TID FOR HANDLING. Millioner av mennesker drives på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer. ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2015 KR.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TID FOR HANDLING. Millioner av mennesker drives på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer. ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2015 KR."

Transkript

1 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2015 KR. 79 ISSN RETUR UKE 50 TID FOR HANDLING Millioner av mennesker drives på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer. 0 1 PERSPEKTIV NR

2 På flukt Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer? Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden, i tillegg til å gi folk utdannelse og mat. Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner. Felles innsats For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap. Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i begge leire ivrer etter å bidra. Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen er slik sett en gave å få samarbeide med. Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag. Innhold 0315 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN TURKANAFOLKET Klimaendringer gjør det stadig vanskeligere for turkanafolket i Kenya å opprettholde det tradisjonelle nomadelivet. Mange har slått seg ned ved flyktningleiren i Kakuma, som huser over mennesker. PROFILEN Flere generasjoner afghanske jenter vokser opp i eksil, uten tilgang til skole og med mørke framtidsutsikter. Dette ønsket Aqeela Asifi å gjøre noe med. I år ble hun tildelt Nansenprisen for sitt arbeid. VIETNAMKRIGEN I år er det 40 år siden nordvietnamesiske styrker og FNLavdelinger rykket inn i Saigon og gjorde slutt på Vietnamkrigen. FREDSOPERASJONER FNs egne eksperter, inkludert Hilde Frafjord Johnson, slakter i fersk rapport FNs fredsoperasjoner og hevder de er preget av ressursmangel, byråkrati, toppstyring og mangelfulle analyser. Det haster med å foreta gjennomgripende reformer. VERDENS FLYKTNINGER Rekordmange 59,5 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikt. De færreste tar veien til de rikeste landene. Ni av ti fordrives i eller til et utviklingsland. 10 KLIMA OG FLUKT Millioner av mennesker drives på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer. Foto: NTB/Scanpix Stavanger: stavanger@kluge.no Oslo: oslo@kluge.no Bergen: bergen@kluge.no 0 2 PERSPEKTIV NR

3 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 02/2009 kr. 79,- Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial Krigen i afghanistan har satt både på kort og lang sikt. sikkerheten i PaKistan På spill. nå trappes KonfliKten opp. Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se ISSN land Nord-Korea mer enn raketter ISSN Profilen fotoreportasje Thorvald Hellas Stoltenberg et tøft møte fredskrigeren med Europa Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2009 kr. 79 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2009 kr. 79 nyhet Profilen fotoreportasjen Oljefondet Johan Galtung Øst-Timor kritiseres fredsrabulist muligheter i Vest-Sahara i 50 år og håp PERSPEKTIV NR ISSN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79 Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene. ISSN KLIMA PROFILEN Hva skjer etter Afghanistans København? ansikt i Norge ISSN RETUR UKE Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. AKTUELT Skjebneår for Irak Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2010 kr. 79 GULL GULL BESTE COVER BESTE OPPSLAG PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 NANSEN 150 ÅR ISSN RETUR UKE 24 THORBJØRN ET UTENRIKSMAGASIN JAGLAND FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2012 KR. 79 Aviser kritikken mot Nobelkomiteen ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2011 KR. 79 KAI EIDE Avslører aktørene i spillet om Afghanistan SIVERT HØYEM Om livet, engasjementet og sangen Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2012 kr. 79 REPORTASJEN PROFILEN SYRIA GRENSEKONTROLL 02 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2012 kr. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2013 KR. 79 JUBILEUM ROMFOLKET ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2013 KR PERSPEKTIV NR ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2013 KR PERSPEKTIV NR Leder EN VARSLET KATASTROFE n Tidlig i vår (Perspektiv nr. 1, 2015) kritiserte vi på lederplass Europas flyktningpolitikk, som vi beskrev som «strutsepolitikk». I en kronikk i samme utgave advarte også generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, mot det han beskrev som en «dødelig båtsesong». Han skrev: «Vi nærmer oss høysesong for båtflyktninger i Middelhavet. Da vil en flåte av små skrøpelige fartøyer, lastet med desperate mennesker på flukt fra krig og forfølgelse, sette kursen mot Europa. Noen vil klare å nå en nødhavn, men tusenvis av menn, kvinner og barn vil ende opp som flytende lik. Vi frykter at vi går en ny dødelig båtsesong i møte». n Nå viser det seg at beskrivelsen var riktig, og at advarselen var høyst berettiget. De åtte første månedene i år har flyktninger og migranter risikert livet ved å ta sjøveien til Europa. Minst 2643 båtflyktninger har mistet livet på den farlige ferden over Middelhavet. Det reelle tallet er trolig langt høyere. n 2. september skyllet liket av tre år gamle Aylan Kurdi opp på en strand i den tyrkiske badebyen Bodrum. Aylan og familien hadde forsøkt å ta seg over til Hellas, da gummibåten de satt i kantret. Kun faren hans, Abdullah, overlevde. Moren Rihanna og broren Galip (5) led samme skjebne som Aylan. n Aylan og familien var på flukt fra krigen i Syria. De siste tre årene hadde de levd på eksistensminimum i Tyrkia, som har tatt imot mer enn 1,8 millioner syriske flyktninger. Fattigdommen og håpløsheten tvang familien til å sette kursen mot Europa. Bildet av den døde treåringen på strandet har gått verden over, og sammen med bildene av desperate flyktninger til fots gjennom Europa har de bidratt til et stemningsskifte. Det kan se ut som Europa endelig har våknet. n Men bølgen av medfølelse må følges opp av resolutt og massiv handling: Vi kan ikke lenger skyve byrden over på Syrias naboland, som har tatt imot over fire millioner krigsflyktninger. Vi kan heller ikke fortsette med å overlate flyktningene til Europas randstater. Og vi kan ikke lenger gjemme oss bak gjerder og paragrafer. n Faren til Aylan har uttalt at han håper familiens offer ikke har vært forgjeves; at tragedien åpner våre øyne og hjerter for den desperate og håpløse situasjonen de syriske krigsflyktningenen befinner seg i, slik at de får hjelp og beskyttelse. La oss håpe han får rett. n n Vi kan ikke lenger skyve byrden over på Syrias naboland, som har tatt imot over fire millioner krigsflyktninger. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 148, Sentrum 0102 Oslo Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. Ansvarlig redaktør Harriet K. Rudd Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Journalist Thale S. Jenssen Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Linda Jeanette Gresslien Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Tove Gundersen Tlf Design Teft Design as Trykk PRINTALL Opplag Forsideillustrasjon: Gustavo Montanez Perspektiv er trykket på miljøvennlig papir hos et svanemerket trykkeri. Siste oppdatert 8. september 2015 Miljømerket Trykksak Vi vil gjøre en forskjell Krigen mot taliban Illustrasjon: Arild Sæther VeIen MOT Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as FReD Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) NORGES SKYGGESIDE MIDT- DET NYE ØSTENS KINA Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk stormakt og utfordrer nå resten av verden. NYE ANSIKT Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall. Var også en humanitær konge Myanmar er på god vei mot demokrati. Kan det bidra til at minoritetene legger ned våpnene? HVA NÅ MYANMAR? «Vi skyter for å drepe» KUN 299,- I ÅRET ABONNER I DAG Send en e-post til perspektiv@nrc.no OG NÅ...UTENRIKS Til tross for krig og tørke er Somalia i ferd med å reise seg. Geværene SYRIA-kRISen byttes ut med hammer og murerskje. Presidentkandidaten ARABISk VInTeR Eva Joly I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden. Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av. RETUR UKE 39 ISSN Rømmer til Libanon fra voldsinfernoet. På tide med nye asylregler? SOMALIA I STØPESKJEEN RETUR UKE 50 ISSN VERDENS 65 år KVINNER siden 2013 del ingen av India 100 ÅRS KAMP Europas FOR utstøtte KVINNERS RETTIGHETER RETUR UKE 50 ISSN RETUR UKE 24 ISSN år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter til tross for noen lyspunkter. DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER OSLO- AVTALEN 20 ÅR I FRIHETENS LÆRE FOR LIVET SKYGGE HVA VAR DET SOM GIKK GALT? Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet. Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse og å bli satt på sidelinjen. RETUR UKE 39 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2013 KR år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og det palestinske folket. MYANMAR Fra generaler til glamour SUDAN Den usynlige krigen ISSN RETUR UKE 39 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2014 KR. 79 RWANDA 20 år etter folkemordet PROFILEN Jens Stoltenberg ISSN RETUR UKE 04 TEMA: RUSSISK FRANCESCA BORRI Rapport HOMOFOBI fra Aleppo ISSN SYRIA Skolegang redder liv Hvert minutt drives en ny familie på flukt. SLÅR TRUER DEMOKRATI, ALARM Flyktningkrise MENNESKERETTIGHETER i nabolandene OG OL I SOTSJI. LIVSFARLIG FLUKT Risikerer livet på vei til Europa BARNA RAMMES Syria er verdens verste land for barn på flukt Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen. RETUR UKE 24 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2014 KR. 79 ISSN RETUR UKE 39 ISSN

4 Kronikk JAN EGELAND er generalsekretær i Flyktninghjelpen Millioner på flukt fra naturkatastrofer INGEN TID Å MISTE illioner av mennesker drives M på flukt av naturkatastrofer vi står overfor en enorm og akutt global krise. Siden 2008 har over 26 millioner mennesker i året blitt fordrevet fra hjemmene sine av naturkatastrofer som flom, tyfoner og jordskjelv. Det er ett menneske per sekund. Antallet øker stadig, og det kommer til å bli enda verre i de kommende tiårene FORDRIVES HVER DAG Det er ikke naturkatastrofen selv som bestemmer omfanget av ødeleggelsene den forårsaker og hvor mange mennesker som tvinges på flukt. Menneskeskapte faktorer er i stor grad med på å avgjøre dette; nettopp hvor utsatte og sårbare mennesker er. Sårbarhet og utsatthet er resultat av rask og dårlig planlagt urbanisering, fattigdom, svakt styresett, befolkningsøkning i fareutsatte områder og stadig økte virkninger av klimaendringer. De fleste naturkatastroferelaterte fluktsituasjonene i dag, er allerede knyttet til farer som kommer fra klima eller vær hele mennesker tvinges på flukt hver dag. Klimaendringer vil spille en stadig sterkere rolle i fremtiden. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) kommer den globale temperaturøkningen på 2 grader celsius til å være et minimum innen 2050, uavhengig om vi får en god og sterk ny klimaendringsavtale i Paris i desember i år. KNUSENDE FREMTIDSUTSIKTER I løpet av de neste tiårene vil vi se at klimaendringer bidrar til å øke hyppigheten og intensiteten til naturkatastrofer og påfølgende fluktsituasjoner. Fremtiden i våre hender har tatt utgangspunkt i +2 grader celsius-scenariet, og viser gjennom forskning at det er en mulighet for at én til to milliarder mennesker må forlate hjemmene sine innen 2050, som en konsekvens av klimaendringer. Det vil tilsvare opp til 25 prosent av den globale befolkningen. Derfor er det viktig at vi allerede i dag prioriterer tiltak som er tilpasset klimaendringer og reduserer risikoen for katastrofer, for å hindre fremtidig flukt og redusere antallet fremtidige fordrevne. I tillegg må vi få på plass beskyttelsesmekanismer som sikrer rettighetene til mennesker som er drevet på flukt av naturkatastrofer. Gjennom våre program i felt, politisk påvirkningsarbeid og ekspertutsendelser, engasjerer Flyktninghjelpen seg i arbeidet for å respondere på klimaendringer og hjelpe mennesker på flukt. Arbeidet vårt dreier seg ikke bare om å hjelpe de som er fordrevet eller står i fare for å bli det, vi jobber også for å styrke motstandsdyktigheten til dem som er mest utsatt, slik at de får muligheten til å bli der de bor. n n I løpet av de tre minuttene du har brukt på å lese dette, har sannsynligvis 180 nye mennesker blitt drevet på flukt av naturkatastrofer. TID FOR HANDLING Antallet mennesker på flukt fra naturkatastrofer er allerede mellom to og syv ganger så mange hvert år som antallet mennesker som flykter fra krig og konflikt. Behovet er akutt, men nasjonal, regional og internasjonal hjelp er langt fra tilstrekkelig. Flyktninghjelpen etterlyser ikke en ny konvensjon om såkalte «klimaflyktninger», men prosessen rundt Nansen-initiativet, som jobber for beskyttelse av mennesker på flukt fra naturkatastrofer og klimaendringer, har vist at det er mulig, ved å jobbe direkte mot stater og drive påvirkningsarbeid, å oppnå aksept for at beskyttelsesbehovet for disse flyktningene blir møtt. Klimaendringer og relatert flukt vil få følger for store områder innen global politikk og tiltak som nå er under diskusjon. Tiltakenes suksess vil avhenge av i hvilken grad de gir et helhetlig rammeverk for omfattende, integrerte og langsiktige tiltak for de mest sårbare. Utfallene vil også avhenge av regjeringers evne til å måle og demonstrere konkrete fremskritt mot å nå sine mål. INGEN TID Å MISTE Flyktninghjelpen ber innstendig om at klimamøtet i Paris resulterer i en juridisk bindende avtale som omfatter befolkningsbevegelser. Paris-avtalen bør oppfordre land til å redusere risikoen for at folk bli fordrevet, tilrettelegge respons når det skjer og sikre varige løsninger for mennesker på flukt, slik at de kommer ut av risikosyklusen. I løpet av de tre minuttene du har brukt på å lese dette, har sannsynligvis 180 nye mennesker blitt drevet på flukt av naturkatastrofer. Vår melding til Paris og relevante aktører er: Det er tid for handling og vi har ingen tid å miste. n ILLUSTRASJON: ADAM ZYGLIS er fast tegner for avisen Buffalo News, leverer tegninger og illustrasjoner for flere større amerikanske aviser. I år ble han tildelt Pulitzer-prisen for sitt redaksjonelle arbeid. Zyglis har vært fast tegner for engelske Perspective siden PERSPEKTIV NR

5 Brennpunkt 1 CUBA I juli gjenopprettet Cuba og USA de diplomatiske forbindelsene etter over 50 års brudd, men fortsatt gjenstår mange hindringer. De økonomiske sanksjonene er det bare Kongressen som kan oppheve, og der har republikanerne flertall. EGYPT Dommen i Egypt mot tre journalister fra TV-kanalen Al Jazeera i slutten av august utløste sterke reaksjoner internasjonalt. Flere lands regjeringer har bedt Egypts myndigheter omgjøre dommen, som de mener undergraver ytringsfriheten og hindrer stabilitet og utvikling EUROPA: Strøm av flyktninger JEMEN: Humanitær krise UKRAINA: Voldelige protester EL SALVADOR: Voldsbølge UKRAINA Voldelige protester Foto: NTB/Scanpix EUROPA Strøm av flyktninger En syrisk flyktningfamilie krysser et grensegjerde mellom Serbia og Ungarn. Antallet flyktninger og migranter til EU har eksplodert. I løpet av årets første åtte måneder ankom flyktninger og migranter EUs yttergrenser sjøveien. Asylsystemet i EU er i ferd med å bryte sammen: registreringen av asylsøkere er mangelfull, flere land svarer med å sette opp grensegjerder og det har vært flere voldelige angrep på asylsøkere og asylmottak er stukket i brann. JEMEN Humanitær krise En mann betrakter ødeleggelsene etter at fly fra den saudiarabiske koalisjonen bombet deler av hovedstaden Sanaa 31. august. Kampene i Jemen ble kraftig trappet opp i mars da Saudi-Arabia og allierte land startet en massiv luftkrig mot de lokale Houthi-opprørerne som hadde erobret store deler av det lutfattige landet. Krigen har kostet over menneskeliv, mange av dem sivile. Over 1,3 millioner mennesker er drevet på flukt siden mars i år. FN har satt Jemen-krisen i sin høyeste kategori for humanitære kriser, på samme nivå som krisene i Sør-Sudan, Syria og Irak. Foto: NTB/Scanpix Foto: NTB/Scanpix EL SALVADOR Voldsbølge Soldater fra landets spesialstyrker står vakt ved en av de få bussene som trafikkerer gatene i San Salvador 30. juli. Dette er den fjerde dagen byens bussjåfører streiker mot den manglende sikkerhetssituasjonen i det voldsherjede landet. Væpnede gjenger drepte i løpet av august i år 907 mennesker. Vold er i ferd med å nå nivået under borgerkrigen på 1980-tallet. De høye tallene skyldes en økning i sammenstøt mellom gategjenger og sikkerhetsstyrker, og rivaliserende gjenger som slåss mot hverandre. El Salvador antas å ha mer enn gjengmedlemmer. Tilhengere og paramilitære fra de høyreekstreme og nasjonalistiske partiene i landet har vært involvert i en rekke voldelige sammenstøt med politiet de siste månedene. Opposisjonen anklager president Petro Porosjenko for å være for ettergivende overfor de russiskstøttede opprørerne. 31. august ble to medlemmer av nasjonalgarden drept og over 140 mennesker såret i en voldelig demonstrasjon utenfor nasjonalforsamlingen i Ukrainas hovedstad Kiev. Demonstrantene forsøkte å hindre at parlamentet vedtok endringer i grunnloven som vil kunne gi visse autonome rettigheter til de pro-russiske separatistene øst i landet. Foto: NTB/Scanpix 0 8 PERSPEKTIV NR

6 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER Tid for handling Hvert år flykter gjennomsnittlig 26 millioner mennesker fra naturkatastrofer som storm og flom. I 2014 flyktet gjennomsnittlig ett menneske hvert sekund. Og det vil bare bli verre klimaendringer gjør katastrofene hyppigere og kraftigere, mens befolkningen øker i utsatte områder. Det er på tide at vi endrer måten vi tenker på. Naturkatastrofer er ikke noe som plutselig rammer, utenfor menneskelig kontroll. Det er noe vi kan påvirke, forebygge og forberede oss på. Det internasjonale samfunnet må få hodet opp av sanden. Det er tid for handling. TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media ILLUSTRASJON: Gustavo Montanez 1 0 PERSPEKTIV NR

7 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER D et er 25 år siden FNs klimapanel (IPCC) ga ut sin første hovedrapport, og konstaterte at en av de alvorligste følgene av klimaendringene vil bli at mennesker blir fordrevet. Nå vet vi at de hadde rett. Hvert år fordrives gjennomsnittlig 26 millioner mennesker av naturkatastrofer. Trenden er oppadgående. Risikoen for å måtte forlate hjemmet sitt i kjølvannet av en naturkatastrofe er i dag dobbelt så stor som i 1970 (justert for befolkningsvekst). Asia er mest utsatt, med det høyeste antallet innbyggere i områder som er sårbare for en rekke naturfenomener og ekstremvær. I tillegg vil et ukjent antall mennesker bli tvunget til å finne seg et nytt sted å leve, fordi klimaendringene forringer miljøet gradvis over tid. I deler av Kenya, Etiopia og Somalia står mange av dem som lever av husdyrhold i fare for å bli permanent fordrevet av hyppig tørke, som rammer stadig hardere. Vi må snu denne trenden mens vi fortsatt har sjansen, sier Nina M. Birkeland, seniorrådgiver for naturkatastrofer og klimaendringer i Flyktninghjelpen. HINDRE OG TILPASSE Før vi kommer dit, har vi en lang vei å gå. Siden 1990 har det globale samfunnet sakte men sikkert tatt inn over seg hva klimaendringene innebærer, men det tok lang tid før fordrivelse i det hele tatt kom med i diskusjonen. I starten lå alt fokuset på å hindre ytterligere klimaendringer, gjennom å kutte utslipp. Etter hvert ble det klart at klimaendringene allerede var i full gang, og bare ville bli verre for hvert år selv om vi var aldri så flinke til å kutte utslipp. Nå snakker vi om at verden må tilpasse seg, slik at vi bedre kan takle de uunngåelige endringene. Tilpasning kom for alvor på agendaen i 2007, da partene til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) møttes på Bali, for sin årlige forhandlingsrunde. MOTVILLIGHET Det er befolkningen i utviklingslandene som kjenner klimaendringene hardest på kroppen, mens industrilandene har bidratt mest til de klimaødeleggende utslippene. Enkelt sagt har kampen derfor stått om hvor mye de rike landene skal betale de fattige landene, så de kan bøte på skadene. Motvilligheten mot å inkludere nok et tema i tilpasningsdebatten, som gjør industrilandenes regning enda større, har bidratt til at det tok så lang tid å få fordrivelse med i diskusjonene, mener Birkeland. Det var først under klimaforhandlingene i Cancun i 2010 at fordrivelse for alvor kom på tilpasningsagendaen. Klimaavtalepartnerne ble enige om å evaluere i hvor stor grad klimaendringer og naturkatastrofer fører til at mennesker forflytter seg, og lovet å planlegge i tråd med funnene. ET SOSIALT PROBLEM I dag, fem år senere, er flukt i kjølvannet av klimaendringer og naturkatastrofer blitt noe langt mer enn en et spørsmål om tilpasning. For naturkatastrofer og klimaendringer forårsaker ikke fordrivelse alene. Vi må begynne å se på naturkatastrofer som primært et sosialt og politisk problem, snarere enn et «naturlig» fenomen, sier Alexandra Bilak, som leder avdelingen for policy og forsking ved Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) i Genève. Siden 2008 har IDMC kartlagt fordrivelse etter naturkatastrofer som flom, tyfoner og jordskjelv. Dataene presenteres i den årlige rapporten; Global Estimates People Displaced by Disasters. IDMC har identifisert fire faktorer som bidrar til fordrivelse etter naturkatastrofer: befolkningsvekst i utsatte områder, rask og dårlig planlagt urbanisering, svakt styresett og fattigdom. Disse faktorene gjør at flere mennesker står i fare for å bli fordrevet enn noen gang tidligere, forklarer Bilak, og legger til at vi både kan forhindre og forberede oss på at det skjer. Vi har aldri hatt en bedre mulighet til å sørge for at verdens land lager nasjonale, regionale og globale planer for å ta tak i de viktigste årsakene til flukt som følge av naturkatastrofer, supplerer Nina M. Birkeland. TID FOR HANDLING I 2015 vil en rekke sentrale internasjonale prosesser, som skal stake ut kursen for de neste tiårene, gå inn i en avsluttende fase. Det gir oss et enestående mulighetsvindu. I mars ble 187 land enige om et nytt rammeverk for hvordan vi skal identifisere risiko og sette i verk tiltak for å redusere belastningen på mennesker og miljø i kjølvannet av naturkatastrofer The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction I september skal FN vedta nye utviklingsmål frem mot 2030 «Sustainable Development Goals». De erstatter FNs tusenårsmål, som har vært verdens rettesnor siden I desember er det duket for nye klimaforhandlinger i Paris COP21. Igjen skal verden gjøre et forsøk på å enes om en bindende klimaavtale, som også inkluderer tilpasningstiltak. I mai neste år arrangeres for første gang et globalt humanitært toppmøte World Humanitarian Summit i Istanbul. Her skal den humanitære sektoren legge grunnlaget for fremtidens innsats. ET AVGJØRENDE TIÅR Vi står ovenfor store utfordringer når det gjelder fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer og klimaendringer. Én avtale, én policy alene kan ikke løse alt. Vi må sørge for at alle disse globale prosessene trekker i samme retning, og bidrar med tiltak rettet mot de viktigste årsakene til naturkatastroferelatert fordrivelse, påpeker Alexandra Bilak. Internasjonale avtaler er avgjørende, ifølge Bilak, men hun er klar på én ting: Det vil bety fint lite dersom det verdenssamfunnet blir enige om, ikke omsettes til realpolitikk på nasjonalt og lokalt nivå. De neste 10 til 15 årene blir avgjørende for om vi klarer å reversere denne fordrivelsestrenden. n n n Hvert sekund. fordrives ett menneske av naturkatastrofer. IDMC, Global Estimates 2015 NOE KAN OG MÅ GJØRES Vi må endre måten vi tenker på, og slutte å se på naturkatastrofer som «naturlige» hendelser at naturen slår seg vrang utenfor menneskets kontroll. Konsekvensene av naturkatastrofer er nemlig noe vi kan påvirke, forberede oss på og forebygge. På engelsk kaller man det «natural disasters» naturlige katastrofer. Mange organisasjoner har nå sluttet å bruke ordet «natural», og snakker bare om «disasters» et semantisk grep som skal forsterke ideen om at konsekvensene av naturkatastrofer kan begrenses gjennom aktiv innsats. 10 UTFORDRINGER Flyktninghjelpen har identifisert 10 utfordringer verdenssamfunnet må ta stilling til. Les mer om disse på de påfølgende sidene. 1 2 PERSPEKTIV NR

8 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #1 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #2 VI MÅ ANERKJENNE FAKTA Den humanitære sektoren må anerkjenne fakta: Klimaendringer og naturkatastrofer fordriver allerede i dag millioner av mennesker, og trenden er oppadgående. Vi må slutte å se på denne gruppen fordrevne som noe annet enn de «tradisjonelle», som flykter fra bomber og overgrep. I bunn og grunn har de samme behov og rettigheter. Faktisk er det i dag flere som fordrives av naturkatastrofer enn av krig og konflikt hvert år. Utviklingslandene er hardest rammet, men også i den industrialiserte verden må mennesker forlate hjemmene sine etter naturkatastrofer. Den humanitære sektoren må også anerkjenne at ikke alle katastrofer skjer plutselig. Stadig flere mennesker vil måtte bryte opp fra hjemmet sitt på grunn av snikende klimaendringer, som for eksempel gir hyppigere tørke eller flom. Til slutt blir jorden så utarmet, at det blir umulig å brødfø familien. Sist men ikke minst må vi slutte å tenke at fordrivelse etter naturkatastrofer er midlertidig. I sin rapport, Global Estimates 2015, har Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Center (IDMC) i Genève for første gang analysert fordrivelse over tid, fremfor å kun gi tall på nye fordrevne i et gitt år. Rapporten dokumenterer at mange er på flukt lenge. Den humanitære sektoren må tilpasse seg denne virkeligheten, og inkludere fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer i sine policyer og programmer på lik linje med dem som fordrives av krig og konflikt. n n Det er ikke bare konflikter som tvinger mennesker på flukt i en moderne verden. Globale trender som befolkningsvekst, urbanisering, fattigdom, matusikkerhet og vannmangel bidrar til at hundretusener av mennesker må flykte. Klimaendringer forsterker effekten av alle disse trendene. ANTÓNIO GUTERRES, FNs høykommisær for flyktninger VI MÅ ANERKJENNE AT DET SJELDEN BARE ER ÉN ÅRSAK TIL AT FOLK FLYKTER Vårt kollektive syn på flukt var tidligere klart og definert: Folk flykter fra kuler, bomber og overgrep i kjølvannet av krig og voldelige konflikter. Enkelt og greit. Men dagens verden er langt mer komplisert enn som så. Det er et bredt spekter av ofte sammenfallende årsaker til at mennesker ser seg nødt til å forlate hjemmene sine. Klimaendringer og naturkatastrofer er en stadig økende årsak, som ofte sammenfaller med eller blir forsterket av for eksempel krig og konflikt. Nok en brikke i dette uryddige bildet er frivillig migrasjon, søken etter et bedre liv for seg og sine som til alle tider har preget menneskelig mobilitet. Vi snakker med andre ord ikke bare om en mixed flow en blanding av mennesker som flykter av økonomiske årsaker eller av grunner som gir dem rett til internasjonal beskyttelse men at hvert individ fordrives av en rekke sammenfallende årsaker. Det er sjelden bare én grunn. Derfor må vi grave dypere når vi skal avgjøre beskyttelsesbehovet. For eksempel kan et menneske oppgi som hovedårsak en faktor som ikke utløser rett til beskyttelse i tråd med eksisterende internasjonalt lovverk og nasjonale mekanismer. Men kanskje kan noen av de sammenfallende årsakene gi slike rettigheter. 1 4 PERSPEKTIV NR

9 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #3 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #4 VI MÅ FINNE UT HVEM DE FORDREVNE ER Etter en naturkatastrofe teller vi tradisjonelt bare hvor mange som er rammet. Nasjonale myndigheter, humanitære organisasjoner og FN-organisasjoner registrerer sjelden hvor mange av de rammede som har måttet flykte fra sine hjem. Det er avgjørende å identifisere de fordrevne. De har nemlig særegne behov i forhold til andre rammede særlig dersom fordrivelsen er langvarig eller det er umulig å returnere. Fordrevne trenger for eksempel ofte hjelp til å skaffe personlig dokumentasjon som identitetspapirer, skjøter til familiens eiendom og vitnemål. De kan også ha behov for helsehjelp eller å få tilgang til utdanning mens de er på flukt. Vi må også identifisere sårbare grupper barn, eldre, bevegelseshemmede etc. Det er først når vi vet hvem de fordrevne er, at vi kan skreddersy målrettet hjelp. Det totale antallet mennesker som flykter fra naturens, til dels menneskedrevne, luner er faktisk ukjent. The Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) har siden 2008 kartlagt fordrivelse etter naturkatastrofer som rammer plutselig. Men, vi vet lite om hvor mange mennesker som må finne seg et nytt sted å leve, fordi klimaendringene utarmer naturen gradvis over tid, til et punkt der det blir umulig å brødfø familien eller opprettholde en tradisjonell livsstil. 95% 95 prosent av alle som ble fordrevet av naturkatastrofer mellom 2008 og 2014 bodde i utviklingsland. IDMC, Global Estimates 2015 VI MÅ FORHINDRE AT FOLK DRIVES PÅ FLUKT Tradisjonelt har fokuset vært rettet mot å hjelpe etter at katastrofen er et faktum. I det flom og storm, jordras og vulkanutbrudd har sveipet med seg liv og levebrød, har den humanitære sektoren og verdenssamfunnet for øvrig kommet til unnsetning. Men, når det gjelder fordrivelse, er den beste hjelpen vi kan gi å hindre at folk må flykte i utgangspunktet. Vi snakker ikke bare om den store, overgripende utfordringen det er å hindre videre klimaendringer. Vi må gjennomføre en rekke tiltak som reduserer konsekvensene av en naturkatastrofe, og som gjør det mulig for folk å tilpasse seg en fremtid med en stadig mer lunefull natur. «Disaster Risk Reduction» eller DRR er den tekniske betegnelsen. Konseptet er ikke nytt, men fokus har tradisjonelt vært på å redusere tap av liv og verdier. Nå må vi eksplisitt inkludere også fordrivelse i dette arbeidet. Mulige tiltak spenner fra å utvikle matvekster som er mer motstandsdyktige mot flom, til å bygge hus som tåler en storm. Andre tiltak kan være planlagt flytting eller frivillig migrasjon, for å hindre at mennesker må flykte hals over hodet på et senere tidspunkt. HOVEDDRIVERE The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction , som ble vedtatt i mars, er en god start. Forgjengeren, The Hygo Framework for Action, nevnte bare så vidt fordrivelse. I det nye rammeverket som i følge FNs generalsekretær Ban Kimoon representerer «det første skrittet på vår vei mot en ny fremtid» har fordrivelse fått en mer sentral plass. Et stort spørsmål forblir ubesvart: finansiering. Myndigheter og donorer må tenke nytt når det gjelder humanitær hjelp, og legge penger i forebygging ikke bare i lindring. Befolkningsvekst i utsatte områder Hurtig og dårlig planlagt urbanisering Skjev fordeling av rikdom Svakt styresett og statskollaps Klimaendringer 1 6 PERSPEKTIV NR

10 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #5 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #6 VI MÅ HINDRE AT FOLK BLIR FATTIGERE Katastrofer, klimaendringer og utvikling er uløselig bundet sammen. Katastrofer rammer ikke bare skjevt, ved at de fattigste og mest marginaliserte tar hovedstøyten, men de forsterker sårbarhet og hindrer økonomisk vekst. Naturkatastrofer kan reversere år med utvikling og true kampen for å utrydde fattigdom innen 2030, skriver Overseas Development Institute (ODI) i sin rapport om hvordan verden kan redusere konsekvensene av naturkatastrofer. Et faktum som bare forsterkes når katastrofen også leder til fordrivelse. Vi må sikre at fordrivelse ikke gjør at folk faller tilbake i fattigdom, slik at år med utvikling reverseres. Vi kan heller ikke være fornøyde med at mennesker og samfunn kommer opp på samme nivå de var før katastrofen rammet. Vi må sikre at folk drar nytte av utviklingsgevinsten også mens de er på flukt. Derfor må vi bygge bro mellom det langsiktige utviklingsarbeidet og humanitær hjelp, og sikre at gapet mellom de to sektorene tettes. Dette er særlig viktig når mennesker forblir fordrevet over lang tid. Prognosene tilsier at stadig flere som flykter fra naturkatastrofer og klimaendringer vil være fordrevet i stadig lenger tid, da gjentatt ekstremvær vil gjøre det stadig vanskeligere å returnere og gjenoppta levebrødet i de rammede områdene. VI MÅ SKAFFE BEDRE DATA OG ANALYSERE RISIKO Moderne meteorologiske modeller kan forutsi været stadig mer nøyaktig, mens historiske data forteller oss hvilke områder som er mest utsatt for naturens krefter. Skal vi sikre effektiv varsling og rask respons, må vi ta tilgjengelige data i bruk og analysere hvor den neste katastrofen mest sannsynlig kommer til å ramme, og hvor stor risiko det er for at mennesker må flykte. Da vil vi kunne forberede både finansiering, målrettet respons og prioritering av ressurser allerede før katastrofen er et faktum istedenfor å mobilisere hals over hode i etterkant. For å forberede oss, trenger vi mer kunnskap om de fordrevne. Vi trenger en revolusjon når det gjelder katastrofedata, skriver Overseas Development Institute (ODI) i en rapport om hvordan verden kan redusere konsekvensene av naturkatastrofer. Tilgang til informasjon er kritisk om vi skal lykkes med å redusere konsekvensene av katastrofer, har Margareta Wahlström sagt ved flere anledninger. Wahlström leder FNs kontor for naturkatastrofer (UNISDR). Det finnes for eksempel intet system for å overvåke katastrofefordrivelse over tid. De eneste tallene vi har, er antallet nye fordrevne i et gitt år. Vi vet med andre ord fint lite om langvarig fordrivelse. Det internasjonale samfunnet må gå sammen om et felles rammeverk for datainnhenting etter naturkatastrofer, og nasjonale myndigheter og deres partnere må gå systematisk til verks for å samle og rapportere inn relevant informasjon. Det er viktig at dataene vi innhenter brytes ned på kjønn, alder, sårbarhet og sted, og at vi overvåker situasjonen for mennesker som forblir fordrevet over lang tid. 1 8 PERSPEKTIV NR

11 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #7 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #8 VI MÅ SIKRE FORMELL BESKYTTELSE Mange av dem som fordrives av naturkatastrofer må krysse en internasjonal grense for å komme i sikkerhet. Gjør de det, må de klare seg selv. Per i dag har de ingen rettigheter til beskyttelse eller hjelp, for ikke å snakke om varige løsninger. Dette må det gjøres noe med, men ikke ved å utvide FNs flyktningkonvensjon fra 1951 som ble opprettet for å gi beskyttelse til mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Her er forfølgelse et sentralt begrep, noe som ikke er overførbart til naturkatastrofer. Mange mener dessuten det er best å ikke tukle med Flyktningkonvensjonen, som allerede er under press. Frykten er at det bare vil resultere i at eksisterende rettigheter forringes. Dermed har tilpasning av Flyktningkonvensjonen til en potensielt stor, ny gruppe aldri vært en farbar vei. Manglende internasjonal vilje kompenseres imidlertid av en langt mer velvillig innstilling på regionalt nivå hvor situasjonen er mer presserende og det råder en viss nabosolidaritet. Den mest lovende prosessen så langt er Nanseninitiativet, som den norske og sveitsiske regjeringen tok initiativ til i fellesskap i Gjennom en rekke konsultasjoner i de hardest rammede regionene, har Nanseninitiativet forsøkt å legge grunnlaget for en felles forståelse av hva hver region står overfor, samt identifisere mulige løsninger. Istedenfor å finne opp hjulet på ny, har Nanseninitiativet forsøkt å bygge videre på og styrke eksisterende lover og mekanismer, og tatt varierende lokale prioriteringer og behov med i betraktningen. Resultatet er en nyttig verktøykasse med mulige tiltak som bilaterale og regionale avtaler om fri flyt av mennesker, midlertidig humanitært visum og arbeidstillatelser. Nanseninitiativet går nå mot slutten i sin nåværende form. Fokus fremover må være på å sikre at «verktøykassen» faktisk blir integrert i lovverk og praksis lokalt. Den regionale prosessen har så langt foregått utenfor FN. Walter Kaelin, som leder Nanseninitiativet, har uttalt at den videre prosessen må på et eller annet tidspunkt løftes innenfor rammen av FN. (Mer om dette i kronikken til Walter Kaelin på side 26). VI MÅ SIKRE REELL BESKYTTELSE Vi må sikre at folk virkelig får nytte av beskyttelsesmekanismene man enes om, at det hele ikke blir med fine ord på et papir noe som jo er ekstra utfordrende når vi trolig kun vil ha frivillige, ikke juridisk bindende avtaler å forholde oss til. En vei å gå er å spesifikt inkludere fordrevne i nasjonale tilpasningsplaner «National Adaptation Plans» i berørte land. Dette er blant de mest sentrale dokumentene man skal bli enige om i de forestående klimaforhandlingene i Paris i desember (COP21). Hvert enkelt land definerer sine egne planer, men de vil bli holdt ansvarlige for å følge dem opp. Vi må også sikre at stater tar i bruk alle eksisterende regionale og nasjonale juridiske mekanismer og praksis, som Nanseninitiativet har bidratt til å indentifisere. Dagens samtaler om beskyttelsesmekanismer er sentrert rundt berørte land i det globale sør. Noen vil imidlertid måtte reise lengre enn til sitt umiddelbare naboland. Derfor må også den vestlige verden gå sine asylprosedyrer etter i sømmene, og finne måter å bidra til beskyttelsen av mennesker som må flykte fra klimaendringer og naturkatastrofer innenfor rammen av eksisterende lover og regler. Den humanitære sektoren må på sin side anerkjenne beskyttelsesbehovet og evne å dekke det i praksis, gjennom å inkludere beskyttelse i all planlegging, programutvikling og kapasitetsbygging i relasjon til naturkatastrofer. n n Tiden er inne for å gjøre teori om til praksis. Nå må vi ta tak for alvor, blant annet ved å integrere fordrivelse i kjølvannet av katastrofer i nasjonale kriseplaner og klimatilpasningsstrategier. Vi må også gjøre samfunn i stand til å stå imot effekten av katastrofer og klimaendringer, slik at de trygt kan forbli i sine hjem. WALTER KAELIN, leder av Nanseninitiativet. 2 0 PERSPEKTIV NR

12 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #9 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #10 VI MÅ FORPLIKTE OSS Internasjonale avtaler er rettesnoren for vår felles innsats for en bedre verden er i så måte et mulighetenes år. Flere viktige prosesser, som skal stake ut kursen for de neste par tiårene, kulminerer i løpet av året. Det internasjonale samfunnet må forplikte seg helst juridisk til å ta affære. Og disse forpliktelsene må inkludere mennesker som har flyktet fra naturkatastrofer og klimaendringer. Den første prosessen kom i mål i mars i år, da 187 land ble enige om et nytt rammeverk for hvordan vi skal identifisere risiko og sette i verk tiltak for redusere konsekvensene av naturkatastrofer The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction For første gang er hensynet til fordrevne godt integrert. I september skal FN vedta nye utviklingsmål frem mot 2030 «Sustainable Development Goals». De vil overta for FNs tusenårsmål, som har vært verdens rettesnor for utviklingsarbeidet siden Skuffende nok inkluderer ikke det foreløpige utkastet en spesifikk indikator om fordrivelse. Det er indikatorene land skal måles mot. Men, det er referanser til fordrivelse i enkelte seksjoner. I desember skal partene til FNs klimakonvensjon møtes til forhandlinger i Paris (COP21). Målet er en bindende klimaavtale. Den største utfordringen med det foreløpige utkastet, er at det kun tar for seg fordrivelse som et spørsmål om skade og erstatning. Utkastet sier ingenting om at det er mange måter vi kan redusere konsekvensene av en katastrofe på, gjennom tiltak som forhindrer at mennesker må flykte. 87% 87 prosent av alle som ble fordrevet av naturkatastrofer i 2014 bor i ASIA. IDMC, Global Estimates VI MÅ SAMARBEIDE MER Alt henger sammen med alt, sa tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, da hun ledet verdens første «klimatoppmøte» i Rio i Dette er bare blitt mer sant med årene. Fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer og klimaendringer er nært knyttet til en rekke miljø- og utviklingsfaktorer, noe som gjør at samarbeid på tvers av sektorer, fagfelt og landegrenser er avgjørende. Først og fremst må klimaekspertene og den humanitære sektoren snakke sammen, anerkjenne at de har overlappende agendaer og finne ut hvor de kan gjøre en felles innsats. Gjennom å kombinere krefter, og skape en arena der to ulike tenkemåter kan fordrives i gjennomsnitt hvert år av naturkatastrofer. møtes, kan vi gi grobunn for nye og innovative løsninger. Dette er like viktig innen den humanitære sektoren i seg selv. Ekspertene på katastrofehjelp må snakke med flyktningekspertene. Det er ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt vi må rett og slett integrere klassisk flyktningkunnskap med klassisk katastrofekunnskap. IDMC, Global Estimates PERSPEKTIV NR

13 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER KHARTOUM: En gigantisk sandstorm, med det lokale navnet «Haboob», på vei inn over Sudans hovedstad Khartoum. Disse sesongvise monsunene kan gjøre stor skade på både avlinger og buskap. Foto: NTB Scanpix. AFRIKA Livsviktige værmeldinger Bedre varslinger om ekstremvær til de som trenger det mest kan redde liv og hindre at mennesker mister hjemmene sine og drives på flukt. TEKST: Ida Sem Fossvik Moderne meteorologiske metoder gjør at vi kan forutsi været med økt nøyaktighet. Dette er livsviktig informasjon for samfunn og mennesker som har et levebrød som avhenger av været. Millioner av mennesker i Sahel og på Afrikas horn er spesielt utsatte for tørke, flom og ekstremvær som kan føre til mislykkede avlinger og dårlige beiteforhold. Matusikkerhet er ofte årsaken til at folk tvinges til å forlate hjemmene sine. Dette øker risikoen for fattigdom og humanitær krise, sier Benedicte Giæver, direktør for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP. UTSATTE FOR EKSTREMVÆR Selv om mange afrikanske land er spesielt utsatte for ekstremvær, når ikke informasjon om vær og klima de menneskene det gjelder. De mest utsatte har sjelden eller aldri tilgang til god informasjon, og er dermed ikke i stand til å forberede seg for eksempel ved å slakte buskapen før tørken starter eller høste avlingene før de blir ødelagt av stormen. Om vi klarer å nå fram med informasjon og klimatjenester til flere, kan vi redusere katastrofeomfanget og antallet mennesker på flukt, forklarer Giæver. Fakta GFCS The Global Framework for Climate Services (GFCS) er et FN-initiativ ledet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som arbeider med å skreddersy klimainformasjon og produkter og tjenester til fem klimasensitive sektorer i Afrika: Landbruk Matsikkerhet Vannforvaltning Helse Energi n n Det utgjør en vesentlig forskjell for mennesker at de har mulighet til å planlegge og forberede seg på mulige ekstreme klimasituasjoner. BEDRE KLIMAINFORMASJON Hun understreker at det er nødvendig med mer og bedre forskningsbasert klimainformasjon i Afrika, i tillegg til økt kapasitet og kunnskap om hvordan man kan tilpasse informasjonen, produktene og tjenestene til de mange som er sårbare for klimaendringer sektorene i direktør i NORCAP BENEDICTE GIÆVER, disse landene. Gjennom gode kanaler og kommunikasjonstiltak kan informasjonen nå enkeltpersoner og samfunn, som igjen får muligheten til å planlegge bedre, og dermed unngå de ødeleggende effektene av ekstreme værforhold. Slik kan lokalsamfunn og utsatte befolkningsgrupper unngå enorme katastrofer. Derfor er det gledelig å se at flere samarbeider om dette og at vi er i ferd med å få på plass nye metoder som kan gi riktig informasjon til riktig tid, sier Giæver. Det globale rammeverket for klimatjenester (GFCS) er et FN-initiativ som ledes av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og som jobber for å kunne møte disse utfordringene ved å ta for seg fem områder innen katastrofeforebygging. Flyktninghjelpen er en av GFCS sine ferskeste samarbeidspartnere, og bidrar gjennom Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP. MULIGHET TIL Å PLANLEGGE NORCAP-eksperter innen felt som meteorologi, matsikkerhet og vann hjelper nasjonale myndigheter og regionale institusjoner med å forbedre de systemene de har for å samle inn og spre informasjon om ekstremvær og klimaendringer. De jobber også med å få en bedre kommunikasjon, slik at informasjonen når fram til bønder og lokalsamfunn som er spesielt sårbare overfor klimaendringer. Det utgjør en vesentlig forskjell for mennesker at de har mulighet til å planlegge og forberede seg på mulige ekstreme klimasituasjoner. På lang sikt kan dette minske matsikkerheten og redusere fattigdommen og antallet mennesker på flukt. Det er en prioritet for NORCAP å bidra til å styrke slike klimatjenester, både for beslutningstakere og for sårbare befolkningsgrupper i Afrika, sier Giæver. PILOTPROSJEKT I SAHEL Gjennom et nystartet pilotprosjekt i Sahel-beltet nord for Sahara, som er støttet av norske myndigheter, hjelper NORCAP-eksperter GFCS med å samle ulike sektorer med mål om å utvikle og bli enige om nasjonale rammeverk for klimatjenester i fem land; Mali, Niger, Burkina Faso, Senegal og Tsjad. Det er av avgjørende betydning at vi klarer å utvikle koordinerte rammeverk for klimatjenester i disse landene, og gi bøndene tilgang til skreddersydde informasjonstjenester for klima, slik at de blir mer motstandsdyktige mot ekstremvær, sier Arame Tall, en NORCAP-ekspert som bistår FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) i Dakar i Senegal. LANGSIKTIG HJELP I tillegg til at det er viktig å etablere rammeverk for nasjonale klimatjenester, er det avgjørende at disse landene får støtte fra regionale sentre for klimatjenester. Siden juni har WMO og Flyktninghjelpen foretatt en felles behovsvurdering av slike regionale klimasentre både i Øst-Afrika og i Sahel-beltet. Resultatene fra disse vurderingene vil være grunnlaget for fremtidig rekruttering til og utsendelse av eksperter fra NORCAP, når det gjelder forbedring av klimatjenester gjennom GFCS og dets samarbeidspartnere i Afrika. De foreløpige resultatene tyder på at det er store behov på en rekke områder. Nøkkelen er å tilby langsiktig og bærekraftig hjelp til GFCS sitt arbeid på bakken, sier Giæver. n Flere tall og fakta om naturkatastrofer og flukt i rapporten Global Estimates 2015 fra IDMC: www. internal-displacement.org 2 4 PERSPEKTIV NR

14 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER Kronikk Vi vet hva som skal til for å beskytte mennesker som drives på flukt av naturkatastrofer. pol tilbake til Husker S du mediebildene fra jordskjelvet i Haiti? Over 1,5 millioner mennesker ble hjemløse det tilsvarer mer enn dobbelt så mange som Oslos innbyggere. Husker du ringvirkningene av tsunamien i det Indiske hav i 2004? Rundt 2,2 millioner mennesker mistet hjemmene sine og ble tvunget til å leve i leirer eller bo hos familier som åpnet hjemmene sine. I 2013 fordrev den tropiske syklonen Haiyan fire millioner mennesker på Filippinene. I Nepal måtte nylig en halv million mennesker flykte etter det forferdelige jordskjelvet. Noen naturkatastrofer utvikler seg over tid, slik som tørke. Vi kjenner ikke til det totale antallet mennesker som blir rammet av disse «langsomme» naturkatastrofene, men i 2011 vet vi at rundt 1,3 millioner somaliere ble internt fordrevet, og mennesker drevet på flukt fra landet, som følge av en tørkekatastrofe på Afrikas horn og uroligheter i Somalia. ENORMT OMFANG Omfanget av mennesker som drives på flukt som følge av naturkatastrofer er enormt, og katastrofene fører til ødelagte samfunn, økte beskyttelsesbehov og tap av hardt tilkjempede utviklingsgevinster. Mange flykter innenfor egne landegrenser, og noen får kanskje muligheten til å vende hjem igjen, mens andre er nødt til å krysse grensene. Alle trenger beskyttelse og hjelp til å finne varige løsninger, slik at de kan avslutte den lange og usikre reisen. Klimaendringer vil sannsynligvis føre til at antallet mennesker på flukt fra naturkatastrofer øker. Større grad av frivillig migrasjon vil også bli en viktig tilpasningsstrategi for ekstremvær og langvarige klimavariasjoner. Verden preges av ulike migrasjonskriser, fra Middelhavet til Andamanhavet, fra Italia til Hellas, Frankrike eller Amerika, men hva kan enkeltstater og det internasjonale samfunnet gjøre i dag for å respondere på at stadig flere mennesker flykter over landegrenser som følge av naturkatastrofer? PROFESSOR WALTER KAELIN er spesialutsending for formannskapet i Nansen-initiativet MILLIONER PÅ FLUKT FRA NATURKATASTROFER DEN HARDE VIRKELIGHETEN NANSENINITIATIVET Under et ministermøte for FNs medlemsland, ledet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i 2011, lovet Norge og Sveits å «samarbeide med interesserte stater, UNHCR og andre relevante aktører om å øke kunnskapen om slik flukt over landegrenser på regionale og sub-regionale nivåer, identifisere de beste tiltakene og utvikle enighet for hvordan man best kan hjelpe og beskytte dem som rammes.» Basert på dette løftet ble Nanseninitiativet lansert i 2012, for å etablere enighet om nøkkelprinsipper og elementer for å møte behovene for hjelp og beskyttelse til mennesker som blir drevet på flukt over landegrenser som følge av naturkatastrofer, inkludert som følge av klimaendringer. Nanseninitiativet har i over tre år konsultert på regionalt nivå med myndigheter og sivilsamfunn i Stillehavsregionen, Mellom-Amerika, Sør-Amerika, Afrikas horn, Det sørlige Afrika, Sørøst-Asia og Sør-Asia for å bygge opp et grundig kunnskapsgrunnlag om flukt fra naturkatastrofer. HANDLINGSPLAN Resultatene har blitt samlet i en Beskyttelsesagenda (Protecion Agenda), som er en handlingsplan for mennesker på flukt fra naturkatastrofer. Denne tilbyr en verktøykasse som kan hjelpe stater å forebygge eller forberede seg på fluktsituasjon før katastrofen inntreffer. I tillegg skal handlingsplanen bidra til å styrke håndteringen av en situasjon hvor barn, kvinner, menn og noen ganger hele samfunn blir tvunget til å flykte fra hjemmene sine og krysse landegrenser. Handlingsplanen har ikke som formål å finne opp hjulet på nytt, men å sette søkelys på allerede eksisterende og effektive tiltak og den praksis som brukes av stater og aktører i ulike regioner i verden, og som kan systematiseres og implementeres av stater, internasjonale og regionale organisasjoner, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet. Handlingsplanen identifiserer fem områder hvor man bør handle umiddelbart: Økt kunnskap kan det ikke måles, kan det ikke forbedres. Vi 1 mangler forståelig og systematisk datainnsamling på hvorfor, hvor, når og hvordan mennesker flytter på seg som følge av naturkatastrofer, spesielt når mennesker flykter over landegrenser. En familie som flykter fra landet sitt fordi huset deres, eller til og med hele landsbyen de bodde i, ble ødelagt av et jordskjelv eller en flom, vil vanligvis ikke bli anerkjent og registrert under eksisterende innvandringskategorier ved grensekontrollen. Derfor må man utvikle verktøy som med nøyaktighet kan måle flukt og befolkningsbevegelser mer generelt i slike situasjoner. Da vil vi kunne bidra med informasjon når den offentlige politikken skal formes og når det skal iverksettes tiltak for mennesker på flukt fra naturkatastrofer. Å gjøre teori til handling ikke 2 la bøkene bli stående i bokhylla. I Japan i mars 2015, etter lange måneder og timer med iherdige forhandlinger, vedtok 187 av FNs medlemsland The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction , en ny global plan med tiltak for å redusere naturkatastrofers innvirkning på folks liv. Det er første gang man tar for seg behovene og rettighetene til mennesker på flukt fra naturkatastrofer i denne typen internasjonale rammeverk. Nå er det på tide å gjøre teori til handling. Det er på tide å begynne med det virkelige arbeidet, som å integrere de som flykter fra naturkatastrofer i nasjonale risikoreduserende strategier og klimaendringsplaner og styrke lokalsamfunnene, slik at de kan tåle konsekvensene av katastrofer og klimaendringer, og folk trygt kan forbli hjemme. Migrasjon med verdighet en positiv måte å håndtere følgene av 3 naturkatastrofer og klimaendringer. Når levekårene forverres, velger mange individer og familier å flytte for å finne alternative muligheter, enten i eller utenfor eget land, heller enn å vente til krisen kommer og banker på døra. Gjetere på Afrikas horn har lenge brukt migrasjon som en tradisjonell metode for å få tilgang til vann og beitemarker i vanskelige tider. Samfunn som lever på lavtliggende atolløyer vet det er en realitet at havnivået stiger, og mange foretrekker å migrere frivillig til utlandet før de tvinges til å dra. Dersom det forvaltes på en skikkelig måte, har migrasjon potensiale til å bli et positivt tilpasningsstiltak som kan skape nye levekårsmuligheter, støtte økonomisk utvikling og bygge motstandsdyktige samfunn ved at migranter sender hjem penger og kommer tilbake med ny kunnskap og nye ferdigheter. Bedre måten vi hjelper samfunn 4 med å flytte til tryggere områder, både før og etter katastrofen. For urfolkssamfunn i Alaska, hvor den arktiske isen smelter, eller for mennesker som lever i lavtliggende Kiribati og står overfor katastrofeflom, vil det kanskje snart være på tide å flytte. Risikoen for naturkatastrofer, klimaendringer og miljømessig forringelse har ført til at myndigheter rundt omkring i verden har hjulpet mennesker som lever i utsatte områder med å flytte til tryggere steder. Når det er sagt, blir planlagt flytting som regel sett på som siste utvei, på grunn av de mange negative erfaringene knyttet til tidligere flytteprosesser. Planlagt flytting burde gjennomføres på en måte som involverer de berørte samfunnene direkte i beslutningstakingen, respekterer deres menneskerettigheter og bygger på tidligere erfaringer. Beskytte mennesker på flukt over 5 landegrenser. Mennesker flytter på seg. Og når det er eneste utvei, vil de krysse grenser, og forlate familie, venner, nabolag og hjem. De krysser en grense til et nytt land, en ny kultur, et nytt språk, ser etter et nytt hjem, mat til barna og noen ganger etter medisinsk hjelp. De har begrenset tilgang til beskyttelse. Sannsynligheten er liten for at de får flyktningstatus etter internasjonal flyktninglovgivning. Menneskerettighetslovgivningen dekker normalt heller ikke avgjørende spørsmål slik som adgang til andre land eller rettigheter under oppholdet. I stedet for å foreslå en ny, bindende internasjonal konvensjon for de som flykter fra naturkatastrofer over landegrenser, oppfordrer handlingsplanen til at stater og regionale organisasjoner skal ta i bruk eksisterende og effektiv praksis, og inkludere den inn i sine egne rammeverk, tilpasset egne situasjoner og utfordringer. Etter jordskjelvet i Haiti, fikk for eksempel mennesker adgang til Den dominikanske republikk og andre karibiske naboland. Andre fikk adgang i Argentina, Brasil, Peru, Venezuela, USA og Canada. På samme måte ga Kenya, Etiopia og Djibouti i 2011/12 adgang i sine flyktningleirer til flyktninger på flukt fra sult i Somalia. Tidligere i år åpnet Malawi grensene sine for mennesker på flukt fra flom i Mosambik. Siden nepalske borgere fritt kan flytte til India og jobbe der, hadde overlevende etter jordskjelvet i Nepal i 2015 mulighet til å finne levebrød i utlandet etter å ha mistet alt. Kunnskap og erfaring eksisterer. La oss bygge videre på dette og koordinere og styrke innsatsen. TIDEN ER INNE 12. og 13. oktober 2015 vil land fra hele verden møtes i Genève i Sveits under Nansen Initiative Global Consultation for å gi sin støtte til handlingsplanen og gi grønt lys til å gå fra teori til praksis ved å iverksette anbefalingene. Hvis alle gjør sin del, kan vi sammen sikre at barn, kvinner og menn som blir tvunget på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer kan flykte med så stor trygghet og verdighet som mulig. Og vi kan gi dem den fremtiden de fortjener. Tiden er inne. La oss ikke kaste den bort. NEPAL: En mann hviler under en presenning i Sankhu i utkanten av Kathmandu den 15. August Etter det forferdelige jordskjelvet den 25. April, har mange nepalesere blitt hjemløse og er nødt til å bo i midlertidige telt laget av presenninger. Foto: NTB Scanpix 2 6 PERSPEKTIV NR

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden Side 1 av 12 Flyktninger Sist oppdatert: 02.01.2018 Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET 1. SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse. 2. Ingen barn klarer seg alene. Likevel

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås

Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås Sårbare stater - hva er det og hvorfor bør vi bry oss? Morten Bøås Hva er en sårbar stat? Vi kan følge Max Weber og etterfølgere og da blir en sårbar stat definert utfra hva den ikke er eller ikke har

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND 1. UTSTYR 1.1. Brett. Det brukes scrabblebrett av vanlig størrelse. Dersom det brukes et dreibart brett, eller et vanlig brett utstyrt med en dreiemekanisme, skal

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Nord-Afrika og Sahel Sårbare stater, flyktninger og internasjonale innsatser

Nord-Afrika og Sahel Sårbare stater, flyktninger og internasjonale innsatser Nord-Afrika og Sahel Sårbare stater, flyktninger og internasjonale innsatser Morten Bøås http://www.eunpack.eu/ En regional krise, men ulike grader av sårbarhet Fra Marokko og Algeria til Libya i Nord-Afrika

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

Torsdag 24. januar 2013

Torsdag 24. januar 2013 Torsdag 24. januar 2013 2 N O R D M Ø R S K O N F E R A N S E N 2 0 1 3 Velkommen! Da er det klart for årets Nordmørskonferanse, og i år er det en aldri så liten markering, det er 25 år siden den første

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer UDIs VÅRSEMINAR 2011 Tema Barn på flukt Tale av Elisabeth Rasmusson - Sjekket mot fremføring Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer God morgen alle sammen. Tusen takk til Ida og UDI for

Detaljer

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! MIDTØSTEN UNDER DEN K ALDE KRIGEN I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! DET PALESTINSKE HÅP

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN 1 FAKTA Afganistan 4 099 452 Palestina 5 473 478 Sudan 3 856 158 Syria Colombia 6 617 581 11 718 429 MANGE PÅ FLUKT Aldri har det vært så mange mennesker på flukt i verden

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September)

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September) GLOBAL WEEK OF ACTION (12-18. September) Bakgrunn Den 19. september holdes et historisk viktig FN-møte. I forkant av FNs generalforsamling vil det være et høynivåmøte om flyktninger hvor verdens statsledere

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

Fordypning i temaene:

Fordypning i temaene: Lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning i temaene: Opplysning, råd og veiledning Hjelp i en nødssituasjon: livsopphold og midlertidig botilbud Utlendingers rett Helhetlig opplæring delt i to trinn 1)

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer