NSH presenterer den nye stortingsmeldingen om omsorg...side 3. Gode erfaringer med nettbasert individuell plan...side 3
|
|
- Charlotte Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk sykehus- og helsetjenesteforening NSH-Nytt 2/06 NSH presenterer den nye stortingsmeldingen om omsorg...side 3 Gode erfaringer med nettbasert individuell plan...side 3 Forskningsbasert behandlingskjede for slag ved St.Olavs Hospital...side 4 Vil sykehus fortsette å være sykehus?...side 5 Når hodet begynner å ta kontroll over kroppen er den overvektige på god vei...side 6 Epikrisekravet; Helse Førde er best i klassen...side 7 D i n t v e r r f a g l i g e m ø t e p l a s s
2 En nasjonal plan Det er akkurat lagt fram en ny nasjonal helseplan. I Soria Moria-erklæringen ble det lagt opp til at Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert fjerde år. Den skal første gang legges frem i tilknytning til St.prp. nr. 1, Statsbudsjettet i oktober. Det mangler ikke på planer, vi har opptrappingsplanen, kreftplan, individuelle planer strategiske planer, handlingsplaner og plan for brukermedvirkning. Nettopp dette gjør at tiden er moden for en nasjonal helseplan for å trekke opp en ramme for utviklingen av helsetjenesten. I mai måned ble det sendt ut et foreløpig høringsutkast som var ganske beskrivende i sin form, mens veivalgene ikke var tydeliggjort. Det er stor interesse for planen og det gjør at mange vil sende inn sine høringssvar før sommeren. Derfor har vi store forventninger til den endelige planen som kommer i oktober. NSH er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet for å få til en lansering av den nasjonale helseplanen når den legges frem. NSH har det siste året arrangert en tankesmie i samarbeid med ukebrevet Mandag Morgen. Tankesmien har hatt 16 medlemmer som har diskutert fremtidens pasient, fremtidens helsearbeider og organisasjonsmodell, forebygging, finansiering og prioritering. Vi har laget inspirasjonsnotat til hver av de fem hovedområdene og det er verdifull lesning både om norske og internasjonale forhold. Informasjon kan lastes ned fra våre nettsider om omsorg, der hovedtema blir framtidas former for omsorg og assistanse til eldre, mennesker med funksjonshemming og andre med behov for bistand. Likeledes har vi en spennende tverrfaglig helsefaglig utdanningskonferanse i slutten av oktober. Hva forventer helseforetakene av nyutdannet helsepersonell og hvordan skal vi få til et godt samspill mellom høgskoler og helseforetak er noen sentrale spørsmål som stilles. I tillegg tenker vi lengre frem; hvilke behov skal fremtidens helsepersonell møte, om år? Utdanner vi helsepersonell for fremtiden? NSHs tradisjonsrike Psykiatri- og ruskonferanse blir 11. og 12. oktober. Opptrappingsplanen, akuttpsykiatri, ulik praktisering av tildeling av rett til nødvendig helsehjelp og asylsøkere og psykisk helse er noen av stikkordene. Følg med på NSHs nettsider for mer informasjon. Første halvår har vært preget av svært høy aktivitet i NSH med mange konferanser og mange deltakere. Sekretariatet har slitt med for lav bemanning i en lengre periode, men fra høsten regner vi med at ting har kommet på plass, slik at vi kan begynne forberedelsene til NSHs 70-års jubileum i NSHs konferanseprogram for høsten 2006 begynner å ta form. I oktober har vi en konferanse om den nye Stortingsmeldingen Med sommerlig hilsen Erik Normann, styreleder
3 NSH presenterer den nye omsorgsmeldingen tirsdag 10. og onsdag 11. oktober. Stortingsmeldingen kommer mandag 9. oktober, og tar for seg framtidas former for omsorg og assiastanse til eldre, mennesker med funskjonshemming og andre med behov for bistand. Vi vil få store utfordringer med raskt økende eldrebefolkningen i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet presenterer noen strategier for å møte framtidas omsogrsutfordringer og noen tiltak for å styrke lokal pleie- og omsorgstjeneste samt spesialisthelsetjenesten. NSH har lagt opp til et meget aktuelt program over to dager, se på NSHs konferanse om brukermedvirkning NSHs konferanse om brukermedvirkning 1. og 2. juni 2006 En bred sammensatt konferanse med deltakere fra brukerråd, brukerorganisasjoner, helseforetak og høgskoler som ble innledet av Finn Aasheim og Ann Nordal fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Aasheim og Nordal orienterte om SHdirs nye plan for brukermedvirkning som er utarbeidet i samarbeid med brukerorganisasjonene. Den nye planen sendes ut i juni. Et av hovedmålene for psykisk helse mot 2008 er å involvere brukere og å gi dem innflytelse. - Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen, sier rådgiver Ann Nordal i SHdir. Kunnskap og oversikt Den nye planen for brukermedvirkning er ment som hjelp for brukere av tjenestene til å få mer kunnskap om brukermedvirkning, og til å få en oversikt over formelle krav som foreligger. Den skal gi oversikt over mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen. - Rapporter fra NIBR og SINTEF viser at brukere og pårørende opplever at de ikke får nok informasjon, og at de ikke får medvirke. Det var derfor behov for en plan som kan stimulere til videreutvikling av brukermedvirkning i tjenesteapparatet, sier Nordal. God effekt Brukermedvirkning innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk. Foruten å være en lovregulert rettighet og et gode i seg selv, har brukermedvirkning en terapeutisk effekt. Det er også et viktig virkemiddel for å forbedre tjenesten. Individuell plan - et viktig hjelpemiddel for et godt samarbeid Alle som behandles i psykisk helsevern har rett til en individuell plan. Det samme gjelder ved behov for langvarige og koordinerte tjenester i kommunene. Planen skal bidra til å klargjøre ansvarsforhold og samordne tiltak og tjenester. Således skal planen angi hva slags behandling pasienten kan forvente å få, hvem som skal gi den og til hvilken tid. Individuell plan kan være sammensatt av flere delplaner som ivaretar de behovene en pasient har, for eksempel behandlingsplan og opplæringsplan. Utfordringen for mine hjelpere er at det er min plan, min journal!, sa Ole Jo Vold om sin nettbaserte individuelle plan Anne Hollingen er prosjektleder for utbredelse av nettbasert individuell plan i Helse Midt-Norge. Møre og Romsdal har vært et av pilotfylkene som har prøvd ut dette innen psykisk helsevern med 45 brukere. Ole Jo Vold har vært deltaker i dette prosjektet og fortalte om sine erfaringer, og han var veldig fornøyd med å være koordinator. - Det er mange fordeler med en nettbasert plan; den er oppdatert til enhver tid med mine ønsker og krav og det samme for mine hjelpere. - Jeg har selv opplevd hvor mye utskifting det er av helsepersonell og da er det en stor trygghet at alle har lest min plan før de kommer på hjemmebesøk, sa Ole Jo Vold. - Jeg har selv unngått innleggelse fordi jeg selv kunne sitte og skrive inn mine problemer og beskrive hvordan jeg følte det og så be min kontaktsykepleier lese det. Når jeg har time hos min psykiater, kan vi begynne direkte på det som er vanskelig og ugreit i stedet for å bruke tid på å oppsummere hva som har skjedd siden sist, og psykiateren er oppdatert for han har lest min plan. Ved å bruke den nettbaserte planen slipper jeg å bruke mye tid på å ringe eller bestille time for småting. Når jeg er innlagt har både sosialkontor, trygdekontor, kontaktsykepleier og psykiater fått beskjed. Det virker mye lettere og alle snakker med alle, avsluttet Vold.
4 Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten på St. Olavs Hospital En forskningbasert slagbehandlingskjede Bent Indredavik NSH og Kunnskapssenteret samarbeidet om en dagskonferanse om kunnskapsbasert praksis 4. mai. En av innlederne var Bent Indredavik, som har jobbet mange år ved slagenheten ved St. Olavs Hospital. Indredavik har gjort et banebrytende arbeid for aktiv og strukturert behandling av pasienter med hjerneslag som er godt kjent internasjonalt. Hovedspørsmålet for Forskningsprogrammet for slagbehandling ved St. Olavs Hospital har vært: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Slagpasientens forløp Og oppgaver så bør løses i forløpet. Inndeling fra Slagenheten -Trondheim I litteraturen fant vi mye synsing og tro, men lite viten. Ingen medikamenter, operasjoner, rehabiliteringstiltak eller andre tiltak med dokumentert effekt. - Vi ble opprørte, sa Bent Indredavik. - Vi mente personer som blir rammet av en så alvorlig sykdom som hjerneslag hadde krav på å bli møtt av helsepersonell som behandler ut fra forskningsbasert kunnskap,ikke ut fra synsing og tro! Vi har da prøvd i det små med begrensede ressurser å bidra til mer dokumentasjon, sa Indredavik. Hva kjennetegner slagpasienter? Alder > 60 år > 90 % Hjertesykdom > 50 % Hypertoni > 50 % Tobakk > 40 % Høy kolesterol > 30 % Atrieflimmer > 25 % Tidligere slag > 20 % Tidl hjerteinfarkt > 20 % Diabetes > 20 % TIA < 15 % Høygrad carotisstenose < 10 % Komplikasjoner akutt > 80 % Vår hypotese var at det er ikke nok kun å behandle fokal lesjon i hjernen. En bred tilnærming med behandling av hele pasienten i ulike faser er nødvendig for å oppnå gode behandlingsresultater, altså en behandlingskjede. Konklusjon: En slagbehandlingskjede koordinert av et ambulerende team, med fokus på nært samarbeid med primærhelsetjenesten og tidlig utskrivning til hjemmet, og mer rehabilitering mens pasienten bor hjemme ser ut til å: øke funksjonsnivå øke livskvalitet redusere opphold i institusjon redusere kostnader - sammenlignet med tradisjonell slagbehandling Kostnader versus alvorlighet av slaget Funksjonsnivå dag 3-5 sier mye om framtidige kostnader: Ranking Funksjonshemning NOK 0-1 Ingen/helt lett Moderat Alvorlig Hvis vi ved effektiv akuttbehandling kan redusere funksjonshemming, har det i tillegg til betydningen for den enkelte pasient også økonomisk meget positive implikasjoner. Ved hyperakutt innleggelse kan mange pasienter flyttes ett eller to trinn opp i funksjonsnivå. Vi har ikke råd til å la være å gi god akuttbehandling! Hjerneslag bør behandles like raskt som hjerteinfarkt! Slag er fortsatt farlig, men litt mindre farlig hvis vi bruker forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis og: Etablerer raske/gode prehospitale tjenester Behandler slagpasienter i evidencebaserte slagenheter Samarbeider med primærhelsetjenesten om tidlig utskriving og mye av rehabiliteringen mens pasienten bor hjemme. Hjerneslag bør behandles like raskt som hjerteinfarkt og her er helsepersonells holdninger et problem for å implementere denne kunnskap, avsluttet Bent Indredavik. Alle pasienter med symptomer på akutt hjerneslag skal innlegges som øyeblikkelig hjelp WHO og Statens Helsetilsyn Slagenhetmodellen utviklet i Trondheim er den slagenhetmodellen som er best dokumentert Cochrane Collaboration Behandling av akutte slagpasienter som ikke skjer i en slagenhet kan ikke lenger anses som akseptabelt, sa den svenske socialstyrelsen i I Norge får fortsatt bare 2 av 3 slagenhetbehandling.
5 Vil sykehus fortsette å være sykehus? Tekst: Knut Bergsland Sykehusutbygging mot en samarbeidskonferanse mellom NSH og Arkitektforum for helsebygg På konferansen ble sykehusbegrepet tøyd, vridd og strukket, både i overordnet funksjonsfordelingsperspektiv og på mer detaljert nivå. Det ble også spurt om vi i det hele tatt vil ha sykehus slik vi kjenner de i dag om 20 år. Lokalsykehusenes innhold Det er mye som stenger for forståelsen av sykehuset både som begrep og innhold. Vi vet for lite om sykehusene i dag, og vi har lite oversikt over kreftene som påvirker blant annet konsekvensene av digitalisering og teknologiutvikling. Tarald Rohde fra SINTEF Helse pekte på at sykehusene er for orienterte mot de kliniske spesialitetene, og at dette stenger for å forstå sykehusenes funksjonelle innhold. Lokalsykehusene ble viet oppmerksomhet fra flere, som Tor Øystein Seierstad fra Helse Finnmark som mente at lokalsykehusene i dagens versjon neppe hadde noen framtid. Man må tenke og utforme behandlingskjeder bygget på at sykehusene skulle ha både breddekompetanse og spisskompetanse, tenke kjeder i stedet for revir og innhold i tjenesten i stedet for hus. Myndighetene bidrar i dag ikke til å drive fram den viktige diskusjonen om lokalsykehusenes innhold. Politikken så langt synes å være ikke en stein skal bli snudd. Behandlingstun Direktør Unn Teslo la fram de positive erfaringene med behandlingstun i sengeområdene ved Ringerike sykehus. Hvert behandlingstun, eller sengetun, har 8 senger - bare ensengsrom. Den T-formede løsningen av sengeområdene gjorde hvert tun fritt for gjennomgangstrafikk. Dette skapte ro og trygghet i sengeområdet, og bedre forhold for pasienter, pleiere og leger. Mungo Smith Arkitekt Mungo Smith fra England presenterte lokalsykehuset i Kidderminster, et prisbelønt, ombygd sykehus i Midt-England med en rekke kvaliteter. For å skape godt dagslys til de aller fleste rom ble det laget en sentral lysgård i det tradisjonelle sykehusbygget. Dette gjorde det mulig å lage et publikumsvennlig bygg, med et godt trafikkmønster. Kvalitetsnivået var høyt, med parkett på gulvet i det sentrale området. Konferansen samlet 170 deltakere, og presentasjonene finner du på Må prioritere strengere Stadig større krav til kostnadskutt ved sykehusene fører til strengere medisinske prioriteringer. Det kan bety økte forskjeller i behandlingstilbudet. Medlemmer av tankesmien Visjon helse 2015 advarer helseminister Sylvia Brustad mot manglende fokus på å etablere systemer og insentiver for mer enhetlig behandling av pasienter. Sprikende praksis fører til at hver helseregion bygger opp overlappende ekspertise og utstyr. Det fører til mindre helse per krone, og lavere kvalitet på behandlingene. Tankesmien mener at det haster, for de venter et betydelig økende press mot ressursene i helsetjenesten de neste fem årene. Dette presset har ikke helsevesenet et system for å håndtere. Konsekvensen kan bli en kraftig utgiftsvekst i en sektor som de siste årene har est ut. Problemet er at helsemyndighetene og helseregionene mangler data og styringssystemer som standardiserer riktig og kostnadseffektiv behandling av ulike sykdommer. Dermed overlates beslutninger om behandling og prioritering av pasienter til legene, pasientgrupper eller politikere og resultatene spriker i alle retninger. Tilfeldigheter som bosted og sosial status avgjør ofte hvem som får behandling. Uansett hvilket område vi ser på, så er det store regionale forskjeller. Hvor lenge blir det akseptert? Flere av tankesmiens medlemmer peker på at manglende nasjonale retningslinjer for behandling vil forsterke disse allerede store forskjellene. Beslutninger fattes på grunnlag av preferansene og kompetansen til den enkelte lege. Tankesmien har hatt 5 samlinger hvor temaene har vært: fremtidens pasient, fremtidens helsearbeider og organisasjon, modeller for forebyggende helsearbeid, finansiering og prioritering. Til hver samling er det laget inspirasjonsnotater som er bygget på grundig research og analyser. Disse inspirasjonsnotatene kan hentes på våre nettsider:
6 Pasientenes rolle i fremtidens sykehus Tekst: Solveig Gram, Mandag Morgen Sykehusutbygging mot 2025 Pasientenes forventninger og krav til sykehusene vil fortsatt øke de kommende år. Samtidig vet vi svært lite om hvordan pasientene reelt opplever sykehusene i dag. Derfor bør det satses på forskning på området allerede nå, mener Pernille Weiss Terkildsen. Pasientenes oppfattelse av sykehusene bør spille en langt større rolle enn i dag. Det var hovedargumentet fra Pernille Weiss Terkildsen, som leder sundhedsafdelingen i det danske arkitektfirma Arkitema. For det første vet man i utgangspunktet svært lite om dem, for det andre vil pasientene forvente bedre og mer individorientert service. For det tredje vil de som betaler MED KROPPEN I HODET Tekst: Bitten Munthe-Kaas NSHs Brukermedvirkningskonferanse - Ved sykelig fedme har kroppen gått sin egen vei og tatt kontrollen over matinntaket. Når hodet derimot begynner å ta kontroll over kroppen, er den overvektige på god vei. Grethe Støa Birketvedt, leder for Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom, Aker universitetssykehus holdt et tankevekkende foredrag om brukermedvirkning ved behandling av sykelig fedme på NSHs brukermedvirkningskonferanse nylig. Ved Aker LMS er det startet et overvektprosjekt der søkelyset nettopp rettes mot uhensiktsmessige mønstre og atferdsendringer i forhold til mat og fysisk aktivitet. Deltakerne lærer av hverandre gjennom en dialog der fagkunnskap og brukererfaring er sidestilt. Vår erfaring er at det gir et meget godt resultat, sa Birketvedt. Hun viste til at Aker LMS har ansvaret for forberedelse og ettervern i forbindelse med det som er kalt Likevekt -opplegget. - Det innledes med en Startgruppe på vei mot likevekt. Deltakerne er sammen i tre timer en gang i uken ca. 10 ganger. I disse gruppene møter mennesker med sykelig fedme både fagfolk og personer som selv har erfaring med ulike former for overvektsbehandling. Slik blir deltakerne en del av et støttende nettverk og får hjelp til å komme inn i et varig treningsopplegg. Med utgangspunkt i den enkeltes erfaring med mat og fysisk aktivitet starter vi så prosessen på det som for de aller fleste for helsetjenestene fremover forvente best mulig samspill mellom ytelse, bl.a. den arkitektoniske, og effekten av behandlingen. Pernille Weiss Terkildsen er utdannet sykepleier og arkitekt, og hun har undersøkt hvordan pasientene opplever sykehuset og personalet. Resultatene av hennes undersøkelser viser at det er et meget stort avvik er en lang og kronglete vei, sa Grethe Støa Birketvedt. Brukerkompetansen Hun ble etterfulgt av Per Møller Axelsen. Sammen med tolv andre deltok han i planleggingen av Overvektprosjektet ved Aker LMS i Siden har han gått ned mellom kilo. Møller viste til at gruppen blant annet skulle finne frem til hva som skal til for å lykkes med vektreduksjon. - Etter grundige diskusjoner ble vi enige om at det primært ikke handler om å fokusere på hva man spiser, men hvorfor. Dette har siden vært Overvektprosjektets innfallsvinkel. Axelsen er i kraft av egen brukerkompetanse i dag ansatt ved Aker LMS. Han ser sin egen vektreduksjon som et resultat av at han i kjølvannet av Overvektprosjektet har opplevd anerkjennelse, fått kunnskap og ikke minst blitt en del av et nettverk med andre mennesker som selv har erfaring med overvektsbehandling. Pernille Weiss Terkildsen fra hva pasientene reelt ønsker, til hva de får. Generelt har pasientene faktisk lave forventninger. Én av dem som var med i undersøkelsen uttalte: Det er slett ikke noe hyggelig. Og det skal det selvfølgelig heller ikke være. Pasientene forventer altså ikke at sykehusene bruker ressurser på også å være et trivelig sted. Allikevel er frustrasjonen faktisk enorm når innsatsen som gis fra systemets side, er langt fra den ønskelige, slik at den virker provoserende. Av den grunn fikk Pernille Weiss Terkildsen disse tilbakemeldingene fra pasienter som var innlagt på en avdeling som nylig var pusset opp: Jeg synes det er et dårlig forsøk på å få inn noe annet her. Det synes jeg fungerer dårlig. En annen sa følgende: Det virker som personalet har sagt: vi skal bare ha noe interiørmessig påklatting det virker bare ikke. Det virker motsatt, som en provokasjon... Et annet vesentlig poeng er hvordan pasientene opplever sengepostene. For eksempel er det slett ikke alltid at de foretrekker å ligge på enerom. Tvert imot bygges det opp et verdifullt samhold på fellesrommene som gir trygghet. Til slutt er det viktig å tenke på at personalet har enorm betydning for pasientenes opplevelse av sykehuset. Alle disse punkter understreker, ifølge Terkildsen, hvor lite man egentlig vet om pasientene. Derfor bør det settes inn mer ressurser på forskning slik at sykehusene står bedre rustet til fremtidens utfordringer. Blant de vesentligste områder er relasjonen mellom roller og rom i sykehuset, pasientsegmentering og den arkitektoniske balansen mellom, på den ene siden individet og på den andre siden organisasjonen. For mer informasjon om Overvektprosjektet
7 Helse Førde jobber aktivt for å nå epikrisekravet NSHs konferanse for kontorfaglig helsepersonell 8. til 9. mai Det er et resultatkrav i bestillerdokumentet at 80% av epikrisene skal sendes innen 7 dager etter utskrivning. Helse Førde er det foretaket i Norge som er nærmest i å nå kravet. Kort epikrisetid er viktig for å sikre kvalitet i pasientbehandlingen mellom ulike nivå i helsetjenesten og for å sikre rett informasjon til pasient og samarbeidsorgan, sa Anne Margrethe Øvsthus, direktør for kirurgisk klinikk ved Helse Førde. Anne Margrethe Øvsthus, klinikkleder ved Helse Førde Epikrisetid ved Helse Førde 2005 Vi må få alle til å forstå hvorfor dette er viktig, utarbeide retningslinjer og prosedyrer som sikrer gjennomføring og organisere hverdagen slik at det kan gjennomføres. Deretter er det viktig å følge opp i alle ledd, sier Øvsthus. Helse Førde sender ut oversikt over epikrisetid på den enkelte avdeling/klinikk hver måned og det har ført til konkurranse om å klare kravet. Sykehusledelsen må bli enige om mål, gjennomføring og frist for å nå kravet. I Helse Førde har vi gått gjennom hvordan vi organiserer og prioriterer oppgaver: Sikre oppgavefordeling slik at legen får nok tid til utskrivingssamtale og diktering Rydde plass i kontorpersonalets rutiner Pasienten bør få kopi av epikrisen ved utskriving NSHs nasjonale Psykiatriog ruskonferanse 2006 Torsdag 12. og fredag 13. oktober 2006, Oslo Nasjonal opptrappingsplan for psykiatri- og rusfeltet - ny veileder for DPS v/ Bjørn Inge Larsen, direktør SHdir Regjeringen ønsker å styrke retten til helsehjelp for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusavhengige Asylsøkere og psykiatri Hvordan er den faglige vurdering i forhold til tildeling av rett til nødvendig helsehjelp? Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter hvordan imøtekomme kravene til rusfeltet når det gjelder pasientrettigheter, ventelister, rettighetsvurdering m.m. Akuttpsykiatri hvem skal behandles hvor? - trenger akuttpsykiatrien flere senger eller andre tiltak? Du er kommet til rett sted Nye nasjonale faglige standarder for ambulante akuttjenester ved DPS nasjonal tverrfaglig helseutdanningskonferanse Mandag 30. og tirsdag 31. oktober i Oslo NSH inviterer til konferanse for å bidra til økt kvalitet og relevans i utdanningene. Hvilke samfunnsbehov skal fremtidens helsearbeidere imøtekomme? Helsefaglig utdanning som partnerskap - hvordan gjøre hverandre gode? Hva er sykehusenes ansvar for helsefaglig utdanning betydningen av praksis i utdanningen Profesjonskvalifisering og eksperter i team Internasjonalisering Sett av datoene, program legges på i august Hva hindrer oss i å nå målet? Øvsthus sier det handler om manglende forståelse hos ledere for at dette er viktig, lite omstillingsvilje og evne eller at diagnose og prøveresultat ikke er klart ved utskriving.
8 Returadresse: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Nedre Slottsgate Oslo B Avtale nr / 119 MedILog og 17. november høstens viktigste konferanse om logistikk og IT i sykehussektoren De høyaktuelle temaene står i fokus på den årlige konferansen om logistikk og IT i helsesektoren. Konferansen har som mål å heve kompetansen og være en pådriver innen disse fagfeltene i helsesektoren. Konferansen arrangeres i år for femte gang, og arrangører er NSH, Dataforeningen og NIMA Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Utdrag av programmet: Felles varebetegnelse og innkjøpsløsning for hele helseregionen Forventninger og virkelighet fra Helse Nord Hvordan sikre gode løsninger for vareflyt og pasientstrøm i Nye Ahus? Elektronisk pasientjournal med stadig bedre løsninger RFID. Brikken som gir nye muligheter for styring av vareflyt og medisinsk-teknisk utstyr Målgruppe: Konferansen er myntet på alle innen helsesektoren, som er opptatt av hvordan vi kan gi pasientene strømlinjeformet tilbud innenfor strenge økonomiske rammer, ledere av helseforetak, klinikker og avdelinger, økonomidirektører, IT, innkjøp- og logistikk-ansvarlige. Og ikke minst leverandører til helseforetak, rådgivere, konsulenter og alle andre kompetansemiljøer tilknyttet helsetjenesten. konferanser høst/vinter 2006 Sett kryss om du ønsker tilsendt program! Tema: OMSORGSKONFERANSE Tirsdag 10 og onsdag 11 oktober 2006, Oslo Omsorg for fremtiden ny stortingsmelding Hvordan løses og driftes omsorgstjenesten i små og store kommuner? Forskning og ny kunnskap, samhandling Praksiskasuistikk fra Drammen, Østfold, Trondheim og Haugesund NSHs NASJONALE PSYKIATRI- OG RUSKONFERANSE Torsdag 12. og fredag 13. oktober 2006, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo Tema: Opptrappingsplanen og nye mål for psykisk helse 2008 Med rusomsorg inn i psykiatrien Retten til helsehjelp for barn og unge Asylsøkere og psykiatri Akuttpsykiatri Tema: Tema: Tema: VISJON HELSE OG NASJONAL HELSEPLAN Dagskonferanse i slutten av oktober 2006, Oslo Fremtidens pasient Fremtidens helsearbeider og organisasjonsmodell Forebygging, finansiering og prioritering Lansering av nasjonal helseplan NASJONAL HELSEFAGLIG UTDANNINGSKONFERANSE Mandag 30. og tirsdag 31. oktober 2006, Ingeniørenes Hus, Oslo Hvilken kompetanse/helseutdanning har samfunnet behov for i fremtiden? Utdanning som partnerskap mellom sykehus og utdanningsinstitusjoner Hvordan gjøre hverandre gode? de gode læringsarenaene Internasjonalisering MEDILOG 2006 HELSE, IT OG LOGISTIKK Torsdag 16. og fredag 17. november 2006, Oslo Kongressenter, Oslo HELSE, JUS OG ETIKK Torsdag 23. og fredag 24. november 2006, Felix Konferansesenter Krysspress og dilemmaer Varsling Meldekultur og avvik ØKONOMIKONFERANSE Uke 49, Clarion Hotell Royal Christiania, Oslo LEDERKONFERANSEN 2007 Torsdag 1. og fredag 2. februar, Oslo Kongressenter, Oslo Konferanseprogrammene er ferdig til utsending ca. to måneder før konferansen arrangeres og legges på våre nettsider NSH-NYTT utgis av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Ansvarlig redaktør: Erik Normann, styreleder i NSH Redaktør: May Britt Buhaug, sekretariatsleder Design/Layout: Magnolia design as TIPS OSS: Vi tar gjerne imot tips til NSH-NYTT Telefon: Faks: e-post: nsh@nsh.no Kontor Nedre Slottsgate 7, 0157 Oslo e-post: nsh@nsh.no, Sekretariatsleder, May Britt Buhaug Kurskonsulent, Trine Hillestad Økonomikonsulent, Ann Kristin Larsen Kontormedarbeider, Naz Habibzadeh
Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909
Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerVi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om
BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige
DetaljerKONFERANSE. NSHs Høringskonferanse om WISLØFF-UTVALGETS INNSTILLING (NOU) Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten
KONFERANSE NSHs Høringskonferanse om WISLØFF-UTVALGETS INNSTILLING (NOU) Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Mandag 14. februar 2005 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Din tverrfaglige møteplass!
DetaljerDen nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerTrondheim helseklynge
HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet
DetaljerSamhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?
Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld
DetaljerKONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo
KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE Distriktsmedisinske senter DMS Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger! NORSK SYKEHUS-
DetaljerKONFERANSE. PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon
KONFERANSE PASIENTOPPLÆRING Pasientopplæring som behandling Mestring av endret livssituasjon Onsdag 3. og torsdag 4. desember 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerErfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?
Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs
DetaljerHelhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.
Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør
DetaljerPASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO
PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerPraksisprosjekt ved St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge
Praksisprosjekt ved St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge En tverrfaglig praksis på tvers av forvaltningsnivåer for 3.klasse sykepleie- og fysioterapistudenter Grete Samstad, sjefsykepleier Karianne Grüner
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015
Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;
DetaljerMedisinske kvalitetsregistre
Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerSamarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig
DetaljerGode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner
NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte
DetaljerBrukermedvirkning 2006
Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse Brukermedvirkning 2006 Møteplassen for bruker, pasient og helsearbeider Torsdag 1. og fredag 2. juni 2006 Thon Hotel Opera, Oslo Bakgrunn: Alle sykehus
DetaljerKONFERANSE. NSHs konferanse for MEDISINSK KONTORFAGLIG HELSEPERSONELL 2005
KONFERANSE NSHs konferanse for MEDISINSK KONTORFAGLIG HELSEPERSONELL 2005 Faglig oppdatering Personlig utvikling Nye impulser Arbeidsmiljø og arbeidsglede Mandag 30. mai og tirsdag 31. mai 2005 M/S Color
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerKunnskapsbasert helsetjeneste Empiri, empati og evidence
Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse Kunnskapsbasert helsetjeneste Empiri, empati og evidence Konferanse i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Torsdag 4. mai 2006 Oslo
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerARKITEKTFORUM FOR HELSEBYGG tilsluttet Norsk sykehus- og helsetjenesteforening
Sykehusutbygging i framtidas helsetjeneste - hva skjer mot 2025? Kidderminster lokalsykehus i Birmingham, sentralrom MAAP Architects v/mungo Smith Torsdag 30. og fredag 31. mars 2006 Oslo Kongressenter,
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerSamhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?
Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering
DetaljerUtfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør
Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerAv: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/
Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad
DetaljerReidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal
Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerSamhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?
Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform
DetaljerKONFERANSE BRUKERMEDVIRKNING I PSYKIATRIEN. endring av roller hos bruker og hjelper
KONFERANSE BRUKERMEDVIRKNING I PSYKIATRIEN endring av roller hos bruker og hjelper Torsdag 22. og fredag 23. mai 2003 Felix konferansesenter, Aker Brygge, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger!
DetaljerNorsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret
Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -
DetaljerNasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller
DetaljerEn sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand
En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerSamhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag
Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Adm. direktør Bård Lilleeng Målene med rusreformen Lettere for personer
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor
Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerUtfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring
Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom
DetaljerSamhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:
Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet
DetaljerKunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?
Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerCFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen
CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud
DetaljerNasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerNasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de
DetaljerDPS-leder konferanse...
DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen
DetaljerEt sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller
Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å
DetaljerNSH Konferanse Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 22. og 23. november 2017
NSH Konferanse Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 22. og 23. november 2017 Carolyn Lambert Dahr, Spesialrådgiver, Divisjon psykisk helsevern, Ahus Hvordan ble Kontorfaglig kompetanseplan til på Ahus?
DetaljerAnsvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten
Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning
DetaljerMarthe Løkken, konsulent i brukermedvirkning.
B RU K E R M E D VI R K NI N G PÅ I N DI VI D O G S YS TE M NI VÅ Brukermedvirkning handler om å gi brukeren av kommunale tjenester innflytelse. Mange spørsmål om den daglige driften i kommunen kan best
DetaljerSamhandlingsreform, nye stortingsmeldinger Hvor er vi og hvor går vi?
Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger Hvor er vi og hvor går vi? KomUT-samling Molde 1. mars 2016 Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Velferdsstaten under press Alternativ til kutt i
DetaljerE K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
DetaljerDet gjelder livet. Lettlestversjon
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerOppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 114 S ( )
Statsråden Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Deres ref Vår ref 18/3392-23 Dato 21. juni 2019 Oppdragsdokument 2019 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerSamhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister
Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet
Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerBehov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste
Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet
DetaljerNytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken
Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE
DetaljerSamhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
DetaljerHelsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen
Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg
DetaljerRegjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015
Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere
DetaljerTELEMEDISIN I REHABILITERING
TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten
DetaljerKorleis oppnå kravet om 80 % epikrisetid? HELSE FØRDE. Klinikkdirektør Anne Margrethe Øvsthus
Korleis oppnå kravet om 80 % epikrisetid? HELSE FØRDE Klinikkdirektør Anne Margrethe Øvsthus Helse Førde HF STYRE ADM. DIR. STAB Støttefunksjonar til klinikkane Psysisk helsevern Prehospital klinikk Klinikk
DetaljerDelavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov
Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,
DetaljerOppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm
Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning
DetaljerHurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få
Detaljer