Kommuneplan Oslo mot sammendrag av OOFs høringsuttalelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan Oslo mot 2030- sammendrag av OOFs høringsuttalelse"

Transkript

1 Kommuneplan Oslo mot sammendrag av OOFs høringsuttalelse Byutviklingsstrategi Oslo og Omland friluftsråd( OOF) støtter kommunens valg av byutviklingsstrategi og er spesielt fornøyd med kravene om helhetlig planlegging og ivaretakelse av Marka, grønnstruktur og attraktive offentlige rom. Med så stor forventet befolkningsvekst og høy fortetting, mener OOF det blir særlig viktig å sikre grønnstrukturen i byggesonen for å ivareta et godt bomiljø. I et folkehelseperspektiv vil vi også påpeke betydningen av god tilgang til rekreasjon og friluftsområder gjennom sammenhengende turveinett fra bebyggelsen og inn i Marka. Kollektivtransport og sykkel OOF støtter en innenfra - ut strategi som best ivaretar muligheten til klimavennlige transport med satsing på kollektivløsninger, sykkel og fotgjengere. I planen savner vi en mer konkretisering av framdriften på sykkelveinettet. Blågrønn struktur Kommuneplanen har mange gode mål knyttet til blågrønn struktur. Dette forutsetter at kommunen har tydelige rammebetingelser og krav til utbyggere om felles planlegging og rekkefølgekrav. Biologisk mangfold OOF stiller seg bak Kommuneplanens mål om å bevare Marka og det biologiske mangfoldet. Skogbruket er den næringen som i størst grad påvirker Markas biologiske mangfold. Dermed er det viktig at skogbruket etterlever dagens regler og standarder og OOF etterlyser den nye skogbruksforskriften. Vi vil berømme kommunen for å drive skogbruket etter friluftslivets behov. Lokalsamfunn i Marka Når det gjelder en mindre utbygging i Sørkedalen så etterlyser vi mer dokumentasjon på hva et mer robust samfunn innbærer før vi kan ta stilling til forslaget. Aktivitetssoner OOF er svært fornøyd med kommuneplanens mål om å flere folk ut i Marka. OOF vektlegger at markaloven skal stå fast som grunnlag for tiltak og innholdet i Marka, og stiller seg ikke bak forslaget om brede og omfattende aktivitetssoner i Marka. OOF ser likevel at det i kommuneplanen kan være aktuelt å markere avgrensede arealer i nærområdene som særskilte soner/ områder for ulike delformål innenfor rammen av Markaloven. Slike delformål kan være mer eller mindre aktivitetspreget ( bestemte idrettsområder, natursoner osv ) og gi grunnlag for å videreutvikle eller opprette avgrensede aktivitetsområder på utvalgte steder i Marka. Ved en slik løsning kan man ivareta og sikre befolkningens behov for stillhet ro og naturopplevelse også i Markas nærområder. Helårstraseer Dette er et positivt tiltak for å å flere folk ut i Marka. Det blir mindre trengsel og nye områder kan oppleves. OOF savner grundigere dokumentasjon for å kunne gjøre en god vurdering av de foreslåtte traseene. Vi foreslår at det utarbeides en helhetlig plan der man tar hensyn til naturverdier samt skiløpernes og tursyklistenes behov. Saksbehandlingen må skje i tråd med Markaloven og Fylkesmannens forslag til Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka.

2 Hensiktsmessig markagrense OOF er generelt svært kritisk til endringer av Markagrensa, men vil ikke avvise innspill til justeringer og eventuelt godt begrunnede forslag. OOF har ikke innvendinger mot de 27 justeringene som er foreslått. Vi stiller oss også bak forslaget om å flytte Haraløkka ut av Marka. Når det gjelder makeskifte på Ravnkollen/Bånnkallia og Lysopp- Fredheim, støtter vi ikke disse. Valg av byutviklingsstrategi OOF støtter byrådets valg av byutviklingsstrategi og er spesielt fornøyd med de kravene som strategien stiller til helhetlig planlegging og ivaretakelse av Marka, grønnstruktur og attraktive offentlige rom. Med så høy fortetting mener OOF at det blir særlig viktig å sikre grønnstrukturen i byggesonen for å ivareta trivsel og et godt bomiljø. Prioritering av tur- og sykkelveier, samt godt kollektivtilbud er avgjørende. Befolkningsveksten Kommuneplanen legger til grunn at befolkningen i byen vil fortsette å vokse med om lag nye innbyggere per år fram til Da vil Oslo ha om lag innbyggere, nesten flere enn i dag ( i 2014). Det er en vekst som er om lag på samme nivå som de siste 20 åra. Planen synliggjør at det er potensiale for en slik vekst fram til 2030, men kanskje ikke så mye lenger, innenfor kommunens grenser. Behovet for boliger fram til 2030 er , mens potensialet er Behovet for næringsareal og areal til sosial infrastruktur er ca. 8 millioner kvadratmeter, mens potensialet er satt til 9 millioner kvadratmeter. Valg av strategi: vekst innenfra-og-ut I kommuneplanen presenteres 2 modeller for hvordan byen kan vokse. 1) Innenfra-og-ut (fra sentrum og utover) Satsing på Hovinbyen, Indre by/fjordbyen og Vestkorridoren 2) Desentralisert Rundt stasjonsknutepunktene mer utover i byen Satsing på Gjersrud-Stensrud og Groruddalens dalbunn. Hvorfor Innefra-og-ut-strategien? Byrådet velger den første varianten, altså Innenfra-og-ut-strategien og argumenterer med følgende hovedpoeng: Økt forutsetning for bymessige kvaliteter (utvidelse av den tette allsidige byen). Økt potensiale for sykling, gåing og effektiv kollektivtransport. Krever mindre investeringer enn desentralisert (kommunikasjoner). Investorer er mer interessert jo nærmere sentrum en er. På side 33, i del 1, formuleres byrådets tanker på en klargjørende måte: Oslo kommune vil kanalisere en stor del av veksten til indre by og dens randsoner, der kollektivtilbudet er best. Det vil gi nye områder med økt tetthet, økt tilbud av kultur, handel, tjenester og mer attraktive by- og gaterom. Nærhet til jobb og fritidsaktiviteter gjør det mulig

3 for flere å gå, sykle eller bruke kollektivtransport når de reiser, samtidig som det gjør byen mer attraktiv å bo i. Strategiens hovedmomenter Den valgte strategien bygger på følgende hovedmomenter: 1. Nye områder med indre-by-karakter Hovin-området, Fjordbyen, Vestkorridoren Disse nye byområdene skal være preget av fysisk tetthet, funksjonell variasjon og mer finmaskede gatenett og byrom. 2. Kvalitet og felles planlegging Planen forutsetter høy kvalitet i gjennomføringen. På plankartet er alle utviklingsområder markert som hensynssoner (skravert), med krav om felles planlegging. 3. Andre viktige momenter Knutepunkt og bane - løpende generell fortetting i hele byen basert på knutepunkt og bane. Dette inkluderer småhusfortetting. Kollektivknutepunkt - Områder med potensiale for bymessig utforming (Hauketo, Ryen, Bryn, Helsfyr, Breivoll, Økern, Grorud stasjon, Furuset, Storo, Nydalen, Majorstua, Skøyen, Lysaker) Prioriterte stasjonsområder - ca. 35 steder rundt om langs T-banen Utviklingsområder i indre by (Fjordbyen og Nydalen) Utviklingsområde i ytre by (Groruddalen, Gjersrud-Stensrud) Fortettingsnivåer tilsvarende Grünerløkka og Majorstua Definisjon på tetthet: I planen brukes begrepet Områdeutnyttelse som et mål på fortetting. Det er definert slik: 100 % områdeutnyttelse: 100 dekar areal = kvm boligareal Grünerløkka og Majorstua brukes i planen som maler for fortettingsnivået i utviklingsområdene, kollektivknutepunktene og stasjonsområdene i ytre by. Disse fortettingsnivåene er med i planens bestemmelser, hvor de står som retningslinjer. Grünerløkka har en områdeutnyttelse på 100 prosent, mens Majorstua har en områdeutnyttelse på 125 prosent. På side 47 i del 1, kategoriseres de forskjellige områdene etter fortettingsnivå: Utviklingsområder i indre by - Større deler av indre by. - I bestemmelsene ( 11) for indre by står det blant annet at områdene skal sikres "høy bymessig/arkitektonisk kvalitet, grønnstruktur og gode gate og byrom." - I bestemmelsene står det at området skal "vurderes med høy tetthet" og i retningslinjene at gesimshøyder på 30 meter vurderes tillatt. Langs ring 1 skal gesimshøyder på 42 meter vurderes tillatt. Kollektivknutepunkt for bymessig utvikling - Lysaker, Skøyen, Majorstua, Nydalen, Storo, Økern, Breivoll, Helsfyr, Bryn, Furuset, Grorud stasjon, Hauketo og Ryen

4 - I bestemmelsene ( 11.2) for ytre by står følgende spesifikt for kollektivknutepunkt: Områder ved kollektivknutepunkter skal vurderes utviklet med høy tetthet, og sikres høy bymessig/arkitektonisk kvalitet og gode gate- og byrom. - I kommuneplanens retningslinjer ( 11.2) slås det fast at kollektivknutepunktene skal bygges ut med høy områdeutnyttelse, tilsvarende Majorstua: For utviklingsområder i ytre by med kollektivknutepunkt bør det være en samlet områdeutnyttelse på 125 prosent, med høyest utnyttelse rundt kollektivknutepunktet. - Kollektivknutepunktene er markert som hensynssoner og med krav om felles planlegging. Prioriterte stasjonsnære områder - 35 områder langs T-banen. - I bestemmelsene ( 11.2) står følgende: For andre stasjonsnære områder skal det vurderes økt tetthet, med god bymessig/arkitektonisk kvalitet og gode gate- og byrom. - Høyere arealutnyttelse skal vurderes, ifølge planen. I kommuneplanens bestemmelser 11.2 står følgende retningslinjer: For utviklingsområder i ytre by uten kollektivknutepunkt bør det være en samlet områdeutnyttelse på 100 prosent (tilsvarer Grünerløkka), med høyest utnyttelse rundt kollektivknutepunktet. Utviklingsområder i ytre by - Vestkorridoren, Hovinbyen, Groruddalen og en rekke andre mindre områder. - I bestemmelsen ( 11.2) for ytre by står det blant annet at følgende skal sikres gjennom felles planlegging: blågrønn struktur, sammenhengende grønnstruktur, prioritering av gang- og sykkeltrafikk, idrettshaller og anlegg, gode solfylte byrom medtilfredsstillende skjerming mot støy- og luftforurensning. - Planen anbefaler høy utnyttelse og i planens bestemmelser ( 11.2) står følgende retningslinjer: For utviklingsområder i ytre by uten kollektivknutepunkt bør det være en samlet områdeutnyttelse på 100 prosent (tilsvarer Grünerløkka), med høyest utnyttelse rundt kollektivknutepunktet. OOFs kommentarer til valg av strategi Fordeler ved strategien OOF mener at valget av en innenfra-og-ut strategi er fornuftig. Hovedbegrunnelsen er at den har det beste potensialet for klimavennlig transportløsninger, med satsing på sykkel og fotgjengere. Den gir også gode muligheter for å etablere attraktive bymessige strukturer og tilbud. Strategien er realistisk og organisk og kan lett tilpasses endrede behov, for eksempel om befolkningsveksten skulle bli lavere en planen forutsetter. Viktigst for OOF er at den legger vekt på å sikre grønnstrukturen i byggesonen og at folks trivsel blir ivaretatt gjennom bestemmelser om helhetlig planlegging i alle utviklingsområdene. For OOF er det i tillegg spesielt viktig at byrådet fastslår at veksten skal skje i byggesonen, at markagrensa respekteres og at Marka er vesentlig som rekreasjonsområde for byens befolkning. Utfordringer ved strategien OOF vil også peke på noen utfordringer knyttet til strategien. Utfordrende veksttempo OOF ser på den raske befolkningsveksten som krevende, spesielt i forhold til det å ta vare på de grønne områdene i byen og å skape gode og trivelige bomiljøer. Denne veksten må byen forholde seg til og det blir derfor svært viktig å være i forkant og å planlegge godt. Spesielt

5 viktig er det at kommunen etablerer godt samarbeide med nabokommuner og fylker for å finne gode og optimale løsninger på felles utfordringer. Helhetlig planlegging I utviklingsområdene må det vektlegges helhetlig planlegging og gode bomiljøer. Gåavstand til butikk, skole og barnehage er viktig, samt sikre gode og naturpregete nærmiljøer i tilknytning til boligområder, skolegårder og barnehagene. De grønne lungene er viktige sosiale møteplasser som stimulerer til aktivitet og tilhørighet i området. Bestemmelsene om helhetlig planlegging er derfor et svært viktig element i planen for å sikre gode bomiljøer. Planer og investeringer for kollektivtransport blir avgjørende Byutviklingsstrategien baseres i stor grad på et fungerende kollektivtransportsystem med tilstrekkelig kapasitet. Det slås fast at dagens kapasitet er fullt utnyttet i rushtiden og at det derfor må bygges mer bane, blant annet en ny sentrumstunnel innen perioden 2023 til Investeringene som må gjøres på dette området er store og samtidig helt avgjørende for at strategien skal lykkes. OOF vil derfor understreke hvor viktig det blir at kollektivløsningene er på plass før folk flytter inn i de nye utviklingsområdene. Grønnstruktur, friluftsliv og aktivitet I denne delen av høringen har vi sett nærmere på alle målene knyttet til byens grønnstruktur og om planen sikrer de grønne lungene og svarer på befolkningens behov for friluftsliv, fysisk aktivitet og trivsel i sine nærmiljøer. De fleste av målene knyttet til disse emnene står i "Grønn" del (side i del 1). Men også i "Smart"-delen og "Trygg"-delen er det mål som knytter seg til dette området. OOF vektlegger betydningen av tilgjengelighet til grønne områder, samt et tilbud om varierte aktiviteter og innhold i tråd med befolkningens interesser. Vi oppfordrer byrådet til å sette mer bindende bestemmelser og krav knyttet til planens mål og tiltak på området. Blågrønn struktur I kommuneplanens "Grønne" del (side 30) finner vi ett mål og to satsinger knyttet til blågrønn struktur. Men også i de to andre delene "Smart" og "Trygg" er det mål/satsinger knyttet til blågrønn struktur. Mål 2: Styrke Oslos blågrønne preg (side 30, del 1) Satsing 3: Byens blågrønne struktur skal videreutvikles (side 31, del 1). Satsing 4: Det skal være god tilgang til grøntområder og anlegg for idrett, rekreasjon og fysisk aktivitet (side 31, del 1) I planens "Trygge" del er det noen mål og satsinger som knytter seg til blågrønn struktur (side 18, del 1). Satsing 4: Alle barn sikres gode oppvekstvilkår, omsorg og muligheter for fysisk utfoldelse (side 25, del 1) Satsing 4: Oslos innbyggere skal ha tilgang på attraktive, varierte og brukervennlige byrom (side 21, del 1)

6 Noen viktige momenter fra kommuneplanen: Befolkningsveksten, grønne områder og tilrettelegging På side 30 står følgende: Befolkningsveksten medfører økt bruk av byens grøntområder. Nye grønne områder må etableres og de eksisterende videreutvikles. På neste side i planen blir det slått fast at: Befolkningsveksten medfører et økende behov for vedlikehold av eksisterende og utbygging av nye idrettsanlegg og bad, særlig rettet mot barn og unge. Her viser planen for øvrig til et prosjekt for utarbeidelse av en behovsplan for idretts- og friluftsanlegg i samarbeid med Oslo idrettskrets og Oslo og Omland Friluftsråd. Planlegging Utviklingsområdene er definert som hensynssoner med krav om felles planlegging. Dette sikrer mulighetene for helhetlig planlegging i utviklingsområdene, og er et godt utgangspunkt for en blågrønn struktur med kvalitet og størrelse tilpasset de lokale behov. Rekkefølgekrav som blant annet skal sikre grønnstruktur. I kommuneplanens bestemmelser 5 står følgende (side 21 i del 2): Blågrønn struktur, herunder overflatevann, vegetasjon og utearealer, skal være opparbeidet før brukstillatelse gis. Utbygging og blågrønn struktur I retningslinjene knyttet til 6 i bestemmelsene (side 21 i del 2) sikres arealer for vegetasjon og vannhåndtering ved å stille kvantitative minimumskrav til utbyggere. Det gjøres ved å benytte metoden blågrønn faktor (BGF) der formålet er å øke innslaget av forskjellige blågrønne kvaliteter i uterom. Minimumskravene som stilles i retningslinjene tilsvarer minimumskravene som er satt opp i en veileder utgitt av Oslo og Bærum kommune i samarbeid med fagekspertise på området. Tilgang til grøntarealer I satsing 4 under hovedmålet, styrke Oslos blågrønne preg, (side 31, del 1) står det: Målet er at alle skal ha tilgang på grøntområder for lek, idrett, naturopplevelse og annen utendørs rekreasjon i rimelig gangavstand fra bolig. I retningslinjer til 12.2 (Grønnstruktur, på side 27 i del 2) står følgende: Byggesonen bør ha en dekningsgrad av planmessig sikrede parker innenfor angitte gangavstander langs offentlige vei Videre står det at parken bør være på minst 1 dekar innenfor 250 meter gangavstand i indre by og på 5 dekar og innenfor 500 meter gangavstand i indre og ytre by. I områder med for lite parker/grønne områder er det markert hensynssoner med bestemmelser om nyetablering av park på 1 til 5 dekar ved utbygginger av en viss størrelse ( kvm). I retningslinjene for grøntstruktur ( 12 side 28 i del 2) står det at: Nye parker bør lokaliseres på steder med gode solforhold og god utsikt Parker, turveier, grøntområder og vassdrag Kommuneplanen har som mål å sikre strategisk viktige grøntområder som: o manglende lenker i turveinettet o områder med viktige naturverdier (se Biologiske Mangfold side 11) o byggefrie belter langs vassdrag ( 13.3 Vassdrag, retningslinjer side 29 i del 2) Planen fastslår videre at det er et mål med turveier fra fjorden til Marka og langs vassdrag (elver, vann) og sjøen. I planens bestemmelser 12.3 (side 27) sikres alleer, trerekker og store enkelttrær langs viktige kommunikasjonsårer angitt på temakart.

7 I planens bestemmelser 7.3 (side 23, del 2) sikres stier fra boligområder og til skole og lignende: Bebyggelse og anlegg skal lokaliseres slik at viktige stier/barnetråkk (stier fra boligområder til offentlige funksjoner som skole, barnehage og kollektivholde- plasser), landskaps- og vegetasjonselementer sikres. I planens bestemmelser 13.3 (side 28 i del 2) slås det fast i 2. ledd: Åpne strekninger av elver, bekker, vann og dammer skal opprettholdes. Litt lengre ut i samme paragraf, under retningslinjer står følgende: Lukkede elvestrekninger og sidebekker angitt på temakart T7 bør søkes gjenåpnet. I "Trygg"-del av kommuneplanen (side 21 i del 1) slås det fast at: Parker og grøntområder, veier, fortau og plasser skal holdes rene og i god stand. Byen skal fremstå som trivelig og velholdt. OOFs kommentarer til planen OOF er fornøyd med mange av målene og bestemmelsene i planen knyttet til blågrønn struktur. Hovedutfordringen blir å nå disse målene samtidig som byens befolkning øker med om lag 30 prosent (ca ) i løpet av bare 16 år. Hvordan greier en å skape attraktive, trivelige og grønne boområder, når det skal bygges høyere, tettere og dette også må gjøres i et visst tempo? Klare rammer og målbare krav Da blir det spesielt viktig å ha klare rammebetingelser og krav til utbyggere og kommunen selv, som hensynssoner med krav om felles planlegging, rekkefølgekrav, krav om nyetablering av parker, minimumskrav til vegetasjon og vannhåndtering og lignende. Særlig det siste kravet, som er et kvantitativt krav er viktig, ettersom det er lettere å kontrollere og å følge opp for utbyggerne selv. Målene om å sikre strategisk grøntområder som turveier i alle deler av byen, inkludert langs sjøen, minimumskrav til parker, viktige naturverdier, trær langs viktige kommunikasjonsårer, åpning av bekker og elver, byggefrie belter langs vassdragene og lignende er veldig bra. Dette kommer OOF til å følge opp nøye i årene som kommer, gjerne i samarbeid med kommunen, slik at vi kan nå målene. Tilrettelegging for uteaktiviteter og friluftsliv Ifølge planen vil befolkningsøkningen og fortettinga tilsi et økt press på og behov for grønne arealer. Fysisk aktivitet og friluftsliv for en befolkning som i større grad vil bo i fortetta områder, og som i økende grad vil bestå av etniske minoriteter, vil kreve nye løsninger, mer tilrettelegging og synliggjøring av grøntområder og aktivitetsmuligheter i nærmiljøene. OOF er positive til å delta i arbeidet med behovsplan for idretts- og friluftsanlegg under Satsing 4 på side 31, og tolker dette som et signal på at friluftsliv er vektlagt og verdsatt som viktig folkehelse- og trivselsskaper også i framtiden. Tilrettelegging for friluftsliv og uteaktiviteter må sikres sentral plass i planen og kan komme enda tydeligere frem. OOF ser for seg at det i byggesonen må etableres attraktive områder med muligheter for mangfoldig bruk. Det er viktig å inkludere befolkningen i planlegging, tilrettelegging og utvikling av anlegg, med tanke på etterspørsel, nye bruksmåter og behov. Spesielt ønsker OOF anlegg og tilrettelegging som er attraktivt for barn, unge og en mer flerkulturell befolkning. Det kan se ut som eksisterende tiltak i liten grad er rettet mot ungdommer. Tall viser at den fysiske aktiviteten avtar for disse gruppene (Helsedirektoratet, IS 2002, 2012). Aktuelle tiltak kan være både enkel og mer avansert tilrettelegging i nærmiljøene, som for eksempel akebakker, skileikområder med rails, hopp og lignende, ball-løkker, parkour, anlegg

8 for skating, rulleskøyter, sykkel o.l. Slik tilrettelegging kan knyttes til grøntstruktur i byggesonen og bør inneha grønne kvaliteter. En viktig sak for OOF vil være å øke tilgangen til skiløyper fra boligområdene så tett opptil skolene som mulig og ut til Marka. På alle jorder og parker inne i byggesonen bør Bymiljøetaten kjøre opp skispor. Det vil være et godt og viktig tiltak for å holde oppe skiferdighetene i befolkningen og på den måten styrke folkehelsen, felleskapet, tilhørigheten og være et bidrag til å opprettholde byen og Marka som friluftslivsarena. Tilgang til grøntarealer, turveier og lignende. Planen har gode mål og noen gode virkemidler for tilfredsstillende tilgang til grøntarealer, for eksempel at folk bør ha en park i maks 500 meters gangavstand fra sin bolig. OOF synes dette målet er så viktig at vi foreslår at dette blir en bestemmelse (skal) og ikke bare en retningslinje (bør). OOF mener at lignende kvantitative mål også bør kunne brukes på et turveinett. Miljøverndepartementet skriver i sin strategi for friluftsliv for følgende: Det er en ambisjon at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer. Vi støtter opp om og understreker viktigheten av nye traseer som kobler turveinettet bedre sammen. OOF foreslår derfor at det utarbeides mål om et turveinett av en viss tetthet og bestemmelser knyttet til dette målet, med kvantitative mål for gangavstand eller lignende til nærmeste turvei, og gjennom disse sikre god adkomst fra byggesonen og ut til Marka. I bestemmelsene er det formuleringer som sikrer stier i byggesonen ( 7.3). Dette er bra, men OOF mener at begrepene snarveier, smug og smett også burde vært tatt med, for å sikre alle typer av korte ferdselsårer, som fungerer som snarveier i lokalmiljøet. Byggefri sone langs vassdrag I 13.3 Vassdrag (på side 29 i del 2) foreslår vi at punkt nummer to i retningslinjene endres til en bestemmelse. Det betyr altså at det ikke skal oppføres bebyggelse nærmere enn 20 meter/12 meter fra vannkanten. Midlertidige tiltak og grønnstruktur OOF har erfart at kommunen i pressede situasjoner tyr til regulerte grønnstruktur-områder, når en mangler arealer/midler til andre gode formål. OOF oppfordrer kommunen til å respektere egne vedtak om midlertidige barnehager, slik at disse rives/flyttes når perioden er over. I tillegg viser Ola Narr-saken at grønne attraktive og viktige friområder ikke har det vern som trengs. Vi ber derfor om at kommunen vurderer tiltak/bestemmelser som i større grad sikrer flotte og attraktive grøntområder av denne art. Parkenes innhold og attraktivitet I en by der folk må bo trangere blir det viktig å utnytte parkene og grøntområdene ellers på en god og effektiv måte. OOF har gjennom høringsmøter erfart at mange mener at parkene utnyttes for dårlig og i for liten grad er bruksparker. Vi oppfordrer kommunen til å involvere beboerne, velforeningene og andre til å medvirke i prosesser der en ser på mulighetene for parker som i større grad dekker folks interesser. Parkene kan med fordel gjøres mer natur- og brukspreget med mer vegetasjon, gjerne i form av nyttevekster, som kan gi spennende duft- og smaksopplevelser. Dette forutsetter tydelig informasjon. Vi ber også om at kommunen er spesielt oppmerksom på minoritetenes behov og ønsker. Vi ser blant annet at minoritetsfamilier i stor grad søker mot parkene og utfartsområder i Marka for piknik og lignende. Vi ser også at unge etnisk norske gjør dette.

9 Toaletter og sikkerhet Et viktig moment for å øke folks trivsel og for å få folk ut er at det er tilgang til toaletter i parker og lignende. Et annet svært vesentlig moment er sikkerheten. Skal turveier og parker være attraktive i den mørke årstiden, må de ha god belysning. Det vil styrke både den reelle sikkerheten og folks følelse av å kunne bevege seg i trygge omgivelser. Parsellhager en møteplass mellom kulturer Vi vil også trekke fram parsellhagene som et viktige sosialt tiltak, som kan bli enda mer viktig i en by der en større andel vil måtte bo i leiligheter uten tilgang til hage. I tillegg viser studier at slike parsellhager også er viktige møteplasser mellom etnisk norsk og minoriteter. Kabler og ledninger - traseer I bestemmelsenes 7.4 (side 23, del 2) står det at nye og større kabel- og ledningsanlegg i byggesonen skal legges i grunnen. Det er et godt tiltak. OOF er også godt fornøyde med at det i planens bestemmelser ( 17.2) er retningslinjer og kartfestede hensynssoner der en anbefaler jordkabel ved fornyelse og oppgradering av høyspentlinjer. OOF forutsetter at områder som på denne måten blir frigjort reguleres til grønnstruktur, ettersom de allerede har en viktig funksjon som friområder i dag. Dette tiltaket er for eksempel svært aktuelt i forbindelse med Statnetts oppgradering av sitt ledningsnett inn mot Oslo. Manglende bevilgninger OOF har gjennom høringsrunden fått innspill på at det ofte mangler ressurser til både vedlikehold, tiltak og tilrettelegging i grøntområdene. Vi ber derfor om at de bevilgende myndigheter sørger for at det er penger nok til å gjennomføre de tiltak som den gode og ambisiøse planen legger opp til. Biologisk mangfold I kommuneplanens "Grønne" del finner vi ett mål (satsing) knyttet til biologisk mangfold. Satsing 1: Oslos biologiske mangfold skal forvaltes på en bærekraftig måte og kulturlandskap og kulturminner skal sikres for ettertiden (side 31, del 1) Noen viktige momenter fra kommuneplanen: På det juridiske bindende temakartet for naturmiljø (T4) er områder av nasjonal verdi (Aområder), regional verdi (B-områder) og lokal verdi (C-områder). Det er særlig større skogområder og områder langs vassdragene som er klassifisert. I bestemmelsene 7.6 Naturmiljø (side 23, del 2) står følgende om A-områder: " tillates ikke tiltak som kan forringe naturverdiene. ", B-områder: " skal det foreligge særlige grunner for å tillate tiltak som kan forringe naturverdier." og C-områder: " skal tiltak som kan forringe naturverdiene søkes unngått. " Ni områder av nasjonal verdi (A-områder) vurderes i planen å ha så stor verdi at de bør få en formell sikring. Om trær og vegetasjon står følgende i 7.6, 3. ledd (side 24): Ved regulering skal verdifull vegetasjon og trær sikres. I retningslinjene står det at større trær med stammeomkrets over 150 cm (48 cm i diameter) skal søkes bevart.

10 OOFs kommentarer til planen Ifølge Bymiljøetaten i Oslo kommune (2013) er det registrert 1517 områder med verdifulle naturtyper (A-, B- og C-områder). Det utgjør 7,4 % av Oslos samlede areal. OOF er tilfreds med at Oslo kommune har kommet langt i registreringsarbeidet av det biologiske mangfoldet i byggesonen og i Marka. Vi er godt fornøyd med de restriksjoner på utbygging i de mest verdifulle naturområdene som bestemmelsen gir. I kommuneplanen står det at det er behov for et sterkere juridisk vern av trær i byggesonen. OOF ser dette behovet og støtter forslaget til bestemmelser og retningslinjer. Om dette er godt nok vil tiden vise. OOF kommer til å følge med her og vurdere om det er behov for sterkere virkemidler. OOF oppfordrer kommunen til å fortsette registreringsarbeidet av naturmangfoldet, slik at kommunens folkevalgte organer har best mulig beslutningsgrunnlag i utbyggingssaker. Vi understreker at kommunen følger opp Naturmangfoldloven og integrerer 8-12 som et permanent element/verktøy i alle saker. Luft, vann, stille områder I kommuneplanens "Grønne" del finner vi ett mål (satsing) knyttet til dette. Satsing 5: Innbyggerne skal sikres luft og vann av god kvalitet og stille områder Noen viktige momenter fra kommuneplanen Dette målet har planen for støy: Det er et mål å redusere antall støybelastede og ivareta kartlagte stille områder. I 7.1 om støy (side 23, del 2) er det bestemmelser som beskytter stille områder mot etablering av ny støyende virksomhet. Målet for luftkvalitet: Det er et mål at Oslo overholder gjeldende krav til luftkvalitet og langsiktig reduserer luftforurensningen. Derfor opprettholdes Piggdekkgebyret som en permanent ordning. Opprusting av avløpsnettet skal hindre forurensing i Akerselva og fjorden. OOFs kommentarer OOF slutter opp om kommunens målsetting og tiltak på dette området. Kollektiv og sykkel I kommuneplanens "Grønne" del finner vi flere mål (satsing) knyttet til dette. Mål 3: Vekst gjennom kompakt byutvikling- og banebasert fortetting Satsing 3: Veksten og persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange Noen viktige momenter fra kommuneplanen: En bærekraftig vekst må bygge på en strategi som ser transport- og arealutvikling i regionen i sammenheng. Mye av de senere års næringsutvikling har skjedd i kollektivknutepunktene. Samtidig har Oslo hatt lavere vekst i veitrafikken, mens kollektivtrafikkens markedsandel har økt.

11 Nå er kapasiteten i kollektivtilbudet høyt utnyttet i rushtiden og det er behov for utvidelser. Det skal legges til rette for hyppigere avganger i kollektivtrafikken og sikring av kollektivinfrastrukturen i utviklings- og transformasjonsområdene. I planen er det lagt inn tanker om store kollektivutvidelser, men kun Lørenbanen har konkretisert seg og vil stå ferdig i Fornebubanen, ny sentrumstunell for både T-bane og tog, T-bane til A-hus og T-bane Økern-Breivoll skal være ferdig innen Når det gjelder sykkel, så prioriterer planen utbygging av hovedsykkelveinettet og utvidelse av bysykkelordningen. I bestemmelsene 4.1 (side 20, del 2) om vei/gate står det at god og trafikksikker framkommelighet for gående og syklende skal ivaretas ved regulering av gater og veier. I bestemmelsene 6.7 (side 22, del 2) står det at nødvendig areal for sykkelparkering skal sikres ved utbygginger. I retningslinjene står det at det bør avsettes overdekket areal til sykkelparking ved regulering av stasjoner og holdeplasser på banenettet. En ny sykkelstrategi skal sluttføres i OOFs kommentarer OOF er positive til denne satsingen på både kollektivtransport og sykkel. Den er helt nødvendig om en skal lykkes med den valgte byutviklingsstrategien. Satsingen på et hovedsykkelveinett er bra, men vi savner en mer tydelig framdriftsplan for dette arbeidet. Vi forventer at dette synligjøres i den nye sykkelstrategien som skal sluttføres i år. Et viktig element for økt sykling er å øke folks mulighet for trygg parkering av sykkel i byen. OOF hilser derfor velkommen bestemmelsene i 6.7 med krav om sykkelparkering ved utbygging og overbygd sykkelparkering ved regulering av stasjoner/holdeplasser. Sykkeltyverier er et hinder for mange til å velge sykkelen. Overvåking og noe kontroll bør også vurderes som nødvendige tiltak. Kollektivnettet er viktig for å frakte folk ut i Marka og til fjorden. Gjersrud-Stensrud kan bli et nytt utfartssted til Østmarka når T-banen forlenges hit. Ellers er det viktig å opprettholde et godt kollektivtransporttilbud til Marka generelt. Også til øyene og badeplassene rundt byen er det viktig med et godt kollektivtilbud. Her er det ofte store bilparkeringsutfordringer, og et forbedret båt-transportsystem kan være et bra tiltak. Bokvalitet og trivsel I kommuneplanens "Grønne" del finner vi et mål (satsing) knyttet til dette på side 33 i del 1. Satsing 4: Boligbyggingen må holde tritt med befolkningsveksten og i alle nye boligområder skal variasjon og kvalitet vektlegges Noen viktige momenter fra kommuneplanen: Kommunen skal tilrettelegge for gode og fremtidsrettede boliger. Boligutbyggingen skal være variert og ha kvaliteter. Om utbyggingen i utviklingsområdene sier planen følgende: For at den økte fortettingen skal gi en gevinst for lokalmiljøene, må den kombineres med funksjonsblanding og opplevelsesmessig variasjon.

12 OOFs kommentarer OOF savner mer konkrete mål og bestemmelser knyttet til hva som er gode og trivselsfremmende kvaliteter for boligene og boområdene, ut over den blågrønne strukturen. Dette gjelder særlig i de store utviklings- og transformasjonsområdene, der det blir helt avgjørende å skape gode og trivelige bomiljøer for et bredt spekter av borgere. Her må utbyggerne ha klare rammebetingelser. Miljøby I kommuneplanens "Grønne" del finner vi mål knyttet til dette på side 28 og 29 i del 1. Mål: Internasjonalt ledende miljøby Satsing 1: Klimagassutslipp skal ned med 50% innen 2030 fra 1991-nivå (s 29, del 1) Satsing 4: Klimanøytral persontransport og mer miljøvennlig godstransport skal prioriteres (side 29, del 1) Noen viktige momenter fra kommuneplanen: Klimagassutslippene økt med 13 % i perioden , men per hode har den falt på grunn av befolkningstilveksten. Hovedutslippskildene er transport (50 %) og oppvarming med fossil energi (38%). Tiltakene som foreslås i planen er blant annet: å fase ut oljefyring, kretsløpsbasert avfallshåndtering, effektivisering av energibruken, økt andel fornybar energi, klimanøytrale transportløsninger og hus (passivhus/nullenergihus), miljøsertifisering av kommunens virksomheter, utbyggingen av hovedsykkelveinettet og ny sykkelstrategi. OOFs kommentarer OOF stiller seg helt og fullt bak målet om at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby. Det forplikter og det inspirerer. Fokuset på klima, energi, avfall og transport er veldig bra og viktig. Medbestemmelse I kommuneplanens bestemmelse 3.2, Presisering av plankrav (side 19 og 20 i del 2), står følgende: Kommunen kan gi unntak fra krav om detaljregulering for oppføring av nybygg/ tilbygg/påbygg og bruksendring på tomteareal under 1500 m 2, OOFs kommentarer Denne bestemmelsen mener vi kan ha uheldig følger ved at relativt store byggeprosjekt ikke blir gjenstand for en kritisk gransking fra offentligheten. OOF mener derfor at bestemmelsen bør fjernes. Marka OOF er svært positive til kommuneplanens mål om å få flere folk ut i Marka. OOF vektlegger at markaloven må stå fast som grunnlag for tiltak og innholdet i Marka. OOF stiller seg ikke bak forslaget om brede og omfattende aktivitetssoner i Marka. OOF ser likevel at det i kommuneplanen kan være aktuelt å markere avgrensete arealer i

13 nærområdene, som særskilte soner/områder for ulike delformål innenfor rammen av markaloven. Slike delformål kan være mer eller mindre aktivitetspreget (bestemte idrettsområder, natursoner osv) og gi grunnlag for å videreutvikle eller opprette avgrensede aktivitetsområder på utvalgte steder i Marka. Ved en slik løsning kan man ivareta og sikre befolkningens behov for stillhet, ro og naturopplevelse også i Markas nærområder. I kommuneplanens "Grønne" del finner vi et hovedmål knyttet til Marka på side 31 i del 1. Hovedmål: Oslo skal verne om Marka Noen viktige momenter fra kommuneplanen: Her blir det slått fast formålet med Markaloven; å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Sikre markas grenser Bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det innebærer at behov for utbyggingsareal i Oslo skal dekkes innenfor dagens byggesone. Det skal legges til rette for at Marka kan møte ulike gruppers behov og ønsker for aktivitet utendørs. Tilgjengeligheten til Marka skal bedres gjennom viderutvikling av gang- sykkel- og turveinettet. Marka og det biologiske mangfoldet I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til det biologiske mangfold av Marka (side 52 i del 2). Mål: Bevare Marka og det biologiske mangfoldet Viktige moment fra kommuneplanen Følgende står om dette: Kommuneplanen skal bevare Marka og balansere det mangfoldet av interesser Marka rommer, som vern av natur og kultur, friluftsliv i urørt natur, friluftsliv som krever tilrettelegging, idrett, næring, hytter og boliger. Videre: Lovens (Markaloven) hovedformål (friluftsliv, naturopplevelse og idrett) og intensjoner er i hovedsak sammenfallende med Oslos egne intensjoner med Marka, " OOFs kommentarer Det biologiske mangfoldet i Marka er i stor grad knyttet til skogen med myrer og vann. Bymiljøetaten (2013) har registrert om lag tusen verdifulle naturtyper i skog, myr og våtmarksområder, mange av disse i Marka. I kulturlandskapet har de registrert over fire hundre verdifulle naturtyper, som for eksempel slåtteenger. Skogbruket er den næringen som i størst grad påvirker markas biologiske mangfold, men også friluftslivet med alle menneskene som beveger seg rundt i Marka betyr en god del for mangfoldet. Byen selv påvirker også mangfoldet gjennom forurensing og mer indirekte, for eksempel ved at den før på større bestand av rovvilt som rev og kråker, som igjen legger ekstra trykk på for eksempel bestandene av skogshøns som storfugl og orrfugl. Bærekraftig skogbruk For å opprettholde det biologisk mangfoldet i Marka blir det derfor viktig at skogbruket drives på en bærekraftig måte generelt. OOF er opptatt av at det drives i henhold til de regler og

14 standarder som eksisterer i dag, dvs. etter Skogloven, Naturmangfoldloven, Markaforskriften og Standarder for et bærekraftig skogbruk. Spesielt Oslo kommunes skoger driver et miljøvennlig skogbruk med stor vekt på det biologiske mangfoldet. Det bør utvikles bedre rutiner for å unngå kjøreskader. Vi ser at dette kan være et problem i milde vintre. Vi har også inntrykk av at "Markaforskriften for skogbruk" håndheves godt av Regionkontoret for Landbruk på Lillestrøm. I rapport fra Regionkontoret står det at gjennomsnittsstørrelsen for hogstflater ligger på 17 dekar, som er godt under forskriftens maksimumskrav på 30 dekar. Bymiljøetaten i kommunen har også flere fast ansatte biologer som bidrar når foryngelseshogster skal godkjennes. OOF ser at det er behov for en ny Markaforskrift og ber om at regjeringen prioriterer en oppdatering av forskriften så snart som mulig og viser til at OOF har spilt inn et forslag på dette. Vi vil også oppfordre skogbruksnæringen og miljøbevegelsen til å forsøke å finne fram til en enighet rundt reglene for et bærekraftig skogbruk (standardene). Vern i marka Det er i tillegg nødvendig å verne en viss mengde skogarealer fra skogbruksaktiviteter, for å opprettholde en tilstrekkelig mengde skog som får lov til å utvikle seg fritt uten menneskelige inngrep av betydelig art. I disse skogene finner organismer som fugler, lav, sopp og insekter som er helt avhengig av gammel skog i ulike nedbrytningsfaser, sine leveområder. Oslos del av Marka er ifølge kommuneplanen på 307 km 2. I dag er om lag 44 km 2 eller 14,4 % av dette arealet vernet. En større del av arealet er Maridalen landskapsvernområde. Hvis vi utelater dette området på om lag 27 km 2, så får vi et totalt areal på nærmere 17 km 2 med hovedsakelig skog som er vernet etter Markaloven eller etter Naturmangfoldloven (naturreservater, landskapsvernområdet). Disse 17 kvadratkilometerne utgjør ganske nøyaktig 6 % av det totale marka-areal i Oslo kommune (Maridalen utelatt). Dette er over andelen vernet skog for resten av landet og ligger også over de nasjonale målsettinger. Om vi inkluderer de 4 ekstra områdene som foreslås vernet i Oslo kommune i forbindelse med Fylkesmannens verneplan for 18 områder i Marka, så vil vernet skogareal i markadelen av Oslo kommune kunne komme om lag 8 %.OOF har støttet dette vernearbeidet som er et bidrag til å ivareta det biologiske mangfoldet i Marka. Lokalsamfunn i Marka I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til etablerte lokalsamfunn i Marka (side 52 i del 2). Mål: Tilrettelegge for opprettholdelse av etablerte lokalsamfunn Noen viktige momenter fra kommuneplanen: Planen hevder at for å opprettholde Sørkedalen som et levedyktig lokalsamfunn må det legges til rette for en begrenset boligbygging. I planen (s. 105, del 2) hevdes det at forarbeidene til Markaloven åpner for "nybygg i tilknytning til områder med eksisterende bebyggelse, spesielt med tanke på etablerte lokalsamfunn i Marka." På de juridiske plankartene er de satt av 5 nye arealer til 40 boliger. Arealene angis som LNF-areal for spredt boligbygging med tilhørende bestemmelser. I tillegg opprettholdes 3 tidligere vedtatte bebyggelsesplaner for til sammen 15 boliger. (avslått av Klima og miljødep i 2012 nybygging forutsettes til områder med eksisterende bebyggelse.)

15 For å sikre vern og vedlikehold av bygningsmassen til den tidligere militærleieren på Skar i Maridalen, er det viktig at bygningene tas i bruk. OOFs kommentarer Markaloven åpner, ifølge Stortingets merknader, for bygge- og anleggstiltak som er nødvendige for å opprettholde lokalsamfunn i Marka. OOF ser at lokalsamfunnene i Marka er små og kan være sårbare for å opprettholde en minimumsservice på viktige områder som skole, nærbutikk og generelt bygdemiljø. Samtidig savner vi dokumentasjon på dette i kommuneplanen. Hvor mange nye innbyggere/barnefamilier trenger Sørkedalen for å opprettholde minimumsservicen på sentrale områder? Når kommuneplanen ikke synligjør dette blir det vanskelig for OOF å ta stilling til spørsmålet. Vi stiller oss derfor avventende til eventuell dokumentasjon, som på en tydeligere måte begrunner nødvendigheten av tiltaket, foreligger. Aktivitetssoner I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til aktivitetssoner (side 54 i del 2). Mål: Legge til rette for et aktivt friluftsliv, idrett og gode naturopplevelser Noen viktige momenter fra kommuneplanen: Følgende står om randsonen: en variert overgangssone, "aktivitetssone" der byens beboere kan tilbys en mer tilrettelagt bruk enn i resten av Marka. Dette vil kunne bidra til økt friluftsliv for ulike brukergrupper og i nærområder der folk bor. Videre: Avgrensing av aktivitetssonen er basert på en analyse av ulike egenskaper ved Marka der hensikten har vært å definere områder som tåler en viss tilrettelegging uten å gå på bekostning av viktige naturområder eller områder for friluftsliv der naturopplevelse er det vesentligste. Bestemmelser for sonen åpner for rekreative, utendørs aktiviteter, også slike som ikke tradisjonelt har vært oppfattet som "Marka-aktiviteter", i den hensikt å møte ulike aldersgruppers behov og hensynta endrede aktivitetspreferanser. Avgrensinga av aktivitetssonen baserer seg på rapporten "Hvor bred er markagrensen" (alt.arkitekter.as) og dialog med BYM. Aktivitetssonene er avmerket på plankartet med egne bestemmelser. Store deler av randsonen/nærmarka har havnet i aktivitetssonen. Dette står i bestemmelsene (side 25, del 2) a. Området kan benyttes som tilrettelagt friluftsområde med tiltak for fysisk aktivitet og friluftsliv/idrett for ulike alders- og brukergrupper. Dette forutsetter at tiltakene lokaliseres og utformes slik at viktige landskapselementer og naturverdier ivaretas. Mindre tekniske bygg i tilknytning til anlegget kan tillates med en øvre begrensning på 50 m 2. b. I aktivitetssonen kan det tillates en større grad av tilrettelegging, herunder landskapsbearbeiding og skjøtsel, for å forebygge slitasje på grunn av intensiv bruk. og i retningslinjene (side 26, del 2) Med tiltak menes utendørs anlegg som for eksempel anlegg for ski/skileik, ballfelt, sykkeltraseer, lysløyper, klatreanlegg og skateboardanlegg. I plan- og byggesaksbehandlingen skal det legges vekt på landskapstilpasning, allmenhetens tilgjengelighet og støy. Viktige bekkedrag og turstier bør ivaretas.

16 Ved utforming av anlegg bør det i størst mulig grad benyttes naturmaterialer og avdempet belysning og farger. OOFs kommentarer OOF stiller seg ikke bak forslaget om brede og omfattende aktivitetssoner i Marka. OOF mener imidlertid at det i stedet bør videreutvikles eller opprettes mindre omfattende aktivitetsområder på en del naturlige steder Markas randsone (nærmarka). Formålet er at disse stedene skal ha en enkel tilrettelegging av friluftslivs- og idrettsaktiviteter og samtidig være en innfallsport til Marka. Stedene må også være lett tilgjengelig med både kollektivtrafikk og parkeringsmuligheter. På denne måten kan vi sikre en del viktige friluftsområder i nærmarka for et økt tilretteleggingsbehov, som følge av befolkningsveksten og framveksten av nye friluftslivsaktiviteter. Samtidig kan vi spare andre områder i nærmarka for omfattende tilrettelegging. Her kan alle som vil ha litt fred, ro og stillhet finne det. Aktivitet og stillhet i nærmarka OOF er svært fornøyd med den vekt byrådet legger på å få folk ut i Marka for naturopplevelse og et bredt spekter av aktiviteter. Aktivitetsmulighetene må svare på folks interesser enten det er tradisjonelle turer på ski eller beina eller det er "nye" friluftslivsaktiviteter som klatring, terrengsykling og annet. Vi ser det som naturlig at det er i randsonen i Marka (nærmarka), at mye av aktivitetene vil foregå og at det derfor vil være størst behov for tilrettelegging her. Befolkningsveksten er den viktigste årsaken til et økende behov for tilrettelegging. Men også nye friluftslivsaktiviteter og en økende andel minoriteter og andre grupper med lite eller ikke noe forhold til norsk natur og friluftslivstradisjoner, krever økt tilrettelegging, om målet er å øke bruken av Marka. Når dette er slått fast må vi legge til at også de grupper av befolkningen som ønsker å oppleve stillhet og ro i lite berørt natur, må få dekket dette behovet i nærmarka. OOF ønsker derfor ikke å opprette sammenhengende aktivitetssoner langs markagrensen, men mener at det er viktig å etablere avgrensede aktivitetsområder på sentrale steder. Marka blir brukt OOF er som byrådet opptatt av at byens befolkning bruker marka. På den måten kan Marka bidra til bedre folkehelse, til folks trivsel generelt, til økt forståelse for natur og miljøvern og til en generell positiv holdning til Marka. Oslos befolkning bruker Marka. Det viser Bymiljøetatens undersøkelse (Synovate 2011). 80 % av Osloborgerne bruker Marka månedlig eller oftere. Hovedaktivitetene til disse er turgåing, skigåing, sykling, trening og det å oppleve naturens stillhet og ro (mellom 70 og 90 prosent). Generelt sett var det en økning på 5 % i bruken av Marka i perioden 2004 til Økt behov for tilrettelegging i Marka OOF begrunner et økt tilretteleggingsbehov ut fra følgende forutsetninger: a) Befolkningsveksten Med en befolkningsvekst på om lag 31 % de nærmeste 16 åra, vil en kunne forvente økt bruk av Marka og dermed også økt press på utfartsstedene og kollektivtransporten. I tillegg vil en større andel av befolkningen bo tettere i de nye utviklingsområdene nede i byen. Behovet for tilgjengelig natur og naturopplevelser kan forventes å øke blant disse. Ett viktig svar på dette vil være å etablere og videreutvikle nye "Sognsvann"-lignende områder på egnede steder langs Markagrensa. Sognsvann har en type tilrettelegging som tiltrekker seg brede grupper som etterspør områder med attraksjoner som badeplasser, godt

17 tilrettelagte turløyper, piknikk-områder i parkaktige og idylliske omgivelser, toaletter, søppelbøtter, parkeringsplasser og god tilgang til kollektivtransport. En forutsetning ved etablering av slike områder er at de ikke stenger for adgangen innover i Marka. b) Økt andel minoriteter Mye av befolkningsveksten vil bestå av minoritetsgrupper. Brukerundersøkelsen viser at minoritetene i mindre grad enn etnisk norske bruker Marka (68 % mot 88%). Dette kan skyldes minoritetenes manglende erfaring og kunnskap om norsk natur og friluftsliv generelt. Vi kan derfor anta at dette vil kreve en tilrettelegging som i økende grad må tilpasses minoritetenes behov, om en da ønsker å opprettholde befolkningens generelle bruk av Marka. I en masteroppgave (Kavli 2013) framkommer det "at personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er mer interessert i sosiale utendørsaktiviteter og grønne områder som er tilrettelagt for en tydelig tiltenkt bruk." c) Nye friluftslivsaktiviteter krever nye typer tilrettelegging Nye friluftslivsaktiviteter har kommet til de siste 10-årene. OOF mener at disse aktivitetene også har sin naturlige plass i Marka. Forutsetningen må være at de utøves med minst mulig skade på naturen og til minst mulig sjenanse for andre brukere. Forbud er ikke svaret om det oppstår konflikter. Da bør en søke dialog, slik som i OOF-initiativet "Samarbeidsforum for sykling i Marka". Vi ser at terrengsykling krever tilrettelegging i form av klopping og en viss bearbeiding av stier. Denne typen tilrettelegging blir ofte oppfattet som positive av andre brukergrupper som de som trener og de som går tur. Det er aktuelt å etablere mer faste rundbaneløyper for terrengsykling, gjerne i eksisterende skianlegg som på Langset-løkka. Traseer for utforsykling bør primært etableres i eksisterende alpinanlegg. Større terrengritt som Terrengrittet til IF Frøy i Østmarka krever klopping på utsatte steder og reparasjon av skader på terrenget. Om denne typen ritt bør gå i faste løyper eller i nye traseer hvert år er et spørsmål som det jobbes med i "Samarbeidsforumet for sykling i Marka". Utendørs klatring er populært på spesielle lokaliteter i Marka. Aktiviteten påfører både fjell og terreng noe ekstra belastning, men er nokså konsentrert. OOF er positive til at entusiaster etablerer nye klatrefelt, gjerne i nærheten av utfartsområder. Forutsetningen er at dette gjøres på en mest mulig skånsom måte for naturen. Vi ser ikke for oss kunstig anlagte klatreanlegg, slik det kan forstås i kommuneplanens forslag til retningslinjer. OOF ser ikke at det er etterspørsel etter anlegg for mer urbane aktiviteter innenfor Markagrensa. Skateanlegg er en slik type anlegg, som det nærmest er naturstridig å legge inne i Marka. Skating krever harde opparbeidede flater som betong, asfalt eller plater, og bruken av denne typen anlegg vil nok synke jo lengre inn i Marka du kommer. OOF kan heller ikke se at Markaloven åpner for denne typen aktiviteter. Golf er det noe uklart om byrådet ønsker seg i Marka, men ordet er nevnt noen ganger i planen i forskjellige forbindelser. OOF mener at golf ikke hører hjemme innenfor Markagrensen fordi aktiviteten krever en kraftig omdanning av landskapet, legger beslag på store arealer som fungerer som barrierer for andre brukergrupper i sommerhalvåret og heller ikke er definert som en Markaidrett innenfor Markaloven. d) Folkehelse Store deler av befolkningen har lav fysisk aktivitet. I en undersøkelse fra Helsedirektoratet (IS 2183, 2014) kommer det fram at bare 30 % av den voksne befolkningen når opp til direktoratets anbefalinger om minst 2,5 time moderat fysisk aktivitet i uka. Byens grønnstruktur med turveier og lignende og Marka er viktige brikker for å øke aktiviteten blant folk. Av punktene ovenfor følger at økt tilrettelegging er et viktig svar på denne utfordringen.

18 e) Klimautfordringen og aktivitet i vinterhalvåret Vinteren er den mest krevende årstiden når det gjelder å få folk ut. Med klimaendringene kan det bli mer krevende å holde oppe interessen for de typiske vinteraktivitetene, med akebrett, ski og skøyter. Ifølge meteorolog Gunnar Bjørbæk har skisesongen i Marka minket med 3 uker siden I Østmarka (Enebakk) varte skisesongen 6 dager i 2014 (minimum 25 cm snø). Et svar på dette er skianlegg med snøproduksjon. Skiidrettskretsen har planer om flere anlegg rundt om i byen, i tillegg til de eksisterende på Linderudkollen, Holmenkollen og Skullerud som er under regulering. OOF er positiv til flere mindre, lokale anlegg rundt om i byen, i nærmarka. Vi tror at dette kan bidra til å opprettholde interessen for skisporten og være et godt aktivitetstilbud for barn og unge om vinteren. Det blir derfor viktig at disse nærmiljø-anleggene, med snøproduksjon, også utvikler gode tilbud til allmennheten, med skiløyper, akebakker, skileikområder, enkle snowboard-bakker og lignende. Et annet svar på snøutfordringen vil etter OOFs mening være å øke tilgjengeligheten til de høyereliggende og mer snøsikre områdene i Marka. I dag har Oslo-folk kun Frognerseteren som et høyereliggende (400 meter) snøsikkert utfartssted i Oslo kommune. I framtiden kan vi se for oss et enda hardere press her, om snøen uteblir i store deler av sesongen i lavereliggende områder av Marka. Aktivitetsområder et fornuftig og nødvendig tiltak OOF har argumentert for et økende behov for tilrettelegging i Marka. Vi mener at denne tilretteleggingen bør finne sted i noen bestemte aktivitets-områder, med egne bestemmelser. Det sikrer en effektiv tilrettelegging og saksbehandling etter en fornuftig plan og i tråd med de behov som Oslos befolkning har og vil få. Samtidig bevares andre områder i nærmarka, uten større inngrep. Disse områdene kan forbli steder for stillhet og ro. En forutsetning er at dette skjer i henhold til Markaloven og etter organisasjonenes forslag om Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka. Størrelsen på aktivitetsområdene OOF mener at aktivitetsområdene vil kunne variere i størrelse, og at det er aktivitetsbehovene, topografien og naturmiljøet i området som setter rammene. Vi har nevnt Sognsvann-området som et eksempel, men også områder med andre egenskaper kan være aktuelle. Det består av et større parkaktig område, badeplasser, et større vann og en tilrettelagt turvei rundt vannet. I dette området kan en også tenke seg andre tilrettelagte aktiviteter, for eksempel en rundbaneløype for sykling. Da må aktivitetsområdet være så stort at det også er plass til en slik type tilrettelegging. En kan derfor tenke seg et kjerneområde og at aktivitetsområdet strekker seg noe ut herfra, slik at en har mulighet og plass for å tilrettelegge for noen friluftslivsaktiviteter i området. Grønmo kan være et eksempel på område som egner seg for tilrettelegging ut fra dagens bruk og kvaliteter. Dette spørsmålet må det ses nærmere på i det videre arbeid med planen. OOFs krav til aktivitetsområder OOF ser for seg at aktivitets-områder etableres etter følgende kriterier: At de arealmessig ikke danner et bredt belt langs markagrensa. At omfanget vil kunne variere med topografi, naturmiljø og behov. At de ligger med jevne mellomrom i randsonen, ved vann, akebakker, parkeringsplasser, kollektivtransport og andre attraktive steder. At de skal ha et bredt tilbud til byens befolkning. At de ikke stenger for tilgangen til Marka, og at det tilrettelegges for å videreføre grønne korridorer gjennom områdene fra byggesonen inn i Marka.

19 At tilretteleggingen skal skje med utgangspunkt i de markabaserte friluftslivs- og idretts aktivitetene, Markaloven og den kommende Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka. Innholdet kan være variert og tilpasset lokalbefolkningens behov. Friluftslivets Landsforbund har etablert konseptet Friluftsporter. Målet for friluftsportene er: a) å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i nær tilknytning til boområder/ tettsteder/ byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek og sosialt samvær b) å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene som finnes der OOF tror at dette kan være en god modell for etablering av nye aktivitetsområder, særlig om en tar hensyn til flerkulturelle og unges behov i de deler av Oslo der det er naturlig. Saksbehandlingen Markaloven og den nye Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka, som ligger i departementet for endelig utforming, kan ligge til grunn ved saksbehandlingen av dette tiltaket. Forslaget innebærer en enklere og hurtigere saksbehandling, og ser OOF på det som positivt, men det må ikke gå på bekostning av medvirkningen for organisasjonene. Forslag til endringer Aktivitetssoner endres til Aktivitetsområder OOF foreslår at aktivitetssonen endres til aktivitetsområder og at arealstørrelsen i sum blir vesentlig mindre enn i det opprinnelige forslaget. Kommunen må ved hjelp av sin fagekspertise på området lage kriterier for aktivitetsområder. OOF bidrar gjerne i dette arbeidet. Bestemmelsene OOF foreslår følgende endring av første punkt under retningslinjer for aktivitetssoner: Med tiltak menes utendørs anlegg for de markabaserte friluftslivs- og idrettsaktivitetene. De øvrige bestemmelsene og retningslinjene for aktivitetssoner kan brukes som de er for aktivitetsområdene. Helårstraseer i Marka I kommuneplanens kapittel om Marka finner vi et mål knyttet til aktivitetssoner (side 54 i del 2). Mål: Legge til rette for et aktivt friluftsliv, idrett og gode naturopplevelser Viktige moment fra kommuneplanen Planen vektlegger tilrettelegging av helårstraseer på denne måten: For å tilrettelegge for økt bruk av Marka er det behov for å utbedre og utvide løype og turveinettet. Det er ønskelig å binde sammen traseer, anlegge flere helårstraseer og å oppgradere skiløyper. Nye større løype og turtrasser er angitt på plankartet: o Østmarka: Grønmo Sandbakken, Skullerud Grønmo, Fjellstadbakken Katismyr, Hellerud Lutvann, Ellingsrud Mariholtet o Lillomarka: Vesletjern Breisjøen

20 o Nordmarka: Grinda Sognsvann, Skådalen, Trillesti: Kobberhaughytta Blankvann, Ullevålseter Nordmarkskapelet, Øyungen Kamphaug (Tverrforbindelse) Bestemmelsene for turdrag/turvei ( 10, ledd 6, side 25, del 2): Traseer for nye eller utvidede helårstraseer og skiløyper tillates som vist på plankartet og kan justeres ved byggesaksbehandlingen. Traseer skal ha god tilpassing til landskapet og ta hensyn til viktige natur- og verneverdier. OOFs kommentarer Helårstraseer er en type tilrettelegging som kan bidra til å få flere folk ut i Marka, både sommer og vinter. Dette er OOF positive til. Helårstraseer kan bringe folk ut over et større geografisk område og på den måten bidra til mindre trengsel. Spesielt viktige er disse traseene for å sikre preparerte skiløyper med et minimum av snø om vinteren og i sommerhalvåret kan helårstraseene bidra til et forbedret sykkelveinett i Marka. Det kan stimulere til økt bruk av Marka til tur- og familiesykling. OOF har noen innvendinger og kommentarer til tiltaket: Vi stiller spørsmålstegn ved at denne typen mindre tiltak er med i kommuneplanen, som skal befatte seg med overordnede problemstillinger. Presentasjonen av traseene på store, uoversiktlige plankart uten geografiske referanser, gjør det problematisk å vurdere tiltaket. Det bør utarbeides en helhetlig plan for helårstraseer i Marka der særlig tursyklistenes og skiløpernes behov vektlegges, i tillegg til de generelle hensyn til naturmiljø og naturopplevelse. Vi tar det for gitt at saksbehandlingen vil skje i tråd med Markaloven, og viser også til Fylkesmannens forslag til Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka, som nå ligger i departementet. OOF forventer en mer effektiv saksbehandling med de nye retningslinjene, uten at det må skje på bekostning av medvirkningen. Spørsmålet omkring friluftsliv i Markas vernede områder vil for øvrig bli grundig behandlet i OOFs styre i løpet av kort tid. Oppfølging av Markaloven I kommuneplanens Marka-del finner vi et mål knyttet til oppfølging av Markaloven (side 55 i del 2). Mål: Følge opp Markaloven Viktige moment fra kommuneplanen: Markaloven 8 forutsetter at kommunen "sørger for at dens planer er i samsvar med loven senest 4 år etter lovens ikrafttredelse". Kommunen ønsker å gjennomføre etablering av: regulert, men ikke opparbeidet golfbane nord for Wyllerløypa. Planen videreføres i kommuneplanen for å legge til rette for aktiv bruk av Marka. Kommunen ønsker også å gjennomføre vedtatte planer for 3 boliggrupper (15 boliger i Sørkedalen).

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne

Detaljer

Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.

Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok. Innspill fra Oslo og Omland Friluftsråd høsten 2015: Friluftsliv Marka grøntstruktur - turveier Marka unik og umistelig for naturopplevelse, helse og trivsel Oslo og Omland friluftsråd ga ut i 1937 en

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400239 Arkivkode: 512.1 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 25.03.2014 LINDEBERGÅSEN

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Vår ref.: 2.21.81 Deres ref.: Dato: 27.02.15 Felles plansekretariat for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune v/akershus fylkeskommune post@akershus-fk.no Kopi: Alle OOFs medlemmer Høringsuttalelse til

Detaljer

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger 28.08.2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa Oslo

Detaljer

Planstrategien vedtatt 26.september 2012

Planstrategien vedtatt 26.september 2012 Planstrategien vedtatt 26.september 2012. Kommuneplan: Visjon Mål og satsinger Byutviklingsstrategi Arealstrategikart Juridisk bindende arealdel http://www.kommuneplan.oslo.kommune.no/ SA / 2001 1 April

Detaljer

Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen

Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen Asker kommune har gjennomgått kommunale planer i henhold til Markalovens 8. Følgende utdrag er å finne i LOV 2009-06-05 nr 35: Lov

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune

Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Merknader til hovedtrekk ved planen. Biologisk mangfold i kantsoner Det biologiske mangfoldet er spesielt stort i kantsoner mellom ulike typer

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse

Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 4 Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 4 til høringsutkast for

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Kommentarer til Samfunnsdelen

Kommentarer til Samfunnsdelen Kommuneplan v/tor Brynjar Welander Bymiljø og utbygging Park og vei Dato: Saksnummer: Journalnummer: Deres referanse: 03.10.2014 11/11795-532 91165/14 HØRINGSUTTALELSE - KOMMUNEPLAN 2014-2029 Park og vei

Detaljer

Høringsuttalelse til kommuneplan Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn fra Groruddalen Miljøforum (GM)

Høringsuttalelse til kommuneplan Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn fra Groruddalen Miljøforum (GM) Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo Høringsuttalelse til kommuneplan Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn fra Groruddalen Miljøforum (GM) Noen overordnede positive og kritiske betraktninger

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014 BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger

Detaljer

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt

Detaljer

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2692-15.12.2015 Stadfesting etter markaloven - reguleringsplan for Lillomarka idrettspark - Oslo kommune Vi viser til

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014 Store byer trenger store grep Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014 Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling i Norge. Antall år mellom økning på en million. Kilde: SSB Gjennomsnittlig

Detaljer

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

«Top down» føringer «bottom up» løsninger Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan

Detaljer

Høringsuttalelse 8 verneområder

Høringsuttalelse 8 verneområder Høringsuttalelse 8 verneområder Oslo og Omland Friluftsråd har i hele verneprosessen for nye verneområder etter Markaloven og nå Naturmangfoldloven, stilt seg positive til dette. Vi ser at det er et sterkt

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Planarbeid for Markveien Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Agenda Bakgrunn for arbeidet Planprosessen Rammer og føringer Overordnede myndigheter Aktuelle temaer i planarbeidet Opplysninger Spørsmål og synspunkter

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Arendal, 15. april 2015 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Kristin Astrup Aas, Prosjektleder 2013-2015: Kommuneplanen rulleres. Parallelt utarbeides det en kommunedelplan for grønnstruktur

Detaljer

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Endret iht. 1 gangs behandling, utgave D, 26.11.2010 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene Miljøavtale mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene for perioden 2015-2019 Denne avtalen beskriver de miljø- og klimatiltak disse partiene er enige om å jobbe for

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV TANGEN 1.GANGS BEHANDLING

REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV TANGEN 1.GANGS BEHANDLING ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Roy Vindvik, tlf 37013774 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2010/1288 / 4 Ordningsverdi: 1709r1 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Planutvalget REGULERINGSPLANFORSLAG

Detaljer

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Møteserie, første seminar 21.01.2014 BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING 1 Kort om tema Nasjonale retningslinjer Hva innebærer byutvikling hos Fylkesmannen? Hva kreves av oss med hensyn til samordning? 2 Faglig råd

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Byvekstavtale NVTF

Byvekstavtale NVTF Byvekstavtale NVTF 29.11.2018 Hvordan vil Oslo bidra til at målene nås uten at det går på bekostning av mobilitet og god miljøkvalitet? Ellen-Christine Koren, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byvekstavtale=

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014 Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud Bjørnholt skole 20. mars 2014 Plan for møtet 18.00-20.00 Utvikling av Gjersrud-Stensrud sett i sammenheng med forslag til ny kommuneplan v/ Morten Wasstøl, avdelingsdirektør

Detaljer