MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referatsaker: 12/ Befaring øvre Ranaelva oktober 2012 (brev fra Ferskvannsbiologen) SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 82/12 11/23 SØKNA OM TILLATELSE TIL ELING - GNR.94 BNR. 7 83/12 12/1633 ELING AV GRUNNEIENOM GNR.139, BNR.27 84/12 12/1774 ELING/JUSTERING AV GRUNNEIENOM GNR.185 BNR.2 85/12 12/2040 KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENOM - GNR. 87 BNR. 1 FNR /12 09/577 PLAN 2116: ETALJREGULERING FOR "B0 3" I FAGERÅSEN, ØSTRE EL. SLUTTBEHANLING. 87/12 11/1564 PLAN - SYKKELVEGNETT I MO I RANA 88/12 12/960 KOMMUNEELPLAN FOR IRETT OG FRILUFTSLIV /12 12/2167 MØTEPLAN UTVALG FOR MILJØ,- PLAN- OG RESSURS

2 UTVALG FOR MILJØ-, PLAN og RESSURS, Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll Sekretær

3 REFERERES FRA OKUMENTJOURNAL ato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ TEK/EOK/JAS G/B-F 20/ /12 Norconsult TILLATELSE TIL BRUKSENRING SØERLUNMYRA 14 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 42/ /12 Solfrid Bohlin Røvassmo TILLATELSE TIL TILTAK, OPPRETTING AV MATRIKKELENHET FRA GNR. 42 BNR. 4 12/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /12 Tegneverket arkitekter AS RAMMETILLATELSE - TILBYGG BOLIG OG NY GARASJE - TORANESGATA 45, GNR 20 BNR / TEK/PK/KHA G/B-F 20/ /12 PLAN MINRE ENRING NR 56. JOHAN NYGAARSVOLS GATE 8, ELING AV BOLIGTOMT 12/ TEK/PK/RLA REGPL /12 HelgelandsKraft AS PLAN 2126: VIKALEIRA. NY NETTSTASJONSTOMT. MINRE ENRING NR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /12 IL Stålkameratene TILLATELSE TIL TILTAK - MILERTIIG BYGG - LAGER /KONTOR, SØERLUNMYRA 39 - GNR 20 BNR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 99/ /12 Bjørnådal arkitektstudio AS RAMMETILLATELSE - PÅBYGG BOLIG/ GARASJE - ÅKERLOVEIEN 4, GNR 99 BNR / TEK/EOK/JTS G/B-F 99/ /12 Tegneverket Arkitekter AS TILLATELSE - TOMANNSBOLIGER M/GARASJE, SKOGVEIEN 22 A OG B 12/ TEK/EOK/JTS G/B-F /12 Mariann Jeanett Fagerdal

4 REFERERES FRA OKUMENTJOURNAL ato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold TILLATELSER - SØKNA OM VERANAER- STORGATA 42 A - 12/ TEK/EOK/JAS G/B-F 132/ /12 Hans J. Høgås AS TILLATELSE TIL RIVING, BRANNTOMT SKILLEVOLLEN 27 12/ TEK/EOK/JTS G/B-F 21/ /12 Lisbeth Malmbekk TILLATELSE - PÅBYGG BOLIG, SØRVEIEN 10 12/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 20/ /12 Tech Team AS TILLATELSE TIL TILTAK - TILBYGG - LAGERBYGG, VALE MO INUSTRIPARK 12/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 131/ /12 Tegneverket arkitekter AS TILLATELSE TIL TILTAK - INSTALLERING AV STÅLPIPE - HOLMENVEIEN 13, GNR 131 BNR 54 12/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 4/ /12 B.K. Byggmester AS TILLATELSE - TILBYGG - BOLIG - MØLNHUSMARKA 49, GNR 4 BNR 1 FNR 23 12/ TEK/EOK/JAS G/B-F 133/ /12 Helen Isaksen TILLATELSE TIL INNRENING AV KJELLER, BÅSMOVEIEN 50 12/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 24/ /12 TILLATELSE TIL TILTAK - NYBYGG LAGERHALL - GNR. 24 BNR SMEVEIEN 14 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /12 Advokathuset Helgeland A TILLATELSE TIL TILTAK, ELING AV GRUNNEIENOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 20/65-240

5 REFERERES FRA OKUMENTJOURNAL ato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 14326/12 Rana kommune v/ag Arnfinn Nilsen TILLATELSE TIL TILTAK, ELING AV GRUNNEIENOM - GNR. 20 BNR / TEK/EOK/JONE G/B-F 22/ /12 Tordis Gruben v/viggo Gruben TILLATELSE TIL TILTAK - ELING AV GRUNNEIENOM - GNR. 22 BNR. 4 FNR. 69 OG 74 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 117/ /12 Helene Pernille Rydland TILLATELSE TIL TILTAK - ELING AV GRUNNEIENOM - GNR. 114 BNR. 5 OG 0 12/ TEK/EOK/JONE G/B-F 20/ /12 Rana kommune TILLATELSE TIL TILTAK, ELING AV GRUNNEIENOM - GNR. 20 BNR. 65

6 Post boks 127, 8411Lødingen Tel: Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i Ranaelva medio oktober ble det på samme måte som i 2011 registret for dårlig sikt i elva til at arbeidet kunne gjennomføres. Gytefisktelling er en del av oppgavene irektoratet har pålagt Statkraft Energi AS å gjennomføre hvert år. I 2011 ble dårlig sikt antatt å være et resultat av Rana Gruber s utslipp i Gullbekkheia. Sett i lys av forestående oppgaver som Statkraft har nede i elva og kan forventes få knytta til etablering av laks ovenfor dagens vandringshinder (Reinforsen) ble det på bakgrunn av dårlig sikt medio oktober utført en enkel sjekk av elvestrekninga ovenfor Reinforsen den 19. og 30. oktober. Vi registrerte 19. oktober en omfattende tilslamming i området nedstrøms utslippspunktet fra Rana Gruber. Slam dekket elvebunnen i hele tverrsnittet av elva, og mens større steiner/blokk var reine i strykpartiet 200 m nedstrøms utslippspunktet var substratet hel dekt av slam ned mot dette stryket. Vi hadde ikke tilgang til fotoutstyr denne dagen. Om lag 10 km lengre ned, ved Grønnfjelldalsbrua, ble tilslamming registrert i relativt stort omfang, særlig sett i lys av av samme området ble registrert som slamfritt ifbm. boniteringa v vassdraget juli 2011 (bilde 1). Bilde 1 Tilslamma substrat under Grønnfjelldalsbrua 19. oktober. Ved ny befaring 30. oktober var sikten i elva ytterligere redusert, og planlagt fotografering/dokumentasjon under vann lot seg da ikke gjennomføre på grunn av høyt slaminnhold og sikt på 5-10 cm! Vi tok imidlertid bilder fra land, og mener å ha dokumentert situasjonen i elva godt. Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks ferskvannsbiologen@online.no Lødingen

7 Oppstrøms utslippspunktet fremstår elva som klar, og elvebunnen/substrat er godt synlig fra land og viser ingen tegn til tilslamming (bilde 2 og 3). Bilde 2 Nedstrøms underlandsbrua, x km ovenfor utslippspunkt Bilde 3 50 m oppstrøms utslippspunkt Etter utslippspunktet (bilde 4) blandes slamholdig vann raskt inn i vannstrengen, og allerede 50 m nedstrøms utslippspunktet er hele tverrsnittet av elva kraftig prega av oppløst slam (bilde 5). Inntrykket forsterkes 150 m lengre ned i elva der elvebunnen ikke er synlig selv på 2-3 cm dyp (bilde 6), og elva fremstår rødlig grå i hele tverrsnittet (bilde 7).

8 Bilde 4 Utslippspunktet Bilde 5 50 m nedstrøms utslippspunkt Bilde nedstrøms utslippspunkt Bilde m nedstrøms utslippspunkt

9 Ved Eitrå, om lag 3 km nedstrøms utslippspunktet, illustreres betydningen av tilført slam tydelig ved samløp mellom hovedelva og Eitråga (bilde 8), og vi ser også her forskjellen på substratet (grad av tilslamming) mellom hovedelva og den reine Eitråga (bilde 9). Bilde 8 Ved Eitrå, 3 km nedstrøms utslippspunkt Bilde 9 Ved Eitrå. Bilde til venstre viser substrat helt inne ved land i hovedelva. Bildet til høyre viser substrat i Eitrå a ved utløp i hovedelva. Inntrykket fra Eitrå vedvarer også ned til Storforshei, som ligger om lag 17 km nedstrøms utslippspunktet (bilde 10) Bilde 10 Ved Storforshei

10 Sedimentering og fortynning bedrer situasjonen noe når vi kommer ned til Nevermoen/Ildhølitunnelen, (20 km nedstrøms utslipp) men fortsatt er vannmassene svært slamholdige, og vi ser tegn til tilslamming på bunnen (bilde 11). Bilde 11 Ved Nevermoen. Vurderinger knytta til fiskeproduksjon og biologisk mangfold Elva fremsto i slutten av oktober (30/9) som kraftig påvirka av utslippet fra bekken/røret fra Rana Grubers anlegg i Gullbekkheia. Svært slamholdig vann, der horisontal og vertikal sikt under vann er lavere enn 5-10 cm, og stor grad av tilslamming gjennom sedimentering preger elva flere titals km nedtrøms utslippspunktet. På grunn av den svært lave sikten lot det seg ikke gjøre å kartlegge omfanget av tilslamming, verken i form av utstreking eller sedimenttykkelse. Situasjonen i elva vurderes imidlertid som ny, i og med at tilsvarende forhold ikke ble registrert ifbm med bonitering av vassdraget sommeren I 2011 ble svært få områder i elva karakterisert som tilslamma, mens situasjonen basert på observasjonene 19. oktober tilsier at substratet i hele tverrsnittet av elva over en strekning på i alle fall 10 km er betydelig sementert av slam. Vi ser klare tegn til tilslamming så langt ned som Nevermoen. et er gjort lite forskning i Norge på effekter av slike utslipp, men i ulike deler av verden er det beskrevet store konsekvenser, både i forhold til giftvirkninger og direkte mekaniske effekter. Urørte elver og bekker har kompliserte økosystemer, og inneholder et stort antall arter av både produsenter og konsumenter. Artene, som spenner fra sårbare til robuste former, har ulike nisjer og krav. Felles for alle arter er krav til blant annet skjul, hulrom og tilgang til næring. Tilslamming vil berøre alle disse kravene til levemiljø i varierende, men alltid negativ retning. I urørte norske elver og bekker er det en artsrik fauna av bunndyr. e dominerende gruppene er gjerne fjærmygg (ca 800 arter), steinfluer (35 arter), døgnfluer (44 arter) og vårfluer (202 arter). Fordeling og mengde av bunndyr bestemmes av faktorer som strømhastighet, bunnforhold, massetransport av uorganisk og organisk materiale og oksygenforhold. et er åpenbart at utslipp av den størrelsesorden som nå observeres fra Gullbekkheia har dramatiske konsekvenser for bunnfaunaen. et er sannsynlig at det meste av bunnfaunaen i de mest påvirka områdene er borte. Fisk kan berøres direkte av utslippet både i form av redusert overlevelse på rogn gjennom mulig tilklogging av grusen der rogna er lagt (oksygen-svinn) og økt dødelighet gjennom mekanisk slitasje på gjellevev hos eldre fiskeunger. Indirekte vil et svekka bunnfauna-samfunn medføre at færre fisk kan finne nødvendig næring i elva, og fisketettheten i elva kan dermed avta. Med tanke på eventuelle forsøk med planting av rogn for å etablere laksbestanden ovenfor Reinforsen tilsier de registrerte forholdene i elva at slik aktivitet bør vurderes utsatt inntil utslippet og tilslammingen er brakt under kontroll. Vi kan ikke anbefale utsetting av rogn i større skala i 2013, og må anse områdene nedstrøms Gullbekkheia per dato å være uaktuelle for rognplanting.

11 Vi ser i tillegg med bekymring på utviklinga for fiskesamfunnet i elva som helhet. en registrerte situasjonen i elva, med kraftig tilslamming registrert i alle fall ned til Grønnfjelldalsbrua og trolig effekt helt ned mot Nevermoen, har utviklet seg over svært kort tid (under ett år). Vi har de siste to årene registrert svært dårlig sikt i elva nedenfor Reinforsen, og finner grunn til å stille spørsmål ved om ikke også elva så langt nede påvirkes av økt tilslamming. Over tid må derfor utslippet fra Gullbekkheia kunne anses å ha en negativ effekt for fisk og bunnfauna også nedstrøms Reinforsen. Vi anmoder Statkraft om å ta kontakt med irektoratet for naturforvaltnig for å varsle om situasjonen i elva og de konsekvensene dette har og vil få får Stratkrafts evne til å gjennomføre pålagte undersøkelser og reetableringsoppgaver for laks. et er med hell gjort forsøk med restaurering av elvestrekninger etter forurensende utslipp, både ved å stoppe utslippene og ved substratforbedrende tiltak. Etter at utslippet fra Rana Gruber stoppes bør det iverksettes tiltak og overvåking. Overvåking vil innebære prøvetaking på referansestasjoner ovenfor, og prøvetaking nedover for å avdekke hvor omfattende effektene av påvirkningen er. Øyvind Kanstad Hanssen prosjektleder Ferskvannsbiologen AS Terje Bongard NINA

12 RANA KOMMUNE Sak 82/12 SØKNA OM TILLATELSE TIL ELING - GNR.94 BNR. 7 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 94/7 Arkivsaksnr.: 11/23 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 tillates ca2daa bebygd areal som vist på vedlagt kartutsnitt fradelt fra eiendommen gnr.94, bnr Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av ca2daa bebygd areal fra eiendommen gnr.94, bnr.7 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. ersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med de i pkt 1-3 gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Følgende vilkår må være ivaretatt før ny eiendom kan matrikkelføres: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og kopi være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 66 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og kopi være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 65 og 66 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og kopi være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 65 og 66 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. Rådmannen i Rana, Side 3 av 39

13 Sak 82/12 Saksutredning: Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av ca 2daa bebygd areal fra eiendommen gnr.94, bnr.7 i Rana kommune. Søker er Kristen A. Rødvann. et er datter av dagens eier som skal overta omsøkte areal til boligformål. Søker bor selv i hus på utskilt tomt og etter fradelingen vil derfor 94/7 være uten bolighus. Bakgrunn: Eiendommen 94/7 ligger på Røssvoll ca 15km fra Mo sentrum. Eiendommen inngår i området som i Kommuneplanens arealdel er lagt ut som korridor for ny E6. På denne strekningen tillates det ikke fradelt eller oppført bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse. Etter dette må søknaden behandles som en dispensasjonssak i forhold til Kommuneplanens arealdel. Statens Vegvesen har avsluttet sitt reguleringsarbeid med ny E6 trasse i området og det er avklart at ny E6 ikke vil berøre omsøkte areal Eiendommen 94/7 er på totalt 133 daa hvorav 16 daa er fulldyrka og 56daa er produktiv skog. et er ikke selvstendig drift på bruket, men dyrket areal leies bort til nabobruk. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter jordlovens 12 og Plan- og bygningslovens 19. Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens eling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. epartementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. et skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: et er eksisterende våningshus på eiendommen som søkes fradelt. Fradeling av bolighus på landbrukseiendommen kan føre til konflikt i forhold til landbruksdrift, som følge av trafikk med tunge maskiner, husdyr på beite og spredning av husdyrgjødsel. Omsøkte areal grenser ikke til dyrket areal eller beiteområder. et er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til konflikter med eventuell landbruksdrift på eiendommen. Fradeling av eneste våningshus på landbrukseiendommer vil svekke eiendommens driftsgrunnlag. Omsøkte eiendom er en landbrukseiendom med et slikt driftsgrunnlag at det ikke er nødvendig med bolighus på eiendommen av hensyn til drifta. Eiendommen vil etter fradelingen være uten bolighus og eventuelt salg av eiendommen vil kreve konsesjonsbehandling. På bakgrunn av eiendommens størrelse mener vi det vil være forsvarlig å tillate fradeling av eksisterende bolig på eiendommen ispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. et kan settes vilkår for dispensasjonen. Side 4 av 39

14 Sak 82/12 ispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. et kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. epartementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Kjente mulige konsekvenser av tiltaket: Jord/Skog: et er eksisterende våningshus på eiendommen som søkes fradelt. Tomta grenser ikke direkte til dyrket areal eller innmarksbeite. Fradeling av bolighus på landbrukseiendommen kan føre til konflikt i forhold til landbruksdrift, men dette er en eiendom med beskjedne landbruksareal og det er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til konflikter med eventuell landbruksdrift. Fradelingen vil føre til at eiendommen står uten bolighus, noe som kan være uheldig for framtidig drift av eiendommen. Omsøkte eiendom har imidlertid et så beskjedent driftsgrunnlag at det ikke er nødvendig med bolighus på eiendommen av hensyn til drifta Reindrift: Vi kjenner ikke til noen spesielle interesser for reindriftsnæringen i området Allmennheten: Ingen kjente konsekvenser. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Arealet er bebygd og tiltaket vil ikke føre til endring av arealbruken Andre forhold (helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet): Ingen kjente konsekvenser. Avkjørsel: et er gitt tilsagn om tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra E6 til eiendommen fra Statens vegvesen. Vurdering / Konklusjon: Området er i kommuneplanen definert som Viktig ledd i kommunikasjonssystemet og ligger innefor korridor til ny E6 hvor det ikke tillates nye bygg, anlegg og det er nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring til fylkeskommunen, fylkesmannen og Side 5 av 39

15 Sak 82/12 andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Ved høringsfristens utløp har det ikke kommet noen innvendingen mot tiltaket. Søknaden gjelder fradeling av tomt med eksisterende bolighus og fradelingen vil ikke føre til noen endring av arealbruken. Fradelingen vil ikke ha negative konsekvenser i forhold til viktige momenter som helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Vi ser ikke at fradelingen av boligtomten vil komme i spesielle konflikter i forhold til annen bruk av området. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt inntil 2daa bebygd areal til boligformål fra eiendommen gnt.94, bnr.7 som omsøkt Trykt vedlegg: Situasjonsplan Oversiktskart Ortofoto Plankart Mo i Rana Sverre Å. Selfors Konst. Teknisk sjef Torhild Jakobsen landbrukssjef Side 6 av 39

16

17

18

19

20 RANA KOMMUNE Sak 83/12 ELING AV GRUNNEIENOM GNR.139, BNR.27 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 139/27 Arkivsaksnr.: 12/1633 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av inntil 0,8daa ubygd areal fra eiendommen gnr.139, bnr.27 som vist på vedlagt kartutsnitt som tilleggsareal til eiendommen gnr.139, bnr.27, fnr Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av inntil 0,8daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.139, bnr.27 som vist på vedlagte kartutsnitt som tilleggsareal til eiendommen gnr.139, bnr.27, fnr ersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med de i pkt 1-3 gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Tillatelse gis på følgende vilkår: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-4 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-1 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-2 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. d) Kart som viser dette må følge avtalene. Rådmannen i Rana, Side 7 av 39

21 Sak 83/12 Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av ca 0,8daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.139, bnr.27. Søker er Knut Olsen. Omsøkt areal skal tillegges 139/27/2 i forbindelse med innløsning av festetomt. Eiendommen 139/27 ligger på Alteren ca 20km fra Mo sentrum. Eiendommen ligger i uregulert område som i kommuneplanen er definert som LNF-1, hvor det i bestemmelsene til KA heter Innenfor disse områdene tillates ikke fradelt tomt eller oppført bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring, dersom det ikke foreligger særskilte grunner for å dispensere. Etter dette må søknaden behandles som en dispensasjonssak i forhold til Kommuneplanens arealdel. Eiendommen 139/27 er på totalt 386daa hvorav 6daa er bonitert som fulldyrka areal og 350daa er produktiv skog. et er ikke selvstendig drift på eiendommen, men jordbruksarealet er leid bort til bruk i drift. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens 12 og Plan- og bygningslovens eling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. epartementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. et skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: Omsøkte areal ligger i tilknytning til eksisterende bolighus og består delvis av skogsmark og skrinn fastmark. Arealet grenser ikke til dyrket areal eller areal som nyttes til beite. Omsøkte eiendom er en eiendom med ubetydelig landbruksareal og det er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til konflikter med eventuell landbruksdrift. Fradelingen vil ikke redusere eiendommens avkastningsgrunnlag ispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. et kan settes vilkår for dispensasjonen. ispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. et kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. epartementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for Side 8 av 39

22 Sak 83/12 behandling av dispensasjonssaker. Mulige konsekvenser av tiltaket: Reindrift Vi kjenner ikke til noen spesielle interesser for reindriftsnæringen der tomten er søkt plassert et er ikke avmerket noe bruk av arealet på reindriftskartet. Allmennheten Ingen kjente interesser. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Arealet er delvis opparbeidet og tiltaket vil ikke føre til endret arealbruk. Vurdering / konklusjon: Området er i kommuneplanen LNF-1 hvor spredt boligbygging ikke er tillatt og det nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring hos fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Ingen av høringsinstansene har innvendinger til tiltaket. Omsøkte fradeling vil ikke berøre naboeiendommer negativt og vil ikke være til sjenanse for eksisterende bebyggelse i området. Arealet er delvis opparbeidet og tiltaket vil ikke føre til endret arealbruk. eler av gårdsplass til 139/27/2 ligger i dag utenfor egen tomt og vil med fradelingen få dette på sin tomt. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt inntil 0,8daa bebygd areal fra eiendommen gnr.139, bnr.27 som tilleggsareal til 139/27/2. Trykt vedlegg: Situasjonsplan Gårdskart Oversiktskart Mo i Rana Sverre Å. Selfors Konst. teknisk sjef Torhild Jakobsen landbrukssjef Side 9 av 39

23

24

25

26 TEGNFORKLARING m Målestokk 1 : 1000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRSKART /27 Tilknyttede grunneiendommer: 139/27 = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: AREALTALL (EKAR) 5,6 0,0 4,9 0,0 168,0 131,6 50,1 4,1 8,1 7,7 0,4 5,0 0,0 385,5 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. 10,5 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. 353,8 16,2 5,0 385,5 et kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Markslagsgrenser Eiendomsgrenser

27 RANA KOMMUNE Sak 84/12 ELING/JUSTERING AV GRUNNEIENOM GNR.185 BNR.2 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 185/2 Arkivsaksnr.: 12/1774 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av inntil 4,5daa bebygd areal fra eiendommen gnr.185, bnr.2 som vist på vedlagt kartutsnitt. 2. Med hjemmel i Kommuneplanens arealdel gis det tillatelse til fradeling av bebygd areal på inntil 4,5daa, fra eiendommen gnr.185, bnr.2 som vist på vedlagte kartutsnitt innenfor LNF2 område nr.4 hvor det i planen er åpnet for spredt boligbebyggelse. 3. ersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med de i pkt 1-3 gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Tillatelse gis på følgende vilkår: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-4 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-1 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-2 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. d) Kart som viser dette må følge avtalene. Rådmannen i Rana, Side 10 av 39

28 Sak 84/12 Bakgrunn: Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av ca 4,5daa bebygd areal fra eiendommen gnr.185, bnr.2 i Rana kommune. Søker er Karl Olav Kristoffersen. Formålet med fradelingen er boligformål. Eiendommen 185/2 ligger på Myklebustad ca 45km fra Mo sentrum. Eiendommen ligger i uregulert område som i kommuneplanen er definert som LNF-2, hvor det i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er tillatt fradelt 3 nye boligtomter, det er ikke fradelt tomter i gjeldende planperiode. Etter dette er det ikke nødvendig å behandle søknaden som en dispensasjonssak i forhold til Kommuneplanens arealdel. Eiendommen 185/2 er på totalt 1.048daa hvorav 166daa er bonitert som fulldyrka areal og 384daa er produktiv skog. Produksjon på eiendommen er melk- og kjøttproduksjon på storfe, det er pr oppgitt 18 melkekyr og 55 øvrige storfe. Saksutredning: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens eling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. epartementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. et skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: et er våningshus nr2 på eiendommen som søkes fradelt. Fradeling av bolighus på landbrukseiendommen kan føre til konflikt i forhold til landbruksdrift, som følge av trafikk med tunge maskiner, husdyr på beite og spredning av husdyrgjødsel. Omsøkte areal grenser til dyrket areal, men ligger ikke i tilknytning til våningshus nr.1 og driftsbygningen på eiendommen. Fradeling av våningshus på landbrukseiendommer vil svekke eiendommens driftsgrunnlag. Omsøkte eiendom er en landbrukseiendom med et slikt driftsgrunnlag at det ikke vil være forsvarlig med to bolighus på eiendommen. et er imidlertid ønskelig med fortsatt bosetting i området og det vil lette en eiendomsoverdragelse om neste generasjon får mulighet til å etablere seg i nærområdet. På bakgrunn av dette mener vi det vil være forsvarlig å tillate fradeling av eksisterende bolig på eiendommen. Andre mulige konsekvenser av tiltaket Reindrift Berørte reinbeitedistrikt har ingen innvendinger til omsøkte fradeling. Allmennheten Ingen kjente interesser. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Omsøkte areal er bebygd og benyttes til boligformål og fradelingen vil ikke endre arealbruken. Side 11 av 39

29 Sak 84/12 Avkjørsel: Statens Vegvesen har gitt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. Vurdering: Området er i kommuneplanen LNF-2 hvor spredt boligbygging er tillatt og det er derfor ikke nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring hos fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Ingen av høringsinstansene har innvendinger til søknaden. I retningslinjer til Kommuneplanens arealdel heter det at ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn 1,5daa Omsøkte areal overstiger retningslinjene. Omsøkte fradeling vil gi en naturlig arrondering på tomta og og følger eksisterende eiendomsgrense mot naboeeiendommer slik at det ikke blir igjen unyttbart restareal. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt inntil 4,5daa bebygd areal til boligformål fra eiendommen gnr.185, bnr.2 Trykt vedlegg: Situasjonskart Oversiktskart Gårdskart Mo i Rana Sverre Å. Selfors Konst. teknisk sjef Torhild jakobsen Landbrukssjef Side 12 av 39

30

31

32 TEGNFORKLARING m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 185/96-185/2 = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: AREALTALL (EKAR) 165,8 0,0 2,4 0,0 15,1 161,5 209,9 130,1 272,2 23,8 59,4 5,2 2,5 1047,9 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. 168,2 I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. 516,6 et kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. 355,4 Ajourføringsbehov meldes til kommunen. 7,7 1047,9 Markslagsgrenser Eiendomsgrenser

33 RANA KOMMUNE Sak 85/12 KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENOM - GNR. 87 BNR. 1 FNR. 151 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 87/1-151 Arkivsaksnr.: 12/2040 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Trond Hjertås og Arild Hjertås innvilges konsesjon for erverv av eiendommen gnr.87, bnr.1, fnr.151. Arealet er ikke egnet til landbruksproduksjon og prisen skal ikke vurderes. Eiendommen skal benyttes som tilleggsareal til gnr.87, bnr.181 Rådmannen i Rana, Side 13 av 39

34 Sak 85/12 Saksutredning: Arild Hjertås og Trond Hjertås søker om konsesjon for erverv av eiendommen gnr.87, bnr.1, f.nr151 i Rana kommune. Arealet skal overdras fra Rana Gruber AS. Omsøkte eiendom ligger på Storforshei ca 30km fra Mo sentrum. Arealet benyttes i dag som tilleggsareal til eiendommen gnr.87/181. Søkerne har overtatt 87/181 fra sin mor og ønsker også å overta tilleggsarealet som er en naturlig del av tomta til 87/181. Eiendommen er 6daa ubebygd areal og derfor er ervervet konsesjonspliktig. Storparten av arealet på eiendommen består av jorddekt fastmark. eler av arealet benyttes til potetdyrking for eget bruk. Bruken av arealet skal fortsette som i dag. Vurdering / konklusjon: Ervervet er en videreføring av dagens bruk. Arealet er ikke egnet til landbruksproduksjon og prisen skal ikke vurderes. Saken anses kurant og innvilges administrativt. Mo i Rana Sverre Å Selfors Konst. teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 14 av 39

35 RANA KOMMUNE Sak 86/12 PLAN 2116: ETALJREGULERING FOR "B0 3" I FAGERÅSEN, ØSTRE EL. SLUTTBEHANLING. Saksbehandler: Roy Laberg Arkiv: REGPL 2116 Arkivsaksnr.: 09/577 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret ETALJREGULERING FOR BO3 I FAGERÅSEN, ØSTRE EL, med tilhørende planbestemmelser og planbeskrivelse, sist revidert Rådmannen i Rana, Side 15 av 39

36 Sak 86/12 SAKSUTRENING. Kort sammendrag. Privat planforslag. Gjelder boligbygging i betydelig større omfang enn regulert for pr. i dag. Blokk-bebyggelse i stedet for småhus. Fortetting og større byggehøyder (muliggjør inntil 5 etasjer pluss garasjesokkel/underetasje). Totalt inntil 77 boenheter. Rekkefølgebestemmelser til planen sikrer at ingen nye boliger tas i bruk før fortau i Redv. Knutsons vei er fullført mot E6 (mangler ca. 80 m). Antall boenheter kan ikke overstige 32 uten at krysset E6 x Redv. Knutsons vei er ombygget, og uten at snuplass og lekeplass i enden av Fageråsen Terrasse er ombygd/flyttet som vist i plankartet. et er skredfareproblematikk knytta til planen. Fagkyndig vurdering konkluderer med at bestående skog gir tilfredsstillende skredsikring. Vel 130 dekar av fjellskråninga er med i planen som hensynsone; ras- og skredfare med bestemmelser som gir sterke begrensninger på skogsdrift. Forbud mot vei- og velteplassbygging og mot hogstflater større enn 0,5 dekar. Eier av fjellskråninga (Opplysningsvesenets Fond, OVF) motsetter seg planforslaget, og det vil ikke være en overraskelse om det blir framsatt klage og erstatningskrav. Et erstatningskrav vil være rettet mot kommunen og må være framsatt innen 3 år. Kommunen er i dialog med utbygger med sikte på å oppnå en avtale (privatrettslig; parallelt med plansaken) som sikrer at utbygger dekker kostnadene dersom et eventuelt erstatningskrav fra OVF skulle vinne fram. Bakgrunnen for saken er et privat reguleringsforslag, utarbeidet av Romerike Arkitekter AS, på vegne av Arbitrasje AS. Etter at en første utgave av planmaterialet var mottatt , og deretter gjennomgått av kommunen, har materialet blitt supplert med soldiagrammer og skredfarevurdering. Revidert oversendelse er mottatt , og komplett rapport fra skredekspert er mottatt av kommunen (På forespørsel herfra er det gitt ytterligere opplysninger om skogsverneområdets avgrensning; disse er mottatt jfr. kart datert ). Planen er en detaljreguleringsplan etter PBL 12-3, fremmet av privat forslagsstiller med hjemmel i samme paragraf (2. avsnitt). Planforslaget er utarbeidet av fagkyndige; jfr. krav i samme paragrafs 4. avsnitt. Planområdets beliggenhet og avgrensning. etaljreguleringen omfatter det tidligere flateregulerte arealet BO3 i østre del av Fageråsen på sørøstsida av bestående boligbebyggelse i Fageråsen Terrasse. essuten så mye areal oppover fjellsida som er nødvendig med tanke på særskilte bestemmelser om skredsikkerhet. Som følge av slike hensyn er søndre plangrense lagt så høgt som på ca. kote 320 altså på høyde med trasèen for høgspentlinja Svabo Røssåga. I nord grenser planen mot skråning ved Tungtransportveien (privat vei Mo Industripark AS). Østre plangrense ligger ca. 120 m øst for snuplass/lekeplass i Fageråsen Terrasse. Planområdet består i hovedsak av de resterende deler av eiendommen 20/551 (utgått i 1998), dvs. det som ikke inngikk i første byggetrinn med boliger langs Fageråsen Terrasse (selskapet Hus og bo i AS ). en utbygging som nå planlegges av Arbitrasje AS, innebærer at det for selve boligfeltet også skal benyttes areal av 20/4 (Opplysningsvesenets Fond) og areal som eies av Mo Industripark AS (20/538). Fra sistnevnte behøves areal bl.a. for ombygging av snuplass og lekeplass. en delen av fjellsida som avsettes til hensynsone (ras- og skredfare), utgjør ca. 131 dekar og tilhører Mo Prestegård v/ Opplysningsvesenets Fond (OVF). Side 16 av 39

37 Sak 86/12 Gjeldende regulering er plan 2084: Fageråsen, østre del, vedtatt Her er ca. 10,5 dekar avsatt til boligformål BO3, med krav om bebyggelsesplan. Arealutnyttelsen er satt til maks. 18 boenheter, og maks. BYA 30% for hver tomteenhet. Høydebestemmelsene er tilpasset småhusbebyggelse. et er stilt krav om gangforbindelse (gangsti) mellom øvre del og friområdet/lekeplassen i enden av Fageråsen Terrasse. et er videre forutsatt at kjøreadkomst til nedre del skal være fra Fageråsen Terrasse, mens øvre del skal ha adkomst via fellesavkjørsel fra vest med tilknytning til snuplass i Redvald Knutsons vei. Et areal på ca. 6,3 dekar i den brattere lia i Mofjellet, er regulert til friluftsområde. Bebyggelsesplan er ikke en aktuell plantype etter PBL i dag. Bebyggelsesplankrav i tidligere reguleringer blir i dag håndtert som krav om ny detaljreguleringsplan. Aktuelle overordnede føringer. Saken gjelder en plan for fortetting; man ønsker å regulere for et betydelig høgere antall boliger enn det gjeldende plan tillater. Kommunen har i flere sammenhenger uttrykt positiv holdning til å dekke deler av boligbehovet ved fortetting i sentrumsområdet. Fageråsen må i en slik sammenheng sies å ha relativt sentral beliggenhet (vel 800 m til sørspissen av sentrumstrekanten ; målt langs vei). Kommunen har ei klar målsetting om at fortetting skal skje med kvalitet. et skal stilles kvalitetskrav til bomiljøet for å unngå forslumming (jfr. kommunedelplan for byutvikling). Også fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer stiller kvalitetskrav: ved fortetting skal trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og strøkets karakter vektlegges, og vurderingene skal være synliggjort. Kommunens klima- og energiplan setter fokus på bl.a. fortetting og energibruk. En fersk (2011) rapport om verdifastsetting av friluftsområder omhandler bl.a. viktige områder i Fageråsen-Langnes. Endringsforslaget. Mottatt planmateriale består av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse, solstudie, ROSanalyse (med skredfarevurdering), kommentarer til mottatte innspill. et er dessuten levert 3-skisser, snitt og fasadeskisser, samt egne illustrasjonskart for dokumentasjon av utregning av MUA (minste uteoppholdsareal) og BYA (bebygd areal). et aller meste av mottatt planmateriale følger saken som trykte vedlegg. Forslagsstiller har i sin planbeskrivelse gjort rede for planbehovet og intensjonen med planforslaget. I korte trekk går dette ut på å tilrettelegge for konsentrert boligbebyggelse boligblokker i inntil 5 etasjer pluss underetasjer (parkering). Forholdet til KU-forskriften. Følgene av reguleringsplanen er holdt opp i mot fastlagte kriterier (KU-forskriften 4) for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. et er kommunens og forslagsstillerens oppfatning at planen ikke oppfanges av nevnte kriterier, og den skal dermed ikke behandles etter KU-forskriften. Forslagsstiller har opplyst om dette i sin oppstartskunngjøring. Behandling. Medvirkning. et er avholdt oppstartsmøte (Slikt møte er pålagt gjennom PBL 12-8). Referat fra møtet er utrykt vedlegg. Kunngjøring om igangsatt regulering, stod å lese i Rana Blad Berørte parter ble samtidig underrettet pr. brev. Side 17 av 39

38 Sak 86/12 Forslagsstiller mottok innspill fra følgende: - Nordland fylkeskommune ( ), - Sametinget ( ), - NVE ( ), - Statens vegvesen ( ), - Helgelandskraft AS ( ), - Opplysningsvesenets Fond v/ Asplan Viak ( ), - Velforeningen Fageråsen Terrasse ( ), - Sulland Pedersen Auto m.fl. ( ), - Aslaug og Terje Indahl ( ), - Rana trafikksikkerhetsutvalg ( ). Forslagsstiller har gitt sine kommentarer til hvert enkelt innspill. isse er gjengitt som trykte vedlegg til saken (som del av forslagsstillers planbeskrivelse). Plankontorets vurdering av de tema som tas opp, framgår av etterfølgende vurderingskapittel. Offentlig ettersyn. I møte vedtok MPR-utvalget å legge ut til ettersyn et planforslag revidert Ettersynet ble kunngjort gjennom Rana Blad Skriftlig varsel vedlagt sakens dokumenter ble gitt ved plankontorets brev datert til berørte parter, interesseorganisasjoner og myndigheter. Saksdokumentene ble dessuten utlagt på kommunens heimesider (slik loven krever; PBL 12-10). Høring og offentlig ettersyn foregikk i tidsrommet Flere tema har vært drøftet videre med utgangspunkt i høring og ettersyn. - Skredfare. NVE skrev bl.a. følgende: Vi har mottatt ovennevnte plan til høring. Planforslaget er grundig gjennomarbeidet og viser at en tar skredfarene på alvor. ette er veldig bra. Planforslaget reiser imidlertid også noen spørsmål vi kunne tenkt oss og diskutert nærmere med kommunen i et møte og befaring. NVE listet opp diverse spørsmål av planteknisk og juridisk art, og man mente at slikt møte/befaring ville kunne gi både NVE og kommunen nyttige erfaringer m.t.p. lignende saker i framtida. Til stede på møte/befaring som ble holdt , var representanter fra utbygger (Arbitrasje AS) og fra grunneier (OVF) i tillegg til NVE og kommunen. Etter møtet har plankontoret ved brev datert sendt på høring et endret planforslag (hvor skredfareområdet i sin helhet er tatt inn i reguleringsplanen som eget arealformål med bestemmelser). - Endret lekeplass og snuplass i Fageråsen Terrasse. ette og en rekke andre tema er tatt opp i merknader fra Velforeningen Fageråsen Terrasse (VFT), og det var bedt om et eget møte med plankontoret for å utdype og drøfte dette. Plankontoret inviterte til slikt møte et er dessuten sendt på høring (plankontorets brev av ) et skisseforslag til endret utforming og plassering av snuplassen og lekeplassen i enden av nevnte gate. - Restriksjoner og mulig erstatningsansvar. Hvis OVF skulle fremme krav om erstatning for de restriksjoner som legges på skogsdrifta i hensynsonen, og vinne fram med dette, så må slike eventuelle kostnader dekkes av utbygger. Kommunen har tatt opp dette i diskusjoner med utbygger, som har skissert et avtaleforslag som nå drøftes videre. et tas sikte på at en underskrevet avtale kan foreligge innen kommunestyret sluttbehandler plansaken. Avtalen vil ikke være en del av reguleringsplanens juridiske dokumenter Mottatte uttalelser og merknader ved offentlig ettersyn: 1. fra NVE ( ): I vår uttalelse av f.å. uttaler vi at planområdet ligger utenfor kjente fareområder men i og med at området ligger under Øvre marin grense anbefalte vi at det ble gjennomført en geoteknisk vurdering av området for å avklare om det kan finnes lommer av kvikkleire eller jordarter med sprøbruddegenskaper. ette er etterkommet ved at det er tatt inn krav om geoteknisk vurdering i rekkefølgebestemmelsene, noe som er positivt. Side 18 av 39

39 Sak 86/12 iskusjonene og befaringen den var svært nyttig og vi vil takke kommunen for å ha stilt opp godt forberedt og med den nødvendige fagekspertise. Vi oppfattet at det var stor enighet blant deltakerne på møtet/befaringen om de foreslåtte løsningene for å ivareta sikkerheten i prosjektet mht snøskredfare. På bakgrunn av den ovennevnte dialogen rundt prosjektet vil vi anbefale at: Forslaget til rekkefølgebestemmelsenes 3 Skredsikring, siste avsnitt I tilfelle vernskogen skulle forsvinne skal det i samråd med skredteknisk fagkyndig gjennomføres alternative tiltak for å opprettholde skredsikkerheten tas ut av planen da det ikke finnes lovhjemmel i Plan- og bygningsloven til å bestemme hvem som har rettigheter og plikter og derav hvem skal forestå og bekoste disse tiltakene som sannsynligvis vil innebære etablering og drift (tømming) av en større skredvoll. Kostnadene ved etablering og drift av et slikt anlegg vil bli svært store samt at sannsynligheten for at skogen skulle forsvinne for eksempel pga brann må anses som svært liten. Etter det vi kan se av NGIs rapport vil en etablering av planlagte tiltak så vidt oppfylle kravene i TEK 10s 7.3/PBLs 28-1 om sikkerhet mot naturfarer uten ekstra tiltak. For å øke sikkerheten ytterligere foreslår NGI å plante til 2 områder høyt oppe i lia. ette synes fornuftig og vi vil anbefale at tiltakshaver sammen med skogfagkyndig vurderer om de naturgitte forholdene ligger til rette for slik beplanting. ersom dette viser seg å være tilfellet, vil vi anbefale at dette gjøres. ersom dette ikke skulle vise seg å være mulig, vil vi anbefale at det, sammen med skredfagkyndig, i stedet vurderes å sette opp konstruksjoner med snøbindende effekt som nevnt på møtet. Ovennevnte bør tas inn som rekkefølgebestemmelser til planen. Vi vil videre anbefale at planområdet utvides til å omfatte hele lia som NGI benevner som skogsvernområde og tas inn som hensynssone tilsvarende som området benevnt FR. ette vil gjøre planen planfaglig bedre og tydeligere og en unngår privatrettslige avtaler som skal linkes til planen. Forholdet til evt. drift og vedlikehold og ikke minst begrensninger på skogsdriften vil da kunne tas rett inn i bestemmelsene. Et revidert planforslag stort sett identisk med det som her framlegges for sluttbehandling ble sendt til bl.a. NVE. Til dette har NVE følgende uttalelse datert : Vi har gjennomgått det reiderte forslaget til plankart og bestemmelser og vi anser at planforslaget slik det nå foreligger, ivaretar sikkerheten for de framtidige beboerne på en god måte og bidrar til å oppfylle kravene om sikkerhet mot naturfare iht. TEK 10s 7-3 / PBLs På bakgrunn av ovennevnte har vi ingen ytterligere kommentarer eller innvendinger til planforslaget. 2. og 3. fra Velforeninga Fageråsen Terrasse ( og ). e to merknadene er på til sammen 8-9 sider, og de er i sin helhet gjengitt som trykte vedlegg til saken. Noen utdrag fra merknadene, med plankontorets kommentarer (for øvrig vises til plankontorets beskrivelse, vurdering og anbefaling ): - Vårt boligområde er på ingen måte konstruert for stortrafikk, og det er derfor utenkelig at 77 boligenheter kan ta i mot denne trafikken, det være seg under bygging og for ettertiden. - Når trafikken nå foreslås femdoblet, anser vi faren for ulykker som overhengende. Situasjonen vil være uholdbar uten korrigerende tiltak. - I det nye prosjektet BO3 vil den verste trafikken gå kloss inntil den lave bebyggelsen av småhus som har Livsløpsstandard. Her bor flere med ulike handikap, også Side 19 av 39