Elkem AS Bremanger Smelteverk

Transkript

1 MILJØOVERVÅKING NORDGULEN Program 2015 Elkem AS Bremanger Smelteverk Dokument Nr.: 18H0ODJ-21 Dato:

2 Prosjektnavn: Miljøovervåking Nordgulen DNV GL AS DNV GL Oil & Gas Tittel: Program 2015 BDL Environmental Risk Oppdragsgiver: Elkem AS Bremanger Smelteverk, Management Kontaktperson: Evy Dombestein Landøy P.O.Box 300 Dato: Høvik Prosjekt Nr.: PP Norway Organisasjonsenhet: Environmental Risk Management, Rev. 03 Tel: NO MVA Dokument Nr.: 18H0ODJ-21 Utarbeidet av: Verifisert av: Godkjent av: Tone Nøklegård Senior Consultant Sam Arne Nøland Senior Principal Consultant Tor Jensen Vice President - Head of Department Ubegrenset distribusjon (internt og eksternt) Ubegrenset distribusjon innen DNV GL Begrenset distribusjon innen DNV GL etter 3 år Ingen distribusjon (konfidensiell) Hemmelig Nøkkelord: Vannrammedirektivet, sedimenter, vann, blåskjell, metaller Henvisning til deler av denne rapporten som kan føre til mistolkninger er ikke tillatt. Rev. Nr. Dato Årsak til utgivelse Utarbeidet av Verifisert av Godkjent av DNV GL Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 Page i

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Informasjon om virksomheten Formål og bakgrunn Miljøtilstanden i Nordgulen 1 2 PROGRAM Stasjonsnett Nordgulen Måleprogrammet 2015 tilpasset vanndirektivet 8 3 RAPPORTERING REFERANSER DNV GL Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 Page ii

4 1 INNLEDNING DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) har gjennom flere tiår gjennomført miljøundersøkelser i Nordgulen på oppdrag fra Elkem Bremanger Smelteverk. Dette programforslaget gjelder 2015, og er utarbeidet etter innspill mottatt fra Miljødirektoratet på et møte 3. september 2014 samt DNV GLs og Elkem Bremangers forståelse av Vannforskriften. 1.1 Informasjon om virksomheten Elkem Bremanger Smelteverk produserer ferrosilisiumlegeringer, Microsilica og ulike typer Silgrainprodukter. Silgrain er silisium som har gjennomgått en renseprosess, som resulterer i et finkornet produkt med unike egenskaper som selges til elektronikk- og solcelleindustrien. Elkem Bremanger har i forbindelse med sin virksomhet utslipp av både løst materiale og fast stoff til vannforekomst Nordgulen. 1.2 Formål og bakgrunn Om resipienten og utslippshistorikk Vannforekomst Nordgulen ( C) tilhører vannområde Nordfjord og vannregion Sogn og Fjordane og er kategorisert som «ferskvannspåvirket beskyttet fjord» (vann-nett.no). Fjorden er en terskelfjord (Figur 1-1) med variabel vannutskiftning og ferskvannstilførsel innerst ved Vågen. Oksygeninnholdet i vannet varierer gjennom året, ved siste undersøkelse ble forholdene innerst i Vågen og i dypvannet karakterisert som tilfredsstillende. Elkem Bremanger har overvåket Nordgulen siden Formålet med undersøkelsene har vært å skaffe til veie data slik at det er mulig å vurdere utvikling i fjorden mht. miljøpåvirkning. Utslippsmengder og utslippssteder har variert i denne perioden. Den mest markante endringen fant sted på begynnelsen av 1990-tallet, eksemplifisert i Figur 1-2, og mens produksjonen er opprettholdt har utslippene gått ned, se Figur 1-3. DNV GL Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 Page 3

5 Nordgulen Frøysjøen Sørgulen Midtgulen Figur 1-1 Øverst viser vannforekomst Nordgulen og tilgrensende vannforekomst Frøysjøen. Midtre og nedre figurer illustrerer inndelingen av Nordgulen i tre bassenger; Vågen, indre basseng og ytre basseng. Vågen er området rett utenfor bedriften og mottok utslippene frem til 80-tallet. Indre basseng er deponiområdet for det tidligere -100m-utslippet (stoppet i 1994), samt resipient for dagens -45m-utslipp. Ytre basseng er bassenget utenfor deponiområdet. DNV GL Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 Page 4

6 B4-100m B4-125m B7-125m µg Fe/l Jan 87 Jun 87 Des 87 Jun 88 Okt 89 Nov 89 Des 89 Jan 90 Mar 90 Apr 90 Mai 90 Aug 90 Sep 90 Okt 90 Des 90 Jan 91 Feb 91 Mar 91 Apr 91 Mai 91 Jun 91 Aug 91 Okt 91 Des 91 Jan 92 Feb 92 Mar 92 Apr 92 Mai 92 Jun 92 Aug 92 Sep 92 Okt 92 Des 92 Feb 93 Apr 93 Jun 93 Aug 93 Okt 93 Des 93 Jan 98 Aug 98 Apr 02 Aug 02 Okt 02 Jan 03 Nov 03 Des 03 Mai 04 Jan 05 Mai 05 Jul 05 Sep 05 Nov 05 Des 06 Jan 07 Mai 07 Des 07 Des 08 Mars 09 Mai 09 Aug.09 Figur 1-2 Variasjon i jerninnhold (µg Fe/l) (ufiltrert) i dypvannet i indre (B4, 100 og 125m) og ytre basseng (B7 125m) for perioden 1987 til Alt prosessvann samt overskuddssyre (fortynnet 1:1000) fra vaske- og klassifiseringsanlegget (VKA) gikk frem til 1988 direkte til overflaten i Vågen, dette inkluderte også det som i dag er produktet SF (silgrain fintraksjonene 50-60µm). I perioden 1988 til 1990 ble det installert et beltefilter slik at syre og silgrain ble separert. Syren ble deretter pumpet ned til 100 m utslippet og silgrainet ble overført fritt for syre til VKA. I VKA ble det installert en lamellfortykker og et filteranlegg slik at SF ble avvannet og lagret på land. Figur 1-3 Utslipp av jern, aluminium og suspendert stoff (tørrstoff) fra 1993 til 2009 fra -45m-utslippet. Beregnede tall ut fra produksjonsvolum. I perioden 1990 til 1993 ble det installert et ekstra beltefilter for å bedre kapasiteten. Veske-veskeekstraksjonsanlegget (VVX) ble bygget slik at man separerte AlCl 3 og FeCl 3. FeCl 3 ble da et salgsprodukt mens AlCl 3 fortsatt gikk til 100 m utslippet. Det ble også lagt ny avløpsledning fra VKA anlegget ned til -45 m, og man begynte å bruke en flokkulant (et polymer) for å redusere partikkelmengden i avløpsvannet fra VKA. Det som går til -45 m i dag er renset prosessvann fra sikt- og mølleprosessene. I samme periode ( ) ble det også installert lagertank for AlCl 3 slik at denne ble samlet opp og levert til deponi på Langøya og -100 m utslippet ble deretter stengt. I perioden 2003 til 2005 var det reduksjon i Elkem Bremangers utslipp til Nordgulen for flere elementer, inkludert jern, aluminium og tungmetallene bly, kobber, krom, nikkel, vanadium og sink DNV GL Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 Page 5

7 ( I 2009 hadde Elkem Bremanger lavere produksjon enn normalt og derfor også lavere utslipp. Elkem Bremangers silgrainanlegg ble ombygd i 2009 og stod klar til bruk høsten 2009 med doblet produksjonskapasitet, men det var først i 2011 at produksjonen igjen gikk på fullt over et helt år. Fra april 2013 har Elkem Bremanger utslippsbegrensninger til vann for aluminium, jern, suspendert stoff, bly, kobber, krom, nikkel og natriumklorat i sin Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (utslippstillatelse) Tidligere og pågående vannovervåking Elkem Bremanger har på eget initiativ gjennom de siste 30 år fått gjennomført en rekke miljøundersøkelser i Nordgulen (Tabell 1-1). Undersøkelsene har hatt ulikt omfang, men samtlige har vært med på å danne et bilde av den faktiske miljøtilstanden i fjorden. Hovedvekt i undersøkelsene har vært på nærområdet til bedriften, men stasjonsnettverket inkluderer også stasjoner utover i Nordgulen og referansestasjoner ytre deler av fjorden (Figur 2.1). I tidsrommet 2002 til 2014 inkluderte alle årsprogrammene undersøkelser av hydrografiske forhold i Nordgulen og metallnivåer i vannmassene. Undersøkelsene i 2001/2002, 2008/2009 og 2013/2014 var mer helhetlige undersøkelser og inkluderte i tillegg undersøkelser av metaller i biota og sediment, samt vurderinger av økologisk påvirkning på bløtbunn- og gruntvannssamfunn. I forbindelse med ny utslippstillatelse ( ) fra Miljødirektoratet og krav om vannovervåking/ endring (iht Vannforskriften, datert ) er bedriften påkrevd å overvåke effekter av sitt utslipp til fjorden. I 2013 ble det etablert et overordnet overvåkingsprogram for perioden , og oppstart av dette programmet var i september Det foreligger per i dag resultater fra deler av det programmet som hittil er gjennomført, og disse resultatene vil være innspill til videre overvåking i Tabell 1-1 Oversikt over hvilke elementer som har vært inkludert i Elkem Bremangers miljøovervåking. DNV GL Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 Page 6

8 1.2.3 Annen relevant vannovervåking i området Nordfjord Vassområde Gloppen kommune gjennomfører miljøkartlegging i Nordgulen. I 2013/2014 ble deler av Gloppen kommunes marinbiologiske kartlegging (fjæresone- og sediment/bløtbunnsundersøkelse) samkjørt med Elkem Bremangers miljøovervåking (DNV GL, 2014a og b), nærmere omtalt i kap Nasjonal Transportplan Det ble i forkant av fjerning av deler av terskelen inn til Vågen gjennomført prøvetaking av miljøgifter i indre deler av Nordgulen. DNV GL Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 Page 7

9 1.3 Miljøtilstanden i Nordgulen Formålet med tidligere undersøkelser har vært å skaffe tilveie data slik at det er mulig å vurdere utvikling av fjorden mht. miljøpåvirkning. Det har vært særlig fokus på å følge utviklingen i miljøtilstand etter at rensing ble introdusert, både relatert til nivåer av metaller i ulike biota og i vannmassene, men også relatert til økologiske parametere. Det er Elkem Bremangers mål å drive sin virksomhet slik at belastning på miljøet blir minst mulig. Selv om utslippstillatelsen er styrende for bedriftens arbeid med å redusere sitt utslipp, jobbes det derfor kontinuerlig for å minske utslippene til Nordgulen også utover de krav som stilles av myndighetene. En rekke kilder til forurensning av fjorden har tidligere vært diskutert og undersøkt, inkludert: akutte utslipp utlekking fra gamle deponier (både landbasert og i sjø) tilførsler via dagens utslipp Rapport fra den siste helhetlige undersøkelsen, gjennomført i 2013/2014, er under utarbeidelse. Under følger foreløpig konklusjoner fra denne samt konklusjonene fra foregående helhetlig undersøkelse: Vågen o 2013/2014 Sedimenter betydelig organisk belastet (IV) samt kobber (IV) og arsen (III), dårlig tilstand i bløtbunnsfauna. Gruntvannssamfunn i tilstandsklasse moderat. o 2008/2009: Indre basseng: o 2013/2014 o 2008/2009 Ytre basseng: o 2013/2014 o 2008/2009 Referanseområdet: o 2013/2014 o 2008/2009 Betydelig belastet, men viser vesentlig bedring. Høye konsentrasjoner av enkelte metaller i vannsøylen, hvis opphav er usikkert. Forhøyet kobber (IV) og arsen (IV i topplaget). Sedimenter betydelig organisk belastet (V) samt kobber (IV) og arsen (IV), god til moderat tilstand i bløtbunnsfauna. Høyere aluminiumskonsentrasjoner enn i Vågen og ytre områder. Gruntvannssamfunn i tilstandsklasse moderat. Dypområdet er fortsatt påvirket men viser bedring. Forhøyet kobber (IV) og arsen (IV) samt høyere jernkonsentrasjoner enn i Vågen og ytre områder. Sedimenter organisk belastet (III-IV) i enkelte områder. Meget god til god/moderat tilstand i bløtbunnsfauna. Gruntvannssamfunn i tilstandsklasse moderat. Lite påvirket, tidvis lave oksygenkonsentrasjoner i dypvannet kan forklares av naturgitte forhold. Upåvirket. Upåvirket.

10 1.3.1 Implementering av Vanndirektivet I henhold til Vanndirektivets 18 skal det på vannregionplan opprettes et stasjonsnettverk for overvåking som gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden. Videre skal det for hver planperiode utarbeides et basisovervåkingsprogram og et tiltaksorientert program ( 16). Tiltaksorientert overvåking skal gjøres for vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene eller hvor prioriterte stoffer slippes ut. Dette betyr at det er denne type overvåking en skal benytte i Nordgulen, da den både står i fare for ikke å oppnå miljømålene og det samtidig slippes ut prioriterte stoffer fra Elkem Bremanger til fjorden. Basisovervåkningsprogram faller under fylkesmannens ansvarsområde og er ikke adressert nærmere her. Et tiltaksorientert program kan endres i løpet av gyldighetstiden for en forvaltningsplan på bakgrunn av de opplysninger som innsamles, spesielt i forhold til eventuell reduksjon i prøvefrekvens (Vedlegg 5, 1.3.2). I henhold til forskrift om rammer for vannforvaltning skal Nordgulen oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen utgang av første planperiode, det vil si 2021 (FOR , 8): jamfør samme paragraf kan imidlertid denne fristen utsettes med en planperiode, det vil si 2027, om det skulle vise seg at..vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene.. Jamfør 7 andre punktum skal det imidlertid,..gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. Og jamfør 9: Målsettingen i 7 annet punktum skal nås senest innen utgangen av Den økologiske tilstandsklassifiseringen er basert på et antall fysisk-kjemiske, biologiske- og hydromorfologiske kvalitetselementer, mens den kjemiske tilstanden baserer seg på grenseverdier for et antall miljøgifter (prioriterte stoffer). Pr i dag er Nordgulen klassifisert til antatt moderat tilstand (vann-nett.no). Denne tilstandsklassen er basert på Shannons indeks for bløtbunnsfauna. For de andre kvalitetselementene er det foreløpig ikke gjort noen vurdering. Det vanndirektivets Vedlegg V krever i henhold til valg av kvalitetselementer inkluderer: de biologiske parameterne som er mest følsomme for den belastningen de utsettes for alle prioriterte stoffer som slippes ut alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder de parametere som er mest følsomme for hydromorfologiske belastninger (for bedriften vil dette inkludere vannregulering, dette er imidlertid ikke tatt inn i tilstandsvurderingen ennå). I henhold til Vedlegg V skal den tiltaksorienterte overvåkingen ha en frekvens som blir fastsatt av de individuelle landene. Et minimumskrav er allikevel at makroinvertebrater og akvatisk flora skal overvåkes hvert 3. år, at fysisk-kjemiske kvalitetselementer skal overvåkes hver tredje måned og hver måned for prioriterte stoffer. Den anbefalte prøvefrekvensen er imidlertid hvert år for makroinvertebrater og makroalger. For fysisk-kjemiske elementer er anbefalt frekvens 20 ganger per år, med målinger hver andre uke i vekstsesongen. Implementeringen av vanndirektivet har medført endringer i enkelte krav til miljøklassifisering og tilhørende overvåking sammenlignet med undersøkelsene som tidligere er gjennomført i Nordgulen. Dette inkluderer hva som skal undersøkes, hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres og hvordan miljøtilstand i Nordgulen skal bestemmes.

11 1.3.2 Andre kilder til påvirkning av miljøtilstand i Nordgulen Sætrevika Siden 1977 har det vært etablert et landdeponi ved Sætrevika (Figur 1-4) for radioklonstøv fra sykloner (grovutskillere), ikke-salgbart pelletisert microsilica, elektrofiltersot fra galliumproduksjon samt koks og kullflis. En beskrivelse samt undersøkelse av deponiet og analyser av sigevannet ble utført i 2002 (NGI, 2002b). En karakterisering av sigevannet fra deponiet viste at konsentrasjonen av de fleste elementene som er målt var under eller svært nær deteksjonsgrensen. Det ble ikke påvist PAH i noen av prøvene som ble analysert. NGI konkluderer i sin rapport: Undersøkelsen i felt med analyser viser at det er ubetydelig med forurensning som lekker eller siver ut fra fyllingen til sjøen. Den nedre delen av deponiskråningen er utsatt for bølgeerosjon og det har medført utvasking av mikrosilika til sjøen. I forbindelse med undersøkelsen i ble det passert ut blåskjell utenfor Sætrevika-deponiet for å måle eventuelt opptak av PAHer og metaller. Undersøkelsen viste at det ikke var mulig å spore utlekking fra Sætrevika til utplasserte blåskjell i nærområdet (DVN, 2003). Figur 1-4 Kommunale utslipp av kloakk og andre potensielle kilder til Nordgulen (pe = personekvivalenter). Det har blitt gjennomført målinger i overvåkingsbrønner/-punkter i Sætrevika ved tre anledninger i 2012 og 2013, som har blitt vurdert av Hydro Geo Services AS (2013). Etter bruk av en konservativ fortynningsfaktor på 10 på konsentrasjon av sigevann til resipient, er arsen i tilstandsklasse IV (Dårlig). Øvrige metaller er i tilstandsklasse I eller II (hhv. Bakgrunn eller God) og totalt sett ansees påvirkning av sigevann fra Sætrevika som beskjeden (Hydro Geo Services, 2013). Elkem Bremanger vil i løpet av 2014 gjennomføre ytterligere prøvetakinger og undersøkelser av tidevannspåvirkning. Elkem avfallsplass Elkem avfallsplass ved smelteverksområdet har over lenger tid blitt fylt opp med slagg til en fyllingslinje med tillatelse fra Mdir (tidligere Klif). For å få klarlagt avfallsplassens bidrag til forurensningssituasjonen i Nordgulen ble det pålagt at avfallsplassen skulle følges opp med en overvåking. En slik overvåking ble gjennomført av NGI i 2002 (NGI, 2002) med følgende resultat: En utlekkingstest viste minimal utlekking fra de forskjellige avfallstypene. Utlekkingen fra avfallet blir fortynnet av tidevannet som vasker forurensningen ut i sjøen og fører den med seg ut i Nordgulen. Sigevannsprøver ble analysert for metaller og PAH fra fire overvåkingsbrønner. Mengde PAH og tungmetaller i sigevannsanalysene viste at konsentrasjonen i sigevannet stort sett er mindre enn konsentrasjonene i sjøvannet utenfor. NGI konkluderte i 2002 med at forurensningspotensialet fra fyllingen var ubetydelig.

12 I en rapport fra Hydro Geo Services viser tre prøvetakingsrunder i i overvåkingsbrønn B1 og B5 (nyetablert i 2012) på Elkem avfallsplass høyere konsentrasjoner for Cu (B5), Ni (B1 og B5), Zn (B1 og B5) og for enkelte PAHforbindelser (B5) enn undersøkelsene fra 2004 og tidligere. Resipientkonsentrasjoner for disse stoffene og flere ble beregnet ved en konservativ fortynningsfaktor på 20 (tidevann- og resipientfortynning). Konsentrasjon av Pyren og Zn fra sigevann til resipient ble da i tilstandsklasse III, Moderat. Øvrige stoffer ble beregnet til konsentrasjoner i tilstandsklasse I og II, hhv Bakgrunn og God. (Hydro Geo Services, 2013). I følge Elkem vil resultatene i løpet av 2014 bli oppdatert med ytterligere prøvetakinger og undersøkelser av Figur 1-5 Luftfoto av Elkems anlegg innerst i Vågen. tidevannspåvirkning, noe som forventes å gi mer sikkerhet i overvåkingsresultatene, særlig med tanke på at overvåkingsbrønn B5 var nyetablert høsten 2012 og kan ha blitt forurenset av partikler. Bremanger Quarry AS Steinbruddet Bremanger Quarry AS ligger ved Dyrstad, ca. 6 km vest for Svelgen (Figur 1-4). Selve steinbruddet er etablert på toppen av Sætrefjellet. Fra bunnen av steinbruddet er det sprengt en vertikal sjakt ned til et underjordisk knuseverk. Fra knuseverket fraktes knust stein på transportbånd gjennom en tunnel til et lagerområde ved fjorden. Fra lagerområdet går det et transportbånd videre ut til bedriftens dypvannskai. Overvann fra eksisterende steinbrudd drenerer ved selvfall ned gjennom styrtsjakten. Her blandes det med prosessvannet fra driften (dvs. lekkasjevann fra fjellanlegget og eventuelt spyle- og vaskevann, samt støv fra knuseverket) før det renner i åpen grøft på siden av veien i transporttunnelen. På utsiden av den nedre tunnelåpningen samles vannet i et lite sedimentasjonsbasseng med areal ca. 100 m 2 og dybde ca. 3-4 m. Fra dette bassenget renner vannet i et plastrør med diameter 150 mm til et større sedimentasjonsbasseng på ca. 40 m x 20 m x 4 m = m 3 før det slippes ut i sjøen ved dypvannskaien ved Dyrstad via en overløpskum og tett rør med utslippspunkt på 27 m vanndyp. Begge sedimentasjonsbassengene får også tilførsel av overflatevann som drenerer fra den sørligste delen av det regulerte området og nedover fjellsiden (Multiconsult 2008). Det benyttes ikke noen form for flokkulerings-/sedimenteringskjemikalier. I perioder blir slam/ steinstøv ført til overflate i sjø. Virksomheten har startet en prosess for å få til en permanent flytting av vannskillet på Sætrefjellet. Det er planlagt å benytte eksisterende småvann på fjellet som sedimenteringsbasseng for å skille ut steinstøv/slam. Elkem Bremanger har mottatt informasjon fra Bremanger Quarry om at sistnevnte har avtale for 2014 med Sunnlab AS om å ta vannprøver ved utslippsledningen ved Dyrstad minimum 2-4 ganger pr år, som analyseres for upolare oljer (C10-C40) og mengde suspendert stoff. Tidligere undersøkelser er ikke kjent for Elkem eller DNV GL.

13 Kommunale utslipp til Nordgulen I følge Bremanger kommune er utslipp av kloakk til Nordgulen på samme nivå som ved forrige rapportering i I 2002-rapporten ble følgende oppgitt: I følge Bremanger kommune, teknisk etat (pers. med. M. Myklebust), er det enkelte kommunale kloakkutslipp og et lite deponi i Støylsborden. Ved Støylsborden (som ligger i nærheten av stasjon G7) er det foretatt kjemiske analyser av sigevannet. Konsentrasjonen av metallene var lave. I Kostra (KOmmune-STat RApportering) ligger det inne 8 avløpsanlegg med tillatt belastning større enn 50 pe for Svelgen. Summert utgjør disse utslippene 2710 pe (personekvivalenter). I Figur 1-4 er utslippspunktene plassert i et kart over Nordgulen. De største utslippene er på sørsiden av Vågen. Det er ikke gjennomført spredningsvurderinger av disse utslippene. Det antas at utslippene bidrar med organisk materiale til Vågen, men i relativt beskjedent omfang. Bossmann I Djupevika rett vest for Setrevika har det i flere tiår vært en bossovn som ble avviklet i perioden Fra 1963 og fram til bossforbrenningsanlegget ble satt i drift, ble det deponert avfall direkte til sjø gjennom rør/sjakt i dette området. Området på land er preget av hauger med forurenset materiale fra tiden da forbrenningsovnen var i drift. Dette materialet kan havne i sjøen. Bossmann kjøpte området av kommunen i 2000 og den første tillatelsen for terrengarbeid/kaiområde ble gitt i mars Kaiområdet blir nå utvidet for å ta i mot større kjøretøy fra offshorevirksomhet, som de lagrer kjettinger (på sjøbunnen) og anker (på kaien) til. Det er utført konsekvensutredninger med blant annet undersøkelser av sjøbunnen (hovedsakelig biologisk) i forbindelse med dette. Det er 20 lagringsplasser for kjettinger på bunnen av den forurensede Djupevika. Det er ikke kjent om eller hvordan kjettinger blir vasket før lagring. Kjettingene kan eksempelvis være 1200 meter lange i følgende dimensjoner 76 mm (132 kg/m) eller 85 mm (155 kg/m). En slik kjetting vil da veie mellom tonn. Kjettingen består av flere segment på for eksempel 250m eller 500 m, og under hver bøye kan mange slike segmenter være lagret. I perioder er det stor trafikk i Djupevika for bringing og henting av kjettinger. Figur 1.6 Kart over området ved kaia (ikke ferdig utbygd) (t.v) bilde fra området (t.h.). Bilde kilde: Norsk Skipsfarts forum

14 Nasjonal Transportplan Målet med prosjektet er å bedre innseiling til Svelgen, Bremanger i Sogn og Fjordane. Prosjektet omfatter utdyping av en terskel til dybde -10,3 m i en bredde på 80 m i innseilingen til Svelgen. Totalt volum er beregnet til ca pfm³ hvorav ca 1300 m3 består av urene masser og m3 harde morenemasser inkl noe fjell. (Kystverket, 2014b). I følge vedlegg til Kystverkets søknad om mudringstillatelse til fylkesmannen skrives det videre angående forurensingsnivået til sedimentet: Rapporten, som tidligere er oversendt FM, viser innhold av miljøgifter i sedimentene overskrider tilstandsklasse III for en eller flere parametere i samtlige analyserte prøver. I seks av åtte prøver er det målt høye konsentrasjoner av TBT, tilsvarende tilstandsklasse V. De løse sedimentene som er prøvetatt klassifiseres derfor som dårlig til svært dårlig med hensyn til miljøkvalitet. Utrekningen og tykkelsen av det forurensede laget er usikker. Tykkelsen er antatt å være opptil noen desimeter.(kystverket 2014a) På vegne av Kystverket er det i forbindelse med utdypings prosjektet høsten 2014 gjennomført sprengning i indre deler av Nordgulen. Dette, og annen relatert aktivitet har/vil i all sannsynlighet føre til oppvirvling og spredning av forurenset sedimentert materiale. Fiskeppdrett På sørsiden, innerst i Nordgulen, ligger det et fiskeoppdrettsanlegg for torsk. Området har også et settefiskanlegg. I tillegg ligger det ved Gulestø (ved innløpet til Gulefjordene) et oppdrettsanlegg for laks og ørret (kart.kystverket.no). Andre tilførsler I tillegg vil det være avrenning fra nærliggende områder som vil kunne gå ut via elven som ligger innerst i Vågen. Det vil også være et potensiale for resuspensjon pga. oppvirvling av bunnsedimentet fra propeller på større fartøy (i forbindelse med lasting/lossing).

15 2 PROGRAM Stasjonsnett Nordgulen Gjennom tidligere undersøkelser er det etablert et stasjonsnett som gir et representativt bilde på miljøtilstanden i fjorden (Figur 2-1). Et utvalg av stasjoner fra dette stasjonsnettet vil bli benyttet for undersøkelsene for inneværende måleprogram. Vågen Sætrevika Figur 2-1 Kart som viser en inndeling av fjorden i tre bassenger; Vågen, indre basseng og ytre basseng. Vågen er området rett utenfor bedriften og mottok utslippene frem til 80-tallet. Indre basseng er deponiområdet for det tidligere 100m-utslippet (stoppet i 1994), samt resipient for dagens -45m-utslipp. Ytre basseng er bassenget utenfor deponiområdet. Kartet inneholder også stasjoner som er undersøkt på vegne av Nordfjord vassområde v/gloppen kommune (BN1 og BN2). For stasjonene G12 og G13 (ikke markert på kartet) se kommentar i Tabell 2-1. Firkant=gruntvannstasjoner, sirkel=sedimentstasjoner, sort prikk= vannprøvestasjoner Stasjonsnettet for 2015 blir i stor utstrekning identisk med det som ble benyttet i 2013/2014. Dette stasjonsnettet bygger på tidligere undersøkelser og har vist å gi et representativt bilde av tilstanden i fjorden. I programmet for 2014/2015 vil imidlertid de tidligere benyttede referansestasjonene B9 (bløtbunn/sediment) og G9 (gruntvannssamfunn) reintroduseres, da disse vurderes mer velegnede enn de fra 2014/2015 som lå i ytre basseng. I tillegg vil det i 2015 tilkomme tre nye

16 sediment/bløtbunnsstasjoner i resipientområdene til bedriftens to deponier. En av disse vil bli plassert inne i Vågen (B13), nærmere bedriften og Elkem avfallsplass enn den eksisterende stasjonen i Vågen (B1), og to i Sætrevika utenfor Sætrevika deponi (B12 og B14). Vannprøver fra B8 har sporadisk vist forhøyede metallkonsentrasjoner. Disse antas imidlertid ikke å skyldes bedriftens utslipp men lokal aktivitet (DNV GL in prep). Tilstanden for bunnfauna og sediment på B8 er god- svært god, og da det finnes lange tidsserier for stasjonen er B8 opprettholdt som bløtbunn- og sedimentsstasjon. Tabell 2-1 Stasjonskoordinater (WGS84), Elkem Bremangers sediment- og bløtbunnsstasjoner i Nordgulen. Stasjon Latitude Longitude Dyp (m) Kommentar B B B B B B B B B B B12 61, , B B14 61, , G G G G G12 G13 G14 61, , Na Na Na Na Na Na Ny ved Sætrevika Ny ved Elkems avfallsplass i Vågen Ny i bukta i Sætrevika Stasjonene legges i strandsonene så nær B12 og B13 som mulig, avhenger av tilstedeværelse av blåskjell Ny i bukta i Sætrevika 2.2 Måleprogrammet 2015 tilpasset vanndirektivet I henhold til miljømål for overflatevann (kystvann, brakkvann og ferskvann) i Vannforskriften ( 4) skal tilstanden i Nordgulen og andre vannforekomster beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på å ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. DNV GL har med dette som utgangspunkt utviklet et prøveprogram som tar sikte på å få en helhetlig oversikt over faktisk økologisk og kjemisk tilstand i Nordgulen. Der ikke annet er spesifisert vil klassifisering og prøvetaking gjennomføres i henhold til klassifiseringsveilderen 02:2013, samt de nasjonale veilederne 2229/2007 og TA-1467/1997.

17 Kjemisk tilstand Økologisk tilstand Basert på tidligere undersøkelser og erfaringer, samt krav i henhold til vanndirektivet anbefales det å inkludere undersøkelsesparametere skissert i Tabell 2-2 i programmet for Nærmere gjennomgang av de ulike kvalitetselementene i måleprogrammet finnes i delavsnittene under. Tabell 2-2 Oversikt over overvåkingsprogrammet J F M A M J J A S O N D Kommentar Fysisk-kjemisk kvalitetselementer Vannregionspesifikke stoffer - i sedimenter og biota Stoffer utslipp i betydelige mengder sediment Stoffer utslipp i betydelige mengder vann Biologiske kvalitetselementer Bløtbunnsfauna Kjemiske kvalitetselementer Prioriterte stoffer - i sedimenter X X PAH Al, Fe X X X X Natriumklorat* Prioriterte stoffer X -i biota (blåskjell) *med forbehold som beskrevet under. ** gjennomføres i 2015, deretter hvert 3. år Økologisk tilstand X** X Generelt om miljøgifter i sediment, biota og vannmassene Vanndirektivets klassifiseringssystem skiller mellom prioriterte stoffer (et utvalg av organiske forbindelser og tungmetaller) og andre forurensende stoffer. Sistnevnte inngår som en del av den økologiske tilstandsvurderingen og overvåking relatert til dette punktet er behandlet i det følgende. De prioriterte stoffene inngår i den kjemiske tilstandsvurderingen og er behandlet under avsnitt Kjemisk tilstand Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Generelt De fysisk-kjemiske kvalitetselementene sees på som støtteparametere for bestemmelse av den økologiske tilstanden. De fysisk-kjemiske kvalitetselementene består av: Siktedyp Hydrografi (salt/temp/oksygen) Næringssalter Vannregionsspesifikke stoffer (ikke på prioritert liste) og stoff som slippes ut i betydelig mengde Siktedyp, hydrografi og næringssalter er ikke ansett som aktuelt for bedriftens utslipp, og inkluderes derfor ikke i dette programmet Vannregionspesifikke stoff og stoff utslipp i betydelig mengde I tillegg til overvåking av prioriterte stoffene som bedriften har et utslipp av skal bedrifter også gjennomføre overvåking for alle andre forurensende stoffer definert som vannregionspesifikke, eller som

18 slippes ut i betydelige mengder. Disse skal vurderes under økologisk tilstand. For Elkem Bremanger er det tre stoffer som er aktuelle under dette punktet: aluminium, jern og natriumklorat (prioriterte stoffer som skal overvåkes på bakgrunn av bedriftens utslipp behandles i kapittel 2.2.2). Stoff utslipp i betydelig mengde (ikke inkludert i vannregionspesifikke eller prioriter stoffer) - Sediment Aluminium og jern Der grenseverdier ikke foreligger for biota og/eller sediment skal stoffer som utgangspunkt analyseres for i vannprøver. Per oktober 2014 foreligger det ikke grenseverdier for aluminium og jern i biota eller sediment. Det anbefales imidlertid likevel at disse stoffene analyseres for i sediment da sedimentsprøver er velegnede til å overvåke utviklingen av disse metallene over tid. Prøver vil innhentes en gang per år. Prøvetaking gjennomføres samtidig som sedimentsprøver for prioriterte stoff. B1, B2, B3, B4, B5, B7, B8, B9, B12, B13 og B14 Stoff utslipp i betydelig mengde (ikke inkludert i vannregionspesifikke eller prioriter stoffer) - Vann Natriumklorat For natriumklorat foreligger det ikke grenseverdier for biota og sediment eller vann. Som nevnt over skal det der grenseverdier ikke foreligger for biota og/eller sediment analyseres for stoff i vannprøver. Som et minimum skal det samles inn prøver fire ganger per år (anbefalt prøvefrekvens en gang per måned). Natriumklorat brytes raskt ned i resipienten og sediment prøver er derfor ikke egnet til undersøkelse av dette stoffet. Det vil derfor analyseres for dette stoffet i vannprøver. Stasjonene som er valgt inkluderer utslippspunkt, stasjoner rett innenfor og utenfor antatt influensområde, samt referansestasjon ytterst i fjorden: B1, på innsiden av utslippspunktet B11, utslippspunktet (-45m-utslippet) B4, utenfor utslippspunktet B9, referansestasjon For prøvetakingsdyp per stasjon se Tabell 2.3. Det analyseres både på filtrerte og ufiltrerte natriumkloratprøver. Utslippspunktet for natriumklorat ble endret etter at programmet for 2013/2014 ble utarbeidet, og er nå fra -45m-utslippet i stedet for inne i Vågen. Dette er bakgrunnen for endringer i stasjonsplassering i inneværende program sammenlignet med i 2013/2014. Om utslippet av natriumklorat stanses i løpet av prøveperioden vil analyse for dette stoffet avsluttes. Tabell 2.3. Prøvetakingsdyp for vannprøver per stasjon. Stasjonsdyp B1 B4 B9 B11 2m X X X X 5m 10m X X X 15m X 30m X 50m X X X Elkem har i tidligere undersøkelser erfart at det kan være utfordrende å få pålitelige resultater for natriumklorat i vannprøver fra resipienten, da det ser ut til at natriumklorat er ustabilt i sjøvann. Det må tas forbehold om at slike analyser kan forbedres etter samtale og eventuelt noe metodeutvikling hos analyselaboratoriet, før innlemming av natriumkloratanalyser i overvåkingsprogrammet har noen hensikt.

19 Vannregionspesifikke stoff -Sediment PAH Det foreligger ikke EQS verdier for PAH foreløpig. Derfor vil nasjonale grenseverdier benyttes til klassifisering, i henhold til veileder 2229/2007 (Veileder for klassifisering av miljøkvaliteter i fjorder og kystvann). Undersøkelser av PAH vil gjøres i sedimentet og biota da dette ansees som mest egnet i dette tilfellet (for biota se kapittel 2.2.2). Det gjennomføres undersøkelser på følgende stasjoner: B1, B4, B5, B9, B12, B13 og B14 Bakgrunnen for at færre stasjoner undersøkes for PAH enn for metaller skyldes at dette kun er aktuelt for deponiene (B1, B12, B13 og B14) samt nærområdene (B2 og B5). I tillegg er B9 inkludert som referanse-stasjon. Vannregionspesifikke stoff -Biota PAH Blåskjell akkumulerer stoffer fra vann og fra partikler i vannet. Konsentrasjonen av stoffer i blåskjell kan derfor benyttes som indikator på konsentrasjoner av disse i vannmassene. Undersøkelse for PAH i biota inkluderes også i denne undersøkelsen. Undersøkelser gjøres på følgende stasjoner: G1, G4, G7, G9 samt G12, G13 og G14 (nye stasjoner utenfor Elkems deponi i Sætrevika og Elkem avfallsplass i Vågen) Det analyseres for følgende metaller: Innhenting av prøver gjennomføres i løpet av høsten Da det ikke finnes blåskjell på alle stasjonene som ønskes undersøkt, vil det bli satt ut bur med blåskjell på disse lokalitetene. Utsettingen og gjennomføring av prøvetaking og analyser gjøres i henhold til en gjeldende norsk standard, der det foreligger, eller etter DNV GLs interne prosedyrer Biologiske kvalitetselementer De biologiske kvalitetselementene er: Fytoplankton Makroalger Bløtbunnsfauna Fytoplankton Undersøkelse av fytoplankton gjøres i forbindelse med eutrofieringspåvirking og er derfor ikke ansett som relevant for måleprogrammet til Elkem Bremanger da bedriften ikke har utslipp av næringssalter til Nordgulen.

20 Makroalger Tilstandsvurderingen av makroalgesamfunnet skal gjøres der det er antatt påvirkning av eutrofiering eller organisk belasting. Da bedriften ikke har utslipp av næringssalter blir dette kvalitetselementet ikke vurdert som relevant. Bløtbunnsfauna Tilstandsvurdering av bløtbunnssamfunnet baseres på indekser for artsmangfold (H og ES 100 ), ømfintlighet (ISI og AMBI) samt sammensatte indekser som ser på både artsmangfold og ømfintlighet (NQ1 og NQ2). Effekter på bløtbunnsfauna har vært inkludert i alle tidligere helhetlige undersøkelser i Nordgulen, inkludert vurdering av artsmangfold (H ). Grabbprøve tas med en 0,1 m 2 grabb. I tillegg analyseres det for TOC (total organisk karbon) og kornstørrelsesfordeling fra 0-5 cm sjiktet, som fungerer som støtteparametere for bløtbunnsprøvene. Prøvetaking, artsbestemmelse og databehandling utføres i henhold til ISO Stasjoner valgt for undersøkelse av bløtbunnsfauna dekker området ved utslipp, nærområdet og referansestasjon Undersøkelser av bløtbunnsfauna gjøres på følgende stasjoner: B1 og B13, på innsiden av utslippspunktet B11, utslippspunktet (-45m-utslippet) B4 og B2, utenfor utslippspunktet B9, referansestasjon I henhold til vanndirektivet skal det for basisundersøkelser som et minimum tas prøver av bunnfauna hvert tredje år, med anbefalt frekvens en gang hvert år. For tiltaksorientert overvåking (den type overvåking som er aktuell for bedriften) kan det ofte bli krav om hyppigere overvåking, samtidig som det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet skal være åpent for endringer underveis i planperioden etterhvert som en innhenter informasjon. Det ble gjennomført bløtbunnsundersøkelsene i I forbindelse med Nasjonal transportplan , ble det høsten 2014 gjennomført sprengning- og mudring i indre deler av Nordgulen. Det foreslås derfor at det gjennomføres en ny undersøkelse i Deretter undersøkelser hvert tredje år, med mindre resultater fra undersøkelsene i 2014 og 2015 indikerer behov for tettere oppfølging. Innsamling av prøver for bløtbunnsanalyser vil samles inn i perioden februar april Hydromorfologiske kvalitetselementer Tilhørende denne type kvalitetselementer er både tidevannssystem og morfologiske forhold. Da bedriften ikke har utslipp til sjødeponi eller lignende antas førstnevnte ikke som et nødvendig kvalitetselement for dette overvåkingsprogrammet. Det lokale vannkraftverket som ligger inne på Elkem Bremangers område vil imidlertid ha en effekt på tidevannsystemet som kan medføre forhold som fører til at biologiske kvalitetselementer forringes. Per i dag er imidlertid ikke effekten av vannregulering på strømningsmønsteret tatt stilling til med hensyn til effekt, overvåking og vurderinger i henhold til vanndirektivet, og eventuell overvåking i henhold til dette er ikke vurdert.

21 2.2.2 Kjemisk tilstand For at en vannforekomst skal oppnå god kjemisk tilstand må nivåer av stoffer på listen over prioriterte stoffer ikke være høyere en fastsatte grenseverdier for vann, sediment eller biota. Til de prioriterte stoffene hører både tungmetaller og organiske forbindelser, i tillegg til et antall andre forbindelser. Der det foreligger grenseverdier for biota og sediment (EQS verdier) for de prioriterte stoffene det er aktuelt for en bedrift å måle på, kan undersøkelser av disse velges fremfor vannanalyser. Prøver av biota og sediment gir et mer robust og representativt mål på total påvirkning enn vannprøver som gir et øyeblikksbilde. I tillegg til mer representative prøver, vil prøvetaking av biota og sediment være kostnadsbesparende i forhold til vannprøver da biota og sediment har prøvefrekvens på en gang per år, mens vannprøver skal innhentes minimum 4 ganger per år (anbefalt 12). Prioriterte stoffer - i biota Blåskjell akkumulerer metaller fra vann og fra partikler i vannet. Konsentrasjonen av prioriterte stoffer i blåskjell kan derfor benyttes som indikator på konsentrasjoner av disse i vannmassene. I tillegg til PAH vil de samme metallene som har blitt analysert i tidligere undersøkelser inkluderes også i denne undersøkelsen. Undersøkelser av prioriterte stoffer i blåskjell gjøres på følgende stasjoner: G1, G4, G7, G9 samt G12, G13 og G14 (nye stasjoner utenfor Elkems deponi i Sætrevika og Elkem avfallsplass i Vågen) Det analyseres for følgende metaller: As, Cd, Pb, Ni, Cr, Zn, Cu, (tørrstoffinnhold oppgis) Innhenting av prøver gjennomføres i løpet av høsten 2015, samtidig med prøvetaking for PAH (se kapittel ). Da det ikke finnes blåskjell på alle stasjonene som ønskes undersøkt, vil det bli satt ut bur med blåskjell på disse lokalitetene. Utsettingen og gjennomføring av prøvetaking og analyser gjøres i henhold til en gjeldende norsk standard, der det foreligger, eller etter DNV GLs interne prosedyrer. Prioriterte stoffer - i sedimentet Metaller i sjøvann danner ofte komplekser med eller absorberes av organisk materiale (partikler) i vannmassene. Disse partiklene sedimenterer med ulik hastighet avhengig av egenvekt og hydrografiske forhold. Utfelling av jern og aluminium kan også føre til økt sedimentering av andre metaller som bly, kadmium, sink, kobber og nikkel. I tillegg er Nordgulen en ferskvannspåvirket fjord (vann-nett.no) og overgangen fra ferskvann til saltvann er et område med stor utfelling og sedimentering av metaller. I motsetning til metaller i vannmassene, som gir et øyeblikksbilde av tilstanden, vil nivåene i sedimentet stort sett være mer stabile og kunne gi innblikk i sedimentering av metaller bakover i tid. I tidligere undersøkelser i Nordgulen er metallkonsentrasjoner i de øvre 2 cm av sedimentet målt for å overvåke endringer i metallforurensing. Det har imidlertid også vært målt metallkonsentrasjoner i dypere sjikt for å undersøke om sedimentering av metaller har endret seg over tid. Det foreligger lange tidsserier mht. metaller i sedimenter, og det foreslås at samme stasjoner, sjiktninger og analyseparametere inkluderes i inneværende måleprogram. Det analyseres for følgende metaller: As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn (sort= på prioriterts lista, blått=vannregionspesifkkestoff lista)

22 Undersøkelser av metaller i sedimentet gjøres på følgende stasjoner: St. B1, B2, B3, B4, B5, B7, B8, B9, B12, B13 og B14 Undersøkelsen gjennomføres i perioden februar - april Prøvene vil tas fra 0-2 cm sjiktet på samtlige stasjoner, i tillegg vil det tas prøver av 2-5 cm, 5-10 cm, cm og cm sjiktene for stasjonene B1 og B4. Dette gjøres for å kunne sammenligne med tidligere undersøkelser og dermed få et bilde av utviklingen i fjorden over tid. Sedimentundersøkelser og analyser gjøres i henhold til gjeldende norsk standard. Hver prøve er en blandprøve fra tre ulike kjerneprøver. Prioriterte stoffer - i vann Da overvåking for nevnte metaller og PAH dekkes ved undersøkelser av sediment og biota, er vannprøver for analyse på disse ikke inkludert i dette programmet. 3 RAPPORTERING Resultater fra prøveperioden 2015 presenteres samlet i en enkel delrapport innen 10. februar Eventuelle foruroligende resultater formidles umiddelbart. I tillegg til delrapport vil leveransen inkludere dataene i format i henhold til krav i utslippstillatelsen, dvs iht Resultater vil også legges inn i databasen Vannmiljø. Sluttrapport (hovedrapport) sluttføres etter endt programperiode (6 år) og innen 1. juni Denne sluttrapporten vil inneholde: a) resultatene fra hele måleprogrammet ( ) b) samlet vurdering basert på alle data innsamlet inn i perioden Rapporten vil også gi en oversikt over trender og utvikling basert på tilgjengelige data fra undersøkelsesperioden. Rapporten vil inkludere en datarapport på CD med alle analysedata.

23 4 REFERANSER A/S Miljøplan, Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen. Undersøkelse av dypområdet mellom Rise-Langenes og Bryneset (A/S Miljøplan, 1986) A/S Miljøplan, 1988 Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen Direktoratsgruppa Vanndirektivet, Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa Vanndirektivet, Veileder 02:2011. Klassifisering av miljøtilstand i vann. DNV, Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen DNV, Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen DNV, Miljøundersøkelse Nordgulen Rapport nr DNV, Miljøundersøkelse Nordgulen Rapport nr DNV, Oppfølgende undersøkelser Rapport nr DNV, Oppfølgende undersøkelser 2004 DNV, Oppfølgende undersøkelser Rapport nr DNV, Oppfølgende undersøkelser 2006/07. Rapport nr DNV GL, 2014a. Marinbiologisk problemkartlegging, Nordgulen 2013 Strandsoneundersøkelse. Rapport nr , rev. 02. DNV GL, 2014b. Marinbiologisk problemkartlegging, Nordgulen 2014 Sedimenter og bunnfauna. Rapport nr DNV GL, in prep. Miljøundersøkelse Nordgulen 2013/2014. FOR Forskrift om ramme for vannforvaltning Hydro Geo Services, Plan for avslutning og etterdrift av Elkem avfallsplass. Plan for drift, avslutning og etterdrift av deponi Sætrevika. Kystverket, 2014a Farledstiltak, vedlegg til søknad om mudringstillatelse ved Innseiling til Svelgen Bremanger kommune Sogn og fjordane fylke Kystverket, 2014b. Utdyping av innseiling til Svelgen. Konkurransegrunnlag Del 1. Kystverkets saks nr. 2012/3870. Kystverket. Kystinfor kartløsning. Multiconsult 2008, Notat om Steinbudd på Dyrstad/Sætrefjellet Bakgrunnsinformasjon i forbindelse med søknad om midlertidig utslippstillatelse. Notat nr NGI, Elkem avfallsplass; problemsbeskrivelse, vudering av forurensningspotensiale og forslag til overvåking og tiltak. Rapport nr NGI, 2002b. Deponi Setrevika: problemsbeskrivelse, vudering av forurensningspotensiale og forslag til overvåking og tiltak. Rapport nr vann-nettt.no Veritas Miljøplan, Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen

24 About DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.