Innkalling. Styret. Møte 1/ Høgskolen i Telemark

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Innkalling Styret Møte 1/ Høgskolen i Telemark, Kjølnes ring 56, Postboks 203, 3901 Porsgrunn Telefon : Telefaks : (

2 Høgskolen i Telemark Styret Innkalling til møte Saksbehandler: Intern tlf.: E-post: Journalnummer: Dato: Anita Dale Anita.Dale@hit.no 2015/ februar 2015 Møtenummer : 1/2015 Møtedag/-dato : Torsdag 12. februar 2015 Møtetid : Kl Møtested/-rom : Studiested Notodden, møterom S-363 SAKLISTE S-sak 01/15 Godkjenning av innkalling S-sak 02/15 Godkjenning av saksliste S-sak 03/15 Godkjenning av møtebok fra møtet 18. desember 2014 S-sak 04/15 Informasjonsutveksling S-sak 05/15 Avlagt årsregnskap 2014 (ettersendes) S-sak 06/15 Studentmeldinga 2015 S-sak 07/15 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 08/15 Status for arbeidet med en mulig fusjon mellom HiT og HBV S-sak 09/15 EU-strategi og tiltaksplan for HiT S-sak 10/15 Eventuelt S-sak 11/15 Referatsaker Varamedlemmer blir innkalt særskilt når de skal møte. Rune Nilsen styreleder sign. Kristian Bogen rektor

3 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler John William Viflot Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 06/15 - STUDENTMELDINGA 2015 Saken i korte trekk Denne saken gjelder felles studentmelding for Grenland. Tilråding: Jeg tilrår at styret gjør følgende vedtak: Styret tar «Studentmelding 2015» til orientering. Bakgrunn Ved studiested Porsgrunn er det et tett samarbeid mellom: Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) v/ leder Studentsamfunnet i Grenland (SiG) v/ leder Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) v/ direktør Høgskolen i Telemark (HiT) v/ rektor og direktør NHO Telemark v/ regiondirektør LO Telemark v/ fylkessekretær Telemark fylkeskommune v/ administrativ representant Bamble kommune v/ varaordfører Skien kommune v/ ordfører/varaordfører/rådmann Porsgrunn kommune v/ ordfører/varaordfører/rådmann Samarbeidet har fått navnet «Kompetansebyen Grenland», og har sin bakgrunn i vertskapskommunen Porsgrunn sin første studentmelding (vedtatt i Bystyret i september 2012), og HiT sitt arbeid med Campus-prosjektet fra Med dette arbeidet ble det etablert nye og tettere relasjoner knyttet til studentvelferd, campusutvikling og annet praktisk samarbeid på tvers av organisatoriske grenser i Grenland. 1

4 Samarbeidet «Kompetansebyen Grenland» skal bidra til: Å styrke studentmiljø, studentorganisasjonene og studentrekrutteringen til HiT. Å styrke HiT og deres forskningsmiljøer, samt andre utdannings- og forskningsinstitusjoner i regionen, sin posisjon som ledende og attraktive kunnskapsleverandører. Økt strategisk ressurstilførsel ift regionens utviklingsarbeid knyttet til innovasjon og næringsutvikling, arbeidskraft- og kompetanseutvikling, samfunns-, kultur- og stedsutvikling. Vurdering «Kompetansebyen Grenland» har en rekke konkrete samarbeidsområder, og det er iverksatt mange initiativ og tiltak basert på dette samarbeidet. Et av tiltakene har vært å utarbeide den vedlagte studentmeldingen for Grenlandsregionen. Hensikten med meldingen er at den skal tas med inn i deltakernes plan- og strategiarbeid. Det legges opp til at det utarbeides en oversikt over konkrete samarbeidsområder og tiltak tilhørende samarbeidet, og at oversikten rulleres årlig. Selve studentmeldingen skal være et plattformdokument for samarbeidet. Meldingen skal også legges frem for bl.a. bystyrene i Porsgrunn, Skien og Bamble. Vedlegg: Studentmelding 2015 Kristian Bogen rektor S-sak 06/15 2

5

6 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Kunnskapsbasert utvikling og samarbeid kjerneaktører i samarbeidet... 4 Studentene i Grenland... 4 Høgskolen i Telemark... 5 Nærings- og arbeidslivet i regionen... 6 Samfunnsperspektivet... 6 Et godt regionalt samarbeid... 7 Konkrete samarbeidsområder... 8 Bakgrunnsmateriale

7 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) og deres studenter er en betydelig ressurs for Grenland. Studentmeldingen 2015 viser hvordan regionen Grenland ivaretar sitt vertskapsansvar både ovenfor studenter bosatt i regionen og HiT, men også hvordan tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter, arbeids- og næringsliv og HiT gir de beste muligheter for økt kompetanse- og samfunnsutvikling. Dette arbeidet sikres gjennom det brede samarbeidet omtalt som «Kompetansebyen Grenland». Hensikten med meldingen er at den skal tas med inn i deltakeraktørenes plan- og strategiarbeid. Det legges opp til at det utarbeides en oversikt over konkrete samarbeidsområder og tiltak tilhørende samarbeidet, og at oversikten rulleres årlig. Bakgrunn Samarbeidet «Kompetansebyen Grenland» har sin bakgrunn i vertskapskommunen Porsgrunn sin første studentmelding (vedtatt i Bystyret i september 2012), og HiT sitt arbeid med Campus-prosjektet fra Med dette arbeidet ble det etablert nye og tettere relasjoner knyttet til studentvelferd, campusutvikling og annet praktisk samarbeid på tvers av organisatoriske grenser i Grenland. Dette arbeidet har senere fått et bredere fokus, og «Kompetansebyen» er nå et formelt samarbeid mellom: Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) v/ leder Studentsamfunnet i Grenland (SiG) v/ leder Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) v/ direktør Høgskolen i Telemark (HiT) v/ rektor og direktør NHO Telemark v/ regiondirektør LO Telemark v/ fylkessekretær Telemark fylkeskommune v/ administrativ representant 2

8 Bamble kommune v/ varaordfører Skien kommune v/ ordfører/varaordfører/rådmann Porsgrunn kommune v/ ordfører/varaordfører/rådmann Samarbeidet «Kompetansebyen Grenland» skal bidra til: Å styrke studentmiljø, studentorganisasjonene og studentrekrutteringen til HiT. Å styrke HiT og deres forskningsmiljøer, samt andre utdannings- og forskningsinstitusjoner i regionen, sin posisjon som ledende og attraktive kunnskapsleverandører. Økt strategisk ressurstilførsel ift regionens utviklingsarbeid knyttet til innovasjon og næringsutvikling, arbeidskraft- og kompetanseutvikling, samfunns-, kultur- og stedsutvikling. Kunnskapsbasert utvikling og samarbeid Kunnskap er sett som den grunnleggende ressursen som regionen kan foredle og leve av i fremtiden. Dette gir universitet- og høgskolesektoren en vesentlig rolle som kunnskapsutvikler og -leverandør gjennom forskning og utdanning, og det er i dag en økende bevissthet rundt høgskoler og universiteter sin betydning for lokal og regional samfunnsutvikling. Kommuner og fylkeskommune får dermed et spesielt ansvar for å tilrettelegge for kunnskapsinstitusjoner i lokalsamfunnet, samt utvikle attraktive studentbyer og et moderne kunnskapsbasert arbeidsliv. Et kunnskapsintensivt regionalt arbeids- og næringsliv må på sin side gjøre seg attraktivt for høyt utdannet arbeidskraft og FoUsatsninger, mens høgskolen eller universitetet har et eget ansvar for å være konkurransedyktig, ha gode og relevante studietilbud og generelt operere på et høyt faglig nivå. 3

9 For å utnytte det potensialet som ligger i å ha en kunnskapsinstitusjon som en høgskole eller et universitet i regionen, er det et behov for et tett samspill på tvers av organisatoriske og institusjonelle grenser. Grenseoverskridende samarbeid mellom selvstendige og likeverdige aktører gir muligheter for mer helhetlige tilnærminger og større handlingskraft for å få ønsket utvikling i samfunnet. 4 kjerneaktører i samarbeidet Studentene i Grenland En høgskole i regionen fører til at studenter bosetter seg i regionen for en kortere eller lengre periode. Studentene handler mat, leier bolig, driver idrett, deltar på kulturarrangementer, benytter offentlige tjenester og bidrar i Antall studenter ved HiT, avd. samfunnsdebatten. Et samfunn som velger en Kjølnes: 2500 (7000 studenter aktiv tilnærming til studentmiljøene vil kunne totalt ved HiT) dra nytte av studentene også gjennom den Organisert studentliv i kompetanseressursen studentene representerer. Grenland; SiG, SOT, ISU Studentene kan vitalisere byrommene og SiTel yter velferdstjenester til samfunnsdebatten, bidra med kompetanse til studenter ved HiT arbeids og næringsliv, og bidra i kultur- og organisasjonsliv. Studentene er derfor en viktig samfunnsgruppe, og det er følgelig viktig å skape arenaer hvor studentene sikres tilgang til lokaldemokratiet og anledning til å formidle ønsker og behov. Gjennom engasjement i de ulike studentorganisasjonene ved HIT arbeider studentene blant annet med saker som: - studiekvalitet - studenthelse- og trivsel - studentarrangementer - sosialt studentmiljø - samarbeid med næringsliv - innflytelse i saker som påvirker studenter 4

10 Når samfunnet omkring studentene og studieinstitusjonen lykkes, kan studentene formidle andre om attraktive studier, spennende tilbud om studentsosiale aktiviteter, samfunn og tilrettelegging, gode karrieremuligheter og framtidsutsikter. Slik er studentene viktige for å rekruttere nye studenter og gjøre høgskole og region attraktiv i landet forøvrig. Høgskolen i Telemark En høgskole har et eget ansvar for å utvikle attraktive og relevante studietilbud for å tiltrekke seg nye studenter, men for studenter er også omgivelsene høgskolen er lokalisert av betydning for et slikt valg. At studieinstitusjon, arbeids- og næringsliv, kommuner og fylkeskommune bygger attraktive studentsamfunn sammen blir dermed viktig. Den regionale utviklingsrollen til utdanningsinstitusjonene i UH-sektoren har blitt kraftigere forsterket fra sentrale myndighetene de senere årene. Et eksempel på dette er at alle utdanningsinstitusjoner har fått i oppdrag å etablere regionale samarbeidsråd. Et annet eksempel er at det er innført et nytt sektormål i Universitets- og høgskolesektoren f.o.m med betegnelsen «Forskning og utdanning for verdiskaping og omstilling», der en av de tilhørende styringsparameterne det skal rapporteres på lyder «Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv». Utdanningsområder på HiT: Helse- og sosialfag Lærer og barnehagelærer Ingeniør og teknologi Kunst, design og tradisjonskunst Natur og miljø Informatikk, økonomi og administrasjon Kultur, språk og historie Idrett, kroppsøving og friluftsliv Høgskolen i Telemark er i en utviklingsprosess hvor institusjonen posisjonerer seg i en nasjonal og internasjonal konkurranse. I senere år har konkurransen om studenter, kompetent arbeidskraft og utlyste forsknings- og utdanningsmidler økt i vesentlig grad. HiT må styrkes for å kunne møte denne konkurransen. Dette kan skje gjennom samarbeid eller sammenslåing med andre institusjoner i UH-sektoren. Dialog med, og ikke minst støtte fra, kommuner, fylkeskommune, arbeids- og næringsliv samt studentmiljøer, vil være avgjørende for hvordan Høgskolen i Telemark posisjonerer seg (som egen institusjon eller som del av en ny institusjon) i det framtidige landskapet av UH-institusjoner. En sterk posisjon i dette landskapet vil styrke studietilbudet og institusjonens rolle som regional utviklings- og kunnskapsleverandør til samfunns- og arbeidsliv. HiT sin foreløpige visjon for 2020 er: 5

11 Å være et attraktivt universitet i Sørøst-Norge med en tydelig profesjons- og arbeidslivsorientert profil preget av nærhet til studenter og samfunnet rundt oss. Dette kommer til uttrykk gjennom en flercampusmodell. Videre skal vi på områder vi er faglig sterke, være den foretrukne kompetanse-, forsknings-, utviklings- og innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv. Samtidig skal universitetet på prioriterte områder være blant landets ledende og være internasjonalt orientert (Høgskolen i Telemark (HiT) sitt strategiske innspill til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med strukturendring i sektoren, 2014: 2). Nærings- og arbeidslivet i regionen Arbeidslivet i Grenland og Telemark har vist en sterk evne til omstilling. Arbeidskraftintensiv produksjon er i stor grad erstattet av kompetanse- og teknologibasert produksjon og næringsvirksomhet. Felles for arbeids- og næringsliv er at kompetansebehovet vil øke, og at kampen om kompetent arbeidskraft blir mer intensiv. Likevel vil mange hevde at regionen fremdeles har store utfordringer knyttet til bl.a. næringsstruktur og det at nøkkelbedrifter i stor grad er avhengighet av et internasjonalt marked. Det er også et ønske om en større bredde med hensyn til arbeidsliv og kompetanse. Å utdanne, bosette og beholde nødvendig arbeidskraft i regionen er derfor viktig for utvikling av og vekst i arbeidsliv og samfunn. Strategisk næringsplan for Grenland (SNP), utformet av Vekst i Grenland og vedtatt i de seks Grenlandskommunen, har en helt tilnærming til næringsutvikling i regionen. Planen inneholder tre hovedmål: 1. Økt antall arbeidsplasser 2. Økt attraksjonskraft 3. Økt kunnskap, forskning og utvikling Det er arbeidslivet som har ansvaret for innovasjon og utvikling innenfor eget felt. Næringslivet har ansvar for næringsutvikling mens offentlig sektor har ansvar for tjenesteutvikling i sine virksomheter. På disse områdene finnes det betydelige initiativer i et offentlig-privat samarbeid som handler om gründervirksomhet, innovasjon og næringsetablering. Nærings- og arbeidsliv kan bidra til samarbeidet ved i større grad å slippe til studentene og bruke kompetansemiljøene på høgskolen aktivt i sitt forsknings-, utviklingsog omstillingsarbeid. Samfunnsperspektivet 6

12 Kommunene har en vertskapsrolle overfor HiT, deres studenter og næringsliv. Kommunene har et konkret ansvar knyttet til velferdstjenester og tilbud, men offentlige myndigheter kan også velge videreutvikle potensialet en høgskole og regionalt næringsliv har som strategiske ressurser knyttet til innovasjon og næringsutvikling, arbeidskraft og kompetanseutvikling, og samfunns-, kultur- og stedsutvikling. Vertskapsrollen kan håndteres av passive kommuner Skien kommune: innbyggere Porsgrunn kommune: innbyggere Bamble kommune: innbyggere som kun fokuserer på lovpålagte tjenester. Motsatt kan kommunene velge en rolle som aktiv tilrettelegger eller pådriver for utvikling i samfunnet. Ved å være en tilrettelegger for eller pådriver i samarbeid mellom HiT, studenter og næringsog arbeidsliv vil kommunene kunne tilegne seg verdifull kunnskap for utviklingen av offentlige tilbud, men slike samarbeid er også svært verdifulle for den mer helhetlige og langsiktige samfunnsutvikling lokalet og regionalt. Et godt regionalt samarbeid Studentmeldingen formidler viktige relasjoner mellom HiT og deres studenter, nærings- og arbeidsliv og offentlige myndigheter. En attraktiv kompetanseregion kan videreutvikles gjennom bevist og helhetlig utviklingsarbeid basert på aktiv dialog og samarbeid mellom disse aktørene. Samarbeidet «Kompetansebyen Grenland» er et viktig strategisk verktøy for regionen. Det legges opp til en videre forankring av studentmeldingen 2015 hos deltakersaktørene i løpet av første halvdel av

13 Konkrete samarbeidsområder Listen under viser ulike områder det i ulik grad skal samarbeides om gjennom «Kompetansebyen»: Samarbeidsområde: Kompetansebyen Stikkord: Regionalt ledernettverk og møteplass. Møter fire ganger pr. år. Temaer: Vertskapsrolle, samarbeid, utvikling, kompetanse og studentmiljø. Studentmelding Studenthus Ulike studentarrangementer Karrieredager Gjennomgang av samarbeidsområder. Tema for ett årlig styringsgruppemøte i Kompetansebyen. Leiesubsidiering og annen tilrettelegging Kjølnes: Arrangeres av HiT Stand fra kommunene, Trainee Telemark, Vekst i Grenland. Bø: Arrangeres av studenter ved HiT, avd. Bø, Kommunene påmeldt. Oppstartsuke (studiestart) Arrangeres av HIT i august 2015, med stor deltakelse fra studentorganisasjonene. Kommunene invitert til planlegging, gjennomføring og stand med flere deltakere. Servicekontoret i Porsgrunn åpent under fadderuken. UKA 15 Arrangeres i februar av SiG i Studenthelseuken Arrangeres av SOT i januar Forskingsdagene Arrangeres av HiT i Ingeniørdagen Arrangeres av HiT i

14 Guatemalaprosjekt og FairTrade HiT profilerer samarbeidsprosjekter og studentliv i Porsgrunn sentrum (Capri-bygget). Koblinger mellom studenter og næringsliv Studentvelferd og tjenester Studentmiljøprosjektet Tiltak som industrisafari i samarbeid med Vekst i Grenland. Oppfølging av organisasjoner som Connect Me og Trainee Telemark. Effektive løsninger etterspørres. Prosjekt ledet av HS fakultetet. Fokus på trivsel og miljø utenfor studietiden. Samarbeidspartnere i frivillig sektor og organisasjonsliv. Psykisk helse blant studenter Oppfølging av SHOT-rapport. Viktige temaer: Ensomhet, psykiatri. Fastlegeordning. Språkkurs Samarbeid mellom Voksenopplæringen i Porsgrunn og Høgskolen i Telemark. Målgruppe er internasjonale studenter. Næringsliv og nabokommuner aktuelle samarbeidspartnere. Studentkontakter på Servicekontoret i Porsgrunn Utvikling av digitale løsninger Satsing på entreprenørskap og innovasjon Faglig dialog mellom kommuner og fagmiljø Kontaktpersoner Monika Eikeng og Heidi Henningsen. Portal (sikre koordinering og informasjonsflyt over organisasjonsgrenser) Kalender (koordinere aktivitet) Løsninger som letter kommunikasjon/informasjon og samarbeid. Gode historier som lett kan deles. Samordning av tiltak. Gründerhusprosjekt. Samarbeid med Seniorressursen. Industriinkubatoren Proventia AS. Trainee Telemark. Faglig dialog i praktiske samarbeid. Ønske om samarbeid for økt FoU. 9

15 Dialog mellom kommuner og studentmiljøer Tema: Utvikling av regionen som studiested. Forbedre studentvelferd og studentattraktivitet. Samordnes av Porsgrunn kommune. Årlige møter med SiG, SOT og ISU (møter ved behov) Bakgrunnsmateriale Artikler og rapporter: Econ Pöyry (2010): Vedlegg til hovedrapport. Econ-rapport nr. R Tilgjengelig fra: %20Storbyene%20og%20kunnskapsinstitusjonene%20(%20Bybeskrivelser).pdf?epslanguage =no Knut Vareide, Marit Owren Nygaard, Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? For befolkning, arbeidsplasser og kultur?, Telemarksforsking 2014 Offentlige strategier og planer: Bergen kommune (2009): Studenten mot 2020 Studentmeldingen. Tilgjengelig fra: Econ Pöyry (2010): Storbyene og kunnskapsinstitusjonene. Econ-rapport nr. R Tilgjengelig fra: Høgskolen i Telemark (2014): Høgskolen i Telemark (HiT) sitt strategiske innspill til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med strukturendring i sektoren. Tilgjengelig fra: 10

16 df Vekst i Grenland (2012): Strategisk næringsplan for Grenland (SNG) Tilgjengelig fra: Nettsider: Telemarkforskning.no: Attraksjonskraft gjennom stedsutvikling. Tilgjengelig fra: 11

17 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Bente Sundbø Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 07/15 EN SAMLET OVERSIKT OVER PERSONALSITUASJONEN VED HØGSKOLEN I TELEMARK 2014 Saken i korte trekk En årlig gjennomgåelse av den samlede personalsituasjonen gir styret og ledelsen innblikk i status og utvikling over tid på sentrale områder innen personalfeltet. Tilråding: Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark i 2014 datert til orientering, med de forslag til oppfølgingspunkt som fremkommer i saken. Bakgrunn Denne saken har vært lagt fram for styret årlig siden Rapporten inneholder områdene personalsituasjonen (årsverk, kjønnsfordeling, aldersfordeling m.v), rekruttering, helse, miljø og sikkerhet, velferd, kompetanseutvikling, arbeidsvilkår og lønn, medbestemmelse, tilsettingsorgan og råd og utvalg. Rapporten gir innblikk, status og utvikling over tid på sentrale områder innen personalog organisasjonsfeltet. Opplysningene i saken er innhentet fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning pr ), fra lønns- og personalsystemet og ved intern rapportering. Vurdering Hensikten med denne saken er å gi styret en samlet oversikt over aktuelle områder innenfor personalfeltet. Rapportene gir mulighet for å se utvikling over tid på enkeltområder, og vil være sentrale i planleggingen av personaladministrative og utviklingsorienterte tiltak. Nedenfor refereres kort de viktigste utfordringer som rapporten viser at høgskolen vil stå overfor i de kommende årene. Utvikling i antall årsverk Det har vært liten endring i antall årsverk de to siste årene. Det siste året viser en økning på 3,2 årsverk for høgskolen totalt. Antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF-stillinger) har 1

18 2 faktisk gått ned siste året med 7,5 årsverk. Dette skyldes bl.a. at EFL har klart å redusere den betydelige økningen de hadde innenfor UFF-stillinger i perioden 2011 til En stor del av økningen var midlertidig tilsatte i UFF-stillinger. Dette er redusert med 10 årsverk siste året. Virksomhetsoverdragelsen av høgskolens barnehagelærerutdanning i Drammen er noe av forklaringen, da 5 årsverk ble overført fra Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Av fakultetene er det AF som har den største økningen i 2014 med 8 årsverk (en økning på 5,9 %). Av dette er 5,4 årsverk UFF-stillinger. HS har ingen endring i antall årsverk, mens TF øker med 3,4 årsverk. De siste fire årene ( ) har økningen totalt for høgskolen vært på 54 årsverk (9,7 %), hvorav 43 årsverk er innenfor UFF-stillingene. Administrative stillinger (ledere og saksbehandlere) har økt med 7,7 % i perioden. Antall studenter i høgskolen har samlet økt med nær 19 % siden 2010, mens økningen i antall ansatte har vært vesentlig lavere (9,7 %). Studenttallene ved AF, EFL og HS har økt med gjennomsnittlig 25 %, mens TF har hatt en økning på 9 % i perioden. Første- og toppstillinger Andelen første- og toppstillinger av det totale tallet på undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger har steget med to prosentpoeng siste året, og er nå på 45 %. Det har vært erkjent en god stund at vi ikke ville nå det fastsatte målet om 50 % første- og toppstillinger innen utgangen av Det vil kreve en ekstraordinær satsing over tid for å nå dette målet. HiT vil trenge årsverk i kategorien første- og toppstillinger for å oppnå en andel på 50 % første- og toppstillinger. Det bør nevnes at økningen på 2 prosentpoeng i realiteten kun er en økning med 2 årsverk fra året før. Da det totale tallet på undervisnings- og forskerstillinger har hatt en nedgang på 9 årsverk siste året, slår økningen ut med så mye som 2 %. I 2014 var det 5 personer som fikk opprykk til første- eller toppstilling. Dette er færre enn året før da 13 personer fikk opprykk. Det etablerte førstelektorprogrammet «FramOver» skal hjelpe og motivere høgskolelektorer ved HS og EFL til å kvalifisere seg til førstelektor gjennom et strukturert faglig veiledningsprogram. Det gis en tidsressurs på 150 timer per semester for dem som deltar aktivt i programmet. Programmet består av seminar, gruppeveiledning og innlevering av oppgaver mellom seminarer. Høsten 2014 var 15 høgskolelektorer med i programmet fordelt på to kull (oppstart i 2012 og 2013). Programmet er forventet å gi resultater høsten 2015 og Høgskolen har fremdeles en utfordring når det gjelder å øke tallet på kvinnelige tilsatte i første- og toppstillinger. Andelen har imidlertid gått opp fra 32 % til 33 % siste året. Kvinneandelen blant professorer og dosenter er på kun 17 %. Høgskolen har en handlingsplan for likestilling, som følges opp og som skal bidra til å sette fokus på temaene. Rekruttering Høgskolen har fremdeles rekrutteringsutfordringer på enkelte fagområder. Konkurransesituasjonen mht lønn utgjør én krevende faktor. I tillegg er det en utfordring å få tilstrekkelig mange søkere med førstekompetanse og ønsket erfaring for øvrig, særlig innen profesjonsfagene. Midlertidig stillinger Antall midlertidige tilsettinger ved HiT har økt med 5 årsverk siste året. Ved EFL har det derimot vært

19 3 en reduksjon på totalt 10 årsverk. Reduksjonen er enda større hvis en kun ser på UFF-stillingene ved EFL. Her har det vært en reduksjon på 17,3 årsverk (dvs. 11,7 %). Over halvparten av reduksjonen skyldes færre midlertidig tilsatte. Mange av de midlertidige stillingene er ønsket, det være seg åremålsstillinger, stipendiater, bistillinger etc. I løpet av de siste fire årene har andelen midlertidige tilsatte økte fra 24 % til 26 %. Arbeidsmiljø HiT har gjennomført medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelser basert på konseptet MUSIK tre ganger. I 2014 ble det lansert et tilsvarende konsept, ARK, som er utviklet av og tilpasset UH-sektoren. Begge konseptene er prosessorienterte, vektlegger det nære arbeidsmiljøet, og er opplegg for å kunne arbeide systematisk med forbedringer av arbeidsmiljøet. De består av en anonym spørreundersøkelse og en gruppevis oppfølging i den enkelte organisasjonsenhet. HiT har besluttet å ta i bruk ARK, og arbeidet med å planlegge gjennomføringen startet høsten Selve undersøkelsen vil bli gjennomført vinteren/våren Det er tidligere vedtatt å gjennomføre medarbeiderundersøkelser hvert annet år. Den endelige sykefraværstallet for Høgskolen i Telemark i 2014 viser 4,3 %. Dette er en nedgang fra året på 0,5 prosentpoeng. Sykefraværstallene blir fulgt opp av ledelse og verneombud/ arbeidsmiljøutvalg, og behov for tiltak blir fortløpende vurdert. Lokale lønnsforhandlinger Det har i løpet av høsten 2014 vært gjennomført lokale lønnsforhandlinger ved høgskolen. Den økonomiske rammen ble fastsatt av partene sentralt til 1,75 %. For Høgskolen i Telemark utgjorde dette kr ,-. I tillegg til sentrale midler avsatte styret kr ,- (budsjettvirkning på årsbasis, ekskl. arbeidsgiveravgift, feriepenger m.v.). Styret ønsket at den ekstra bevilgningen skulle benyttes til lønnsopprykk for medarbeidere i rektors ledergruppe. Organisasjonene sluttet seg til dette. Forhandlingsprosessen startet med et forberedende møte Partene la fram sine krav Arbeidsgiver la senere fram et første tilbud innenfor 70 % av rammen. Forhandlingene ble gjennomført med ledelsen og 15 tjenestemannsorganisasjoner representert. Resultatet ble opprykk til 343 medarbeidere. Opprykkene varierte fra ett til fire lønnstrinn med et gjennomsnittlig opprykk på kr ,- per person. I underkant av 46 % av rammen tilfalt lønnsopprykk for kvinner. Oppsummering De ansattes kompetanse, innsats, motivasjon og arbeidsglede er avgjørende for at høgskolen skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag og nå sine kortsiktige og langsiktige mål. Å ta dette på alvor betyr å arbeide systematisk nettopp med disse faktorene slik det gjøres gjennom medarbeiderundersøkelsene, handlingsplanene for å øke første- og toppkompetanse, implementering av Charter and Code og ikke minst gjennom den daglige ledelsesutøvelsen i alle deler av organisasjonen. Selv om en fusjon med HBV nå er satt på dagsordenen, er det viktig at det kontinuerlige forbedringsarbeidet ikke stopper opp. Samtidig vil vi fra ledelsens side, legge vekt på å få til trygge og forutsigbare prosesser som bidrar til at hver enkelt ansatt vil kanalisere sin energi inn i arbeidet med å finne gode og fremtidsrettede løsninger for den nye organisasjonen, og etter hvert finne sin plass i denne. Vedlegg: Kristian Bogen Rektor

20 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 med vedlegg 4

21 Høgskolen i Telemark Personal- og organisasjonsutviklingsseksjonen EN SAMLET OVERSIKT OVER PERSONALSITUASJONEN VED HØGSKOLEN I TELEMARK

22 2 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark har vært lagt fram for styret hvert år siden Rapporten inneholder områdene personalsituasjonen (årsverk, kjønnsfordeling, aldersfordeling m.v.), rekruttering, helse, miljø og sikkerhet (HMS), velferd, kompetanseutvikling, arbeidsvilkår og lønn, medbestemmelse, tilsettingsorgan og råd og utvalg. Rapporten gir innblikk, status og utvikling over tid innen sentrale områder innen personal- og organisasjonsfeltet. Opplysningene i saken er innhentet fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning pr ), fra lønns- og personalsystemet og ved intern rapportering. Etter ønske fra styret ved behandlingen av tilsvarende sak i fjor, er HMS-delen tonet noe ned i år da styret senere får seg fremlagt en egen HMS-rapport. Som vedlegg til saken følger et dokument med nøkkeltall innen årsverk, alderssammensetning og lønnsnivå på fakulteter og institutter ved Høgskolen i Telemark pr Innholdsfortegnelse Side 1. Personalsituasjonen 1.1. Antall ansatte og stillinger Professorer/dosenter Første- og toppstillinger Stipendiater/rekrutteringsstillinger Likestilling Lærlinger Aldersfordeling Seniorpolitikk Avtalefestet pensjon og alderspensjon Uførepensjon Turn over Rekruttering 2.1. Utlyste stillinger Annonsering Rekruttering av professorer Cather and Code Helse, miljø og sikkerhet 3.1. Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Bedriftshelsetjeneste Medarbeiderundersøkelsen MUSIK Velferd 4.1. Velferdsutvalgene Inspirasjonsdagen Helsefremmende aktivitet Kompetanseutvikling 5.1. Interne kurs Lederutvikling FRAMover - førstelektorkvalifisering Studiepermisjon for teknisk-administrativt tilsatte Plan for å øke antall tilsatte i første- og toppstillinger Arbeidsvilkår og lønn 6.1. Lokale lønnsforhandlinger HTA pk Forhandlinger på særlige grunnlag HTA pkt Medbestemmelse Tilsettingsorgan Råd og utvalg 27 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

23 3 1. Personalsituasjonen 1.1 Antall ansatte og stillinger Stillingsrammer Styret fastsatte tidligere stillingsrammer for hver driftsenhet i budsjettfordelingssaken i desembermøtet hvert år. Budsjettfordelingssaken for 2014 (s-sak 101/14) har ingen tabelloversikt over gjeldende stillingsrammer. Men det er angitt i saksframlegget til S-sak 18/14 Revidert budsjett for 2014 at stillingsrammen skal opprettholdes uendret. Stillingsrammen for 2013 ble fastsatt av styret i S-sak 116/12, og var slik: Tabell Stillingsramme for 2013 videreført i 2014 Driftsenhet Ordinære stillinger Oppdragsstillinger Faste oppdragsstillinger Samlet ramme Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) 118,05 10,00-128,05 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og 144,80 1) 12,00 4,00 160,80 lærerutdanning (EFL) Fakultet for helse- og sosialfag (HS) 73,30 7,00 2,00 82,30 Fakultet for teknologiske fag (TF) 70,50 8,00 2,00 80,50 Biblioteket 16, ,30 Driftstjenesten 40, ,30 Fellesadministrasjonen 41,10 3) ,10 IT-tjenesten 18,00 1) 0,52 2) - 18,50 SUM 522,35 37,5 8,00 567,85 Stipendiatstillingene fra rekrutteringsstipendprogrammet og lærlinger er ikke inkludert i stillingsrammen. Utvikling i årsverk Tabell nedenfor viser oversikt over faktisk tilsatte årsverk ved høgskolen pr I tallet på administrative stillinger inngår kontorstillinger, saksbehandlerstillinger og lederstillinger. I tallet på drifts- og vedlikeholdsstillinger inngår renholds- og vaktmesterstillinger. Støttestillinger for undervisning er ingeniørstillinger og bibliotekstillinger. Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFFstillinger) omfatter alle vitenskapelig tilsatte inkl. rekurtteringsstillingene. Andre stillinger er lærlinger. Tabell Antall faktiske årsverk og utvikling i prosent Stillingsgrupper Utvikling årsverk Utvikling årsverk Utvikling prosent Administrative stillinger 145,6 143,9 152,8 150,8 156,8 11,2 6,0 4% Andre stillinger 5,0 5,0 5,0 4,0 7,0 2,0 3,0 75% (lærlinger) Drifts- og 17,0 16,9 18,2 16,7 17,5 0,5 0,8 4,8% vedlikeholdsstillinger Støttestillinger for 50,6 45,3 47,3 47,0 47,9-2,7 0,9 1,9% undervisning Undervisnings-, 334,7 353,3 375,8 384,9 377,4 42,7-7,5-1,9% forsknings- og formidlingsstillinger Totalt 552,8 564,4 599,1 603,4 606,6 53,8 3,2 0,5% En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

24 4 Tabell forts Driftsenheter Utvikling årsverk Utvikling prosent Utvikling årsverk Utvikling prosent Fakultet for 120,2 118,7 137,3 134,5 142,5 22,3 18,6 % 8,0 5,9% allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, 160,1 165,5 172,7 180,1 164,4 4,3 2,7 % -15,7-8,7% folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og 76,1 84,4 85,6 90,3 90,4 14,3 18,8 % 0,1 0,1% sosialfag Fakultet for teknologiske 83,6 84,9 87,0 80,6 84,1 0,5 0,6 % 3,5 4,3% fag Biblioteket 18,7 16,9 17,5 17,0 17,7-1,0-5,3 % 0,7 4,1% Driftstjenesten 34,7 34,9 35,5 32,8 34,8 0,1-2,0 6,1% Fellesadministrasjonen 39,5 39,5 41,4 42,0 45,1 5,6 38,0 % 3,1 7,4% IT-tjenesten 20,0 19,6 22,1 26,1 27,6 7,6 14,2 % 1,5 5,7% Totalt 552,8 564,4 599,1 603,4 606,6 53,8 9,7 % 3,2 0,5% Økningen i antall årsverk siste året har vært på 0,5 % (3,2 årsverk). Gruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF-stillinger) har for første gang i perioden hatt en reduksjon i antall årsverk (7,5 årsverk). Dette skyldes i hovedsak at EFL har klart å redusert den betydelige økningen de hadde innenfor UFF-stillinger i perioden 2011 til En stor del av økningen var midlertidig tilsatte i UFF-stillinger. Dette er redusert med 10 årsverk siste året (tabell 1.1.3). Virksomhetsoverdragelsen av høgskolens barnehagelærerutdanning i Drammen er noe av forklaringen, da 5 årsverk ble overført fra Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Buskerud og Vestfold Av fakultetene er det AF som har den største økningen i 2014 med 8 årsverk (en økning på 5,9 %). Av dette er 5,4 årsverk UFF-stillinger. HS har ingen endring i antall årsverk, mens TF øker med 3,4 årsverk. Økningen i FA kan forklares med at to personer med foreldrepermisjon og deres vikarer begge teller i rapporteringen til DBH. Tilsatte i e-læringsprosjektet m.m er også registrert tilknyttet Fellesadministrasjonen. IT-tjenesten har en godt etablert ordning for å ta inn IKT-lærlinger. Etter siste ansattoversikt i 2013 er det tatt inn to nye lærlinger. Antall lærlinger er dermed økt fra 4 til 6 ved IT-tjenesten. Utvikling i årsverk Utviklingen av antall årsverk ved HiT fra 2010 til 2014 viser en prosentvis økning på 9,7 % (54 årsverk). Det er AF og HS som øker mest med nesten 19 % hver. Økningen i stillingsgruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger har bremset opp siste året. For perioden er den på 12,8 %. Økningen i antall studenter har vært på 19 % siden Ved AF, EFL og HS har studentøkningen vært mellom 24 % og 26 %. Ved TF har utviklingen i antall studenter vært på 9 % i perioden. Den relative økningen i antall ansatte har altså vært lavere enn økningen i antall studenter. Adminstrative stillinger (ledere og saksbehandlere)har økt med 7,7 % i perioden. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

25 5 Midlertidig tilsatte Tallet på midlertidig tilsatte totalt for HiT har økt med 5 årsverk det siste året. Ved EFL har det derimot vært en reduksjon på totalt 10 årsverk. Reduksjonen er enda større hvis en kun ser på UFF-stillingene ved EFL. Her har det vært en reduksjon på 17,3 årsverk (dvs. 11,7 %). Over halvparten av reduksjonen skyldes færre midlertidig tilsatte. Virksomhetsoverdragelsen av barnehagelærerutdanningen i Drammen virker også inn her. Tabell Utvikling i antall faktiske årsverk fra 2010 til 2014 fordelt på faste og midlertidige Driftsenhet Faste Midl. Totalt Faste Midl Totalt Faste Midl Totalt Utvikling Utvikling midl. årsverk totalt årsverk AF 93,3 26,9 120,2 95,7 38,8 134,5 102,0 40,6 142,5 1,8 8,0 EFL 113,8 46,3 160,1 123,8 56,3 180,1 117,9 46,5 164,4-9,8-15,7 HS 58,5 17,6 76,1 68,9 21,4 90,3 67,5 22,9 90,4 1,5 0,1 TF 56,8 26,8 83,6 60,1 20,5 80,6 59,1 25,0 84,1 4,5 3,5 Biblioteket 15,9 2,8 18,7 14,6 2,4 17,0 15,3 2,4 17,7-0,7 Driftstjenesten 34,2 0,5 34,7 30,3 2,5 32,8 31,6 3,2 34,8 0,7 2,0 IT-tjenesten 15,0 5,0 20,0 19,1 7,0 26,1 18,1 9,5 27,6 2,5 1,5 Fellesadm. 34,9 4,6 39,5 36,8 5,2 42,0 36,0 9,2 45,1 4,0 3,1 SUM 422,3 130,5 552,8 449,2 154,1 603,4 447,4 159,2 606,6 5,2 3,2 De fire siste årene sett under ett viser at midlertidig tilsatte har økt med 28,7 årsverk. Andelen midlertidig tilsatte har dermed økt fra 23,6% til 26,2% i perioden. Det har de siste årene blitt et økt fokus på bruken av midlertidige stillinger i UH-sektoren og FAD har fra og med 2012 bedt om å få en oversikt over midlertidig tilsatte innenfor tre sentrale stillingsgrupper. I tabellen nedenfor er alle typer midlertige stillinger inkludert, bortsett fra rekrutteringsstillingene. Tabell Andel midlertidig tilsatte innenfor tre ulike stillingsgrupper Stillingsgrupper Snitt i sektoren Saksbehandler- og utredningsstillinger 15 % 7 % 6 % 8 % 9 % 10 % 14 % Støttestillinger til undervisning (ingeniør og 6 % 10 % 5 % 5 % 10 % 9 % 13 % bibliotekar) Undervisnings- og forskerstillinger 17 % 18 % 17 % 16 % 18 % 18 % 18 % Andel midlertidig tilsatte totalt 23 % 24 % 23 % 24 % 26 % 26 % 31 % Snittet for midlertig tilsatte blant universitetene er naturlig nok større enn ved de statlige høgskolene. Snittet for universitetene er på 36 %, mens snittet for statlige høgskoler er på 22 %. I tabellen over er alle private og statlige høgskoler beregnet i snittet for sektoren. I sektoren er det mange ulike hjemler for å tilsette i midlertidig stilling, og en god del av disse er ønskede stillinger, slik som stipendiater, bistillinger, åremålsstillinger osv. I tabell har vi forsøkt å skrelle bort de klart definerte midlertidige stillingene, for om mulig å kartlegge hvor mye uønsket bruk av midlertighet vi faktisk har. Med begrepet andre midlertidige stillinger i tabellen menes her ansettelser som ikke har en hjemmel for midlertidighet av typen vikariater, utdanningsstillinger, bistillinger, oppdragsstillinger, åremålstillinger eller lærlinger. Antall andre midlertidige varierer en del fra år til år. Tabellen viser også utviklingen i bruken av vikariater og timelærere. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

26 6 Tabell Andre midlertidige stillinger i årsverk pr Driftsenhet Andre midlertidige Vikarer Timelærere AF 7,7 3,3 5,1 7,4 10,7 7,5 6,4 5,5 6,9 EFL 1,4 1,6 1,1 15,7 25,0 19,3 4,1 5,0 5,5 HS - 11,2 8,1 8,4 11,2 3,2 3,0 3,2 TF 4,0 2,0 3,8-1,7 3,8 2,5 4,3 4,0 Biblioteket - - 2,4 2,6 2,4 2, Driftstjenesten 1,0 1,0-1,0 1, Fellesadministrasjonen 1,8 0,8 2,8-0,2 2, IT-tjenesten - 1,0 1,5-1,0 1, SUM 18,3 9,7 19,5 34,8 50,4 48,4 16,2 22,8 19,6 Tallet på årsverk timelærere ovenfor er framkommet ved at de totale regnskapsførte utgifter til timelærere/øvingslærere/gjesteforelesere er dividert med en stipulert årslønn fastsatt av departementet (for 2012 kr ,-). Forholdstall studenter og vitenskapelig personale Tabellen nedenfor viser forholdstall for perioden mellom registrerte studenter og ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Antall studenter per ansatt i undervisnings- og forskerstillinger ved Høgskolen i Telemark har vært forholdsvis stabilt når man ser på høgskolens totaltall. Fakultet for allmennvitenskapelige fag skiller seg ut ved at det er vesentlig flere studenter per vitenskapelig tilsatt der enn ved de andre fakultetene. Ved Fakultet for teknologiske fag er det vesentlig færre studenter per vitenskapelig tilsatt. Tabell Studenter per årsverk i undervisnings- og forskerstillinger Fakultet Fakultet for allmennvitenskapelige fag 22,7 24,3 26,5 23,2 22,4 24,5 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og 16,7 15,9 14,8 16,0 16,0 16,8 lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag 15,7 16,6 15,5 16,5 16,7 16,9 Fakultet for teknologiske fag 12,3 11,7 11,3 11,9 12,6 12,5 Totalt 17,3 17,5 17,3 17,4 17,4 18,4 Gjennomsnitt statlige høgskoler 17,2 17,2 17,4 17,8 17,7 17,8 Forholdstall administrativt og vitenskapelig personale Tabell viser forholdstall mellom administrativt og vitenskapelig personale utregnet etter departementets beskrivelse. Dette forholdstallet inngår i virksomhetsmål 4.1 i rapport og planer. Som vitenskapelig tilsatte regnes i denne sammenheng alle i undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger, samt støttestillinger som ingeniører og bibliotekarer. I kategorien administrativt tilsatte sorterer resten av de tilsatte (administrasjon og drifts- og vedlikehold). Tabellen viser forholdstall mellom vitenskapelig/støttestillinger og administrative/driftsstillinger. Andelen vitenskapelig tilsatte har økt i forhold til administrativt tilsatte over flere år. Siste året har dette snudd noe og forholdstallet er redusert fra 2,5 til 2,3. Men HiT har fremdeles flere vitenskapelig tilsatte per administrativt tilsatt enn snittet for statlige høgskoler for øvrig. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

27 7 Tabell Forholdstall mellom administrativt tilsatte og vitenskapelig personale Er Administrative stillinger 138,2 145,6 143,9 152,8 150,8 156,8 Andre stillinger 4,0 5,0 5,0 5,0 4,0 7,0 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 19,0 17,0 16,9 18,2 16,7 16,8 Totalt administrative stillinger og driftsstillinger 161,2 167,6 165,8 176,0 171,5 181,3 Støttestillinger (ingeniør og bibliotekstillinger) 47,1 50,6 45,3 47,3 47,0 47,9 Undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger 318,1 334,7 353,3 375,8 384,9 377,4 Totalt UFF-stillinger og støttestillinger 365,2 385,3 398,6 423,1 431,9 425,3 Totalt antall tilsatte ved HiT 526,4 552,8 564,4 599,1 603,4 606,6 Forholdstall mellom vitenskapelig/støttestillinger og 2,3 2,3 2,4 2,4 2,5 2,3 admistrative/driftsstillinger ved HiT Forholdstall for statlige høgskoler totalt 2,2 2,2 2,1 2,1 2,0 2,1 1.2 Professorer/dosenter Totalt har høgskolen 37 personer i professorstilling, men pga. noen permisjoner og deltid var det 33 aktive årsverk pr I tillegg har høgskolen 6 årsverk i dosent/høgskoledosentstillinger. 12 av dagens professorer ved HiT har fått opprykk etter kompetanse. Tabellen nedenfor viser fordelingen av professorer og dosenter på hvert enkelt institutt fra 2010 til Økningen fra 2010 til i dag har vært på nær 29 %. Professor II stillingene framkommer i egen tabell og er ikke inkludert i tabell Det er i 2014 tilsatt to nye professorer etter ordinær utlysning og tre nye professor II. Tabell Professorer og dosenter i årsverk fordelt på kjønn og institutt fra 2010 til 2014 Institutt for Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner idretts- og friluftslivsfag kultur og humanistiske fag 6,9 2 5,5 1 6, natur-, helse- og miljøvernfag 2, ,4 5 0,4 økonomi og informatikk Totalt AF 12,1 4 13,5 3 14,5 1,4 16 1,4 folkekultur forming og formgiving 1-1,25 2,4 1 1,4 1 1,4 pedagogikk 1,5-0,6 1-0,2 - - lærerutdanningsfag Totalt EFL 3,5 0 5,9 3,4 7,0 2,6 5 2,4 helsefag sosialfag Totalt HS ,0 2,0 2 2 prosess-, energi og miljøteknologi * 1 6* 1 elektro, IT og kybernetikk ,1-5,2 - Totalt TF ,1 1,0 11,2 1 Sum 27,6 5,0 31,4 9,4 33,5 7,0 34,2 6,8 HiT totalt 32,6 40,8 40,5 41,0 * Inkludert en dekan og instituttleder med professorkompetanse. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

28 8 Tabellene i vedlegget viser fordelingen av alle de vitenskapelige stillingskodene på instituttene. I tillegg til ordinære professorat har høgskolen knyttet til seg 15 professor II stillinger. Dette er to flere enn året før. Tabell Antall årsverk professor II (bistillinger) pr fakultet fra 2010 til Fakultet Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner AF 0,2-0,2-0,2-0,4 0,2 0,95 0,2 EFL 0,5 0,2 0,3 0,5 0,3 0,3 0,3 0,5 0,2 0,5 HS 0,2-0,2 0,2-0,2-0,2-0,2 TF 1,0-1,0-1,0-0,8-0,8 - Sum 1,9 0,2 1,7 0,7 1,5 0,5 1,5 0,9 1,95 0,9 HiT totalt 1,1 2,4 2,0 2,4 2, Første- og toppstillinger Den totale andelen første- og toppstillinger ved HiT har økt med nær 2 % siste året. Tallene er fremkommet ved å benytte samme beregningsmåte som Database for statistikk om høgere utdanning (DBH). Første-/toppstillingene beregnes i forhold til gruppen undervisnings- og forskerstillinger (UF), der stipendiater og vitenskapelig assistent holdes utenfor. De faktiske tallene viser at første- og toppstillinger kun har økt med 2 årsverk siste året. Men fordi det totale tallet på undervisnings- og forskerstillinger har gått ned med 9 årsverk, slår økningen ut med så mye som 2 %. Tabell Prosentandel første- og toppstillinger av det totale tallet på UFF-stillinger (ekskl. stipendiater) Årsverk første- og toppstillinger 109,7 117,8 129,3 136,9 144,5 146,6 Prosentdel første- og toppstillinger 38 % 40 % 42 % 42 % 43 % 45 % I tillegg til tallene i tabellen over har 8 av høgskolens ledere første-/toppkompetanse. Høgskolen har en handlingsplan med tiltak som skal bidra til å øke andelen første- og toppstillinger ved høgskolen. Som en del av dette er det etablert et program for førstelektorkvalifisering ved HS og EFL. Se mer om dette i pkt 5.3. Diagrammet nedenfor viser andelen første- og toppstillinger ved hvert enkelt fakultet de siste fem årene. Høgskolen har hatt en positiv utvikling siden 2009, men andelen første-/toppstillinger øker ikke like mye som en skulle ønske. Høgskolen hadde som mål for 2014 å oppnå 50 % første- og toppkompetanse blant det vitenskapelige personalet. Det siste året har andelen økt med 2 prosentpoeng. Diagram nedenfor viser utviklingen ved hvert enkelt fakultet. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

29 9 Diagram Prosentvis andel første- og toppstillinger ved fakultetene i perioden AF EFL HS TF Totalt Tabellene i vedlegget viser en mer detaljert oversikt over fordelingen av første- og toppstillingene på fakultet og institutt. Opprykk til første- og toppstillinger Tabellen nedenfor viser antall medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger som har fått faglig opprykk de siste årene. Tabellen viser opprykkene i det året de blir ferdigbehandlet og kunngjort. I 2013 var det uvanlig mange som fikk opprykk til første- og toppstillinger. Tallet for 2014 er nede på samme nivå som tidligere år. Tabell Antall faglige opprykk i undervisnings- og forskerstillinger i perioden Stillingskoder Professor Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Opprykk til første /toppstilling Høgskolelektor Opprykk totalt Én medarbeider ved AF og én ved HS har fått opprykk til førstelektor i 2014, mens én ved EFL og to ved TF har fått opprykk til førsteamanuensis. I tillegg har tre personer kvalifisert seg til høgskolelektor. En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15

30 Stipendiater/rekrutteringsstillinger Høgskolen fikk fra én ny stipenidatstilling, og har etter dette 23 rekrutteringsstipendiatstillinger tildelt fra Kunnskapsdepartementet. Disse fordelte seg slik på fakultetene: 8 ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4 ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 3 ved Fakultet for helse- og sosialfag 8 ved Fakultet for teknologiske fag I tillegg til disse finansierer høgskolen flere stipendiater dekket av mindreforbruk til stipendiater tidligere år. I 2014 var 3,1 årsverk finansiert av eksterne midler. Pr har høgskolen totalt 48 årsverk tilsatt i stipendiatstillinger, i tillegg til én postdoktorstilling. Tabellen nedenfor viser oversikt over aktive årsverk pr Tabell Antall årsverk i stipendiatstillinger ved HiT Fakultet Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner Totalt % Kvinner AF 9,4 89 % 9,2 89 % 14,0 71 % 18,4 73 % 18,8 59 % EFL 4,0 100 % 4,2 100 % 7,5 100 % 10,0 100 % 10,3 90 % HS 4,0 75 % 4,8 79 % 6,0 83 % 7,0 71 % 7,0 86 % TF 18,8 43 % 20,3 32 % 19,0 42 % 13,0 31 % 13,0* 30 % HiT totalt 36,2 65 % 38,4 59 % 46,5 67 % 48,4 65 % 48,1 61 % * I DBH oppgiss ett årsverk mer enn det som er angitt i rapporten ovenfor. Differansen skyldes en forsinket registrering av fratredelse på en stipendiat i lønnsystemet. 1.5 Likestilling I 2014 er det gjennomført 6 møter i Likestillingsutvalget (LSU). Følgende saker er drøftet: Mandat LSU Innspill i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger ved HiT Oversikt over deltakere i råd og utvalg Likestillingsperspektivet i opplæring av ledere (og tillitvalgte) Likestillingsperspektivet i utforming reklamemateriell Kjønnssammensfordeling av personalet på instituttnivå Utarbeidelse av ny handlingsplan for likestilling Tabellen nedenfor viser hvem som er medlemmer av LSU i perioden Studentrepresentanten er valgt for studieåret Medlem Varamedlem Arbeidstakerrepr. Anne Marie Håseth, EFL Evy Olsnes, HS Astrid Hus, EFL Jens Johan Hyvik, AF Kjersti Røsvik,HS Arbeidsgiverrepr. Jarle Tommy Bjerkholt, FA Kjetil Horgmo, FA Nina Martinsen, TF Erik Nordberg, HS Anne Bischoff, AF Bodil Akselvoll, EFL Studenter Siv Dordi Edvardsen, EFL En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark 2014 S-sak 07/15