Sjømannskirken i Rotterdam 4/2010 BUDSTIKKA. Familiedagen på besøk hos Christian Radich. Side 8

Transkript

1 Sjømannskirken i Rotterdam 4/2010 BUDSTIKKA Familiedagen på besøk hos Christian Radich Side 8

2 Historiske SKIP Prometheus, Oljetanker, DWT bygget i 1951 for Jacob Odland S. S. Haugesund. Bildet er dedikert til Torbjørn Nyheim ++ SJØMANNSKIRKEN I ROTTERDAM Den norske Sjømannskirken i Rotterdam, Noorse Kerk Bladet kommer ut med 4 nummer i året. Forsidefoto: Tinus De Wit var med da familiedagen besøkte Christian Radich i november. Fotograf: Yngvar Larsen Ansvarlig redaktør: Kjell Arve Vidringstad Redaksjon: Håvard T. Osland Yngvar Larsen Kjell Arve Vidringstad Kirkens adresse: Westzeedijk AP Rotterdam Telefon/kontakt: Telefon: 0031 (0) IP telefon Fax: 0031 (0) E-post: rotterdam@sjomannskirken.no Kirkens åpningstider: Fra 1. januar: Tir, ons, tor og lør: Søndag: Mandag og fredag: Stengt Utover de faste åpningstidene viser vi til våre annonserte arrangementer. Nyttige kontakter Den norske Ambassaden: Lange Vijverberg AC Den Haag Tlf; +31 (0) Royal Norwegian Consulate General (Honorary) Ellen Aarvaag Groeneveld Besøksadresse: Klompenmakerstr 3, 2984 BB Ridderkerk Postadresse: P.O. Box 9234, 3007 AE Rotterdam Kontortid: M-F Besøk etter avtale. Tel.: /6 Fax.: Velferden v/ Willem Arntzenius 0031 (0) E-post: ngss.rotterdam@sjofartsdir.no Familiedagen v/ Elin De Witt Tlf: Dagklubben v/ Målfrid Bjerke Tlf: Britt Aanes Ekhougen Sjømannsprest/ Daglig leder Barselpermisjon til 1. jan Tlf: +31 (0) Målfrid Bjerke Husmor Tlf: +31 (0) Nattklubbens Basarverksted v/ Karianne Treffers Tlf: v/ Svanhild Schmidt Tlf: Tirsdagsklubben Den Haag v/ Elisabeth Horsman Tlf: ANSA Nederland v/ Mikael Andersen E-post: landsleder@nl.ansa.no Kirkerådet Leder: Ellen A. Groeneveld E-post: ellen.groeneveld@elkem.no Kjell Arve Vidringstad Sjømannsprest/ Fungerende daglig leder Tlf: +31 (0) kav@sjomannskirken.no Johan Bjerke Vaktmester/ Diakonal medarbeider Tlf: +31 (0) Ingrid Aelbers Sekretær Tlf: +31 (0) iae@sjomannskirken.no Yngvar Larsen Havneansvarlig/Assistent Barselpermisjon fra 1. jan Tlf: +31 (0) Håvard T. Osland Diakonal medarbeider Tlf: +31 (0) Knut Kvidaland Sjømannsprest/ Kultur og kommunikasjons rådgiver Tlf: +31 (0) Kontonummer: Nederland Postgiro: 35586/bank (bic nr : ABNANL2A) (iban nr. NL57ABNA ) Konto i Norge: Sparebanken Pluss Det norske Forbundet i Holland v/ Ingunn Reinke Tlf: +31 (0) ClubScandinavia Vereninging Nederland-Noorwegen v/ Sissel De Vries Skjøthaug Tlf: +31 (0) Tips til Budstikka? Send bilder, tekst og ideer til: Budstikka.rotterdam@gmail.com

3 PERSPEKTIV PRIVAT HUSKEREGEL Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din. Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp. En etter en. Det er derfor livet har deg på mannskapslista. Kolbein Falkeid Andakt Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Det er en bok jeg har blitt særlig glad i Vann av klippen skrevet av Eivind Skeie. Under overskriften I hjertets dype grunn kommer han med noen betraktninger som jeg har lyst til å dele med dere. Allerede på Jesu tid fantes det herberger for de reisende, det bekrefter Mesteren selv i lignelsen om den barmhjertige samaritan. Men når Josef og Maria kommer til Betlehem, er det ikke husrom å finne. En mann forbarmer seg over dem, og lar den lille familien få overnatte i den delen av huset hvor dyrene bor. Om det var en stall eller et fjøs, er uvisst. Det vi vet er at han som skulle frelse menneskene, ble født på utsiden av det menneskelige fellesskap. I Johannes` evangelium står det om Jesus at han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle evangeliene har dette som et grunntema; Jesus kommer fra Gud, men blir forkastet av menneskene. Når Johannes skriver om mørket som ikke tar imot lyset, handler dette om det samme. Det er et paradoks. Mørket skulle jo nettopp åpne seg for lyset. Men i forhold til dette spesielle mørket må lyset gi tapt. At den lille familien med sitt ufødte barn ikke finner husrom, er et tegn på Guds hjemløshet i verden. Natten som omgir Maria og Josef, er et bilde på mørket som vi alle bærer i vårt indre. Verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke, fortsetter Johannes. I oss selv er vi ikke i stand til å se Guds herlighet og lys. Vi må likevel ikke glemme at Josef og Maria fikk et husrom, selv om det var enkelt. De ble tatt imot og vist til et sted hvor de kunne være. Overalt i evangeliene er det fortellinger om mennesker som møter Jesus. Noen av dem ser hans herlighet og kaller ham Herre og Mester. Mannen som gav dem husrom i Betlehem, står først i rekken av disse. Gjennom de to tusen år som har gått siden dette hendte, har stadig nye mennesker gitt Jesus husrom ved å gi ham plass i sine liv. Salmedikteren Brorson synger om hvordan Jesus er født her inne, i hjertets dype grunn. Ikke alt er like lyst og vakkert i våre hjerters dyp. Likevel vil Jesus flytte inn der. Han ønsker at det skal skje en troens fødsel i hjertene våre, at vi skal åpne oss og gi ham rom. Det er en annen bok jeg også har blitt glad i en svensk bønnebok. I den formulerer Eva-Stina Sjøberg en bønn som jeg ofte har bedt på mitt eget språk. Jeg har lyst til å be den sammen med dere: Det var ikke plass for deg da du skulle fødes. Det var fullt overalt. Tenk om husrvertene hadde visst at det var Gud som trengte et hjem. Gjør deg et rom i mitt hjerte, flytt inn i min sjel. Her kan du få bo. Bli oss meg også når julen og festen er over. Kjell-Arve Vidringstad, sjømannsprest Tanker jeg tenker I Sjømannskirkens magasin B&H 4/2010 skriver generalsekretær Audun Myhre følgende: Med de raske endringer som skjer i dagens globaliserte verden, både når det gjelder økonomiske forhold og steder hvor nordmenn oppholder seg, må Sjømannskirken i all sin virksomhet alltid være i forandring for å kunne forbli hva den alltid har vært. Dette er viktig også for en tradisjonsrik stasjon som Rotterdam dersom vi har som mål å være kirke i verdens hverdag. Hverdagen forandrer seg og derfor må også vi være i bevegelse. I løpet av den siste tiden har kirkerådet og staben gjort en grundig analyse av driften ved stasjonen. Ut fra dette har vi besluttet å endre åpningstidene slik at vi får mulighet til å bli mer oppsøkende og utadrettet i vårt arbeid. En slik justering vil føre til at hjemmebesøk kan prioriteres i sterkere grad og at vår aktivitet og tilstedeværelse i Amsterdam og Haag området styrkes. Dette vil også bidra til økt kapasitet i forhold til det å kunne gjennomføre arrangementer i kirken. Vikariater og barselpermisjon går mot slutten. Staben vil etter hvert finne tilbake til sine faste roller. Vi som har sittet ved roret dette året vil benytte anledningen til å takke frivillige og kollegaer for god innsats og godt samarbeid. Det er mye engasjement rundt sjømannskirken i Rotterdam. La oss ta det med oss også inn i det nye året. Ønsker dere alle både på land og på sjø en velsignet god jul og et godt nytt år! Britt og Kjell-Arve 3

4 Alt mulig kvinnen I møtet med mennesker som er sentrale i den norske miljøet i Nederland er vi denne gangen kommet til Ingunn Reinke. Mange kjenner henne nok, men få vet om alt det hun gjennom årene har gjort for miljøet, både for Sjømannskirken og for Det Norske Forbundet i Nederland Tekst: Håvard T. Osland, Foto: Yngvar Larsen Ingunn kom til Nederland for 35 år siden. Veien hit gikk fra Gjøvik via Oslo til København. Hun tråkket sine barne- og ungdomsår på Gjøvik. Så snart hun var gammel nok dro hun av gårde til Oslo. Der ble hun ikke mer enn et år før hun vandret videre uti verden til København. Det er vel ingen stor hemmelighet av Ingunn likte seg godt i København. Her arbeidet hun først som dekoratør på Hennes & Mauritz, så på hotell før hun havnet i SAS på Kastrup. Gjennom SAS møtte hun sin kjære gjennom 35 år Hans Reinke. Hans var godt kjent med det norske miljøet i Rotterdam. Hans arbeidet i SAS/KLM Seamens Travel Service så han kjente godt til både kirken og sjøfolk, kan Ingunn fortelle oss. Hans fikk lokket Ingunn med til Nederland hvor de ble gift i To barn, Anne og Nina, kom tett etter hverandre. I begynnelsen var jeg lite på kirken. Jeg satt der ute i Barendrecht og da var det langt inn til Rotterdam. Men da jentene skulle begynne på en Montessori skole måtte jeg begynne å kjøre bil og dermed fikk jeg utvidet min geografiske horisont. Det var Harald Daasvand som først fikk henne involvert. Han spurte om hun ikke kunne bli styremedlem i Det Norske Forbundet i Nederland. Han var på den tiden viseformann der. På omtrent samme tiden fikk hun også invitasjon til å bli med i Nattklubben. De spurte om jeg kunne hjelpe til med å sy og det kunne jeg. Vi sydde pleddjakker og hadde det veldig hyggelig. Jeg ble da også med på basaren, de første årene i smørbrødene. Sektetærtiden På slutten av nittitallet var Anne og Nina klar til å forlate redet i Barendrecht. De mente at mor burde finne noe annet å gjøre på, og ikke bare sitte hjemme. På samme tid var det ledig stilling som sekretær på Sjømannskirken. Det var Jørn Henning Theis som ansatte meg. Han forklarte at sekretæren er den i staben som er bindeleddet mellom det norske miljøet og det lokale. Jeg har gjennom årene blitt involvert i veldig mye forskjellig. De 4

5 som kommer fra Norge mangler jo ofte litt kunnskap om de lokale forhold og språket. Etter elleve år bak sekretærpulten gikk Ingunn av med pensjon i fjor. Men det betyr jo ikke at hun har forsvunnet fra kirken. De siste par årene mens hun arbeidet på kirken var hun også formann i basarkomiteen, noe hun har fortsatt med til i dag. Basarkomiteen driver et stort og viktig arbeid som er bærebjelken i kirkens økonomi. Ingunn tar jobben seriøst, men alltid med et smil og god omtanke for de andre som er involvert. Ingunn har også påtatt seg å følge opp restaureringen etter monumentforskriftene og å være litt involvert i vedlikehold og interiør i tjenesteboligene til kirken. Spesielt i forhold til kirken er det nyttig at jeg kjenner historien og vet hva som er blitt gjort før. Det Norske Forbundet Utover kirken har Ingunn også altså vært involvert i Det Norske Forbundet i Nederland i en årrekke. Forbundet, som det vanligvis kalles, ble startet i Hun forteller oss at i de første 75 årene så var forbundet veldig aktivt. Det ble arrangert store fester, skuespill, konserter med masse mennesker til stede. Mange av tingene ble arrangert i samarbeid med Sjømannskirken og Ambassaden. De siste årene har det imidlertid vært vanskelig å få arrangert ting. Forbundet har nok utspilt sin rolle. Nå er kontaktene med Norge så mye bedre og folk reiser oftere hjem. Behovet for å ha så mye norske ting i Nederland er dermed borte. Styret i forbundet har dermed bestemt at de forbundet skal oppløse seg selv. Men først skal 100års jubileet feires med en fest av godt gammelt merke. Ingunn har påtatt seg formannsjobben i denne fasen og sitter også i jubileumskomiteen. Vi takker Ingunn for intervjuet og gleder oss til fortsatt samarbeid i mange år fremover. Kunstgave til Sjømannskirken Sjømannskirken i Rotterdam mottok nylig en kunstgave fra Laurence W. Odfjell. Bildet et foto-collage med tema fra kirken og havnen ble overrekt med kunstneren Ed Mutsaers tilstede (til høyre på bildet). Bildet fanger inn stemningen i kirkerommet på en helt unik måte og uttrykker Sjømannskirkens maritime historie og identitet. For oss på Sjømannskirken er dette en motivasjon til fortsatt å være sjømannskirke for norske sjøfolk som ankommer Port of Rotterdam. Det er ikke bestemt hvordan orginalbildet skal omsettes. Inntektene skal imidlertid gå uavkortet til kirkens innvendige restaureringsarbeid frem mot 100-års jubileet. Interesserte kan ta kontakt med sjømannsprest Kjell-Arve Vidringstad for mer informasjon. For øvrig viser vi til våre nettsider. En mindre kopi av bildet ble satt opp på julebasarens hovedlotteri. Sjømannskirken vil med dette uttrykke en stor takk til Laurence W. Odfjell. 5

6 Husmor Spennende samarbeid Vi vet at det er mange nordmenn som bor i området mellom Den Haag og Amsterdam. Sjømannskirken i Rotterdam har derfor, i samarbeid med de andre nordiske sjømannskirkene startet opp et arbeid i Den Haag i tilknytning til aktivitetssenteret The Hungry Mind. Gjennom vår tilstedeværelse tror vi at vi vil komme i kontakt med flere nordmenn, først og fremst barnefamilier. Amsterdam kaller Amsterdam er en spennende by, og stadig flere nordmenn oppdager denne byen. Sjømannskirken har jevnlige gudstjenester i den engelske reformerte kirken i Begijnhof 48, men utover det har vi frem til nå ikke hatt jevnlig tilstedeværelse i Amsterdam. Vi ønsker derfor å bli mer oppsøkende og diakonalt tilstede i dette området. Fra Sjømannskirkens verdidokument: foto: Øystein Westlie, fra Så er basarene både i Rotterdam og Amstelveen over. Det har vært travle dager, men også utrolig hyggelige og meningsfulle. Det merkes at vi står i en sterk dugnadstradisjon. Det er lett å imponeres av basarens dimensjon og de frivilliges innsats. Jeg tror også det er utrolig viktig for samholdet rundt kirka. Vi ser tydelig at kirka har en sterk posisjon hos de fastboende i området her. Da er det bare å rette blikket framover igjen. Snart er det juleforberedelser og julefeiring. Adventstiden som vi nå går inn i er en forberedelsestid til jul. Det er tiden hvor vi venter på at det skulle fødes et barn til jorden, som var Kristus,Herren. Det er et kjærlighetens evangelium. Nå er høsten her, ja vinteren kryper innpå. Gradestokken viser ned mot null. Naturen har endret seg i løpet av høstmånedene. Den er i ferd med å falle til ro og samle krefter til en ny vår. Slik er det for oss mennesker også. Snart kan vi gå inn i en roligere periode og samle krefter til nye krafttak. Førjulstiden er full av god forventning, gode lukter og gode smaker. Den er alltid forbundet med litt stress, men også med mye hygge og god stemning. Det er viktig at vi innimellom prøver å stoppe litt opp, ta inn dette gode og glede oss i hverdagen. Her kommer oppskriften på en god småkake: Bordsstabelbakkels: 1 eggeplomme 2 eggehviter ½ ss kremfløte 60 g sukker 120 g mandler, skåldede og malte 125 g hvetemel 125 g smør Fyll: 2 eggehviter 120 g melis 120 g mandler, skåldede og malte Visp sammen egg, fløte og sukker. Tilsett mel og mykt smør vekselvis. Elt deigen godt, og la den stå kjølig en stund. Bland eggehvite med melis og mandler. Kjevle deigen tynt ut. Skjær ut kaker (2x12 cm) med en bakkelsspore. Legg en skje fyll langs midten av hver kake. Fyllet kan også sprøytes på med en sprøytepose med tynn spiss. Stek kakene lyst gyldne. Avkjøl dem litt på stekeplaten før de legges på rist. I gamle dager ble fyllet lagt på først etter at kakene var stekt. Så ble kakene tørket i stekeovnen på svak varme. God appetitt! Målfrid, husmor. 6

7 VAKT- MESTER Flotte frivillige hjelpere Foto: Yngvar Larsen Kjenner at det blir kaldere, selv her i Nederland kan det bli snø og is. Særlig det siste er nederlenderne både redde for og glade i. Når de gjelder bilkjøring blir det veldig fort kø, laaang kø ved fare for glatt veibane og da kan det ta en time lengre enn beregnet og komme til kirken f.eks. Når det gjelder den isen som brukes til skøytegåing så var det Charlie som sa til meg en gang: i mange land går folk og håper at kulda ikke kommer mens her i Nederland går mange og venter på kulda så de kan få brukt skøytene sine på kanalene. Som sportsmann som gjerne skulle hatt mere snø her nede kan jeg forstå dem men som vaktmester for et hus med lite og ingen isolasjon så stiger fyringsutgiftene like fort som gradestokken synker og det er ikke like hyggelig. Charlie er en hyggelig bergenser som ofte er å se på kirken. Han reiste til sjøs som femtenåring og bor her i Rotterdam, vi koser oss når han forteller fra noen av sine opplevelser på sjøen. På huset er snekker Jan ferdig med årets utvendige vedlikehold. Han har laget ny takrenne, sjekket skiferstein på taket, reparert blyglassvinduene på denne veggen og byttet noen panelbord på veggen ved døra til leseværelse osv. Takrenna er jo ikke ei enkel takrenne men lages etter gamle bilder for og få den slik den var en gang. Så nå er det penere og mere stilrent enn det var. Han stengte jo hele den siden med stillaset sitt så vi er glad for at det er nede og lyset igjen slipper inn i alle vinduer. Vi har hatt besøk av ei dame som skal vurdere fargene på tak og vegger i rommene og så komme med forslag. Blir spennende å se hva vi får til der for det er noen rom som trenger maling og noen rom trenger en ny farge. Malte litt før julbasaren og da hadde jeg hjelp av Lars. Han er en trønder som bor i nærheten og har jobbet en del på kirken i det siste. Veldig hyggelig med disse frivillige som stiller opp og tar noen vakter. Slik har det vært i mange år. Charlie kan også si at jeg var med på det og det. Vi som jobber her er veldig takknemlige for hva alle de frivillige gjør, i tillegg til arbeidet de legger ned så skaper de veldig god stemning på huset og i miljøet her. Tusen takk! Må siden jeg trener litt, fortelle at Lars også trener og han har drasset med seg vaktmesteren på løpeturer. Dette er jo også miljøskapende selv om jeg blir veldig sliten. Må fortelle at Lars har evnen til å prate mens han løper men det er ikke like lett å svare når pusten går for fult det vet alle som har prøvd så jeg sliter litt der, men hyggelig, ja. God vinter! Johan, vaktmester Nært på, der i det fjerne Knut Kvidaland har vikariert som Sjømannsprest/kultur og kommunikajsonsrådgiver her i Rotterdam siden april. Fra nyttår skal han ut på nye oppdrag. Vi har tatt en prat med ham før han drar av gårde Tekst: Håvard T. Osland, Foto: Lars Einar Vik Hva er det som har gjort mest inntrykk på deg I tjenesten her i Rotterdam? Det er en bunnsolid institusjon. Sjømannskirken i Rotterdam har et stort og mangfoldig eierskap fra mange ulike mennesker. Her forvalter man en av de sterkeste bastionene i hele Sjømannskirken. Dette blir gjort på en fremragende måte, men det er helt klart at en slik kirke også må gå nye veier for å finne nye vekstområder. Mangfoldet i menigheten her har vært fascinerende. Her finnes mange spennende historier blant nordmenn som har fått sitt liv knyttet til Nederland og Sjømannskirken. Man finner også Nederlendere som har søkt og funnet sin identitet knyttet opp mot det norske. Er det noe du ønsker å si til menigheten nå helt avslutningsvis? Menigheten bør være stolte av det arbeidet de gjør med å forvalte og foredle Sjømannskirken i Rotterdam. De gjør en kjempejobb. Samtidig så må de også være med på å tenke nyskapende og kreativt for fremtiden. Fortell oss litt mere om hva du skal gjøre på nå. Jeg skal være ambulerende Sjømannsprest for Nord-Afrika, Midt -Østen og Øst-Asia. Dette er å være prest på en annerledes måte. Fra tidligere er jeg vant til å være prest i en stasjonær menighet, nå blir det en prest og en menighet på vandring, det blir en annen menighetsforståelse. Også da jeg var sokneprest så likte jeg å drive oppsøkende virksomhet og møte nye miljøer, nå blir jeg å gjøre akkurat det i en mye større versjon. Sjømannskirken i Rotterdam vil takke Knut for hans tid her sammen med oss. Vi ønsker ham Guds velsignelse i sin nye tjeneste. 7

8 Fra hav og havn Noen ganger er det å gå på skipsbesøk en annerledes opplevelse enn det vi er vant til. Tekst og Foto: Yngvar Larsen Rett etter basaren kom skoleskipet Christian Radich til Rotterdam igjen, og familiedags barna og foreldrene fikk lov til å komme ombord. Vi ble godt tatt imot av tre av befalsstudenter (de var kjempefornøyd, for de slapp å pusse messing...) for å sikre seg når man klatrer i masta, hele 38 meter opp. Ellefsen som tidligere har tjenestegjort på ubåt, synes at det å klatre opp i masta er skikkelig skummelt, og vi andre tenkte med oss selv at ubåter heller ikke kan være noe spesielt hyggelig sted å være. De gav oss en rundtur på dekk, og pekte og forklarte alle ting. Vi lærte at fremme i baugen står utkikken for å se etter andre skip, og bruker skipsklokka for å varsle de som står ved roret om at det er en skute forut. Et slag for babord, to for styrbord og tre for skip rett forut. Ellefsen som viste oss rundt fortalte oss at ankrene var like tunge som biler! Det tyngste veier ca kg, og det syntes guttene på familiedag var kjempe tøft. Tenk like tungt som en Skoda! Vi lærte også at det finnes mange rare ord og uttrykk på en skute; Bestikket er det stedet hvor man navigerer og bestikket som du spiser med heter skaffetøy. Det å navigere betyr at man stikker ut en kurs, som for oss landkrabber betyr å bestemme hvor man skal kjøre. Johansen viste oss 2 kister med 100 redningsvester nok til alle som kan være ombord. Han demonstrerte også selen som brukes På Christian Radich er man like opptatt av sikkerhet som på alle andre skip, så på hver vakt holder man 1-2 mann overbord øvelser. Da klatrer de opp i masta og speider etter den som har falt over bord. Jeg glemte og spørre om de virkelig kastet en mann overbord hver gang... men jeg tror vel egentlig ikke det. Nede på banjeren fikk vi prøve hengekøyene som de sover i, og se hvor de spiser og får undervisning. Det er ikke mye plass til rådighet for elevene, for alt de har skal få plass i et lite skap og en ½ skipskiste som også brukes som sittebenk. Jeg tror nok det var noen gutter og jenter som kunne tenke seg å seile med Christian Radich etter denne turen, noe de kanskje får muligheten til en gang i fremtiden. Og til slutt: på Christian Radich er det 300 tau i riggen, hvor mange meter tau tror du da det er ombord? 8

9 Dåp og vielser Barnas side DØPTE Jente Camilla van den Boogert 16. mai Gøye ting å lage til jul Nå er det snart jul. Har du behov for et tips eller to for ting du kan lage. Her kommer to gode ideer Engler Englene er viktige i julen og som julepynt. Her har du et forsalg på noen som er enkle å lage. Trym Tofe Skaar 7. november Liv Jagdum 21. november VIGSLER Karin Verkerk og Alexander Peter Both ble viet på Sjømannskirken 9. oktober Du trenger: A4-ark Litt hyssing Et glansbilde av en engel Brett A4-arket som et trekkspill. Øverst på arket og cirka 10 cm ned knyter du en hyssing rundt trekkspillarket. Du får nå et hode og en englekropp. Ta så engleglansbildet som du har kjøpt inn og lim det på til hode (altså på de 10 cm med papir på toppen.) Du har nå en fin engel som kan henge i vinduet og lyse opp for dere. Julekort Det er alltid hyggelig å få julekort. Enda hyggeligere er det å få hjemmelagde kort. Du trenger: Tykt papir i rødt, grønt eller hvitt Filt i ulike farger Lim Sakser Det er veldig hyggelig å få julekort, og ekstra hyggelig er det når kortet er hjemmelaget. Ta et halvt A4 ark, og brett det på midten. Tegn det julemotivet du ønsker å ha foran på julekortet på filt, klipp det ut, og lim det på framsiden av julekortet. Forslag til motiv er, juletre, jesusbarnet, Betlehems stjernen, julenisse, etc. "Skjegget fungerer bra som skjerf, men denne staven fungerer dårlig som rørepinne i kaffen..." Vannski til jul Svensken fikk et par vannski til jul. Helt siden da har han vært på jakt etter en sjø med utforbakke. To nisser over veien Det var to nisser som skulle gå over en vei, så ble den ene overkjørt. Da sa den andre: - Kom an, julenissegrøt! Bamsen i fryseren - Ole, hvorfor putter du bamsen din i fryseren? - Fordi jeg vil ha isbjørn istedet. Julegave - Takk for gaven jeg fikk til jul. - Å, det var da ingen ting å takke for. - Nei, det synes ikke jeg heller, men det synes mamma. Bakerkurs - Min far er begynt på bakerkurs, i går lærte de å bake boller. - Ble bollene gode? - Kjempefine. Vi spilte bordtennins med dem hele kvelden. Handlelappen En liten gutt skulle i butikken for moren sin, men da han kom fram oppdaget han at han hadde glemt handlelappen. Det var så sørgelig at han begynte å gråte. Da kom det en dame bort til ham og spurte hva han gråter for. - Jeg har mistet handlelappen min! - Det gjør ikke noe, sa damen, du kan få låne min Aftenbønn Mor: Odd Ronny, nå må du gå å legge deg, og husk endelig å be aftenbønnen din. Odd Ronny: Men mor, jeg kan da ikke forstyrre Jesus nå midt under fotballkampen. 9

10 kirkekalender Følg med på vår info-mail og en.no/rotterdam JANUAR Søndag 2. Kristi åpenbaringsdag, Matt 2,1-12 Tirsdag 4. Onsdag 5. Torsdag 6. Dagklubb kl Søndag 9. Familiegudstjeneste og juletrefest kl Matt 3,13-17 Tirsdag 11. Onsdag 12. Søndag 16. Joh 2,1-11 Tirsdag 18. Onsdag 19. Torsdag 20. Dagklubb kl Lørdag 22. Boksalg Søndag 23. Joh 4,46-54 Tirsdag 25. Pensjonistkaffe kl Onsdag 26. Søndag 30. Matt 8,23-27 FEBRUAR Tirsdag 1. Onsdag 2. Torsdag 3. Dagklubb Lørdag 5. Turistdag Se info neste side Søndag 6. Matt 13,24-30 Mandag 7. Sydag kl Onsdag 9. Søndag 13. Matt 20,1-16, Vingårdssøndagen Tirsdag 15. Onsdag 16. Torsdag 17. Dagklubb kl Søndag 20. Luk 8,4-15, Såmannssøndagen Tirsdag 22. Pensjonistkaffe Onsdag 23. Søndag 27. Matt 17,1-9, Kristi forklarelsesdag MARS Tirsdag 1. Onsdag 2. Ingen familiedag p.g.a. vinterferie Torsdag 3. Dagklubb kl Søndag 6. Luk 18,31-43, Søndag før faste Fastelavn Mandag 7. Sydag kl Onsdag 9. Søndag 13. Matt 4,1-11 Tirsdag 15. Onsdag 16. Torsdag 17. Dagklubb kl Søndag 20. Matt 15,21-28 Tirsdag 22. Onsdag 23. Søndag 27. Luk 1,26-38, Maria budskapsdag Tirsdag 29. Pensjonistkaffe kl Onsdag 30. Torsdag 31. Dagklubb kl

11 Julen på Sjømannskirken Like sikkert som julen kommer er det fullt opplegg med arrangementer på kirken. Vi har et variert program som skulle passe for både voksne og barn. Velkommen hjemom til Sjømannskirken i julen. Søndag 19. desember Vi synger julen inn kl ; Familiedag barna og nordisk kor deltar Julaften 24. desember Julegudstjeneste kl Luk 2, 1-14 Middag kl På menyen: Pinnekjøtt Pris: Voksne: 30, Barn 15, Familier 75 Påmelding innen 18. desember 1. juledag. 25. desember Høytidsgudstjeneste kl Joh 1, 1-5 (6-8) Nordisk gudstjeneste i Amsterdam kl I Den Engelske Reformerte Kirken i Begijnhof 48 Nyttårsaften, 31. desember Nyttårsfeiring på Sjømannskirken fra kl På menyen: Koldtbord Pris: Voksne 20, Barn 10, Familier 50 Påmelding innen 25. desember Babysang I samarbeid med Svenskekirken har vi startet babysang på Sjømannskirken i Rotterdam. Søndag 9. januar Juletrefest kl Familiegudstjeneste, gang rundt juletre og alt det som hører en juletrefest til. Boksalg Lørdag 22. janaur Kl På Sjømannskirken har vi fått mange flotte donasjoner av bøker de senere årene. Vi har sortet og supplert biblioteket vårt med det vi har plass til, men det er masse igjen som vi ikke har plass til Vi inviterer derfor til stort boksalg på Sjømannskirken. Kom og gjør et kupp! Babysang har vært en av de store suksessene i den norske kirke de siste årene. Nå tar vi, sammen med våre svenske venner med oss dette konseptet her til Rotterdam. Babysang er laget for små barn. Foreldre/foresatte er en viktig del av gruppen. Vi synger gamle og nye barnesanger, regler og enkle danser. Vi satser på samlinger annenhver torsdag. Etter babysang blir det en enkel lunsj. Ta gjerne kontakt med Britt om du vil bli med på babysang eller har noen spørsmål. bae@sjomannskirken.no 11

12 basar glimt Det var en flott basar på Sjømannskirken. Masse folk, flotte hjelpere og et fantastisk resultat. Her er noen minner fra basaren Foto: Lars Einar Vik (1, 4, 6 og 8) og Yngvar Larsen (øvrige bilder) Peter Muller holder en fast hånd om tombolaen. 2. Elisabeth Opsahl, Catherine De Mos Starbeg, Camilla Børseth og Bård Bye Hansen sørget for sant under basaren 3. Kees van Dam stod for den offisielle åpningen av basaren. 4. kofter 5. Masse folk på kirken 6. Sjømannsprest Kjell Arve Vidringstad er tydelig fornøyd med basaren Liv van Gelder i dyp konsentrasjon over smørbrød smøring. 8. Håndarbeid er alltid populært på basren. 9. Flotte gevinster til hovedlotteriet. 10. Det flotte og store utvalget rundt om på bordene var populært. 11. Solveig Borgen på sang og Neske Baerwaldt fiolin gav en flott stemning på Gudstjenesten under søndagen på basaren. 12. Charlotte, Sanne og Mats Treffers solgte håndarbeid på basaren. 13. Nina Skalleberg og Anne Maring gav ut smaksprøver og solgte Vestlandslefse i matboden. 14. Willem Arntzenius på velferden og flere av de ansatte på Ove Wrist var innom og smakte på den gode stemningen. 15. Konfirmantene solgte kaffe, vafler og sveler på basarens siste dag. 12

13 glimt Det har vært en travel og aktiv høst på Sjømannskirken, med aktiviteter både på huset og utenfor. Her er noen få glimt av det som har skjedd i høst Foto: Dag Eidhamar (1, 4-7)og Yngvar Larsen (øvrige bilder) I år har vi for første gang et opplegg for våre tidligere konfirmanter. Her er de fra en tur til Antwerpen i oktober. Dette er et samarbeid mellom Sjømannskirken i Brussel, Antwerpen og Rotterdam og planen er en tur til Taize i August. 2. I september markerte Sjømannskirkene rundt om i hele verden sin hjertevarmedag, med utdeling av vaffelhjerter. Vi satte barna i familiedagen til å lage vafler. 3. Margrethe Skeie og datteren Julie viser oss hvordan man spiser vafler på harringvis. 4. Konformantene på dro på leir sammen med de andre Sjømannskirkene i Belgia i Oktober. 5. En klatreløype var en av mestringøvelsene som konfirmantene gikk gjennom på leiren. Selv om det var høyt og skremmende kom de fleste seg gjennom hele løypa. 6. Sandra Hovland og Marianne Iden klar for klatring. 7. Gudstjeneste, utformet ved alle konfirmantene hører også til på leir Barna og foreldre på familiedagen lager kunst av stearinlys. 13

14 Ny adresse, kjente ansikter Observante lesere la i forrige utgave merke til at Ellen Aarvaag Groeneveld er blitt utnevnt til ny Generalkonsul for Rotterdam. Det betyr ny adresse og nytt telefonnummer. Imidlertid er det to kjente ansikter som fremdeles utgjør generalkonsulatets daglige ansikt utad. Tekts: Håvard T. Osland, Foto: Yngvar Larsen Visekonsul Aina B. van Houwelingen-Saugerud og Consular Officer Anne C. Samson-Juvdal er ambassadens forlengede arm i Rotterdam. De har blitt med til Ridderkerk og tar gjerne imot besøk. Kontoret er betjent hver dag, men de ber om at folk gjør en avtale før de drar ut, for å være på den sikre siden. Har man ikke bil er turen til Ridderkerk nok litt mer kronglete enn til Rotterdam sentrum, men slett ikke uoverstigelig. Waterbus ( tar deg til Ridderkerk (De Schans) på en halvtimes tid. Det er en riktig så fin båttur, som kan anbefales. Fra du går i land er det en 10 minutters spasertur til selve kontoret, som ligger på et industriområde. Budstikka tok turen ut til konsulatet for å se på de nye lokalene og for å høre hva de ansatte på konsulatet fyller dagene med. I første rekke driver konsulatet med de menneskelige tingene av utenrikstjenesten. Det kan være alt fra fødsler til dødsfall og alt imellom. Pensjonssaker er noe de ofte blir kontaktet om. Når nordmenn kommer i ett eller annet uføre blir ofte konsulatet bedt om å bistå. Mye av arbeidet blir å være mellomledd og sørge for kontakt med de riktige etater i Norge. Da Rotterdam er et honorært konsulat kan de dessverre ikke lenger verken utstede pass eller ha vigsler. Det tar ambassaden seg av. Næring og skipsfart er to andre viktige områder for Generalkonsulatet i Rotterdam. Aina og Annes lange erfaring og brede kontaktnett blir ofte brukt for å lage opplegg for næringslivsdelegasjoner fra Norge. Ambassadens kompetanse på skipsfartssaker er også lagt til Generalkonsulatet. Saker omkring registrering, kjøp og salg, påmønstring, tilbakeholding og frigivelse av norske skip blir tatt hånd om her i Rotterdam. Aina kan fortelle oss at arbeidet på et konsulat i stor grad handler om å kunne møte mennesker i alle mulige situasjoner. Evnen til å lytte er viktig. Ofte er det akkurat hva som skal til for å få til en løsning i en vanskelig sak. For eksempel kan de IKKE gi ut penger om en skulle trenge det, men med litt aktiv lytting er det kanskje mulig å finne en løsning på hvordan de skal komme seg hjemover igjen. Aina trekker også frem det gode samarbeidet med Sjømannskirken som en styrke for begge parter. Sjømannskirken gleder seg over å ha et fortsatt godt samarbeid med Generalkonsulatet i Rotterdam. Vi ønsker å gratulere Ellen Aarvaag Groeneveld med utnevnelsen. Adresse og telefonnummerr finner du på side 2. 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 Kirkeuken SØNDAG : kl : Gudstjeneste Kirkekaffe/kirkesaft MANDAG STENGT FOR BESØKENDE kl Sydag, en mandag i måneden kl Norsk for voksne TIRSDAG : kl Pensjonistkaffe, siste tirsdag i måneden kl Nattklubbens Basarverksted kl Norsk for voksne ONSDAG : kl : Familiedag kl Norsk middag TORSDAG : kl : Babysang, annenhver uke kl : Dagklubb, annenhver uke kl : Kvinnegruppe, en torsdag i måneden Sjømannskirken ønsker alle en gledelig jul 20 Sjømannskirken i Rotterdam Telefon Faks rotterdam@sjomannskirken.no