har vi ikkje vedtak som krev pedagog med spesialpedagogikk som fagfelt. For framtida foreslår ein å ha ein felles spesialpedagog som einingar kan gjere seg nytte av. 31

33 230 PPT Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Arbeide saman med skule og barnehagar i eit systemisk arbeidet for å få til god læring for alle. Hjelpe skule og barnehagar i arbeidet med å gje eit godt tilbod for barn med særlege behov. Utarbeide sakkunnig vurdering der lova krev det. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Som følgje av AFP ordning for tilsett, vert lønsutgiftene ved kontoret redusert med 20%. Utgifter til kjøp av kommunale tenester, knytt til samarbeidet med ytre- Sogn og Sunnfjord PPT har auka. I arbeidet som no føregår med ny utgiftsfordeling mellom kommunane, kan utgifter ved balestrandkontoret få ein balanse i budsjettet. Største utgiftsposten på drift er kilometergodtgjersle Tiltak ved auka ramme: Kontor - ny datamaskin kr Nettbrett kr Ved redusert ramme Diverse kontormateriell: kr Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Det er trong for utskifting av datamaskiner, tester og programvare dei næraste åra. 32

34 250 Kulturskulen Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Drifte Kulturskulen i tråd med statlege og kommunale planar, krav og retningslinjer. Arbeide for å sikre kvalitet i dei tilboda som vert gjevne Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Tiltak ved auka ramme: Administrasjonssystem kr Tiltak ved redusert ramme Reduksjon løner kr Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Flytting av musikkbingen ein kostnad rundt kr Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden I tillegg til basisdrifta driv ein prosjekt som t. d. danseverkstad, teikning, kunstmåling og musikkterapi. Elevtalet variere noko, men har lege «stabilt» på elevar. Det er ingen grunn til å tru at elevtalet vil gå ned. Kulturskulen har stort potensiale, og ein arbeider heile tida med nye prosjekt/tilbod til innbyggjarane (born og vaksne). Kulturskulen er drifta med totalt 1 stilling, I ein slik situasjon med få ressursar kan det vere at ein bør søkje kontakt med andre kulturskular for samarbeid. Avstanden og reisekostnadane til aktuelle tilbod vil kunne bli større. På den andre sida ville samordning av administrasjonskostnadane kunne føre til lågare driftskostnadar og eit større mangfald i tilboda. 33

35 260 Bibliotek Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Auke bruken av biblioteket Gjennomføre 6 ulike arrangement gjennom året Vere oppdatert på nyhende, nye vegar til biblioteket. Å bli eit verkstadbibliotek Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Bokbåten er lagt ned. Ein ynskjer likevel å gje eit tilbod i grendene. Det løyser ein ved å auka midlar til stilling / køyregodtgjerelse Tiltak ved auka ramme: Auke stilling til 100% (el mindre) Sommarjobb for ungdom Det er stor trong for å ha bemanna bibliotek i skuletida, ein kan evt bemanne opp på dagar unnateke feriar. Vurdere sommaråpent. Tiltak ved redusert ramme Vikarutgifter tenester for private Å stengje biblioteket ved fråver (møter-kurs-sjukdom osv) Å la vere å ha arrangement som tilbod (det motstrid bibliotekstrategien som legg opp til bibliotek som møteplass) Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Trong for nytt golvbelegg. Toalett. Utgangsdøra treng døropnar montert ute/inne. Skilting til biblioteket. 34

36 262 Kultur Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Drifte og vidareutvikle ungdomens hus Samhandle med Sygna vedk. fritidstiltak for ungdom Utvikle samarbeidet med kulturskulen. Støtte opp arbeidet rundt Balestrand ungdomsråd. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Teneste : 18016: Ungdomsråd Tenesta er sett opp med ein netto kostnad på kr Er sett opp kr til opplæring, kr til datalinjer og datakommunikasjon og til servering m.m. Teneste : 23111: Ativitetstilbod for barn og unge Tenesta er sett opp med ein netto kostnad på kr Det er budsjettert med lønskostnader til ungdomsarbeidar som prosjektarbeidsstilling. Ut over dette er det m.a. budsjettert med kr til drift av ungdomsklubben og UKM. Teneste : 37311: Kino Tilskotet på kr , til Friberg kino er vidareført. Balestrand kommune er forplikta til å gje eit tilbod Teneste : 37511: Museer - Bygdebok I økonomiperioden har ein for 2016 lagt inn kr og i 2017 og i 2018 kr Teneste : 37711: Kunstformidling Tilskotet Balejazz kr Teneste : 38011: Idrett Tilskot til idrettslaga på kr er vidareført. Det same er tilskot til Balestrand idrettslag på kr til gjennomføring av idrettsskulen. Teneste : 38511: Andre kulturaktivitetar Det er sett av kr til overføring til andre, av dette er kr til 17.maikomiteane. kr til kulturmidlar og kr.8000 til Balestrandprisen. I tillegg er det lagt inn kr som koret og korps kan søkje på. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Det vert viktig å vidareutvikle ungdomens hus med stabil organisering og gode tilbod, vidareføre samarbeidet med lag og organisasjonar, sjå til at tiltaka i kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som rettar seg og i stor grad mot ungdom, vert gjennomført. Det er forventa auke i driftstilskotet til reiselivsmuseet i storleiken inntil kr pr. år.. Det er lagt inn kr i budsjett for

37 Del V - Helse- og omsorgstenester 36

38 270 lege Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Vidareføre dagens driftsnivå. Oppretthalde kvalitet og servicenivå. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Det er større endringar ut over investering nytt journalsystem. Men omlegging legevakt (auka bemanning) og legevaktsentral (116117) medførar ein stor kostnadsauke-særleg for dei minste kommunane i samarbeidsområdet sys-ikl. Nytt er oppsett godtgjersle daglegevakt- der turnuslege ikkje er operativ/disponibel Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Noko ytre vedlikehald på Helsesenteret 271 Helsestasjonen Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Gje alle gravide god svangerskapsomsorg og oppleving av kontinuitet og tryggleik Gje nybakte foreldre støtte og hjelp ut frå individuelle behov Gje born og ungdom kunnskap/ støtte / hjelp med fysisk og psykisk helse Fokus på godt tverrfagleg samarbeid til beste for born / ungdom og familiane deira Skulehelseteneste tilbod i barne, og ungdomsskulen samt i den vidaregåande skulen Vaksinasjonsdekning 95 / 100% i høve tilrådd barnevaksinasjonsprogram frå folkehelseinstituttet. Fagleg oppdaterte tilsette Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Det vert auke i lønsutgifter i På grunn av eigen jordmorteneste slipper ein utgifter til kjøp av tenesta og ein vil kunne få refusjonar frå HELFO for alle konsultasjonar til gravide. Dette gjev ein betring i økonomien. Likevel er det auka utgifter til gjennomføring av studie for helsesøster. Ein vonar at jordmortenesta gjev tilsvarande like mykje inntekter. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Oppgradering av gardin / mindre oppussing / vedlikehald Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Budsjett framover som gir litt handlingsrom t.d. fagleg oppdatering. 37

39 272 fysioterapi Mål for tenesteområdet Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen Undersøkelse og funksjonsvurdering, utgjer fysioterapeutens fundament for val av behandling og tiltak individuelt eller i gruppe. Sentrale elementer Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Det er auking i utgifter til medlemskap og lisensar på grunn av oppkobling til Norsk HelseNett. Denne nye elektroniske snarveien er svært viktig for fysioterapitenesta. Framleis satsing på kurs (opplæring). Behandlingsbenkane er utslitne og det er sett opp kostnad med ny. (koster rund kr.) Fysioterapi som del av primærhelsetjeneste i kommune Balestrand trenger kompetanse, kunnskap og god utstyr. Ein har mange krav og utfordringer, jfr. stortingsmelding om primærhelsetjenester. Trong for vedlikehald og investeringar Ein del utstyr og inventar er gamalt og treng fornyast. 38

40 275 Pleie og omsorgstenester Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Tiltak for fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Sunt kosthald og gode matvaner. Redusere bruk av tobakk og skape medvit om helsemessige og sosiale konsekvensar av rusbruk. Tenestene er organisert med 2 avdelingsleiarar under kommunalsjef. Det er ein tett organisajon med korte kommunikasjonslinjer. Helsetunet er delt i ei langtidseining med demensdel, og korttids- /rehab.eining i tillegg til heimetenester. Desse avdelingane har ein avdelingsleiar med assisterande avdelingsleiar. Eining for personar med funksjonshemming har ein avdelingsleiar, men med kontaktperson på kvar bustad. Vidare ligg legeteneste, fysioterapi og helsestasjon under kommunalsjef. Alle søknader vert handsama i eit tverrfagleg team- koordinerande eining, som og fungerer som inntaksnemnd. Det vil også i 2016 frå sentralt hald vere fokus på helse, forebygging, rehabilitering, habilitering gjennom samhandlingsreformen. Ein føresetnad for reformen er at kommunane er i stand til å ta pasientane heim den dagen dei er ferdigbehandla på sjukehus. Vidare skal pasientane få oppfylgjing, med trening og tilrettelegging i heimkommunen. Kommunen vil halde fram med å satse på korttidsopphald, kartlegging av heimeforhold, tverrfagleg behovsvurdering av brukarane. Dette er med på å gje eit rett omsorgsnivå, betre bruk av ressursane, og eit godt tilbod til innbyggjarar/brukarar av tenesta. Innafor psykiatri har ein Seljetunet bufelleskap. Dette har vore med å stabilisere forholda der. Det vert stadig meir og meir elektronisk utveksling av informasjon, noko som fører til trong for fleire program, utstyr og opplæring. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Løn og tilhøyrande utgifter for 30 % stilling. er lagt til anna stilling ved helsesenteret,og er organisert under helse og omsorg, då ein skal arbeide tverrfagleg i trå med intensjonane i samhandlingsreforma. Det er frå 2016 slutt på tilskot ,- til dette arbeidet. Helse og omsorg har teke over tenester for barn og unge, som tidlegare låg under NAV kontoret. Ein får difor ein auke i utgiftene på ATF avdeling tenester for funksjonshemma, der denne tenesta er organisert under. Forutsetningar for budsjett 2016 Vi må ha god tverrfagleg vurdering av alle søknader, slik at ein får gitt rett yting på rett stad. Vi må flytte ein del personal «over grenser», dvs at arbeidstakarar i Balestrand kommune må jobbe meir på tvers av einingane enn det dei har gjort tidlegare. Heile tida ha god dekning i turnus, faste helgevakter, faste personale i botnen. Det er starta ein jobb med å flytte ein del brukarar i for å ha rett teneste på rett nivå. Mål for 2016 Yte nødvendig praktisk hjelp, sjukepleietenester og omsorg på eit fagleg og etisk forsvarleg grunnlag Sikre forutsigbarhet i tenestene. Sikre brukarmedverknad i beslutningsprosessar og utøvelse av tenestene 39

41 Ha på plass gode prosedyrer som ivaretek lovverk, tryggleik og drift. Her treng ein gjere ein jobb med oppdatering av prosedyrer og rutiner, noko som er ressurskrevande og har vore vanskelig å finne rom for. Vidare kunne ta heim ferdigbehandla pasientar frå sjukehus. Vi vil sjå på kostnader i forhold til kjøkkentenester, vaskeri og aktivitetar. Vi ser på om det er andre måtar å ivareta desse tenestene for ein rimeligare kostnad. Det skal vere fokus på internundervisning i forhold til medikamenthandtering, lover og regelverk, og innafor IKT. Vi må ivareta personalet, syte for personalutvikling og rekruttering. I dag er pasientane ved Helsetunet dårlegare til helse en tidlegare og behovet for personal med høgskulekompetanse er større. Vi har dyktige medarbeidarer, og vi må passe på at dei får høve til vidarutvikling/kompetanseheving. Vi må heller ikkje gløyme at nyrekruttering er viktig og kontinuerleg arbeid for at vi skal kunne erstatte dei som evt. går ut av arbeidslivet. Avdeling for personar med funksjonshemming har i dag fleire krevande brukarar. Det er mange av dei vi har som vertskommune som no når pensjonsalderen, noko som får konsekvens for tilskot til kommunen, samstundes som fleire vert demente og enda meir ressurskrevande. Vi har frå mai 2015 overteke ansvar for unge brukarar av omsorgstenester frå NAV og det vert administrert under 277 avdeling for personar med funksjonshemming. ATF tidlegare PU. Kommunen er pålagt å ha gode rutiner for avvikshandtering, og det vert i 2016 eit mål å arbeide vidare med dette. 40

42 Helsetunet institusjon, heimetenester Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Vårt hovudmål er å gje forsvarlig og god pleie ut i fra gjeldande lover og forskrifter, dekka av helsepersonell med fagkompetanse heile døgnet. Tenesteområdet har som mål å satsa på kompetanseheving og opplæring for å tilfredstille krav i forskrifter innan pleie for demente og innan rehabilitering. Miljøplan for pleietrengande eldre og demente. Rehabiliteringsplan for kortidsavdeling Plan for kvardagsrehabilitering for heimebuande eldre. Målet er og å få til effektiv drift med minimum helgevakanse, og maks samarbeid mellom avdelingane og heimesjukepleie. Alle planar og styringsdokument må oppdaterast. Tenesteområdet fevnar sjukeheim, heimetenester, psykiatriteneste og ergoterapiteneste. Det vert gjeve tilbod om middagsbringing og tryggleiksalarm. Balestrand helsetun er sjukeheim for langtidsbuande og korttidsplassar, med rehabilitering og medisinsk behandling. Sjukeheimen har og dagsenter, kjøkken og vaskeri. Vi gjev og tilbod om fysioterapi, ergoterapi, frisør og fotterapi. Det er eit mål å gje forsvarlige helsetenester utifrå gjeldande lover og forskrifter. Det vert stillt store krav til kommunehelsetjeneste jfr. samhandlingsreformen, Til no har Balestrand klart å ta imot alle utskrivingsklare pasienter frå sjukehus og gjeve eit godt tilbod, målet er å få til gode tenester som er forsvarlege ut i frå gjeldande lover og forskrifter. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet I tilknytting til kortidsavdelinga er det 4 bustader som er tenkt for eldre, pleietrengande PU brukarar, når dei kjem treng vi å styrkja bemanning i forhold til deira vedtak på resursar. Effektivisering gjer at sjukehus skriv ut pasienter tidligare en før, det kan gje kommunen ei utfordring med å tilby forsvarlege tenester, med rett kompetanse, godt utstyr og tilrettelagt tilbod. I budsjettet er det teke høgde for eventuelt auka kjøp av medisinsk utstyr men ikkje kompetanseheving. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar Ved kjøkken avdelinga er det på grunn av slitasje og alder behov for nytt utstyr. Det er ynskjeleg å ta høgde for ny innkjøp i budsjettet. Sjukeheimen, Rehabiliterings og akutt avdeling treng nytt utstyr, som EKG maskin, segl heis med vekt og hev og senkbar dusj stol. Sjukeheimen er og plikta til å kjøpe møbler som er tilpassa funksjonen til bebuarane, tildømes hev og senkbar lenestol tilpassa brukar. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Når bustadane på rød avdeling får nye brukarar frå Open Omsorg må bemanninga styrkjast med to årsverk. Etter ny bemanningsplan er det klart at vi treng fleire sjukepleiarar for å dekke behovet. Heimlar som før var knytt til hjelpepleiar må gjerast om til sjukepleiarheimel. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Investeringar til kompetanseheving for å møte eksterne krav. Prosjektmidlar til implementering av kvardagsrehabilitering, som ser til å bli eitt krav innan eldreomsorga. 41

43 277 ATF Avdeling tenester for funksjsonhemming Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. I 2015 fikk spesialomsorg PU ( heretter Avdeling Tenester for funksjonshemming - ATF ) utvida sit ansvarsområde til også å omfatta tenester til unge funksjonshemma som tidligare var organisert av NAV kommune. Komplekse oppgåver skal no løysast innan denne avdelinga og det er viktig at området får systematisert og synleggjort alle oppgåver innafor de ulike områdar i Nybygget ved Balavegen ( Eplehagen) er planlagt ferdig hausten 2016 og ei heilt ny eining med eigen personalstab skal planleggjast. Kven som kjem til å flytte inn i 2016 er usikkert på noverande tidspunkt, og kartlegging av tenestebehov er viktig i 2016, skal ein få oversikt over økonomiske ressursar som trengs. Andre utfordringar vil verte å betre opplæringa i elektroniske pasientjournal system og pasientjournallova. På einskilde einingar vil ein prøve å innføre årsturnus som eit prosjekt for å sjå om denne type turnusordning gir betre og meir fleksible løysingar. Det er eit mål å ha kontinuerlig opplæring av tilsette spesielt innan elektronisk dokumentasjonssystem, men ein bør ha ressursar avsett til dette. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet I budsjett 2016 er det teke høgde for nye tenester til personar som har behov for heildøgnstilsyn, men som i dag bur heime i påvente av tildeling av bustad. Det er vanskeleg å seie kor mange nye årsverk som må til. Ein vil også få auka IKT- utgifter då dokumentasjonskrav tilseier dette. Vanskeleg å vurdere tiltak ut, da alle tildelte ressursar er knytt til einskildvedtak, med unntak av driftsmidlar. Einskildvedtak kan ikkje reduserast med grunnlag i økonomi. Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar De fleste brukarane leiger kommunale husvære, og ein ser slitasje på fast inventar, vegger og golv. Parkeringsområdet ved eininga Fjærestad bør utvidast. Nesten alle brukarar har eigne bilar som skal vere parkert der og når mange tilsette pendlar til denne eining har me lite med plass. Om vinteren gir dette utfordringar. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Der må gjerast ei vurdering av det samla bemanningsbehov ved Eplehagen. 42

44 295 Barnevern Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Barneverntenesta har som hovudmål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helsa og utviklinga deira skal få naudsynt hjelp og omsorg til rett tid. Vidare skal barneverntenesta leggje vekt på førebyggjande tiltak for barn og unge i kommunen i eit tverretatleg samarbeid. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet I budsjettframlegg har vi ein auke i budsjettet i høve 2015 på ca ,-. For Balestrand ein auke på ,-. I budsjettet er det teke høgd for utgifter ein er kjent med vil kome i 2016,i samsvar med budsjett utarbeid av Sogn barnevern Barnevernteneste Sogn barnevern har no 13,5 årsverk og er det største barnevernskontoret i Fylket.Gjennom samarbeidet om eit felles barnevernskontor ynskjer kommunane å leggje til rette for at ei betre,meir effektiv og føremålsteneleg barnevernsteneste for barn og familiar,samt auke rettstryggleiken for denne gruppa Barneverntiltak i heimen Ingen store endringar i høve til tidlegare. Behov for kjøp av ekstern bistand (13701) og overføring til andre (14701, t.d. besøksheim) kan vere vanskeleg å budsjettere Barneverntiltak utanfor heimen På dette tenesteområdet er det relativt sikre anslag over lønspostar (gjeld fosterheimar). Andre postar er meir variable, men sett opp ut frå erfaringstal siste året. Eventuell ny fosterheimsplassering vil auke utgiftene. Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Det vert lagt til grunn kostnader som framkjem av det interkommunale samarbeidet med Sogn barnevern for resten av økonomiplanen. Å utvikle samarbeidet med andre hjelpeinstansar i kommunen i eit barne- og ungdomsteam framover er veldig viktig. 43

45 296 NAV Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Sikre forsvarlege tenester for Balestrand kommune sine innbyggjarar. Vurderingar i høve til budsjett 2016 resten av økonomiplanperioden Sosial råd og rettleiing Stillinga er redusert til 50% i tilknyting til overføring av tenesta funksjonshemma barn/unge.personen i denne stilinga har tilbake i tid hatt eit hovudansvar for flyktningane, men vore lønna av dette tenesteområde. Halve stillinga er no overført til Flyktningetenesten Det er lagt inn 50% vacans stilling her. Grunnen er at det er gjort vedtak om busetting av 3 personar meir både i 2015 og 2016.Tverrfagleg team og stor innsats blant alle som jobbar i NAV Balestrand/Høyanger, har gjort det mogeleg å busette 11 personar utan ytterlegare ressursar.kompetansen og organiseringa av flyktningetenesta har vist gode resultat, men det vert etter mottak av fleire ikkje forsvarleg utan meir ressursar Overføring til Balestrand Industrier Det vert ein gjennomgang på alle brukarar i haust Introdukssjonsstønad Her er lagt inn stønad for 11 heile 2016 og 13 i halve Det er umogeleg å vite kor mange som skal ha stønad. Om det vert familiar som kjem,vert det færre Kvalifiseringsprogrammet. Budsjetert med 1 plass Økonomisk sosialhjelp Auke grunna mottak av flyktningar. Dei får slik stønad før oppstart i introduksjoneprogram. 44

46 Del VI - Tekniske tenester 45

47 300 Plan- og utviklingskontoret Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Planleggje verksemda innan heile avdelinga og gjennomføre denne i samsvar med mål, og innanfor dei ressursrammer som er sette. Handsame alle forvaltningssaker raskt og effektivt. Førebels svar skal bli gjeve når saka ikkje kan bli handsama innan 3 veker. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet På dette kapitlet er det ført opp løn til kommunalsjef for tekniske tenester, samt nokre felles kontorutgifter for avdelinga. Inntektene kjem frå sakshandsamingsgebyr for dispensasjonssaker og eventuelle private reguleringsplanar. I budsjettet er det teke høge for kostnader med kommunedelplan for Esefjorden. Av totalt estimert kr er kr budsjettert i Resten av økonomiplanperioden Med liten basisbemanning er det viktig å ha fokus på oppdatering av kunnskap hos den enkelte tilsette, samt oppdatering av utstyr. Dette dannar basis for både kvalitet og omfang av tenesteproduksjonen på avdelinga. Det er vidare ei utfordring å få best mogeleg samhandling mellom dei tilsette på avdelinga og dra nytte av kvarandre sin kunnskap og kapasitet, slik at vi kan møte brukarane på ein eintydig og best mogeleg måte. Ein er også avhengige å jobbe i team og fordele roller/oppgåver i investeringsprosjekt og andre prosjekt. Dette er både krevjande og spennande. Oppgåvene som ligg til avdelinga er mange og til dels omfattande. Det er då viktig å jobbe systematisk for å få gjennomført desse i tråd med avsette økonomiske rammer og med eit godt fagleg resultat. Erfaringar viser at det ofte er føresette tidsrammer som er vanskelegast å halde. Dette vil krevje at vi set større fokus på realistisk planlegging og vidare løpande dialog med omsyn på framdrift i prosjekt og driftsoppgåver. Utfordringar - Planmessig forvaltning av bygg og anlegg Investering i rutinar og system (HMS, internkontroll, prosjektgjennomføring, driftsstøtte) Overlapping av kunnskap, kompetanse og kjennskap. Også samordning mot fellestenestene. Gjennomføre investeringsprosjekt. Rullering kommuneplan, med beredskapsplan Kommunedelplan Esefjorden Utarbeiding og handsaming av reguleringsplanar etter kommunal planstrategi 46

48 320 Jordbruk Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Gjennomføre dei oppgåvene som er pålagde frå staten på ein effektiv måte. Yte brukarane av tenestene god service Ha auka fokus gjennom forvaltning, rettleiing og bruk av tilskotsmidlar på å utnytte garden/eigedomen sitt samla ressursgrunnlag for å skape inntening og arbeidsplassar. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Jordbrukssjefen er tilsett i Høyanger kommune, men yter tenester i Balestrand kommune tilsvarande ca 0,5 stilling etter avtale. Budsjettet er sett opp med ein netto utgift på kr Bakgrunnen er avtalen med Høyanger gjer at det er sett opp utgiftspost med fordelte interne utgifter frå ansvar 330 Skogbruk. Overføringa er sett til kr Det er ein tilsvarande inntektspost på 330 skogbruk., Reiseutgifter er budsjettert med ein kostnad på kr Netto kostnad er Resten av økonomiplanperioden Følgje opp økoløft-prosjektet og satsinga som ligg i dette med omsyn på å auke produksjonen av økologisk frukt og bær og vidareforedling og sal av desse produkta. Ha fokus på mål om utvikling av garden sitt samla ressursgrunnlag. Fokus på busetjing på landbrukseigedomar. 47

49 330 Skogbruk Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Utøve rolla som kommunen sitt tilsynsmynde og skogbruksstyresmakt i tråd med skogbrukslova. Utføre teknisk planlegging og organisering av ulike tilskotsberettiga tiltak i skog- og utmarksnæringa. Nå kommunedelplanen for skogbruk og næringsplanen sine mål om auka avvirking i skogen. Stimulere til auka satsing på samarbeid med Tretema AS, og utvikling av eit nettverk innan lauvtre kombinert med eit kunnskapssenter for lauv på Kvamsøy. Fylgje opp kalkingsplanane og vassprøvetakingane i vatn og vassdrag i kommunen for på den måten å betre tilhøva for utøving av innlandsfiske. Halde fram arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv, med særleg vekt på vedlikehald og utvikling av turstiane, utvikling og drift av Saurdal Skiareana, Sekretærfunksjon for den kommunale viltforvaltninga og arbeide for auka næringsutnytting innan utmarksnæringa. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Skogbrukssjefen er tilsett i Balestrand kommune, men yter også tenester i Høyanger kommune tilsvarande ei halv stilling. Budsjettet for ansvarsområdet er sett opp med ei netto utgift på kr Teneste : Tilrettelegging og hjelp til næringslivet: Tenesteområdet er sett opp med ein nettoutgift på ca kr Avtalen med Høyanger gjer at det er sett opp ein inntektspost for intern utgiftsføring i høve ansvarsområdet for jordbruk på kr , samt ein intern overføring for arbeid med viltforvaltning på kr Når det gjeld reise til og frå Høyanger vert dette dekka etter rekning til Høyanger kommune. Teneste : Skogreising : Det har stor innverknad for aktiviteten og oppbygging av lønsam trekapital og overføring frå staten at ein held fram med støtte til skogkulturen. Med bakgrunn i lauvskogsatsinga i området vil stell av lauvskog vere eit prioritert tiltak i tillegg til tilplanting av nye hogstfelt. Nettoutgift for kommunen er ca. kr Teneste : : Naturforvaltning og friluftsliv: Det er auka bruk av turstiane i nærområdet, og det er stor trong for vedlikehald og utvikling av nye tilretteleggingar, som og bør sjåast på som eit viktig førebyggjande helsetiltak for innbyggarane. I 2016 vert framleis prioritert tiltak med tilrettelegging for auka ski aktivitet i Saurdal med «Balestrand Open» og «Camp Sognefjord», merkeprosjektet for turstiar og satsing på tilrettelegging toppturar (Keipen) og motbakkeløpet «Balestrand Opp». Vassprøvetaking i vatn og vassdrag held fram, og er sjølvfinansiert med tilskot via fylkesmannen. Det er i tillegg sett av kr til deltaking i «Vassregion Ytre Sogn». Nettokostnad for kommunen er kr Teneste : : Viltforvaltning Det er lagt inn tilskotsmidlar til konkrete tiltak kr i 2016, med tilsvarande inndekning frå viltfondet. Nettoutgift for kommunen er administrasjonsutgifter på kr Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Stimulering til auka bruka av utmarka vert eit stadig viktigare potensiale for å auke inntening på gardane, samt skape trivsel for å oppretthalde og sikre busetnaden i kommunen. Det vert spissa fokus på tilrettelegging for å skape produkt og aktivitetsgrunnlag for reiselivsnæringa. Det er viktig for kommunen å bidra til slik utvikling. Gjennomføre prosjekt knytt til kommunedelplan for idrett og friluftsliv og fysisk aktivite krev ein god del eigeninnsats. Det er bygd fleire skogsvegar dei siste åra, og målsetjinga om auka avverking må stå ved lag. Det vert jobba med eit fellesprosjekt «Skog i Sogn» mellom kommunane i Sogn Regionråd. Lukkast dette vert det ei ny stilling i form av ein skogrådgjevar i Balestrand kommune. Brutto budsjett vil då auke, men også inntektene slik at nettokostnadene samla ikkje auker men heller vert noko reduserte. Ein kjem attende til dette. 48

50 350 Forvaltning, drift og vedlikehald (FDV) Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Det er eit mål for tenesteområdet 350 at kommunale bygg og eigedommar så langt som råd er vert drivne i tråd med dei lover og forskrifter som gjeld, og at ein kan yte god service overfor publikum og brukarar. Ein skal spesielt legge vekt på tryggleik innanfor tenesteområdet. Vedlikehaldet av bygg og anlegg skal oppgraderast i løpet av økonomiplanperioden slik at det vert meir i samsvar med behovet. Reinhaldsarbeidet i kommunen sine bygningar skal fylgjast opp med fokus på å gjennomføre gjeldande reinhaldsplanar. Kommunen si eigedomsforvaltning skal bli sett fokus på med gjennomgang av system og rutinar. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Driftsnivået for 2015 er i hovudsak vidareført til Vedlikehaldskostnader på bygg og veg er noko oppsustert i tråd med faktisk forbruk seinare år. Det same er inntekter frå utleige av bygg slik at netto kostnader er relativt likt med Ut over dette er ansvar for reinhald overført frå pleie og omsorg til dette ansvarsområdet. Som følgje av dette auker budsjettet på dette området, men har tilsvarande reduskjon på helsetunet. Ansvarsområdet er etter dette sett opp med ei netto ramme på For dei einkilde tenesteområda er følgjande lagt til grunn: Vaktmeistrar/uteseksjonen På dette kapitlet er det budsjettert med lønsutgifter til 0,9 stilling som ingeniør, 4,2 stillingar i uteseksjonen, 0,2 stilling som leiande reinhaldar samt 0,05 stilling til reinhald på uteseksjonen sine lokale. I rekneskapen vert alle kotstnadene på denne tenesta fordelt på alle alle dei andre tenestene på ansvar 350 etter faktisk bruk (timeregistrering). Avtale med Balestrand Industrier er vidareført med ei ramme for tenestekjøp på kr Det er elles sett av ytterlegare kr til tenestekjøp og kr til vedlikehaldskostnader for bygg og anlegg. I tillegg er det budsjettert med utgifter til materiell og utstyr som vert brukt i uteseksjonen sitt arbeid innan område 350, dvs alle utgiftene knytt til vedlikehald av alle bygg, kommunale vegar og anlegg (utanom VAR-området og brannvern som har eigne budsjettpostar). I rekneskapen vert desse utgiftene fordelt på dei tenesteområda (bygg/anlegg) som det faktisk vert jobba med. Utgifter knytt til arbeid på VAR på og investering som vert utført av uteseksjonen/ingeniør, er budsjettert som inntekter med samla kr Det er relativt sikre inntekter på frå Miljøstasjonen og VARområdet elles. Kr frå investeringsprosjekt er noko meir usikre, men vurdert som reelt i høve til konkrete investeringsprosjekt som kan bli utført ved eigne tilsette Barnehagar Gjeld Sagatun barnehage, og barnehagedelane i Nesse oppvekstsenter og Fjordtun oppvekstsenter. Lønsutgifter til reinhald av barnehagane, ca 0,85 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Barnehagane er budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Skulelokale Tenesteområdet gjeld Sagatun skule, Nesse skule og sambrukshus og Fjordtun oppvekstsenter. Lønskostnader til reinhald med 2,33 årsverk. Dette er redusert med ca 0,3 årsverk samla på Nesse og Fjordtun som følgje av endring i skuletilbod. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Skuleanlegga er samla budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Ungdomens hus Omfattar ungdomens hus i Gamle Sagatun skule. Lønsutgifter til reinhald med 0,05 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Ungdomens hus er budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. 49

51 23412 Aktivitetssenteret Nyttar i lokale i gamle Sagatun skule. Det er lagt inn 0,35 årsverk på reinhald. Elles ordinære driftskostnader. Aktivitetssenteret er budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Klokkargarden For Klokkargarden er det berre budsjettert med kostnader til energi og kommunale avgifter, samla på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Helsesenteret Lønsutgifter til reinhald av helsesenteret med 0,5 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Helsesenteret er budsjettert med ein driftskostnad på kr ,-. Vedlikehalsdkostnader kjem i tillegg. Ein har budsjettert med leigeinntekter frå lege og fysioterapeut på til saman ca. kr ,-. Dette gjev ein netto kostnad på kr Butilbod i institusjon (helsetunet) Frå 2016 overtek avdeling for tekniske tenester også reinhaldet på helsetunet. Det er budjettert med 1,8 stilling i samsvar med reinhaldsplan for bygget. Det er her omdisponert 0,2 stillingfrå Fjordtun for å dekke det samla reinhaldet på helsetunet. I tillegg er posten for reinhaldsmiddel overført. På denne tenesten er faste utgifter til straum, forsikring, serviceavtaler og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Dei totale kostndene vert med dette budsjettert til kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Kommunale utleigebustader Gjeld utleigebustader til kommunalt tilsette samt alle bygg som ikkje er plassert under andre tenester. Bruken avgjer kva som er kommunale utleigebustader og kva som er omsorgsbustader under teneste Det er i tråd med bruken i dag lagt inn 24 leilegheiter under denne tenesten. Som for omsorgsbustadene er det budsjettert med utgifter til forsikring, straum i tilknyting til periodar husværa ikkje er utleigde samt til fordeling og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. For dei 5 utleigebustadene kommune disponerer i Sameiga Kreklingen og Sameiga Nedre Sande er det lagt kr til dekking av fellesutgifter med anlegget. Dei samla driftskostnadene er sett til kr Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. Leigeinntektene er i tråd med leigekontraktane føresett auka frå 2015 til 2016 med konsumprisindeksen frå september 2014 til sptember 2015, ca på 1,8 %. Nye husvere på Holmamyrane er teke med, eitt for heile 2016 og eitt for halve året. Det er vidare føresett intern fakturering av eitt husvære nytta av Pleie og omsorg i samband med personalet i samband med arbeidstidsordningar på kr Det er budsjettert med ei utleigedekning på 85% som er litt høgre enn for tidlegare budsjett. Det er samla budsjettert med leigeinntekter på kr ,- i Det er i tillegg budsjettert med eigenbetaling frå dei som bur i husvera for fordelte energikostnader på kr Samla er tenesten budsjettert med netto inntekt på kr Butilbod utanom institusjon Gjeld omsorgsbustader til alle brukargrupper (eldre, psykisk utviklingshemma, psykiatri m.m.). Kommunen har i dag 36 bueiningar som omsorgsbustader. Dette er lagt til grunn for budsjettet for På dette tenesteområdet er det budsjettert med kostnader til forsikring, straum i tilknyting til fellesareal/personalareal og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. For dei 2 omsorgsbustadene kommune disponerer i Sameiga Kreklingen vil det no på same måte som for personalbustadene bli kravd årleg ca kr til dekking av fellesutgifter med anlegget. Dei samla driftskostnadene er sett til kr Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. Leigeinntektene er ut over dette i tråd med leigeavtalene føresett auka med konsumprisindeksen (ca 1,8%), og budsjettert med ca 90 % utleigedekning. Dette tilsvarar ei leigeinntekt på kr. Det er i tillegg budsjettert med eigenbetaling frå dei som bur i husvera for fordelte energikostnader på kr Samla er tenesten budsjettert med netto inntekt på kr Samferdsle og transporttiltak (kai i Holmen) Utgifter med løn for tilsyn av kai/småbåthamn og parken. Dei samla driftskostnadene er sett til kr Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. Dei samla inntektene frå kaileige er ut frå reelle rekneskapstal føregåande på sett til kr Samla er tenesten budsjettert med netto inntekt på kr

52 33311 Vegar og gater Utgifter til drift av veglys, vedlikehald og brøyting av kommunale vegar. Budsjetterte utgifter er sett opp ut frå erfaringar tidlegare år. Utgiftene til drift og vedlikehald av veglysa er auka i tråd med dei faktiske utgiftene ca kr Det er vidare sett av eigne budsjettpostar til vedlikehaldskostnder, samla Dette skal dekke reafaltering, oppgrusing, merking av p-plassar, skilting m.m. Dette er ei auke på frå 2015 der det ikkje er midlar til å gjennomføre t.d noko asfaletering. Nyttar en og med det får asfaltert ca 200 meter veg, vil det ta om lag 100 år å re-asfaltere dei kommunale vegane vi har som har asfaltdekke i dag. Det er i budsjettert med kr til private brøyteavtalar på Koldingsnesvegen, Nessane, Saurdalsvegen, nokre p-plassar i sentrum og Vetlefjorden. Vegane er samla som tidlegare år budsjettert med ein drifts og vedlikehaldskostnad på kr ,-. Kostnader med bruk av uteseksjonen til brøyting og vegvedlikehald kjem i tillegg Rekreasjon i tettstad (parkar, toalett i Holmen) Lønsutgifter til reinhald av toalettet i Holmen med ca 0,13 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Kr er avsett til kjøp av tenester til stell av grøntområde. Området er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Naturforvaltning og friluftsliv (arboret på Lunde og friområde i Kvamsøy) Det er budsjettert med kostnader til vask av toalettet på Lunde, samt at det er avsett kr til kjøp av tenester i samband med stell av friluftsområde, i første rekke på Lunde og Kvamsøy. Tenesten er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Bibliotek Lønsutgifter til reinhald av biblioteket er sett til 5%. Vil vurdere eksakt fordeling mellom skule og bibliotek nærare slik at dette kjem fram i rekneskapen og kostrarapportering. Området er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Idrettsbana Er sett opp kr til mindre vedlikehald og utstyr til anlegget Belehalli Lønsutgifter til reinhald av Belehalli med 0,5 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Belehalli er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. Alle leigeinntekter frå Belehalli er no samla på denne tenesten og samla budsjettert til Dette gjer at netto kostnad er budjettert til kr , Kulturskule Lønsutgifter til reinhald av lokale knytt til kulturskulen er sett 0,1 stilling. Vil vurdere eksakt fordeling mellom skule og bibliotek nærare slik at dette kjem fram i rekneskapen og kostrarapportering. Området er pr no budsjettert med ein samla driftskostnad på kr ,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg Resten av økonomiplanperioden Ein del av den kommunale bygningsmassen har blitt opprusta gjennom nybyggprosjekt. Det løpande vedlikehaldet er derimot ikkje tilstrekkeleg til å ta vare på bygningskapitalen. Den same problemstillinga har ein for vegane. For å ivareta dei verdiane kommunen disponerer og som er eit vesentleg grunnlag for tenesteproduksjonen, burde rammene til vedlikehald verte oppjustert dei komande åra. Ein vil i dei komande åra prioritere vidareføring av systematisere forvalting og drift av kommunen sine bygg og anlegg. 51

53 360 Byggesak Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Det er eit mål for dette tenesteområdet at ein har ei sakshandsamingstid som er innanfor akseptable tidsrammer: - Saker som krev administrativt vedtak skal vere ferdighandsama innan ein månad, Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Ansvarsområdet er budsjettert med ein netto kostnad på ca kr Det er budsjettert med fastløn for ingeniør i 10 % stilling, samt ein del direkte driftsutgifter. I tillegg er kostnadene med interkommunalt byggetilsyn på kr lagt inn i samsvar med oppsett frå Sogn Brann og redning. Inntekter frå byggesaksgebyr er budsjettert til kr

54 370 Oppmåling Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Utføre kart- og delingsforretningar, samt anna oppmålingsarbeid på ein kvalitetsmessig god måte og utan unødig opphald. Oppbygging, ajourføring og kvalitetssikring av kartbasar. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Ansvarsområdet er budsjettert med ein netto kostnad på ca kr Det er budsjettert med fastløn for ingeniør i 85 % stilling, samt direkte driftsutgifter. Budsjettet for 2016 føreset kr i inntekter. Dette ut i frå erfaringstal frå siste år der Balestrand utfører all oppmåling også i Høyanger kommune i tillegg til i Balestrand kommune. Det kan også bli gjennomført mindre oppmålingsoppdrag for private enreprenørar. Det er med dette føresett inntekter som dekker over 50% av kostadene med dei samla kostnadene for tenesta. Resten av økonomiplanperioden Når det gjeld oppmåling, kart og delingsforretningar vert dette arbeidet utført i tråd med målsetjing. Det vert også jobba systematisk med tilrettelegging av kartbasar, samt gjere fleire av desse tilgjengelege i web-versjon. Elles er det viktig å vere à jour med utstyr og kompetanse innan dette feltet. Den største delen av inntekten kjem i dag frå oppdrag utanfor kommunen si eiga verksemd. Balestrand kommune har inngått avtale med Høyanger kommune om at alle oppmålingsoppdrag i Høyanger vert utført av Balestrand kommune, i tillegg tek kommunen på seg annan type oppmålingsoppdrag, td. for Statens vegvesen, private entreprenører, konsulentselskap m. fl. For at Balestrand kommune skal kunne ta på seg slike oppdrag må ein ha utstyr som stetter dei krav til nøyaktighet og effektivitet som oppdragsgjevar krev. I tillegg er det viktig at kommunen har mest mogleg effektivt utstyr med tanke på å ha kapasitet til å utføre oppdragene. Innkjøp av nytt satellitt basert teodolitt utstyr i starten av 2014 gjer dette mogeleg. 53

55 380 Brannvern Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Drifta av tenesteområdet skal så langt råd er ligge innanfor rammene av vedteken brannordning. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet Det er ikkje motteke endeleg kostnad for Kostnader for 2015 utgjorde kr og skal dekke førebyggande og brann og ulukkesberedskap. Det er også i dette lagt inn ein ekstra kostnad til opplæring og oppgradering av utstyr m.m som ikkje vil vere varig, men nødvendig i oppstartfasen av selskapet. Som inntekter er lagt inn feiegebyr på kr og intern overføring for utført vakt på VA-anlegg på kr Dette gav ei netto kostnad på kr For 2016 er det førebels lagt inn ein slik netto kostnad på kr Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden Det reint faglege vil no bli handtert av Sogn Brann og redning, og kvaliteten på tenestene venter ein vil bli ivaretekne. Utfordringane for kommunen vert nok å bidra til at det vert ein akseptabel økonomisk ressursbruk inn i føretaket over tid. Det er kome pålegg om oppgradering av brannstasjonen ihøve garderobe og lokale til ny tankbil. 54

56 390 VAR Fokusområde Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen. Kommunen sine innbyggjarar skal ha ei kvalitetsmessig god og sikker vassforsyning. Å drive tenestene slik at brukarane får best mogeleg kvalitet til lågast mogeleg pris. Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet For vassverket er budsjettet sett opp med føresetnad av normal drift av vassverket. Gebyrsatsane er uendra, men det er føresett bruk av avsette fondsmidlar for å dekke kapitalutgifter på ansvar 800 samt indirekte utgifter Produksjon av vatn Alle utgifter til produksjon av vatn; straum, kjemikaliar, bygningsvedlikehald. Lønsutgifter til ingeniørar samla 0,35 stilling er ført her. Budsjettet er tilpassa drift av nytt vassverk. Dette medfører bruk av fondsmidlar Distribusjon av vatn Alle utgifter vedk. leidningsnett, pumpeanlegg, høgdebasseng og kummar. Inntekter frå tilknytingsog årsgebyr Avløpsrensing Alle utgifter til reinsing av avløpsvatn; straum, handtering av restprodukt (slam) Lønsutgifter til ingeniørar samla 0,25 stilling. Føreset same driftsnivå som i Avløpsnett/innsamling av avløpsvatn Alle utgifter vedk. leidningsnett, kummar og pumpestasjonar. Inntekter frå tilknytings- og årsgebyr er uendra Innsamling av avfall/ All kostnad og fakturering for handsamain av avfall går no gjennom SIMAS. Drifta av miljøstasjonen vert driven av kommunen i samsvar med kontrakt med SIMAS. Det er også inngått leigeavtale for lager/administrasjonsbygget samt bruk av personell der inntektene kjem på 350 FDV. Resten av økonomiplanperioden Vassverket er i drift og fungerer etter intensjonen. Det er no viktig å ha fokus på at drifta vert gjennomført i samsvar med prosedyrar, rutinar og med løpande internkontroll som føresett. Hovudplanar er vedtekne for vatn og avløp. Utfordringane no ligg til å gjennomføre oppgradering av anlegga i samsvar med desse. 55

57 Del VII - Investeringsprogram 56

58 Investeringsprogram A. Samla oversikt I tabellen over investeringar samla er investeringsprosjekt i Balestrand kommune som ikkje er venta avslutta i 2015 vist. For dei fleste prosjekta vil det ikkje vere ny kostnadsramme eller finansiering, men ei forskyving i tid. Desse prosjekta vil bli budsjettert på nytt med attståande kostnadsramme/finansiering i eiga sak, og då samordna med det endelege budsjettet. Investeringsprosjekta vert som i 2015 budsjettert utan meirverdiavgift som nettokostnad. Dette vert frå no likt med budsjettering i driftsbudsjettet, og er gjort då kompensert meirverdiavgift no i heilskap skal førast som inntekt direkte på det einskilde investeringsprosjekt. I investeringsprogrammet er i hovudsak berre vidareføring av påbyrja og tidlegare planlagde prosjekt. Det er eitt nytt prosjekt som er teke inn, og det er planlegging av opprusting av Sagatun barnehage. Det vert vist nærare til omtale av dei einskilde prosjekta. 57

59 B. Prosjekta i økonomiplanen IKT-investeringar Ansvar 120, Prosjektnr. 100 Drift av ein kommune i dag krev løpande oppgradering av IKT maskin- og programvare. Budsjettposten er ei rammeløyving som skal ta høgd for kostander i samsvar med IKT plan for kommunen. Det vert å komme attende til eit eige handlingsprogram til denne som viser kva tiltak som skal gjennomførast i 2016 og åra i planperioden. Investeringar i IKT har kort avskrivingstid. Ideelt burde desse investeringane vore finanisert med driftsmidlar Kostnad inkl. mva Kraftfond 1 Lån Sentrumstiltak Ansvar 300, Prosjektnr. 400 Det er gjort ei samla budsjettløyving på til gjennomføring av fleire delprosjekt i Balestrand sentrum. Det er gjennomført følgjande prosjekt i samsvar med prioritering gjort av kommunestyret for gjennomføring: Tettstadsanalyse servicebygget, skulpturen «Fyrtårn for reisande» renovering av kaia (eigen finansiering) Gangvegane i og ved parken. Gateløp, gangvegar, parkering ved Norsk Reiselivsmuseum og kaia. Prosjekt som står att og er planlagt gjennomført i 2015 er tilrettelegging av p-plassar ved Gamle Essoen. Det er ikkje føresett nye og auka kostnader ut over det som er ramme i prosjektet Kostnad 300 Kraftfond

60 Omsorgsbustader Bala «Eplehagen» Ansvar 300, Prosjektnr. 713 Det er sett i gang bygging av omsorgsbustadene på Bala «Eplehagen» i Finansiering med lånebehov på 16,94 mill og sal av eigedom på kr 2,0 mill vart fastsett i budsjett/økonomiplan Dette gjev ei total kostnadsramme på kr 30,98 mill. Arbeida vart sett i gang etter klarsignal frå formannskap sjølv om marginane i prosjektet var små. Så langt kan det sjå ut til at prosjektet kan gjennomførast innfor avsett ramme. Prosjektet er planlagt ferdig i september Prøvedrift 6 mnd frå overtaking vil gjere at prosjektet vert avslutta med siste utbetaling i Det er stipulert at 10,6 mill vert nytta t.o.m Resterande er, ut i frå fastsett betalingsplan for prosjektet, budsjettert med ca 17,6 mill i 2016 og 2,8 mill i Kostnad Tilskot Husbanken Lån Sal eigedom Bustad-/næringsareal Ansvar 300, Prosjektnr. 800 Det er sett av ein rammepott til kjøp og opparbeiding av bustad og eller næringsareal for åra Det er føresett eigne politiske saker for å avklare konkrete prosjekt. Kommunen har no seld alle dei kommunale tomtene i bustadfelta i tilknyting til Balestrand sentrum. Det er difor svært aktuelt legge til rette for nye tomter eller bustadfelt i dette området Kostnad Lån Eigenkapitaltilskot - KLP Ansvar 800, Prosjektnr. Det må setjast av midlar til eigenkapitaltilskot til KLP for kvart år i planperioden. Dette er ein kostanden skal førast i kapitalrekneskapen og som det ikkje er høve til å lånefinansiera Kostnad Overføring frå drift Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Kunstgras Kreklingen Ansvar 300 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vert rullert og vedteke samstundes med budsjett og økonomiplan. Utskifting av kunstgrasdekket låg inne i 2015 i førre plan, men vart i samband med budsjetthandsaminga i 2014 flytta til langtidsprogrammet i denne planen og til 2016økonomiplanen. Kunstgrasdekket på Kreklingen stadion er over 12 år gamalt. Dekket held ikkje den kvaliteten som då det var nytt, og på langt nær den kvalitet som er på nye dekker. Graset går i oppløysing og 59

61 gummigranulaten vert overflate på banedekket. Dette gjev stor friksjon, og fører til mykje slitasje og skadar i beina på dei som speler og trener på bana. I tillegg vert det stor friksjon for ballen som får unaturleg sprett og rulle. Gummigranulat og underliggande dekke er etter kvart også kompakte. Dette gjer at bana fort får overflatevatn og ikkje kan nyttast til kampar ved litt tunge regnskyll. Ved skifte må ein difor også sjå tiltak som betrar drenering. Bana har blitt eit viktig grunnlag for aktivitet i idrettslaget og etter kvar i langt større grad også for Sygna vidaregåande skule sine tilbod innan idrett, og særskild deira satsing innan fotball. Det er pr. i dag kring 60 elevar som er direkte tilknytt denne idrettssatsinga mot fotball på skulen. Kan søke om spelmidlar. Prosjektet er teke inn i langtidsprogrammet i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Prosjektet er føresett gjennomført som eit samarbeidsprosjekt i første rekke med Balestrand idrettslag og Sygna vidaregåande skule. Spelemidlar må ein pårekne å måtte forskottere nokre år Kostnad 2700 Tilskot, spelemidlar Lån - ny Eigeninnsats -500 Kjøp at to leilegheiter på Holmamyrane Ansvar 300, Prosjektnr. 800 Det er sett av ein pott til kjøp av to leilegheiter på Holmamyrane i Det er motteke tilsegn om tilskot frå husbanken på kr Resten vert finansiert med lån Kostnad 4626 Lån Tilskot Husbank Andre prosjekt budsjettert i 2015 Prosjekt som er budsjettert i 2015 som ikkje er omtalt her, og som ikkje vert ferdigstilte i løpet av 2015, vert budsjettert opp att med restkostnad/finansiering i 2016 og då med same totale ramme som føresett. C. Finansiering av investeringar Det vert vist til samletabell under punkt av for finansiering av investeringane. Det går her fram føresett finansiering av kvart einskild prosjekt, samt samla oversyn over ulike finansieringskilder for investeringsprogrammet totalt. 60

62 D. Potensielle nye investeringsprosjekt Det er her lista opp nye prosjekt som ikkje har lege inne i tidlegare økonomiplan som kan vere aktuelle å budsjettere inn i 2016 eller seinare i økonomiplanperioden. Sagatun barnehage grovgarderobar og renovering (nytt prosjekt) Ansvar 300, Prosjetnr xxx Balestrand kommune har fått eit vedtak frå Miljøretta helsevern Dette pålegg kommunen å tilrettelegge for oppbevaringsplass for vogner dersom det ikkje er plass til alle på småbarnsavdelinga å sove inne, samt utvide grovgarderobane dersom ikkje det er råd å organisere barnehagen slik at ytterklede og yttersko ikkje vert tekne inn i fingarderobane slik praksis er i dag. Vurdering frå kommunalsjef for oppvekst og styrar i barnehagen er at dette er vanskeleg/uråd å få til slik barnehagen er i dag. I tillegg har generell standard i barnehagen vore drøfta ved fleire høve. Det var i frå dette vore gjennomført ei vurdering av barnehagen av administrasjonen v/avdeling for tekniske tenester, kommunalsjef for oppvekst, styrar i barnehage, tilsette/verneombod og FAU. Konklusjonen etter dette var å utgreie ei noko meir omfattande tilrettelegging enn det krava frå miljøretta helsevern skisserer, for då samstundes å kunne gje barnehagen ei standardheving: Samla oppgradering for å få eksisterande barnehage meir opp til dagens standardkrav. Det vert lagt opp til samla oppgradering av heile barnehagen for å imøtekomme krav frå miljøretta helsevern, samt få eksisterande barnehage meir opp til dagens standardkrav. Det vert ut i frå dette lagt opp til å vurdere følgjande moment: 1. Naudsynt påbygg og/eller ombygging for å få på plass tilstrekkeleg areal til grovgarderobar 2. Nye og utvida lager for vogner og uteleikar. 3. Generell oppussing av innvendige overflater (veggar, tak og dører) 4. Vurdering av akustikk på Ormen Lange og tilpassing av opprusting til dette. 5. Skifte utvendig taktekking. 6. Vurdere overbygd inngang frå parkeringsplass (redusere behov for snørydding) Det vart sett av ei kostnadsramme på kr for å engasjere arkitekt/teknisk kompetanse for å lage skisseprosjekt med enkel teknisk beskriving og kalkyle. Dette arbeidet pågår no og vil vere sluttført i løpet av november. Før dette er det vanskeleg å fastslå ein kostnad i budsjettmessig samanheng. Kostnadene har tidlegare vore stipulert til å kunne vere ein stad mellom 3-5 mill for ei slik samla tilrettelegging. Dette vert nærare avklart gjennom prosjekteringsarbeida. Førebels er sett av.. Kostnad inkl. mva Lån Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Saurdal skiarena - nytt skitrekk og alpin jibbepark Ansvar 300 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vert rullert og vedteke samstundes med budsjett og økonomiplan. Nytt skitrekk og jibbepark ligg inne i langtidsprogrammet til førre plan. Det er aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode. 61

63 Det vert vist til tidlegare vedtak om at hovudanlegg for skiaktivitet i Balestrand skal vere i Saurdal. Eksisterande tautrekk (som i si tid blei flytta frå Holma myrane) er blitt lite attraktivt for meir aktive utøvarar og det er eit sterkt ønskje m.a. frå eit auka ungdomsmiljø om eit nytt trekk. Saurdal har og fått større merksemd både frå utanbys og innabygds som eit attraktiv skiområde med unike kvalitetar (Eit av få anlegg i landet med fjordutsikt mellom gamle furutre) Planen er å bygge ein jibbepark og eit familieanlegg på ca. 400 m i eit område sør-vest for vinterparkeringa. Området treng svært lite terrenginngrep. Noko bjørkeskog må hoggast, men ein vil prøve å bevare særpreget med sprette furutrær. Her er naturlege kular for hopp i ulik vanskegrad, det er veg i området for enkel montering, kort veg til trafo og frå parkeringa er det slakt unna til på stigning. Elles kan ein nytte eksisterande prepareringsutstyr, skihytte, tilkomst til skiløypene og bilparkering. Det er innhenta ekspertise frå eit heisfirma og med profesjonelle ski kjørarar. I tillegg til skitrekket er det og planar om ei vaktbu med toalett. Prosjektet må gjennomarbeidast og organisasjonsform og ansvar må bli avklart. Prosjektet vil tidlegast vere klart for å søke spelemidlar i Kostnad 2000 Tilskot, spelemidlar -700 Lån - ny 700 Eigeninnsats -600 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Klubbhus på Kreklingen Ansvar 300 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vert rullert og vedteke samstundes med budsjett og økonomiplan. Klubbhus på Kreklingen ligg inne i langtidsprogrammet til førre plan. Det er aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode. Balestrand idrettslag ynskjer å få eit tenleg klubbhus for idrettslaget i tilknyting til Kreklingen stadion. Dette bør innehalde klubblokale, kiosk, toalett, utstyrsrom for bruksutstyr (ballar og liknande) og lager for større utstyr til bana og andre anlegg. Det vert vurdert ei sambruksløysing med Sagatun skule der framtidig kantine vert løyst. Bygget er innpassa i utomhusplan for Sagatun skule. Kostnader for klubbhusdelen har vore vurdert til 1,5 mill (må truleg revurderast): Prosjektet må gjennomarbeidast og ev. samordning med kommunale bygg må bli avklart. Prosjektet vil tidlegast vere klart for å søke spelemidlar i Kostnad 1500 Tilskot, spelemidlar -500 Lån - ny 500 Eigeninnsats -500 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Klatrevegg i Belehalli Ansvar 300 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vert rullert og vedteke samstundes med budsjett og økonomiplan. Klatrevegg i Belehalli ligg inne i langtidsprogrammet til førre plan. Det er aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode. 62

64 Det har vore bede om ein ca. budsjettpris (2012) på ein klatrevegg som er tilpassa montering i Belehalli frå Top30climbingwalls. Ut i frå dette vil ein totalkostnad vere kring (inkl. mva). Klatreveggen vil gå frå golv til tak og ha eit areal på ca. 150 m2. Det vil vere ca. 600 klatregrep og nødvendige taufester. Pris og prosjekt må kvalitetssikrast. Har ikkje vore spesielt påtrykk seinare år for dette anlegget Kostnad 600 Tilskot, spelemidlar -200 Lån - ny 350 Eigeninnsats -50 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Ballbinge Fjordtun Ansvar 300 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vert rullert og vedteke samstundes med budsjett og økonomiplan. Ballbinge Fjordtun ligg inne i langtidsprogrammet til førre plan. Det er aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode. Aktuelt å revurdere type anlegg Kostnad 450 Tilskot, spelemidlar -200 Lån - ny 150 Eigeninnsats -50 Gangveg/fortau langs Balavegen Ansvar 300 I Trafikktryggleiks- og gatebruksplan for Balestrand kommune ligg gangveg langs Balavegen inne i handlingsprogrammet, men ikkje tidfesta med årstal. Det er aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode Kostnad 1000 Tilskot, trafikktryggleiksmidlar -300 Lån - ny -700 Parkering sentrum Ansvar 300 Det er sett i gang eit utgreiingsarbeid om mogeleg etablering av parkeringsplassar i Balestrand sentrum ved sidan av helesenteret i samarbeid med privat utbyggar. Ein har pr. no ikkje eksakte kostnadstal for prosjektet eller framforhandla fordeling av kostnad mellom partane. Dette vert ev. å komme attende til som eiga sak. Førebels er det stipulert ein investeringskostnad for kommunen Kostnad 1000 Lån - ny

65 Renovering av anlegg knytt til vassforsyning Ansvar 300 I hovudplan for vassforsyning er det lagt inn renovering av vassleidningar. I handlingsprogrammet til hovudplanen for vassforsyning er lagt inn følgjande tiltak : Årstal Prosjektnamn Investering (mill. kr) 2015 VA-anlegg Eplehagen/Bala (200m VA-grøft) 0, Ny vassleidning Sande/Granlia - Sagatun (ca. 750m leidn.) 2, VA-anlegg bustadområde Bratland-Fjærestad (200m VA-grøft) 1, Utskifting vassleidning VL160 v/lærargata 23 (ca. 100m). 0, Ny vassleidning VL110 v/lunde (ca. 100m) 0,50 Prosjekt med VA-anlegg til Eplehagen er gjennomført i Dei andre prosjekta er lagt inn tabellen under. Prosjekt her vil inngå i sjølvkostrekneskap og finsnierings vil bli dekka av vassgebyr Kostnad Lån - ny Renovering av anlegg knytt til avløpsanlegg Ansvar 300 I hovudplan for avløp er det lagt inn renovering av leidningsnett. I handlingsprogrammet til hovudplanen for vassforsyning er lagt inn følgjande tiltak : Årstal Prosjektnamn Investering (mill. kr) 2015 VA-anlegg Eplehagen/Bala 0, Sagatun avløpsrenseanlegg (AR). Oppgradering 1, Rådhuset avløpspumpestadsjon (AP). Nytt overbygg 0, Avløpssanering Sande/Granlia - Sagatun (AP + ca. 750m leidn.) 3, Ny slamavskiljar (prefab) Lunde 0, Ny slamavskiljar (prefab.) Nessane 0, Avløpssanering Bratland - Sande/Granlia (AP + ca. 400m leidn.) 2, VA-anlegg bustadområde Bratland-Fjærestad 1,00 Prosjekt med VA-anlegg til Eplehagen er gjennomført i Prosjekt her vil inngå i sjølvkostrekneskap og finsniering vil bli dekka av avløpsgebyr Kostnad Lån - ny

66 Del VIII- Hovudoversikter 65

67 66

68 67

69 68

70 69

71 70

72 Alle tal i 1000 kr Rek Rev.bud Økonomiplan Budsjettskjema 1A - drift, Sentrale inntekter ter Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Skatt på inntekt og formue Ordinære rammetilskot Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar: Naturressursskatt Konsesjonsavgifter Andre generelle statstilskot: Vertskommunetilskotet Rente- og avdragskompensasjon Integreringstilskot SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rentei nntekter forva l tni ngs l å n Rentei nntekter utl å n frå i nves teri ngs fond Rentei nntekter Andre rentei nntekter, gebyr Aks jeutbyte Renteutgi fter forva l tni ngs l å n Renteutgifter kommunale lån Betalingsformidling, gebyr Avdrag på lån SUM NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Avsett til disposisjonsfond Avsett til Kraftfond - Konsesjonsavgift, rente, avdrag Renter ti l bundne VAR-fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av kraftfond I NETTO AVSETNAD Overføri ng ti l i nves teri nga r SUM TIL FORDELING DRIFT/ANSVARSOMRÅDA FORDELT TIL DRIFT ="OVERSKOT", '+="UNDERSKOT"

73 FORDELT TIL ANSVARSOMRÅDA Rek Rev.bud Økonomiplan Budsjettskjema 1B ter Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud TILSKOT RESSURSKREVJANDE BRUKARAR HEIMFALLSINNTEKTER, NETTO KONSESJONSKRAFT, NETTO PREMIEAVVIK INKL. AGA AMORTIFISERT PREMIEAVVIK INKL. AGA 1394 Felles inntekter og utgifter ansvar POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN RÅDMANN/FELLESTENESTER NÆRINGSUTVIKLING 1) TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR R1: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter OPPVEKST- OG OMSORGSKONTORET SAGATUN SKULE FJORDTUN OPPVEKSTSENTER NESSE OPPVEKSTSENTER SAGATUN BARNEHAGE PPT-KONTORET KULTURSKULEN BIBLIOTEKET KULTUR R2: Oppvekst og kultur LEGE HELSESTASJON FYSIOTERAPEUT PLEIE OG OMSORG OMSORG SPESIALOMSORG PU HEIMETENESTE/REHABILITERING BARNEVERN NAV R3: Helse og omsorg PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET JORDBRUK SKOGBRUK TEKNISK DRIFT BYGGESAK OPPMÅLING BRANNVERN VATN, AVLØP, RENOVASJON R4: Tekniske tenester SUM FORDELT PÅ ANSVARSOMRÅDA

74 73