Ship to Gaza - Årsberetning for 2013 (fram til månedsskiftet jan./febr. 2014)

Transkript

1 Ship to Gaza - Årsberetning for 2013 (fram til månedsskiftet jan./febr. 2014) 1. Styret Årsmøtet 27. januar 2013 valgte dette styret: Torstein Dahle, leder Selini Tavridou-Hansen, nestleder Helga Hvidsten, kasserer Jan Petter Hammervold Stein Asthøy Markos Pizarro Federico Aurora Som varamedlemmer valgte årsmøtet: Aksel Hagen Randi Kjøs 2. Om STGNs virksomhet i 2013 Handlingsplanen for 2013 stilte opp to hovedmål for arbeidet vårt: Styrke den internasjonale Freedom Flotilla Coalition (FFC) og delta i FFCs prosjekter. Bygge opp et press overfor norske myndigheter for å gå aktivt ut mot blokaden av Gaza Det prosjektet som FFC har konsentrert seg om i 2013, har vært Gazas Ark, som går ut på å bygge om en av Gazas største fiskebåter til lastebåt. Den skal så gå ut fra Gaza med varer fra en rekke forskjellige produsenter i Gaza, for å utfordre Israels blokade innenfra. Så godt som alle pengene som medgår til prosjektet, brukes i Gaza, dels til kjøp av båten fra en fiskerfamilie, dels til å lønne dem som arbeider med ombyggingen, og dels til kjøp av materiell til ombyggingen. Og varene som båten skal frakte med seg, kjøpes i Gaza og betales uansett hva som skjer med lasten. Opprinnelig tidsplan gikk ut på at båten skulle være klar til å legge ut fra Gaza i septemberoktober Flere ulike forhold har bidradd til å forsinke prosjektet. Spesielt har det egyptiske militærregimets stenging av tunnelene mellom Egypt og Gaza sommeren 2013 økt problemene vesentlig for folk i Gaza, og dermed også for arbeidet med båten. Styringskomitéen for prosjektet består av folk fra Canada, Gaza, USA og Australia, og de har vist stor stå-på-vilje for å håndtere utfordringene. Dermed har prosjektet gått trutt og jevnt framover, og ombyggingen nærmer seg slutten. Det er meget imponerende under de rådende forholdene. Det tas sikte på å gå ut fra Gaza utpå våren Ship to Gaza Norway har helt fra starten av prosjektet vært positive til det, og vi har fra første stund stått oppført som «partner organization» på Etter at FFC-møtet i Roma januar 2013 vedtok å satse for fullt på Gazas Ark, har dette vært det prosjektet som vi konsentrerer oss om. Det framgår også av den handlingsplanen som årsmøtet 27. januar 2013 vedtok for Økonomiarbeidet i 2013 har vært innrettet på å skaffe midler til Gazas Ark, og vi har i 2013 overført omkring kroner til prosjektet. Et viktig ledd i dette økonomiarbeidet er salget av støtteaksjer i Gazas Ark, som vi må intensivere utover i Vi har også laget nye T-skjorter for å profilere Gazas Ark.

2 2 Det aller viktigste tiltaket for å få kontakt med mange mennesker og for å få inn betydelige midler, er det STG Lillehammer som har stått for, ved å organisere et stort kunstlotteri bygd på kunst mottatt av bildende kunstnere som er bosatt på de stedene der det drives støttearbeid for Ship to Gaza. Lotteriet har innbrakt mer enn hundretusen kroner til STG-arbeidet på Lillehammer og sentralt og selvsagt til Gazas Ark. Trekning fant sted 7. januar Det er all grunn til å rette en hjertelig takk til de kunstnerne som har donert verdifull kunst, til STG Lillehammer for organiseringen av lotteriet, og til både selgere og kjøpere av loddene! Vi anser den internasjonale koalisjonen som vi deltar i, Freedom Flotilla Coalition, for å være svært viktig. Noen land faller fra og andre kommer til, og spesielt gledelig har det i 2013 vært at det har kommet til flere deltakere utenfor Europa. I Gazas Ark-prosjektet spiller bl.a. en sørafrikansk organisasjon en viktig rolle. Vi har deltatt på FFC-møtene i Roma januar, Tunis mars i fortsettelsen av World Social Forum der, Stockholm juni og La Spezia november, samt på noen Skype-møter i løpet av året. Under World Social Forum i Tunis (hovedstaden i Tunisia) deltok Torstein Dahle som innleder og deltaker i debatter arrangert av FFC. I FFC har vi prøvd å stå for en positiv, men realistisk holdning til Gazas Ark-prosjektet. Vi har ikke deltatt direkte i arbeidet i Gaza, men Jan Petter Hammervold har gjort en betydelig innsats både for å kunne komme til Gaza selv, og for å holde tett kontakt med svenske Charlie Andreasson, som var mannskap på «Estelle» og som har arbeidet med ombyggingen i Gaza siden han klarte å komme seg inn i juni Etter militærkuppet i Egypt har det vært svært vanskelig å komme inn i Gaza via Rafah, som er den eneste muligheten for oss i Ship to Gaza. Også den sikkerhetsmessige situasjonen har vært så problematisk at Jan Petter med styrets fulle støtte fant å måtte skrinlegge forsøket på å reise ned til Gaza. Han har imidlertid vært Charlie Andreassons kontakt i Norge, og Charlie har forsynt oss med levende og innsiktsfulle beskrivelser av forholdene i Gaza og gitt oss et førstehånds inntrykk av arbeidet på båten. Markos Pizarro har i annet halvår 2013 ivaretatt kontakten med dem i Gazas-Ark-ledelsen som organiserer salget av Gaza-produkter, og han har arbeidet med å tilrettelegge for at norske personer og organisasjoner kan kjøpe varer som skal være med Gazas Ark når den seiler ut utpå våren nå i Dette blir en vesentlig viktigere del av arbeidet vårt utover i 2014 fram til utseilingen fra Gaza. Gjennom artikler i hvert nummer av Fritt Palestina (tidligere Palestina-Solidaritet) har vi prøvd å holde solidaritetsmiljøet i Norge oppdatert om hva som skjer med Gazas Ark, om vårt syn på forholdene i Gaza og om initiativ vi tar. Til forskjell fra i 2012 da seilskuta «Estelle»s seilas og den israelske marines kapring av skipet ga noen spektakulære nyheter til mediene, har arbeidet i 2013 med Gazas Ark og innlegg om situasjonen i Gaza møtt liten interesse i mediene. Det har vært svært vanskelig å slippe til med pressemeldinger og leserinnlegg. Fra vår side har også initiativene vært atskillig færre, men likevel mange nok til at vi har opplevd nokså mange avslag. Det er svært viktig at vi utover i 2014 klarer å få medieoppmerksomhet rundt Gazas Ark, spesielt når tiden for utseiling nærmer seg, slik at mye oppmerksomhet blir rettet mot hvordan utseilingen fra Gaza går.

3 3 3. Møter, arrangementer og andre former for eksterne markeringer i lokal og sentral regi I samarbeid med STG Oslo/Akershus arrangerte vi 22. april et møte på Litteraturhuset i Oslo med den britiske journalisten Harry Fear, som en rekke ganger har vært i Gaza og er blitt kjent som en modig stemme som gir et levende og velinformert bilde av forholdene. Han har høstet stor anerkjennelse for sin rolle under novemberkrigen i 2012, da han var i Gaza og holdt omverdenen løpende informert fra ulike improviserte studioer. Møtet ble en stor suksess, med nesten full sal og meget god respons fra dem som var til stede. Harry Fear besøkte også Red Cross Nordic United World College i Fjaler etter at han hadde vært i Oslo. De gode erfaringene fristet til oppfølging, og siden han har laget flere gode dokumentarfilmer fra Gaza, arbeidet vi for å få ham til Bergen under Bergen Internasjonale Filmfestival oktober, men da var det dessverre umulig for ham å stille. I Bergen er det interesse for å prøve å få ham til byen under filmfestivalen i 2014, som er 24. september 1. oktober. To dager etter Harry Fear-møtet i Oslo var det møte på Hamar med lege Erik Fosse i lokalene til Gravdahl Bokhandel, i et samarbeid mellom bokhandelen og STG Hamar. Gullbrand Giacobbe-Helleberg og Dag Høgberg organiserer fra tid til annen «båt-stunt» på Oslo havn, der småbåteiere inviteres til å stille med båter og palestinske flagg i en felles markering av solidaritet med palestinerne. 13. juli inviterte de til Free Gaza Småbåtstunt, og fra STG Oslo/Akershus og fra STG sentralt stilte en rekke mennesker opp for å delta i markeringen. Det ble holdt appeller rundt omkring på havnen, og en fin film ble laget fra stuntet. Det må helt klart oppsummeres som et meget vellykket tiltak. På tampen av sin tid som utenriksminister besøkte Espen Barth Eide 27. august Gaza. Han kom da med noen uvanlig tydelige uttalelser om forholdene. NRKs nettsted nrk.no brakte en reportasje som startet med uttalelsen «Gaza er som et fengsel», og utover i reportasjen ble han framstilt slik: Det er ganske dramatisk å se hva blokaden fører til i praksis. Nå har vi både besøkt bønder som ikke kan dyrke jorden sin uten å bli skutt på av israelske grensevakter, og snakket med fiskere som skulle ha fått lov til å fiske 20 nautiske mil ut, men som nå bare får fiske tre nautiske mil ut, og strengt tatt ikke finner noe fisk som de får solgt, sier han. (Så tok han opp Egypts stenging av tunnelene og av grenseovergangen ved Rafah) Det som skjer nå tror jeg virker mot sin hensikt, fordi de stenger så mange mennesker inne i det som «de facto» er et fengsel. Vi har møtt mennesker som rett og slett ikke kan reise ut. Selv om de skulle klare å produsere noen varer, så får de ikke eksportert dem ut. Og de varene som kommer inn er få og dyre, sier den norske utenriksministeren. Eide peker på at de økonomiske indikatorene i Gaza går i feil retning, at kriminaliteten går opp og at frustrasjonen øker.

4 4 Det understreker ytterligere behovet for å gjøre noe raskt, for situasjonen i Gaza er i klar forverring. Vi appellerer nå både til Israel og Egypt om å avvikle blokaden av Gaza, slik at menneskene her kan leve mer normale liv, sier han. Vi fulgte opp dette med en «Ytring» på nrk.no 28. august, og det ble vel egentlig vår mest vellykkede medieopptreden i 2013, med svært mange lesere og en ganske livlig debatt der flere i styret og Palestina-venner deltok med gode argumenter. En av de israelske deltakerne i «Estelle»-ekspedisjonen, Yonatan Shapira, har oppholdt seg mye på Lillehammer. Han har markert seg som en sentral fredsaktivist i Israel, 7. november holdt han foredrag i kantinen på Høgskolen i Lillehammer om «soldiers journey from obedience to refusal and from coexistence to co-resistance». Foredraget var rettet inn på solidaritetsarbeid med palestinerne og deres motstand mot israelsk undertrykking og okkupasjon, og det var dermed ikke spesielt siktet inn på Gaza. Men siden hans deltakelse i «Estelle»-ekspedisjonen er velkjent, var foredraget hans likevel vel egnet til å øke interessen også for arbeidet til STG Lillehammer. Vi hadde også gleden av å ha Yonatan som innleder på et av våre styremøter, til stor inspirasjon for oss alle sammen. I Bergen ble det lørdag 14. desember holdt et meget bra støttearrangement for Gaza, etter initiativ av medisinstudent Hanne Lossius, og med Palestinakomiteen som hovedarrangør og bl.a. Norsk Folkehjelp som medarrangør. Det ble solgt lodd i kunstlotteriet og støtteaksjer i Gazas Ark, og vi hadde en av flere appeller. Bergens Tidende meldte om rundt hundre deltakere på friluftsmøtet og i det påfølgende fakkeltoget, noe som er meget bra på en travel førjulslørdag med sur vind og truende skyer. Etter regjeringsskiftet har vi ikke fått satt noe trykk på utenriksminister Børge Brende før nå etter årsskiftet, og når dette skrives ligger det et brev til besvarelse på hans bord med oppfordring om at han må ta initiativ overfor Israel for å få lettet det ødeleggende og folkerettsstridige kvelertaket på Gazas befolkning, og initiativ overfor Egypt for å få slutt på stengingen av grenseovergangen ved Rafah. Hittil har utenriksminister Brende først og fremst markert engasjement overfor andre og enda mer tilspissende katastrofeområder i Syria og Sør-Sudan. Dette respekterer vi selvsagt, men det er ikke akseptabelt at 1,8 millioner mennesker i Gaza skal få en stadig verre og helt uholdbar tilværelse på grunn av folkerettsstridige tiltak først og fremst fra Israels side. Vi har også skrevet et åpent brev til Egypts ambassadør uten å få svar, og vi har henvendt oss til Israels ambassade for å få et møte med Israels ambassadør, som ikke har våget å svare oss uten å få avklaring fra Israels utenriksdepartement. Vi regner med å få et svar fra ham tidlig i februar, og uansett hva svaret blir, vil vi bruke det til å prøve å få medieoppslag på saken. Arbeidet overfor fagbevegelsen har først og fremst dreid seg om å få fagforeninger til å kjøpe støtteaksjer i Gazas ark og lodd i STG Lillehammers kunstlotteri. Arbeidet har gitt en del hyggelige resultater, med det absolutte høydepunktet da vi 23. juni fikk melding om at Fagforbundet ville kjøpe støtteaksjer i Gazas Ark for kroner. Dette ble også høyt verdsatt av styringskomitéen til Gazas Ark, som kunngjorde det til inspirasjon for fagforeninger rundt

5 5 omkring i verden. Vi har ennå mye ugjort når det gjelder arbeid i og overfor fagbevegelsen. Vi håper vi kan ta et godt skritt framover på Trondheimskonferansen 2014, som arrangeres av LO i Trondheim med omkring 550 faglige tillitsvalgte og fagforeningsmedlemmer i dagene 31. januar- 2. februar Vi har appell om Gaza og arbeidet vårt på konferansens siste dag, og vi har stand med salg av støtteaksjer og T-skjorter under hele konferansen. Noe av det som opprører mange særlig sterkt, er den israelske marinens stadige angrep på Gazas fiskere og konfiskering av de kostbare fiskebåtene som er selve grunnlaget for at de skal kunne eksistere som fiskere. Det fisket som disse fiskerne driver nær Gazas kyst, har tradisjoner fra lang tid tilbake, og det er utenkelig at det kan true israeleres sikkerhet. Det som den israelske marinen gjør, er rett og slett ren terrorisering av fiskerne. Vi vil rette søkelyset stadig mer mot dette, både fordi det er viktig i seg selv, og fordi det er egnet til å få folk til å forstå at Israels kvelertak på Gaza ikke lar seg begrunne med sikkerhetsmessige argumenter. Flere av FFC-organisasjonene har arbeidet blant og for fiskerne i Gaza, og arbeidet med Gazas Ark styrker også kontakten med Gazas fiskere. I flere av rapportene sine har Charlie Andreasson tatt opp fiskernes situasjon, og han skrev en særskilt julehilsen til fiskere i Norge der han fortalte om hvordan Gazas fiskere blir behandlet av Israel. Jan Petter Hammervold oversatte hilsenen til norsk og sendte den til Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag. Å få norske fiskere engasjert i solidaritetsarbeidet blir en viktig oppgave for oss i Ship to Gazas Norways organisasjon Når det gjelder arbeidet med å styrke Ship to Gaza som organisasjon, har vi fått utbedret medlemsregisteret vesentlig. Vårt gamle medlemsregister hadde store svakheter, og det er selvfølgelig helt avgjørende for organisasjonens arbeid at medlemsregisteret fungerer godt og er ajour. Vi har nå har fått et medlemsregister som skal fungere godt. Nettsidene våre holdes oppdatert og er til dels godt besøkt. Charlie Andreassons hyppige rapporter fra Gaza bidrar til å gjøre sidene levende og interessante for mange. Vi har i liten grad klart å gjøre noe særlig for å styrke de lokale STG-gruppene, og arbeidet der har svært helt avhengig av lokale ildsjeler. Vi har nå tre lokale STG-avdelinger med valgte styrer og egen aktivitet: Lillehammer (som er suverent størst), Hamar og Ringerike. Alle disse har drevet loddsalg og til dels aksjesalg, og det er avholdt diverse styremøter. Det har vært varierende ekstern aktivitet, bl.a. standsvirksomhet, deltakelse på arrangementer, og annen form for eksternt rettet aktivitet. STG Oslo/Akershus har ikke noe formelt styre, og lokalavdelingen har til dels fungert som en forlengelse av det sentrale styret. Det er holdt to aktivistmøter, ett i februar og ett i oktober. STG Oslo/Akershus har vært engasjert i Harry Fear-møtet på Litteraturhuset i april, båtstuntet i Oslo havn i juli, og dessuten deltatt på andres arrangementer, som «The Missing Peace»- seminaret på Chateau Neuf november. Folk i STG Oslo/Akershus har vært viktige ressurser for det sentrale styret. Av de faste styremedlemmene er det bare Torstein Dahle og Jan Petter Hammervold som ikke kommer fra Oslo. Uten forkleinelse for de andre er det grunn til særlig å framheve Selini Tavridou-Hansens innsats som kombinert nestleder, sekretær, nettsideansvarlig

6 6 og medlemsregisteransvarlig og Helga Hvidstens innsats som kasserer og generell drivkraft i styret. I Bergen har det bare vært et arbeidsutvalg som deler av året har vært i drift. Arbeidsutvalget består av to framtredende faglige tillitsvalgte, en representant fra Palestinakomiteen samt av STG Norways leder Torstein Dahle. Det har vært tatt enkelte initiativ, bl.a. for å prøve å få Harry Fear til Bergen Internasjonale Filmfestival, og det arbeides med et møte om folkerettslige vurderinger av Israels kvelertak på Gazas innbyggere. Dessuten var markeringen og fakkeltoget 14. desember en veldig positiv erfaring. ******* Denne beretningen går helt fram til månedsskiftet januar/februar 2014, for å være mest mulig oppdatert foran årsmøtet 22. februar.