nr årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2

Transkript

1 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Politikk og næringsliv sjelden noen god kombinasjon side 4 Kjøp av varer og tjenester på kreditt ytt av annen kredittyter enn selgeren med mer side 6 Side 1 av 18

2 Leder Velkommen tilbake etter en forhåpentligvis flott påskefeiring! Tall fra Finanstilsynet av generalsekretær Thor A. Andersen Jeg har jo sendt dere tallene for 2009 i egen utsendelse, men vil allikevel peke på noen av tallene som er presentert: saker mottatt til inkasso og AVSLUTTET! Kjempegodt jobbet. Når vi i tillegg ser at bransjen har innkassert 16,4 milliarder i hovedstol og 1,1 milliarder i forsinkelsesrente for det norske næringslivet bekrefter det vår funksjon i samfunnsøkonomien. Vi snakker om mange arbeidsplasser reddet for norsk næringsliv. Generalforsamling og Inkassofagdager på Gardermoen i mars 95 representanter fra 48 byråer, samt 24 forelesere og gjester var påmeldt til årets arrangement. Arrangementet gikk smertefritt og deltakerne var aktivt med. Det nye styret ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling. Kopi av presentasjonene er lagt ut på våre hjemmesider. Budsjettmøte og Bransjetreff i København, Danmark, den 21. til 23. oktober Forberedelsene er i full gang. Vi satser på mye faglig stoff og interessante forelesere. Ønsker og forslag om tema og eller forelesere tas i mot med takk! Vi kommer til å sende ut mer informasjon og påmeldingsskjemaer i begynnelsen av mai. Elektronisk samhandling ved tvangsfullbyrdelse Vi venter fortsatt på ferdigstillelsen av kommunikasjonskanalen AltInn II. Pilottestingen er ennå ikke ferdig og vi venter med spenning på muligheten til å sende ut prosessbeskrivelser og standarder. Inntil da skal vi prøve å holde bransjen oppdatert. Med ønske om flotte vårdager. Side 2 av 18

3 Innholdsfortegnelse: Leder side 2 Møtekalender side 3 Kurskalender side 3 Formannen s hjørne... side 4 Kjøp av varer og tjenester på kreditt ytt av annen kredittyter enn selgeren. Mangler og forsinkelser ved varen eller tjenesten Kredittkjøpsloven side 6 Referat fra Generalforsamlingen..side 9 Til rettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.side 12 ErgoGroup s spalte.side 15 EDB Business Partner AS Informer..... side 16 En vår med mye kursvirksomhet...side 18 Møtekalender 1. halvår 2010 Styremøte Inkassoklagenemnda Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte 14. april 19. april 04. mai 31. mai 16. juni Kurskalender Kurs I Kurs II Kurs III Påfyllingskurs NIF april juni 07. oktober oktober Kurs i utenlandsinkasso, NUF, løyvegarantier, innfordring mot umyndige, forliksrådets behandling av krav over/under kr ,- 15. april 2010 (fullt) 10. mai 2010 (ekstrakurs) Emner som: Utkastelse av bolig, opphør av leiekontrakter -det være seg borettslag, sameier, selveier og ordinære leieforhold - lover og praktisk håndtering av dette. Lovverk/jus rundt tema bruk av SMS-pågang fra inkassobyråene Dato ikke bestemt Tvistehåndteringskurs på Vestlandet/ Tone Thomassen Dato ikke bestemt Påfyllingskurs Namsfogden i Oslo Dato kommer bare Namsfogden har fått hodet over vannet!! Side 3 av 18

4 Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS Politikk og næringsliv sjelden noen god kombinasjon. Penger brukes til å betale regninger kreditt benyttes til å utsette betalingen av dem. Credit management, eller det norske ordet kredittadministrasjon, har som hovedmålsetting å minimalisere risiko for tap ved kredittgivning og binde minst mulig kapital i utestående fordringer. Etter bankkrisen på 80-tallet har vi i Norge utviklet lover, regler og systemer som gjør at vi er best i Europa. Næringslivet har svært lave tap og hadde den korteste effektive kredittiden i Europa i I gjennomsnitt 23 dager avtalt kredittid og 7 dager forsinkelse, til sammen 30 dager. Norsk næringslivet, bank og finans unntatt, yter årlig varekreditt for mrd. kr. Dette er Norges største finansieringskilde, regjeringens finanskrisepakker blir bare som et pust i sivet, og uten dette ville Norge stoppe opp. Baksiden av medaljen er at norsk næringsliv ved dette binder 18,5 mrd. kr. i utestående fordringer pr. kredittdag noe som må finansieres ved egenkapital eller lån. For å holde kapitalbindingen i utestående fordringer på dagens nivå forutsettes det at vi i Norge har et mest mulig effektivt innfordringsregime. Til det er politikerne premissleverandører men de er ikke vant til å tenke cashflow når de gir valgløfter. I utgangspunktet har vi et lovbestemt ris bak speilet hvis skyldner ikke betaler regningen sin i tide (Inkassolovens 17). I fall skyldner betaler for sent må skyldner dekke de kostnadene fordringshaver har som følge av misligholdet. Dette er et prinsipp de fleste, også politikere, synes er fornuftig og derfor har vi knesatt prinsippet i lovs form. Men fordi SV i siste valgkampen hadde gjort kampen mot fattigdom til et hovedtema presset den rødgrønne regjeringen igjennom en reduksjon av skyldners ansvar. Endringen gjorde Storberget i forskrifts form og det er nemlig bakdøren når man skal gå utenom en diskusjon med vår lovgivende myndighet Stortinget. Nå kan man mene mye om Justisministerens hallingkast for å slippe å legge frem en proposisjon for Stortinget. For min egen del vitner det om liten respekt fortsetter Side 4 av 18

5 for de parlamentariske spillereglene som gjelder lover endres i Stortinget og ikke av Justisdepartementet. Med et rødgrønt flertall kunne også et lovforslag ha gått igjennom. Forskjellen er imidlertid at da hadde det i så fall skjedd etter en bredere diskusjon enn hva forsøk på innfrielse av et valgløfte tilsier. Forskriftendringen som trådte i kraft 1. januar i år medfører en reduksjon i skyldners ansvar for misligholdskostnadene, en reduksjon som medfører en kostnadsøkning for næringslivet. Det er imidlertid ikke denne kostnadsøkningen som i relasjon til credit management er det viktigste. Det viktigste er at Storberget hevder at når det blir billigere å misligholde vil flere betale i tide. Det har jeg vanskelig for å tro. I tillegg forlenges fristen for når tung sats i inkassoforskriften inntrer fra 28 til 42 dager. Den som skylder penger får altså lengre tid på seg til å betale uten ekstra kostnader. All erfaring tilsier at disse to elementene vil medføre at næringslivets effektive kredittid økes. Det er en kjensgjerning at når incentivet for å betale svekkes, svekkes også viljen til å betale i tide for de som har penger - og det er langt de fleste. 3 4 dager økt kredittid for næringslivet betyr mrd. kr. i økt kapitalbinding. Det er forskjellen på politikk og virkelighet. For næringslivet er det forskjellen på himmel og helvete. Politikere har en tendens til å tenke mer på de som skylder penger enn de som sitter og venter på å få betalt for varer eller tjenester som er levert. Denne artikkelen ble trykket i DN s vedlegg om Credit Management. Baard Sig. Bratsberg Fikk du ikke med deg forrige utgave NIFnytt: Sjekk her: Side 5 av 18

6 Kjøp av varer og tjenester på kreditt ytt av annen kredittyter enn selgeren. Mangler og forsinkelser ved varen eller tjenesten. Kredittkjøploven 8 av advokat Helle Einstabland Woxholth Advokat i Bankklagenemnda Innledning For de inkassobyråer som inndriver fordringer på vegne av banker (som tilbyr kredittkort-tjenester) og kredittkortselskaper, og de byråene som kjøper fordringer fra slike virksomheter for egeninkasso, er det nyttig å ha kjennskap til kredittkjøpsloven 8 som regulerer kjøperens innsigelser mot annen kredittyter enn selgeren. Dette fordi krav eller motkrav fra en skyldner mot annen kredittyter enn selger vil kunne bli fremmet som en innsigelse mot et inkassokrav. I følge kredittkjøploven 8 (løsøre) og 27a (tjenester) kan kjøperen overfor annen kredittyter enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren. Mangler eller forsinkelser Dersom det foreligger mangler ved en kjøpt vare eller tjeneste, eller leveransen er forsinket, kan kjøperen kreve retting, omlevering, prisavslag, erstatning eller heve kjøpet. Kjøpers rettigheter reguleres nærmere i blant andre kjøpsloven og håndverkertjenesteloven. Se også artikkel om Kjøpsrettslige mangler i forbrukerkjøp; NIF nytt nr 3/2009. Advokat Helle Einstabland Woxholth Krav på retting, omlevering, prisavslag, erstatning eller heving kan kreves også om varen eller tjenesten er kjøpt på kreditt. Kjøperens innsigelser, krav og motkrav mot annen kredittyter enn selger Dersom selgeren av varen eller tjenesten ikke kan eller vil oppfylle sine forpliktelser overfor kjøper, og kredittyteren er en annen enn selgeren, kan kjøperen fremme sine krav mot kredittyteren. En annen kredittyter enn selgeren er typisk banken eller kredittkortselskapet som har innvilget kjøperen kreditt. fortsetter Side 6 av 18

7 Det er ikke hensiktsmessig at kredittyteren, når det ikke er selgeren, skal reparere varen eller levere ny vare. Kjøperen kan imidlertid kreve prisavslag, kreve å få pengene tilbake eller kreve erstatning (begrenset til kjøpesummen). Andre situasjoner der kjøperen kan fremme krav mot annen kredittyter enn selger er dersom selger ikke lar kjøper benytte angreretten, eller selger går konkurs. Se nærmere artikkel om Angrerett og avbestilling i NIF nytt nr 3/2009. Retten for kjøper til å fremme krav mot annen kredittyter enn selger gjelder for alle forbrukerkredittkjøp av varer og tjenester. Grunnlaget for kravet må ha sammenheng med kjøpet, for eksempel at det foreligger mangel ved varen eller forsinkelse, kjøpsavtalen er ugyldig eller kjøperen benytter angreretten. Bakgrunnen for regelen om at krav mot selger eller tjenesteyter kan gjøres gjeldende mot annen kredittyter er at kredittyteren er nærmest til å bære risikoen for at en selger ikke oppfyller sine forpliktelser. Kreditten er ytt på grunnlag av en avtale mellom kredittyteren (kredittkortselskapet) og selgeren. Kredittyteren vil oftest ha større mulighet for å gjøre gjeldene et regresskrav mot selgeren enn forbrukerkjøperen, og vil også stort sett ha bedre evne til å bære et tap. Reklamasjon Dersom det foreligger mangler eller forsinkelse ved kjøp av varer eller tjenester må kjøperen først fremme krav mot selger eller tjenesteyter. Kravet må fremmes innenfor vanlige reklamasjonsfrister, det vil si så snart som mulig etter at kjøperen oppdaget mangelen eller forsinkelsen. I tillegg til at kjøperen må reklamere overfor selgeren av varen eller tjenesten må kredittyteren (banken eller kredittkortselskapet) underrettes om kravet så snart som mulig. Pantsettelse eller overdragelse av kredittyters fordring mot kjøperen I tilfeller der kredittkortselskapet eller banken har pantsatt eller solgt fordringen mot kjøperen av varen eller tjenesten (oppkjøpsinkasso), kan kjøperens innsigelser, krav og motkrav også gjøres gjeldende mot den som fordringen er pantsatt eller overdratt til. Dette følger av kredittkjøpsloven 8a og 27, og er relevant i forhold til inkassoselskaper som kjøper misligholdte fordringer fra banker og finansinstitusjoner. Eksempler på bruk av Kredittkjøpsloven 8 fra Bankklagenemndas praksis: I BKN hadde klagerne kjøpt ferieabonnement på Kanariøyene. De innbetalte et forskudd på EUR 4.800,- med et kredittkort. De innbetalte imidlertid ikke det fortsetter Side 7 av 18

8 resterende kontraktsbeløpet på EUR 7.195, da de angret på abonnementet. Klagerne annullerte kontrakten den , og reklamerte overfor banken som hadde utstedt kredittkortet den Nemnda fant at klagerne hadde overholdt reklamasjons- og underretningsplikten etter kredittkjøploven 8, 2. pkt. Klagerne hadde godtgjort, bl.a. med artikkel fra Økokrim, at klubben fremsto som useriøs. Klagerne hadde krav på å heve kontrakten med ferieklubben ut fra antesipert mislighold fra klubbens side. Klagerne fikk medhold i sitt krav om at banken måtte tilbakebetale depositumet på EUR 4.800,-, jf kredittkjøploven 8. BKN gjaldt retting av en mangel som ble oppdaget på reise i Tyskland. Klageren hadde kjøpt vinterdekk med montering på et verksted i Norge, og betalte regningen på kr 4.348,- med et kredittkort. Under en biltur i Tyskland måtte klager, som følge av en mangel ved verkstedets arbeid, bl.a. skifte hjulbolter. Han krevde at kredittkortselskapet dekket regningen på kr 2.455,-, jf kredittkjøploven 8. Etter nemndas flertalls vurdering kunne klager ikke klandres for å ha foretatt en retting av hva som ble vurdert som en kritisk mangel. Beløpet fremsto ikke som urimelig, og flertallet fant at kortselskapet pliktet å dekke klagers utgifter på kr 2.455,-. Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon , eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 8 av 18

9 REFERAT FRA GENERALFORSAMLING I NORSKE INKASSOBYRÅERS FORENING QUALITY HOTELOSLO AIRPORT, GARDERMOEN Norske Inkassobyråers Forening avholdt sin 29. ordinære generalforsamling på Quality Hotel Oslo Airport på Gardermoen den 18. mars Deltagere fra 19 medlemsbyråer var til stede. Generalforsamlingen ble åpnet av formannen, Baard Sig. Bratsberg. A. Konstituering Generalsekretæren gjennomgikk deltakerlisten for fastsettelse av stemmetall. Av de fremmøtte deltagerne var 19 medlemsbedrifter representert. I tillegg forelå 4 fullmakter. Til sammen var 23 medlemmer representert. I henhold til vedtektenes 10 ble det totale antallet stemmer fastsatt, jfr. kategori, til 97 stemmer. Foreningen talte pr medlemmer. B. Som møteleder ble valgt: Baard Sig. Bratsberg, KrediNor C. Som sekretær ble valgt: Lise Kristiansen, NIF D. Til å skrive under protokollen ble valgt: Marius Wærsten, Intrum Justitia AS Kari Øygarden, Acounter Credit Norge AS E. Til styrets årsberetning fremkom det ingen kommentarer Styrets årsberetning ble deretter tatt opp til godkjenning med det resultat at VEDTAK: Styrets årsberetning ble enstemmig godkjent. F. Årsregnskap og balanse for 2009 ble gjennomgått. Revisors beretning ble gjennomgått. Årsregnskap og balanse for 2009 ble deretter tatt opp til godkjenning med det resultat at VEDTAK: Årsregnskap for 2009, herunder revisors beretning ble enstemmig godkjent. fortsetter... Side 9 av 18

10 Det var ikke foreslått økning i styrets honorarer utover det som var fastsatt i høstens behandling av budsjettet. Satsene blir således: Styrets formann: kr Styremedlemmer: kr ,- Varamedlem (hvis aktivert): kr ,- (ved opprykk til styreposisjon) G. Tidligere behandlet budsjett for 2010 ble tatt til etterretning. H. Det var ikke mottatt innkomne forslag til Generalforsamlingen. I. VALG Valgkomiteens forslag ble presentert. Valgkomiteen hadde foreslått gjenvalg på Baard Sig. Bratsberg fra KrediNor. Det fremkom ingen benkeforslag og Baard Sig. Bratsberg ble valgt som ny formann, ved akklamasjon. Valgkomiteen hadde 3 kandidater til de 3 styrevervene. Kandidatene fra valgkomiteen var: Sverre Olav Helsem Hugo Mølmesdal Vibecke Beyer Conecto AS (gjenvalg (2 år)) CrediCare AS (gjenvalg (2 år)) Pacta AS (opprykk 2009 (2 år)) Som varamedlemmer ble følgende foreslått: Rolf Eek-Johansen Tone V. Olsen Actor Fordringsforvaltning AS (ny (1 år)) PayEx Collection AS (ny (1 år)) Som valgkomite ble følgende foreslått: Velges av generalforsamlingen (1 år) Til valget av revisor foreslo valgkomiteen: Ernst & Young AS, Sandefjord (gjenvalg (1 år)) Som valgkomité ble av generalforsamlingen foreslått: Njål Kleiberg, KredittGjenvinning AS (gjenvalg) Wilhelm Blikstad, Aktiv Kapital Norge AS (gjenvalg) fortsetter Side 10 av 18

11 Valgkomité og revisor ble valgt ved akklamasjon. Det nye styret er: Formann: Baard Sig. Bratsberg KrediNor (1 år) Styremedlemmer: Sverre Olav Helsem Hugo Mølmesdal Vibecke Beyer Hilde Larsson Trond Kristian Andreassen Conecto AS (2 år) CrediCare AS (2 år) Pacta AS (2 år) Lindorff AS (1 år) Gothia AS (1 år) Varamedlemmer: Valgkomite: (gjenvalg) (gjenvalg) Rolf Eek-Johansen Tone V. Olsen Njål Kleiberg Wilhelm Blikstad Actor Fordringsforvaltning AS (1 år) (ny) PayEx Collection AS (1 år) (ny) KredittGjenvinning AS (1 år) Aktiv Kapital Norge AS (1 år) Revisor: Ernst & Young AS, Sandefjord (1 år) Generalforsamlingen ble deretter avsluttet. Formannen takket for fremmøte og deltagelse. På vegne av seg selv og styret takket han for tilliten. Blomster vil bli sendt de avtroppende medlemmene til styret. Den 29. ordinære Generalforsamling ble erklært avsluttet. Sandefjord, 26. mars 2010 Lise Kristiansen Referent Marius Wærsten Sign. Kari Øygarden Sign. Side 11 av 18

12 Tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne av rådgiver Lina Berg Valnes HSH - hovedorganisasjon for handels og tjeneste-norge Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven 4-6 en særlig plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne. Plikten til tilrettelegging er et avgjørende virkemiddel for å få sykemeldte arbeidstakere tilbake i arbeid. Det er nå et større krav til at legene skal gi flere graderte sykemeldinger. Dette vil kreve mer av både arbeidstaker og arbeidsgiver i forhold til tilrettelegging. Bestemmelsen i aml 4-6(1) fastsetter at hvis en arbeidstaker har fått redusert sin arbeidsevne som følge av ulykke, slitasje, sykdom eller lignende, skal arbeidsgiver så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få passende arbeid. Med redusert arbeidsevne menes arbeidstakere som har spesielle problemer i forhold til arbeidet. Arbeidsevnen kan bli nedsatt på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale forhold. Reduksjonen i arbeidsevne kan være varig eller midlertidig, og plikten til tilrettelegging omfatter derfor både midlertidige og varige tiltak. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeide, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått attføring eller lignende.. Arbeidsgiver plikter dermed å vurdere overføring til annet arbeid hvor det ikke er mulig å fortsette i vanlig arbeid. Tilretteleggingsplikten strekker seg langt, men gjelder ikke ubegrenset. Plikten begrenser seg til hva som er praktisk mulig. Arbeidsgivers plikt til å iverksette nødvendige tiltak innebærer i følge rettspraksis ikke at andres rettigheter nødvendig vis innskrenkes, for eksempel gjennom å bytte arbeid. Blir derimot en stilling som arbeidstaker er kvalifisert for ledig, skal arbeidstakeren tilbys denne. Arbeidsgiver må i det konkrete tilfelle vurdere hvilke tiltak som vil være mulig å iverksette. Hvor langt plikten strekker seg vil bero på flere faktorer. Virksomhetens størrelse og ressurser vil være en tungtveiende faktor. Jo større virksomheten er, dess flere muligheter vil normalt foreligge for arbeidsgiver. I store virksomheter er det ofte flere alternative arbeidsoppgaver som arbeidstaker kan utføre, og i slike virksomheter vil det også normalt være lettere å tilrettelegge i forhold til arbeidstid. Virksomhetens økonomi er også relevant i vurderingen. Hvor økonomien fortsetter Side 12 av 18

13 er god vil det kreves mer enn der virksomheten går med underskudd, eller har liten økonomisk handlefrihet. Det er forutsatt i forarbeidene til loven at kostnader som dekkes av offentlige støtteordninger, ikke kan regnes som en byrde for arbeidsgiver. Arbeidsgiver bør dermed først sjekke hvilke kostnader og tiltak det offentlige kan dekke i slike situasjoner. Det er videre antatt at ansattes alder og ansiennitet skal vektlegges. Dette har sammenheng med at jo eldre en arbeidstaker er, dess vanskeligere vil det være for vedkommende å få nytt arbeid. Arbeidsgivers forpliktelser er normalt mer omfattende overfor arbeidstakere som har vært ansatt lenge. Varigheten av den reduserte arbeidsevnen vil være et annet moment av betydning. Arbeids-og sosialdepartementet uttaler for eksempel at det vil være urimelig å pålegge arbeidsgiver omfattende utgifter til ombygging dersom behovet for tilrettelegging er av begrenset varighet. Det skilles i utgangspunktet ikke mellom tilfeller hvor den reduserte arbeidsevnen har sammenheng med arbeidsoppgavene, og de tilfeller der arbeidsforholdene ikke har hatt betydning. Departementet har likevel gitt uttrykk for at arbeidsgivers plikt til tilrettelegging strekker seg lengre i de tilfellene hvor reduksjon i arbeidsevnen har sammenheng med arbeidsforholdet eller forsømmelser fra arbeidsgivers side. Arbeidstaker har plikt til å medvirke til at arbeidssituasjonen blir tilrettelagt. Plikten utledes direkte av folketrygdloven 8-8 og arbeidsmiljøloven 2-3. I hvilken grad den ansatte selv medvirker vil ha stor betydning dersom arbeidsgiver skal lykkes i tilretteleggingsarbeidet. I de tilfeller hvor arbeidstaker ikke medvirker kan retten til sykepenger faller bort. Folketrygdloven 8-8 fastsetter at retten til sykepenger faller bort dersom arbeidstaker uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunn nekter å ta i mot tilbud om behandling, rehabilitering mm. Arbeidsgiver skal etter aml 4-6(3) utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeidet. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging. Oppfølgingsplanen skal utleveres etter krav fra NAV. Arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsen etter aml 4-6(3) kan etter folketrygdloven 25-3 femte ledd ilegges gebyr, tvangsmulkt eller begge deler. Diskriminering - og tilgjengelighetsloven(dtl) har en egen bestemmelse om fortsetter Side 13 av 18

14 individuell tilrettelegging for arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Brudd på plikten regnes som diskriminering etter dtl 12 sjette ledd. Arbeidsgivers forsøk på tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden har stor betydning i vurderingen av om det foreligger saklig grunn til oppsigelse etter at verneperioden mot oppsigelse på 12 måneder er over etter aml Det har i forbindelse med forhandlingene om tiltak for å redusere sykefraværet og ny avtale om et inkluderende arbeidsliv ( IA-avtale)vært vurdert om det er behov for endringer i regelverket på dette området, men det er enighet om ikke å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilretteleggingsplikt eller medvirkningsplikt. Viktigheten av å benytte potensialet i dagens regelverk understrekes imidlertid i protokollen, og det fremgår at partene i arbeidslivet er enige om at arbeidsgiver og arbeidstaker også bør legge til rette for tilknytningsaktiviteter for å opprettholde god kontakt ved arbeidstakers langtidsfravær. Dette kan både dreie seg om å tilby/ta andre typer arbeidsoppgaver enn det som ligger i arbeidstakerens opprinnelige stilling. Eventuelt kan det, der det er mulig, ses på arbeidsmuligheter i andre virksomheter når arbeidsgiver og arbeidstaker ikke finner grunnlag for tilrettelegging i egen virksomhet. Det bør således på arbeidsplassene være en intensjon om å strekke seg langt på både arbeidsgivers og arbeidstakers side for å finne tilretteleggingsmuligheter og tilrettelagt arbeid. Side 14 av 18

15 Side 15 av 18

16 EDB Business Partner AS informerer EDB Business Partner kan tilby informasjon fra en rekke ulike informasjonskilder. Vi kan tilby online oppslag mot de fleste offentlige data og andre kilder i ett brukergrensesnitt. EDB kan også ved hjelp av vask og vedlikeholdstjenester hjelpe deg med å holde ditt kunderegister á jour. Dette kan bidra til å spare unødvendige kostnader og frustrasjon forbundet med returpost og utilfredse kunder. På vår webløsning får dere i dag tilgang til: Det sentrale folkeregister Enhetsregisterets- og Foretaksregisteret Løsøreregisteret Eiendomsregisteret Borettsregisteret Telefonkatalogen 1880 Experian (CI) Dun & Bradstreet Lindorff Eiendomsverdi Motorvognregisteret Småbåtregisteret Bilverdi, estimering av bilverdi Postens adresser Intet til utlegg / utleggstrekk Ikke nøl med å ta kontakt dersom dere har spørsmål. Vi er her for deg. og har alltid vært her. og vi kommer til å være her lenge enda fortsetter Side 16 av 18

17 Ta kontakt med Terje eller Terje på hhv for Mobrenna eller for Svarttjernet. Eller send e-post til Side 17 av 18

18 En vår med mye kursvirksomhet Denne våren startet først med et kurs i inkassoloven utvalgte emner den 18. februar, så hadde vi et kurs i tvistehåndtering den 25. mars og den 15. april skal vi ha et kurs som tar for seg emnene utenlandsinkasso, NUF, løyvegarantier, innfordring mot umyndige og forliksrådets behandling av krav over/under kr ,-. Dette kurset ble så populært og var fullt på null komma null slik at vi satte i gang ett til den 10. mai, og nå er det bare 5 ledige plasser igjen der, så om det er noen som fortsatt kunne tenke seg dette kurset er det først til mølla prinsippet. Videre gjennomfører vi de faste kursene i utdanningsplanen. Kurs hos Namsmannen i Oslo vil bli gjennomført, men vi er litt usikre på om det blir på denne siden av sommeren, eller etter, da pågangen arbeidsmessig hos Namsmannen har vært så stor at de har ikke kunnet hjelpe oss med kurs. Til høsten vil det komme flere spennende emner, og det er fint å se at det er så mange som interesserer seg for nye ting som dukker opp. Dersom DU skulle ha ønske om et kursemne er vi åpen for innspill, så la oss høre fra deg! Send en mail til: lise@inkasso.no En god vårfølelse avslutningsvis NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: , fax: Redaktør: Lise Kristiansen, lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 18 av 18