Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 2/ Christin Kristoffersen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 73/13 Referatsaker PS 74/13 Godkjenning av protokoll fra møte PS 75/13 Budsjettkorrigering: Endringer i investeringsbudsjett 2013 til Bydrift KF PS 76/13 Budsjettkorrigering: endringer i investeringsbudsjett Kultur- og fritidsforetak KF PS 77/13 Planforslag til behandling - lokalsamfunnsplan behandling etter offentlig ettersyn PS 78/13 Handlingsprogram og økonomiplan , budsjett 2014 PS 79/13 Gebyr- og fakturasatser 2014 PS 80/13 Ny politisk organisering fra PS 81/13 Ny administrativ organisering fra PS 82/13 Søknad om permisjon fra politiske verv - Stine Eidissen Bya PS 83/13 Valg av medlemmer til styret for Stiftelsen Svalbardposten PS 84/13 Møteplan for Lokalstyret og utvalgene Side 2

3 PS 73/13 Referatsaker RS 42/13 Protokoll fra mçte den i styret for Bydrift KF RS 43/13 Protokoll fra mçte den i styret for Kultur- og fritidsforetak KF RS 44/13 Protokoll fra mçte den i styret for Oppvekstforetak KF RS 45/13 Protokoll fra mçte den i Administrasjonsutvalget RS 46/13 Referat fra mçte næringskomitéen PS 74/13 Godkjenning av protokoll fra mçte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Elin Dolmseth Budsjettkorrigering: Endringer i investeringsbudsjett 2013 til Bydrift KF Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 71/ Lokalstyret 75/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling Vedlagte forslag til budsjettkorrigeringer i investeringsbudsjettet til Bydrift KF for 2013 vedtas. Anbefaling: Vedlagte forslag til budsjettkorrigeringer i investeringsbudsjettet til Bydrift KF for 2013 vedtas. Saksopplysninger: Styret i Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF har i sak 49/13 bl.a. vedtatt forslag til budsjettkorrigeringer i investeringsbudsjettet. Vedlagte oversikt viser hvilke korrigeringer som er foreslått, samt kommentarer til korrigeringene. Det er kun lokalstyret som har kompetanse til å endre investeringsbudsjettet. Saken legges fram for AU og lokalstyret for endelig vedtak om budsjettkorrigering. Vedlegg: 1 Styret i Bydrift KF sitt forslag i sak 49/13 til budsjettkorrigering av investeringsbudsjett 2013 Side 4

5 Side 5

6 Side 6

7 Side 7

8 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Elin Dolmseth Budsjettkorrigering: endringer i investeringsbudsjett Kultur- og fritidsforetak KF Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 70/ Lokalstyret 76/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF sitt forslag til budsjettkorrigering av investeringsbudsjettet på til sammen til lyd-/lysutstyr og kunstprosjekt i kulturhuset vedtas. Budsjettet korrigeres tilsvarende. Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF sitt forslag til budsjettkorrigering av investeringsbudsjettet på til sammen til lyd-/lysutstyr og kunstprosjekt i kulturhuset vedtas. Budsjettet korrigeres tilsvarende. Saksopplysninger: Det vises til vedlagte særutsift av sak 26/13 i styret for Kultur- og fritidsforetak KF der styret vedtar å gjennomføre følgende korrigeringer i investeringsbudsjettet: Kr til kjøp av lyd-/lysutstyr i kulturhuset Kr til kunstprosjekt i kulturhuset Utgiftene finansieres ved korkpenger tildelt i 2010 og gaver fra næringslivet og støtte fra KORO til kunstprosjektet i kulturhuset. Det er kun lokalstyret som har kompetanse til å endre investeringsbudsjettet. Saken legges fram for AU og lokalstyret for endelig vedtak om korrigering av investeringsbudsjettet for Vedlegg: 1 Særutsift - Korrigering av investeringsbudsjett Kultur- og fritidsforetak KF Side 8

9 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Einar Buø Særutsift: Korrigering av investeringsbudsjett Kultur- og fritidsforetak KF Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Kultur- og fritidsforetak KF 26/ Styret for Kultur- og fritidsforetak KFs behandling Anbefalingen ble enstemmig vedtatt. Styret for Kultur- og fritidsforetak KFs vedtak Styret for Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF vedtar følgende korrigering (økning) av foretakets investeringsbudsjett for 2013: Kr til kjøp av lyd-/lysutstyr i kulturhuset Kr til kunstprosjektet i kulturhuset Korrigeringen dekkes inn ved hhv korkpengeutbetaling og bundet fond. Investeringsbudsjettet korrigeres tilsvarende. Saken oversendes Lokalstyret for endelig vedtak om budsjettkorrigering. Utsift til: Administrasjonssjefen Anbefaling: Styret for Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF vedtar følgende korrigering (økning) av foretakets investeringsbudsjett for 2013: Kr til kjøp av lyd-/lysutstyr i kulturhuset Kr til kunstprosjektet i kulturhuset Korrigeringen dekkes inn ved hhv korkpengeutbetaling og bundet fond. Investeringsbudsjettet korrigeres tilsvarende. Saken oversendes Lokalstyret for endelig vedtak om budsjettkorrigering. Side 9

10 2012/ Side 2 av 2 Saksopplysninger: Foretaket ble i 2010 tildelt i korkpengemidler til lyd- og lysutstyr i kulturhuset. Disse blir nå utbetalt, benyttet til formålet og investeringsbudsjettet korrigeres tilsvarende. Gaver fra næringslivet på og støtte fra KORO på er gitt til kunstprosjektet i kulturhuset. Midlene står på bundet fond, skal nå benyttes og investeringsbudsjettet korrigeres tilsvarende. Side 10

11 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2011/ Astrid Meek Planforslag til behandling - lokalsamfunnsplan behandling etter offentlig ettersyn Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 67/ Lokalstyret 77/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt med følgende endring av ordlyden i pkt. 6.1 (s 15): FoU og undervisning: I Longyearbyen er det et sterkt forsknings-, utviklings- og undervisningsmiljø. Vi er også en sterk aktør innenfor arktisk infrastruktur, kommunikasjon og logistikk. Administrasjonsutvalgets innstilling Longyearbyen lokalstyre vedtar Lokalsamfunnsplan , med flg. endring av ordlyden i pkt. 6.1 (s 15): FoU og undervisning: I Longyearbyen er det et sterkt forsknings-, utviklings- og undervisningsmiljø. Vi er også en sterk aktør innenfor arktisk infrastruktur, kommunikasjon og logistikk. Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre vedtar Lokalsamfunnsplan Saksopplysninger: Lokalsamfunnsplan har lagt ute til offentlig ettersyn i perioden Det har innkommet 6 uttalelser til planen. Fra Direktoratet for mineralforvaltning brev dat Bergmesteren for Svalbard har gått gjennom planen og har merket seg at Bergmesteren for Svalbard ikke er omtalt. Kommentarer: Ny setning under forvaltningen av Svalbard er lagt inn. «Flere andre statsetater er etablert på Svalbard, herunder Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard og Svalbard skattekontor.» Side 11

12 2011/ Side 2 av 4 Fra Svalbard reiseliv AS brev dat De oppfatter planen som gjennomtenkt og med fokus på viktige element for ei framtidig god utvikling av lokalsamfunnet. De vil likevel spesielt uttrykke din positive innstilling til planen som en helhet. I deres arbeid med strategi/masterplanprosessen for reiselivet, «Destinasjon Svalbard 2025», er det å se på reiselivet som en del av lokalsamfunnet og vice versa et særs sentralt poeng, der alle elementene i «opplevelsesarenaen» som reisemålet utgjør spiller på lag. Det samme gjelder når de i løpet av høsten trulig går i gang med å kvalifisere Longyearbyen for Innovasjon Norge sin merkeordning kaldt «Et bæreaftig reisemål». Skal de lykkes med disse sentrale og «hårete» ambisjonene som masterplanen og merkeordninga for bæreaft er, er reiselivet helt avhengig av at deres ambisjoner og satsninger henger sammen og spiller på lag med det rammeverket som annet næringsliv, lokalsamfunnet og det lokale og nasjonale politiske og byråatiske nivå opererer innenfor. Lokalsamfunnsplanen målbærer dette på en god måte. Fra Elise Strømseng og Kine Bakkeli, epost mottatt Viser til pkt. 4 stedsutvikling. Vi vil at Longyearbyen skal være et trygt og attraktivt tettsted. De savner en konet tanke oming byens scootertrafikk. Viser til flere nesten episoder som de har vært innblandet i. De ønsker en klarere tanke oming scooterferdsel, scooterparkeringer, ferdselsårer og informasjon om ferdselsårer bør inn i planen. Savner en bedre skilting for både turister og fastboende. Kommentarer: Dette er delmål som er omtalt i trafikksikkerhetsplanen. Skilting av scootertraseer er tiltak som kommer inn under skiltplan som er til behandling hos Sysselmannen. Fra Oppvekstforetaket KF epost datert Det vises til pkt. 6.3 ordet «Nav». Ber om at ordet erstattes med et alternativt og mer forståelig substantiv. De foreslås videre at avsnittet «barn og unge» under offentlig velferdstilbud side 7 3.seting endres til følgende: Både skolen og barnehagene har lokale planer som legger vekt på øke elevenes/barnas kompetanse om livet i arktiske strøk. Kommentarer: Avsnitt under «barn og unge» er endret i samsvar med ovennevnte. Ordet NAV er erstattet med «Navet». Nærings- og handelsdepartementet dat Nærings- og handelsdepartementet har ingen merknader. Sysselmannen på Svalbard brev datert Sysselmannen på Svalbard har noen kommentarer til planen som helhet og noen konete innspill. De anbefaler at det ses nærmere på regjeringens initiativ Framtidens byer, som inneholder eksempler på framtidsrettede tiltak for byutvikling. Selve planen er bygd opp med en visjon for Longyearbyen: Unikt trygt og skapende. Videre er det lansert åtte satsningsområder med tilhørende delmål. Generelt vil de anbefale å utarbeide konete og målbare delmål som gjøre det mulig å følge med på om utviklingen går i ønsker retning. Kommentarer til formulering under delmål 5, «Hensynet til et sårbart naturmiljø må vektlegges når viktige valg knyttet til framtidig infrastruktur- og logistikkløsninger skal tas» Her er det benyttet en annen formulering enn det som framgår av Stortingsmelding 22 om Svalbard. På s 53 i stortingsmeldingen legges seks hovedmålsettinger for miljøvernet til grunn. Blant dem er at miljøvernhensyn skal veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. Dette er føringer som vil gjelde for alle delmålene og bør stå som et overordnet punkt til at videreutviklingen av Longyearbyen i sin helhet bygger på vedtatte miljømål. Side 12

13 2011/ Side 3 av 4 De viser også til pliktene og prinsippene i kapittel II i Svalbardmiljøloven. All myndighetsutøvelse skal legges føre var-prinsippet til grunn ( 7), en skal vurdere samme belastning ( 8), miljøpåvirker skal betale ( 9) og beste miljømessige teknikker og innsatsfaktorer skal brukes ( 10). I innledningen til lokalssamfunnsplanen er plansystemet i Longyearbyen vist med en figur. I denne figuren er det skilt mellom delplaner og arealplan. De påpeker at dette skillet ikke eksisterer. Svalbardmiljølova har ikke et plansystem med to nivå, men det er tillatt å utarbeide delplaner for deler av arealplanområdet. Det er samme av til rullering av delplaner som arealplanen. De vil i denne sammenhengen også kommentere tabellen på side 15. Der planbehov de kommende årene skissert. Under arealplanlegging er det nevnt to planer: Arealplan for Longyearbyen og delplan for Longyearbyen tettsted fra Dette er ikke en korrekt framstilling. Delplan for Longyearbyen tettsted eksisterer ikke og har således ikke noe rulleringsbehov. Videre er det i Longyearbyen 27 vedtatte delplaner. Disse delplanen har samme rulleringsav som arealplan. Det vil være ressursevende å rullere alle disse planene og det er derfor viktig at det blir tatt med i den overordna lokalsamfunnsplanen. Sysselmannen vil anbefale lokalstyre å slå ei rekke av de eksisterende delplanen sammen med arealplanen ved neste rullering for å forenkle plansystemet i Longyearbyen. På side fem er den en mindre fakta feil. Lokalstyre kan kontakte Sysselmannen for å få tak i oppdatert kart. Kommentarer: Det er lagt inn et nytt avsnitt under forvaltningen av Svalbard som besiver de overordnede målene i Svalbardpolitikken De sentrale føringene for forvaltningen av Svalbard gis i stortingsmeldinger som fremmes av regjeringen med om lag ti års mellomrom. Den siste av disse er Stortingsmelding nr 22 ( ) Svalbard. Det er bred oppslutning om De overordnede målene i svalbardpolitikken, som er: Konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten. Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd. Bevaring av ro og stabillitet i området. Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for koordineringen av norsk svalbardpolitikk. Dette ansvaret utøves bl a gjennom Det interdepartementale polarutvalget. Justis- og politidepartementet fremmer også et eget budsjett for administrasjonen av Svalbard, Svalbardbudsjettet. Svalbard er ikke eget fylke eller kommune, og det er en egen administrasjonsordning som følger av Svalbardloven av 17. Juli 1925 nr. 11. Figur på side 4 er rettet opp. Tekst under arealplanlegging er endret. Nytt kart på side 6 er satt inn. Fra Store Norske Spitsbergen Gruvekompani brev datert Planen bruker forholdsvis stor plass på å besive Longyearbyen i dag, mens presentasjonen av satsningsområdene de neste ti årene - som etter deres oppfatning er det viktigste i planen, blir mer summarisk presentert. Enkelte av satsningsområdene og målsettingene blir også svært generelt besevet. På andre områder, derimot settes det klare mål, nesten detaljnivå. De oppfatter planen som noe uferdig. Når det gjelder de enkelte målsetningene, mener de at særlig delmålene satsningsområde 2 arbeidsog næringsliv bør få mer konet innhold. Dette gjelder også delmål 6 infrastruktur og logistikk, og da særlig punktene 6.2, 6.3 og 6,4. De forutsetter at disse målsettingene blir fulgt opp med handlingsplaner som gir tydelige prioriteringer. Begrepet «satsningsområder» henspiller for øvrig på hva man skal prioritere, mens denne planen later til å satse på nær sagt alle områder av samfunnet. Prioritering for hva man for eksempel ønsker å opprettholde og hva man ønsker å satse på og styre er Side 13

14 2011/ Side 4 av 4 dermed viktig for at det skal bli et realistisk mål, mens denne planen later til å satse på nær sagt alle områder av samfunnet. Prioritering for hva man for eksempel ønsker opprettholdt og hva men ønsker å satse på og styrke er dermed viktig for at det skal bli et realistisk og substansielt arbeid ut i fra denne. Under satsningsområde 4, stedsutvikling pkt. 4,5 anbefaler de at begrepet miljøvennlig byggeskikk blir tatt inn. Under satsningsområde 5, Offentlige tjenester, synes de det er noe uklart hva som menes med at «velferdsnivået er tilpasset et lavt skattenivå og moderate betalingssatser». Denne målsettingen kan også være i konflikt med de øvrige delmålene på dette satsingsområdet. Dette bør i så fall presiseres nærmere. Mht. pkt. 5.6 ønsker de å vite om satsingene på nytt, fullrenset kullaftverk har vært vurdert som et område. I punkt 6.3 mener de at ordet «Nav» bør byttes ut. Avslutningsvis bemerker de at nåtidsformen i besivelsen av de enkelte målsetningen lett kan misforstås. Dersom denne formen blir valgt for å besive status 2023, bør det te muligens forklares innledningsvis. Kommentarer: Longyearbyen lokalstyre imøteser positivt innstill fra Store norske til lokalsamfunnsplanen og konetisering av tiltak, samt prioriteringer innenfor de overordnede satsningsområdene. De ulike tiltakene skal følgens opp av handlingsplaner som utarbeides som følge av denne overordnede planen. Ordet Nav er erstattet med «Navet». Vurdering: Administrasjonen har foretatt en del endringer/rettelser i teksten under kapittel Longyearbyen i dag og forvaltningen av Svalbard. Endringene som er gjort og endringer som er gjort etter høringsuttalelsene er ikke av en slik karakter at det nødvendiggjør en ny høringsrunde. Administrasjonssjefen anbefaler at lokalsamfunnsplanen vedtas slik den foreligger til behandling. Vedlegg: 1 Lokalsamfunnsplan korrigert etter offentlig ettersyn Side 14

15 Lokalsamfunnsplan (Behandling etter offentlig ettersyn) Side 15

16 2 Side 16

17 Innhold INNLEDNING... 4 Om lokalsamfunnsplanen... 4 Planprosessen... 5 Overordnede føringer for planarbeidet... 5 LONGYEARBYEN I DAG... 6 Folk og samfunn... 6 Boligsituasjon... 7 Næringsvirksomhet... 7 Offentlige velferdstilbud... 8 Lov og rett 8 Natur og miljø... 9 Klima og klimaendringer... 9 Forvaltning av Svalbard...10 LONGYEARBYEN - ET FAMILIESAMFUNN VISJON FOR LONGYEARBYENS FRAMTID SATSINGSOMRÅDER I PLANPERIODEN DELMÅL FOR Å NÅ VISJON OG SATSINGSOMRÅDER PLANBEHOV FOR KOMMENDE ÅR Side 17

18 Innledning Utvikling i Arktis Arktisk Råd og utenriksdepartementet polhavsrapport fra 2012 er to av flere som konkluderer med forventning om økt aktivitet i Arktis som sådan, noe som også vil prege Longyearbyen og Svalbard. Klimaendringer vil tilgjengeliggjøre havområder større deler av året og åpner både for ny næringsvirksomhet og nye transportruter samt økt behov for beredskap og sikkerhet. Miljø og teknologiutvikling blir særlig relevant og utfordrende i et Arktisk i endring, dette innebærer også at kunnskap i og om Arktisk ytterligere styrkes i verdi og relevans. Om lokalsamfunnsplanen Planforslag til offentlig ettersyn Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen ble første gang vedtatt i Planen tilsvarer kommuneplanens samfunnsdel, som plan- og bygningsloven pålegger alle kommuner på fastlandet å ha. Selv om utarbeidelse av samfunnsdel ikke er en lovpålagt oppgave for Longyearbyen lokalstyre, ønsket man likevel å utarbeide et tilsvarende dokument, hvor langsiktige og overordnede visjoner og mål for lokalsamfunnet er nedfelt. I 2011 ble det besluttet å revidere lokalsamfunnsplanen fra 2004 for å sie at den er oppdatert i forhold til endrede forutsetninger og behov. Revisjonsprosessen har fulgt plan- og bygningslovens av til planprosess, og et eget planprogram som fastsetter medvirkningsopplegg og framdrift, ble vedtatt av Administrasjonsutvalget i januar Etter en bred medvirkningsprosess foreligger dette planforslaget. Planens rolle i plansystemet Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen er en overordnet og langsiktig plan, og skal legges til grunn for all planlegging og aktivitet i lokalsamfunnet. Longyearbyen lokalstyre vil imidlertid ha en særskilt viktig rolle i å realisere planens visjon, satsingsområder og delmål, selv om alle aktørene i lokalsamfunnet forventes å handle i tråd med planens intensjoner. Lokalsamfunnsplanens plass i plansystemet framgår av figuren under. Det er kun arealplan for Longyearbyen planområde og økonomiplan m/handlingsprogram som er lovpålagt. De øvrige planene er frivillige, og utarbeides i tråd med lokalt behov. Plansystemet i Longyearbyen Arealplan for Longyearbyen planområde Delplaner Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Tema/ sektorplan Tema/ sektorplan Tema/ sektorplan Tema/ sektorplan Økonomiplan m/handlingsprogram Gjennomføring 4 Side 18

19 Mørke bokser: Langsiktige planer m/10 års horisont. Lyse bokser: Kortsiktige planer m/1-4 års horisont. lanens oppbygging og struktur Lokalsamfunnsplanen er bygd opp rundt følgende begreper og struktur: Begrep Visjon Satsingsområder Delmål Forklaring Framtidsbilde av Longyearbyen lokalsamfunn Åtte utvalgte samfunnsområder som skal ha spesielt fokus i planperioden, og som skal bidra til at alle gode efter drar i samme retning. Delmålene konetiserer hvordan satsingsområdene mer konet skal settes ut i livet, og danner grunnlag for prioriteringer i handlingsplaner og økonomiplan. I årsmeldingene rapporterer Longyearbyen lokalstyre på hvorvidt delmålene er oppnådd. Planprosessen Revisjonsprosessen har tatt utgangspunkt i foregående plans oppbygging med visjon, satsingsområder og delmål, samt en oversikt over planbehovet i kommende år. Denne oversikten er det lokale tilsvaret på Kommunal planstrategi som plan- og bygningsloven ever på fastlandet. Revisjonsprosessen ble prosjektorganisert, med administrasjonssjefen som prosjekteier og plan- og utviklingssjefen som prosjektleder. Administrasjonsutvalget har vært styringsgruppe. En referansegruppe bestående av representanter for Sysselmannen på Svalbard, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, UNIS, Svalbard reiselivsråd, Svalbard næringsforening, Svalbard Science Forum, Bydrift KF, Oppvekstforetak KF, Kultur- og fritidsforetak KF, Barnetalsperson og Ungdomsrådet. Adminsitrativ ledelse i Longyearbyen lokalstyre har deltatt i en koordineringsgruppe som har samordnet administrasjonens bidrag. Lokalsamfunnet forøvrig har vært involvert gjennom to folkemøter, og ett tilrettelagt møte med fremmedspråklige. Forskjellige metoder har vært benyttet for å innhente innspill fra lokalsamfunnets ulike aktører, herunder har det vært benyttet SWOT-analyser, verksted, scenariotenkning, og ulike idedugnadsmetoder, herunder kafebordmetoden. Overordnede føringer for planarbeidet Følgende overordnede føringer ligger til grunn for utformingen av lokalsamfunnsplan for Longyearbyen: Svalbardlovgivningen LOV nr 11:Lov om Svalbard (Svalbardloven) m/forsifter og forarbeider LOV nr 79: Lov om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven) m/forsifter og forarbeider Sentrale føringer St.meld. nr. 22 ( ) Svalbard St.meld nr. 9 ( ) Svalbard Nasjonale forventninger I publikasjonen T-1497; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kgl.res , peker regjeringen på hvilke hensyn man forventer blir fulgt opp i den regionale og kommunale planleggingen. Dette er: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging har vært èn av referanserammene for utforming av revidert lokalsamfunnsplan. 5 Side 19

20 Longyearbyen i dag Folk og samfunn Det er det en overvekt av menn i befolkningen, mens det er nokså jevn kjønnsfordeling på bosatte med utenlandsk statsborgerskap. Et flerkulturelt samfunn Svalbard har vært del av Norge siden 14. august Som følge av forpliktelsene etter Svalbardtraktaten av 1920 er det andre regler for bl.a adgang og opphold på Svalbard enn på fastlandet. Pr i dag bor det folk fra over 40 ulike land i Longyearbyen. Fra gruveby til moderne samfunn Longyearbyen ble grunnlagt i 1906 av John Munroe Longyear, en av eierene av det første selskapet som startet opp gruvedrift her. I 1916 kjøpte Store Norske Spitsbergen Kulkompani stedet, og fram til 1990-tallet ble det drevet som en company town, hvor selskapet sto bak de fleste goder og tjenester i lokalsamfunnet. Etter 1990, med etableringen av Svalbard Samfunnsdrift, og senere Longyearbyen lokalstyre, har imidlertid stedet utviklet seg til å bli et mer sammensatt og moderne demoati. Lokalsamfunn på Svalbard var det registrert 2637 innbyggere på Svalbard. De to største samfunnene er Longyearbyen og Barentsburg. Barentsburg er bygget opp rundt kulldriften til det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol. Forskersamfunnet Ny-Ålesund har omlag 25 fastboende. I tillegg bor det folk på de meteorologiske statsjonene Bjørnøya og Hopen, og på den polske forskningstasjonen i Hornsund. Se kartet til høyre som viser ulike bosettinger på Svalbard. Fra 1990 og fram til 2013 har befolkningen i Longyearbyen økt i antall, mens befolkningen i Barentsburg har gått tilbake. Antall utenlandske innbyggere i Longyearbyen har de siste årene økt, og utgjør i dag rundt 18 % av den totale befolkningen i Longyearbyen. Ung befolkning og mange menn Longyearbyens befolkning er ung sammenlignet med fastlandet. Det er relativt sett mange barn mellom 0-4 år, men ganske få mellom år. Det er videre en klar overvekt av personer mellom år, men nesten ingen over 70. Fraværet av eldre må sees i lys av at statlige myndigheter ikke ønsker å legge til rette for at Longyearbyen skal være et livsløpssamfunn, med de helseog omsorgstjenestene dette innebærer. Kilde: SSB 6 Side 20

21 Små husholdninger og høy turnover Det er mange små husholdninger i Longyearbyen. Dette skyldes bla at mange har familien sin på fastlandet. Det er videre store variasjoner i hvor lenge folk bor i Longyearbyen, men gjennomsnittlig botid er ca fem år (2). Høyt utdanningsnivå Utdanningsnivået i Longyearbyen er høyere enn på fastlandet, spesielt blant kvinner. Boligsituasjon Bolig- og næringsområder i Longyearbyen Størstedelen av boligene i Longyearbyen besørges fremdelse av arbeidsgiver. (eks. SNSK, LL, Statsbygg, UNIS osv.), men det er også mulighet til å kjøpe seg egen bolig. 90% av boligene i Longyearbyen utgjøres av blokkleiligheter, rekkehus, kjedehus og annen konsentrert bebyggelse. Kun 4-5% er småhus som eneboliger og tomannsboliger. Sysselsatte i % fordelt på sektor. Kilde: SSB Næringsvirksomhet Folketallsutviklingen på Svalbard er i sterk grad arbeidsmarkedsstyrt, hvor hver voksne innbygger i gjennomsnitt utfører ett årsverk. Det er hovedsakelig tre bærebjelker i arbeidsog næringslivet i Longyearbyen. Gruvedrifta er fortsatt den viktigste av dem, men en voksende forsknings- og undervisningssektor, samt et livsaftig reiseliv er også sentrale basisnæringer. 70% av årsverken er basisnæringene kulldrift, FoU/undervisning, reiseliv og offentlig administrasjon. De resterende 30 % fordeler seg på såkalt «avledende virksomheter» som bygg/anlegg, transport, handel og service. Rundt regnet gir et årsverk i basisnæringene 0,4 årsverk i avledet virksomhet. Kulldrift. Foto: Nils Tokheim Universitetet på Svalbard. Foto: Steve Coulson/UNIS Etter 1990 har næringsgrunnlaget blitt gradvis mer variert, og antall årsverk har vokst. I 2008 kom det imidlertid et lite trendbrudd. Tilbakegangen skyldes redusert aktivitet i Svea. Inntekts- og etterspørselsendringer, for eksempel som en følge av konjunktursvingningene, vil også ha betydning for næringslivet i Longyearbyen. Svalbardnaturen som reisemål. Foto: Priitta Trøen, Spitsbergen Experience. 7 Side 21

22 Offentlige velferdstilbud Barn og unge Det er full barnehagedekning i Longyearbyen. Skolen drives av Longyearbyen lokalstyre og er en grunnskole med videregående avdeling, SFO og norskundervisning for fremmedspråklige. Både skolen og barnehagene har lokale planer som legger vekt på å øke elevenes/barnas kompetanse om livet i atiske strøk. Longyearbyen lokalstyre har også ansvar for barnevernstjenesten, PPT og kulturskolen. Kullungen barnehage. Foto: Dag Arne Husdal Kultur Longyearbyen lokalstyre driver bla kulturskole, svømmehall, fleridrettshall, bibliotek, kino og galleri. Det er også et aktivt lag- og foreningsliv som organiserer en rekke kulturtilbud og arrangementer i Longyearbyen. Longyearbyen har videre årlige idretts- og kulturutvekslinger med Barentsburg. Helse og omsorg Sykehuset i Longyearbyen har et akuttmedisinsk tilbud. Det tilbys ikke pleie og omsorgstjenester på Svalbard. Det vil si at Longyearbyen ikke er et sted som er tilrettelagt for å bo hele livet, men et sted man kommer til for å jobbe. Snart solfest! Foto: Longyearbyen lokalstyre Lov og rett I all hovedsak gjelder samme lovgivning på Svalbard som på fastlandet. På noen rettsområder er det likevel gitt egne regler for Svalbard, og enkelte deler av fastlandslovgivningen gjelder ikke for øygruppen. Dette gjelder det som gjerne kalles offentlig rettslige regler. For eksempel er det en helt egen miljøvernlovgivning for Svalbard, som gjennomfører de høye miljømålene for forvaltningen av området. Siden Longyearbyen ikke skal være et livsløpssamfunn, og utlendingslovgivningen ikke gjelder for Svalbard, er mange av lovene på helse- og sosialområdet heller ikke gjort gjeldende for Svalbard. Prinsippene for lovgivningen på Svalbard er gitt i en egen lov, Svalbardloven av 17. Juli 1925 nr.11, og en nærmere omtale av disse spørsmålene finnes i Stortingsmelding nr 22 ( ) Svalbard. Kriminalitetsbildet er noe anderledes enn ellers i Norge. Det er lite vinningsiminalitet og få narkotikasaker. Kriminalitetsbildet har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Sysselmannen håndhever lov og orden Mektig og særegen natur 8 Side 22

23 Natur og miljø 99% av landarealet på Svalbard er å betrakte som villmarkspregede naturområder, og om lag 65% av øygruppen er omfattet av ulike typer vern. Blant annet er det syv nasjonalparker, seks store naturreservat, 15 fuglereservat og ett geotopvernområde. Klima og klimaendringer Mørketiden i Longyearbyen varer fra 26.oktober til 16.februar, med polarnatt fra 14.november til 29. januar. Midnattsolen skinner mellom 20. april og 22. august. Ved Nordenskiöldbreen. Årlig gjennomsnittstemperatur i Longyearbyen har de siste hundre årene stort sett ligget mellom -8 og -2 o C, men er stigende. Norge skal ligge helt i front når det gjelder polar klimaforskning. Hva som skjer med klimaet i Arktisk og Antarktis er en av nøkkelen til forståelse av klimaet globalt. Det pågår forskning på dette temaet i Longyearbyen. 9 Side 23

24 Forvaltning av Svalbard De sentrale føringene for forvaltningen av Svalbard gis i stortingsmeldinger som fremmes av regjeringen med om lag ti års mellomrom. Den siste av disse er Stortingsmelding nr 22 ( ) Svalbard. Det er bred oppslutning om De overordnede målene i svalbardpolitikken, som er: Konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten. Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd. Bevaring av ro og stabillitet i området. Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for koordineringen av norsk svalbardpolitikk. Dette ansvaret utøves bl a gjennom Det interdepartementale polarutvalget. Justis- og politidepartementet fremmer også et eget budsjett for administrasjonen av Svalbard, Svalbardbudsjettet. Svalbard er ikke eget fylke eller kommune, og det er en egen administrasjonsordning som følger av Svalbardloven av 17. Juli 1925 nr. 11. Sysselmannen på Svalbard Sysselmannen er regjeringens øverste representant på øygruppen, og hører administrativt inn under Justisdepartementet. Sysselmannen er politimester, har samme myndighet som en fylkesmann og er statlig, regional miljøvernmyndighet. Sysselmannen utfører også en rekke andre, statlige oppgaver. Sysselmannen er organisert i tre avdelinger, som alle har åremålsansatte medarbeidere, Miljøvernavdeling, Politiavdeling og Administrasjonsavdeling. Flere andre statsetater er etablert i Longyearbyen, herunder Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard og Svalbard skattekontor. Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre (LL) ble opprettet , og rammene for virksomheten er gitt i Svalbardlovens kapittel 5. LL kan drive virksomhet av allmenn interesse som har tilknytning til Longyearbyen og som ikke ivaretas av staten. LL har også ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. LL`s myndighetsområde er arelplanområdet for Longyearbyen. (Svalbardloven 31 og 33.) Valg til lokalstyret skjer som direkte valg, og avholdes i oktober hvert fjerde år. 10 Side 24

25 Longyearbyen - et familiesamfunn I henhold til nasjonal politikk, nedfelt i St.meld. nr. 22 ( ), jf (14), skal Longyearbyen videreutvikles som et robust og kvalitativt godt familiesamfunn, med et velferds- og tjenestetilbud som er tilpasset samfunnets størrelse og struktur, innenfor forsvarlige miljørammer. Longyearbyen skal ikke være et livsløpssamfunn med fullt utbygd tjenestetilbud. Tegning: Anne R. Fause, 7. kl Visjon for Longyearbyens framtid Longyearbyen - unikt, trygt og skapende Unikt - Longyearbyen er et unikt sted i forhold til sin beliggenhet, historie, natur, kultur, klima og internasjonale befolkning. Trygt - Longyearbyen er et trygt og inkluderende lokalsamfunn med forutsigbare rammebetingelser for befolkning og næringsliv. Skapende Longyearbyen er et sted i utvikling, hvor eativiteten og mangfoldet blomstrer. 11 Side 25

26 Satsingsområder i planperioden Hva er et satsingsområde? Et satsingsområde skal bidra til å konetisere den overordede visjonen. Satsingsområdene viser hvilke tema og verdier som det skal fokuseres særskilt på i planperioden. Hvordan har de framkommet? Satsingsområdene er valgt ut etter en omfattende prosess i lokalsamfunnet, hvor både lokalbefolkning, lag/organisasjoner, næringsliv, forskning og undervisning samt Sysselmannen, lokalstyret, Administrasjonsutvalget, foretaksledere, barnerepresentanten og ungdomsrepresentant har vært involvert. Satsingsområder for planperioden Lokaldemoati: Vi vil ha et levende lokaldemoati 2. Arbeids- og næringsliv: Vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet 3. Natur og miljø: Vi vil ha en miljøbevisst lokalbefolkning som har god tilgang til Longyearbyens nærområder og Svalbards natur 4. Stedsutvikling: Vi vil at Longyearbyen skal være et trygt og attraktivt tettsted 5. Offentlige tjenester: Vi vil ha et godt og robust offentlig tjenestetilbud 6. Infrastruktur og logistikk: Vi vil ha infrastruktur- og logistikkløsninger som gir et framtidsrettet samfunn 7. Kultur og fritid: Vi vil ha et variert idretts-, kultur- og fritidstilbud 8. Organisasjon: Vi vil at Longyearbyen lokalstyre skal være en effektiv, kompetent og framtidsrettet organisasjon 12 Side 26

27 Delmål for å nå visjon og satsingsområder 1. Vi vil ha et levende lokaldemoati 1.1 Omdømme: Longyearbyen lokalstyre har stor tillit og godt omdømme i lokalsamfunnet. 1.2 Lokalvalg: Det er bred oppslutning om lokalvalgene, med høy valgdeltagelse. 1.3 Medvirkning fra lokalsamfunnet: Innbyggere, næringslivsaktører og organisasjoner har muligheter for innspill og innflytelse på viktige beslutninger som berører lokalsamfunnet. 1.4 Offentlige planprosesser: Det er lagt til rette for bred deltakelse og gode medvirkningsarenaer i planprosesser knyttet til areal- og samfunnsplanleggingen. 1.5 Innflytelse på nasjonalt nivå: Longyearbyen lokalstyre har innflytelse på beslutninger som tas om og for Svalbard på nasjonalt nivå. 2. Vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet 2.1 Rikt næringsliv: Forskning og undervisning, kulldrift/mineralutvinning og reiseliv er viktig for lokalt nærings- og samfunnsliv. 2.2 Ny næringsvirksomhet: Et innovativt næringsliv bidrar til nye næringer som styrker Norges posisjon og fortrinn i Arktis. 2.3 Arbeidsmarked: Det er et bredt tilbud av helårige arbeidsplasser, både mht bransje, kompetanse og utdanningsnivå. 2.4 Utdanning: Ulike virksomheter bidrar til å utdanne arbeidsaft som er relevant for det lokale arbeidsmarkedet ved å tilby lærlingeplasser, praksisplasser, prosjektoppgaver mm. 2.5 Forutsigbare rammevilkår: Næringslivet har forutsigbare rammevilkår for drift og videreutvikling. 13 Side 27

28 3. Vi vil ha en miljøbevisst lokalbefolkning som har god tilgang til Longyearbyens nærområder og Svalbards natur 3.1 Miljøbevisst befolkning: Befolkningen i Longyearbyen har høy kompetanse og bevissthet om miljø, og viser dette gjennom forbruk, ferdsel og opptreden i nærmiljøet. 3.2 Nærområder: Det er godt tilrettelagt for fysisk aktivitet i Longyearbyens nærområder. 3.3 Natur: Svalbards natur er en viktig reeasjonsarena for befolkningen, og de ferdes med kunnskap, respekt og varsomhet i den. 4. Vi vil at Longyearbyen skal være et trygt og attraktivt tettsted 4.1 Beredskap: Alle offentlige og private virksomheter har planer for, og er trent til å håndtere uønskede hendelser som setter liv, helse og materielle verdier i fare. 4.2 Kriminalitet: Det er lite iminalitet i Longyearbyen sammenlignet med landsgjennomsnittet. 4.3 Voksne for barn: Voksne har et sterkt engasjement for barn og unges oppvekstvilkår, og deltar aktivt på arenaer som bidrar til trivsel, trygghet og læring. 4.4 Boligtilbudet: Boligtilbudet i Longyearbyen er tilpasset etterspørsel og behov, og i arealplanen er det satt av areal til boligfomål som dekker behovet i hele planperioden. 4.5 Byggeskikk og estetikk: Longyearbyen er et vennlig og livsaftig sted, med mijøvennlig byggeskikk og uterom som er tilpasset et arktisk klima. 4.6 Rent og ryddig: Longyearbyen har gode løsninger for mottak og håndtering av avfall, og disse brukes aktivt av lokalsamfunnet. 4.7 Sentrumsfunksjoner: Longyearbyen sentrum har et variert handels- og servicetilbud, med gode møteplasser og arenaer for opplevelser og aktivitet. 4.8 Historie og identitet: Unike kulturminner ivaretas, og bidrar til å formidle lokalhistorie og lokal identitet til innbyggere og gjester. 14 Side 28

29 5. Vi vil ha et godt og robust offentlig tjenestetilbud 5.1 Velferd: Velferdsnivået er tilpasset et lavt skattenivå og moderate betalingssatser. 5.2 Barnehage og SFO: Det er plass i barnehage og skolefritidsordning til alle som ønsker og har behov for det. 5.3 Grunnskole: Elevene trives i skolen, og ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. 5.4 Videregående avdeling: Det tilbys variert og relevant videregående opplæring i Longyearbyen. 5.5 Teknisk infrastruktur: Teknisk infrastruktur er dimensjonert for å ivareta etterspørsel, lokalt klima og framtidig utvikling. 5.6 Energi: Energiverket i Longyearbyen er riktig dimensjonert, har stabil drift og tilfredsstiller gjeldende miljøav. 5.7 Gang- og sykkeltrafikk: Vi skal ha gode og trygge veier i og rundt Longyerabyen som ivaretar myke trafikkanter. 5.8 Statlige tjenester: Statlige tjenester, herunder helsetjeneste, kirke, Sysselmann m fl, er tilpasset lokalsamfunnets behov. 6. Vi vil ha infrastruktur- og logistikkløsninger som gir et framtidsrettet samfunn 6.1 FoU og undervisning: I Longyearbyen er det et sterkt forsknings-, utviklings- og undervisningsmiljø innenfor arktisk infrastruktur, kommunikasjon og logistikk. 6.2 Fastlandsforbindelse: Det er gode kommunikasjoner til fastlandet, både for personer, gods og elektroniske data. 6.3 Navet i Arktis: Longyearbyen er et viktig knutepunkt for kunnskap og utvikling i Arktis, og er ledende på utvikling og utbygging av arktisk logistikk. 6.4 Havn: Longyearbyen havn tilfredsstiller behov og av som følger av havnas rolle som knutepunkt i regionen og tilrettelegger for næringsutvikling lokalt og regionalt. 6.5 Planberedskap: I arealplanene er det avsatt tilstrekkelige og hensiktsmessige arealer til utvikling av teknisk infrastruktur og samferdselsløsninger. 6.6 Miljø: Hensynet til et sårbart naturmiljø vektlegges når viktige valg knyttet til framtidig infrastruktur- og logistikkløsninger skal tas. 15 Side 29

30 7. Vi vil ha et levende idretts-, kultur- og fritidstilbud 7.1 Variert og inkluderende: Longyearbyen har et variert og inkluderende idretts-, kulturog fritidstilbud, hvor det er plass til alle. 7.2 Internasjonal dimensjon: Tilbud og aktiviteter gjenspeiler og utnytter potensialet i Longyearbyens flerkulturelle befolkning. 7.3 Alle bidrar: Longyearbyen lokalstyre, privat arbeids- og næringsliv, organisasjoner og innbyggere er alle bidragsytere i utviklingen av det lokale idretts-, kultur- og fritidstilbudet. 8. Vi vil sie at Longyearbyen lokalstyre er en effektiv, kompetent og framtidsrettet organisasjon 8.1 Organisering: Longyearbyen lokalstyre har en politisk og administrativ organisering som understøtter effektiv tjenesteproduksjon, gode beslutninger og forsvarlig drift. 8.2 Service: Longyearbyen lokalstyre oppleves som en serviceinnstilt, løsningsorientert, åpen og tilgjengelig organisasjon. 8.3 Informasjonsstrategi: Longyearbyen lokalstyre er tydelig på informasjon, besivelse av tjenestetilbud og forventningsavklaringer. 8.4 Arbeidsgiverpolitikk: Longyearbyen lokalstyre er en kompetent, ryddig og tydelig arbeidsgiver, som bidrar til å utløse medarbeidernes kunnskap, trivsel og engasjement. 8.5 Reuttering: Longyearbyen lokalstyre er en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg og beholder høyt kvalifiserte medarbeidere. 16 Side 30

31 Planbehov for kommende år Plannavn Vedtaksår gjeldende plan Vedtaksår ny/revidert plan ØKONOMIPLANLEGGING Økonomiplan 2012 Årlig Handlingsprogram 2012 Årlig Årsbudsjett 2012 Årlig SAMFUNNSPLANLEGGING Lokalsamfunnsplan AREALPLANLEGGING Arealplan for Longyearbyen planområde, TEMA- OG SEKTORPLANER Plan for idrett og fysisk aktivitet 2013 Ruspolitisk handlingsplan Plan for oppvekst og undervisning Avfallsplan Hovedplan for vann Longyearbyen havn strategisk havneplan Ny 2014 Trafikksikkerhetsplan Overordnet beredskapsplan 2013 Årlig UTREDNINGER OG RAPPORTER Skoleutredning. Oppstart 2013 Sedfarekartlegging i Longyearbyen Ny Ny 1 Behov for revisjon vurderes så tidlig som mulig i hver valgperiode. 2 Behov for revisjon vurderes så tidlig som mulig i hver valgperiode. 3 Behov for revisjon vurdeeres så tidlig som mulig i hver valgperiode 17 Side 31

32 Kilder og bakgrunnsmateriale 1. Bjørnsen, M og Johansen, S. (2012) Samfunns- og næringsanalyse for Svalbard (NIBR-rapport 2012:24), Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. 2. Bore, R.R., Andreassen, I., Kristiansen, J.E. og Modig, I. (2012) Dette er Svalbard. Hva tallene forteller.revidert utgave Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå 3. Statistisk sentralbyrås Svalbardstatistikk, befolkning 4. Statistisk sentralbyrås Svalbardstatistikk, arbeid og lønn 5. Norsk Polarinstitutt, 6. Innspill i planprosessen fra folkemøter, møte med fremmedspråklige samt møter med referansegruppa, koordineringsgruppa, styringsgruppa (AU) og Lokalstyret. Jf egne referater fra disse. 7. Longyearbyen Lokalstyre: Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre: Årsberetninger, Handlingsprogram og økonomiplan , Budsjett Arlov, T.B., og Holm, A.O. (2001) Fra company town til folkestyre: Samfunnsbygging i Longyearbyen på 78 o nord. Svalbard: Svalbard Samfunnsdrift 11. LOV nr 11:Lov om Svalbard (Svalbardloven) m/forsifter 12. LOV nr 79: Lov om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven) m/forsifter 13. Stortingsmelding nr 9 ( ). Svalbard. Oslo: Justis- og politidepartementet 14. Stortingsmelding nr 22 ( ). Svalbard. Oslo: Justis- og politidepartementet 18 Side 32

33 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Elin Dolmseth Handlingsprogram og økonomiplan , budsjett 2014 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 73/ Lokalstyret 78/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonsutvalget utformet handlingsprogram og drifts- og investeringsbudsjett Dette ligger i et eget dokument/vedlegg til saken. Administrasjonsutvalgets innstilling Handlingsprogram og økonomiplan og Budsjett 2014 med kommentarer og premisser vedtas. Bevilgningene til drift er nettobevilgninger som administrasjonssjefen har fullmakt til å disponere, såfremt annet ikke er omtalt under de enkelte tjenesteområdene. Administrasjonssjefen skal senest 2 måneder etter utløpet av hvert tertial utarbeide økonomisk rapport for Longyearbyen lokalstyre. Rapporten fremmes for AU og lokalstyret. Rapporteres større avvik, skal rapporten foreslå nødvendige tiltak for å bringe regnskapet i balanse. Lokalstyre vedtar følgende låneopptak i 2014, jfr. budsjettskjema 2 B - Investeringsbudsjettet for 2014: Kr til tiltak i hht tilstandsanalyse energiverket. Lånet avdras over 25 år. Kr til slagg- og askedeponi. Lånet avdras over 20 år. Kr til fjernavlesning el. Lånet avdras over 10 år. Kr til vei og nærmiljøtiltak. Lånet avdras over 20 år. Kr til tiltak i hht hovedplan vann. Lånet avdras over 40 år, med unntak av til manganfilter som avdras over 20 år. Kr til restavfallscontainere. Lånet avdras over 10 år Kr til fjernvarmetiltak. Lånet avdras over 20 år Kr til IKT-investeringer skole. Lånet avdras over 5 år Kr til utbedring av fundamenter for boliger. Lånet avdras over 20 år Administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne avdragsvilkår og rentebetingelser og evt. rentebindingsperiode, i hele lånets løpetid. Lokalstyret er klar over at gjennomføring av tiltak i hht vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen for energiverket ever effektuering av bestilling til leverandører i lang tid før tiltaket skal iverksettes grunnet lang leveringstid og planlegging. Lokalstyret godkjenner at administrasjonssjefen inngår bindende avtaler innenfor økonomiplanperioden og innenfor besevne økonomiske rammer for gjennomføring av tiltak i vedlikeholdsplanen og tilstandsanalysen for energiverket. Tjenestene vann, energi og fjernvarme behandles etter reglene om selvkost ved avslutning av regnskapet for Side 33

34 2013/ Side 2 av 2 Anbefaling: Saksopplysninger: Endelig saksframlegg og innstilling utformes i AU sitt møte Vedlegg: 1 Handlingsprogram og økonomiplan , Budsjett 2014 (Eget dokument) Side 34

35 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ Elin Dolmseth Gebyr- og fakturasatser 2014 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 72/ Lokalstyret 79/ Administrasjonsutvalgets behandling Oversikt over utviklingen i gebyrene over flere år ble delt ut. I møtet ble det opplyst at generelt er satsene økt med ca. 3 % fra Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt med flg. endring: Avløpsgebyrene økes med 15 % fra 2013 til Administrasjonsutvalgets innstilling Lokalstyret vedtar vedlagte (justerte) forslag til gebyrregulativ og fakturasatser for Anbefaling: Lokalstyret vedtar vedlagte forslag til gebyrregulativ og fakturasatser for Saksopplysninger: Forslag til gebyr- og fakturasatser bygger på presentasjoner fra økonomikonferansen i juni samt foretakenes budsjettforslag for 2014, og AU sitt arbeid med handlingsprogram og økonomiplan og budsjett Gebyrregulativet fastsettes av lokalstyret med hjemmel i Svalbardloven 31 annet ledd: Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Svalbardmiljølovens 72, jfr. Forsift om miljøgifter, avfall og gebyr for avløp og avfall på Svalbard (FOR ) og Forsift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyr og byggavfall i Longyearbyen planområde (FOR ), jfr. delegasjon fra Miljøverndepartementet datert 09. juli 2002 og 20. oktober Side 97

36 2013/933-1 Side 2 av 2 Svalbardloven 25 annet ledd, jfr. Forsift om delegering av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter lov om Svalbard 25 annet ledd (FOR ). Svalbardloven 4, jfr. delegasjonsvedtak 14. desember 2001 nr (FOR ), jfr. delegasjonsvedtak 7. oktober 2002 nr (FOR ), jfr. Byggeforsiften for Longyearbyen 2012 (FOR ) 3-1. Vedtekter for Longyearbyen lokalstyrets barnehager, vedtatt av lokalstyret 11. mai 2009, og avtale om barnehageplass. Svalbardloven 4, jfr. forsift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard (FOR ), jfr. opplæringsloven 13-6 og Prisregulativ for Longyearbyen havn er hjemlet i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 10 og 25, jfr. forsift av 30. desember 2010 om havner og farvann på Svalbard. Som følge av at det er gjennomført en juridisk vurdering av formuleringene i gebyrregulativet er teksten i gebyrregulativet noe justert i forhold til tidligere år. For tilknytningsgebyr vei foreligger det en konklusjon fra Kommunal- og regionaldepartementet om at gebyravgjørelsen ikke er beregnet etter prinsippet om selvkost. Departementet ber om at det treffes ny avgjørelse om tilknytningsgebyr vei. Administrasjonssjefen trenger noe tid på å fremme innstilling til nytt tilknytningsgebyr for vei. I vedlagte gebyrregulativ er derfor tilknytningsgebyr vei opprettholdt slik det har vært fram til nå. Lokalstyret vil få seg forelagt egen sak om fastsetting av tilknytningsgebyr vei så snart det er mulig. Vedlegg: 1 Gebyr- og fakturasatser 2014 for Longyearbyen lokalstyre 2 Forretningsbetingelser Longyearbyen havn 3 Prisregulativ Longyearbyen havn 4 Oversikt over utviklingen i gebyrene over flere år Side 98

37 GEBYRER OG FAKTURASATSER 2014 for LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Gjeldende fra eller til nye satser blir fastsatt Vedtatt 10/ i Lokalstyret, sak xx/2013 Side 1 av 18 Side 99

38 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE GEBYRREGULATIV 2014 Dette gebyrregulativ er fastsatt av Longyearbyen Lokalstyre. Gebyrregulativet er fastsatt i medhold av følgende hjemler: Svalbardloven 31 annet ledd: Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Svalbardmiljølovens 72, jfr. Forsift om miljøgifter, avfall og gebyr for avløp og avfall på Svalbard (FOR ) og Forsift om sortering og innsamling av avfall, avfallsgebyr og byggavfall i Longyearbyen planområde (FOR ), jfr. delegasjon fra Miljøverndepartementet datert 09. juli 2002 og 20. oktober Svalbardloven 25 annet ledd, jfr. Forsift om delegering av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter lov om Svalbard 25 annet ledd (FOR ). Svalbardloven 4, jfr. delegasjonsvedtak 14. desember 2001 nr (FOR ), jfr. delegasjonsvedtak 7. oktober 2002 nr (FOR ), jfr. Byggeforsiften for Longyearbyen 2012 (FOR ) 3-1. Vedtekter for Longyearbyen lokalstyres barnehager, vedtatt av lokalstyret 11. mai 2009, og avtale om barnehageplass. Svalbardloven 4, jfr. forsift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard (FOR ), jfr. opplæringsloven 13-6 og Ved innfordring av utestående av følger Longyearbyen lokalstyre de regler som fremkommer av inkassoloven og inkassoforsiften samt bestemmelsene i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven. Ved utsending av purringer/inkassovarsel kan Longyearbyen lokalstyre eve gebyrmessig erstatning for varsel (purregebyr) i samsvar med inkassoloven 9 og inkassoforsiften 1-2 Alle gebyrene unntatt foreldrebetaling i barnehage og skole, samt for avløps- og avfallsgebyr fastsettes etter prinsippet om selvkost. Kommunal- og regionaldepartementets rundsiv H-2140 gir retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Foreldrebetaling i barnehagene er regulering i vedtekter for Longyearbyen lokalstyres barnehager punkt 10. Foreldrebetaling i SFO og Kulturskolen er regulert i Opplæringsloven 13-6 og For avløps- og avfallsgebyr fastsettes gebyrene slik at miljøpåvirkeren fullt ut dekker kostnadene. Side 2 av 18 Side 100