Notatet beskriver planområdet og planforslaget, og foreslår virkemidler for å reduserer biltrafikk.

Transkript

1 NOTAT Prosjekt Jessheim nord Kunde Gardermoen Campus Utvikling AS Dato Til Fra Kopi til Ullensaker kommune Rambøll AS STRAK AS Gardermoen Campus Utvikling AS Nordic office og architecture Opplegg til regionalt planforum Innledning Notatet har til hensikt å redegjøre for hvordan planforslaget samsvarer med ønsket utvikling av Jessheim og Ullensaker, samt retningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging, (vedtatt 1993). Retningslinjene tilstreber å samordne planleggingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å tilrettelegge for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet kan begrenses. Notatet beskriver planområdet og planforslaget, og foreslår virkemidler for å reduserer biltrafikk. 2. Bakgrunn Utgangspunktet for planarbeidet er ønsket om å etablere nytt sykehuset for LHL i dette området. LHL har et nasjonalt marked, med pasienter og besøkende fra hele Norge. Derfor er nærheten til hovedflyplassen viktig. Planområdet har kort avstand til hovedflyplassen og ligger midt i «Gardermobyen» 1. Nærheten til store og attraktive friluftsområder og Jessheim by er andre avgjørende kvaliteter. LHL har en ambisjon om å etablere et sykehus med tilhørende kurs-, konferanse- og rehabiliteringssenter på Jessheim nord. Det planlegges for at det kan oppstå synergier ved at lignende funksjoner kan knytte seg til LHLs sykehus slik at det kan oppstå et større kompetansemiljø. Det vil tilrettelegges for at supplerende offentlig/privat helsetilbud, undervisning og andre arbeidsplasser kan etablere seg i området. Dette er virksomheter basert på medisin, forskning, teknologi og nærheten til hovedflyplassen. Ullensaker kommune ønsker å se på muligheten for at Jessheim by skal vokse nordover, mot næringsparken og hovedflyplassen. 1 Gardermobyen er et begrep fra Samferdselsstrategi for Øvre Romerike, utkast oktober 2009, rev. nov 2010»

2 3. Planområdets plassering og kontekst 3.1 Kollektivstreng Figur 1: Illustrasjonen viser planområdet og kollektivstrengen (stiplet rød strek) som er definert i gjeldende kommuneplan for Ullensaker. Kommuneplanen viser en kollektivstreng som forbinder hovedflyplassen, Gardermoen næringspark og Jessheim, og som grenser til planområdets avgrensning i sør. I dag betjenes denne forbindelsen av busser med halvtimesfrekvens, korresponderende med toget fra Jessheim. I byutviklingsstrategien for Jessheim (vedtatt ), fremgår det at strengen skal utvikles med et høyfrekvent tilbud. Vurdering: Et viktig grep i utviklingen av Jessheim vil være å styre veksten til områdene langs kollektivstrengen slik at det bidrar til å bygge opp under og fremskynde et høyfrekvent busstilbud. I gjeldende kommuneplan fremgår det at Jessheim kan utvikle seg til en by på linje med Lillestrøm, Sandvika, 2

3 Drammen og Fredrikstad. Jessheim kan utvikle seg til å få samme trekk ved at Jessheim og Gardermoen vokser sammen 2 til et større byområde. En utvikling av Jessheim nord vil bidra til en ønsket sammenbinding av Gardermoen og Jessheim. 3.2 Rollefordeling Samtidig som det er viktig å knytte hovedflyplassen, Gardermoen næringspark og Jessheim sammen er det vesentlig at det skal være en klar rollefordeling mellom de tre tyngdepunktene. Dette er også omtalt i byutviklingsstrategien for Jessheim. Der beskrives det at Øvre Romerike er i ferd med å utvikle seg til et eget bolig- og arbeidsmarked som følge av hovedflyplassen på Gardermoen. Videre skisseres en rollefordeling for Gardermoen næringspark, Jessheim og hovedflyplassen. Det meste av befolkningsveksten skal styres til Jessheim som skal befeste sin rolle som regionssenter og by. For Gardermoen næringspark er det ønskelig med et differensiert næringsliv med kompetansekrevende arbeidsplasser og næring som utnytter nærheten til hovedflyplassen. De mest arbeidsintensive virksomhetene skal lokaliseres mot den fremtidige kollektivtrasen i sør, omtalt i foregående punkt. E6 markerer et tydelig skille i kommunen. Støyende aktivitet kan foregå vest for E6 der det vil skape mindre konflikter. Boligbebyggelsen med tilhørende funksjoner ligger i dag hovedsakelig øst for E6 gjennom hele kommunen. Planområdet ligger i møtet mellom næringsparken og Jessheim, mellom næringsparkens sørlige og nordlige del, på østsiden av E6. Jessheim nord er en overgangssone mellom Gardermoen næringsparken og Jessheim by. Vurdering: Det flerfunksjonelle området som det planlegges for på Jessheim nord egner seg til å håndtere denne overgangen. Planområdet kan knytte forbindelser både til næringsparken og Jessheim sentrum. Konseptet kan ha en synergieffekt på den sørlige delen av Gardermoen næringspark hvor det åpnes for bla. kompetansebedrifter. Funksjonene og miljøet som planlegges vil bidra til å styrke Jessheim som regionsenter og supplere funksjonene i Jessheim sentrum. 2 Utredning om areal og utbyggingsmønster, Osloregionen, januar

4 3.3 Gang og sykkel Figur 2: Sirklene viser 3 og 5 km avstand i luftlinje fra sentralt i planområdet. Fra planområdet er det etablert gang- og sykkelstier til Jessheim, Gardermoen næringspark og hovedflyplassen. Til Jessheim sentrum er det ca. 3,3 km, til Norby stasjon er det ca. 2,3 km og fra de nye store boligområdene som er planlagt på Gystadmarka er det i underkant av 3 km til planområdet. Vurdering: Planområdet ligger i akseptabel sykkelavstand til hovedtyngden av boligområdene på Jessheim, 5 km. anses som akseptabel sykkelavstand 3. Høydeforskjeller kan påvirke hvor langt folk er villige til å gå eller sykle. I Ullensaker er det landskapet relativt flatt, noe som er positivt for syklende og gående. 3 Strategi for innfartsparkering i Buskerudbyen og Buskerud, rapport fra TØJ,

5 3.4 Arbeidsmarked Det er mange arbeidsplasser i Ullensaker. Ullensaker har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere, og har det største overskuddet på arbeidsplasser av alle kommunene i Akershus 4 (2004). I 2010 var det registrert nesten arbeidsplasser. Omkring mennesker arbeider på flyplassen, og den planlagte utvidelsen med nytt terminalbygg vil generere flere arbeidsplasser. På grunn av bla. hovedflyplassen har Ullensaker kommune mange arbeidsplasser som ikke krever høy kompetanse. Kommunen ønsker seg derfor et mer variert næringsliv og flere kompetansearbeidsplasser. Dette vil gi en mer balansert befolkningssammensetning. I planstrategien for Ullensaker kommune påpekes det at: En heving i utdanningsnivået blant kommunens innbyggere vil høyst sannsynlig ha en positiv effekt på viktige levekårsindikatorer som inntekt, sysselsetting og antall trygdede i framtiden. Etablering av kompetansekrevende arbeidsplasser vil være en sentral faktor i et slikt arbeid. Vurdering: Planforslaget for Jessheim nord vil tilføre kommunen stabile kompetansearbeidsplasser, dette er i tråd med ønsker uttalt i kommuneplanen for Ullensaker og i Ullensakers kommune strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling (vedtatt av næringskomiteen ) 4 Næringsanalyse for Akershus, Telemarksforsking-Bø, Arbeidsrapport 8/

6 4. Beskrivelse av planforslaget 4.1 Foreslått arealdisponering Figur 3: Sirklene viser 300 og 500 meter avstand til bussholdeplasser. 500 meter anses som akseptabel gangavstand til holdeplass. Plasseringen av funksjoner tar utgangspunkt i nærheten til kollektivstrengen. Arbeids- og besøksintensive arbeidsplasser er lokalisert i delfelt 1 og 2. Delfelt 1 og 2 ligger innenfor en radius på 500 meter fra eksisterende og ny bussholdeplass, (se figur 3). Det anses ikke som tilstrekkelig med kun eksisterende bussholdeplassen ved Grønnvoll, da den ikke ligger i tilfredsstillende gangavstand til sykehuset eller eksisterende hotell sør for fv.174. For å tilrettelegge for god kollektivdekning bør det reguleres inn en ny bussholdeplass i tilknytning til den eksisterende undergangen under fv Den nye bussholdeplassen vil ligge i kort avstand til både sykehuset og hotellet. Dette er spilt inn til planarbeidet for V23 og V24. 6

7 Figur 4: Diagram som viser foreslått arealdisponering. Delområde 3 ligger i kort avstand til E6 og her tilrettelegges det for funksjoner og virksomheter som er avhengig av å bruke bil og som drar nytte av den direkte tilknytningen til E6. Det foreslås å åpne for håndverksvirksomheter, bensinstasjon og veianlegg. Planforslaget legger også til rette for å kunne etablere «Blålysfunksjonene» (interkommunal brannstasjon) innenfor delområde 3. Det er ikke ønskelig med lager og logistikk på denne siden av E6. I delområde 1 legges det til rette for at det kan etableres nytt sykehus for LHL, treningssenter med mulighet for etablering av svømmehall, og nytt lokalmedisinsk helsesenter for Øvre Romerike. I tillegg åpnes det for arealer til kontorer, undervisning, forskning, sykehjem og barnehage. I delområde 1 tillates etablert 2000 m2 strøks- og virksomhetsbasert handel. Det kan være funksjoner som knytter seg til sykehuset som frisør, apotek, kiosk, blomsterbutikk, dagligvareforretning (begrenset til 300m2) og kafe. Disse funksjonene retter seg mot de som arbeider og besøker området, evt. de aller nærmeste naboene til planområdet. I delområde 3 tillates det etablert 1000 m2 virksomhetsbasert handel. Dette er med tanke på utsalg i forbindelse med håndverksvirksomheter som har behov for det. 7

8 I delområde 2 tilrettelegges det for boliger. Det ses nærmere på egnethet for dette formålet med tanke på støy- og luftforurensing. Inntil videre ser det ut som det med støytiltak er tilfredsstillende støyforhold for en del av delområde 2. Det åpnes også for etablering av kontorer evt. en blanding av kontor og bolig på deler av området. Hvilke områder som egner seg til bolig og hvilke som egner seg best til kontor vil tydeligøres når området skal detaljreguleres. En mulig løsning er illustrert i figur 5. Figur 5: Foreløpig illustrasjonsplan skisserer bebyggelse i planområdet. Illustrasjonene viser boligbebyggelse på den sydlige delen av delfelt 3, nærmest eksisterende boligbebyggelse som grenser til planområdet. Mot rundkjøringene på arealene nærmest veien og kryssene vises kontorbebyggelse. 8

9 Det er ønskelig å tilrettelegge for noe bolig innenfor planområdet slik at det kan skapes et flerfunksjonelt område. Fordelene ved et flerefunksjonelt område er at de forskjellige funksjonene bruker området til forskjellige tider av døgnet. Arbeidsplassene bidrar til liv på dagtid og boligene bidrar til liv og lys i vinduene på kveldstid. I tillegg skapes muligheten til å bo i direkte tilknytning til de nye arbeidsplassene. 4.2 Gang og sykkelforbindelser Figur 6: Prinsippskissen viser en sammenstilling av nye og eksisterende gang- og sykkelforbindelser. Gang- og sykkelforbindelsene knytter seg til eksisterende og nye bussholdeplasser i planområdet. Det er i dag opparbeidet gang- og sykkelveier mot Jessheim, Hovedflyplassen, Gardermoen næringspark og Eidsvoll. Planområdet knytter seg til friområdet Nordbytjernet via eksisterende undergang under fv. 9

10 174. Planområdet knytter seg til skogsområdene nordøst for planområdet via ny planfri kryssing over fv Denne kryssing er også viktig for å skape gode gang- og sykkelforbindelser på tvers av området og for å skape samspill mellom delområde 1 og 2. Internt på planområdet vil det i delområde 1 bli opparbeidet stier i del en av miljøsonen mot E6. Dette skal opparbeides til et parkområde. Gateløpet gjennom delområdet 1 inngår som en del av gang- og sykkelforbindelsen gjennom området. Innganger til besøksrettede funksjoner skal henvende seg ut til dette gateløpet. 4.3 Biladkomst: Figur 7: Illustrasjonen viser adkomst fra fremtidig overordnet veisystem til planområdet. Delområde 1 har to adkomster fra hovedveien, en i nord og en i syd. Det åpnes for gjennomkjøring via gateløpet gjennom området som skal opparbeides som en shared space løsning. I syd er adkomsten til sykehuset og evt. helsesenter. Her etableres snumuligheter for buss, varelevering og adkomst for ambulanse rett etter avkjøringen slik at bilkjøringen innover i området begrenses. I delområde 2 har den nordlige delen av delområde 2 adkomst direkte fra Trondheimsvegen. Den sydlige delen av delområde 2 har adkomst fra en intern fordelingsvei. Delområde 3 har adkomst direkte fra Trondheimsvegen 10

11 5. Virkemidler for å redusere biltrafikk 5.1 Parkering for ansatte og besøkende til sykehus og evt. helsesenter Parkering til kontorer og annen næring baseres på parkeringsnormer, og angis som antall p-plasser pr 1000 m². Her er det en ambisjon om at flest mulig skal benytte kollektivtransport eller gå/sykle til arbeid. Andre typer parkering, f.eks. sykehus og helsebygg må ta utgangspunkt i antall ansatte og forventet antall besøkende. Det legges til grunn et beregningsgrunnlag for parkeringsdekning til LHLsykehuset og evt. helsesenter og det skilles mellom besøkende og ansatte. Antall parkeringsplasser til sykehuset og evt. helsesenter vurderes spesielt fordi det ikke kan forventes at besøkende/pasienter til sykehuset og evt. helsesenter har en like høy kollektivandel, eller andel som går eller sykler som f.eks. ansatte. I tillegg er LHL et nasjonalt sykehus og det kan ikke beregnes like stor andel som bruker gang- og sykkel fordi besøkende/pasienter er spredt utover hele landet. Funksjonsfordelingen innenfor detaljreguleringsområdet er som følger. Funksjon Ca. m 2 BRA Sykehus for LHL Interkommunalt helsesenter Treningssenter (svømmehall) Kontor, fagsenter helse og hotell Sum Ansatte til syke- og helsesenter: Det forventes 720 ansatte 5, (600 på sykehuset og 120 på helsesenter) hvorav det er regnet med at 504 stk. (70%) er på jobb samtidig. Det største parkeringsbehovet for ansatte vil sannsynligvis inntre i forbindelse med vaktskifter. Følgende fordeling mellom bil og alternative transportformer legges til grunn: Funksjon Andel kollektiv, gående og syklende Antall ansatte med bil på jobb samtidig Sykehus 15 % Andel med gående/syklende % Kollektivandel 65 % bilandel Helsesenter 15 % Andel med gående/syklende % Kollektivandel 65 % bilandel Det beregnes et behov for 328 p-plasser til ansatte ved sykehus og helsesenter. 5 Norsams trafikkanalyse, datert

12 Besøkende til syke- og helsesenter: Det er tatt utgangspunkt i 650 besøkende per dag 6 til sykehus og evt. helsesenter. Funksjon Antall besøkende /pasienter Reisemiddelfordeling Sykehus % kollektivandel/ 75% bilandel Antall bilbesøk Antall besøk pr p-plass i løpet av dag Behov for antall p- plasser Helsesenter % kollektivandel/ 75% bilandel SUM Det beregnes et behov for 137 p-plasser til besøkende/pasienter ved sykehus og helsesenter. Totalt for ansatte og besøkende til sykehus og helsesenter er det beregnet behov for 465 p-plasser ( = 465). 5.2 Sammenligning med andre sykehusprosjekter: Sykehus M 2 Antall p-plasser Beregnet snitt/1000 Ahus 7 Ca Ca ,2/1000 Nye Østfoldsykehus ,2/1000 Drammen sykehus ,4/1000 Nye LHL sykehus + helsehus ,2/1000 Østfoldsykehuset: Den totale parkeringskapasiteten på Kalnes er basert på en beregning av antall ansatte og besøkende per døgn, samt en forutsetning om at 60% kjører egen bil til sykehuset. Det vil si at 40% benytter felleskjøring, offentlig transport, sykler eller går. Sykehuset er plassert langs E6 på Kalnes, 6 kilometer nord for Sarpsborg. Det opprettes ny busslinje for å betjene sykehuset. Ahus: Tabellen viser antall p-plasser ved Ahus i dag. Av de ansatte på Ahus bruker 65% bil til jobben, 21% bruker kollektivtransport, 8% sykler eller går og 5% sitter på med andre 10. Drammen sykehus: Tallene for Drammen sykehus viser beregnet behov for parkeringsplasser som er gjort i forbindelse med en mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus. Drammen sykehus ligger i Drammen sentrum og det er beregnet en lav andel parkeringsplasser per 1000 m 2 sammenlignet med de andre sykehusene. 6 Norsams trafikkanalyse, datert Helhetsplan arealdisponering, Ahus område Nordbyhagen, juli ostfoldsykehus/prosjekt/sider/side.aspx Vestre Viken HF Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus, utkast datert Hva skal til for å få mer miljøvennlige arbeidsreiser til Ahus?, TØI rapport 1257/

13 Vurdering: Den totale parkeringskapasiteten til LHL og evt. helsesenter er basert på en beregning hvor 65% av ansatte og 75% av besøkende/pasienter kjører egen bli. Det foreslås et antall p-plasser som tilsvarer samme antall p-plasser per 1000 m 2 på som Ahus. For ansatte foreslås samme bilandel som det er på Ahus i dag, dette anses som ambisiøst, da Ahus ligger i Lørenskog som er Norges 5. tettest befolkede område 11 og med et meget godt kollektivtilbud til sykehuset. Det nye østfoldsykehuset baserer seg på en høyere kollektivandel, men har samtidig en høyere andel parkeringsplasser per 1000 m 2 sammenlignet med de andre sykehusene. 5.3 Parkering for kontorer, fagsenter helse, treningssenter og evt. svømmehall Følgende maks p-norm legges til grunn for øvrige funksjoner: Formål Antall p-plasser Pr. enhet Kontor m 2 Forretning m 2 Treningssenter m 2 Hotell/konferanse m 2 Vurdering: Gardermoen næringspark II b&c er det vedtatt med maks norm på 1 p-plass pr. 75 m 2 (=13/1000 m 2 ). I forslag til bestemmelser for Byplan Jessheim er det også foreslått makskrav på 13/1000 p-plasser til kontorer. Dette har ført til innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus som mener maksimumnormene er for høye og mener hensynet til RPR-ATP ikke er tilstrekkelig ivaretatt. P-normen som foreslås for kontor anses som restriktiv. Denne delen av Jessheim ikke har samme kollektivtilbud som Jessheim sentrum, og derfor er det naturlig å legge til rette for noe mer parkering i dette området. For forretning foreslås en mer restriktiv norm enn i Jessheim sentrum. Parkeringsbehovet ventes imidlertid å være tilstrekkelig fordi parkering foregår i sambruk med parkering for sykehus og helsesenter mm. 5.4 Tilrettelegge for HC-parkering og el-biler I utgangspunktet skal 5% av p-plassene reserveres for HC-parkering. Dette bør likevel vurderes nærmere ut fra det konkrete behovet. Dagens ansatte bor innenfor elbilavstand til planområdet. Incitamenter for elbil er aktuelt. Det legges inn krav til etablering av 40 p-plasser med lademulighet for el-biler innenfor områdereguleringen. 5.5 Avgiftsbelagt parkering P-plasser for besøkende og ansatte skal avgiftsbelegges. Elbiler og HC-parkering skal unntas fra denne avgiften. 11 Civitas, Njål Arge 2006, Lørenskogs regionale rolle i Osloområdet. 13

14 5.6 Sykkelparkering Det skal legges til rette for en stor andel sykkelparkeringsplasser. Det er relativt flatt landskap i Ullensaker og det eksisterer et godt etablert gang- og sykkelveinett som gjør det mulig å sykle. Det skal tilrettelegge med sykkelparkering for minst 20 % av de ansatte innenfor områdereguleringen. I tillegg skal det deler av, og det skal opparbeides garderober og dusjmuligheter i tilknytning til arbeidsplassen. 5.7 Shuttelbuss, helseekspressen og helsebuss Det kjøres i dag en rutemessig shuttlebuss mellom flyplassen og de ulike hotellene. Quality Hotel Gardermoen Airport, som ligger rett syd for planområdet har betjening fra shuttlebusslinje S22 med 15 min. frekvens i rush og 30 minutters frekvens ellers på dag og kveld. Dette er et privat finansiert tilbud direkte til flyplassen (via næringsparken). Shuttelbuss anses ikke som et alternativ til offentlig kollektivtransport for ansatte fordi billettprisen er høy, men det er et reelt alternativ til taxi fra hovedflyplassen. Det legges til rette for snuplass og holdeplass for buss i planområdet i nærheten av sykehuset slik at både helseekspressen, helsebuss og shuttelbuss kan frekventere området. Helsebussen er i hovedsak beregnet på pasienter som klarer å gjennomføre reisen på egen hånd. Det er aktuelt å vurderer å bidra økonomisk slik at shuttelbussen kan bli et reelt alternativ også for ansatte. 6. Utbyggingstrinn forhold til V23 og V24: Utviklingen av Jessheim nord-området må forholde seg til flere utbyggingstrinn av vegnettet rundt: Etappeutbygging V23 og V24: Reguleringsplanen for V23/V24 åpner for en 1. etappeutbygging hvor de nye lokalveiene på begge sider av E6 bygges som tofelts veier i stedet for 4 felts veier (frem til ca. 1 mill. m 2 er bygd ut GNP). ). Dette gjelder med unntak av en delstrekning på fv. 174 mellom kryss 5 og 6. Denne løsningen kan fungere i mange år framover. Beregninger viser at dette også gjelder selv om Jessheim nord-planen realiseres fullt ut. Hvor lang tid det går før en trenger resten av 4-feltsløsningene avhenger av utbyggingstakten i Gardermoen næringspark. Parallell anleggsfase for V23 og 1.utbyggingsetappe på Jessheim nord: Det må tas spesielle forholdsregler knyttet til trafikk i anleggsperioden og miljømessige konsekvenser av denne. Trafikkavviklingen anleggsperioden må også tilpasses en parallell utbygging av V23, med de midlertidige trafikkomlegginger dette medfører. 14

15 Figur 8: Foreløpig utkast til områderegulring er vist sammen med planforslaget for V23 og V24. Plangrensen til områderegulering er lagt i formålsgrensen annen veigrunn grønntareal i planforslaget for V23 og V24. 15