17 spørsmål og svar om Örebro Preventionsprogram. En kunnskapsbasert foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholebut, ungdomsfyll og normbrudd

Transkript

1 17 spørsmål og svar om Örebro Preventionsprogram En kunnskapsbasert foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholebut, ungdomsfyll og normbrudd

2 INNHOLD Forord Spørsmål 1: Hva er ÖPP? Spørsmål 2: Hva menes med forebygging? Spørsmål 3: Hvorfor snakker man om et program? Spørsmål 4: Hva er galt med den gamle ANT-undervisningen? Spørsmål 5: Hvorfor henvender man seg til foreldrene? Spørsmål 6: Har foreldrene fortsatt noen innflytelse etter at barna har blitt tenåringer? Spørsmål 7: Er det ikke slik at barna gjør som vi gjør, og ikke som vi sier? Spørsmål 8: Er det ikke en myte at ungdommen drikker så mye? Spørsmål 9: Klart at ungdom drikker av og til, men det er vel ikke så farlig? Spørsmål 10. Hvorfor tas alkoholbruken til de unge opp med foreldrene lenge før det er aktuelt? Spørsmål 11: Hvordan gjennomføres ÖPP i praksis? Spørsmål 12. Hva er poenget med foreldreavtaler? Spørsmål 13. Hvordan når man de foreldrene som ikke kommer på foreldremøtene? Spørsmål 14. Hvilke resultater kan forventes av ÖPP? Spørsmål 15. Hva er nytt med denne foreldremøtemetoden i forhold til andre metoder? Spørsmål 16. Hva kreves for at jeg skal kunne bruke ÖPP i min kommune, skole eller forening? Spørsmål 17. Hvor henvender jeg meg for å få mer informasjon? Litteratur Internett

3 FORORD Örebro Preventionsprogram (ÖPP) er et eksempel på en forskningsbasert metode som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholdebut, ungdomsfyll og normbrudd blant ungdom. Grunntanken er at man skal redusere ungdoms alkoholbruk ved å henvende seg til foreldrene. Programmet er utviklet av forskere ved Örebro universitet, og det er utprøvd og evaluert med lovende resultater på fire ungdomsskoler i Örebro og Kumla i treårsperioden 1999 til Kommunene etterspør effektive metoder for det forebyggende arbeidet som er både kostnadseffektive og enkle å bruke. ÖPP har blitt en populær metode og er nå ganske utbredt. Foreldremøtemetoden kan betraktes som et viktig ledd i det generelle, langsiktige forebyggende arbeidet lokalt. Denne teksten gir en kortfattet, praktisk beskrivelse av metoden. Den er bygget opp rundt de vanligste spørsmålene om ÖPP fra dem som ønsker å gjennomføre foreldrearbeidet i sin kommune, skole eller forening.

4 1. HVA ER ÖPP? ÖPP (Örebro Preventionsprogram) er en forskningsbasert foreldremøtemetode som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholdebut og drikking blant ungdom, men som også har vist seg å være effektiv når det gjelder å forebygge annen normbrytende atferd, slik som skulking, tyveri og hærverk. Programmet består av korte foreldremøter (15 20 minutter) én gang i semesteret i forbindelse med de ordinære foreldremøtene i åttende til tiende klasse. Her presenteres forskningsbaserte argumenter som viser at barn som får alkohol av foreldrene sine, drikker mer enn andre i ungdomstiden. Videre har det stor betydning for ungdommenes alkoholvaner at foreldrene markerer overfor barna sine at det ikke er ok for tenåringer å drikke alkohol. Foreldrene oppfordres til å diskutere dette og inngå avtaler i foreldregruppen, både når det gjelder alkohol og annet som foreldrene synes er viktig, for eksempel hvilke innetider som skal gjelde for barna, eller hvordan foreldrefrie fester skal håndteres. Forklaringen på at programmet fungerer når det gjelder å forebygge ikke bare tidlig alkoholdebut og drikking blant ungdom, men også mobbing, tyverier og andre normbrudd, antas å være at foreldrene ved å delta i programmet lærer seg å utøve tydeligere lederskap. Det påvirker i sin tur barnas atferd. Programmet er betydelig mindre omfattende enn andre foreldreprogrammer, som COPE, Unge og rus, Sterk og Klar, og Kjærlighet og grenser. Det inneholder ingen momenter som fremmer positiv oppmerksomhet, og heller ingen avsnitt der foreldrene skal øve seg på forskjellige måter å forholde seg på. Det som er likt, er at man legger vekt på klar og tydelig kommunikasjon om normer for bruk av alkohol og annen risikoatferd. Med forskningsbasert innsats mener vi at innsatsen er basert på omfattende forskning, og at den er utprøvd og har vist seg å være effektiv ved evaluering og oppfølging.

5 2. HVA MENES MED FOREBYGGING? Hensikten med å forebygge er å hindre problemer av forskjellig slag det vil si at man handler før problemene oppstår. Det er en proaktiv måte å forholde seg på. Innenfor internasjonal forebyggingsvitenskap bedrives systematiske studier av omstendigheter eller faktorer som fører til problemer, eller som kan begrense eller redusere dem. Slike faktorer kalles henholdsvis risikofaktorer og beskyttende faktorer. Det forebyggende arbeidet går ut på å identifisere forhold det vil si risikofaktorer og beskyttende faktorer som det er mulig å prøve ut og påvirke. 3. HVORFOR SNAKKER MAN OM ET PROGRAM? Forskerne bruker ofte begrepet program. Det er basert på en rekke grunnleggende komponenter. Vi kan se på et program som en handlingsplan som er systematisk lagt opp. Vanligvis kreves det at de som bruker metoden eller programmet, får opplæring, og at det finnes en håndbok som klart gjør rede for den bakenforliggende teorien, hensikten og bestanddelene eller momentene i programmet. En av de viktige ideene bak programtanken er at man skal utvikle metoder som kan brukes bredt og tilnærmet likt. Den enkelte pedagogen eller sosialarbeideren skal ikke måtte finne opp hjulet på nytt hver gang. Hensikten er også å sikre barna og ungdommene kvalitet i det forebyggende arbeidet at tiltakene som settes inn, er meningsfylte og virkelig fører til ønsket resultat. Ettersom programmet er vitenskapelig testet, vet vi at det fungerer når det brukes slik det er tenkt. Hvis man bare bruker deler av programmet, gjør favorittøvelsene sine eller «plukker rosinene ut av pølsa», risikerer man å mislykkes. Effektene uteblir, og man rokker ved tilliten til at det er mulig å bedrive meningsfylt forebyggende arbeid.

6 4. H V A E R G A L T M E D D E N G A M L E A N T - U N D E R V I S N I N G E N? Den tradisjonelle skoleundervisningen om alkohol, narkotika og tobakk (ANT) har først og fremst handlet om å informere ungdom om alkoholens skadevirkninger. En vanlig strategi har vært å invitere en politibetjent eller en sosialarbeider som informerer om faren for å bli misbruker. En annen fremgangsmåte er å invitere en tidligere alkoholiker eller narkoman, slik at ungdommene selv kan få høre hvor galt det kan gå. Slike tiltak kan riktignok gi ungdommene bedre faktakunnskap, men man har ikke kunnet påvise at de faktisk påvirker atferden deres. Det har også vært en relativt vanlig strategi å rette informasjonen mot barnas foreldre. I noen tilfeller har foreldrene blitt invitert til såkalte ANT kvelder, der en kommunal miljøarbeider har informert om alkoholens skadevirkninger. I andre tilfeller har klasselæreren vist en pedagogisk film om ungdom og alkohol i tilknytning til et ordinært foreldremøte. Disse strategiene har heller ikke vist seg å ha effekt når det gjelder å redusere ungdommenes alkoholforbruk. 5. H V O R F O R H E N V E N D E R M A N S E G T I L F O R E L D R E N E? Vi trenger med andre ord nye strategier for å redusere alkoholbruken til de unge. I mange kommuner og skoler har man både vilje til og en ambisjon om å forandre arbeidsmåtene. Forskning på forebyggende tiltak viser at nettopp foreldrene er den helt avgjørende ressursen i et fremgangsrikt forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Foreldrene er viktigst, og alle foreldre vil sine barns beste. Derfor er det også viktig å engasjere foreldrene i det forebyggende arbeidet. Mange skoler opplever at de har fått et stadig større ansvar for å oppdra elevene og for å håndtere sosiale problemer av forskjellig art. Et nært samarbeid mellom skolen og foreldrene er en betydningsfull, men ofte undervurdert mulighet i det forebyggende arbeidet. For å lykkes gjelder det imidlertid å involvere foreldrene det er ikke nok å bare informere dem.

7 6. HAR FORELDRENE FORTSATT NOEN INNFLYTELSE ETTER AT BARNA HAR BLITT TENÅRINGER? Hvor stor innflytelse har man egentlig som forelder til barn i ungdomsskolealderen, for eksempel når det gjelder alkohol? Det er ikke uvanlig å ha en forestilling om at barna nå har blitt så store at det ikke lenger spiller noen rolle hva foreldrene sier eller gjør, og at vennene er mye viktigere. Men forskningen viser at dette slett ikke er tilfellet. Familien og foreldrene har i realiteten størst betydning når det gjelder å beskytte ungdommene mot å få problemer eller komme skjevt ut i livet. Omsorgsfulle og tydelige foreldre gjør en forskjell. Det er spesielt viktig at foreldrene virkelig gjør det klart hvor de står i sentrale spørsmål, for eksempel når det gjelder alkohol og drikking blant ungdom. 7. ER DET IKKE SLIK AT BARNA GJØR SOM VI GJØR, OG IKKE SOM VI SIER? Det er en utbredt myte at hvis foreldrene gir barna alkohol, så avdramatiserer de alkoholen og gjør det mindre spennende å prøve. Mange lar barna prøve for at de ikke skal drikke sammen med vennene sine utenfor foreldrenes oppsyn. Dette fungerer imidlertid ikke i praksis det virker faktisk helt motsatt. Forskning har vist at barn av foreldre som har en tillatende holdning til alkohol, har en tendens til å drikke mer enn barn med foreldre som har en klart restriktiv holdning. Forskning har også vist at ungdommer som vokser opp i hjem der det råder en tillatende holdning til alkohol, har større risiko for å bli rammet av alkoholrelaterte problemer i ungdomsårene. Ungdommene blir sosialisert både gjennom handlingene våre og gjennom samtaler og veiledning. Det er ikke slik at ungdom bare gjør som vi gjør, og gir blaffen i hva vi sier. En uttalt restriktiv holdning til at ungdom drikker, har betydning.

8 8. ER DET IKKE EN MYTE AT UNGDOMMEN DRIKKER SÅ MYE? Mange foreldre svever i uvitenhet om hvor mye deres egne barn faktisk drikker. Mange tenker kanskje at alkohol- og rusmiddelproblemer ikke er noe som angår deres barn, som de synes at de virkelig kan stole på. Men allerede i åttende klasse er det forholdsvis mange barn som har drukket alkohol. Et viktig utgangspunkt for ÖPP prosjektet er resultatene av undersøkelser om ungdommers alkoholvaner. Figur 1 viser hvor mange ungdommer i forskjellige aldere som selv angir at de har drukket seg beruset minst én gang det siste året. Andelen ungdommer som drikker seg beruset, øker raskt med alderen. Jo eldre ungdommene er, desto større er andelen som svarer at de har vært beruset (Koutakis, 2009) Figur 2 viser andelen gutter og jenter i forskjellige aldere som oppgir at de har drukket så mye at de har blitt beruset, mer enn ti ganger det siste semesteret noe som må kunne sies å være en indikasjon på «avansert» drikking hos de unge (Koutakis, 2009). Det er vanlig at ungdomsskoleelever ruser seg på alkohol antakeligvis vanligere enn foreldregenerasjonen generelt forestiller seg. DIAGRAM 1 Diagram 1. Prosentandel av elever på forskjellige skoletrinn som oppgir at de har drukket så mye at de har blitt beruset, minst én gang det siste året.

9 DIAGRAM 2 Diagram 2. Prosentandel av elever på forskjellige skoletrinn som oppgir at de har drukket så mye at de har blitt beruset, mer enn ti ganger det siste semesteret. 9. KLART AT UNGDOM DRIKKER AV OG TIL, MEN DET ER VEL IKKE SÅ FARLIG? Mange foreldre tenker kanskje slik: «Barnet mitt drikker riktignok alkohol, men det er vel ikke så farlig? Se på meg jeg drakk da jeg var ung, og jeg tok ikke noen skade av det. Man trenger vel ikke å bli avhengig bare fordi man drikker alkohol en gang iblant?» Mange tenåringer prøver ut grensene og gjør ting som slett ikke er bra for dem: De eksperimenterer med alkohol, røyking og skulking. De aller fleste unge kommer igjennom denne perioden uten noen større bekymringer og uten å komme ut for problemer eller utvikle misbruk. Men forskning har samtidig vist at unge som debuterer tidlig med alkohol, har økt risiko på både kort og lang sikt for å utvikle alkohol og rusmisbruk og for å pådra seg akutte skader av forskjellig slag. Eksempler på alvorlige risikosituasjoner er ulykker, slagsmål, vold, tyveri og risikofylte eller uønskede seksuelle situasjoner. Ungdommer som er beruset, risikerer å gjøre ting som de ikke ville ha gjort edru ting de angrer på senere, og som kan få alvorlige negative sosiale følger for dem. Det er mange gode, vitenskapelig veldokumenterte grunner til å utsette alkoholdebuten og redusere drikkingen blant ungdom.

10 10. HVORFOR TAS ALKOHOLBRUKEN TIL DE UNGE OPP MED FORELDRENE LENGE FØR DET ER AKTUELT? Da forskerne ved Örebro universitet tok initiativ til ÖPP, var det på bakgrunn av forskningsresultater som dokumenterte betydningen av hvilke normer for alkoholbruk foreldrene formidler til barna sine. Det er viktig at foreldrene snakker med barna om alkohol og gjør det klart at det ikke er ok å drikke når man er tenåring. Det har også stor betydning at foreldrene får støtte av andre foreldre og formidler dette budskapet til barna sine så klart og entydig som mulig. For å ha mulighet til å forebygge problemer gjelder det å handle før problemene oppstår i dette tilfellet før ungdommene har begynt å prøve ut alkohol. Det har vist seg at de fleste foreldre har et restriktivt syn på alkohol når barna er mindre, men i takt med at barna blir eldre, blir foreldrene ofte mer tillatende. ÖPP tar utgangspunkt i nettopp dette. Programmet starter før barna har begynt å drikke, og mens foreldrene som regel fremdeles har en restriktiv holdning til de unges alkoholbruk. Hensikten er å opprettholde den restriktive holdningen også når barna kommer opp i tenårene.

11 11. HVORDAN GJENNOMFØRES ÖPP I PRAKSIS? Med tanke på at foreldrene nesten alltid har dårlig tid, må ikke programmet bli for omfattende. Budskapet bør være enkelt å ta til seg også klokken åtte en torsdagskveld, etter en lang arbeidsdag. Informasjonen må raskt vekke foreldrenes interesse og skape tillit, og argumentene må holde også ved de mest kritiske spørsmål. Derfor er programmet enkelt. Det består av korte foreldremøter én gang i semesteret, etter de ordinære foreldremøtene i åttende til tiende klasse (eller eventuelt sjuende til tiende klasse). Møtene ledes av egne presentatører som har fått opplæring i programmet. Programmet har så langt først og fremst vært brukt i skolemiljøer, men det kan like gjerne brukes andre steder der foreldre møtes regelmessig, for eksempel i et idrettslag. Foreldremøtene tar cirka minutter og består av åtte momenter: 1. Introduksjon der presentatøren kort gjør rede for hensikten med presentasjonen 2. Presentasjon av forskningsresultater om ungdom og alkohol, faktorer som henger sammen med ungdommers alkoholbruk, og hvilken betydning foreldrenes innstilling til alkohol har i den forbindelse 3. Presentasjon av hva foreldrene kan gjøre for eksempel hvor viktig det er å innta en restriktiv holdning til drikking blant ungdom og gjøre denne innstillingen klar i familien på en konkret måte 4. Presentasjon av fordelene med at foreldrene sammen setter opp felles regler og normer for ting de synes er viktige generelt, og for alkoholbruk blant unge spesielt 5. Kort avslutning og oppsummering 6. Foreldrene oppmuntres deretter til å diskutere på egen hånd og bli enige om normer og måter å forholde seg på 7. Brev hjem til foreldrene. Skal fungere både som huskenotater for foreldrene som var til stede på foreldremøtet, og som informasjon til foreldre som av forskjellige årsaker ikke kunne delta 8. Evaluering

12 12. HVA ER POENGET MED FORELDREAVTALER? En avtale mellom foreldrene er et uttrykk for at foreldregruppen etterstreber felles regler. Den er ikke en juridisk bindende avtale eller en kontrakt, og det blir ingen sanksjoner ved brudd på avtalen. Tanken er at barn som omgås hverandre, har godt av å ha foreldre som har omtrent samme regler og normer for barna sine. Det gjør det også lettere å være foreldre. Mange hverdagskonflikter mellom tenåringer og tenåringsforeldre har å gjøre med regler og grensesetting, og dette er en måte å redusere eller eliminere slike tilbakevendende konflikter på. Når foreldrene er enige, fungerer ikke barnas klassiske argument om at «alle andre får lov». Det er godt for foreldrene å vite at andre foreldre tenker som dem selv.

13 13. HVORDAN NÅR MAN DE FORELDRENE SOM IKKE KOMMER PÅ FORELDREMØTENE? Et foreldremøte er et godt forum for å få kontakt med elevenes foreldre og en utmerket anledning for foreldrene til å diskutere med hverandre. Men ikke alle kommer på foreldremøtene på skolen. Hva gjør man for å nå dem som ikke møter? Det er kanskje ikke mulig å nå alle på denne måten. Men hvis majoriteten av foreldrene får kjennskap til ÖPPs budskap, kan det spres og få effekt også blant foreldre som ikke deltok på møtet. Ettersom foreldremøtene dessuten er tilbakevendende gjennom hele ungdomsskoletiden, er det gode sjanser for at de aller fleste foreldre deltar på i alle fall ett møte. Etter hvert foreldremøte blir det sendt oppsummerende informasjon i posten til alle foreldre. Alle har dermed mulighet til å sette seg inn i programmet og foreldregruppens avtaler enten de har vært på møtene eller ikke.

14 14. HVILKE RESULTATER KAN FORVENTES AV ÖPP? Da foreldreprogrammet først ble gjennomført, ble det prøvd ut og evaluert av forskere ved Örebro universitet i fire lokale skoler (i forskjellige boligområder: sentrum, forstad og småby) i løpet av tre år, fra 1999 til Evalueringen viste at foreldre ved skoler som gjennomførte programmet, opprettholdt en restriktiv holdning til drikking blant ungdom i betydelig større grad enn foreldrene ved andre skoler (kontrollskoler). Ungdommenes alkoholbruk ble markant påvirket. Den frekvente drikkingen ble halvert, og i tillegg ble den normbrytende atferden blant elevene, for eksempel tyveri og skulking, redusert på skolene som gjennomførte programmet. Effektene av det forebyggende arbeidet var merkbare også for risikogruppene i dette tilfellet ungdommer som allerede tidlig hadde etablerte alkoholvaner. For å oppsummere peker resultatene på at det er mulig å forandre foreldrenes holdning til unges alkoholbruk, og at det i sin tur får synlige effekter på drikking blant ungdom.

15 15. HVA ER NYTT MED DENNE FORELDREMØTEMETODEN I FORHOLD TIL ANDRE METODER? Det er vanlig at foreldre og lærere diskuterer spørsmål om alkohol og rusmidler på et foreldremøte i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. ÖPP-metoden avviker imidlertid på enkelte punkter fra det som er vanlig på slike foreldremøter: * Informasjonen er tydelig, avgrenset og konsistent. * Dråpen former steinen informasjonen gjentas et par ganger i året i tre år. * Den som informerer og leder diskusjonen på foreldremøtet, har fått opplæring i metoden. * Informasjonen til foreldrene er ikke basert på ideologiske eller moralske vurderinger, men på forskningsbaserte fakta. * Presentatøren har en nøytral holdning og påtvinger ikke foreldrene meningene sine, men legger frem forskningsbaserte argumenter som grunnlag for foreldregruppens diskusjon og beslutninger. * Programmet tar opp ungdoms alkoholbruk generelt, ikke bare ungdomsfyll. * Det viktigste som skjer i løpet av de tre årene som foreldremøtearbeidet pågår, antas å være at foreldrene ved å sette seg inn i de forskjellige delene av programmet blir sterkere og tydeligere som foreldre, noe som i sin tur påvirker barnas atferd.

16 16. HVA KREVES FOR AT JEG SKAL KUNNE BRUKE ÖPP I MIN KOMMUNE, SKOLE ELLER FORENING? Programmet kan gjennomføres i både skoler og foreninger, og møtene kan ledes av alt fra kommunens alkohol og rusmiddelkonsulent til en feltassistent, lærer på skolen, skolekurator, helsesøster eller leder i foreningslivet. Troverdighet er alfa og omega for at programmet skal lykkes. En forutsetning for at det skal bli godt mottatt og ha effekt, er at arbeidet med ÖPP støttes av skolens rektor eller ledelse. I tillegg kreves det naturligvis at den som skal lede programmet, har god kunnskap om metoden. Slik teoretisk og praktisk kunnskap får man ved å ta et todagerskurs for presentatører HVOR HENVENDER JEG MEG FOR Å FÅ MER INFORMASJON? Siden høsten 2009 har KoRus vest Bergen, ved Stiftelsen Bergensklinikkene hatt det nasjonale samordningsansvaret for ÖPP i Norge. Du finner mer detaljert informasjon om ÖPP på Stiftelsen Bergensklinikkenens hjemmesider, Der står det også hvem du kan henvende deg til hvis du vil ta opplæringen og bli presentatør eller ønsker å komme i kontakt med noen som kan holde foredrag om metoden.

17 LITTERATUR Andréasson, S. (red.): Den svenska supen i det nya Europa. Nya villkor för alkoholprevention. En kunskapsöversikt. Stockholm: Statens folkhälsoinstitutet, Bremberg, S. (red.): Nya verktyg för föräldrar. Förslag till nya former av föräldrastöd. Stockholm: Statens folkhälsoinstitut, Centralförbundet för alkohol och narkotikaupplysning: Skolelevers drogvanor Rapport 90. Stockholm: CAN, Ferrer Wreder, L.; Stattin, H.: Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga. En forskningsöversikt. Stockholm: Statens institutionsstyrelse, Institutet för utveckling av metoder i socialt arbete, Ferrer Wreder, L.; Stattin, H. og Karlsson, E. (red.): Föräldrastöd i teori och praktik. Stockholm: Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Folkhälsoinstitutet: Nya möjligheter. Nya metoder för föräldrastöd från förskolan till tonåren. Stockholm: Statens folkhälsoinstitut, Sundell, K.; Forster, M.: En grund för att växa: forskning om att förebygga beteendeproblem hos barn. Stockholm: Forsknings och utvecklingsenheten, Socialtjänstförvaltningen, Stockholms stad, INTERNETT Örebro universitet Helsedirektoratet KoRus vest Bergen, ved Stiftelsen Bergensklinikkene Forebygging.no Sterk og klar Kjærlighet og grenser