Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger
|
|
- Else Carlson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger Stiftelsen SOR psykologspesialist Jarle Eknes 1 Utfordrende atferd Problematisk-, vanskelig-, uønsket-, uakseptabel- og overskytende atferd Problematferd (etterhvert uhensiktsmessig begrep) Fokus på at person utgjorde eller skapte problemer (problem fokus) Utfordrende atferd Fokus på at atferden byr på utfordringer, og dermed også muligheter (optimistisk, positivt fokus) 2 Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 1
2 Definisjon / omfang Selvskading, selvstimulering, utagerende atferd som vold mot ting eller personer, lovbrudd, avvikende seksuell atferd og brudd på sosiale normer 7-17 % av utviklingshemmede har ofte eller i perioder utfordrende atferd (avhengig av hvor vi trekker grensen for definisjonen) Vårt fokus: voldelige og aggressive handlinger mot seg selv (selvskading) og ting / personer (utagering) 3 Selvskading Atferd som et individ iverksetter mot seg selv gjentatte ganger, og som direkte resulterer i fysisk skade på denne personen 2-9 % blant utviklingshemmede utenfor institusjoner % blant personer som bor på institusjoner 5-10 % for hele populasjonen pu 4 Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 2
3 Selvskading Slår seg i hodet, dunker hodet mot vegg, klorer seg til blods, biter seg i leppene eller tungen, trykker fingrene mot øynene, putter skadelige objekter i munnen (pica) osv. Biting og suging på hendene mest utbredt generelt Trykking mot øyne spesielt vanlig blant svaksynte Biting spesielt utbredt blant Lesh-Nyhan syndrom 5 De fleste har flere typer selvskading Hyppighet og intensitet varierer sterkt Fysiske konsekvenser: Noen påfører seg selv varige, uoprettelige skader som f.eks. nedsatt syn og hørsel Sosiale konsekvenser: unngå personen, isolert, få aktiviteter sammen med andre Årsaker og sammenhenger 6 Økt risiko: Ung alder, autisme, nedsatt syn, dårlig utviklede kommunikasjonsferdigheter, lite aktiviteter i hverdagen Kronisk smerte, kroppslige irritasjoner, bivirkninger, hypersensitivitet for sensoriske stimuli, hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, nevrologiske skader og diverse syndromer Alvorlig og dyp utviklingshemming Ved syndromer som Lesh-Nyhan og tourette syndrom er selvskading uavhengig av grad av mental retardasjon. Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 3
4 Syndromer Lesh-Nyhan syndrom: selvskading ett av de diagnostiske kriteriene. Karakteristisk: biter i fingre, lepper og tunge. Dramatisk selvskading, starter i 1. eller 2. leveår. Cornelia de Lange syndrom: ofte fremstilt som selvskadingssyndrom, men selvskadingen er langt mer påvirkelig av psykologiske og miljøterapeutiske tiltak enn Lesh-Nyhan Tourette syndrom: % viser noe / mye selvskading, men vanligvis mild. Vanligst: hodedunking, biting i tunge, kinn, lepper, slag mot egen kropp. Også lettere å behandle enn Lesh-Nyhan. 7 Syndromer Smith-Magenis syndrom: (feil i kromosom 17); Hyperaktivitet, klemming av hender når de blir engasjerte / opphisset, raseriutbrudd, slag mot hodet, hånd- og neglebiting o.l. Autisme: dobbelt så stor risiko for å utvikle selvskading som gruppen utviklingshemmede generelt Blinde: skaffer seg synsstimulering ved press mot øynene 8 Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 4
5 Utvikling Vanlig hos vanlige barn Særlig hodedunkink, biting i hånd. Skiller seg i form og intensitet fra voksne utviklingshemmede Tidlige faser: 68 % av dem med selvskading begynte å skade seg før fylte 6 år (Schneider m.fl., 1996) Sykdom kan føre til selvskading Autister har oftere øreinfeksjoner Eksperimentering, forsterkning: Årsakene til at det oppstår kan være forskjellig fra årsakene til at det fortsetter 9 Opprettholdelse * sosial oppmerksomhet * unngå ubehag / flukt * oppnå materielle goder * sensoriske stimuli + andre komplekse forhold stort sett ikke en årsak / sammenheng, men flere 10 Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 5
6 Homeostase / sensorisk likevekt Selvstimulering: individets forsøk på å oppnå likevekt (homeostase); må ha en viss grad av stimulering Selvskading forstås i fortsettelsen av dette som et sterkere virkemiddel for å overkompensere for et stimulifattig miljø Særlig når selvskading er rytmisk, repeternde og ligner selvstimulering. 11 Opioid hypoteser Opioide peptider (endorfiner,dynorfiner og enkefaliner; stoffer med morfinlignende virkning) involvert i selvskadende atferd. Mye teoretisk oppmerksomhet siste 20 år. Støtte: opiatblokkerne naxolone og naltrexone bidratt til redusert selvskading for noen I beste fall del-forklaring for noen 12 1: Homeostase / likevekt: ved nedsatt følsomhet for smerte og sensorisk stimulering grunnet overvekt av endogene opioider; sterke virkemidler for å oppleve et visst minimum av sensorisk stimulering 2: Fysisk avhengig av opioid stimulering, utfører selvskading for å unngå ubehaget ved fallende nivå av opioider, eller for å fortsette å kjennne behagelig følelse ved høyt opioid nivå 3: Smertelindrende; selvskading aktiverer opioider som gir smertereduksjon og lindring (støtte:selvskading mot smertested) Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 6
7 Nevrokjemiske teorier (dopaminerge og serotinerge hypoteser): forstyrrelser i signaloverføringene fører til selvskading. Så langt ikke støttet ved dokumentert effekt av medikamenter (generelt), men kanskje undergrupper Tvangssyndrom: mange med selvskading har også tvangshandlinger. Medisinering mot tvangshandlinger har også redusert selvskading -for noen. = tvangshandling, men selvskading kan også være avledning fra vanskelige tvangstanker. Kroppslig uro selvskading sammenheng med menstruasjon, sult, stress Mental helse selvskading symbol / uttrykk for psykiske vansker, fortvilelse, skyldfølelse, straffer seg selv, gir indre smerte et ytre uttrykk, opprettholde negativt selvbilde, at andre ikke ser på dem som attraktive 13 Utagering Noen av de samme mekanismene, særlig når det gjelder miljøfaktorer: 50 % av selvskadere viser også utagerende atferd. Aggresjon og sinne er naturlig og konstruktivt: blant våre grunnfølelser. sentralt i sunn selvhevdelse, helsebringende nyttig for andre (miljøvern, menneskerettigheter, politikkk) kontinuum fra konstruktiv til destruktiv aggresjon destruktiv: manglende kontroll, manglende alternativer 14 Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 7
8 Sammenhenger Spenningsreduksjon: hurtigere fall i hjerterate og blodtrykk hos de som fikk reagere med sinne etter å ha blitt provosert, enn de som ikke fikk avreagere. Somatiske sammenhenger: tumor, hjerteinfarkt, multiple sklerose, alzheimers sykdom, AIDS, ryggplager, allergi, følgetilstander ved hjerte- og respirasjonsstans, huntingtons chorea, stoffskiftesykdommer m.m. Kan gi betydelig lavere terskel for frustrasjon og irritasjon som leder til aggressivitet. Hjerneskader i voksen alder har også ført til redusert aggressivitet. 15 Forstyrrelser / skader Hjernestrukturer involvert i aggresjon: hypothalamus, limbiske system, amygdala, temporallappene, prefrontal cortex Flertallet (generelt i befolkningen) av de som begår gjentatte alvorlige voldshandlinger har påviselige skader og forstyrrelser i hjernen Betyr ikke at årsaken til vold er organisk; de fleste med slike forstyrrelser / skader er temperamentsfulle og oppfarende uten at de tyr til vold 16 Reduserer terskelen for å bli irritert, provosert, reduserer evnen til å forstå situasjoner, konsekvenser Øker tilbøyeligheten til å bruke vold som virkemiddel for å redusere spenning og ubehag Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 8
9 Hormoner: mer enn 60 % av voldelig kriminalitet blant kvinner begått i den premenstruelle uken (Elliot, 92) stoffskiftesykdommer som hyper- og hypothyreose kan gi følelsesmessig ustabilitet / uke risiko for å ty til vold 17 Epilepsi aggresjon kan i noen tilfeller utløses av epilepsi jo mer organisert og målrettet slike handlinger er, desto mindre sjanse er det for at det skyldes epilepsi overdoseringer av antiepileptika kan øke agresivitet 18 Psykoser personer som normalt ikke er utagerende, kan bli farlige for seg selv og andre under innflytelse av vrangforestillinger redde, reagerer med utagering for å beskytte seg mot det de opplever som truende kan angripe uavhengig av tidligere god relasjon ofte avhengig av sikkerhetssone for ikke å føle seg invadert / truet Angst agresjon forsvar mot sterk angst forsvare seg, fortvilelse, forsøker å slå seg ut av et indre ubehag som oppleves som utenfor deres kontroll sterke / stramme lukter under utagering er tegn på kraftig angst Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 9
10 19 Kjønn aggresjon og vold hyppigst hos menn i de fleste kulturer % av de mest utagerende og farlige pasientene ved psykiatriske institusjoner i Norge er kvinner (Føyn, 97) forskjellene kun store når det gjelder alvorlig utagering / vold ved mildere utagering er forskjellene mindre Alder de fleste voldshandlinger begås av personer mellom 20 og 40 år tendensen til til aggresjon og vold synker drastisk etter fylte 40 år noen kan på grunn av spesielle skader / hjerneorganiske forandringer eller spesielt uheldige miljøbetingelser få økt aggresjon, selv om de er eldre Døgn variasjoner / syklus lav toleranse for stimuli / krav f.eks. om morgenen årstider intervaller på flere måneder Modellæring noen er ekstra påvirkelig for vollsscener kopierer det de ser på tv eller blant medbeboere / klienter 20 Alkohol, røyk og kaffe noen reagerer på alkohol med aggressivitet (direkte eller indirekte; alkohol kan forstyrre virkningen av medikamenter) nikotin kan dempe aggresjon for noen høyt kaffeforbruk kan føre til økt blodtrykk, skjelving og uro (angst), som igjen kan føre til lavere aggresjonsterskel Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 10
11 Medikamenter benzodiazepiner kan gi økt opphisselse, i stedet for ro (som er ønsket effekt) hydosenevroleptika og trisykliske antidepresiva kan gi forvirringstilstand (delir) ved høy dosering, men også ved lavere dosering hos spesielt disponerte aggresjon / utagering lavdosenevroleptika kan uløse aggresiv atferd gjennom ekstrapyramidale bivirkninger, bl.a. irriterende/ubehagelig vandretrang serotonin-reoptakshemmere kan gi økt uro med skjelving, søvnvansker og angst, som igjen utløser utfordrende atferd hos enkelte -kan også virke inn på andre medikamenter (medfører overdosering) Reagerer på medikamentelt skapt uro som på annet fysisk ubehag og psykisk / sosialt skapt uro 21 Nærhet Noen viser mer sinne mot dem som står dem nærmest (god relasjon) Holder igjen, og slipper ut trykket når de er trygge Tillitserklæring når personen viser oss både sine beste og verste sider Andre er spesielt utprøvende / usikre når de møter nye personer de skal forholde seg til Setter personalet på prøve Styrkeprøve som personalet må vise seg verdig for å bestå 22 Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 11
12 Felles sammenhenger 23 Noen retter skyld og aggresjon innover, andre utover Hva som er mest virksomt i miljøet er av og til avgjørende for selvskading/utagering Frustrasjon kan føre til fortvilelse eller sinne kan skape beredskap for aggresiv atferd, men utagering, selskading eller sinne er ikke eneste måte å reagere på ikke en forutsetning for aggresiv atferd Trygghet skaper forutsigbarhet ved å skade seg selv eller andre (i perioder med kaos), vet hvilke reaksjoner som venter kortvarig gevinst ved gjentagende utfordrende atferd Skape seg selv i en situasjon preget av få påvirkningsmuligheter kan vold mot andre eller seg selv være et fortvilet forsøk på å få kontroll over en vanskelig virkelighet viser en viss styrke, som kan være i kontrast til den svake posisjonen man ellers har markere egen eksistens 25 Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 12
13 Å bli sett Man ønsker å bli elsket er ikke det mulig, vil man bli beundret. Er ikke det mulig, vil man bli fryktet. Er det også umulig, vil man bli avskydd og foraktet 26 Mennesket ønsker å være betydningsfullt. Sjelen fryser ved tanken på tomrommet, og vil ha kontakt for enhver pris. Hjalmar Søderberg ( ) Utfordrende atferd - årsaker og sammenhenger 13
Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger
Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger Stiftelsen SOR psykologspesialist Jarle Eknes 1 Utfordrende atferd Problematisk-, vanskelig-, uønsket-, uakseptabel- og overskytende atferd Problematferd (etterhvert
DetaljerUtfordrende atferd årsaker og sammenhenger
Utfordrende atferd årsaker og sammenhenger Utfordrende atferd Problematisk-, vanskelig-, uønsket-, uakseptabel- og overskytende atferd Problematferd (etterhvert uhensiktsmessig begrep) Fokus på at person
DetaljerUTFORDRENDE ATFERD ÅRSAKER OG SAMMENHENGER. Stiftelsen SOR. psykologspesialist Jarle Eknes
UTFORDRENDE ATFERD ÅRSAKER OG SAMMENHENGER Stiftelsen SOR psykologspesialist Jarle Eknes 1 Problematisk-, vanskelig-, uønsket-, uakseptabel- og overskytende atferd Problematferd (etterhvert uhensiktsmessig
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerDiagnostisering av psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming nytteløst? Presentasjon av case. Forts. presentasjon av case.
Regionalt senter for utviklingshemmede - med psykose og atferdsforstyrrelse Diagnostisering av psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming nytteløst? Hege M. K. Nilsen og Evelyn Skalstad Regionalt
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerSelvskading Utberedelse og årsaker
Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerSkåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R
Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet
DetaljerKonsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerVideoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerBehandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme Aasa Skartveit Stavanger kommune Om gutten 12 år Diagnoser: Lett utviklingshemning (IQ 70), autisme, ADHD Språk er innlært og
DetaljerAngst. Spesialpsykolog Jarle Eknes. Psykologspesialist Jarle Eknes. Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR. Utviklingshemming og psykisk helse
Angst Psykologspesialist Jarle Eknes Fagsjef/psykologspesialist Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Angst 2 Angst
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerFagdag 1: Traumeteori
Fagdag 1: Traumeteori «Medvandrer» et kompetansehevingsprogram i traumebevisst omsorg Haugesund, 1. november 2017 Dag Ø. Nordanger Psykologspesialist, RVTS Vest Professor II, Høgskulen på Vestlandet Hva
DetaljerCornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW
Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerMän som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn
Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.
22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden
DetaljerKan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd?
Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalytikere foretar funksjonelle analyser før behandling Før behandling er det også vanlig å eliminere somatisk sykdom
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
Detaljerom Autismespekterforstyrrelser og genetiske syndromer
Fragilt-X-Syndrom Kort informasjon Fagdag g om Autismespekterforstyrrelser og genetiske syndromer Helse Midt-Norge Stjørdal 24. oktober 2011 David K. Bergsaker Overlege Frambu Noen tankevekkende fakta
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerTidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerMobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi
Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)
DetaljerSelvskading. Legevaktskonferansen i Sandes 2013. Psykiater Per Jonas Øglænd
Selvskading Legevaktskonferansen i Sandes 2013 Psykiater Per Jonas Øglænd 15 år fastlege og legevaktslege Stavanger 2 år på somatisk sykehus, SUS 15 år i psykiatrien, SUS og Jæren DPS Kunnskap om selvskading
DetaljerRHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier
RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
Detaljerden åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole
den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerAD/HD HVA ER DET? ADHD
AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerKommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!
Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne
DetaljerBehandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!
Behandling av atferdsproblemer Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerÅ feile redt? Gaute Godager, Biblioteklederkonferansen 2015, Asker 22.10.2015
Å feile redt? Gaute Godager, Biblioteklederkonferansen 2015, Asker 22.10.2015 Skal prate om hva? Hvem er jeg? Teoretisk grunnlag fra psykologien Fordelene med å gjøre feil Hvorfor vi blir så truet av feil?
DetaljerDisposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning
Nafo seminar 2012 Disposisjon Viktigheten av å ha arbeid Statistikk Utviklingshemming og utfordrende atferd Holdninger i arbeidslivet og personalgruppen Pause 10 min Case 1 &2 Konklusjon? Åpent for spørsmål
DetaljerLederutfordringer - erfaringer og refleksjoner
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner
DetaljerPolitiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.
Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. NFSS Årskonferanse Alta- 2016 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring,
DetaljerFra Time Out til Time In
QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no
DetaljerEn integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser
En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerVedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003
Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerMOBBEPLAN FOR SKULEGATA BARNEHAGE
MOBBEPLAN FOR SKULEGATA BARNEHAGE Hva er mobbing? Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet.
DetaljerMOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016
MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne
DetaljerTrygg på jobb. Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud. NAFO Storefjell
Trygg på jobb Arbeid med utfordrende atferd Pål-Erik Ruud NAFO Storefjell 25.4.2009 1 Hvem er dere? Arbeidssted? Spesielle ønsker? VIDEO Etikk og tvang Etikk er systematisk refleksjon over moralsk praksis
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerTrusler og vold på arbeidsplassen FOREBYGGING OG HÅNDTERING
Trusler og vold på arbeidsplassen FOREBYGGING OG HÅNDTERING MOLDE / 2016.12.15 / / SIDE 1 Formål Praktisere risikovurdering i Risk Manager Øke bevissthet rundt håndtering av truende og voldelige personer
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerEvaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?
Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi
Detaljer"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011
"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996
DetaljerMiljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.
ved avd. Tidlig psykosebehandling. GAF og Gunderson Svein Johansen 1 Miljøterapi i døgnenhet er systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet Rutiner og planer for hele døgnet som fremmer den
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerDAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S
Detaljer