INNHOLDSFORTEGNELSE. Rapport NBL A05105: Ivaretakelse av sikkerhet for slokke- og redningsmannskaper ved nyprosjektering av bygninger

Transkript

1

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner 4 1. Innledning Mål Problemstilling Metode Regelverk Plan- og bygningslovgivningen Brannlovgivningen Arbeidsmiljølovgivningen Interaksjon mellom lovverkene Sanksjonsmuligheter Er regelverket godt nok? Prosjekteringsforutsetninger i byggesak Teknisk forskrift TEK med veiledning (REN) Prosjekteringsforutsetninger i Brannlov m/forskrifter Prosjekteringsforutsetninger i Arbeidsmiljøloven m/forskrifter Brannvesenet forutsetninger og forventet slokkeinnsats Viktige forhold ved brannteknisk prosjektering Kontakt mellom brannvesen og prosjekterende Kontakt med bruker/eier Bygningstype brannklasse, risikoklasse, virksomhet, innhold Brannklasse - konsekvens Byggets utforming - konsekvens Byggets bruk og innhold konsekvens Vurdering av brannmotstand "REI-klasse" konstruksjoners branntekniske ytelse Stabilitet av bærekonstruksjoner Materialbruk og konsekvenser ved brann Tilgjengelighet til/i bygning Tilgjengelige beskrivelser av bygning detalj/løsningsvalg Brannteknisk prosjektering ved ombygging/bruksendring Kombinert byggefase og driftsfase byggearbeider i bygning i bruk Brannmannskapers sikkerhet ved innsats Før ankomst Ved ankomst Ved innsats Etter innsats Brannvesenets egne erfaringer intervjuer Prosjekteringsforutsetninger Tilgjengelighet til og i bygget Sikkerhet... 34

3 3 9.4 Prosjektering Tiltak og anbefalinger Referanser: Vedlegg A: Begreper, definisjoner, forkortelser

4 4 Sammendrag og konklusjoner Sammendrag Dette prosjektet utreder i hvilken grad sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt ved prosjektering av nye bygninger, og hva som kan gjøres for å få større fokus på dette ved prosjektering av branntekniske ytelser og løsningsvalg. Bakgrunnen for at sikkerhet for slokke- og redningsmannskaper i liten grad omtales i byggesak ligger i at det er delte og atskilte lov- og forskriftsregimer for bygninger. Vi har en bygningslovgivning (Plan- og bygnignsloven pbl m/forskrifter) for bygninger under oppførelse, og en brannlovgivning (Brann og eksplosjonsvernloven-bel m/forskrifter) for bygninger i driftsfase. Det er fortrinnsvis i driftsfase brann oppstår, og brannvesenets forutsetninger og innsats beskrives/reguleres inn under brannlovgivningen. I byggesak fokuseres på pbl/tek/ren, og en ser i liten grad på behov, forutsetninger og begrensninger i driftsfase. Dette skyldes manglende kopling mellom de to lovregimene. Byggeforskriften (TEK) stiller i 7-28 krav om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Sikkerheten for rednings og slokkmannskaper er i mindre grad fokusert. Dette er heller ikke et fremtredende tema ved prosjektering av bygninger. Ansvarlig for brannteknisk prosjektering skal sørge for at brannvesenets forutsetninger og begrensninger blir ivaretatt. Hovedtema i REN er tilgjengelighet til/i bygning og vannforsyning for slokking. Vannforsyning blir ofte forutsatt å være tilstrekkelig siden dette er et kommunalt ansvar. I REN er det videre en rekke henvisninger om at brannvesenet skal konsulteres i forbindelse med prosjektering og løsningsvalg. Disse henvisningene går ikke på sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper men på tilgjengelighet og mulighet for å yte rednings- og slokkeinnsats. I dagens samfunn bygges det stadig større og mer kompliserte bygninger. Bebyggelsen fortettes ved at det bygges med liten avstand mellom bygningene, i tillegg til at antall etasjer øker. Dette kan medføre problemer når det oppstår brann ved at tilgjengeligheten for brannvesen har blitt redusert. I Stortingsmelding nr , under kapittel 5.14: Kompetanse og opplæring, heter det: Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på en slik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt... I internasjonal sammenheng er røykdykkeryrket et av de mest risikofylte yrkene. Bakgrunnen for prosjektet er at brann- og redningsmannskaper ved utøvelsen av sin innsats kan bli utsatt for ulykkessituasjoner de har en utilfredsstillende sikkerhet for

5 5 eget liv og helse. Mannskapene skal kjenne risikoen de kan bli utsatt for, og alle skal være trenet og motivert til å handle sikkert i utøvelsen av innsatsaktiviteter. Det ansvarlig prosjekterende kan bidra med i byggeprosessen blir da, med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven (pbl), å legge til rette for at slokke- og redningsmannskaper kan utøve sin innsats på en best mulig måte. Følgende forhold er viktige ved vurdering av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper: - stabilitet av bærekonstruksjoner (sikkerhet mot kollaps og nedfall) - materialbruk og konsekvenser ved brann - tilgjengelighet til/i bygning - beskrivelser av bygning detalj/løsningsvalg - tilgjengelighet og kapasitet for slokkevann - utstyr og mannskaper For at brannvesenet selv skal kunne settes i stand til å vurdere egen sikkerhet (for eksempel ved utarbeidelse av beredskapsplaner), må de ha tilgang til brannteknisk dokumentasjon og forutsetninger samt valgte bygningstekniske og tekniske løsninger for bygningen. Dette må være utarbeidet på en lettfattelig og forståelig form. Konklusjoner: Det er vesentlig for den generelle brannsikkerhet at det blir en forbedret samordning mellom bygningslovgivningen og brannlovgivningen for bygninger i driftsfase. I byggesak fokuseres i hovedsak på pbl/tek/ren, og en ser i liten grad på behov, forutsetninger og begrensninger i driftsfase. Overføring av lettfattelig brannteknisk dokumentasjon fra byggesak til driftsfase er en grunnleggende forutsetning for at brannvesenet skal kunne vurdere og ivareta egen sikkerhet under innsats. Slik dokumentasjon vil også gi et bedre grunnlag for utarbeidelses av beredskaps- og innsatsplaner. Det må innføres en hjemmel i Plan- og bygningsloven om at byggeprosjektet utarbeider brannteknisk sluttdokumentasjon for driftsfasen av det ferdige bygg. Denne dokumentasjonen skal tilfredsstille krav gitt i brannlovgivningen m/forskrifter. Dette er dokumentasjon som brannlovgivningen (Forebyggendeforskriften og Internkontrollforskriften) forutsetter skal være på plass fra første dag for en bygning i drift. Bygningsteknisk branndokumentasjon må angi detaljer om branntekniske forutsetninger, løsningsvalg, materialbruk, konstruksjoner og installasjoner. Gjennom internkontroll skal eieren dokumentere byggverkets branntekniske egenskaper. Det er derfor viktig for eier å få komplett brannteknisk dokumentasjon ved overlevering av nybygget.

6 6 Det er viktig at også brannvesenet forholder seg til Internkontrollforskriften mht. rapportering. Forbedring av arbeidsprosessen for rednings- og slokkemannskaper forutsetter at hendelser og forhold som har medført risiko for skade på personell blir kjent og vurdert. Ansvarlig brannrådgiver må tidlig etablere kontakt med brannvesenet for å få informasjon om brannvesenets muligheter og begrensninger (kommunens brannordning fulltids-/deltids- brannvesen), vannforsyning og kommunens risikobilde. Dette vil danne grunnlaget for videre prosjektering. Tilfredsstillende vannforsyning er sentralt for å ivareta sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper. Kunnskapen om hva som er nødvendig vannforsyning for ulike brannscenarier må økes. Brannvesenets innsatstid er ofte tema i brannteknisk prosjektering. Innsatstid skal ikke regnes kortere enn 10 minutter. Sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper må omtales spesielt i brannteknisk dokumentasjon (ytelsesbeskrivelse/konsept) som utarbeides av ansvarlig brannrådgiver i byggesak. Dette skal gjøres med utgangspunkt i pbl m/forskrifter da ansvarsretten for aktørene i byggesak i dag begrenses til dette lovverket. Rådgivere i byggeprosessen har ikke alltid tilstrekkelig kompetanse til å gjøre de riktige vurderinger/stille de riktige spørsmål for å vurdere konsekvens i forhold til brannmannskapers sikkerhet. Brannvesenet bør få mulighet til å kvalitetssikre løsninger i byggeprosjektet som skal ivareta sikkerheten for brann- og redningsmannskapene. Det er utarbeidet flere blad i Byggforskserien som omfatter dokumentasjon av brannsikkerhet for slokkepersonell samt brannsikkerhet i driftsfase. Disse bør benyttes av ansvarlig prosjekterende i byggeprosessen. I tillegg til å kjenne regelverkene (pbl og bel med tilhørende forskrifter) og være kjent med gode løsninger (f.eks. gitt i REN eller byggforskblad), bør byggesaksaktørene også vite hva som skjer med materialer og konstruksjoner ved en reell brann, ikke bare i forhold til branntekniske ytelseskrav men også gjøre vurderinger i forhold til den totale konstruksjonen. Fremtidige organisatoriske forutsetninger for byggets bruk bør i den grad det er mulig diskuteres i forkant av byggeprosessen, og inngå som grunnlag for brannrådgivers arbeid.

7 7 1. Innledning Det er en rekke forhold som har innvirkning på sikkerheten for slokke- og redningsmannskaper. En rapport fra SINTEF NBL "Nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker" /NBL AA04137/ lister følgende som vil kunne påvirke brannmannskapenes sikkerhet: Slokketeknikk, slokkestrategi, slokkeutstyr og slokkemiddel Brannvesenets innsatstid Fysisk skikkethet Opplæring/trening - Praktisk opplæring - Teoretisk opplæring Bekledning Åndedrettsvern Annet beskyttelsesutstyr Kunnskap om brannobjektet De fleste av disse faktorene er utenfor området for ansvarlig prosjekterende i en byggesak. Byggeforskriften stiller i 7-28 krav om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Sikkerheten for rednings og slokkmannskaper er i mindre grad fokusert. Dette er er heller ikke et fremtredende tema ved prosjektering av bygninger. I dagens samfunn bygges det stadig større og mer kompliserte bygninger. Vi erfarer at bebyggelsen fortettes ved at det bygges med liten avstand mellom bygningene i tillegg til at antall etasjer også øker. Dette kan medføre problemer når det oppstår brann, ved at tilgjengeligheten for brannvesen har blitt redusert. Dette prosjektet utreder i hvilken grad sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt ved prosjektering av nye bygninger, og hva som eventuelt kan gjøres for å får større fokus på dette ved prosjektering av branntekniske ytelser og løsningsvalg. 2. Mål Prosjektet skal utrede i hvilken grad sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt ved nyprosjektering av bygninger. 3. Problemstilling Under kapittel 5.14, Kompetanse og opplæring, i Stortingsmelding nr heter det:

8 8 Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på en slik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt... I internasjonal sammenheng er røykdykkeryrket et av de mest risikofylte yrkene. Det prosentvise antallet skadde og omkomne personer i internasjonal sammenheng overgår alle andre yrker (Clote, 1995). Hvert år omkommer og skades flere personer verden over i dette yrket enn i noe annet yrke. Røykdykkerne blir først og fremst skadet eller omkommer på grunn av følgende risikofaktorer: Redusert sikt Varmepåkjenning, utmatting, overoppheting Giftige gasser Eksplosjon Kollaps/sammenbrudd av bygning Manglende skikkethet, trening og opplæring Fra St.meld. 41: I ekstreme situasjoner legges det et reelt press på brannvesenets maksimale yteevne, og presset kan raskt forårsake innsats som ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig. Disse problemstillingene opptar svært mange brannsjefer og øvrig personell i brannvesenene. Kjemikalieforskriftens 30 og 33 gir krav til arbeidsgiver vedrørende personell som kan benyttes til røyk- og kjemikaliedykking. Helseundersøkelsen (best. nr. 579 fra Arbeidstilsynet) angir tester som skal benyttes for å vurdere personell. Bakgrunnen for strenge fysiske og psykiske krav er bl.a. at de skal (sitat) selv kunne komme seg ut av fareområder når dette er nødvendig. Fra juridisk betenkning av Jakhelln: Det oppleves ofte som en vanskelig balansegang for brannvesenet å skulle ivareta samfunnets sikkerhet, samt behov for beredskap og effektiv slokkeinnsats, samtidig som arbeidsmiljøloven pålegger enhver arbeidstaker en plikt, så vel som en rett, til å ivareta egen sikkerhet. Samfunnsplikten hviler tungt på brannmannskapet gjennom et underliggende krav fra samfunnet om bistand ved ulykker. Til dels føles det derfor problematisk fra brannvesenets side at man underlegges etterforskning, også ved redningsaksjoner som må karakteriseres som vellykket ved at liv har blitt reddet, men da på bekostning av avvik fra instrukser for redningsarbeidet. Professor Jakhelln har bl.a. lagt særlig vekt på følgende momenter: Det ekstraordinære ved brannmannskapers arbeid: ved redningsaksjoner er faregraden høyere enn tilfellet vil være i de aller fleste andre arbeidsforhold Ansvaret til den som leder redningsaksjonen: må utøve skjønn

9 9 Ansvaret til ledelsen i brannvesenet: ledelsen må rapportere til kommunestyret om eventuell knapphet på ressurser Ansvaret til arbeidsgiver (kommunestyret): eventuell knapphet på ressurser må være meldt slik at manglende bevilgninger framkommer som en politisk prioritering Ansvaret til den enkelte arbeidstaker mannskapet: som arbeidstaker har en rett til å nekte farlig arbeid. Hensynet til å verne skal også gå foran eget ønske om å utføre farefulle oppgaver Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at mannskapene har riktig kompetanse til å gjøre de rette vurderinger. Den enkelte brannmann skal selv kunne vurdere utførelse av jobben ift. egen sikkerhet. Den enkelte brannmann kan ikke tas for å ha gjort en dårlig vurdering (høy terskel), men arbeidsgiver kan klandres for ikke å ha gitt god nok opplæring (lavere terskel). Denne problemstillingen diskuteres også i artikkelen Skader på brannmannskaper i tidsskriftet Brannmannen nr.6/2001: Sentrale tema er: - Hva skal den øverste ledelse kjenne til av faremomenter - Alle sikkerhetsaspekter skal være vurdert eller kartlagt. For å kunne tilfredsstille dette må det foreligge dokumentasjon/opplysninger i en slik form at det kan innarbeides i brannvesenets innsats- og beredskapsplaner. Bakgrunnen for prosjektet er at brann- og redningsmannskaper ved utøvelsen av sin innsats kan bli utsatt for ulykkessituasjoner de har en utilfredsstillende sikkerhet for eget liv og helse. En ulykke har ofte et forløp av enkelthendelser. Derfor er den vanskelig å forutsi, ikke minst i den kombinasjon der den fører til personskader. Forebygging ligger i å fjerne, eller sikre seg mot at mannskaper kommer i kontakt med, farekildene. Hvis dette ikke er mulig, må man sikre at mannskapene kjenner risikoen de kan bli utsatt for, og at alle er trenet og motivert til å handle sikkert i utøvelsen av innsatsaktiviteter. Alt brann- og redningsarbeid inneholder farlige situasjoner og risikofylte oppgaver, og det er i sakens natur ikke mulig å lage en detaljplanlegging av den enkelte innsats på forhånd. Særlige farlige situasjoner vil være røykdykking og andre innsatser hvor mannskapene skal gå inn i brennende bygninger eller sammenstyrtede bygninger. Før man kan gå i gang med å forebygge ulykker (bedre risikoen for mannskapene) er det viktig å finne de steder hvor risikoen er størst. Det ansvarlig prosjekterende kan bidra med i byggeprosessen blir da, med utgangspunkt i pbl, å legge til rette for at slokke- og redningsmannskaper kan utøve

10 10 sin innsats på en best mulig måte, ved å ta tilbørlig hensyn ved valg av material og konstruksjonsløsninger, samt ved detaljprosjektering og utførelse. Myndighetene forutsetter at dette er ivaretatt når f.eks. riktige ytelseskrav i REN er definert, og dokumenterte løsninger er benyttet. Det vil alltid være mulig å utføre en bygning brannteknisk sikrere. En må imidlertid forholde seg til hva som er sikkert nok. Dette gjelder også ivaretakelse av sikkerhet for slokke- og redningsmannskaper ved brann. Poenget må være at usikkerhetsmomentene skal minimaliseres, og at brannvesenet må ha best mulig grunnlag for å foreta egne vurderinger. Det er her ansvarlig prosjekterende for brann må spille en rolle, både under prosjekteringen i byggeprosessen og ved overføring av lettfattelig brannteknisk dokumentasjon fra byggesak til driftsfase. Det er jo fortrinnsvis i driftsfase at branner oppstår. Rådgivere i byggeprosessen har imidlertid ofte ikke tilstrekkelig kompetanse til å gjøre de riktige vurderinger/stille de riktige spørsmål for å vurdere konsekvens i forhold til brannmannskapers sikkerhet. Manglende erfaring med hva som er av betydning er et problem. Brannvesenet bør få mulighet til å kvalitetssikre løsninger i byggeprosjektet som gjøres med bakgrunn i å ivareta sikkerheten for brann- og redningsmannskapene. Utgangspunktet for å kunne ivareta denne problemstillingen burde være bra for prosjektering av nye bygninger. Nybygging utgjør imidlertid kun 1-2% årlig tilvekst av totalarealet. I Norge utgjør den eksisterende bygningsmasse 325 mill. kvm bruttoareal hvorav 210 mill. kvm er boligareal og 115 mill. kvm annet. Det er totalt ca 3,6 mill. bygninger. Problemet er kanskje størst for gamle "1890-gårder" og liknende eldre tett trehusbebyggelse som kun unntaksvis blir gjenstand for ny brannprosjektering. 4. Metode Dette prosjektarbeidet er gjennomført ved studier av relevante lover, forskrifter m/veiledninger, samt tilgjengelig støttelitteratur i form av fagblad fra Byggforskserien, nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter og annen relevant litteratur. Videre er det foretatt diskusjonsmøter med flere brannrådgivere, brannvesen i to større norske byer (Trondheim og Bergen) og fagpersoner fra DSB og BE. Det foreligger ingen norsk statistikk over skader på rednings- og slokkepersonell under utøvelse av innsats i rednings- og slokkeinnsats ved bygningsbranner. Det føres statistikk over en rekke forhold i forbindelse med slokkearbeider. Arbeidstilsynet

11 11 forutsetter at slik statistikk skal føres, men det har ikke vært noen akseptkultur for å føre statistikk over personellskader. Hjemmelen for at det skal føres slik statistikk ligger i Internkontrollforskriften som sier at det skal gjennomføres tiltak for systematisk forbedringsarbeid i virksomhetene. Det er derfor viktig også her å fokusere på betydningen av å forholde seg til Internkontrollforskriften. Forbedring av arbeidsprosessen for rednings- og slokkemannskaper forutsetter at hendelser og forhold som har medført risiko for skade på personell blir kjent og vurdert. Prosjektrapport er forelagt oppdragsgivers referansepersoner i DSB og BE før endelig ferdigstillelse. 5. Regelverk NBI-blad Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap gir en oppsummering av gjeldende regelverk. Teksten er delvis hentet fra dette bladet. 5.1 Plan- og bygningslovgivningen Pbl gir hjemmel til bestemmelsene i TEK. Pbl regulerer også arealplanleggingen i kommunen. Kap. 7-1 og 7-2 i TEK stiller overordnede krav til hvordan byggverk skal utformes mht. sikkerhet ved brann: Byggverk skal tilrettelegges slik at rednings- og slokkemannskap får brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for redningsarbeid, og for lett å kunne lokalisere og bekjempe en brann (TEK 7-28). Veiledningen til TEK angir indirekte bygningsmyndighetenes oppfatning av hva som kan anses som akseptabelt skadeomfang. For å holde seg innenfor akseptabelt skadeomfang, må man se på kombinasjonen av tekniske løsninger i byggverkene og brannvesenets muligheter for innsats. 5.2 Brannlovgivningen Brann- og eksplosjonsvernloven stiller krav til forebyggende arbeid, internkontroll og regelmessig tilsyn, og gir hjemmel for pålegg om ytterligere sikringstiltak når dette er påkrevet. Forebyggendeforskriften gir grunnlaget for hvordan brannforebyggende tiltak, tilsyn og informasjon i byggverkets bruksfase skal utføres.

12 12 Dimensjoneringsforskriften gir grunnlag for dimensjonering av brannvesenet ut fra det risikobilde som fins i kommunen ( 2-4). Herunder stilles krav til innsatstid (brannvesenets mobilisering og mobilitet, byggverkets lokalisering), beredskap (snorkel-/stigebil og mannskap), samarbeidsavtaler (med andre kommuner eller eier), kompetanse m.m. Veiledningen til dimensjoneringsforskriften angir indirekte brannmyndighetenes oppfatning av hva som kan anses som akseptabelt skadeomfang og hvilke forventninger man har til byggverk i tilfelle brann. Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking forklarer hvordan sikkerhetskrav i dimensjoneringsforskriften kan ivaretas ved røykdykking. Veiledningen gir den prosjekterende økt forståelse for hvilken innsats man kan påregne for det aktuelle byggverket. 5.3 Arbeidsmiljølovgivningen Internkontrollforskriften regulerer både byggverkets bruk, og brannvesenets arbeidsforhold. Sentrale forskrifter og veiledninger fra Direktoratet for Arbeidstilsynet er - Røyk- og kjemikaliedykking. Best. Nr. 574 Orientering, - Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere, Best. Nr. 579 Veiledning 5.4 Interaksjon mellom lovverkene For å oppfylle krav i TEK 7-28 skal man ta hensyn til kapasiteten til det lokale brannvesen, som styres av krav i Dimensjoneringsforskriften (regulert av 2-4). Hvis man kun prosjekterer etter ytelsesnivåer angitt i veiledningen til TEK (REN), kan det branntekniske konseptet i gitte situasjoner komme i uoverensstemmelse med krav i TEK og Dimensjoneringsforskriften om å tilrettelegge for brannvesenets operative forhold og innsatsmuligheter. For slike tilfeller må man dokumentere gjennom analyse at det totale brannsikkerhetsnivået, inkludert brannvesenets operative forhold, er i samsvar med TEK og Dimensjoneringsforskriften. Man må alltid gå gjennom følgende forhold: at brannvesenets forventede innsatstid og slagkraft er tilstrekkelig til å bistå ved redning av personer at byggverkets bæreevne og stabilitet gir tilstrekkelig tid til innvendig og utvendig brannslokking, at brannvesenets forventede innsatstid og slagkraft ved innvendig og utvendig brannslokking er tilstrekkelig til å hindre/begrense spredning av brann i bygningen

13 13 at brannvesenets forventede innsatstid og slagkraft er tilstrekkelig til å forhindre brannspredning mellom byggverk Alle byggverk må i utgangspunktet kontrolleres opp mot Dimensjoneringsforskriften og de faktiske forholdene i kommunen. Dersom denne kontrollen viser at en brann i byggverket kan medføre uakseptabelt skadeomfang, må det valgte konseptet endres. Veiledningen til Dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken kan kontrollere en "liten" brann. Man forventer at hovedstyrken kan forhindre brannspredning til andre brannseksjoner gjennom utvendig brannbekjemping. Det forventes ikke at brannvesenet kan håndtere "de aller største" brannene. Byggverk (m/aktive og passive tiltak) må legges til rette slik at det er mulig å oppfylle disse forventningene, Allerede i prosjekteringsfasen må man slå fast i sin dokumentasjon at byggverkets egne brannsikkerhetstiltak (aktive og passive) er tilstrekkelig i forhold til brannvesenets forutsetninger og strategi ved innsats. 5.5 Sanksjonsmuligheter Mulige aksjoner ved brudd på lovgivningen: Myndighetene kan trekke tilbake en ferdigattest etter at den er gitt dersom det avdekkes brudd på lov/forskrift (pbl 108). Forvaltningsloven har ingen klar tidsbegrensning mht. tilbakekallelse av godkjenning 5.6 Er regelverket godt nok? For å vurdere hvorvidt lover og forskrifter ivaretar brannmannskapenes sikkerhet godt nok er det naturlig å se på hvordan brannvernlovgivningen med tilhørende forskrifter stiller krav til brannvesen. 1. Kommunene skal selv dimensjonere eget brannvesen/utstyr ut fra egen risiko, men ikke under minimum (måltall i Dimensjoneringsforskriften). 2. Det er gitt krav for kompetanse hos faste mannskaper (krav til kompetanse for deltidsmannskaper er regulert i overgangsbestemmelser gitt i Dimensjoneringsforskriftens 8-5) 3. Krav til utstyr/verneutrustning 4. Krav til innsatstid 5. Krav til mannskaper og støttestyrke 6. Krav til/om kommunikasjon/samband/varsling 7. Krav om at innsats skal planlegges (innsatsplaner), krav til ledelse 8. Veil. til røyk- og kjemikaliedykking, Dimensjoneringsforskriften 4.9

14 14 Regelverket synes å være godt nok. Økende bruk av interkommunalt samarbeid vil kunne gi en markant bedring i punkt 3-8, samt at slikt samarbeid vil gi - bedre forebyggende arbeid - større erfaringsgrunnlag - ledere får konsentrere seg om brannrelaterte forhold 6. Prosjekteringsforutsetninger i byggesak Her har vi fokusert på hovedpunkter med relevans for oppgaven. 6.1 Teknisk forskrift TEK med veiledning (REN) Tekst fra TEK er skrevet i ramme Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Herunder skal det være forsvarlige muligheter for å redde mennesker og dyr og for slokkearbeide Risikoklasser og brannklasser Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser... som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Brannklasse Konsekvens 1 liten 2 middels 3 stor 4 særlig stor Bæreevne og stabilitet ved brann 1. Generelle krav Byggverk skal utføres slik at de har tilstrekkelig stabilitet i tilfelle brann og slik at de enkelte deler av byggverket har tilstrekkelig evne til å oppfylle de krav til stabilitet og bæreevne som er angitt i dette kapittel.

15 15 Fra Veiledningen (3. utgave) til Teknisk Forskrift (REN): 1. Generelle krav Hensikten med å stille branntekniske krav til bærende konstruksjoner, er å oppnå en tilstrekkelig bæreevne og stabilitet til å motstå en forventet brannpåkjenning. Bærende og stabiliserende bygningsdeler må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for rømning. (Her hadde 2. utgave av REN en passus om at det må tas spesielt hensyn til sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper i BKL 3 og BKL 4). Bygninger i 1 etasje i risikoklasse 2, 3 og 5 kan ha hoved- og sekundærbæresystem i R 15. Tilsvarende kan bygninger i BKL 1 og risikoklasse 4 ha hoved- og sekundærbæresystem i R 15. Bygninger i BKL 1 og risikoklasse 2 kan tilsvarende oppføres uten brannmotstand når bærekonstruksjonen er utført i brannklasse A2- s1,d0 [ubrennbart materiale]. Hvordan vurderes stabilitet i slike konstruksjoner? Vedrørende materialbruk og brannteknisk oppdeling gir TEK funksjonskrav for følgende punkter: Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Materialvalg. Brannteknisk oppdeling. Seksjonering og stabilitet av seksjoneringsvegger. Tekniske installasjoner. Veiledningen til Teknisk Forskrift (REN) har ingen videre utdypning av ytelseskrav for å ivareta sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper. Når det gjelder tilrettelegging for slokking av brann gir TEK funksjonskrav for følgende punkter: Tilrettelegging for slokking av brann 1. Generelle krav Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv slokking av brann. 3. Merking Branntekniske installasjoner og utstyr som har betydning for rømning eller rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket, med mindre utstyret bare er beregnet for personer i én bruksenhet, og alle disse må forventes å være godt kjent med utstyrets plassering. Veiledningen til Teknisk Forskrift (REN) har i dette kapittelet ingen videre utdypning av ytelseskrav for å ivareta sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper.

16 (brannspredning mellom byggverk- en skal ikke forvolde skade på 3.-part ) og 7-27 (rømning av personer) i TEK eller veiledning gir ingen direkte funksjonskrav som er relevante for å ivareta sikkerheten for slokkemannskaper. Kravene har likevel indirekte betydning da dårlig sikring mot brannspredning og mangelfullt utførte rømningsveier påvirker slokke- og redningsmannskapenes muligheter til innsats. Ett punkt i TEK er direkte knyttet til rednings- og slokkemannskaper: Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Ethvert byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkearbeide. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Ansvarlig for brannteknisk prosjektering skal sørge for at brannvesenets forutsetninger og begrensninger blir tatt hensyn til. I 7-28 i TEK og REN er det en rekke henvisninger der det oppfordres til at brannvesenet konsulteres i forbindelse med løsningsvalg og prosjektering. Sitater fra Veiledningen til Teknisk Forskrift (REN) som er direkte relevante: Tilgjengelighet frem til bygningen: Behovet må avklares med brannvesenet. RK 5/6: inngangsdører... må lett kunne åpnes av brannvesenet. Bygninger med mer enn 50 rom: - universalnøkkel, lett tilgjengelig for brannvesenet. Tilgjengelighet i bygning:.. adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. Kjellere må ha god tilgjengelighet som sikrer brannvesenet lett atkomst for å kunne utføre rask og effektiv slokking. Loft/oppforede tak: brannteknisk oppdeling, atkomst (for bygninger til og med fire etasjer, kan stigebil være slik atkomst) Hulrom: tilgjengelige for inspeksjon, luker i topp og bunn av sjakt Plan under øverste kjellergulv : Plan under øverste kjellergulv må være tilgjengelig uavhengig av bygningens rømningsveier, slik at brannvesenets innsats ikke vanskeliggjør rask rømning. For å sikre tilfredsstillende atkomst for brannvesenet i slokkefasen, må brannvesenets angrepsvei være skilt fra resten av bygningen med bygningsdeler med brannmotstand minimum A ikke være åpen forbindelse mellom angrepsvei og rømningsvei fra

17 17 overliggende plan... kjeller med to eller flere brannseksjoner- minst én angrepsvei til hver brannseksjon. Brannheis Bygninger med mer enn 8 etasjer må ha brannheis for å transportere nødvendig slokkeutstyr. Brannheis skal dermed sikre at brannvesenets innsats kan skje raskt også i høye bygninger. Heissjakten må utføres som egen branncelle beskyttet mot brann i minimum 60 min. etter brannutbrudd. Brannheisen må være røykventilert og utformet slik at den fungerer under de aktuelle brannforholdene. Brannheisen må kun ha dør mot trapperom eller mot sluse som utføres som egen branncelle. Strømforsyning til heisen må være beskyttet mot brann i minimum 60 min. etter brannutbrudd. Brannheisen må ha nødlys og være tydelig merket. Maskinrom bør ligge på toppen av bygningen. Ved brannalarm bør heisen gå til utgangsplanet, eller til alternativ etasje som avtales med brannvesen. Det vises til pren 81: Part 7-2 Firefighters Lift som kan benyttes for prosjektering av brannheis. Se også Vannforsyning til brannslokking: skal diskuteres med brannvesen Kommunen har ansvar for vannforsyningen til slokkevann/ sprinkling. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden. Vannforsyning utendørs: Plassering av brannkum/hydrant og kapasitet skal diskuteres med brannvesen Vannforsyning innendørs > 8 etasjer: stigeledning - diskuteres med brannvesen Prosjekterende FORUTSETTER ofte at vannforsyningen er tilfredsstillende. Det foreligger nå verktøy for å utarbeide kartgrunnlag over kapasiteter på vannettet med basis i målinger og beregninger. Et slikt kartgrunnlag kan være nyttig for både prosjekterende, kommunale myndigheter og brannvesen. Med et slikt kartgrunnlag tilgjengelig kan en enkelt se om et prosjektert byggverk har tilfredsstillende forsyning. Brannvesenet kan videre lett se hvor det kan være problemer. Sprinkler og manuell slokkeinnsats forutsetter jo tilstrekkelig vann.

18 18 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Oversiktsplan ved inngangen til hovedangrepsveien (brannvegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker) 6.2 Prosjekteringsforutsetninger i Brannlov m/forskrifter Teksten i 6.2 og 6.3 her er delvis hentet fra NBI-blad Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap: Brann- og eksplosjonsvernloven: stiller krav til forebyggende arbeid, internkontroll og regelmessig tilsyn, og gir hjemmel for pålegg om ytterligere sikringstiltak når dette er påkrevet. En gjennomtenkt og grundig utført prosjektering må ta hensyn til dette, slik at man unngår fordyrende tiltak i ettertid. Forebyggendeforskriften: gir grunnlaget for hvordan brannforebyggende tiltak, tilsyn og informasjon i byggverkets bruksfase skal utføres. - Eiers/brukers/virksomheters ansvar - Kommunens ansvar: planer, beredskap, tilsyn, forebyggende arbeid, informasjon Dimensjoneringsforskriften: gir grunnlag for dimensjonering av brannvesenet ut fra det risikobilde som fins i kommunen ( 2-4). Herunder stilles krav til innsatstid (brannvesenets mobilisering og mobilitet, byggverkets lokalisering), beredskap (snorkel-/stigebil og mannskap), samarbeidsavtaler (med andre kommuner eller eier), kompetanse m.m. En gjennomtenkt og grundig utført prosjektering må ta hensyn til kompetanse og ressurs hos det stedlige brannvesen. Dette gjelder spesielt hvis Dimensjoneringsforskriftens krav ikke er oppfylt. Veiledningen til Dimensjoneringsforskriften gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og skal bidra til at kommunene skal kunne organisere og dimensjonere brannvesen i henhold til lov og forskrift. Relevante punkter i Dimensjoneringsforskriften m/veiledning er: 4-8 Innsatstid 4-9 Røyk- eller kjemikaliedykking 6 Utrustning av beredskapen Veiledningen: Vedlegg 1 Dokumentasjon av brannvesenet Vedlegg 3 Beredskapsplaner, innsatsplaner, objektsyn Vedlegg 4 Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannsforsyning ol Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking forklarer hvordan sikkerhetskrav i dimensjoneringsforskriften kan ivaretas ved røykdykking. Veiledningen gir den

19 19 prosjekterende økt forståelse for hvilken innsats man kan påregne for det aktuelle byggverket. Innhold i både Dimensjoneringsforskriften og Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking bør være kjent for ansvarlig prosjekterende for brannsikkerhet, da disse kan gi direkte forutsetninger og begrensninger for brannkonsept og ytelseskrav som velges for byggeprosjektet. 6.3 Prosjekteringsforutsetninger i Arbeidsmiljøloven m/forskrifter Internkontrollforskriften regulerer både byggverkets bruk, og brannvesenets arbeidsforhold. Gjennom internkontroll skal eieren dokumentere byggverkets branntekniske egenskaper, jf Ved endret risiko (f.eks. endret virksomhet eller vesentlig endret brannbelastning), må eieren sørge for at det blir gjennomført ny brannteknisk prosjektering og sende søknad om bruksendring, jf. pbl 93. Brannvesenet kan ved tilsyn også kreve ytterligere sikringstiltak dersom forutsetningene for byggverkets virksomhet er endret. (Påleggshjemmel er gitt i Brannlovens 14). Det er derfor viktig for eier å få komplett brannteknisk dokumentasjon ved overlevering av nybygget. 6.4 Brannvesenet forutsetninger og forventet slokkeinnsats Brann- og eksplosjonsvernloven (bel) 9 sier at kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver de kan bli stilt overfor. Forebyggendeforskriftens 5-4 sier videre at Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. Dimensjonering av brannvesenet, inkl. beredskap, kompetanse og kapasitet, skal skje i henhold til Dimensjoneringsforskriften. Minstekravene tar utgangspunkt i antall innbyggere i tettstedene kommunens totale innbyggertall, samt byggverkenes utforming, virksomhet og risiko. Brannvesenets lokalisering i kommunen må legges til grunn for den overordnede arealplanleggingen i kommunen (innsatstid, utrustning, beredskap m.m.). Brannvesenets innsatstid er ofte tema i brannteknisk prosjektering. Innsatstid en tiden fra mottatt alarm til rednings- og slokkeinnsatsen er igangsatt. Hvilken mannskapsstyrke og hvilket materiell brannvesenet iverksetter innsatsen med er like viktig som kort innsatstid.. En bør aldri prosjektere med kortere innsatstid enn 10 minutter.

20 20 Dimensjoneringsforskriftens 4-8 beskriver sammenhengen mellom innsatstid og type bebyggelse, og angir hvilken type bebyggelse som kan ligge innenfor forskjellige tidssoner: Innen 10 minutter. Innsatstiden skal ikke overstige 10 minutter for tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l.. Innen 20 minutter. Innsatstiden i tettstedet for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innen 30 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom brannstyrkene i regionen slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Ytterligere ressurser, f.eks. fra andre kommuner, bør også komme fram til brann- eller ulykkesstedet innen 30 minutter, jf. veiledning til Dimensjoneringsforskriften 2-4. Oslo brann- og redningsetat har laget en egen veiledning for tilrettelegging for etatens innsatspersonell. I byggesaker setter Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 1997 krav om at ethvert bygg skal tilrettelegges for brannvesenets innsats. Formålet med veiledningen er å synliggjøre brann- og redningsetatens behov. Dette er felt ned i en veiledning for å lette jobben for brannprosjekterende. 7. Viktige forhold ved brannteknisk prosjektering Norges byggforskningsinstitutt har, i tillegg til alle anvisninger som behandler brannteknisk prosjektering og utførelse, også utgitt en rekke Byggforskblad som omfatter dokumentasjon av brannsikkerhet for slokkepersonell samt brannsikkerhet i driftsfase. I tillegg er det utgitt et Vedlegg 2 Henvisninger til Byggforskserien. Dette vedlegget inneholder henvisninger til blad i Byggforskserien som kan være til hjelp for å oppfylle funksjonskravene i TEK, og ytelsesnivå som er angitt i REN. Dette vedlegget har sortert alle Byggforskblad etter kapittelinndeling i TEK. Eksempler på relevante Byggforskblad som omtaler sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper er følgende: Byggforskblad Tittel År Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll (tabell 43) Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Dokumentasjon av brannsikkerhet i bruksfasen 2002 Deler av den etterfølgende teksten er hentet fra disse bladene.

21 21 I tillegg til å kjenne regelverket og være klar over gode løsninger (f.eks. gitt i REN eller byggforskblad) bør brannrådgiver også vite hva som skjer med materialer og konstruksjoner ved en reell brann, ikke bare i forhold til branntekniske ytelseskrav men også gjøre vurderinger i forhold til den totale konstruksjonen. Der brannrådgiver (eller andre med ansvar for brannteknisk prosjektering) foretar løsningsvalg som gjøres med bakgrunn i å ivareta sikkerheten for brann- og redningsmannskapene i en innstatssituasjon er det viktig at brannvesenet selv får mulighet til å kvalitetssikre løsningene. 7.1 Kontakt mellom brannvesen og prosjekterende Bruk av RENs minimumsytelser forutsetter at lokalt brannvesen har en kapasitet ift. Dimensjoneringsforskriften. Et meget relevant spørsmål som må avklares i innledende fase er om det lokale brannvesen har en slik kapasitet. Tidlig i prosjekteringsfasen må ansvarlig brannrådgiver, dersom ikke dette allerede er kjente opplysninger, etablere kontakt med brannvesenet for å få informasjon om brannvesenets muligheter og begrensninger (kapasitet for lokalt brannvesen fulltids- /deltids- brannvesen), vannforsyning og kommunens risikobilde. (Se også Dimensjoneringsforskriftens 2-4). Dette vil danne grunnlaget for videre prosjektering, der bl.a. følgende må klarlegges: - beskrivelse av forventet brannsikkerhetsnivå fra eiers og ev. leietakers side - om det prosjekterte byggverket kan oppføres på planlagt sted - ev. beredskapsmessige samarbeidsavtaler med andre kommuner (interkommunalt samarbeid) eller industribrannvern - om byggverket er så komplisert at det ikke kan oppføres uten økt beredskap i kommunen - grad av bygningsteknisk sikkerhet som eier av byggverket må ivareta i bruksfasen - tilgang på innvendige slokkemidler (1" slanger) i bygning for bruk i BVs førsteinnsats (ref STF84 A96621), RENs minimum er ofte for lite! Den som legger forutsetninger i brannprosjekteringen må også være varsom med forhold som kan skape bindinger for brannvesenets beredskap. Kommunen må få anledning til å uttale seg i saker der det legges føringer mot beredskap/utstyr- /materiell. Det er derfor viktig at bygningsmyndigheten fokuserer på dette i saksbehandlingene. Byggverkets endelige utforming, virksomhet og lokalisering er viktig og nødvendig informasjon for brannvesenet. Dette vil gi brannvesenet mulighet til å dokumentere og planlegge ev. nødvendig kompetanseheving, øvelser, utarbeide beredskapsplan- /innsatsplan og andre lovpålagte oppgaver "Enn om"- spørsmålene må komme før brann evt. inntreffer. Se "Prefire planning for industrial and commercial facilities": NFPA Fire Protection Handbook

22 Kontakt med bruker/eier Grunnlaget for brannrådgivers oppgave, som ofte er å utarbeide branntekniske prosjekteringsforutsetninger, er vanligvis skissetegninger over bygget uten detaljinformasjon om hva bygget skal inneholde og hvordan den fremtidige brukerorganisasjonen skal bruke bygningen. Funksjonsbeskrivelser og romprogram som ligger til grunn er ikke alltid endelig. Det ideelle hadde derfor vært om brannrådgiver i en tidlig fase får kontakt med eier eller fremtidig brukerorganisasjon for å diskutere både innhold og bruk. Dette er spesielt viktig der det legges vekt på organisatoriske tiltak ved rømning ved brann, og der det vil være flere ulike brukere (forretnings- og kontorbygg). I slike tilfeller vil informasjon om atkomstbegrensninger og intern sikkerhet være avgjørende for de valg brannrådgiver må ta i konseptfasen. Fremtidige organisatoriske forhold for byggets bruk bør i den grad det er mulig utarbeides i forkant av byggeprosessen, og inngå som grunnlag for brannrådgivers arbeid. Dette gjøres i en viss grad for bygninger som naturlig vil bli klassifisert som særskilte brannobjekter iht. Brannlovens 13, men i mindre grad for andre bygg. Vesentlige spørsmål til avklaring som har betydning for sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper er: - Er det bevegelseshemmede i bygget? - Skal det oppbevares store mengder brennbart gods/brannfarlig vare? Fordeling av denne? - Hva er bruksområde for bygget? Virksomhet? Innhold? Personantall? - Hva med sensitivt/kostbart utstyr? - Hva med farlig utstyr høyspent utstyr? 7.3 Bygningstype brannklasse, risikoklasse, virksomhet, innhold Brannklasse - konsekvens Teknisk Forskift TEK knytter brannklasse for en bygning sammen med konsekvensene ved brann. I Veiledningen til Teknisk Forskrift -REN bestemmes bygningers brannklasse ut fra risikoklasse for virksomheten i bygget samt antall tellende etasjer. Det gjøres normalt ingen ytterligere konsekvensvurdering, som jo er TEKs intensjon med begrepet brannklasse. Konsekvensene ved brann er ikke kun knyttet til etasjeantall og virksomhet i bygget. Forhold som bygningsinnhold, materialbruk, areal, kompleksitet etc. teller også.

23 23 Konsekvenser for rednings- og slokkemannskaper blir ofte ikke vurdert i denne sammenhengen. Her representerer kanskje store, åpne lagerbygninger oppført med bærekonstruksjoner uten brannmotstand (BKL 1 liten konsekvens iht. REN) en større konsekvens ved brann for slokkemannskaper enn tilsvarende mindre oversiktlige bygninger i BKL Byggets utforming - konsekvens Bygningens utforming kan ha vesentlig betydning for brannvesenets rammebetingelser ved innsats. Sentrale spørsmål er: Bygningens størrelse konsekvens ved brann Avstander i bygget Byggets kompleksitet Brannteknisk oppdeling - seksjonering Vil brannvesenet være i stand til å ta seg inn i bygget, foreta søk og redning, foreta slokkearbeid og komme seg ut igjen også i en krisesituasjon med tilfredsstillende sikkerhet for egen helse? Hva med store åpne arealer over flere plan? Iht. REN kan en bygning (for eksempel forretningsbygg) utføres som 3x10000m 2 med sprinkler iht REN? Hva med konsekvens ved svikt i aktive sikringstiltak? Er det redusert på brannmotstandskrav som følge av sprinkling? Hva skjer hvis sprinkler svikter? Hva med røykdykkerinnsats i slike arealer? Inntrengnings-dybde for innsatspersonell? Hva med slokkevann inn i bygget? Byggets bruk og innhold konsekvens På samme måte vil bygningens innhold også ha vesentlig betydning for brannvesenets rammebetingelser ved innsats. Omfanget av mobil brannbelastning, og fordelingen og form av denne, er noe som ofte ikke er avklart i prosjekteringsfasen. Imidlertid vil det ofte ut fra bygningens virksomhet være mulig å si noe om statistiske verdier en kan ta hensyn til. Sentrale forhold til avklaring, som kan ha betydning for rednings- og slokkemannskapers sikkerhet, er: Type virksomhet i bygget? Personantall? Bygningens innhold Brannbelastning?

24 24 Risiko forbundet med innvendig brannslokking i byggverk er - Sammenrasing av konstruksjoner: kollaps av innredning, reoler o.l. kollaps av himlinger, etasjeskillere, mezzaniner, trapper o.l. kollaps av tak- og veggkonstruksjoner total bygningskollaps - Komplisert planløsning og/eller branncelleinndeling. - Økt risiko, f.eks. væske eller gass under trykk. - Branngasseksplosjon, spesielt i byggverk/etasjer uten trykkavlastning (f.eks. kjeller uten vinduer). I byggverk eller deler av byggverk hvor det mangler røykventilasjon og/eller trykkavlastende vinduer o.l., er det begrensede muligheter for innvendig brannslokking grunnet risiko for overtenning. Dette er opplysninger som brannvesenet må ha tilgang til. Se også Building Construction Concerns of Fire Departments, NFPA Fire Protection Handbook Vurdering av brannmotstand "REI-klasse" konstruksjoners branntekniske ytelse Definisjon av bygningsdelers brannmotstand er gitt i REN Bygningsdelers brannmotstand gir uttrykk for hvor lang tid bygningsdelen kan opprettholde sine vesentlige funksjoner, når den brannprøves i en ovn hvor temperaturen styres i henhold til standard tid/temperaturkurve. Brannmotstand gis f.eks. som EI60 for en vegg eller R60 for en bærende søyle. Dette betegnes som konstruksjonens branntekniske ytelse, og sier kun at en prototyp av konstruksjonen har opprettholdt sine vesentlige funksjoner (skillende for veggen, bærende for søyla/bjelken), når den brannprøves etter en standardisert prøvningsmetode med en branneksponering i henhold til standard tid/temperaturkurve. Dette må ikke misforstås dithen at f.eks. en R60 konstruksjon vil motstå en virkelig brannpåkjenning i nøyaktig 60 minutter. Dette er fordi en reell brann ikke følger noe standardisert forløp. Virkelig brannmotstand for konstruksjonen kan bli kortere eller lenger enn 60 minutter. I tillegg kan to forskjellige konstruksjoner, som begge har R60 brannmotstand, kunne oppføre seg forskjellig i en og samme reelle brannsituasjon. Standardisert prøving og sertifisering er en del av det sikkerhetsnivået samfunnet aksepterer.

25 25 Det er likevel viktig å dokumentere hvilke konstruksjonsmessige branntekniske løsninger som er valgt. Dette vil da være brannvesenets grunnlag for å gjøre egne vurderinger ved utarbeidelse av beredskap- og innsatsplaner Stabilitet av bærekonstruksjoner Følgende forhold er viktige for å kunne vurdere sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper: - Stabilitet av bærekonstruksjoner sekundære effekter i avkjølingsfasen - Stabilitet: Hurtig kollaps sakte utviklende kollaps - Stabilitet av teglforblendinger/fasader/veggelementer - Stabilitet av takkonstruksjon bærer de en brannmann på taket? - Nedfall av bygningsdeler (glass) - Brannmotstand for etasjeskillere kontra hovedbæresystem (avstivende funksjon) - Holdbarhet over tid? - Risiko for kollaps av konstruksjoner ved etterslokking (f.eks. piper eller sviktende etasjeskillere/tak) Eksempel: Ifølge REN kan bygning i én etasje i brannklasse 1 oppføres med ubrennbare konstruksjoner uten normert brannmotstand. I slike tilfeller blir det spesielt viktig å gjøre stabilitetsvurderinger. Brannvesenet kan ikke ta større risiko for eget personale enn hva situasjonen krever. Hvis det er særlig fare for eget personale, må brannvesenet vurdere om innsatsen helt eller delvis må utelates. 7.5 Materialbruk og konsekvenser ved brann Den kanskje største trussel som brannmannskaper utsettes for ved slokkeinnsats er eksponering for branngasser og forbrenningsprodukter. Det er akseptert at slokkeinnsats inne i bygninger forutsetter heldekkende beskyttelse, røykdykkerutstyr og pusteluft. Imidlertid viser det seg at eksponeringen for branngasser også kan være betydelig ved utvendig slokking og i forbindelse med etterslokking. Åndedrettsvern er i mindre grad benyttet ved denne form for innsats. Det svenske tidsskriftet "Sirenen" nr. 2/2003 tar opp denne problemstillingen i et temanummer om arbeidsmiljø under ingressen "Brandmän struntar i riskerna". Det viser seg at de spurte brannmannskaper i liten grad er klar over risikoen ved ikke å benytte åndedrettsvern ved slokkeinnsats. Kunnskapen er liten om hva de utsettes for. Dette er viktig for å kunne velge personlig verneutstyr. Spesielt etterslokking anses som farlig. Da er risikoen for eksponering av farlige forbrenningskomponenter (f.eks,. isocyanater) størst, ved at temperaturene er lavere og åndedrettsvern normalt ikke anvendes.

26 Tilgjengelighet til/i bygning En brann skal enkelt kunne lokaliseres og bekjempes. For å sikre tilstrekkelig innsats må man ved brannprosjektering vurdere: 1. tilgjengeligheten rundt hele byggverket, ved alle årstider 2. tiltak ved assistert rømning/redning, 3. risikoen for brannvesenet, 4. utformingen av byggverket, 5. merkingen, 6. tilgjengelighet til sentrale branntekniske installasjoner, 7. forhåndsinformasjon om byggverket, 8. tilgjengeligheten i byggverket Merking av rømningsveier/utgangsdører kan være av stor betydning for rednings- og slokkemannskaper når de skal orientere seg i bygningen under innsats og ikke minst ved en retrett. Tydelig merking av utgangsdør fra trapperom som går over flere etasjer kan være avgjørende for sikkerheten ved retrett. Det er heller ikke uvesentlig å vurdere retrett for rednings- og slokkemannskaper i forhold til de prosjekterte rømningsveiene. En røykdykker vil ikke kunne ta seg ut et rømningsvindu med minimumsmål etter REN. Et annet forhold vedrørende tilgjengelighet i bygning er hvor kabelgater forlegges. Nedfall av kabler i korridorer kan hindre fremkommelighet. Forlegging inntil vegg er å foretrekke. Tilgjengeligheten rundt hele byggverket: Det skal utarbeides en situasjonsplan som angir brannvesenets atkomst, tilkomst til bygning, angrepsvei og innsatsmuligheter (sommer og vinter). Man bør unngå å etablere kjøreveier som kun skal brukes til rednings- og slokkeinnsats. Slike veier kan bli glemt, f.eks. vedlikeholdes/brøytes de ikke, de blokkeres pga. uvitenhet o.l. Brannvesenet godtar normalt kun hovedvei som atkomstvei, da dette sikrer tilfredsstillende brøyting. Assistert rømning/redning: Assistanse gjennom vinduer: Manuelle stiger er farlige både for de som rømmer og brannpersonellet, og slike stiger er innsatskrevende. Innvendig assistanse: I byggverk der det er forutsatt at brannvesenet skal assistere ved rømning og redning, må inngangsdør og dører til de enkelte rom kunne åpnes med universalnøkkel. Nøkkelsafe er ofte en forutsetning. I tillegg må en vurdere: - Tilgjengelighet til lukkede hulrom for slokking (loft) - Tilgjengelighet til kjeller, underetasjer alternative utganger