Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/11 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 1/11 Aksjon Bedre Eldreomsorg /116 RS 2/11 Referat om Regnbueprosjektet og Motivsjonsgruppa i PLO 2007/39 RS 3/11 Møtereferat Midt-Troms friluftsråd 2007/114 RS 4/11 Hovedutskrift fra styremøte for PPT-DLST /489 RS 5/11 Nasjonale mål - hovedprioriteringer og tilskudd i de kommunale sosiale tjenester i 2011 RS 6/11 Kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet, innsending av planer og oppdatering av oversikten Saker til behandling 2007/ /266 PS 2/11 Skolerute for Elvetun skole /424 PS 3/11 Revidering av vedtektene for skolefritidsordningen v/elvetun skolenye betalingssatser 2011/75 PS 4/11 Demensplan /74 Randi Lillegård utvalgsleder

4 Saker til behandling

5 PS 1/11 Referatsaker

6 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2007/116 Saksbehandler: Kine Svendsen Dato: Saksframlegg Aksjon Bedre Eldreomsorg 2009 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 6/ Oppvekst- og omsorgsutvalget 1/ Vedlegg 1 Aksjon Bedre Eldreomsorg 2009 Saksopplysninger Se vedlegg. Forslag til vedtak: Dyrøy Eldreråd støtter forslaget til ny kvalitetsforskrift for eldreomsorgen slik det er presentert gjennom Aksjon Bedre Eldreomsorg Dyrøy kommune bør legge innholdet i dette forslaget som føring for eldrepolitikken i kommunen. Åse K. Kristiansen utvalgsleder

7 AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 FORSLAG TIL NY KVALITETSFORSKRIFT Rettigheter og grunnleggende behov Hvert enkelt menneske har en uinnskrenket egenverdi. Dette grunnleggende prinsippet, som bl.a. er nedfelt i FNs erklæring om menneskerettighetene, innebærer frihet og autonomi. Samtidig er mennesket et relasjonsvesen. Intet individ eksisterer utelukkende for seg selv. Aldringsprosessen berører begge disse aspektene ved menneskelivet. Når kroppslige og mentale prosesser svekkes, blir man avhengig av hjelp fra omgivelsene; man blir altså i økende grad prisgitt sine relasjoner. Samtidig reduseres evnen til å forfekte sin iboende autonomi; i verste fall opplever man kanskje at denne grunnleggende rettigheten ikke lenger blir respektert. Pleie og omsorgstjenestene for eldre har derfor et todelt verdifundament: For det første skal de skape forutsigbare og trygge relasjoner for den enkelte. For det andre skal de understøtte den enkeltes selvstendighet og styring av eget liv. Med utgangspunkt i dette overordnede verdisynet er kommunens oppgave å sikre at brukerne av pleie- og omsorgstjenestene får ivaretatt grunnleggende behov. Disse er nærmere spesifisert i denne kvalitetsforskriften. 1. Grunnleggende fysiske behov 1.1. Ernæring Alle har rett til å få minst fire velsmakende og næringsrike måltider per dag, med anledning til valg mellom ulike retter. Det skal også tilbys små mellomretter Alle har rett til selv å velge tidspunkt for frokost og aftensmåltid Alle skal ha tilstrekkelig drikke og bistand dersom behov Mat og drikke skal tilpasses pasientens/brukerens behov. For eksempel skal matens konsistens være tilpasset den enkeltes tygge- og svelgefunksjon. Dersom maten må moses, skal ingrediensene anrettes hver for seg Alle har rett til tilstrekkelig hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. 1

8 1.2. Søvn og andre livsrytmer Alle har krav på god nattesøvn uten avbrytelser Alle har rett til å stå opp og legge seg når de ønsker, og alle skal kunne følge sin tidligere søvn- og livsrytme hvis de ønsker Alle har krav på hjelp med på- og avkledning hvis det er nødvendig Søvn og livsrytme må tilpasses den enkeltes almenntilstand, og det skal ikke gjøres forsøk på å få sykehjemsbeboere til å sove flere timer per døgn enn deres søvnbehov tilsier Hygiene Alle har rett til daglig dusj, karbad eller kroppsvask utført på den måten som gir best velvære for brukeren Alle har rett til å få ivaretatt naturlige funksjoner og nødvendig hjelp til toalettbesøk Alle har rett til tann- og munnpleie minst to ganger per dag og nødvendig hjelp til dette Alle har krav på daglig stell av hår og negler Aktivitet og mobilisering Alle har rett til selv å utføre alle basale daglige aktiviteter som de kan mestre, om nødvendig med assistanse, slik som toalettbesøk, forflytning og personlig hygiene Alle har rett til hjelp til minst 30 min. daglig fysisk aktivitet Alle har rett til å komme ut i friluft hver dag dersom de ønsker det Sansning Alle har rett til hjelpemidler som optimaliserer deres evne til syn og hørsel. 2. Behov for helsetjenester 2.1. Somatisk og psykisk helse Alle beboere i omsorgsboliger og bokollektiver og alle hjemmeboende over 75 år skal tilbys forebyggende hjemmebesøk av kvalifisert helsepersonell. Ved sviktende helse skal vedkommende tilbys vurdering av sin fastlege minst hver annen måned, oftere hvis den kliniske tilstanden er ustabil. Vurderingen kan gjøres ved konsultasjon på legekontoret dersom beboeren er i stand til det, for øvrig ved hjemmebesøk fra fastlegen Ved hjelp i hjemmet skal det være størst mulig kontinuitet i tjenestene Alle har øyeblikkelig rett til sykehjemsplass for korttidsopphold/avlasting, rehabilitering, lindrende behandling eller som fast bosted dersom fastlege/sykehuslege samt pasienten selv eller hans pårørende finner dette nødvendig Alle har rett til fritt sykehjemsvalg Personer med demens har rett til spesielt tilrettelagte dagtilbud, bokollektiv eller skjermede enheter i sykehjem Sykehjemsbeboere som er i en stabil klinisk tilstand skal få sitt samlede behandlingsopplegg gjennomgått minst hver måned, med vekt på en vurdering av om alle relevante tilstander er optimalt behandlet og om pågående behandling er blitt unødvendig eller gir uønskede effekter. Ved ustabil klinisk tilstand skal slik gjennomgang gjøres oftere. 2

9 Personer med demens som utvikler atferdsforstyrrelser eller psykiske symptomer skal utredes med tanke på å avdekke og behandle eventuelle bakenforliggende årsaker, samt for å finne best mulig lindring for deres plager Sykehjemsbeboere som ønsker det, har rett til å benytte en annen fastlege enn den ordinære sykehjemslegen Sykehjemsbeboere har rett til å få legemidler på blå resept og fysioterapi dekket av NAV på samme måte som hjemmeboende Sykehjemsbeboere skal aldri gis legemidler som ikke kan begrunnes i hensynet til deres egen helsetilstand. Det skal ikke gis dempende legemidler av hensyn til personalets arbeidssituasjon Rehabilitering Sykehjemsbeboere og brukere av pleie- og omsorgstjenester har rett til å få kvalifisert hjelp til å vedlikeholde og bedre sitt fysiske funksjonsnivå i den grad det er mulig og til nytte for den enkelte. Dette gjelder også selv om de ikke skulle nå et funksjonsnivå som gjør dem uavhengige av daglig hjelp. Fysioterapi- ergoterapi- og logopedtjenester må tilbys etter behov Tannhelse Alle skal få årlig kontroll av tannlege For sykehjemsbeboere er sykehjemmet pliktig til å organisere tannlegekontroll, og det må være en ansvarlig kontaktperson på hver avdeling som har ansvar for å samarbeide med den offentlige tannhelsetjenesten og gi intern opplæring på avdelingen Sykehjemsbeboere som ønsker det, har rett til å benytte sin private tannlege. 3. Sosiale og kulturelle behov 3.1. Måltider Felles måltider er en viktig sosial stimuleringsarena og skal tilbys alle beboere på sykehjem Sykehjemsbeboere skal ha rett til minst en gang i uken å invitere en av sine nærmeste til å delta i et måltid Skjermet privatliv Sykehjemsbeboere har rett til selv å velge om de ønsker enkeltrom eller fleremannsrom Gifte sykehjemsbeboere har rett til å bo på samme sykehjem og velge tomannsrom dersom de ønsker det Varierte og tilpassede aktiviteter Alle har rett til å fortsette med egne interesser og alle skal kunne velge blant et vidt spekter av aktiviteter som stimulerer de fysiske, psykiske, sosiale og kognitive sidene ved mennesket, om nødvendig ved spesiell tilrettelegging Samvær Alle har rett til praktisk hjelp for å opprettholde alminnelig sosial kontakt. 3

10 3.5. Kultur- og kunstopplevelser Alle har rett til gode kultur- og kunstopplevelser som en del av sin hverdag på lik linje med alle andre i samfunnet. 4. Åndelige behov 4.1. Religiøse Alle skal få praktisk hjelp til å delta i regelmessige religiøse seremonier/ritualer dersom de ønsker det Behov knyttet til livsavslutning For å sikre at tilretteleggingen i siste fase skjer i tråd med den døendes ønsker, skal det legges til rette for at brukerne gis mulighet for å snakke om døden og sin egen avslutning av livet. Slike samtaler bør være en del av det samlede helsepersonalets kompetanse og ansvar Kunnskap om den som skal dø skal være nedtegnet, inkludert kunnskap om levd liv, livssyn og verdier Den som skal dø skal ikke flyttes til nytt sted få dager før forventet avslutning av livet Den som skal dø skal ha enerom Det skal være utarbeidet retningslinjer for samarbeid med pårørende Gjennom tverrfaglig samarbeid skal den døende sikres optimal omsorg, pleie og behandling. I den siste fase vil dette si lindrende behandling, både medikamentell og ikke-medikamentell Det skal være en sikret organisering av primærsykepleie, det vil si at en utpekt person den døende er fortrolig med skal ha et spesielt ansvar for pleie og oppfølging. Ellers skal det være færrest mulig å forholde seg til Ingen skal måtte dø alene. Den som skal sitte hos den døende bør være en kjent person og ha oppmerksomhet mot den døende. Vedkommende skal ikke sysselsettes med andre gjøremål Etter at døden har inntruffet skal stell av den døde, markering og bortkjøring skje etter nøye planlagte skriftlige prosedyrer. Dette for å ivareta verdighet både for den døde, de pårørende og for personalet. På sykehjem er en verdig avslutning også viktig for de andre som er igjen på avdelingen På sykehjemmet må alle som hadde en nær tilknytning til den døde gis muligheter til å bearbeide sine følelser. De må få rimelig tid til å avslutte sitt forhold/sørge over den døde før ny person flytter inn der hvor den avdøde bodde. 5. Klageordninger 5.1. Klager Hjelpetrengende og deres pårørende skal skriftlig orienteres om retten til å klage og til klagegangen Brukerråd/samarbeidsråd Ved alle sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg skal det opprettes brukerråd/samarbeidsråd. 4

11 AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 Eldreaksjonen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Norsk Pensjonistforbund (NPF), Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo har siden 2007 samarbeidet om styrking av eldres rettigheter. Selv om mange yter en stor innsats i eldreomsorgen, viser forskning og rapporter at en rekke forhold er uverdige: Noen får ikke dekket grunnleggende behov, og det er store forskjeller på kvaliteten i omsorgen avhengig av hvor i landet man bor. Sykehjemsbeboere har ikke samme rettigheter som andre borgere til legemidler på blå resept eller til fysioterapi- og legetjenester for trygdens regning. Rehabiliteringstilbudene er mange steder mangelfulle. Organisasjonene mener at mangelfullt lovverk bidrar til en slik uheldig situasjon. Grunnleggende behov er vagt definert både i eksisterende og i foreslått forskrift (Verdighetsgarantien). De er derfor lite egnet til å tydeliggjøre statens og tjenestemottakernes krav til tjenestene. Sammen har derfor organisasjonene laget forslag til en ny forskrift. Nasjonalforeningen for folkehelsen har vært en viktig bidragsyter i samarbeidet om forskriften. Oslo mars 2009 Kari Bruun Wyller Sekretariatsleder AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 ELDREAKSJONEN Postadresse: Nordstrandveien 9, 1170 Oslo Telefon: E-post: Sekretariatet@eldreaksjonen.no Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Besøksadresse: Sandakerveien 99, 0402 Oslo Postadresse: Pb 4375 Nydalen, 0402 Oslo Telefon: Faks: E-post: post@lhl.no Norsk Pensjonistforbund Besøksadresse og postadresse: Lilletorget 1, 0184 Oslo. Telefon: Faks: E-post: npf@pensjonistforbundet.no Norske Kvinners Sanitetsforening Besøksadresse og postadresse: Munthesgate 33, 0260 Oslo Telefon: Faks: E-post: post@sanitetskvinnene.no Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Besøksadresse: Tollbugata Oslo Telefon: T Faks: E-post: firmapost@skbo.no 5

12 Dyrøy kommune Den lærende kommune Til Oppvekst og Omsorgskomiteen Dyrøy Kommune. 16.mars Referatsak. Regnbueprosjektet og Motivasjonsgruppa i PLO. Enheten Pleie og Omsorg ønsker å informere OpOm. Vi har satt i gang 2 prosjekt denne vårvinteren. Begge sakene kan sees i sammenheng og har som hensikt å jobbe med arbeidsmiljøet i enheten. Vårt første prosjekt ble startet opp i januar Da hadde det lenge vært et ønske å fokusere på helse blant de ansatte. Flere hadde siden høsten 2010 ønsket å få i gang en konkurranse med skritt tellere. Dette er nå i gang, og vi ser at det også har fått flere til å komme i gang med aktivitet. Det ble forankret opp i systemet via en søknad til AMU, og har fått midlene til dette fra utvalget. I tilegg har alle deltatt med egenandel for leie av skritteller, slik at også en premie til vinneren er regnet inn i kostnadene. For at det er mulig å få med flest mulig er det også fokusert på andre deler av arbeidsmiljøet. Gruppa i enheten har utarbeidet en mal for å kunne rose hverandre i hverdagen. På denne måten konkurreres det med både aktivitet(skritt)og på det å gi hverandre oppmuntring/ ros i hverdagen. Skrittellerne eies av kommunen og kan om ønskelig brukes av flere enheter. Konkurransen avsluttes i begynnelsen av juni. Vi har på allmøte avdekket at vi trenger en større gjennomgang av arbeidsmiljø og satte i gang ytterligere et prosjekt. Som enhetsleder har jeg tatt ansvar for å få fram en gruppe i enheten som skal jobbe aktivt denne våren. Denne gruppa er satt sammen av 12 personer, og ledes av en ansatt i enheten pluss en ekstern veileder. Veilederen er basert på frivillig innsats. Denne gruppen skal etter endt prosjekt, komme med et resultat. Resultatet er en veileder på hvordan vi skal jobbe med arbeidsmiljøet. Gruppa jobber med konkrete spørsmål. Dette dreier seg om kommunikasjon, tilstedeværelse, motivasjon, samhold, arbeidsglede, læring, relasjoner, selvtillit og identitet. (dette er deler av opplegget) Gruppa selv skal prioritere i løpet av arbeidsperioden. Som en inspirasjonskilde drar denne gruppa på et dags-seminar, der disse sakene er tema. Da har de jobbet med dette selv på forhånd og avslutter arbeidet etter turen. Arbeidsmiljø skapes ikke i løpet av en kort periode. Det er en viktig del av arbeidet som det må jobbes med over lang tid. Derfor er dette også forankret opp mot bedriftshelsetjenesten, som kommer inn høsten 2011 for å oppsummere sammen med oss. Eventuelt vurdere prioriteringer i fortsettelsen. Er dette bra, hadde det effekt, hvor går veien videre. Det er klart at et hovedpoeng her er å bedre arbeidsmiljøet og ut av det også sikre en stabil arbeidsstab med stabile og gode tall på sykefraværsstatistikker. Mvh Enhetsleder Eli K Pedersen. Post- og besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Dyrøytunet 1 Telefaks: Konto for skatt: Brøstadbotn E-post: postmottak@dyroy.kommune.no Org. nr.:

13

14 Midt-Troms friluftsråd Besoksadresse: Kommunehuset i Bardu Postadresse: Pb 101, 9365 Bardu Tlf: / B-post: n-tf^ubardu. kommuiie.no Hjemmeside: Midt- Troms friluftsråd Ole Kroken, Bardu, Unni Antonsen, Berg Stig Stokkland, Dyrøy, Roger Olsen, Lenvik, Geir Kvammen, Målselv, Aina Løhre, Sørreisa, Lena Hansson, Torsken Reidun Aspmo, Tranøy kommune Andre: Troms fylkeskommune, Pb Tromsø Statskog, 9321 Moen Senja turlag, Pb Finnsnes FNF, Pb Tromsø Troms JFF Gratangen Møtereferat Midt- Troms friluftsråd Tid: Onsdag 24. november kl Sted: Nordavindshagen, Dyrøy Til stede: Reidun Aspmo (Tranøy kommune) Unni Antonsen (Berg kommune) Aina Løhre (Sørreisa kommune) Ole Kroken (Bardu kommune) Stig Stokkland (Dyrøy kommune) Tove Amundsen Fuglem (Daglig leder Andre: Lars Frihetsli (fra Statskog) Ikke tilstede: Geir Kvammen (Målselv kommune) Roger Olsen (Lenvik kommune) Lena Hansson (Torsken kommune) Møtet ble innledet med en kort presentasjonsrunde. Spesielt fikk Lars Frihetsli fra Statskog presentere seg i forhold til hvilke satsingsfelt Statskog har med hensyn til friluftsliv.

15 Sak 1. Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Ingen merknader - innkalling og saksliste godkjennes. Sak 2. Godkjenning av møtereferat 18.september 2010 Vedtak: Ingen merknader - møtereferatfra 18. september godkjennes a) Handlingsplan, universell utforming av statlige sikrede friluftsområdene i Midt- Troms. b) Turkartprosjektet - oversiktskart. Kommunene inviteres til å foreslå tekstdelen i kommuneinformasjonen som skal stå på baksiden av selve kartet. Frist for tilbakemelding 1. mars Sender forslaget med møtereferatet. c) Kartlegging av viktige friluftsområder - status d) "Ti på topp"/ fjelltrim - samarbeid på tvers av kommunegrensene e) Skilting av viktige friluftsområder i kommunene - møte med Statens vegvesen. Sender skjema med møtereferatet. Frist for tilbakemelding f) Stormøte i Tromsø våren Fylkeskommunen er arrangør, men MTF har kommet med innspill g) Jenter på hjul - evalueringsmøte 22.okt h) Kriterier for fordelinga av administrasjonsstøtte, FL Sak 4. Handlingsprogram for folkehelse Friluftsrådet i Midt-Troms ønsker å satse spesielt på folkehelsearbeid i neste planperiode På styremøte 18. september 2010 ble det arbeidet med tema folkehelse der status og målsetting for folkehelsearbeidet for Midt- Troms friluftsråd ble kartlagt og drøftet. Som et resultat av kartleggingen ble det prioritert 4 områder som friluftrådet mener er spesielt viktige. Med utgangspunkt i kartleggingen og prioriteringene ble følgende vedtatt: Midt- Tromsfriluftsråd oppnevner ei arbeidsgruppe som skal arbeide videre med et handlingsprogram for folkehelsearbeidet i Midt- Troms friluftsråd. Arbeidsgruppa består av: Aina Løhre, Sørreisa kommune Roger Olsen, Lenvik kommune Ole Kroken, Bardu kommune Inger Elise Bakkejord, folkehelsekoordinator, Dyrøy kommune Tove Amundsen Fuglem, sekretær

16 Arbeidsgruppa hadde sitt første møte 13.oktober Der ble det utarbeidet et forslag til handlingsprogram for folkehelsearbeidet i Midt- Troms friluftsråd. I løpet av møtet ble det forslått at det mest naturlige var å legge et av de prioriterte oppgavene: økt midler/mer midler inn under hver av de andre områdene. Begrunnelsen for dette er at mer midler ikke er et mål i seg selv men en konsekvens av de andre prioriteringene. Handlingsprogrammet er laget under forutsetning av at det er disponible midler til rådighet for de enkelte tiltakene. A. 'Flere i aktivitet oftere Tiltak Beskrivelse Ansvar Tid/frist Kostnad Turtrim Arrangere fellesmøte med de Inger - Elise Fellesinformasjon ansvarlige for fjelltrim, turtrim, ' MTF Fellesklippekort "til topps" etc for å samordne Kommunene Merkekurs /lik ordningen i kommunene. merking Bedriftsidrettskretsen inviteres Turlederkurs/ naturlos for å orientere om sin ordninga Kr Premiering MTF organiserer kr fellespremiering for trimkassetrim (topp og nær) Felles trimkasser Arbeide for å få felles MTF m/sponsing, utforming av trimkassene. kommunene Starter med steder som trenger nye trimkasser. Undersøker muligheten for sponsing av trimkasser. Kontakte sportsbutikker i regionene med forespørsel om avtale (sponsing og tilbud på premier) Nærtrimkasse Kartlegging av nærtrimkasser MTF Etablere trimkasser i nærheten av skoler/barnehager. Min ett Kommunene Kr turmål i hver kommune. (skilting, merking, kasser). Søke om midler for å motivere/stimulere til aktivitet Elektronisk Innhente tilbud på elektronisk Kr årl registrering av turer registrering av trimturer i Kr år 2 kommunene. Kommentarer. Kommunene må ta stilling til om de ønsker å være med i ordningen om elektronisk registrering av turer: både topp og nærturer. fellesinformasjon, premiering, felles trimkasser (gjelder nye trimkasser), ordning om løypevaktmester med mer. Det vil bli sendt ut et forslag til fellestiltak før Frist for tilbakemelding til daglig leder er '

17 B. Felles tilretteleggingstiltak Tiltak Beskrivelse Ansvar Tid/frist Kostnad Merkesekk Etablere utstyrssekk for MTF merking. Søke om midler til utstyr (saks, øks, sag, sekk) for merking av turstier/-veier. Universell utforming Med utgangspunkt i søknaden MTF Kr til FL utarbeide handlingsplan Prosjektfor UU av statlige sikra medarbeider friluftsområder Etablere ordning om Lage tilbud/huskeliste. MTF løypevaktmester Profilering av løypevaktmester. Komm. Arbeide "instruks"/ kontraktsforslag for løypevaktmester Felles søknad om SM Jfr "læring i friluft" Koordinator SM, tilrettetil turveier /- stier fra "læring i leggingsskole/ friluft" midler sentrumsområde C.Økt kompetanse Tiltak Beskrivelse Ansvar Tid/frist Kostnad Info i MTF orienterer om: MTF Jan - kommunestyrene Status generelt juni 2011 Handlingsplan folkehelse spes. Konferanse i Tromsø Samarbeid med Ishavskysten MTF Mars/apr friluftsråd og Troms il 2011 fylkeskommune: Økt forståelse for betydningen av friluftsliv Info i regionrådet MTF orienterer om: MTF /Midt- Tromstinget Status generelt 2011 Handlingsplan folkehelse spes. Læring i friluft Egen handlingsplan: Mer og MTF bedre uteaktivitet i barnehage, PSMT skole, SFO Info om 1.Infoskriv / Infomøte. MFT tilskuddsordninger Samkjøring med FK Roger (anl.kons.) Olsen 2.Legge aktuelle Komm. tilskuddsordninger ut på nett. Målgruppe: Frivillige org, folkehelsekoordinator/ FYSAK, Friluftsrådsmedlemmer, frivillighetssentral.

18 Høstningsturer for Gjennomføre turer for nye MFT nye landsmenn landsmenn med fokus på høstningskultur og historie Isfisketur for psykisk Gjennomføre tur for PU MFT Utviklingshemmede Bardu komm. Vedtak: Friluftsrådet er positiv til handlingsprogram for folkehelse i Midt-'Tromsfriluftsråd. Det foreslåtte handlingsprogrammet vedtas Det arbeides videre med å få finansiert de tiltak som er foreslått i programmet. Underforutsetning av at finansieringen går i orden gjennomføres tiltakene som foreslått Arbeidsgruppa består. 'Luering i friluft= et folkehelsetiltak" Midt- Troms friluftsråd hard flere anledninger samarbeidet med Pedagogiske senter i Midt- Troms (PSMT). Først og fremt har dette vært i forhold til "læring i friluft". Dette samarbeidet ønskes nå videreført, og i samarbeid med PSMT har daglig leder utarbeidet en prosjektbeskrivelse/ handlingsplan - se vedlegg. Kort om prosjektet/handlingsplanen "læring i friluft" - et folkehelsetiltak Målsetting: Mer og bedre uteaktivitet i barnehage, skole og SFO Hva: 2 års prosjekt i Midt- Troms med fokus på læring i friluft Tittel: "Læring i friluft - et folkehelsetiltak" â â â Bedre undervisning Bedre tilrettelegging for aktivitet- til/fra skole, barnehage og fritidsaktivitet Økt trivsel, bedre miljø Bedre læringsmiljø Tiltak: - Kompetanseheving som bidrar til mer og bedre fysisk aktivitet - Tilrettelegge i og omkring skolebarnehage/ SFO for økt aktivitet i naturen, samt trygge ferdsel til / fra aktiviteter - Økt forståelse for viktigheten av fysisk aktivitet generelt og friluftsliv spesielt Nettverksbygging der målsettingen er å få et miljø for friluftsliv der ungene er - Kompetanseoppbygging - være en ressurs i friluftslivssammenheng -' Oppbygging av utstyrsbank Forslag til vedtak Friluftsrådet er positiv til at det blir satset spesielt på barn og unge. I et folkehelseperspektiv er satsing i barnehage, skole og SFO en viktig arena da en stordel av barna går i barnehage /SFO og alle i skolepliktig alder går på skolen. Friluftsrådet ber daglig leder arbeide videre

19 I med handlingsprogrammet /prosjektet "læring ifriluft- et folkehelsetiltak " for å få de nødvendige midlene til å gjennomføre beskrevne tiltak. Midt- tronis friluftsråd bidrar med forslåtte midler kr i 2011 og 2012 til prosjektet. Vedtak Friluftsrådet er positiv til at det blir satset spesielt på barn og unge. I et folkehelseperspektiv er satsing 'i barnehage, skole og SFO en viktig arena da en stor del av barna går i barnehage ISFO og alle i skolepliktig alder går på skolen. Friluftsrådet ber daglig leder arbeide videre gned handlingsprogrammet /prosjektet "læring i friluft- et folkehelsetiltak" for å få de nødvendige midlene til å gjennomføre beskrevne tiltak. Midt- tronisfriluftsråd bidrar medforslåtte midler kr i 2011 og 2012 til prosjektet (til sammen). I tillegg kommer egenkapital i form av arbeidstid. Egenkapitalen legges inn i budsjett og handlingsplan for 2011 og forutsetter positivt vedtak på årsmøte. Friluftsrådets egenkapital er underforutsetning av realisering av prosjektet. Det forutsettes at tiltaketforankres opp mot kommunenesfolkehelsearbeid. Friluftsrådet ønsker å tydeliggjøre at tiltaket om lærende nettverkt må ha god forankring i organiseringen. Sak 6. Driftstilskudd til aktivitetstiltak/ friluftsområder i kommunene - søknader Hvert år der det avsatt kr til driftstilskudd til aktivitetstiltak/friluftsområder i Midt- Troms. 12. juni behandlet friluftsrådet 4 søknader fra kommunene Tranøy, Lenvik, Dyrøy og Bardu. Disse fikk kr 5000 hver til driftstilskudd. De resterende kommunene er blitt oppfordret til å søke om driftstilskudd med oppsatt frist 1. november Det er kommet inn 2 søknader: A. Torsken kommune. Søndre Torsken IL: Søknad om opparbeidelse av skogsvei for trenings- og trimløype både sommer og vinter. Planer om å legge til rette for ulike aktiviteter langs løypa som gapahuk, grillhytte, skileikanlegg med mer. Totalkostnad kr B. Lenvik kommune. Fjordgård grendeutvalg: Drift av friluftsområde Purkenesvika, Gjordgård. Området er ryddet, planert, og det er satt opp ei grillhytte og bord og benker. Tilrettelegge adkomstveien. Planer om flere tiltak. Totalkostnad kr Kommentar: Lenvik kommune har tidligere søkt om midler og fikk på møtet i 10. juni 2010 bevilget kr Vi ønsker en diskusjon i friluftsrådet på følgende: a) Hvordan skal friluftsrådet stille seg til søknader om bygging av skogsbilvei der det skisseres at målsettingen først og fremst er å lette tilgangen til skogarealer? Ut fra

20 søknaden ser det ut til at skogsbilveien er i nær tilknytning til skole og at det kan brukes av allmennheten. b) Hvordan stiller friluftsrådet seg til søknader fra kommuner som allerede har fått støtte? Skal vi åpne for å dele ut midler så lenge det er penger i potten, eller skal vi sette av ubenyttede midler på fond? Alternativt kan man tenke seg at det blir satt en frist sist på året for alle kommunene som kan søke på evt. ubenyttede tilskuddsmidler for aktivitet/drift av friluftsområder. Forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Behandling: Roger Olsen, Lenvik hard forkant av styremøte trukket søknaden fra Lenvik kommune Forslag fra Roger Olsen, Lenvik sendt på mail 6.november 2010: 1. Eventuelle ubrukte midler avsettes til bundne fond. 2. Tilleggsforslag: Fra 2011 øker Midt- Troms Friluftsrådets avsatt pott til tiltak i friluftsområdet med kr til kr Friluftsrådet diskuterte hva man ønsker å gjøre med evt ubrukte midler. Det er ikke ønskelig å styrke forskjellene der de som har kapasitet til å søke om midler får mest, mens andre kommuner med mindre kapasitet ikke har samme muligheten for å søke om midler. Vedtak: Søknaden fra Torsken kommune innvilges med kr Forutsetningen for tilskuddet er at midlene går til friluftstiltak for allmennheten i tilknytning til løypa som for eksempel grillhytte, gapahuk og skileikanlegg. Ubrukte midler overføres til fond til bruk på fellestiltak. Styret ønsker ikke å øke pottens størrelse, men opprettholder den på kr pr ån Sak 7. Driftstilskudd til drift av friluftsområder Midt-'Troms friluftsråd fikk i 2009 kr i midler til drift av de 10 offentlig sikrede friluftsområdene i regionen av Fylkesmannen i Troms. Av tilskuddet er følgende midler bevilget: Driftstilskudd Finnlandsholmen friluftsområde, Dyrøy kr Driftstilskudd Sørvika friluftsområde, Lenvik kr Driftstilskudd til parkering/rasteplass Ånderdalen nasjonalpark, Tranøy kr Sum utbetalt driftstilskudd i 2010 kr

21 8 Det er kr igjen av driftsmidlene til tiltak i offentlige friluftsområder. Forslaz til vedtak: Kommunene oppfordres til å sende søknad om friluftsmidler til tiltak i offentlige frilufsområder. Områder som ikke har fått midler i 2010 vil bli prioritert. Søknadsfrist er satt til l S.desember Vedtak: Kommunene oppfordres til å sende søknad om friluftsmidler til tiltak i offentlige frilufsområder. Områder som ikke har fått midler i 2010 vil bli prioritert. Søknadsfrist er satt til 15. desember Daglig leder får fullmakt til å administrere søknadene som kommer inn. Sak 8. Bruk av inntekter etter salg av turkart Pr. 30.oktober 2010 er det solgt turkart for om lag kr Det er flere måter å bruke salgsinntektene på. a) Friluftsrådet kan velge å tilbakeføre pengene via nye prosjekt/tiltak som er felles for alle kommunene i regionen. Eksempelvis tiltak innen folkehelse og "barn i friluft/læring i friluft" som vil trenge egenkapital. Med denne løsningen vil alle kommunene få nyte godt av overskuddet av kartsalget - uavhengig av engasjement og størrelse. b) Overskuddet etter kartsalget kan også fordeles etter søknad på ulike tiltak i kommunene. Da vil de mest aktive kommunene sannsynligvis få større mulighet for støtte da de er klare til å påta seg oppgaver med å gi innbyggerne aktivitetstilbud. c) Det vil være behov for nyutgivelse av turkartene om noen år. Overskuddet kan settes på fond til dette prosjektet. Bruken av overskuddet knyttes opp til tiltak som er beskrevet i Handlingsplanen. Forslaz til vedtak: Saken leggesfram for friluftsrådet til drøfting uten forslag til vedtak. Vedtak: Friluftsrådet vedtar å øremerke kr til nye tiltak som for eksempel "barn i friluft og folkehelse". Resterende overskudd avsettes til nyutgivelse av turkart /informasjon. Denne bruken vurderes hvert år iforhold til handlingsplan og størrelsen på salgsinntekten.

22 Sak 9. Forberedelse til årsmøtet Handlingsplan På årsmøtet i mars 2011 skal handlingsplan for vedtas. Vedlagt ligger forslag til handlingsplan med budsjettforslag. Friluftsrådet gikk på møtet igjennom handlingsplanen for Midt- Troms friluftsråd Forslag til vedtak. Den foreslåtte handlingsplanen for legges fram for årsmøtet i mars 2011 med de endringer som er gjort på styremøte 24. november Vedtak: Merknader til handlingsplanen sendes daglig leder innen , og behandles på styremøte i forkant av årsmøtet. Styrets innstilling til handlingsplanen legges fram på årsmøtet Økonomidelen dvs regnskapfar 2010 og budsjett 2011 behandles som egen sak på årsmøtet. Sak 10. Økonomi - rapportering Økonomirapporten ble delt ut på møtet. Forslag til vedtak. Framlagt økonomirapport tas til etterretning Vedtak: Økonomirapporten tas til etterretning Vedlegg til referatet: 1. Utkast til oversiktskart (sendes pr. mail) 2. Skjema for registrering av behov for skilting av viktige friluftsområder i kommunene 3. Handlingsplan for folkehelse vedtatt Økonomisk status pr Setermoen out ^w~1 liaø Tove Amundsen FuglemJ Daglig leder

23

24 tåt t,^ i 1 c 33 t^ Sg; -+E py - e l Sj ^ aa^,`j d; k ^ _ 8 g.` ^3 ^g s t c 3 c, G_ ^; ^^ ^ -"T C 3 _ >^ a x Y3 3..? ' a CS ' 3, ^3S I O i. a i ss ' 3 o yp ^ r.^ 8 ^i &^ `^' A 3 3t? R; 3 8^y 2 ^ 03 ;1 =,f 3 O3 y Yj ^ ' `; l 4.= 3g i ^ g 3 =y 3 `^ ; _a p v8 ^ -? '; ^y Y^ pq ix ^f p x ^ i ^-å 3 ^ ^` n^ Oz K 3 i S _y ' E? ^ i : 5 y ^ A Z u `^ ^ ^ = 3 sg^g $ ^ ^' 3 4 -, Å c3 _ p, ^; ^ 9 f ^^ ' a p a, ^ x R j '' ^ _ 3R 'a Y g a 3 _ ^ ^ O.. ^;,$ C^ 3t 8 ^ gg 3 5i 1 {{ p.>. o^ a ^ ^ i 'E.- ^ - ;. d 3 3 d p} p }_ t }` _ å ^g - ^3 _

25 M ^ i T C ^ (n O ^ ^a CL ^!Z)o ^ ^ ^ O ;,r :^h \ _ CD (L ^ r-r _ T. ØØ 11l ^ ^ ^ 'a N Å Ø, X-,- Ls. W Ø dq td^ ^fd^^ <ffi ^^ 0 x 3 >0 T N e=f fd rf ffi ^ w O 3 ^o Q CD rf N ;^i; 7C' o 3 td ti) "9 "9 d ø (D 3 ^ N ^ ^ d

26 I MIDT-TROMS FRILUFTSRÅD BARDU BERG-DYROY - LENVIK-MALSELV- SORREISA-TORSKEN-TRANØY Handlingsprogram for f olkehelsearbeidet imidt- Troms friluftsråd Arbeidsgruppa 2010 Vedtatt i friluftsrådet

27 2 ti Handlingsprogram for folkehelse i Midt- Troms friluftsråd Friluftsrådet i Midt-Troms ønsker å satse spesielt på folkehelsearbeid i neste planperiode På styremøte 18. september 2010 ble det arbeidet med tema folkehelse der status og målsetting for folkehelsearbeidet for Midt- Troms friluftsråd ble kartlagt og drøftet. Som et resultat av kartleggingen ble det prioritert 4 områder som friluftrådet mener er spesielt viktige. Med utgangspunkt i kartleggingen og prioriteringene ble følgende vedtatt: Midt- Troms friluftsråd oppnevner ei arbeidsgruppe som skal arbeide videre med en handlingsplan for folkehelsearbeidet i Midt- Troms friluftsråd. Arbeidsgruppa består av: Aina LØhre, Sørreisa kommune Roger Olsen, Lenvik kommune Ole Kroken, Bardu kommune Inger - Elise Bakkejord, folkehelsekoordinator, Dyrøy kommune Tove Amundsen Fuglem, Midt- Tromsfriluftsråd, sekretær Arbeidsgruppa hadde sitt første møte 13.oktober Der ble det utarbeidet et forslag til handlingsprogram for folkehelsearbeidet i Midt- Troms friluftsråd. I løpet av møtet ble det forslått at det mest naturlige var å legge ett av de prioriterte oppgavene: økt midler/mer midler inn under hver av de andre områdene. Begrunnelsen for dette er at mer midler ikke er et mål i seg selv men en konsekvens av de andre prioriteringene. Definisjon. Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets samlede innsatsfor å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (Utkast til lov om folkehelsearbeid, Helse- og omsorgsdepartementet.) Hovedmålsetting med folkehelsesatsingen "Friskere folk gjennom økt aktivitet i naturen." Delmål: Flere i aktivitet oftere Felles tilretteleggingstiltak Økt kompetanse Handlingsprogrammet er laget under forutsetning av at det er disponible midler til rådighet for de enkelte tiltakene.

28 3 A. Flere i aktivitet oftere Tiltak Beskrivelse Ansvar Tid/frist Kostnad Turtrim Arrangere fellesmøte med de Inger - Elise Felles informasjon ansvarlige for fjelltrim, turtrim, MTF Felles klippekort "til topps" etc for å samordne Kommunene Merkekurs /lik merking ordningen i kommunene. Turlederkurs/naturlos Bedriftsidrettskretsen inviteres for å orientere om sin ordning. Kr Premiering MTF organiserer fellespremiering kr for trimkassetrim (to o nær) Felles trimkasser Arbeide for å få felles utforming MTF ni/sponsing av trimkassene. Starter med steder kommunene som trenger nye trimkasser. Undersøker muligheten for sponsing av trimkasser. Kontakte sportsbutikker i regionene med forespørsel om avtale (sponsing o tilbud å Premier) Nærtrimkasse Kartlegging av nærtrimkasser MTF Etablere trimkasser i nærheten av skoler/barnehager. Min ett turmål i hver kommune. (skilting, merking, Kommunene Kr kasser). Søke om midler for å motivere/stimulere til aktivitet Elektronisk Innhente tilbud på elektronisk Kr årl registrering av turer registrering av trimturer i Kr år 2 kommunene. Kommentarer. Kommunene må ta stilling til om de ønsker å være med i ordningen om elektronisk registrering av turer: både topp - og nærturer. fellesinformasjon, premiering, felles trimkasser (gjelder nye trimkasser), ordning om løypevaktmester med mer. Det vil bli sendt ut et forslag til fellestiltak før Frist for tilbakemelding til daglig leder er Jublende unger med Senja i bakgrunnen

29 4 B. Felles tilretteleggingstiltak Tiltak Beskrivelse Ansvar Tid/frist Kostnad Merkesekk Etablere utstyrssekk for merking. MTF Søke om midler til utstyr (saks, øks, sag, sekk) for merking av turstier/-veier. Universell utforming Med utgangspunkt i søknaden til MTF Kr FL utarbeide handlingsplan for Prosjekt- UU av statlige sikra medarbeider friluftsområder Etablere ordning om Lage tilbud/huskeliste. Profilering MTF løypevaktmester av løypevaktmester. Arbeide Kommunene "instruks"/ kontraktsforslag for løypevaktmester Felles søknad om SM Jfr "læring i friluft" Koordinator SM, tilrettetil turveier /- stier fra "læring i leggingsskole/ sentrumsområde friluft" midler C. Økt kompetanse Tiltak Beskrivelse Ansvar Tid/frist Kostnad Info i kommunestyrene MTF orienterer om: MTF Jan - Status generelt juni Handlingsplan folkehelse spes Konferanse i Tromsø Samarbeid med Ishavskysten MTF Mars/ap friluftsråd og Troms ril 2011 fylkeskommune: Økt forståelse for betydningen av friluftsliv Info i regionrådet MTF orienterer om: MTF /Midt- Tromstin et Status generelt 20111

30 5 Handlingsplan folkehelses es. Læring i friluft Egen handlingsplan: Mer og MTF bedre uteaktivitet i barnehage, PSMT skole, SFO Info om 1.Infoskriv / Infomøte. MFT tilskuddsordninger Samkjøring med FK (anl.kons.) Roger Olsen 2.Legge aktuelle Kommunene tilskuddsordninger ut på nett. Målgruppe: Frivillige org, folkehelsekoordinator/ FYSAK, Friluftsrådsmedlemmer, frivillighetssentral. Hostningsturer for nye Gjennomføre turer for nye MFT landsmenn landsmenn med fokus på høstnin skaltur o historie Isfisketur for psykisk Gjennomføre tur for PU MFT Utviklingshemmede Bardu komm. Skileik- mer enn ett kinderegg : fysisk trening, sosialt, artig.og naturopplevelser

31 Økonomisk status pr Budsjett 2010 UTGIFTER Status Budsjett 2010 Lønn inkl sosiale omkostninger Adm. kostnader, kontor') Reisekostnader inkl transport ifbm aktiviteter Kjøp av tjenester Materiell,t kk, utstyr ifbm kurs, arrangement Datautstyr Kontingent FL Drift sikra friluftsområder Drift kommunale tiltak Sørvika Momsutgifter drift , SUM Ikke belastet kontorleie i Bardu kommune INNTEKTER Status Budsjett 2010 Medl.kontingent kommunene Tilskudd fra FMz) Tilskudd til sikra friluftsomr (FM) Driftstilskudd fylkeskommune Tilskudd FYSAK Tilskudd spillemidler (aktivitet) Adm.støtte (FL) Tilskudd "Læring i friluft" Spillemidler (turkart) Egeninnsats friluftsråd, andre (turkart) Refusjoner (FL) 0 0 Momsinntekter drift Andre refusjoner, deltakeravgift, kartsalg SUM ) Sørvika friluftsområde ') tildelte midler overført til 2010 Driftsresultat 2010 Overført til 2011 Driftsfondets størrelse (pr ) Ole Kroken Stein Ivar Johansen leder friluftsrådet økonomisjef Bardu kommune

32 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Dyrøy, Lavangen, Salangen og Troms fylke 9350 SJØVEGAN Tlf Fax EI `^.,] ^^"'`^ ^^^^M p,.` ^`q ^i Kopi: HOVEDUTSKRIFT FRA STYREMØTE FOR PPT-DLST Ark. kowdn T^^^ Ark. kode å: Møtet ble holdt på PPT, Strandveien 8, møterom, med møtestart kl Disse møtte: Randi Lillegård Lars Georg Nordhus Jostein Sagerup Marit Fjeldstad Harriet Eriksen Repr. Dyrøy kommune Repr. Salangen kommune Vararepr. Troms fylkeskommune Repr. tilsatte Leder PPT-DLST Johnny`Sagerup - Kommunalsjef Salangen kommune - Edith Hansen, Geir Johnsen,' Tove Hansen og Gunn Tove Olsen hadde meldt forfall. SAK : GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN. Ingen merknader. Enstemmig godkjent. SAK' 16/2010: GODKJENNING AV PROTOKOLL FØ FORRIGE MØTE. Ingen merknader. Enstemmig godkjent. SAK 17/2010: ` REØTSAKER Referatene ble tatt til orientering. SAK 18/2010: BUDSJETT PPT-DLS FOR Innstilling til vedtak: Styret vedtar -framlagte farslag med total driftsutgift på kr som tjenestens budsjett for 2011, og med fordeling i henhold til oppsett datert Vedtak som innstillinga. Enstemmig godkjent. Særutskrift sendes: Utdanningsetaten v/fylk.utd.sjef Sedolf Slettli Fylkesmannen i Troms, Utdanningsavdelingen Dyrøy kommune v/rådmann Rektor Elvetun skole Lavangen kommune v/rådmann Lavangen kommune v/oppvekstsjef Salangen kommune v/administrasjonssjef Salangen kommune v/kommunalsjef

33 SAK 19/2010: EVENTUELT. Seniorpolitikk. Styret vedtok: 1. PPT for DLS skal følge Salangen kommunes seniorpolitikk som i dag gir arbeidstakere kr ; pr år fra fylte 62 år. 2. Marit Fjeldstad, 50% stilling sekretær, etterbetales dette tillegg, kr.5.000; pr år fra fylte 62 år. Møtet slutt kl Sjøvegan Rett utskrift M' W Sekretær

34 Deres ref: Vår ref: Vår dato: Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd i de kommunale sosialetjenestene i 2011 Innledning Arbeids- og velferdsdirektoratet vil med dette brev gi informasjon til alle kommuner om nasjonale mål, regjeringens satsingsområder og tilskuddsmidler innenfor sosiale tjenester. Arbeids- og velferdsdirektoratet har det nasjonale fag- og forvaltningsansvaret på ansvarsområdet. Kommunene må se brevet i sammenheng med informasjon fra andre departementer, direktorater og KS. Gjennom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen har kommunen ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Kommunen skal fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet og å bidra til sosial og økonomisk trygghet. Det siste innebærer også å gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig. Kommunen skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom sin tjenesteyting skal kommunen bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Rettferdig fordeling og sosial utjevning er grunnleggende verdier i regjeringens politiske plattform. For å redusere ulikheter i levekår vil regjeringen utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. I statsbudsjettet for 2007 la regjeringen fram Handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp i påfølgende statsbudsjett. Regjeringen viderefører og styrker satsingen på tiltak mot fattigdom i Handlingsplanen er rettet inn mot tre delmål:` Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligst stilte På ansvarsområdet for de sosiale tjenestene har kommunene viktige oppgaver innenfor alle disse tre delmålene. Arbeids, og.velferdsdirektoratet 11 Levekår og. sosialetjenester Postadresse: Postboks 5 St Olavs plass OSLO Besøksadresse: Akersgt // OSLO Tel: Faks : no //

35 Delmål 1 Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid NAV og partnerskapet Formålet med NAV-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, gjøre forvaltningen mer effektiv, og å tilpasse tjenestene til brukernes behov er det etablert NAV-kontor i alle kommuner, og det videre oppfølgingsarbeidet går nå inn i en konsolideringsfase. Arbeids- og velferdsforvaltningen har i de senere årene vært gjennom krevende omstillinger. Det gjenstår fortsatt store omstillingsoppgaver, kombinert med utfordringer i løpende drift. En sentral forutsetning for å lykkesmed å nå målet om en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning er et godt og likeverdig partnerskap mellom stat og kommune. Brukerne skal møte endør hvor statlig og kommunal tjenesteyting fremstår som `integrerte. Stat og kommune skal sammen tilrettelegge kontoret og finne konkrete løsninger med utgangspunkt i lokale forutsetninger, behov og utfordringer. Arbeids- og velferdsdirektoratet anser det som særdeles viktig at kommunene sammen med staten tar et aktivt, utøvende eierskap gjennom partnerskapet som ligger til grunn for reformen. En hovedoppgave for det kommunale tjenesteområdet i NAV i 2011 er å styrke og videreutvikle arbeidet på fattigdomsområdet. Dette gjelder særlig kvalifiseringsprogrammet som fortsatt er et av regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom.' Fattigdom er et sammensatt problem, både på samfunns- og individnivå og ansvaret er fordelt på flere sektorer på ulike nivåer. Kommunen har, blant annet, et viktig ansvar i å samordne tiltak overfor barn og unge når de står i fare for å bli kasteballer mellom flere som deler ansvaret. Kommunens ansvar og rolle, i samarbeid med andre aktører, som frivillige organisasjoner, er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som trådte i kraft 1. januar 2010, omhandler de kommunale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Hensikten er å støtte opp under NAV-reformens målsettinger om å få flere i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er et hovedvirkemiddel for å få dette til. Følgende kommunale 'tjenester inngår inav- kontoret: Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Loven regulerer også de generelle oppgavene som kommunen har ansvar for. Kommunen har, blant annet, ansvar for generell, forebyggende virksomhet og informasjon til befolkningen,' samarbeid' med andre deleruv forvaltningen og samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen skal også medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Formålsbestemmelsen i loven tydeliggjør de overordnede sosialpolitiske målene og er retningsgivende `og veiledende fortolkingen av enkeltbestemmelser i loven, utøvelsen av skjønn og kommunens generelle prioriteringer.

36 Kommunen har en` lovfestet plikt til å føre internkontroll på de samme forvaltningsområdene: Målet med å innføre tilsyn og internkontroll er å styrke brukernes rettssikkerhet ved å sikre at saksbehandlingen følger gjeldende regelverk, at stønaden til livsopphold utmåles etter en individuell og konkret vurdering, at de sosiale tjenestene innrettes mot rette målgrupper og at det skjer en samordning av saksbehandlingen innad i NAV-kontoret og mot andre tjenesteområder ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med behandling av søknad om økonomisk stønad. Tilsynsrapportene viser så langt at det ved flere NAV-kontor er manglende innhenting` av opplysninger av tjenestemottakers behov, manglende individuelle vurderinger og manglende overholdelse av taushetsplikten. Gjeldende rett om krav til forsvarlige tjenester er lovfestet i en egen bestemmelse. Dette, for å understreke kravet om at tjenestene skal være forsvarlige og tydeliggjøre at kommunens ansvar omfatter ytelse innhold, omfang, tilgjengelighet og faglig kvalitet. Innføring av internkontroll skal bidra til å sikre forsvarlighet. Forskrifter og` rundskriv til loven forventes å tre i kraft senest 1. juli I rundskrivet vil det særlig bli lagt vekt på at formålsbestemmelsen og kravet til forsvarlighet skal ligge til grunn fotforvaltning av doven. I tillegg vil oppmerksomheten mot barn og unges særlige behov styrkes. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil sammen med Fylkesmannen gjennomføre opplæring i loven, forskriftene og rundskrivet høsten Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen 14a Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen 14a om Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan, trådte i kraft 1. februar Bestemmelsen vil i enkelte sammenhenger ha betydning for utøvelse av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Bestemmelsen gjelder alle brukere av NAVkontoret som ønsker oppfølging i forhold til arbeid, uavhengig av om brukeren vil motta statlige eller kommunale tiltak og ytelser. Brukere med et mer omfattende bistandsbehov har rett tilen arbeidsevnevurdering. Alle deltakere i kvalifiseringsprogram skal ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering, jamfør lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltning 29. Bestemmelsen skal utøves av både kommunalt og statlige ansatte i NAV-kontoret, mens forvaltningen av bestemmelsen er lagt til arbeids- og velferdsetaten. NAV-lovens 14a angir den rettslige rammen rundt arbeidsevnevurderingen. Brukeren gis rett til 'et vedtak (oppfølgingsvedtak) som inneholder en skriftlig vurdering av muligheter, mål, bistandsbehov, arbeidsevne og aktuelle virkemidler. Vedtaket gir i seg selv ikke rett til tjenester, tiltak eller ytelser, men utgjør en del av grunnlaget for eventuell tildeling i egne vedtak. Vedtaket kan påklages til det statlige klageorganet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer til bestemmelsen. Retningslinjene er gjeldende fra 1. februar Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad, som trådte `i kraft 1. november 2007, er fortsatt et av regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot mennesker med vesentlig nedsatt arbeids og inntektsevne. Alle som fyller kriteriene har rett til et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram fra NAV-kontoret, gitt at

37 vedkommende har gjennomgått en arbeidsevnevurdering, at en tett og koordinert bistand vurderes som hensiktsmessig og at arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. Ordningen med kvalifiseringsprogram ble i 2010 iverksatt i alle landets kommuner. Det er kommunen som er tillagt ansvaret for at NAV-kontoret kan tilby kvalifiseringsprogram til dem som fyller lovens kriterier. Dette er ofte personer som i lengre tid har mottatt passive ytelser i form 'av økonomisk sosialhjelp og som tidligere har falt utenfor ordinære arbeidsrettede tiltak. Det skal ` lages`et helhetlig og individuelt tilpassede program sammen med den enkelte deltaker, hvor tiltak i regi av kommune, stat og eventuell andre aktører skal inngå. Fylkesmannen har, i samarbeid med NAV fylke, et særskilt ansvar for bistå NAV-kontorene `i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet, ved å tilby råd, veiledning og kompetanseutviklingstiltak til ansatte. Fram til 2011 fikk kommunene dekket sine merkostnader i kvalifiseringsprogrammet gjennom et statlig tilskudd og refusjon av individstønad. Både de beregnede kommunale merkostnadene og beløpet for refusjon av individstønad er fra og med 2011 innlemmet i kommunens rammetilskudd. Det innlemmede beløpet gis en særskilt fordeling og holdes utenfor fordelingen etter kostnadsnøklene i inntektssystemet. Merkostnadene i 2010 er millioner kroner og utgjør, sammen med omdisponert sosialhjelp, de beregnede inntektene kommunene har til rådighet til drift av kvalifiseringsprogrammet. For 2011 er det avsatt 5700 tiltaksplasser, 200 flere enn året før, for deltakere i programmet. Etter at ordningen startet i 2007 har i alt vært deltakere i programmet'. Rapporter og foreløpig evaluering tyder på at de aller fleste som deltar i kvalifiseringsprogrammet opplever bedret økonomi, økt mestring og livskvalitet. En stor andel av de som planmessig har avsluttet programmet har kommet i arbeid, utdanning eller andre arbeidsrettede tiltak (om lag 50 prosent). En fortsatt prioritering av kvalifiseringsprogrammet vil derfor ventelig gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst på sikt, både lokalt og nasjonalt. Det vises for øvrig til brev til alle landets kommuner ved rådmann, datert 18. oktober 2010, om gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet i 2011, Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Prosjektet Fra fengsel til kvalifiseringsprogram skal utvikle metoder for samarbeid og samordning mellom kriminalomsorgen, NAV-kontoret i fengselskommunen og tilbakeføringskommunen, samt andre samarbeidspartnere. Prosjektet er forankret i syv NAV kontor og skal sikre at innsatte som deltar løslates til kvalifiseringsprogrammet eller andre arbeidsrettede tiltak. Gjennom tett oppfølging under og etter soning, og særlig i overgangen fra fengsel til frihet, skal de innsatte motiveres til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, for dermed å øke deres mulighet til å komme i arbeid eller aktivitet. Prosjektet startet opp i 2009 og skal sluttevalueres i Delmål 2 Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg Regjeringen vil arbeide forut utsatte barn og unge og deres familier skal få bedre og mer samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet.

38 Barnefattigdom Det har blitt flere barn under 18 år i familier med vedvarende lavinntekt de siste årene. Med utgangspunkt i OECDs definisjon økte antallet fattige barn fra til barn i perioden Tilsvarende økning basert på EUs definisjon var barn til barn i samme `periode. 2 Økningen er størst blant barn i innvandrerfamilier. Regjeringen' understreker viktigheten av å hindre at barn opplever sosial ekskludering som følge av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Regjeringen har i 2011 avsatt 24 millioner kroner til kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og -barnefamilier som mottar bistand fra sosialtjenesten. Formålet er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunen, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak, og å styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet mottok 83 kommuner og bydeler tilskudd til 91 tiltak og prosjekter.' Det er omkring 20 flere kommuner og bydeler sammenlignet med antallet i dro om lag barn nytte av 180 tiltak. Dette er en sterk økning fra tidligere år. Tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom for 2011 er lyst ut og søknadsfristen er 1. februar Søknadsskjema, regelverk og nærmere informasjon om søknadskriterier og prosedyrer kan lastes ned fra : httpa/kommune. nav.no oa no (Sosiale tjenester/barnefattigdom) Utsatt ungdom Tallet på ungdom som står utenfor skole, opplæring og arbeid over lengre tid, eller er i faresonen for å falle ut, øker. Disse løper stor risiko for å stå varig utenfor arbeidslivet. Gruppen kjennetegnes ved at de ofte har psykiske problemer og har utviklet betydelige atferdsvansker. De har ofte konflikter med foreldre, barnevern, skole og andre myndigheter og mangler som regel ordinært sosialt nettverk. Oppfølgingen av utsatte unge inngår som en del av regjeringens tiltak for 'å bekjempe fattigdom. Kommunen i NAV har en viktig rolle når det gjelder koordinering og samordning av eksisterende virkemidler overfor gruppen, og når det gjelder å involvere andre tjenester, som skolens oppfølgingstjeneste, barnevernet og andre kommunale tjenester rettet mot ungdom. Den statlige satsingen på området går ut på å prøve ut modeller og få erfaring om hvilke tilnærminger som virker overfor målgruppen. Høsten 2007 ble blant annet Nordlandsprosjektet, Ungdom i svevet, etablert. Prosjektet er et samarbeid mellom Arbeidsog velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektet er gjennomført i ni kommuner og består av 15 ulike delprosjekt. Fylkesmannen i Nordland har ledet prosjektet, mens Høgskolen i Bodø har ansvar for forsknings- og fagutviklingsarbeidet. Prosjektet har hatt som mål å utvikle og dokumentere virksomme arbeidsmåter overfor ungdom i alderen år. Prosjektarbeidet avsluttes i 2010, mens arbeidet meddokumentasjon og forskning fortsetter i ble det igangsatt et utviklingsarbeid ovenfor utsatt ungdom. De seks hovedmålene for arbeidet er å: arbeidet ovenfor ungdom 2 Jon Epland og Tor Morten Normann : Vedvarende lavinntekt i Anette Walstad Enes (red.): Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Oslo: Statistisk sentralbyrå, Rapporter

39 - utvikle modeller for samarbeid - styrke koordinering, samordning og kjeding av eksisterende tiltak og virkemidler - utvikle tilrettelagte tiltak og virkemidler for ungdom - styrke det oppsøkende og utadrettede arbeidet - sikre tett individuell oppfølging og losfunksjon. Utviklingsarbeidet foregår i 13 kommuner/nav-kontor og har ulike tilnærminger med utgangspunkt i lokale utfordringer, muligheter og prioriteringer. Utviklingsarbeidet videreføres i Delmål 3 Å bedre levekårene for vanskeligstilte Utenrettslig økonomisk rådgivning I regjeringens politiske plattform er det et mål at kommunene har et godt tilbud om økonomisk rådgivning.' En rekke faktorer understreker behovet for å forsterke arbeidet med utenrettslig økonomisk rådgivning i kommunene. Både betalingsanmerkninger, åpnede gjeldsforhandlinger og antall inkassosaker har hatt en markert økning i Det er også registrert en økt pågang etter'utenrettslig økonomisk rådgivning i kommunene. Kommunens rådgivningsplikt er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 17. Ved siden av gjeldsordningsloven er den utenrettslige økonomiske rådgivningen det viktigste offentlige tiltaket i arbeidet med å motvirke økonomiske problemer blant private. Gjeldsordningsloven er kun ment å fange opp tunge gjeldsproblemer og stiller som krav at søkere først skal ha forsøkt å komme til en ordning med sine kreditorer. Det er viktig at utenrettslige økonomisk rådgivning er tilgjengelig i kommunene, for å forebygge store økonomiske problemer For å lette tilgjengeligheten til økonomirådgivning ble det åpnet en nasjonal økonomirådstelefon i NAV, 800GJELD ( ) i Tjenesten er et supplement til kommunene og til det gjeldsrådgivningsarbeidet som gjøres i NAV-kontorene. 800GJELD gir enkle råd som skal hjelpe innringeren å få bedre kontroll over utgiftene. Dersom innringeren trenger ytterligere hjelp, blir vedkommende` henvist til økonomirådgiver i hjemkommunen. Etter over ett års drift har telefontjenesten mottatt 5200 henvendelser. Det er registrert en høy brukertilfredshet; fire av ti innringere oppgir at de fikk den hjelpen de trengte for å kunne løse problemer knyttet til personlig økonom i.3 Økt behov og fokus på økonomirådgivning vil kunne føre til større etterspørsel etter økonomirådgivertjenestene i kommunene. For å styrke kompetansen til rådgiverne, anbefaler Arbeids- og velferdsdirektoratet at arbeidet med faglige fora for økonomi- og gjeldsrådgivere videreføres.. Mindre kommuner anbefales å etablere interkommunalt samarbeid og samarbeid med namsmannen og kredittinstitusjonene. Fylkesmannen er ansvarlig for å stimulere til ulike kompetansetiltak om økonomisk rådgivning, herunder å tilby kurs til økonomiske rådgivere i kommunene. Hver høst arrangeres den nasjonale konferansen om personlig økonomi Penger til besvær, for å formidle ny kunnskap og kompetanse fra forskning og utviklingstiltak. Neste konferanse er i Oslo i oktober Poppe, Christian (2010) 800GJELD. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Oppdragsrapport nr

40 Tiltak overfor bostedsløse Regjeringens ' satsing for å forebygge og bekjempe bostedsløshet bygger på den nasjonale strategien På vei til egen bolig ( ). Regjeringen opprettholder arbeidet med å bekjempe bostedsløshet i Tilskuddsordningen for å styrke de ordinære oppfølgingstjenestene til bostedsløse og rusmisbrukere videreføres på samme nivå i omfattet tilskuddsordningen 110 kommuner med totalt 125 tiltak. Anslagsvis 3300 brukere ` mottok tjenester gjennom ordningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer kommuner og bydeler til å søke om tilskudd til styrking og utvikling av oppfølgingstjenester til bostedsløse. Tilskuddet skal stimulere til nytenkning og samarbeid på tvers av kommuner, tjenester og etater og med frivillige organisasjoner. Viktige innsatsområder i 2011 blir å redusere bruk av midlertidige botilbud, tilrettelegging av helhetlig boligsosialt arbeid lokalt, samt tiltak overfor unge og unge voksne i etableringsfasen. Brukermedvirkning, bruk av individuell plan og vedtak på tjenester til oppfølging vil bli vektlagt. Tilskudd til ' forebygging og bekjempelse av bostedsløshet for 2011 er lyst ut og søknadsfristen er 1. februar Søknadsskjema, regelverk og nærmere informasjon om søknadskriterier og prosedyrer kan lastes ned fra: og (Sosiale tjenester/boligsosialt arbeid) Frivillige organisasjoners arbeid mot fattigdom Det ytes tilskudd til frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering. Målet er å bedre levekårene for sosialt og økonomisk vanskeligstilte eller marginaliserte personer ved å bidra til: økt sosial inkludering og økonomisk trygghet økt` inkludering av sosialt og økonomisk vanskeligstilte på ulike samfunnsarenaer og arbeidsmarkedet. at tiltak blir utformet med utgangspunkt i respekt for enkeltindividet. Formålet med tilskuddsordningen er todelt.` For` det første, skal den bidra til å styrke dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon og styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter og brukerinnflytelse. For det andre, skal interessepolitisk arbeid for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering styrkes. Organisasjonenes aktivitet vil være et nyttig supplement til det offentlige, og det forventes at de lokale `NAV-kontorene og kommunen forøvrig inngår et samarbeid med organisasjonene. Øvrige kompetansetiltak Tiltak i regi av Fylkesmannen Det har i løpet av de siste årene blitt satt i verk en rekke tiltak for å styrke kompetansen i og kvaliteten på de sosiale tjenestene. Fylkesmannen har hatt en sentral rolle i dette arbeidet, og vil fortsatt ha det i Fylkesmannens tiltak overfor NAV-kontorene skal samordnes og koordineres " med tiltak i regi av NAV fylke. Høgskole - og universitetssosialkontor (HUSK) ble det igangsatt et femårig forsøk med å prøve ut nye samarbeidsformer mellom de sosiale tjenestene, forskning, utdanning og brukere. Det er opprettet fire prosjekter ved seks høgskoler/universitet, med delprosjekter i 20 kommuner/bydeler.

41 Hovedmålet med forsøket er å bedre kvaliteten på tjenestene ved å styrke praksisbasert forskning og øke kunnskap som' grunnlag for praksisutøvelse. Forsøket bygger på tidligere satsinger på kompetanse i sosialtjenesten hvor hensikten har vært å bedre brukeres levekår gjennom kvalitetsforbedring og økt kompetanse hos utøverne. Brukermedvirkning er et sentralt tema i HUSK og brukere deltar på alle arenaer, som medforskere, ansatte i prosjektene, i undervisning og annet. Brukermedvirkningen skjer både på individnivå og på systemnivå som for eksempel gjennom frivillige organisasjoner eller deltakelse i brukerråd ble det igangsatt et delprosjekt med fagutvikling av sosiale tjenester i fire utvalgte NAVkontor for å styrke utviklingen av en helhetlig, felles arbeidsmetodikk. Forsøket skal bidra til økt samarbeid mellom HUSK-prosjektet og NAV, gjennom tilrettelegging for utvikling av en mer kunnskapsbasert praksis. Nordlandsforskning, som evaluerer forsøket, formidler at forsøket har vært svært positivt for brukere. Forankring i praksisfeltet er en utfordring, og innføringen av en krevende NAV-reform oppgis som en `årsak. Det er utgitt en katalog med beskrivelse av alle delprosjektene som kan lastes ned fra under sosiale tjenester. Der finnes også en publiseringsliste. Evalueringsrapportene (Delrapport 1 og 2) kan lastes ned fra (Nordlandsforskning). Kopi: Arbeidsdepartementet Helsedirektoratet' Landets fylkesmenn' Statens Helsetilsyn KS `

42 Page 1 of 1 Fra: Johnni Håndstad[johnni.handstad@tromsfylke.no] Mottatt: :25:00 Til: Aina Løhre, Sørreisa kommune; Gratangen folkebibliotek; Anne Strømmesen, Lavangen kommune; Ibestad bibliotek; Børge Pettersen, Tromsø kommune; Elisabeth Øien, Skånland kommune; Freddy Sørensen, Karlsøy kommune; Gerd Elin Larsen, Skånland kommune; Gerd Steinnes Nilsen, Kåfjord kommune; Gunn Sørensen, Tranøy kommune; Jann-Sigurd Sivertsen, Lyngen kommune; Kjell Ove Lehne, Kvænangen kommune; Kurt Jan Kvernmo, Salangen kommune; Laila Johannessen, Balsfjord kommune; Lena Christina Hansson, Torsken kommune; Maria Figenschau, Storfjord kommune; May Unni Ertsås, Bjarkøy kommune; Ole Kroken, Bardu kommune; Rita Mathiesen, Skjervøy kommune; Roger Olsen, Lenvik kommune; Ruth Uhlving, Nordreisa kommune; Sissel Stokland Jørgensen; Svein Morten Johansen, Tromsø kommune; Svein-Arne Johansen, Harstad kommune; Tommy Granheim; Målselv kommune; Torstein Olstad, Kvæfjord kommune; Ulf-Håkon Stoltz, Harstad kommune; Unni Antonsen, Berg kommune; Øystein Ånesen, Salangen kommune Tittel: Kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet (eller hva dere nå kaller de)... innsending av planer og oppdatering av oversikten Til alle kommunale saksbehandlere for spillemidler til idrettsanlegg og fysisk aktivitet! Troms fylkeskommune er nå pålagt å oppdatere sine oversikter over alle gjeldende Kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet i f.m. søknader om spillemidler. Vedlagt følger den siste oppdaterte versjonen av oversikten, og vi må nå be kommunene om følgende: - Vi må få tilsendt den absolutt siste godkjente Kommunedelplanen for området - fra hver av dere (Vi ønsker å motta denne elektronisk om mulig) - Det må gå klart frem når denne er behandlet og godkjent i kommunen og for hvor lang tid fremover - Vi må få et klart svar på eventuelle planer om oppdateringer av planen, om denne er av eldre dato Fra og med neste søknadsrunde vil dette med godkjente kommunedelplaner bli innskjerpet ytterligere og bare planer som er av nyere dato vil bli godkjent ved søknader om spillemidler til anlegg og fysisk aktivitet. Med godkjent nyere dato snakker vi her om planer som er vedtatt etter Søknader i 2012 som referer til planer eldre enn vil ikke bli godkjent for behandling. Vi minner derfor kommunene om at de skal revidere sine Kommundeleplaner for idrett og fysisk aktivitet minimum hvert 4.de år. Frist for innsending: 24.mars 2011 Mvh Johnni Håndstad saksbehandler ******************************************* Johnni Håndstad, Anleggsrådgiver Troms fylkeskommune, Kulturetaten, Avd. for folkehelse, idrett og friluftsliv Postboks 6600, 9296 Tromsø Tlf: Mobil ******************************************* file://\\aspfil001\dyrdok$\prod\2011\03\16\35228.html

43 GODKJENTE KOMMUNEDELPLANER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I TROMS FYLKE PR Kommune Sist Gjelder Handl.pro. Planlagt vedtatt perioden sist rullert rev./ferdig 1901 Harstad Januar Tromsø Kvæfjord Våren Skånland Bjarkøy Des.1997? Arealplan Våren Ibestad Kulturplan Gratangen ? 1920 Lavangen ? 1922 Bardu Våren Salangen Målselv ? Sørreisa Dyrøy ? 1927 Tranøy Høsten Torsken Høsten Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy ? 1938 Lyngen Våren Storfjord Våren Kåfjord April Høsten Skjervøy Nordreisa Feb Kvænangen ? Uthevet skrift betyr at det er den sist godkjente oppdatering iflg. kommunene.

44 Saker til behandling

45 Saker til behandling

46 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: B06 Saksmappe: 2010/424 Saksbehandler: Gunn Tove Olsen Dato: Saksframlegg Skolerute for Elvetun skole Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 2/ Saksopplysninger Skoleruta for videregående skoler og grunnskolene i Troms er fastsatt på fylkesnivået. Forslag utarbeides hvert år av fylkeskommunen som har ansvaret for skoleskyss til videregående skoler og grunnskoler i Troms. Den er utarbeidet på bakgrunn av innspill fra skolene i Tromsøområdet og noen videregående skoler i fylket. I tillegg til elevenes skoleår på 190 dager skal lærerne ha 5 kurs- og planleggingsdager i løpet av året. Lærergruppa på Elvetun har foreslått å flytte to fridager fra 29. og 30.september til 6. og 7.oktober. Administrasjonens vurdering Troms fylkeskommune er ansvarlig for all skoleskyss i fylket. Flytting av eventuelle fridager vil medføre at det ikke vil være skoleskyss for alle våre elever evt. at kommunen vil bli fakturert for ekstra skyss på andre dager enn det som ligger på den fastsatte skoleruta. I 2010 hadde Elvetun skole høyere skyssutgifter enn budsjettert. Ved å gjøre endringer i oppsatt skolerute vil grunnskoleelever med søsken i videregående skole få fridager på ulike tidspunkt. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til framlagte skolerute vedtas. Ordførers/Utvalgsleders innstilling: Randi Lillegård utvalgsleder Øystein Rørslett rådmann

47

48 Skolerute Høst 2011: Måned Fridager Antall skoledager Aug. Skolestart mand Sept. Høstferie torsd og fredag Okt. 21 Nov. Skolefri fred Des. Siste skoledag før jul tirsdag Antall skoledager høst 84 Vår 2012: Måned Fridager Antall skoledager Jan. Skolestart tirsdag Febr. Skolefri fredag Mars Vinterferie April Påskeferie Mai Skolfri fredag Juni Siste skoledag onsdag Antall skoledager vår 106 Antall skoledager hele året 190

49 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2011/75 Saksbehandler: Gunn Tove Olsen Dato: Saksframlegg Revidering av vedtektene for skolefritidsordningen v/elvetun skole Nye betalingssatser Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 3/ Kommunestyret Saksopplysninger Vedtekter Gjeldende vedtekter er fra De siste årene har timetallet på grunnskolens småtrinn økt, og ingen barn har i realiteten tre økter på SFO etter opprinnelig opplegg. Det medfører at også gjeldende betalingssatser er gått ut på dato. Skolen ser at brukerbehovet endrer seg. Det etterspørres tidligere oppstart om morgenen, færre har behov for plass på dager der vedtektene i dag sier at det må være minst 5 unger som har behov. Skolen har kapasitet til å tilby flere dager med åpen SFO innenfor de budsjetterte rammene. I forslag til nye vedtekter foreslås i hovedsak følgende endringer: Daglig åpningstid utvides ved at SFO åpner hver dag kl mot tidligere kl SFO har åpent alle dager unntatt julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Dagens krav om at det skal være minst 5 unger som har behov på feriedager utgår. Daglig leder skal ha pedagogisk utdanning Søskenmoderasjonen mot søsken i barnehagen reduseres fra 50 % til 25 %. Betalingssatser: Dyrøy kommune har foreldrebetaling i dag med graderte satser pr.økt. Da skolefritids-ordninga ble etablert, tok man utgangspunkt i barnehagesatsene. I dag gjelder makspris i barnehagen i motsetning til i SFO. KOSTRA-tall fra 2009 viser lav brutto driftsutgift SFO pr. bruker, men vi har høyere netto driftsutgift pr.innbygger i aktuell alder, noe som i hovedsak kan forklares med relativt lave betalingssatser for ordningen Opphold v/sfo er delt inn i 3 økter:

50 1.økt: økt: økt: Dagens betalingssatser: Ei økt kr. 791,- tilsvarer 5 økter pr.uke pr. mnd - To økter kr ,- tilsvarer 10 økter pr.uke pr.mnd - Tre økter kr ,- tilsvarer 15 økter pr.uke pr. mnd - - med binding til økt 1, 2 eller 3. Etter at skoledagen har blitt utvidet på småtrinnet, er det i praksis ingen barn som har tre økter slik øktene opprinnelig var definert. I dag er det 1. klassingene som kan ha det største antallet økter i løpet av ei uke, nemlig klassingene kan ha maks 13 økter pr.uke, mens 3. og 4. klassingene maksimalt kan ha 12 økter pr.uke. Det foreslås ny mal for foreldrebetaling der en sats på kr. 45,- pr.enkelt økt legges til grunn. Betalingssatsene vil da bli som følger: Alternativ I 1 økt pr.uke pr. mnd kr. 180,- 2 økter pr.uke pr.mnd kr. 360,- 5 økter pr.uke pr.mnd kr. 900,- 9 økter pr.uke pr. mnd kr ,- 10 økter pr.uke pr.mnd kr ,- 12 økter pr.uke pr.mnd kr økter pr.uke pr. mnd kr ,- 14 økter pr.uke pr. mnd kr ,- 9 økter vil for en 1.klassing si 2.økta i tillegg til enten morgenøkt eller ettermiddagsøkta. Ved å halvere øktprisen fra økt 10 og oppover, vil en få følgende satser: Alternativ II 1 økt pr.uke pr. mnd kr. 180,- 2 økter pr.uke pr.mnd kr. 360,- 5 økter pr.uke pr.mnd kr. 900,- 9 økter pr.uke pr. mnd kr ,- 10 økter pr. uke pr.mnd kr ,- 12 økter pr.uke pr.mnd kr ,- 13 økter pr.uke pr.mnd kr ,- 14 økter pr.uke pr.mnd kr ,- Maksimumsbetalingen vil se slik ut etter alternativ I med alternativ II i parentes: 1. klassingen kan ha maks 14 økter/uke kr. 45,- x (14 x 4) = kr ,- (alt. kr ,-)

51 2. klassingen kan ha maks 13 økter/uke kr. 45,- x (13 x 4) = kr ,- (alt. kr ,-) 3. klassingen kan ha maks 12 økter/uke kr. 45,- x (12 x 4) = kr ,- (alt. kr ,-) 4. klassingen kan ha maks 12 økter/uke kr. 45,- x (12 x 4) = kr ,- (alt. kr.1.890,-) Administrasjonens vurdering Gjennom nytt forslag til vedtekter og betalingssatser vil Dyrøy kommune få et bedre og mer fleksibelt opplegg for brukere av SFO. Når det gjelder betalingssatser vil forslag I basert på samme kronebeløp pr enkeltøkt gi betydelig høyere foreldrebetaling enn vi har i dag. Forslag II med samme øktpris fra økt 1 t.o.m økt 9 og med halvert øktpris fra 10. økt vil gi et mer rimelig utslag. Samtidig vil flere måtte betale mer enn det de betaler i dag for to økter. Med ny betalingsnorm prissettes ei økt pr.mnd til kr. 180,-. Saken sendes til samarbeidsutvalget for uttalelse innen kommunestyrets behandling 4.april. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Framlagte forslag til nye vedtekter vedtas. 2. Ny mal for betalingssatser i hht forslag, alternativ., vedtas. 3. Nye vedtekter og betalingssatser gis virkning fra oppstart av nytt skoleår i aug Utvalgsleders innstilling: Randi Lillegård utvalgsleder Øystein Rørslett rådmann

52 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDS- ORDNINGEN VED ELVETUN SKOLE Eierforhold ansvarlig styringsorgan Skolefritidsordningen SFO- ved Elvetun skole eies og drives av Dyrøy kommune, SFO skal være godkjent av den myndighet som til enhver tid har godkjenningsoppgaven. Definisjon og formål SFO hjemles i 13-7 i opplæringsloven, og er et frivillig omsorgs- og tilsynstilbud før og etter skoletid for klassetrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barnet. Ledelse og ansvar Rektor har det overordnede faglige og administrative ansvar for SFO. SFO leder har det daglige ansvaret for driften. Daglig leder skal ha pedagogisk utdanning. De ansatte i SFO har rett til å delta på personalmøter ved skolen. Samarbeidsutvalget ved skolen er rådsorgan også for SFO. Daglig leder i SFO og en foreldrerepresentant er medlemmer i samarbeidsutvalget. Foreldrerepresentanten med vararepresentant velges på nytt hver høst blant foreldrene til de barna på 2.klassetrinn som har plass i SFO. Bemanning I tillegg til daglig leder av SFO tilsettes assistenter i hh.t. barnegruppens størrelse. SFO bemannes med en voksen pr. 12 barn som har plass i SFO innenfor de forskjellige øktene. For barn med særskilte behov tilsettes det ekstra bemanning etter behov og sakkyndig vurdering. Taushetsplikt For SFO gjelder de samme regler om taushetsplikt som for de ansatte i skole og barnehager. Åpningstid SFO følger skoleåret. I skolens ferier og på fridager gis det også SFO - tilbud i ordinær skoletid. SFO er stengt jule- og nyttårsaften samt onsdag før skjærtorsdag. 1