Samledokument. Ekkoloddundersøkelser og spredning. Innbyggerinitiativet på Nesodden

Transkript

1 Samledokument Ekkoloddundersøkelser og spredning Innbyggerinitiativet på Nesodden

2 Bakgrunn Diskusjonen om ekkoloddundersøkelser og slamspredning ut av deponiet startet etter at Petter Marthinsen fra Innbyggerinitiativet på Nesodden var med Bellona på et lite tokt med S/Y Kallinika for å gjøre ekkoloddundersøkelse i deponiområdet. Formålet med undersøkelsen var å sammenligne høyden på sjøbunnen med tidligere målinger for å se om vi kunne se om og hvor slammet hadde lagt seg ned. Siden Bellona, for deler av området, hadde noe mangelfulle data fra egne tidligere målinger ga ikke undersøkelsen helt sikre resultater. Det som kan sies er at det ikke var noen klare indikasjoner på at det skulle ligge store mengder slam i deponiet ( m 3 i følge Oslo Havn). Det som imidlertid syntes godt var flere store fiskestimer inne i deponiområdet, i dybder fra ca 30 meter ned til over 60 meters dyp. Etter et møte med Oslo Havn uken etter fikk vi tilsendt ekkoloddbilder fra målinger som Secora hadde utført for Oslo Havn. I følge Oslo Havn skulle disse bildene vise at alt slammet la seg ned inne i deponiområdet, akkurat i det området slammet var pumpet ned. En rask omtrentlig volumberegning basert på kartene sa oss at det bare var rundt halvparten av slammet som hadde blitt liggende i deponiet. Dette var bakgrunnen for en henvendelse til Miljøverndepartementet hvor vi ba om et møte for å diskutere denne saken. Departementet ville ikke møte oss, noe som resulterte i E-posten på neste side, som startet denne skriftlige dialogen med Miljøverndepartementet og indirekte SFT og Oslo Havn.

3 E-post fra Innbyggerinitiativet på Nesodden til Miljøverndepartementet From: Petter Marthinsen :12 To: Subject: Slamdeponi - Betraktninger rundt ekkoloddbilder og spredning OK, da ber jeg deg videresende følgende betraktninger. Vi vil sette stor pris på å få kommentarer fra de hos dere som er involvert i saken. Oslo Havns ekkoloddbilder påstås å dokumentere at slammet legger seg pent ned og at det ikke er spredning ut av deponiet. Mine volumberegninger tilsier at økningen i bunnvolum ikke kan være mer enn ca m3, noe som stemmer dårlig med at det skal være dumpet over m3. Det samsvarer for så vidt godt med ekkoloddundersøkelsen til Bellona, som jeg var med på, hvor vi ikke kunne se noen markant økning i bunnvolum. Hvis mine beregninger er korrekte har altså over m3 slam til nå forsvunnet ut av deponiet. Hvis vi antar at det er de tyngste partiklene, fin sand o.l., som blir liggende i deponiet, og de fine partiklene som mesteparten av giftstoffene er bundet til som forsvinner ut, så tilsvarer dette en cocktail med ca 700 kg miljøgifter. Hvis dumpingen får fortsette på samme måte vil det i løpet av prosjektet ha blitt spredd anslagsvis kg miljøgifter, noe som stemmer svært, svært dårlig med Oslo Havns miljøbudsjett. Hvis jeg hadde sluppet kg miljøgifter ut i fjorden hadde jeg vel fått 4-5 år i fengsel? Noen spørsmål til dere: - Synes dere mine betraktninger er bare tull? - Hvis ikke, synes dere denne spredningen er bra? - Hvis ikke, hva vil dere gjøre for å få stoppet det? Mvh Petter Marthinsen PS! Selv om vi antar at beregningene mine er helt feil og at dobbelt så mye masse har blitt liggende i deponiet snakker vi fremdeles om ca kg gift... Og, hvis dere skulle ha lyst til å møtes for å diskutere disse problemstillingene allikevel er vi svært fleksible og kan stille på kort varsel.

4 Svar fra Miljøverndepartementet From: :55 To: Cc: Subject: VS: Slamdeponi - Betraktninger rundt ekkoloddbilder og spredning Hei, Vi har bedt SFT vurdere opplysningene i din epost av 17. oktober 2006, og vi har følgende kommentarer til det du skriver: Oslo Havn KF har tillatelse til å deponere inntil 1 million m3 forurensede sedimenter fra indre Oslofjord. Mengdene som mudres følges opp med kartlegging på mudringsområdet før og etter mudring. SFT har stilt som krav at det skal etableres voller/terskler i deponiet før innfyllingen når kote 66 jf pkt. 5.2 i tillatelsen. Oslo Havn følger opp fortløpende med ekkoloddundersøkelser etter hvert som det deponeres masser i deponiet. Ekkoloddundersøkelsene benyttes også til å fremstille kart over deponiet. Disse kartene gir imidlertid ingen eksakt dokumentasjon på innfyllingen mht volumberegninger av nedførte masser i deponiet. Kartene gir imidlertid en god og forståelig visuell fremstilling av utviklingen i deponiet som er viktig for å kunne følge opp kravet om å etablere voller. Oslo Havn opplyser at det er altfor stor usikkerhet knyttet til å beregne volum ut fra kartene. I følge Oslo Havn og SFT vil en beregning av volum av deponerte masser kreve behandling av dataene (flere millioner punkter) i før- og ettersituasjon i et beregningsprogram med mulighet for å behandle svært store datamengder. I følge Oslo Havn og SFT vil en slik beregning imidlertid være uegnet som kvalitetssikring da usikkerhets faktorene er for store; underliggende sjøbunn komprimeres etter hvert som det deponeres masse, og noe av den deponerte massen vil penetrere ned i eksisterende sjøbunn i deponiet. Profilering av sjøbunnsnivået etter at masse er nedført, forventes derfor å gi et for lavt anslag mht volum nedført masse. Overvåkingen som gjennomføres er lagt opp slik at den skal kunne avdekke eventuelle høye partikkelnivåer i og utenfor deponiet, noe som ville være tilfelle desom store mengder sedimenter kom på avveie. Oslo Havn gjennomfører overvåking i hht krav i tillatelsen, og i tillegg overvåker NIVA på oppdrag fra SFT. Overvåkingen av turbiditet, blåskjell, vannanalyser mm viser at det ikke er noen uønsket spredning fra deponiet som kan underbygge dine påstander. Hilsen Lene Lyngby Forurensningsavdelingen Miljøverndepartementet Tlf

5 Oppfølging fra Innbyggerinitiativet til Miljøverndepartementet følger på neste side.

6 Miljøverndepartementet Nesodden, Pb 8013 Dep 0030 Oslo Innbyggerinitiativet på Nesodden v/ Elin Leer-Salvesen, Are Dammann og Petter Marthinsen Revelia Nesoddtangen Slamdeponi ved Malmøykalven - Svar til E-post av Viser til E-post av som svar på vår henvendelse av Vi setter pris på at Miljøverndepartementet fremfører våre betraktninger for Oslo Havn og SFT. Vi er imidlertid ikke spesielt fornøyd med svarene fra Oslo Havn og SFT og har en del kommentarer og spørsmål. Vi håper dere kan ta dere tid til å besvare spørsmålene. 1 Ekkoloddmålinger som metode 1.1 Secoras målinger Secoras målinger er etter det vi vet gjort med et avansert multistråle ekkolodd som gir et svært detaljert bilde av havbunnen. NGU bruker tilsvarende utstyr i sin kartlegging av blant annet Oslofjorden, se for eksempel Skipsvrakene i nordenden av deponiområdet finner dere igjen på Secoras ekkoloddbilder, se vedlegg A. Ekkolodd er i dag så avansert at man ikke bare påviser fiskestimer, man kan også bestemme art og vekt på fiskene i stimen. Det er tydelig at også Oslo Havn mener at ekkolodd er et nøyaktig og godt egnet verktøy til å måle endringer i høyden på havbunnen siden det er denne metoden de bruker for å avgjøre om de har deponert til en høyde som gjør at de må bygge sjeteer. Er Miljøverndepartementet uenige i at ekkolodd er et godt egnet verktøy for å måle høyden på havbunnen, og i så fall hvorfor? 1.2 Volumberegninger Dere skriver at i følge Oslo Havn og SFT vil en beregning av volum av deponerte masser kreve behandling av dataene (flere millioner punkter) i før- og ettersituasjon i et beregningsprogram med mulighet for å behandle svært store datamengder. Dette er for så vidt riktig, men det er ikke vanskelig å gjøre. Beregning av volum er en standardfunksjon i dagens ekkoloddprogramvare. Det eneste som kreves er å markere arealet man ønsker å utføre volumberegning på, angi et referansenivå og trykke på en knapp. Selve beregningen tar få sekunder å utføre. Det er selvfølgelig viktig å ha gode data for bunnhøyde før og etter deponering, noe man også har i dette tilfellet. En slik volumberegning ble utført da Petter Marthinsen fra innbyggerinitiativet var med Bellona på ekkoloddundersøkelse i deponiområdet Det var da ingen klare indikasjoner på at det skulle ligge store mengder slam i deponiområdet. Mener Miljøverndepartementet at dagens ekkoloddprogramvare er uegnet som verktøy til å utføre beregninger av volumendringer i forhold til opprinnelig havbunn, og i så fall hvorfor? Side 1 av 10

7 1.3 Usikkerhetsfaktorer Dere skriver at i følge Oslo Havn og SFT vil en slik beregning imidlertid være uegnet som kvalitetssikring da usikkerhets faktorene er for store; underliggende sjøbunn komprimeres etter hvert som det deponeres masse, og noe av den deponerte massen vil penetrere ned i eksisterende sjøbunn i deponiet. Vi har problemer med å forstå denne argumentasjonen. Siden alle kartene har minimal variasjon utenfor området hvor det er deponert kan vi anta at målingene er gode og nøyaktige. Komprimering av underliggende sjøbunn kan kun skje ved utpressing av porevann. Oslo Havn har selv skrevet at maksimal komprimering av underliggende sjøbunn ved full utnyttelse av deponiet er på 1 m 3 per m 2 sjøbunn. Det er enkelt å ta dette med i beregningene, se avsnitt 3. At deponert masse som penetrerer eksisterende sjøbunn forsvinner er ikke korrekt. Den penetrerte massen vil presses opp og føre til en heving av sjøbunnen med omtrent samme volum som den penetrerende massen. Det er etter vår mening ingen faktorer her som representerer usikkerheter som er så komplekse at de ikke kan tas høyde for i en volumberegning. Mener Miljøverndepartementet at det her finnes usikkerhetsfaktorer som er så komplekse at ekkoloddkartene ikke kan brukes som beregningsgrunnlag, og i så fall hvilke og hvorfor? 2 Overvåkning 2.1 Turbiditet Dere skriver at overvåkingen som gjennomføres er lagt opp slik at den skal kunne avdekke eventuelle høye partikkelnivåer i og utenfor deponiet, noe som ville være tilfelle dersom store mengder sedimenter kom på avveie. La oss se nærmere på hvilken overvåkning som gjøres inne i og utenfor deponiet. Inne i deponiet er det én turbididtetsmåler på den ene siden av nedføringsenheten. Utenfor deponiet er det fire turbiditetsmålere som alle ligger ca 100 meter utenfor deponiet. Slamspredning ut av deponiet vil altså uansett ikke bli oppdaget før slammet er 100 meter utenfor deponiet på et område som ikke en gang vil bli forsøkt tildekket. Inne i deponiet er det helt vanlig med høye partikkelnivåer ganske høyt opp i vannmassene. Oslo Havn har påvist dette selv, både med turbiditetsmåleren ved nedføringsenheten og med ROVmålinger og filming, se for eksempel månedrapporten for april. I tillegg har Bellona filmet slamspredning opp i vannmassene og fiskere har påvist det samme med ekkolodd, se og På både Oslo Havns og Bellonas video ser vi hvordan slammet presses med høyt trykk ut fra nedføringsrøret og finfordeles i vannmassene. Slammet blir så finfordelt at det ser ut som røyk i luft. Denne metoden er i realiteten en effektiv utvasking av slammet, hvor enhver struktur blir brutt ned til det ikke lenger er kontakt mellom partiklene i slammet og slammet er over i vannfase. Det kan settes opp forskjellige modeller for spredning eller fordeling av slam fra et sentrum, nedføringsrøret, og ut i vannmassene. Siden vi har avgrensning nede og oppe, havbunnen og høyden slammet spres opp til, kan vi for enkelhets skyld forstille oss at slammet spres i en sylindrisk form ut fra sentrum. At dette er en brukbar modell underbygges av Oslo Havns målinger hvor vi ser at det også ved deponiets ytterkant er målt ganske høy turbiditet oppover i vannmassene. Med denne modellen vil slammet fordeles over et volum representert ved * r 2 * h, hvor r er avstanden fra nedføringsrøret og h er høyden slammet spres opp til. Modellen vi påvirkes av ytre faktorer som strøm i vannet og trykk på nedføringspumpen. Liten strøm vil gi Side 2 av 10

8 en tilnærmet sylindrisk modell, kraftig strøm vil gi en mer elliptisk modell. For å gjøre svært presise beregninger er det nødvendig med detaljerte strømdata, noe dessverre Oslo Havn sier de ikke kan gi oss. Utenfor deponiet står det fire turbiditetsmålere ca tre meter over havbunnen. Hvis vi tenker oss en vegg rundt deponiet fra bunnen og opp til den høyden slammet stiger får vi et totalt areal på ca m 2 hvor slam kan passere ut av deponiet (ca 25 m høyde og nesten 3500 meter omkrets). Hvis vi trekker grensen ut til der målerne står blir arealet av veggen ennå større. Dette enorme arealet er altså overvåket at fire små punkter. Slam som passerer ut av deponiet høyere enn tre meter over bunnen ved ett av målepunktene eller mellom målepunktene vil aldri bli oppdaget. Oslo Havn sier at siden turbiditeten avtar med økt avstand fra nedføringsenheten og at det sjelden måles turbiditet over grenseverdien utenfor deponiet så betyr dette at slammet sedimenterer innefor deponiområdet, typisk innenfor en radius av ca 100 meter fra nedføringsrøret. Er dette en plausibel forklaring? Vi mener ikke det. Når slammet presses ut av røret og spres oppover og utover i vannmassene vil det fortynnes og turbiditeten vil gå ned. Når slammet er spredd 100 meter fra nedføringsrører er volumet slammet er spredd over ca m 3 ( * * 25). Turbiditeten vil da være svært lav. Det betyr ikke at slammet har sedimentert, det betyr bare at det er spredd over et stort område og vannvolum. De minste partiklene, som størsteparten av slammet består av, vil ikke sedimentere hvis strømmen i vannet er over ca 0,4 cm/sek. Det er nesten alltid høyere strømhastighet i deponiområdet, snittet varierer mellom 2 og 3 cm/sek. Dette betyr at det i praksis alltid er sterk nok strøm til å transportere en stor andel av slammet ut av deponiområdet, noe også Bellona har bemerket ved flere anledninger, se for eksempel avsnittet om strømhastighet i I tillegg til dette har Oslo Havn selv dokumentert at målerne ikke fungerer etter hensikten. I overvåkingsrapporten for april viser analyser av vannprøver tatt torsdag 6. april forhøyede verdier av krom, kobber, bly, sink og kvikksølv i forhold til referansestasjonen, både ved nedføringsenheten og ved målepunkt 4. Målepunkt 4 ligger 110 meter utenfor deponiet i sydvestlig retning mot Nesodden. Vannprøven viste at konsentrasjonen av for eksempel kvikksølv var nesten 6 ganger høyere enn nedre målegrense ved referansestasjonen. Konsentrasjonene av krom, kobber, bly og sink var ca. dobbelt så høye som ved referansestasjonen. NGI ved Arne Pettersen har flere ganger, blant annet i møte hos SFT 31. mai, bekreftet at giftpartiklene ved målepunkt 4 kom med strømmen fra det nedpumpede slammet. Miljøgiftene ble oppdaget i en tilfeldig stikkprøve uten at turbiditetsmåleren ved målepunkt 4 viste slamspredning over grenseverdien. I praksis betyr dette at spredning av miljøgifter ut av deponiområdet kan skje hele tiden uten at det vises på måleutstyret. 2.2 Vannanalyser Dere skriver at overvåkingen av vannanalyser viser at det ikke er noen uønsket spredning fra deponiet. Vannanalysen fra viser det motsatte. Vi påstår ikke at måleverdiene var ekstremt høye, men det viser at spredning kan skje hele tiden uten at turbiditetsmålerne reagerer. I utgangspunktet tas det vannprøver kun én gang i måneden. Prøvene tas på tre høyder i vannsøylen, men kun de samme stedene som turbiditetsmålerne står (med ett tillegg). Prøvene gir kun et øyeblikksbilde der og da og sier ingen ting om situasjonen resten av måneden eller andre steder langs deponiets grenser. De få prøvene som er tatt gir ikke noe empirisk grunnlag for å si at prøven i april ikke er representativ. Side 3 av 10

9 2.3 Blåskjellprøver Dere skriver at overvåkingen av blåskjell viser at det ikke er noen uønsket spredning fra deponiet. Vi har lest på SFTs pressemelding av og klarer ikke helt å forstå SFTs konklusjon om at det er lave verdier ved deponiet. NGU har i flere år jobbet med å kartlegge sjøbunnen i indre Oslofjord. Kart fra NGU viser at giftnivået på havbunnen i deponiområdet i en årrekke har ligget en til to tilstandsklasser lavere enn i indre havn, se eksempler i vedlegg B og C. Vi kan derfor vanskelig se at SFT har grunn til å være fornøyd når blåskjellprøver nå viser like høyt innhold av arsen, kadmium, krom og kvikksølv ved deponiområdet og Gressholmen som i indre havn. 2.4 Brudd på kontrollplanen Et annet problem i forhold til giftanalyser generelt er at vi ikke kjenner det faktiske innholdet av miljøgifter i slammet som pumpes ned. I kontrollplanens punkt 3.6 settes det betingelser til at massene som skal deponeres oppfyller visse krav. Hvis ikke kravene er oppfylt tillates ikke deponering. I kontrollplanen ( står det på side 20 som følger: Altså: Det er ikke tillatt å deponere masser i deponiet før massene er kontrollert for innhold av miljøgiftene nevnt over, for å se at de er i samme kategori som tidligere prøvetaking i Oslo Havn. Både volum og kvalitet (giftkonsentrasjoner) skal oppgis og loggføres. Dette er viktig fordi det enkelte steder i Oslo Havn er såkalte Hot-Spots hvor giftkonsentrasjonene er svært høye. For eksempel er det noen steder målt svært høye konsentrasjoner av kvikksølv, PCB, PAH, DDT og tungmetaller. Å deponere slike masser i sjøen ville være ett brudd på forutsetningene om at massene fra Oslo Havn ikke er mye giftigere enn sjøbunnen i deponiområdet. Naturvernforbundet ønsket også at slike masser skulle deponeres på Langøya. Torild Jørgensen fra Oslo Havn har bekreftet at det ikke tas prøver av slammet før deponering. Oslo Havn har altså i et halvt år deponert masser som i henhold til kontrollplanen ikke er tillatt deponert. Side 4 av 10

10 2.5 Oppsummering For å oppsummere så er det dokumentert at: Slammet finfordeles i vannmassene ved at det pumpes med høyt trykk gjennom en diffusor. Slammet spres høyt opp i vannmassene. Slam med miljøgifter har blitt spredd ut av deponiet. Slam spredd ut av deponiet ikke oppdages av turbiditetsmålerne. Rutinemessige vannprøver kun taes en gang i måneden. Nedpumpet slam ikke kontrolleres for miljøgifter i henhold til kravene i kontrollplanens kapittel 3.6. Blåskjellprøver fra deponiområdet og Gressholmen viser like høyt innhold av arsen, kadmium, krom og kvikksølv som i indre havn til tross for at giftnivået på havbunnen i deponiområdet i en årrekke har ligget en til to tilstandsklasser lavere enn i indre havn. På bakgrunn av dette mener vi at overvåkningen som gjennomføres på ingen måte kan garantere å avdekke spredning ut av deponiet og at en viktig forutsetning for gjennomføring av prosjektet dermed er brutt. Synes Miljøverndepartementet at måleprogrammet er tilfredsstillende, og i så fall hvorfor? Side 5 av 10

11 3 Areal og volumberegning Areal for beregning av endring fra februar til mai vist på ekkoloddbilder for februar og mai: Februar: Mai: Side 6 av 10

12 Areal for beregning av endring fra mai til september vist på ekkoloddbilder for mai og september: Mai: September: Side 7 av 10

13 3.1 Endring fra februar til mai Rektangel A viser areal hevet fra -71 meter til -70 meter. Rektangel B og C viser areal hevet fra -70 meter til -69 meter. Rektangel D viser areal hevet fra -68 meter til -67 meter. Rektangel Kartkoordinater Sidelengder Areal A: B: C: D: Sum areal: Endring fra mai til september Rektangel E, F og G viser areal hevet fra -70 meter til -69 meter. Rektangel H viser areal hevet fra -69 meter til -68 meter. Rektangel I viser areal hevet fra -68 meter til -67 meter. Rektangel Kartkoordinater Sidelengder Areal E: F: G: H: I: Sum areal: Total endring Siden alle arealer viser heving med 1 meter er verdien av det totale volumet likt summen av arealverdiene, altså m m 3 = m 3. Side 8 av 10

14 3.4 Usikkerhetsmomenter. For å ta hensyn til effekten av komprimering av underliggende sjøbunn kan vi bruke følgende betraktning: Oslo Havns skriver på side 27 i Søknad om etablering av dypvannsdeponi... at maksimal komprimering av underliggende sjøbunn ved full utnyttelse av deponiet er på 1 m 3 per m 2 sjøbunn. Det er rimelig å anta at komprimeringen skjer lineært i forhold til deponert masse. Siden det totale arealet som nå er tatt i bruk er ca m 2 og ca 11 % av volumet ved full utnyttelse er deponert tilsvarer dette ca m 3. Dette må legges til vårt beregnede volum, hvilket gir et korrigert totalt volum på m m m 3. Det var per målingen i september deponert m 3 mudret masse (in situ). Hvis alt slammet hadde blitt liggende i deponiet skulle hevingen av havbunnen vært nesten det dobbelte av det ekkoloddbildene viser. At ekkoloddutstyret skulle måle så feil er ikke sannsynlig. Vi er enige i at det ikke er optimalt å gjøre beregninger på kart alene. Vi har derfor bedt Oslo Havn om et detaljert tallgrunnlag slik at vi kan gjøre mer nøyaktige beregninger. Vi har verken fått svar eller mottatt data ennå, kanskje Miljøverndepartementet kan hjelpe oss med dette? 4 Konklusjon Basert på disse betraktningene mener vi å kunne vise at måleprogrammet og andre utførte prøver ikke er egnet til å påvise slamspredning ut av deponiet, og at spredning derfor kan skje kontinuerlig uten å bli oppdaget. I konsekvensutredningen står det at 90 % av partiklene i slammet er så små at de ikke vil sedimentere hvis partiklene er i vannfase og strømmen er over 0,4 cm/sek. Siden slammet finfordeles til vannfase gjennom nedpumpingen og strømmen i deponiområdet i praksis alltid er over 0,4 cm/sek mener vi det er stor sannsynlighet for at en stor del av slammet transporteres ut av deponiet. Våre nå mer detaljerte beregninger basert på ekkoloddkartene viser at knapt halvparten av nedpumpet masse ligger igjen i deponiet. Ekkoloddmålingene til Bellona viste ingen klare indikasjoner på store mengder slam i deponiet, men heller antydninger til bløte avsetninger ganske høyt opp på sidene av deponiområdet, utenfor selve deponiet. Husk også at eventuelle usikkerheter i målingene og beregningene også kan slå ut andre veien, altså at mengden slam i deponiet er mindre enn våre beregninger viser. Alt tatt i betraktning mener vi at våre påstander er godt underbygget. Hvis dere betviler det vi skriver om ekkolodd og ekkoloddprogramvare anbefaler vi at dere tar kontakt med en leverandør i stedet for Oslo Havn. Side 9 av 10

15 5 Tilleggsspørsmål Vi håper Miljøverndepartementet kan svare oss på følgende: Bellona, SFT og Oslo Havn har observert forskjellige typer sjødyr og fisk i og rundt deponiområdet, blant annet børstemark, sjøanemoner, snegler, reker, torsk, ål, flyndre, lange og store mengder brisling. Bellona var på tokt med en fjernstyrt miniubåt med måleutstyr og filmkamera. De skriver i sin nettavis følgende: "forrige uke var Bellona på tokt med miniubåt ved dypvannsdeponiet.... Under toktet observerte vi en mengde fisk og liv på selve sjøbunnen". Det samme har SFT dokumentert i sin rapport "Undersøkelse av fordypning i sjøbunnen i Bekkelagsbassenget" fra juni Oslo Havn har selv i en rapport fra en ekkoloddundersøkelse dokumentert det de mener er tette forekomster av fisk, se Dette er bekreftet av professor Stein Kaartvedt ved Universitetet i Oslo ( se også klipp fra Aftenposten : Da Petter Marthinsen var med Bellona ble det igjen med stor grad av sikkerhet påvist ganske store fiskestimer fra ca 30 meters dyp og helt ned til de dypeste områdene av deponiet, se eksempler i vedlegg D og E. Synes Miljøverndepartementet det er bra at det daglig pumpes giftig slam fra bunnen og opp i vannmassene over et stort område når det er allment kjent at det er store mengder fisk og andre sjødyr i det samme området? Kan dette forstås på annen måte enn at SFTs forutsetning om at oksygennivået i deponiområdet skulle være så lavt at det var under levegrensen for fisk og andre organismer er brutt? Med vennlig hilsen Innbyggerinitiativet på Nesodden ved/ Elin Leer-Salvesen, Are Dammann og Petter Marthinsen Side 10 av 10

16 Vedlegg A

17 Vedlegg B

18 Vedlegg C

19 Vedlegg D

20 Henvendelse fra SFT til Innbyggerinitiativet From: "Ingvild Marthinsen" :07 To: "Petter Marthinsen" Cc: "Are og Elin" Kari Kjønigsen "Marit Kjeldby" Subject: Behov for info vedr ekkoloddberegninger Til Innbyggerinitiativet v/petter Marthinsen SFT skal gi en tilbakemelding/vurdering av brev fra Innbyggerinitiativet datert til Miljøverndepartementet. For å gjøre en nærmere vurdering av spørsmål knyttet til bruk av ekkolodd og masseberegninger, har SFT derfor behov for ytterligere informasjon enn det som allerede er oversendt, og som opplyser om hvordan og med hva slags utstyr deponiet er målt. SFT ber derfor om tilbakemelding på følgende: - Beskrivelse av utstyr som er brukt (ekkolodd, lydprofilutstyr m.v.) - Beskrivelse av målemetodikk inkl. korreksjoner og eventuelle kalibreringer (også dybdereferanse, tidevannsdata m.v.) - Detaljert beskrivelse av resultat av oppmåling (eventuelt inkl. kart som viser målepunktene m.v.) - Type posisjoneringsutstyr inkludert nøyaktighet Vi ber om at denne informasjonen sendes SFT så snart som mulig. SFT vil ikke sende denne forespørselen per brev, men vil lagre denne e-posten i vårt arkivsystem. Hilsen Ingvild Marthinsen Senioringeniør Statens forurensningstilsyn Sedimentseksjonen tlf:

21 Svar fra Innbyggerinitiativet til SFT From: Petter Marthinsen :42 To: "Ingvild Marthinsen" Cc: "Are og Elin" Kari Kjønigsen "Marit Kjeldby" Subject: Re: Behov for info vedr ekkoloddberegninger Svar til SFT på henvendelse angående ekkoloddmålinger. Vi er litt forundret over henvendelsen og lurer på om SFT egentlig har lest vårt brev? Mener SFT at Innbyggerinitiativet skal dokumentere hvilket utstyr Oslo Havn v/secora har brukt for å måle opp deponiområdet og at Innbyggerinitiativet skal fremskaffe ekkoloddata fra Secora? Jeg spurte Oslo Havn om dokumentasjon på type utstyr i møte , men Oslo Havn kunne ikke svare på dette. Hvis SFT ønsker denne informasjonen må dere henvende dere til Oslo Havn eller Secora. Når det gjelder måledata, dvs alle ekkolodd-data, ba jeg Oslo Havn i samme møte om å fremskaffe dette, en forespørsel jeg har gjentatt flere ganger etter møtet. Oslo Havn har ikke svart på forespørslene. Både Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Bellona var til stede på samme møte og alle ytret ønske om større åpenhet fra Oslo Havn når det gjelder detaljinformasjon og grunnlagsdata fra både ekkoloddundersøkelsene og andre målinger. Oslo Havn har aldri fremskaffet noe detaljinformasjon fra noen målinger til tross for gjentatte forespørsler fra både oss og mange andre parter. Blant annet dette er bakgrunn til at Bellona nå har skrevet til Oslo Havn med krav om at ekkolodd-dataene offentliggjøres, slik at uhildede tredjeparter kan kontrollere Oslo Havns påstander. Se Vi svarer gjerne på spørsmål, men informasjon som Oslo Havn ikke vil gi fra seg kan vi dessverre ikke hjelpe SFT med. Mvh Petter Marthinsen

22 Ny henvendelse fra SFT til Innbyggerinitiativet From: "Ingvild Marthinsen" :46 To: "Petter Marthinsen" Cc: "Are og Elin" Kari Kjønigsen "Marit Kjeldby" "Therese Aasen" "Lene Lyngby" Subject: SV: Behov for info vedr ekkoloddberegninger SFT har selvfølgelig ikke bedt dere om å oversende data som Oslo Havn innehar. Disse dataene vil vi be havna om. I brevet fra Innbyggerinitiativet av 2.11, ligger det imidlertid med 2 vedlegg som dere har kalt Bellona-tokt-ekkoloddbilde. Dere har også referert til et Bellona tokt av 21.9 på møte hos SFT den 6.11 vedrørende samme sak. På bakgrunn av disse opplysningene har SFT bedt om en nærmere redegjørelse for de data som Innbyggerinitiativet har lagt til grunn for sine beregninger og vurderinger. Vi ønsker derfor å få supplerende info fra det omtalte Bellona toktet som dere refererer til. Dersom det er slik at dere kun har benyttet data fra Oslo Havn og ikke fra Bellona, vil vi gjerne ha en tilbakemelding på hva vedleggene i brevet er ment å illustrere. Med hilsen Ingvild Marthinsen senioringeniør Statens forurensningstilsyn miljøoppfølgingsavdelingen sedimentseksjonen e-post: ingvild.marthinsen@sft.no Tlf:

23 Nytt svar fra Innbyggerinitiativet til SFT From: Petter Marthinsen :12 To: "Ingvild Marthinsen" Cc: "Are og Elin" Kari Kjønigsen "Lene Lyngby" "Marit Kjeldby" "Therese Aasen" Subject: Re: SV: Behov for info vedr ekkoloddberegninger Svar nr 2 til SFT på henvendelse angående ekkoloddbilder Innbyggerinitiativet har i brevet til Miljøverndepartementet to referanser til ekkoloddbilder fra Bellona-toktet, navngitt som vedlegg D og E. Hvis dere leser brevet vårt vil dere se disse referansene på side 10, avsnitt 4. Dere vil også se at referansene gjelder fiskestimer og ikke målinger for volumberegning. Det har helt fra vår første henvendelse om tema ekkoloddmålinger og volumberegninger gått klart frem at det er Secoras ekkoloddkart vi har basert beregningene våre på. SFT har jo også tidligere kommentert dette. Hvis dere leser brevet vårt ser dere på side 1, i avsnitt "1.1 Secoras målinger", referanser til Secoras målinger og Secoras ekkoloddbilder. Leser dere videre vil dere i kapittel 3 se utsnitt fra Secoras ekkoloddbilder og hvordan disse er brukt i våre beregninger. I avsnitt 3.4 vil dere se at vi ba Oslo Havn om detaljert tallgrunnlag fra ekkoloddmålingene (en purring på den første henvendelsen ). Det burde derfor være klart at Innbyggerinitiativet ikke sitter på detaljert tallgrunnlag fra ekkoloddmålingene. Som sagt, vi svarer gjerne på spørsmål, men det er fint om dere leser brevet vårt først. Mvh Petter Marthinsen Vi venter nå på svar fra Miljøverndepartementet...