Prosjektkategori: Bacheloroppgave Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter:

Transkript

1

2 Avdeling for ingeniørfag FORPROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Bacheloroppgave Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Energi og miljø i bygg Rapporttittel: Tilgjengelig etter avtale med samarbeidspartner Dato: Forfattere: Jonas Grønnern, Jørgen Jahren Raknes, Nicholas Olafsen og Kristine Margel Bjørkelund Avdeling / linje: Ingeniørfag bygg Antall sider: 76 Antall vedlegg: 31 Veileder: Kjetil Gulbrandsen Prosjektnummer: B15B01 Utført i samarbeid med: GK Norge AS Kontaktperson hos samarbeidspartner: Espen Aronsen Ekstrakt: Miljøhuset GK er i en avsluttende prosess med sin BREEAM-klassifisering for å få BREEAM-sertifisert deres nye kontorbygg på Ryen i Oslo. Oppgaven tar for seg hvor Miljøhuset GK står i forhold til å få avsluttet BREEAMsertifiseringen. I forbindelse med BREEAM ses det nærmere på hvordan det prosjekterte og målte inneklimaet samsvarer mot gjeldende krav og hvordan det målte energiforbruket samsvarer med det prosjekterte energibehovet. 3 emneord: BREEAM Inneklima Energi 1

3 Faculty of Engineering Project report Category of Project: Bachelor Project Free accessible: X Number of stp (1stp=1ECTS): 20 Free access after: Engineering field: Energy consumption and environmental performance in buildings Project title: Miljøhuset GK Gap analysis: BREEAM, indoor climate and energy Authors: Jonas Grønnern, Jørgen Jahren Raknes, Nicholas Olafsen og Kristine Margel Bjørkelund Department / line: Faculty of Engineering, Construction Produced in cooperation with: GK Norge AS Accessible after agreement with the contractor Date: Number of pages: 76 Number of attachments:31 Councellor: Kjetil Novang Gulbrandsen Project code: B15B01 Contact person at the contractor: Espen Aronsen Extract: Miljøhuset GK is in the process of finalizing its BREEAM classification to reach the goal of being a BREEAM certified office building. Our assignment will shed light on Miljøhuset GK`s status in regards to the completion of its BREEAM certification. A thorough comparison and criteria compliance will be made between projected and delivered performance of indoor climates, as well as energy consumption. 3 indexing terms: BREEAM Indoor climate Energy 2

4 3

5 Sammendrag Verdensklimaet har forandret seg markant de siste 50 årene. Hvis denne trenden fortsetter uten at det gjøres noen tiltak, vil dette ha store konsekvenser for miljø, helse og økonomi verden over. Bygningsmassen i Norge står for ca. 40 % av energiforbruket i landet og det er på dette området man har størst forbedringspotensial til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. GK Norge sitt nye kontorbygg, Miljøhuset GK er det mest energieffektive kontorbygget i Norge, bygget etter passivhusstandard. Hensikten med denne rapporten er å se nærmere på hva som skal til for å oppnå GK Norge sin målsetning om klassifisering etter BREEAM, prosjektert og målt inneklima mot krav i BREEAM og Byggteknisk forskrift, og til slutt målt energiforbruk mot det prosjekterte energibehovet. Det er rettet fokus på inneklima og energiforbruk i Miljøhuset GK for å se om GK Norge AS sin rolle som totalteknisk entreprenør har sikret et velfungerende og dynamisk ventilasjonsanlegg, hvor helsen og komforten til brukerne står i fokus, og energiforbruk minimeres. Gjennomføringen av rapporten har vært mulig gjennom å hente ut store mengder loggførte data fra det sentrale driftsstyringsanlegget i bygget og sammenlikne disse med verdiene fra beregningsprogrammet SIMIEN. GK Norge hadde en ambisjon om å bygge et miljøvennlig og energieffektivt kontorbygg og dermed et ønske om å gjennomføre en BREEAM-klassifisering av Miljøhuset GK. Som en del av oppgaven ble det besluttet at man skulle identifisere hvilke emner som var godkjente og hvilke emner som gjenstod ut ifra BREEAM. I innsamlingsprosessen av dokumentasjon viste det seg av ulike årsaker, at vurderingsgrunnlaget til sertifiseringen ikke var tilstrekkelig nok. Det ble derfor besluttet at deloppgaven skulle få et annet mål hvor prosjektgruppen skulle lage en omfattende sjekkliste som skulle forenkle dokumentasjonsinnsamlingen. I tillegg skulle eventuelle feil og mangler kartlegges slik at sertifiseringen kunne ferdigstilles. Prosjektering av bygninger er kun en virtuell tilnærming til realiteten, både med tanke på modellering av ytelse og implementering av miljøklassifiseringssystemer som BREEAM. Det er derfor interessant å se hvorvidt tilnærmingene gjenspeiler de faktiske forhold. 4

6 Summary The world s climate has changed significantly in the last 50 years. If these changes continue without appropriate intervention, the ensuing consequences could become catastrophic for the environment and our economy as well as public health threats on a global scale. It is estimated that buildings are responsible for 40% of the total energy consumption in Norway. By improving the energy efficiency of buildings, we have the greatest potential for reducing energy consumption and national emissions. GK Norge`s new office building, Miljøhuset GK is the most energy efficient office building in Norway, in addition to being built to the specifications of the passive house standard. The purpose of this assignment is to ascertain if GK can achieve their goal of a BREEAM classification will be conducted, in addition to comparing projected and actual performance in regards to indoor climate and energy consumption. We will also determine if building regulations and BREEAM requirements are met. The main focus will be on whether or not GK`s role as major technical entrepreneur has secured a well functioning and dynamic ventilation system, where health and user comfort is prioritised and energy consumption minimized. The execution of the assignment was made possible by comparing large amounts of data from the buildings central control system, and comparing them to the values calculated by a simulation program called SIMIEN. GK had an ambition to build an energy efficient and environmentally friendly office building. To achieve this they decided to use the BREEAM assessment method. As part of the assignment to identify which categories were in compliance and which were not, thorough evaluation of existing BREEAM documentation had to be done. It became apparent early on however, that the basis of the evaluation was insufficient to assess the level of compliance. It was then determined that the focus of the assignment would shift towards simplifying the process of document procurement, by making a checklist of necessary documents for compliance with the BREEAM assessment rating. In addition, any missing and/or unsatisfactory documentation would be highlighted to simplify the process. Planning and building projections will always be a virtual assimilation to the real thing, both in regards to simulating the performance of buildings and the implementation of environmental assessment methods such as BREEAM. It is therefore interesting to investigate whether or not these assimilations relate to a real life situation. 5

7 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Summary Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Problemstillinger Deloppgavene defineres Prosjektmål Orientering BREEAM Hva vurderes etter BREEAM? Poeng og minimumskrav Miljøhuset GK Tekniske data for klimaskallet Energimerkeordningen Passivhus SD-anlegg Lindinvent og Lindinspect Breeam pre-analyse Miljøhuset GK. Gap-analyse Miljøhuset GK og Breeam Orientering Pre-analyse Miljøhuset GK Sjekklisten Gap-analyse, BREEAM-sertifisering Ledelse Energi Transport Vann Materialer Avfall Arealbruk og økologi Forurensning Videre prosess for Miljøhuset GK Diskusjon Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og målte inneklima mot krav i BREEAM og TEK: Teknisk driftsstart Krav Diskusjon Luftkvalitet Krav Prosjekterte og målte resultater Diskusjon Termisk Krav Prosjekterte og målte resultater Diskusjon

8 5. Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert energibruk for Miljøhuset GK? Avgrensninger Budsjettert energibehov fra SIMIEN Målt energiforbruk hos MHGK Diskusjon Hovedkonklusjon Definisjonsbeskrivelser Bilde-, tabell-, figur- og formelliste Kildehenvisning Vedlegg

9 1. Prosjektbeskrivelse 1.1 Bakgrunn Verdensklimaet har forandret seg markant de siste 50 årene. Siden målinger startet i 1880 var 2014 det varmeste året med en temperatur på 0,69 C over snittet for det 20. århundre. Forskere har kommet frem til at det er mer enn 95 % sikkert at vi mennesker har forårsaket over halvparten av temperaturøkningen siden 1950-tallet. Hvis denne trenden fortsetter uten at det gjøres noen tiltak, vil dette ha store konsekvenser for miljø, helse og økonomi verden over. Problemet er knyttet til befolkningsvekst, forbruksmønster, energiforbruk og transportbruk [1]. For å få ned de globale klimautslippene vedtok man i 1997, Kyoto-avtalen. Avtalen omfatter tallfestede og tidsbestemte reduksjoner i utslippene av klimagasser for industrilandene [2]. Bygningsmassen i Norge står for ca. 40 % av energiforbruket i landet. Det er på dette området man har størst forbedringspotensialet for å redusere energiforbruket og klimagassutslipp [3]. På bakgrunn av dette har vi i Norge nasjonale krav til byggverk. Direktoratet for byggkvalitet setter krav til at byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. I tillegg skal beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall utføres i samsvar med Norsk Standard (NS). Det settes også krav til inneklima, hvor rom med varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort. For byggverk er det i dag frivillige ordninger som i hovedsak tar hensyn til miljø og helse. En av disse ordningene er BREEAM-klassifiseringen som Miljøhuset GK (MHGK) sertifiseres etter. "BREEAM er et helhetlig klassifiseringssystem for bygg og eiendom, som dokumenterer forskjeller på miljø og helsebelastninger, og som gjør det lettere å gjøre riktige valg. BREEAM-NOR er en norsk tilpasning, med tilknytning til relevante standarder og regler innenfor energi og miljøområdet." [BREEAM, 2012 s. 8] GK Norge (GK) sitt nye hovedkontor MHGK er det første kontorbygget i Norge som er bygget etter passivhusstandarden og var et pilot-prosjekt med BREEAM for kontorbygg i Norge. Målet med passivhus er å fremme lavt energiforbruk og begrense total miljøbelastning som settes i sammenheng med arealeffektivitet, arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi, både i investeringsfasen og driftsfasen av bygget. Drift av tekniske anlegg har stor innvirkning på energiforbruket, riktig bruk av varme/kjøling og ventilasjon er en viktig faktor. Hos MHGK er det satt fokus på hvordan bygget kan bruke minst mulig energi og at man har en tilfredsstillende og god termisk komfort ved hjelp av ventilasjonsanlegget. En god sentral driftskontroll med dyktige sakkyndige som justerer og vedlikeholder anlegget er viktig. Siden MHGK er prosjektert etter Byggteknisk forskrift (TEK) og Building Research Establishment s Environmental Assessment Method (BREEAM) som stiller krav til 8

10 inneklima og energiforbruk, ønsker prosjektgruppen å se om de prosjekterte målene og de målte resultatene er i samsvar med hverandre. 1.2 Problemstillinger - Hva skal til for å oppnå GK s målsetting om klassifiseringen Very Good etter BREEAM-NOR? - Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og målte inneklima mot krav i BREEAM og TEK? - Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert energibruk for Miljøhuset GK? 1.3 Deloppgavene defineres Bacheloroppgaven er delt i tre deler, hvor problemstillingene besvares hver for seg. Først tar oppgaven for seg en helhetlig orientering av hvordan MHGK ligger an i BREEAM-klassifiseringen per dags dato. Emnene som bygget blir vurdert etter blir kartlagt etter dagens status. Emner som enda ikke er godkjente anbefales det en videre prosess, for å få avklart om disse kan bli godkjent. Videre besvares hva gruppen har bidratt med i sertifiserings-prosessen. Deretter svarer rapporten på hvordan GK oppnår et godt inneklima via ventilasjonsanlegget. Det målte inneklimaet blir vurdert opp mot det prosjekterte, men også mot krav i BREEAM og TEK. For å oppnå et godt inneklima mener prosjektgruppen at følgende BREEAM-emner er relevante: teknisk driftsstart, ventilasjonsløsning, emisjoner i materialer, termisk komfort og termisk soning. Det blir gjort fordypninger i disse emnene. Oppgaven svarer videre på hvordan målt energibruk samsvarer med prosjektert energibruk for MHGK. Det prosjekterte energibudsjettet for MHGK er beregnet i energiberegningsprogrammet SIMIEN. Det målte energiforbruket er hentet fra MHGK sitt SD-anlegg. 1.4 Prosjektmål Resultatmål Resultatmålet i bacheloroppgaven vil være oppdelt. Første mål vil være å kunne bidra til at MHGK får ferdigstilt BREEAM-sertifiseringen. Det er satt et ønsket mål fra GK om å oppnå nivå Very Good. Prosjektgruppen vil derfor bidra med å anbefale en prosess mot ferdigstillelse ved å identifisere gapet mellom hvor MHGK står 9

11 pr. dags dato i BREEAM-klassifiseringen, sammenlignet med hva BREEAM krever for å oppnå ønsket klassifiseringsnivå for kontorbygget. Neste mål vil være å fordype seg der MHGK er fremtredende med tanke på ventilasjonsløsningen og energiforbruket. Rapporten skal identifisere gapet mellom det prosjekterte og målte, for inneklima og energibruk. Ved å jobbe med dette vil man kunne oppnå en utdypende kunnskap om BREEAM, inneklimaet, ventilasjonssystemet og energiforbruket i MHGK på Ryen i Oslo. Prosessmål I arbeidsprosessen vil studentene i bachelorgruppen tilegne seg kunnskaper om det å jobbe i team, følge regler, møtevirksomhet, dokumentasjon, læringsmål, rotasjon på prosjektfunksjoner og presentasjonsteknikk. Arbeidsoppgaven vil bli lagt opp ved felles og individuelt arbeid. Suksesskriterier i prosjektet vil være at oppdragsgiveren er engasjert, at gruppen får nødvendig dokumentasjon og informasjon til fastsatt tid. Effektmål Effektmålene vil være å bidra til gjennomført BREEAM-sertifisering for MHGK, samt at prosjektgruppen vil sitte igjen med læringsutbytte fra GK med tanke på hvordan man oppnår et godt inneklima med hovedfokus på ventilasjon. 10

12 2. Orientering 2.1 BREEAM BREEAM kan forklares i all enkelhet som et helhetlig miljø- og helseklassifiseringssystem for bygg. Selv sier BREEAM-manualen [4]: "BREEAM (Building Research Establishment s Environmental Assessment Method) er et ledende og mest brukte miljøklassifiseringssystem for bygg, med over sertifiserte bygg og nesten registrerte bygg. Det setter standarden for beste praksis for bærekraftig design, og har blitt selve målestokken når man skal beskrive et byggs miljøytelse. Det blir delt ut poeng i ti kategorier i henhold til ytelse. Disse poengene blir så lagt sammen til én samlet poengsum på en skala; Pass, Good, Very Good, Excellent, Outstanding. Driften av BREEAM blir overvåket av et uavhengig Bærekraftstyre, som representerer et tverrsnitt av interessenter i byggeindustrien." [BREEAM, 2012 s. 8]. BREEAM tar for seg alle aspekter ved et nybygg, fra prosjekteringsfase frem til innflyttet bygg. BREEAM er utviklet i samarbeid med Norwegian Green Building Council (NGBC) sine medlemsbedrifter. "BREEAM-NOR er utviklet av Norwegian Green Building Council (NGBC). NGBC tilbyr BREEAM-NOR for aktivt bruk i henhold til tillatelse og lisensvilkår gitt av BRE Global Ltd., som gir NGBC fullmakt til å utstede, i tråd med NGBCs revisorer, klassifisering i kvalitetsklassene Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. BREEAM sine målsettinger: - Å redusere byggs påvirkning på miljøet - Å gjøre det mulig å anerkjenne bygg ut ifra dets miljøstandard - Å tilby troverdig miljøklassifisering og sertifisering for bygg - Å stimulere etterspørselen etter bærekraftige bygg" [BREEAM, 2012 s. 8] Hva vurderes etter BREEAM? BREEAM kategoriserer byggets formål, inndelt etter varehandel, kontor, industri og utdanning. Formålet for bygget gir ulike minimumskrav i BREEAM NOR og vurderes dermed forskjellig. 11

13 Klassifiseringen av bygget vurderes også innenfor 10 ulike hovedkategorier: Ledelse (MAN), Helse og Innemiljø (HEA), Energi (ENE), Transport (TRA), Vann (WAT), Materialer (MAT), Avfall (WST), Arealbruk og økologi (LE), Forurensing (POL) og Innovasjon. Hovedkategoriene er igjen delt opp i hovedområder som vist under, hentet fra BREEAM: Tabell 1: Oppsummering av BREEAM-kategorier og hovedområder Poeng og minimumskrav For å oppnå poeng under emnene skal kriteriene under hvert emne være oppfylt og dokumentert. Hvor mange poeng bygget kan få i hvert emne varierer, hovedkategoriene har også forskjellig vektingstall. For eksempel vektes maks oppnådde poeng i hovedkategorien energi 19 % og maks oppnådde poeng i avfall 7 %. Kategoriene det tas poeng i har derfor stor betydning for sluttresultatet. Samlet poengscore regnes ut i et pre-analyseverktøy. Pre-analyseverktøyet er et ferdig oppsatt excel-ark utviklet av BREEAM. I verktøyet legger man inn grunnleggende data for bygget som skal klassifiseres, i tillegg til hvilket klassifiseringsnivå man vil oppnå. Verktøyet lister opp alle emnene, tilgjengelige poeng og minimumskriterier for valgt nivå. Det er mulig å legge inn tre separate scenarioer i pre-analysen for å kunne vurdere og sammenligne resultatene. 12

14 Verktøyet regner ut poengscoren til scenarioene i poengsum og prosent, og angir hvilket nivå scenarioene tilfredsstiller, og om alle minimumskrav er oppnådd for gjeldende nivå. I stigende rekkefølge er nivåene: Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Grenseverdiene for nivåene er som vist under, hentet fra BREEAM. Tabell 2: Referanseverdier for BREEAM-NOR Poeng blir gitt når man tilfredsstiller ytelseskriteriene for gjeldende emne, under noen emner er det i tillegg mulig å få innovasjonspoeng. Innovasjonspoeng gir en ekstra anerkjennelse for et bygg som er innovativt når det gjelder bærekraftig ytelse. Det legges vekt på å kvalifisere til gitte minimumskrav til nivåene, minstekravene må være tilfredsstilt for å oppnå klasse og sertifikat. For nivå Very Good må følgende minstestandarder være oppfylt for å oppnå klassifiseringen: høyfrekvent belysning, teknisk driftsstart, materialspesifikasjon, brukerveileder, fuktsikring, delmåling av betydelig energibruk, ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet og forurensing i innemiljø. Prosjektets godkjente Akkreditert Profesjonell (AP) går tilslutt igjennom all dokumentasjon og sender den videre til en NGBC-registrert revisor. Revisoren fungerer som en tredje parts godkjenning, hen lager så en engelsk rapport som sammen med dokumentasjonen for alle gjeldende emner, sendes videre til BRE i Storbritannia som har siste ordet hva det gjelder BREEAM-sertifiseringen. 2.2 Miljøhuset GK Den 23. august 2012 ble MHGK offisielt åpnet og ble med dette Norges første private næringsbygg bygget etter NS 3701; Kriterier for passivhus og lavenergibygninger yrkesbygg [5], og er i dag Norges mest energieffektive kontorbygg. Bakgrunnen var at GK skulle ha nytt hovedkontor og ville at bygget 13

15 skulle gjenspeile GK sin filosofi med tanke på inneklima og energiforbruk. MHGK er lokalisert på Ryen i Oslo. Kontorbygget har ca. 530 arbeidsplasser, fordelt på 13620m 2. Prosjektteamet har bestått av følgende: - Byggherre: Ryenstubben Invest AS (eies pr dags dato av GK Eiendom AS og GK Norge AS) - Arkitekt: Solheim og Jacobsen arkitekter AS - Hovedentreprenør: BundeBygg AS - Prosjektledelse: Stor-Oslo Prosjekt AS - Spesialrådgiver energi: GK Norge AS - Andre rådgivere: BundeBygg AS (RIB), GK Norge AS (RIV), Lys og Varme AS (RIE) - Byggeledelse: Stor-Oslo Prosjekt AS - Underentreprenører: GK Norge AS (totalteknisk entreprenør) Da prosjekteringen av MHGK ble satt i gang var målsetningen kun å oppnå minstekravet til TEK 10, energimerke C. Beregninger viste at ved en innvestering på ca. 8 millioner kroner ville man kunne oppnå passivhusstandard, og siden GK allerede ville bruke bygget som et utstillingsbygg for sine innovative løsninger, ble passivhus det nye målet. Beregninger viser at kontorbygget har ca. 1,1 GWh lavere energibehov, og at det derfor vil bli sluppet ut ca. 434,5 tonn mindre CO2 i året, enn for et tilsvarende bygg i energiklasse C [7]. Reduksjon av energibehovet, kombinert med subsidier fra Enova vil gjøre innvesteringen lønnsom i løpet av få år. Energibesparelsen alene utgjør en innsparing på ca koner i året, dette sammen med tilskuddet fra Enova på 4 millioner kroner, gjør at den investerte summen (8 mill. kr.) vil bli inntjent i løpet av 4-5 år. Målet er at alle brukere av bygget skal nyte godt av det gode inneklimaet samt at belastningen på miljøet blir redusert. [8][9][11] For å anerkjenne MHGK, ble det underveis i prosjekteringen bestemt at bygget skulle BREEAM-sertifiseres med ambisjon om å oppnå Excellent-klassifisering. På dette stadiet i prosjekteringen var det allerede for sent å tilfredsstille kravene til en rekke av poengene da de skulle vært hensynstatt tidligere i prosjekteringsfasen. Det ble derfor tydelig i en tidligfase at målet var for ambisiøst og måtte reduseres til Very Good. MHGK ble registrert som et BREEAM-prosjekt hos NGBC den 16. Mai 2012, krav som gjaldt ved denne datoen blir derfor gjeldene for bygget. [Vedlegg 1] MHGK har et lavt energibehov som gjør at man klarer å opprettholde ønsket innetemperatur ved hjelp av ventilasjonsanlegget og Lindinvent sine aktive tilluftsventiler gjennom mesteparten av året. Det er kun i de kaldeste periodene i løpet året ventilasjonssystemet ikke klarer å opprettholde ønsket innetemperatur. I [6] 14

16 disse periodene får man hjelp av varmeelementer som er installert i flere grenstaver plassert rundt i bygget. Disse er beregnet for å opprettholde temperaturen på de kaldeste dagene i løpet av vinteren. Varmeelementene er prosjektert til å være aktive i 2 % av den totale dekningsgraden til romoppvarming. MHGK kan i fremtiden bli enda mer miljøvennlig da det er klargjort for montering av solcellepaneler på taket. Panelene blir anskaffet og montert om beregninger viser at det er lønnsomt. [10] Tekniske data for klimaskallet Tabell 3 under, gir en oversikt over klimaskallet til MHGK. [10] Tabell 3: Klimaskallverdier MHGK Energimerkeordningen Et kjennetegn på at MHGK er et energibesparende bygg er at det har blitt tildelt den grønne A'en i energimerkeordningen som vist på bile 1. Det betyr at bygget bruker under 85 kwh/m 2 og under 30 % av oppvarmingen kommer fra fossilt brensel. [10] Energimerkeordningen er et tiltak som skal bevisstgjøre energiforbruket og energikilden til hvert enkelt bygg. Karakteren er bygd opp på en slik måte at man får en bokstav for hvor mye energi et bygg får levert (A- G), og farge (rød-grønn) for andelen fossilt brensel som blir brukt til oppvarming. [11] Bilde 1: Energimerke for MHGK, hentet fra vedlegg 2 15

17 2.2.3 Passivhus Konseptet passivhus kommer opprinnelig fra Tyskland, hvor også det første passivhuset ble bygget i Navnet passivhus kommer av at man bruker passive tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet sammenlignet med bygg prosjektert etter TEK. De passive tiltakene er i hovedsak bedre isolerte yttervegger og vinduer, reduksjon av luftlekkasjer og kuldebroer, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget. Minstekrav for å oppfylle passivhus er vist på tabell 4, hentet fra Sintef Byggforsk. Gjeldende standarder for passivhus i Norge er NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Tabell 4: Minstekrav for passivhus, Byggdetaljblad Boligbygninger og NS 3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger [5]. [13] SD-anlegg Brukergrensesnittet til det sentrale driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) i MHGK heter Niagara og drifter alle sentraler og undersentraler i bygget. I Niagara har driftspersonellet en interaktiv oversikt over alle komponentene i systemet og hvilken tilstand de er i. Det kan blant annet brukes til å måle mengder, justere på ventiler og spjeld, samt å overvåke anlegget. I MHGK er EOS (energimåleprogram) og Lindinspect (kontrollprogram for ventiler og spjeld) integrert i SD-anlegget slik at det er mulig å hente ut data og iverksette tiltak for å oppnå optimalisert drift Lindinvent og Lindinspect Lindinvent er et Demand Controlled Ventilation (DCV) system som består av aktive tilluftsventiler utviklet av Lindinvent AB. Disse styres av et kretskort i ventilen som ved hjelp av tilkoblede sensorer justerer mengden og/eller temperaturen på tilluften. Lindinvent kan installeres med trykk-, CO2- og temperatursensorer slik at systemet tilfører mer friskluft når CO2- og temperaturnivået går over den angitte grenseverdien. Ventilene over tomme celler (tilhørende personer er på møte o.l.) stiller seg inn på minimum tilluft. Det skjer fordi sensorer i rommet (temperatur/tilstedeværelse/co2) ikke registrerer aktivitet i cellen. Ventilene kobles opp mot et program som Lindinspect. Lindinspect er som tidligere nevnt et WEBbasert program som loggfører data tre år tilbake i tid. Andre data som kan loggføres av Lindinvent-sensorene er: lufthastighet, luftmengde, utetemperatur og 16

18 tilstedeværelse i soner/celler som er i bruk. Den loggførte dataen kan hentes fra en eller flere ventiler, etasjer, sjakter, spjeld og aggregater. Når ønsket data er valgt kan man se verdiene i tabeller, diagrammer og grafer. På denne måten kan man finne ut hvor energien som blir brukt og avdekke eventuelle feil i systemet. Ved hjelp av SDanlegget kan man optimalisere energiforbruket og den termiske komforten til brukerne av bygget. [14] I disse dager tester GK en mobilapplikasjon for smarttelefoner, hvor man skal kunne justere lufthastighet og temperatur individuelt i hver celle/sone. Mobilapplikasjonen vil gjøre det mulig å justere lufthastighet og temperatur mellom en maks og minimumsverdi som er satt på forhånd. Under er det forklart hva Lindinvent sin aktive tilluftsventil består av. - Kretskort som styrer ventilene ut ifra hva sensorene måler og hvordan de er innstilt. Med kretskortet kan man koble belysning, kjøling og oppvarming, samt dele inn i soner. Lindinvent-ventilen sender data via nettverk på WEB, lokalt, BUS-system eller infrarød styring til Lindinspect. - Justerbare lameller som sørger for konstant, lydløs og jevnfordelt luftstrøm. Lamellene er designet for å hindre kaldras og skal sikre tilstrekkelig omrøring av luften i rommet. - Motor som åpner og lukker lameller for å justere luftmengde. - Sensor for trykk-, tilstedværelses-, og luftmengdemåling. - Temperaturfølere både i kanal over ventil og i selve ventilen for måling av temperaturen i rommet og i kanalene. - Bevegelsessensor som styrer når lyset slås av og på og/eller når ventilen må øke tilluften til rommet på grunn av belastning Bilde 2: Detaljer Lindinvent aktiv tilluftsventil 17

19 Bildet 3 under viser en planoversikt av 1. etasje for MHGK. De fargede rutene på bildet er plasseringen av Lindinvent ventilene for denne delen av bygget. Her viser de temperatur og tilstedeværelse. [14] Bilde 3: Skjermbilde fra Lindinspect 18

20 3. Breeam pre-analyse Miljøhuset GK. Gap-analyse Miljøhuset GK og Breeam. 3.1 Orientering Pre-analyse Miljøhuset GK I denne delen av rapporten fikk prosjektgruppen i samarbeid med GK ved Espen Aronsen (EA) og BundeBygg (BB) ved Linda Eilertsen (LiE) i oppgave å delta i prosessen for å ferdigstille BREEAM-klassifiseringen av MHGK. Under prosjektering av bygget hadde EA ansvaret for energidesign av prosjektet og LiE prosjektingeniør fra BB. Huset står per dags dato ferdigstilt og begge interessenter har derfor fått nye arbeidsoppgaver, dette betyr at frem til prosjektgruppen ble engasjert lå BREEAM-klassifiseringen i hvilemodus. Prosjektgruppen ble etter møter med GK og BB enige om at deloppgaven skulle utføres på grunnlag av mottatt dokumentasjon. Den tilsendte dokumentasjonen beskrev hva som var blitt gjort på prosjektet for å oppfylle kravene i BREEAM, og kom fra EA (GK) og LiE (BB). Dokumentasjon fra GK bestod i hovedsak av bekreftende dokumenter på byggets "fasiliteter" og dokumentasjonen fra LiE bestod av status på klassifiseringen. Til å begynne med var målet at prosjektgruppen skulle identifisere hvilke emner som var godkjente, hvilke som gjenstod og hva som måtte til for å ferdigstille sertifiseringen av MHGK. I innsamlingsprosessen viste det seg tidlig at dokumentasjonen ikke var like tilgjengelig som antatt, ei heller var prosessen kommet så langt som prosjektgruppen forventet. Etter å ha skaffet seg en foreløpig status viste det seg at det bare var to emner som var godkjente av revisor pr. dags dato. Resultatet ble derfor at prosjektgruppen ikke hadde tilgang på all den nødvendige dokumentasjonen som trengtes for å kunne utføre deloppgaven da vurderingsgrunnlaget for emnene ville blitt for dårlig. Prosjektgruppen ble derfor nødt til å endre målet for oppgaven, og ble så enige med GK og BB om å utføre en pre-analyse for å se nærmere på hvilken klassifiseringsklasse MHGK hadde mulighet til å oppnå. Pre-analysen skulle gjøres med grunnlag i den foreliggende dokumentasjonen og muntlig informasjon fra GK og BB, om hva som var blitt gjort og hva de mente de kunne dokumentere. Det skulle i tillegg lages en sjekkliste for MHGK på grunnlag av dokumentasjonen som prosjektgruppen hadde mottatt. Sjekklisten ble laget som et støtteverktøy for BB, som en forenkling av BREEAM NOR-manualen, til sitt arbeid for å ferdigstille nødvendig dokumentasjonen for de relevante emnene for kontorbygget. Sjekklisten forklarer hva som kreves av dokumentasjon og lister opp dokumentasjon som allerede er på plass for hvert enkelt emne i BREEAM. Selv om målet i oppgaven ble forandret, skal man ut i fra pre-analyseverktøyet få en god indikasjon på hvilken klassifiseringsklasse MHGK vil kunne oppnå til slutt. BB har sendt prosjektgruppen en oversikt over antatt forventet poengsum på alle 19

21 gjeldene emner, som er blitt ført inn i pre-analyseverktøyet. Dette har igjen vært grunnlag for prosjektgruppens antatte poengscore for bygget, samt å gi en anbefaling om videre prosess for ferdigstillelsen av BREEAM-sertifiseringen av MHGK. 3.2 Sjekklisten Sjekklisten Vedlegg 3 ble laget for at LiE skal kunne bruke den som verktøy for ferdigstillelse av BREEAM-klassifiseringen, som en forenkling av BREEAM NORmanualen. Sjekklisten er ment å være så kortfattet som mulig, for best mulig oversikt. Emner som krever videre utregninger eller videre forklaring i BREEAM, må dermed slås opp i manualen for å få en helhetlig forståelse av emnet. Sjekklisten, som vist på bilde 4 på neste side, er bygd opp ved at de aktuelle hovedkategoriene kommer etter hverandre i rekkefølge, etterfulgt av sine emner. Hvert emne har en tilhørende tabell med informasjon om: - Navnet på emnet. - Sidetall i BREEAM NOR-manualen. - Tilgjengelige poeng for det aktuelle emnet. - Minimumskrav i BREEAM som må oppfylles for ønsket klassifiseringsnivå. - Tildelte(e) poeng (dette feltet står åpent inntil man vet hva man faktisk oppnår). Under tabellen for hvert emne er det laget en oversikt over nødvendig dokumentasjon som må på plass for at MHGK skal tilfredsstille kravene i BREEAM. Dvs. at det er listet opp krav til dokumentasjon for å få tildelt de tilgjengelige poengene. Sjekklisten tar utgangspunkt i kravene som gjelder under "Etter oppføringen" av bygget ettersom bygget allerede er oppført. Klarer man å vise samsvar mellom dokumentasjonen og BREEAM-kravene oppnår man poeng. I noen emner kreves det at bygget skal samsvare med krav som var gjeldende under "design- og prosjekteringsfasen", disse kravene er derfor også blitt listet opp der det gjelder. Dokumentasjon vi mottok i skrivende tidspunkt er listet opp i skrifttypen kursiv, under punktet vi mener at dokumentasjonen hører til. Det vises til dokumentasjonens navn, etterfulgt av hva filen inneholder/ dokumenterer. 20

22 Ledelse Hovedkategori Man 1 - Teknisk driftsstart, s Emne og sidetall i BREEAM Tilgjengelige poeng for emnet Klassifiseringsnivå Oversikt over nødvendig dokumentasjon Første poeng: Punkter gitt i BREEAM med tilhørende krav 1 og 3: Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter overvåkningshandlinger utført av det utnevnte medlemmet av designteamet. 01. Brav Man 1 Brev som bekrefter utnevnelse av ansvarlig for teknisk driftsstart. 02. Igangkjøring og funksjonskontroll av tekniske installasjoner Rutiner Igangkjøringsprosedyre automasjonssystemer Rutiner. 08. Grensesnitt Grensesnittliste tekniske fag. Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter handlinger/rollen til teknisk sakkyndig. 2: En kopi av hovedkontraktprogrammet som understreker idriftsettelses-, ytelsestesting- og overrekkelsesperioden. Poeng som må tas for å oppnå minimumskrav i nivået Poeng oppnådd Dokumentasjon som allerede foreligger for emnet Andre poeng: 1: Bevis (som skissert ovenfor) som bekrefter samsvar med første poeng. 2: Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter prosedyrene for idriftsettelse blir gjennomført i samsvar med relevante standarder. 3: Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter at idriftsettelsesaktiviteter for BMS/styring ble utført i samsvar med planen for idriftsettelse/klausulen i spesifikasjonen. 04. AU1= Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?). 05. BU1= Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?). 06. CU1= Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?). 07. CU1= Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?). 4: En kopi av den sesongmessige tidsplanen for idriftsettelse/programmet. ELLER En kopi av brevet som utnevner idriftsettelsessjefen og omfanget av dennes ansvar. Bilde 4: Sjekkliste BREEAM 21

23 3.3 Gap-analyse, BREEAM-sertifisering For at prosjektgruppen skulle få oversikt over BREEAM-klassifiseringen av MHGK ble det utført en gap-analyse, som kan fordeles over to ulike scenarioer: Første scenario (1): GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore, fra tidspunktet BREEAM ble med i prosjektet. Andre scenario (2): Prosjektgruppen er engasjert og sjekkliste er utarbeidet og sendt til BB, som på bakgrunn av denne har tatt en ny gjennomgang av MHGK. Poengscoren er satt med bakgrunn i dagens status fra BB. Scenarioene ble satt i system og poengene ført inn i pre-analyseverktøyet. Vedlegg 4 Pre-analyseverktøyet tillater ikke å definere egne navn på scenarioene, og vil derfor heretter ha nye navn: 1. Poeng fra pre-analyse (GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore) 2. Scenario 1 (BB sin antatte poengscore etter ny gjennomgang) Tabell 5: Resultater for poeng fra pre-analyse og scenario 1 Resultater fra analysen tabell 5 viser at ved ny gjennomgang av MHGK antar BB en nedgang i prosentscore fra 63,8 % til 49,6%, som betyr at MHGK har "mistet" 14,2 %. Det betyr i tillegg at BB ikke lengre forventer at MHGK vil bli sertifisert til et Very Good-bygg, dette kan leses av under feltet "BREEAM-klassifisering" i nederste felt i ovenforliggende tabell. Det ble derfor viktig å se på hver hovedkategori for seg selv og vurdere hvor MHGK er gode og vil ta poeng, hvor det er emner som faller bort og mister poeng, samt hvilke utfordringer MHGK har i forhold til å oppnå poeng. Hovedkategoriene diskuteres på et overordnet nivå og hvert emne vil derfor ikke tas i detalj. Resultatet av gap-analysen ble som følger: 22

24 Ledelse Teknisk driftsstart er en av flere tjenester GK tilbyr til sine kunder og innehar derfor solid kunnskap, erfaring og rutiner på området. Fokus på teknisk driftsstart sikrer en riktig og optimal start av gjeldende anlegg i bygget. Dette innebærer protokoller og beskrivelser for igangkjøring på de forskjellige delene. Teknisk driftsstart vil utdypes under kap GK har utviklet en brukerveileder for SD-anlegget til brukerne av bygget. Brukerveiledningen forklarer hvordan bygget driftes på en effektiv måte, uten at brukerne skal behøve å ha noen form for teknisk kunnskap. I BREEAM rettes det også fokus på entreprenørens retningslinjer for miljø og samfunnsansvar på byggeplass slik at byggeplassen blir ledet på en miljømessig og ansvarlig måte. Her mister man ett poeng, da det ikke kan dokumenteres godt nok ut i fra kravene i sjekkliste A2 fra BREEAM-manualen. [4:345] For å score høyt innenfor kategorien ledelse er man avhengig av å ha med BREEAM tidlig i prosjektet, derfor mister MHGK verdifulle poeng på emner som blant annet påvirkning fra byggeplass, analyse av levetidskostnader, stedsanalyse og konsultasjon. Da dette er emner som må sees på i prosjekteringsfasen av bygget. Det skal i tillegg være engasjert en AP på prosjektet, noe MHGK ikke har. [4:42] I denne hovedkategorien vil man oppnå 4 av 17 mulige poeng. Dette er en uttelling på 24 %. I tillegg vil minstekravene til Very Good-nivå for Man 1- Teknisk driftsstart og Man 4- Brukerveileder oppnås. 23

25 Helse og Innemiljø Helse og innemiljø er ett av fokusområdene til MHGK og innebærer emner som alle er med å bidra til et bedre innemiljø og derfor også poeng i BREEAMklassifiseringen. Med sin ventilasjonsløsning Lindinvent vist på bilde 5 som baserer seg på behovsstyrt ventilasjon, har GK sørget for å tilfredsstille mange av faktorene som spiller inn på om man har et godt inneklima eller ei. Designet av tilluftsventilene sikrer en god termisk komfort i bygget. Bilde 5: Lindinvent- tilluftsventil hentet fra mottatt dokumentasjon fra GK MHGK gjør det også bra på emner som dagslys, utsyn og blendingskontroll, hvor man oppnår poeng ved at bygget er prosjektert og designet for at brukerne skal få tilstrekkelig med dagslys. Man har også sørget for at brukerne skal kunne se ut av bygget for å redusere belastningen på øynene. Ulempen med godt dagslys og utsyn er at solen vil kunne skinne inn gjennom vinduene og gi unødvendig varme og blending, det stilles derfor krav til brukerstyrt blendingskontroll. Blendingskontrollen er gjort ved at det er montert utvendige persienner på byggets øst-, sør- og vestfasade. Definisjonen av hva som er brukerstyrt blendingskontroll er litt uklar, men hvis man kan overstyre de utvendige persiennene individuelt for de forskjellige arbeidsplassene tolker vi det slik at dette er individuell brukerstyring. BB har i tillegg planlagt å utføre en akustisk test for å sikre at alle relevante områder oppnår de påkrevde ytelsesstandardene, som igjen vil gi flere poeng. I tillegg er det gjort valg med tanke på forurensning inne i bygget. Rutiner for ren og ryddig byggeplass, rengjøring og valg av materialer og produkter er tenkt igjennom. Det er også gjort tiltak for å redusere risikoen for fuktskader før, underveis og etter at bygget er ferdigstilt. Men ettersom man ikke hadde BREEAM i tankene under disse prosessene er ikke nødvendig dokumentasjon ivaretatt eller produsert og kategorien mister poeng og også minstekrav i forhold til å oppnå Very Good-klassifisering. MHGK er heller ikke bygget under tak og mister derfor poeng også her. Et annet emne som ville gitt bygget poeng er "Potensiale for naturlig ventilasjon", dette er uaktuelt for MGHK som har fastkarm, karm som ikke kan åpnes, på alle vinduer. [4:83] 24

26 Termisk komfort og luftkvalitet for MHGK vil utdypes nærmere i kap. 4. I denne hovedkategorien vil man oppnå 10/19 poeng. Dette er en uttelling på 53 %. Energi GK er gode på energi og energieffektivisering av bygg. Dette fører til at MHGK er gode også i denne hovedkategorien. Her tas det poeng i alle emner utenom heiser og rulletrapper. Rulletrapper er uaktuelt siden bygget ikke inneholder dette. For heiser går man glipp av poeng, da det ikke ble vurdert energireduserende heistyper i prosjekteringsfasen av bygget. MHGK er designet og prosjektert etter passivhusstandarden for å minimere behovet for energi til oppvarming og kjøling. Ved å ha et godt isolert og tett bygg vil netto energibehov bli lavere og MHGK vil dermed oppnå poeng. Netto energibehov til romoppvarming og kjøling er beregnet i SIMIEN etter gjeldende standarder NS 3031 og NS Som vist i bilde 6 til høyre har MHGK en beregnet levert energi på 73 kwh/m 2 som gir energimerke A. [Vedlegg 2] Mengden levert energi utgjør en prosentvis forbedring i forhold til et referansebygg med levert energi på 145 kwh/m 2, på 49,65 %. Under emnet energieffektivitet scorer derfor MHGK hele 9 poeng. [4:132] Bilde 6: Energimerke for MHGK I prosjekteringsfasen ble det sett på flere alternativer for energiforsyning, det ble utført en analyse hvor de til slutt kom frem til den beste løsningen, det mangler i midlertid dokumentasjon på dette. [5:12]. Energiforsyningen for varmeenergi som er valgt er to luft til vann-varmepumper, disse varmepumpene skal gi ca. tre ganger så mye energi i forhold til hva de tilføres 9 og bidrar derfor også til redusering av energibruk til bygget. Ved hjelp av SD-anlegget på bygget kan man få oversikt over energibruken til forhåndsgitte poster hentet fra NS 3031:2007-Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data. 15. Postene er romoppvarming og ventilasjonsvarme, varmtvann, kjøling, vifter og pumper, belysning og teknisk utstyr. I tillegg er det blitt gjennomført tetthetsprøving for bygget som dokumenterer at man er godt innenfor krav i NS3701 om lekkasjetall på 0,6, mot MHGK sitt lekkasjetall på 0,23 [Vedlegg 2]. [4:131] 25

27 I denne hovedkategorien vil man oppnå 17 av 23 mulige poeng. Dette er en uttelling på 74 %. Transport Bilde 7: Bilde hentet fra Google Maps, dato: MHGK har adresse Ryenstubben 10, lokalisert 200m i luftlinje fra et av de mest trafikkerte knutepunktene i Oslo, Ryenkrysset, som betjener blant annet E6 og Ring 3. Lokasjon vist på bilde 7. Lokasjonen midt i Ryenkrysset gir bygget 300m gange fra hoveddøren til flere lokale kollektivtilbud, som blant annet T-bane i retning Lambertseter og sentrum/oslo vest med avganger hvert kvarter, regionbusser til bydeler i Oslo, samt langdistansebusser. MHGK ligger i tillegg med 700m gange fra Manglerud senter, som tilbyr alle de lokale service- og tjenestetilbuds fasiliteter som BREEAM setter krav til. Lokasjonen til bygget ligger derfor til rette for at brukerne av bygget ikke trenger å sette ut på en 26

28 lengre reise for å gjøre nødvendige ærender. Herunder ligger de to eneste emnene som allerede er godkjent i BREEAM-sertifiseringen, som "lå klart" allerede før bygget ble satt opp. MHGK har i dag bilparkeringskapasitet på 121 parkeringsplasser: 100 utendørs og 21 innendørs. Antallet tilfredsstiller kravet for høyeste poengsum for maksimal parkeringskapasitet, som setter krav til maks en parkeringsplass per fire brukere av bygget. I tillegg finnes ladestasjoner for EL-biler, med plass til ti el-biler. GK har i tillegg kjøpt inn fem el-biler som er disponible for de ansatte. 16 BREEAM setter også krav til at MHGK skal ha sykkelparkering for 7 % av brukerne av bygget, herunder 42 plasser, fordelt på to sykkelparkeringer og med stativ utformet etter teknisk spesifikasjon etter krav i BREEAM. Sykkelplassene kan reduseres med 50 % da emnet "Kollektivtransporttilbud" med retningslinjer for gode kollektivtransport-tilbud har scoret høyeste poeng. Det resulterer i at MHGK kan redusere antallet sykkelparkeringsplasser til 21 og vil allikevel tilfredsstille kravet. Vedlegg 5 Bilde 8: Hentet fra Google Maps, dato

29 Poeng som faller bort i denne kategorien grunnes, som vist på bilde 8, at det ikke er egen gang-/sykkelvei rundt MHGK. Gående og syklister er nødt til å dele vei med biler og transport med formål for varelevering, og er derfor ikke etter krav i BREEAM. Ettersom BREEAM ikke kom inn i prosjektet i en tidligfase ble det ikke laget mobilitetsplan for bygget. Som også er med på å trekke ned i BREEAMklassifiseringen. [4:179] Kategorien ender derfor opp med en poengsum på 7 av 9 tilgjengelige poeng: 78 %. MHGK lå allerede lokalisert for å få et godt utfall i denne kategorien. Vann Ettersom MHGK primært er et kontorbygg blir det ikke benyttet store mengder vann i bygget. Hovedsakelig går vannforbruket til kantine, dusjer i garderober og sanitærutstyr og brannvann. Brannskap er etablert i forbindelse med toalettkjerner. Bilde 9: Hentet fra dokumentasjon mottatt av GK For hele bygget er det installert én sentral vannmåler med pulsert utgang, som er plassert ved hovedinntaket til bygget, vist på bilde 9. Vannmåleren er koblet opp mot byggets SD-anlegg som fortløpende registrerer vannforbruket i bygget. For å bidra til en årlig reduksjon i vannforbruket er det installert todelt spylekontroll med maksimalt spylevolum på 6 liter i toalettet, slik at det ikke benyttes uhensiktsmessig mye vann i bygget. I uteområdet rundt bygget finnes noe beplantning som blir naturlig vannet av regn. Dette gir derfor et positivt utfall i klassifiseringen, hvor det gjelder å redusere vannforbruket til vanningssystemer i henhold til BREEAM. 28

30 Lekkasjedeteksjon er installert under datagulv samt i rom med vanninntak Vedlegg 5. I henhold til BREEAM vil dette ikke være tilfredsstillende nok, da det ikke vil være mulig å oppdage lekkasjer i ledningen fra hovednettet og inn til hovedinntaket på bygget. I tillegg til lekkasjedeteksjon på hovedinntaket kunne MHGK, for å score høyere poengsum i denne kategorien, iverksatt noen av følgende tiltak: Installere magnetventiler ved hver toalettkjerne, som ville oppdaget smålekkasjer i bygningen og ville forhindret videre større lekkasjer. Man kunne satt begrensninger på strømningsintensitet i kraner og dusjer i bygget. I BREEAM kan man også få poeng ved opplagt bærekraftig vannbehandling, som kunne bidratt til gjenbruk av for eksempel gråvann. Dette vil ikke være aktuelt for et kontorbygg som MHGK. [4:210] Kategorien ender derfor på en poengsum på 3 av 9 tilgjengelige poeng: 33 % Materialer Tidspunktet BREEAM kom inn i prosjektet vil også her ha innvirkning på poengsummen. Til tross for at det er benyttet en ansvarlig innkjøper av materialer på prosjektet, som setter krav til spesifikasjon av innkjøpte materialer, mister allikevel MHGK automatisk fire poeng da det ikke er utført klimagassberegninger eller LCA (Life-cycle assessment) Vedlegg 6. LCA er en teknikk for å vurdere miljøkonsekvenser forbundet med alle stadier av et produkts liv fra vugge til grav. Ved å vurdere disse resultatene under prosjektering ville man kunnet påvirke valget av materialer og bygningselementer som ble benyttet i MHGK til en mer miljøvennlig retning. Ytterligere to poeng kunne vært oppnådd ved gjenbruk av fasader eller eksisterende bærekonstruksjoner, dette er uaktuelt da tomten stod tom før oppføring av MHGK. Kategorien scorer derimot poeng på er at det er blitt gjort fordypning i EPDmiljødeklarasjoner (Environmental Product Declaration), som er et bekreftende dokument som rapporterer miljødata av produkter basert på livssyklusvurdering (LCA) og annen relevant informasjon, for minst ti primære bygningsprodukter. EPDer er viktige for å ta miljømessige valg av produkter, for en bærekraftig utvikling. Da MHGK var under bygging ble det klart at dette var en utfordring på grunn av at få produsenter hadde EPD dokumentasjon på sine produkter. En av grunnene til det kan være at fokuset på EPDer ikke var like stort som det har blitt i de senere årene. I tillegg tilfredsstiller produktene kriterier for miljøområder ved EUblomst eller Svanemerket Vedlegg 5. Selve bygningskonstruksjonen er bygget robust og det er utført hensyn til konstruksjonsdetaljer som lett kan bli skadet, herunder bla fukt- og levetidsbelastninger. [4:231] Kategorien ender derfor på en poengsum på 5 av 12 tilgjengelige poeng: 42 % 29

31 Avfall MHGK fører en god avfallshåndtering i bygget, ved å resirkulere lysstoffrør, batterier, el-komponenter, batterier, printer-tonere, plast, papp og papir. BREEAM setter krav til god atkomst til avfallet, slik at nødvendig avfallstransport har tilstrekkelig mobilitet for en enkel henting. I tillegg kildesorteres kompost fra kantinen, komposten separeres i eget avkjølt rom med dør rett ut av bygget. Vedlegg 6 For at den nye leietakeren selv skal kunne velge gulvbelegg er det kun lagt gulvbelegg i utleide lokaler. Legging av gulvbelegg i lokaler som ennå ikke er utleid vil kunne medføre unødvendig avfall da man ikke vet hva lokalene skal anvendes til og om gulvbelegget er egnet til det fremtidige formålet. Vedlegg 6 Selv om MHGK er bra på avfallshåndtering i driftsfasen av bygget, ble ikke avfallshåndtering dokumentert i byggefasen. Herunder er det heller ikke satt krav til et gitt antall nøkkelfraksjoner med ekstra fokus. Ei heller ble det benyttet resirkulerte tilslag for å redusere bruken av nye materialer. Poengsummen for denne kategorien vil derfor reduseres. [4:260] Kategorien ender derfor på en poengsum på 6 av 7 tilgjengelige poeng: 86 % Arealbruk og økologi MHGK vil under denne kategorien ikke score noen poeng, da det ikke ble tatt hensyn til arealet utover normale byggeregler da tomten ble regulert for bygget. For å vurdere tomten skulle det vært engasjert en kvalifisert økolog før prosjektet begynte. Økologen kunne vektlagt økologisk verdi og vern av økologien på tomten. Fokus på dette stimulerer til å benytte områder som allerede har begrenset verdi for dyreliv og lavt artsmangfold. Herunder spiller også gjenbruk av tidligere benyttet areal og forurenset areal inn. Sjekkliste A4 [4:358] skulle i tillegg vært fylt ut. Sjekkliste A4 definerer om område har lav økologisk verdi, ved å svare "Ja" eller "Nei" på spørsmål om det blant annet finnes bekker, myrområde og trær over en meter på tomten. Hvis svaret er "Ja" på et av spørsmålene kan tomten ikke defineres som område med lav økologisk verdi. Tomten til MHGK ville kunne besvart "Ja" på tre av ti spørsmål og vil derfor ikke oppnå poeng. [4:282] Kategorien ender derfor på en poengsum på 0 av 10 tilgjengelige poeng: 0 % 30

32 Forurensning Under kategorien forurensing gis det blant annet poeng ved å redusere bidraget til klimaforandringer som skyldes utslipp fra kuldemedier. MHGK sine kjølemaskiner bruker kuldemediet R 410A [Vedlegg 8], som ifølge tabell 12.1 i BREEAMmanualen tilsier en GWP-verdi på 1900 og derfor gis det ikke poeng i denne kategorien. [4:308] Det tas også hensyn til NOx-utslipp, her scorer MHGK flere poeng da varmepumper ikke har slike utslipp, varmen fra varmeelementene i grenstavene og el-kjelen kommer fra ledningsnettet, som i Norge har et gjennomsnittlig NOx-utslipp på 10mg/kWh [4:379]. Dette utslippet er såpass lite at det kvalifiserer til flere poeng i BREEAM-klassifiseringen. Forurensing handler også om lys og støy fra bygget. MHGK tilfredsstiller kravene i BREEAM til støy- og lysforurensing, på tross for at varmepumpene med tilhørende aggregat er plassert utenfor bygget. At aggregatene står utendørs er derimot årsaken til at MHGK ikke scorer godt under emnet "Forebygge lekkasjer fra kuldemedier", da det ikke vil være mulig å oppdage lekkasjene fra luft til vann-varmepumpene. Varmepumpene benytter seg av omkringliggende luft og kan derfor ikke dekkes over, som ville vært nødvendig ved installering av et lekkasje-deteksjonssystem. [4:305] Kategorien ender derfor på en poengsum på 5 av 12 tilgjengelige poeng: 42 % 3.4 Videre prosess for Miljøhuset GK Tilbakemeldingen på sjekklisten bestod av en oversikt over BB sine antatte poeng på alle BREEAM-emner. Resultatene på tilbakemeldingen ble deretter vurdert i gapanalysen og etter samtale med veileder har prosjektgruppen på nytt gått igjennom alle emnene for å se om man finner steder hvor MHGK kan få flere poeng enn det BB antar. Videre prosess er ment som en faglig tilbakemelding til BB, hvor prosjektgruppen anbefaler følgende: Man 13.9, Informasjonsspredning; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 1p. Informasjonsspredningen er nok i utgangspunktet oversett da dette skulle vært gjort i prosjekteringsfasen. Vi ser allikevel muligheten til å kunne gjennomføre punktet i etterkant ved å utføre følgende krav: Prosjektpresentasjon må være publisert, med info om konsulterte interessenter, konsultasjonsplan gjennomført av en tredje part, 31

33 kopi av feedback og rapport med resultater fra analyse for hver fase konsultasjonsmetoden er brukt (hentet fra Man13.6). Brev som bekrefter dato(er) for byggeplassbesøk og prosjekteringsmøter med deltakelse fra bruker/leietaker. Revisor må i tillegg sjekke nettstedet miljohusetgk.no for å sikre oppdatert prosjektinformasjon. [4:72] Hea 8, Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet; BB: Usikre. Prosjektgruppen mener: 1-2p. Prosjektgruppen mener at det bør kunne tas minst ett poeng på grunnlag av GK sin ventilasjonsløsning. Under punkt 1-3 og 5 i BREEAM har MHGK ingen problemer med å forholde seg til kravene. Utformingen av luftinntak og avkast er i henhold til anbefalinger i Byggdetaljer , det oppfordres til å sjekke om de også er i henhold til NS 13779: , for å redusere risikoen for fuktinntrenging og annen forurensing. Emnet utdypes under kap To poeng kan gis hvis det er mulig å overstyre eventuell nattsenking på en enkel måte og om det kan dokumenteres at det er utviklet og forberedt kurs for driftspersonale som omfatter gitte krav i BREEAM. [4:103] Hea 9, Forurensning i innemiljø; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 1p. Under dette emnet ligger det et minstekrav for å oppnå nivå VG, klarer man ikke dokumentere for dette punktet vil MHGK uansett ikke kunne klare å nå sitt mål. Emnet er derfor kritisk for MHGK. BB har sendt inn dokumentasjon, men det foreligger ikke egne kontrollplaner/ sjekklister på rengjøringen. Dette utgjør punkt 1 og 2 under første poeng, krav til poenggivning under dette emnet. Prosjektgruppen mener at de resterende punktene under første poeng, 3-6 er tilfredsstilt. Med fokus på materialbruk og produkter benyttet i MHGK, menes det i tillegg at det vil være mulig å hente inn to poeng, samt et innovasjonspoeng hvis alle produktkategorier i tabell 5.5 har blitt testet mot og tilfredsstiller de relevante standardene som er skissert. Dersom punkt 1 og 2 er oppnådd. [4:107] 32

34 Hea 20, Fuktsikring; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 2p. Prosjektgruppen stiller spørsmålstegn ved dette. Ble det ikke utført fuktmålinger i byggeprosessen, og var det i tilfellet ikke BB som utførte disse målingene og kan det være derfor de ikke foreligger? For å oppnå poeng må det kunne dokumenteres for følgende krav: - Byggeleders plan for kvalitetssikring - En kopi av ferdig utfylte sjekklister brukt under byggefasen. - Prosjekt- og/eller byggeleders oversikt over kritiske verdier for de materialene som er valgt. - Dokumentasjon på hvordan uttørking av bygningskonstruksjoner er foretatt i byggefasen. - Dokumentasjon som beskriver hvilke fuktmålinger som er foretatt og resultatene fra disse foretatt i byggefasen. - Revisors revisjonsrapport og fotografisk bevis. Prosjektleders rapport og fotografiske bevis dokumenterer samsvar. Det vi i så fall bare være mulig å oppnå to av tre poeng, da MHGK ikke ble bygget under et teltbasert tildekkingssystem. [4:128] Ene 1, Energieffektivitet; BB: 10p. Prosjektgruppen mener: 9p. Antallet avhenger av registreringsdatoen som er meldt inn til NGBC. Den gjeldende registreringen, som er satt 16.mai 2012, fastsetter hvilke krav som gjaldt ved denne datoen. Bygget kan derfor måles opp mot standarden fra 2010 (TEK 10) 19. Her vil det da bli (73/145) kwh/m2/år *100= 50, 34 som gir 9 poeng i BREEAM. [4:131] Ene 5, Energiforsyning med lavt klimagassutslipp; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 1-2p. Prosjektgruppen setter spørsmålstegn ved om de virkelig klarer en reduksjon i byggets årlige utslipp av CO2-ekvivalenter på minst 15 % i forhold til referansen. Dette skal beregnes iht. NS [15] I første poeng skal det også ha blitt utført en foranalyse i skisseprosjektet av en energispesialist. Dette bør ikke være et problem for GK så lenge det er gjort på et tidlig nok tidspunkt. Er dette ikke tilfredsstilt vil det allikevel være mulig å oppnå poeng. Rapporten må da omfatte en tilleggsbeskrivelse som framhever de lokale 33

35 lav/nullkarbon-energikildene som det ikke er tatt hensyn til på grunn av den sene vurderingen, og opplyse om hvorfor de ble utelatt. [4:146] Tra 3, Alternative transportformer; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p Prosjektgruppen er enig i at BB gir MHGK to poeng under dette emnet, det menes i tillegg at det skal være mulig med et innovasjonspoeng. Etter prosjektgruppens viten er det oppnådd to poeng under alternativ 1, samsvarende sykkelparkering og fasiliteter. Klarer man enda et alternativ vil man kunne få innovasjonspoenget. Alternativ 4, tilbud om ladestasjoner for el-bil for mist 3% av byggets samlede bilparkeringskapasitet er tilfredsstilt. Dette utdypes tidligere i oppgaven under kap. 3.2 Transport. [4:187] Tra 4, Sikkerhet for gående og syklende; BB: Usikre. Prosjektgruppen mener: 0p Prosjektgruppen mener at MHGK ikke vil kunne få poeng. Forklares nærmere under kap. 3.2 Transport. [4:197] Wat 1, Vannforbruk; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 1-2p Prosjektgruppen mener det bør være oppnåelig med to poeng ved å iverksette de to tiltakene som vil gi størst reduksjon i årlig vannforbruk spesifisert etter BREEAM punkt 4 a-d. [4:210] Wat 2, Vannmåler; BB: Usikre. Prosjektgruppen mener: 2p Prosjektgruppen mener at det ikke skal være noe problem å oppnå ett poeng fra punkt 1 og 2 i BREEAM ved løsningen som MHGK innehar. Det menes i tillegg at man kan oppnå et innovasjonspoeng ved å montere vannmåler ved kantine og i garderobene. [4:214] Wat 3, Lekkasjedeteksjon; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 0p Prosjektgruppen mener i midlertid at det per dags dato ikke er mulig for MHGK å oppnå dette. Som beskrevet under kap. 3.2 Vann, har ikke MHGK lekkasjedeteksjon 34

36 ved hovedinntaket slik som BREEAM krever. Poenget kan derimot anskaffes ved installering. [4:217] Mat 5, Ansvarlig innkjøp av materialer; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 1-2p Prosjektgruppen setter spørsmålstegn ved om det er dokumentert nok i forhold til krav i BREEAM. I tillegg skal det utføres poengberegninger som anvist. [4:250] Her må det legges frem bevis for at 80 % av de relevante materialene, som hvert av de følgende bygningselementene består av, er innkjøpt på en ansvarlig måte. Materialene er listet opp i BREEAM. I tillegg skal de relevante materialene vurderes ut fra sertifiseringsnivået- og omfanget som materialleverandørene/-produsentene har oppnådd. [4:246] Wst 1, Avfallshåndtering på byggeplass; BB: 3p. Prosjektgruppen mener: 4p Her mener BB at MHGK scorer full pot med tre poeng. Prosjektgruppen vil allikevel minne BB om at poengene ikke bare avhenger av gjenvinningsprosent, man er også nødt til å dokumentere for mengde avfall og materialgjenvinningsfokuset. Skal man oppnå to poeng er man avhengig av å rapportere inn mål om å redusere mengden avfall som genereres på byggeplassen. Det skal i tillegg bli identifisert minimum tre nøkkelavfallsgrupper som har potensial for avfallsreduksjon. Disse blir identifisert i planleggingsfasen etter Sjekkliste A15b [4:382]. For å få tre poeng skal de samme kravene oppfylles som under to poeng, poeng en og to må også være oppnådd. I tillegg settes det krav til minimum tre nøkkelavfallsgrupper, pluss en, avhengig av hva som er det strengeste alternativet, som er identifisert som avfall som ikke skal til deponi. [4:265] Prosjektgruppen mener at dersom MHGK oppnår tre poeng i dette emnet, vil det også være mulig å ta et innovasjonspoeng. Det vil da settes krav til at alle nøkkelavfallsgruppene er i fasen før bygging blitt identifisert som avfall som ikke skal til deponi. Fem nøkkelavfallsgrupper har potensial for avfallsreduksjon og minimum fem nøkkelavfallsgrupper, eller det antallet som tilsvarer minimumskravet i lokale forskrifter pluss tre til, og da den løsningen som er vanskeligst, er i avfallsplanen identifisert som avfall som ikke skal til deponi. Siste krav er at mer enn 90 % av avfall fra byggefasen skal gjenvinnes og/eller gjenbrukes. [4:260] 35

37 Pol 4, NOx-utslipp fra varmekilde; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p Prosjektgruppen mener at det bør være oppnåelig med tre poeng da det ikke er NOxutslipp fra varmepumpene eller el-kjelen. Varmen fra varmeelementene kommer fra strømnettet, som i Norge har et gjennomsnittlig NOx-utslipp på 10mg/kWh, dette kvalifiserer til tre poeng. [4:316] Pol 5, Flomrisiko; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p. Prosjektgruppen er enig i at det antagelig er liten flomrisiko i området og at MHGK derfor vil klare to poeng. Poengene kan dokumenteres ved et skriv fra kommunen som bekrefter dette. Det tredje poenget kommer av at prosjektgruppen mener det bør være mulig se på kravene under tilleggspoeng som tar for seg nedbør på tomten. [4:323] Pol 7: Begrense lysforurensningen om natten; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 1p. Det er liten lysreklame på MHGK, derfor mener prosjektgruppen at BB bør se nærmere på dette emnet. For å få poeng her er det nødvendig å engasjere en elektroingeniør, som kan bekrefte lysforurensing under 800 cd/m 2 (Tabell 12.5 i BREEAM under E3). [4:335] Pol 8 Støydemping; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 1p. Prosjektgruppen er enig med BB i poenggivningen, men vil allikevel presisere at det må engasjeres en akustisk-konsulent som kan si noe om støynivået til MHGK. Det kan også hende at bygget vil kunne få poeng her selv om bygget gir fra seg støy. Det er mulig å se på hvor mye støy som produseres fra Ryenkrysset at bakgrunnsstøyen allikevel overdøver støy fra MHGK. [4:335] 36

38 3.5 Diskusjon BREEAM-klassifiseringen av MHGK kan etter at prosjektgruppen ble engasjert nå fordeles over tre ulike scenarioer, hvor de to første er som beskrevet tidligere: Første scenario (1): GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore, fra tidspunktet BREEAM ble med i prosjektet. Andre scenario (2): Prosjektgruppen er engasjert og sjekkliste er sendt til BB, som har tatt en ny gjennomgang. Poengscoren er oppdatert ut fra dagens status fra BB. Tredje scenario (3): Prosjektgruppen har fått tilbakemelding på sjekklisten fra BB, og anbefaler mulig videre prosess for BREEAM-klassifiseringen. Poengscoren er derfor på grunnlag av dokumentasjonen som prosjektgruppen har mottatt, muntlig informasjon fra GK og BB, og poeng gitt i videre prosess. For de emnene man ikke har nok grunnlag har det blitt gjort en realistisk tilnærming for hva MHGK kan klare å oppnå. For å vurdere tredje scenario mot de to første, ble også dette scenarioet ført inn i preanalyseverktøyet Vedlegg 4. Navn i pre-analyseverktøyet vil nå være: 1. Poeng fra pre-analyse (GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore) 2. Scenario 1 (BB sin antatte poengscore etter ny gjennomgang) 3. Scenario 2 (Prosjektgruppens antatte poengscore) Bildet under er et utklipp fra pre-analyseverktøyet som viser hvordan poengene er fordelt over de forskjellige kategoriene, i de forskjellige scenarioene. Hvert scenario har en samlet poeng- og prosentscore, pre-analyseverktøyet i tabell 6 viser også hvilke nivå scenarioene kvalifiserer til: Tabell 6: Resultater hentet fra Pre-analysevektøy scenario 2 37

39 Prosentkravene for hvert nivå er vist under i tabell 7, hentet fra BREEAM: Tabell 7: Referanseverdier for BREEAM-NOR Da BREEAM kom inn i prosjektet hadde GK og BB som tidligere nevnt mål om at MHGK skulle kvalifisere til et Very Good-bygg. Antatte poeng ble satt inn i preanalyseverktøyet og vises her under "Poeng fra pre-analysen" som oppnår 63,8 %, dette er innenfor kravet på 55 %. Med satte kriterier kvalifiserte derfor MHGK til et Very Good-bygg. Videre viser pre-analyseverktøyet at ved nye antagelser fra BB under "Scenario 1", at MHGK med en prosent på 49,6 % ikke vil kunne klare Very Good-nivå. BB mener nå at MHGK kun vil kunne kvalifisere til et Good-bygg. Etter tilbakemelding på sjekklisten og poeng gitt i anbefalt videre prosess, under "Scenario 2" viser pre-analyseverktøyet at prosjektgruppen antar at MHGK vil kunne oppnå 58,8 %, som i prosent kvalifiserer til et Very Good-bygg. Som nevnt tidligere i rapporten settes det krav til hva som må med som minimum for å oppnå minstekrav for de ulike nivåene. MHGK klarer mest sannsynlig ikke minstekravet under emnet Hea 9-Forurensning i innemiljø, der det stilles krav til å dokumentere for en ren, tørr byggeprosess og regngjøringskvalitet. Sjekklister/ kontrollplaner som dokumenterer dette er ikke utfylt. Under "Scenario 2" er det antatt at poenget som tilfredsstiller minstekravet ikke vil kunne dokumenteres for, og er derfor heller ikke gitt i pre-analyseverktøyet. Poenget er et minstekrav for å kvalifisere til et Very Good-bygg. Da sjekklister/kontrollplaner ikke er utført mener prosjektgruppen at nettopp på grunn av dette poenget vil GK sitt mål om en Very Good-sertifisering være avgjørende. Selv om bygget kan oppnå en prosentscore over ønsket nivå, må det i tillegg medberegnes en buffer på poengscoren. Bufferen gir rom for at NGBC ikke godkjenner alle innsendte emner. Med grunnlag i en prosent på 58,8 % under 38

40 "Scenario 2", med bare 3,8 % buffer betyr det at MHGK ikke kunne mistet mange emner før det ikke nådde kvalifiseringskravet. Prosjektgruppen mener på grunnlag av dette at MHGK ikke klarer målet om å bli et Very Good-sertifisert kontorbygg. At prosentscoren er så lav som den er kan som nevnt tidligere i rapporten begrunnes med at BREEAM kom for sent inn i byggefasen, bygget mister mange poeng ene og alene fordi man ikke kan dokumentere for at nødvendige ytelser er gjort på et tidligstadige i byggeprosessen. Det vil derfor være urettferdig å si at MHGK er et Good-bygg. Prosjektgruppen mener derfor det ville være interessant å se hvor MHGK kunne havnet i sertifiseringen hvis BREEAM hadde kommet inn i bildet på et tidligere tidspunkt, slik at MHGK kunne fått det BREEAM-sertifiseringsnivået bygget egentlig fortjener. Det er derfor innført et fjerde scenario som tar utgangspunkt i at BREEAM var med fra skisseprosjekt. Ved å ha med BRREEAM fra skisseprosjekt ville man hatt mulighet til å oppfylle ytelseskriterier som blant annet; foranalyser, oppfølging av sjekklister, bestemmelser tatt i prosjekteringsfasen, undersøkelser gjort underveis i byggeprosessen. Oversikten er et antatt bilde av klassifiseringen, men prosjektgruppen mener allikevel at det er et reelt bilde av hvordan MHGK kunne havnet ved å ta hensyn til alle ytelseskriterier i BREEAM. Innlagt i preanalyseverktøyet Vedlegg 9 får man dette utfallet: Tabell 8: Resultater fra Pre-analyseverktøy, Scenario 4 39

41 POENG Bacheloroppgave Våren 2015 Resultatet man får i et slik tilfelle viser at MHGK ville oppnådd en prosentscore på 81,8 %, som er godt innenfor kravet for en Excellent-sertifisering. Det vil si at hadde man tatt med BREEAM fra start kunne MHGK i dag ansett seg selv som et Excellent-sertifisert bygg. For å identifisere poengforskjellene på hvorfor MHGK antageligvis vil ende opp med en Good-sertifisering, mot Excellent-sertifiseringen antatt for BREEAM med i hele prosessen, viser rapporten videre følgende sammenlikning: Antall tilgjengelige poeng i BREEAM Fjerde scenario: Hvis BREEAM var med fra start av prosjektet Andre Scenario: Hva BB antar at MHGK kommer til å ende opp etter ferdigstillelse av BREEAM-sertifiseringen KATEGORIER Tilgjengelige poeng i BREEAM Hvis BREEAM var med fra start MHGK Figur 1: Poeng for kategorier i BREEAM Figur 1 over Vedlegg 10 tar for seg de forskjellige kategoriene i BREEAM, og viser tydelige forskjeller under kategoriene ledelse, helse og innemiljø, arealbruk og økologi og innovasjon. Som antatt ligger den tydeligste forskjellen under Arealbruk og økologi, hvor MHGK går fra å ikke ha noen poeng til å kunne oppnå hele seks poeng i fjerde scenario. Også under ledelse utgjør dette en forskjell på hele 10 poeng. GK er ledende på det de gjør og ville ikke hatt problemer med å score nesten full pott under denne kategorien. Fjerde scenario innfører man innovasjonskategorien, hvor man tar poeng. For oppgitte poeng og kommentarer under hvert emne for fjerde scenario se vedlegg 9. 40

42 PROSENT Bacheloroppgave Våren 2015 Det er også interessant å se hva disse forskjellene gjør for MHGK totalt. I diagrammet under vises prosentforskjellen på nivåene (i oransje) mot der MHGK kunne ha vært og er (i blått) Prosent Prosentkrav Figur 2: Prosent for nivåer i BREEAM 41

43 4. Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og målte inneklima mot krav i BREEAM og TEK: 4.1 Teknisk driftsstart Prøvedrift og igangsetting av tekniske installasjoner er ment å være overgangen fra byggeperioden til permanent drift. Denne igangsettingen betegnes som teknisk driftsstart og skal sørge for at tekniske installasjoner fungerer optimalt, samtidig som at kunnskap for å drifte anlegget videreformidles til bruker. Driftsstart skal foregå over en kontraktsfestet periode hvor installasjonene blir funksjonstestet for å oppfylle byggherrens kravspesifikasjoner med tanke på energibruk og innemiljø, samt å sikre riktig utbytte av investeringen. Kravene til teknisk driftsstart er per i dag en kontraktsforpliktelse mellom entreprenøren og byggherren som blir ivaretatt etter NS 8405:2008-Norsk bygge- og anleggskontrakt [20], NS 8407:2011-Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser [21] og entreprisekontrakten Krav Formål: "Å stimulere og fremme en koordinert og helhetlig driftsstart av ferdig bygg. Bygget skal forberedes for driftsfasen med en kvalitet som sikrer optimal ytelse under faktiske leieforhold, og som også samsvarer med nasjonale retningslinjer og beste praksis." [BREEAM, 2012 s.42] For å vise samsvar mot vurderingskriterier for første poeng i Man 1 skal det som del av den tekniske driftsstarten utnevnes et medlem fra prosjektteamet. Medlemmet har et overordnet ansvar for installasjoner som ventilasjonsanlegg, varmesystemer og SD-anlegg med mer, så sant de finnes i bygget. Byggherrens kontraherte hovedentreprenør har ansvaret for å utarbeide et program for teknisk driftsstart med angivelse av ansvarsområder og kriterier. Det skal være satt av tilstrekkelig tid, samt at den overordnende fremdriftsplanen for prosjektet skal overholdes. I tillegg skal det utnevnes en teknisk sakkyndig med spesialkompetanse innenfor teknisk driftsstart for særegne og/eller komplekse systemer. Utnevnelsen skal skje senest under design- og prosjekteringsfasen. Den teknisk sakkyndige vil tildeles ansvarsområder som skal bidra til designløsninger, gi innspill til byggeledelse om organisering og gjennomføring, gi veiledning i installasjonsfasen i tillegg til ledelse og organisering av teknisk driftsstart mht. testing av prosjektert ytelse og overtakelse. For å vise samsvar mot vurderingskriterier for andre poeng i Man 1 må første poeng være oppnådd. Byggets SD-anlegget skal igangsettes etter gitte prosedyrer. 42

44 Prosedyrene omfatter SD-anleggets helhetlige funksjon. Med dette menes all automatikk, brukergrensesnitt og IT-løsninger, i tillegg til at fysiske komponenter skal være installert, tilkoplet og fungerende. Det skal utføres målinger av luft- og vannmengder samt fysiske målinger av romtemperaturer, tilluftstemperaturer og andre nøkkelparametere som er tilkoplet SD-anlegget. Fremtidig driftspersonell for bygget skal få nødvendig opplæring for å drifte anlegget. Utvalgt driftspersonell har etter fullført opplæring et ansvar for å gjennomføre teknisk driftsstart i en periode på minst 12 måneder. I løpet av denne perioden vil anlegget utsettes for ulike driftsscenarioer. På denne måten får man optimalisert anlegget for de ulike årstidene. Optimaliseringen gjøres ved hjelp av intervjuer/brukerundersøkelser for å avdekke eventuelle problemer. Endringer og justeringer i driftssystemene skal innlemmes i drifts- og vedlikeholdsmanualene (FDV). [4:42] Diskusjon Teknisk driftsstart er ment å forbedre driftsfasen i bygg med tanke på tekniske installasjoner. Dette målet oppnås ved å utføre en helhetlig og velkoordinert driftsstartprosedyre for å sikre den mest optimale driftssituasjonen. Gjennom deres virksomhet som totalteknisk entreprenør har GK en særegen kompetanse mht. drift av tekniske anlegg. I prosjekteringsfasen ble det utnevnt et medlem av prosjektteamet som skulle ha ansvar driftsstarten av de tekniske installasjonene i bygget i tråd med BREEAM krav. I tillegg ble en oversikt over alle aktiviteter som skulle utføres under byggingen utarbeidet. Teknisk fagkyndig ble hentet internt i GK og fikk ansvaret for tekniske installasjoner, leveranser og driftsstart. [Vedlegg 11] Dette er en god løsning for å sikre at driftsstarten og den overordnede fremdriftsplanen blir ivaretatt da den ansvarlige skal ha opparbeidet en spisskompetanse mht. de aktuelle anleggene. I tillegg vil personen kunne gi innspill til gjennomføring og organisering i installasjonsperioden og sikre at det blir samsvar mellom prosjektert og målt ytelse etter retningslinjer i BREEAM. MHGK har imøtekommet samtlige kriterier for oppnåelse av første poeng mht. teknisk driftsstart og igangkjøring. All dokumentasjon av igangkjøring er redegjort for, men det skal nevnes at det finnes mangler iht. dokumentasjon av den tidsfordelte driftsstarten. Feil og mangler av en slik karakter kan imidlertid korrigeres i ettertid slik at klassifiseringen kan fullføres. Program for tekniske driftsstart ble som nevnt ikke fremskaffet til vår gruppe, men det forutsettes at den finnes i arkivene til GK. For at MHGK skulle oppnå andre poeng måtte det dokumenters at byggets SDanlegg fungerte slik det stipuleres i BREEAM. Det vil si funksjonstesting av all automatikk og brukergrensesnitt samt alle komponenter. Luft og vannmengder samt temperaturer skulle måles i tillegg til en rekke ulike nøkkelparametere, da man til enhver tid kan foreta ytelsestesting via Lindinspect. [29][30] 43

45 4.2 Luftkvalitet I BREEAM betegnes luftkvalitet innunder emnene Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet (HEA 8) [4:103] og Forurensning i innemiljø (HEA 9) [4:107] Ventilasjonsanleggets jobb er å tilføre ny luft og fjerne den gamle forurensede luften. Nye bygg blir i dag utstyrt med avanserte systemer og løsninger for å sikre et godt inneklima. En annen viktig faktor er forurensning i inneluft som kommer fra materialer støv fra byggeprosessen og flyktige organiske forbindelser primært fra oljeprodukter (VOC). Emisjoner fra bygningsmaterialer, innredning og tekstiler med mer kan alle være kilder til forurensning av inneluft. Dette kan bidra til helseproblemer for brukeren som for eksempel kreft og hormonforstyrrelser, i tillegg til reproduksjons- og nerveskader. Materialer som brukes i dagens bygninger vil vanligvis ikke utgjøre en helserisiko for mennesker som ikke er plaget med allergi eller er hyperreaktive. Allikevel er en av fire mennesker rammet av en av de to lidelsene, og det er derfor viktig at et godt innemiljø sikres ved at gassende materialer og svevestøv unngås i størst mulig grad. [22][24]25[26][27][28] Krav BREEAM Hea 8 Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet. Formål: "Å redusere helserisikoen forbundet med dårlig luftkvalitet innendørs som skyldes ikke tilfredsstillende ventilasjonsløsning." [BREEAM, 2012 s.103] For å vise samsvar i forhold til vurderingskriteriene for første poeng i Hea 8, må det foreligge dokumentasjon på at byggets design vil gi friskluftsmengder i tråd med gjeldende forskrifter. Kravet i TEK 13-3 [23], krever: - Minimum 26m 3 friskluft per time, per person, ved lett aktivitet. - Minimum 2,5m 3 friskluft per time, per m 2 gulvareal ved bruk av areal. - Minimum 0,7 m 3 friskluft per time, per m 2 gulvareal uten bruk. I tillegg skal utførelser og etterprøving med tanke på luftmengder og luftkvalitet dokumenteres i en innreguleringsprotokoll. Hvis bygget inneholder områder eller arealer hvor bruksintensiteten varierer i større grad, skal det være spesifisert CO2 eller luftkvalitetssensorer som er tilknyttet ventilasjonsanlegget som gir behovsstyrt ventilasjon i det aktuelle området. Et eksempel på dette kan være kantine og møterom. 44

46 For å minimere risikoen for at frisk luft kontamineres med brukt luft, skal friskluftinntak plasseres mer enn 10 meter fra avkast. Luftinntak skal være mer enn 20 meter fra kilder med ekstern forurensning som for eksempel bileksos og utslipp fra andre bygg. Plassering og utforming av luftinntak og avkast prosjekteres etter anbefalinger gitt i Byggdetaljer og NS FDV-dokumentasjonen for bygget skal være utarbeidet på norsk og være lett tilgjengelig for driftspersonell. For å vise samsvar mot vurderingskriteriene for andre poeng i Hea 8 må første poeng være oppnådd. I tillegg skal brukeren ha mulighet til overstyre nattsenking på en enkel måte der dette er aktuelt. Videre skal det dokumenteres at det har blitt utarbeidet og forberedt kurs for driftspersonale, samt at det er utviklet en detaljert beskrivelse av aktuell ventilasjonsløsning og driftsprosedyrer for denne. Til slutt skal det foreligge detaljbeskrivelser av FDV som sikrer optimal drift. [4:103] Hea 9 Forurensning i innemiljø Formål: "Å redusere forurensninger i inneluften (svevestøv og kjemiske forbindelser) gjennom krav til dokumentert godt byggerenhold og valg av materialer og produkter med dokumentert lave utslipp av flyktige organiske forbindelser og andre kjemiske signalsubstanser/forbindelser." [BREEAM, 2012 s.107] For å vise samsvar mot vurderingskriteriene som ligger til grunn for å oppnå første poeng i Hea 9 må det dokumenteres at anbefalinger gitt i Byggdetaljblad , og NS-EN-INSTA-800 Rengjøringskvalitet - System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet er fulgt for henholdsvis ren og ryddig byggeplass og rengjøringskvalitetsnivå 4. Byggteknisk forskrift [23] krever at bygget skal rengjøres før overlevering. Videre skal all interiørmaling og lakk testes og måles for VOC-innhold etter gjeldene ISO standard og at maksimale grenseverdier for VOC-innhold tilfredsstilles etter "the Paints Directive 2044/42/EC", samt at all maling og lakk er motstandsdyktig mot sopp- og algevekst før påføring. Det settes krav til at helsevennlig interiørmaling brukes i bygget og at den totale avgassningsmengden (TVOC) fra interiørmalingen skal måles i tre døgn etter påføring med påfølgende laboratorieundersøkelser etter retningslinjer gitt i SVEFF s trade standard eller etter gjeldene ISO standard. Minst fem av de åtte produktkategoriene (Trepaneler, gulvbelegg, fugemasse med mer) som er oppført i tabell 5.5 (VOC Kriterier etter produkttype), skal ha blitt testet mot og tilfredsstille gjeldende standarder. Mineralullfibre, steinullfibre og cellulosefibre skal bygges inn slik at spredning av fibre til inneluften unngås, samt at alt forurensende/støvproduserende arbeid skal 45

47 utføres innkapslet eller foregår i et avgrenset lokale med nødvendig separat ventilasjon. Verktøy og utstyr med avsugsfunksjon eller mulighet for tilkobling av punktavsug kan også benyttes etter at bygget er tatt i bruk. For å vise samsvar mot vurderingskriteriene for andre poeng i Hea 9 må første poeng være oppnådd. Videre så skal minst seks av de åtte produktkategoriene oppført i tabell 5.5, ha blitt testet mot og tilfredsstille gjeldende standarder. [4:107] Prosjekterte og målte resultater Som nevnt i orienteringen, er ventilasjonsløsningen til MHGK, et behovsstyrt mekanisk balansert og trykkoptimert Constant Air Volumsystem (CAV) sammen med et Variable Air Volum system (VAV) med aktive ventiler. Det er plassert et aggregat på hver fasade i hver av de tre delene bygget er delt inn i, det betyr at MHGK har totalt 6 aggregater, samtlige av dem er overdimensjonert slik at man får en lav viftehastighet kalt Specific Fan Power (SFP). SFP faktoren beregnes ved å dele effekten av viften på mengden tilluft. Avkast og inntak ble prosjektert mer enn 10 m fra hverandre og 20 m unna forurensningskilde i henhold til overnevnte krav, Byggdetaljblad [17] og NS 13779:2007 [18]. MHGK har i tillegg benyttet et kombinert kull- og partikkelfilter som heter F7C Cityflow i alle inntak for å fjerne forurensninger. [10][Vedlegg 12] Ventilasjonsanlegget skal brukes til å varme opp eller kjøle ned MHGK. Ventilasjonsanlegget benytter reversible luft-til-vann varmepumper og roterende varmegjenvinnere for å varme opp tilluften. De roterende varmegjenvinnerne har en virkningsgrad på 80 % ved en SFP faktor på 2,0. På dager hvor utetemperaturen går ned mot -15 ºC ble det i tillegg prosjektert grenstaver med varmeelementer for å sikre at temperaturen inne i bygget skal opprettholdes. Går temperaturen under -15 C stopper varmepumpene og MHGK varmes opp med kun El-kjel. I sommerhalvåret reverseres varmepumpene slik at de kjøler ned luften i stedet for å varme den opp. Utenfor driftstiden kan man bruke omluft for å holde varmen i bygget og derfor spare energi. Dette gjøres ved å benytte den brukte inneluften en gang til ved å sende den gjennom anlegget på nytt. Det brukes da lite varmeelement som sørger for å opprettholde temperaturen på omluften. [10][16][8] CAV systemet sørger for riktig trykk i kanalene slik at tilluftsventilene er innenfor sitt ønskede arbeidsområde. Det er viktig at trykket i kanalene er riktig, er trykket for høyt kan anlegget produsere sjenerende støy og hvis trykket er for lavt vil det ikke være tilstrekkelig omrøring i luften som kan gi dårligere luft. VAV-systemet bestående av aktive ventiler fra Lindinvent justerer kontinuerlig mengden luft som blir pumpet inn i cellen. Et VAV system er et ventilasjonssystem hvor spjeld og vifter justerer på spjeldåpning og viftehastighet for å optimalisere mengden til- og avtrekksluft. Alle justeringer som gjøres i systemet blir bestemt av sentraler og undersentraler etter hva de er innstilt på. Hvor mye friskluft og hvilken temperatur 46

48 luften skal ha bestemmes av sensorer som registrerer tilstedeværelse, CO2, temperatur og trykk i kanaler. I MHGK er det montert CO2-, temperatur og tilstedeværelsessensorer i møterommene mens det ikke er CO2 måler i kontorlandskapet, her er CO2 sensoren i stedet flyttet til fellesavtrekket. I kontorlandskapet sitter to til fire personer sammen i en celle som overvåkes av tilstedeværelse og temperatursensor. Hver celle har en tilhørende ventil hvor det er mulig å justere lufthastigheten og temperaturen på tilluften via Lindinspect. For å justere på ventilene må man kontakte TTS (Total Teknisk Service), da de har ansvaret for å opprettholde og optimalisere komforten til brukerne samt foreta eventuelle endringer på anlegget. I kantineområdene derimot er det ikke aktive ventiler som bestemmer mengden tilluft, men et smart spjeld som fordeler tilluften til alle ventilene. Gjennom Lindinvent sine aktive tilluftsventiler kobles alle sensorer opp mot et felles BUS-system som logger forandringer i temperatur, CO2, tilstedeværelse og trykk i kanaler. BUS systemet kobles så til undersentraler som registrerer og sender informasjonen videre i BUS systemet til hovedsentralen som igjen regulerer aggregatene, slik at man får ønsket trykk i kanalene. All informasjon kan deretter leses av på nett i det WEB-baserte programmet Lindinspect. Data blir normalt lagret i tre år før den blir slettet, om det er noen spesielle hendelser eller situasjoner som man ønsker å ta vare på kan de bli lagret lenger. [10][31][32][33][34] [35][36] Luftmengder fra SIMEN ligger innenfor minstekravet til NS 3701 [5] og NS [24]. Disse luftmengder er beregnet til å være 2,5 m 3 /m 2 *h utenfor brukstid og 14 m 3 /m 2 *h i brukstiden. CO2 konsentrasjonen er beregnet av SIMIEN til å ligge på 506 PPM (Parts Per Million). Videre fører dette til at SIMIEN beregnet en predicted percentage dissatisfied (PPD) på 5 %, det vil si ca. 10 personer som klager på for høy CO2 mengde i bygget. PPD er en måte å måle en ca. andel misfornøyde personer i et bygg. (figur 3 s.54). [Vedlegg 13] I MHGK er det fokusert på å bruke materialer som leverandøren kan dokumentere lave emisjoner fra. Dette er gjort fordi emisjoner fra materialer er en stor del av forurensingen til inneklimaet. Emisjoner er gasser som kommer fra alle produkter, mengden avgassing varierer fra materiale til materiale, men er høyest i starten av levetiden og avtar med tiden. Alle brukte materialer i MHGK skulle ha EPD eller lignende dokumentasjon i orden før de ble tatt i bruk. For å løse dette gikk GK og BB inn i samtaler for å sikre at riktige produkter ble valgt, og EPD'er ble samlet inn. I dokumentasjonen prosjektgruppen har fått tilgang til er i alt 19 EPD'er på forskjellige materialer blitt samlet inn. [Vedlegg 14] Dokumentasjon på renhold i byggeperioden og før overlevering av bygget mangler. BB kan foreløpig ikke redegjøre for om det finnes sjekklister fra vernerunder som ble 47

49 gått under byggingen, men dette er sannsynligvis i orden. Derimot er rengjøring av ventilasjonssystemet og bygget generelt ikke blitt dokumentert av renholdsfirma. [Vedlegg 15] For å finne svar på om MHGK får tilført tilstrekkelige mengder tilluft sammenlignes mengden luft målt i Lindinspect mot luften beregnet etter NS [24]. Standarden tar hensyn til emisjonsnivå og luftmengder for å oppnå minst mulig andel misfornøyde. Om kravene til NS innfris klarer MHGK automatisk kravene TEK, selv om mengden tilluft kan komme under verdier oppgitt i TEK. Bakgrunnen for dette er at TEK går ut ifra lavt emisjonsnivå i bygget og andel misfornøyde (PPD) på <20% noe som tilsvarer kategori 2 i nevnte standard. I NS kan man derimot velge svært lavt emitterende materialer, dette gjør at byggets areal [Vedlegg 15] kan multipliseres med en lavere verdi for tilluftsmengde pr. m 2. Resultatet blir derfor en lavere tilluftsmengde, i og med at kontorene til GK aldri er fulle dvs. at det ikke er 100% tilstedeværelse. Det velges derfor å se om tilstedeværelsen i GK kan settes i sammenheng med det som står i NS 3701, som sier at kontorbygg har et gjennomsnitt på 60 %. [5]. Med en tilluftsmengde på 4,3 m 3 /t*m 2 hentet fra vedlegg 16 viser beregningene etter NS kategori 1 og lav emisjon (tilfelle A), at ventilasjonsanlegget gir tilstrekkelig luftmengde til 71 personer (formel 1). Dette tilsvarer en tilstedeværelse 34,5% som er samsvarer med verdier avlest i Lindinspect. Fullstendige beregninger vises i vedlegg [Vedlegg 18] Formel 1: Tilstedeværelsesberegning fra NS [24] I Lindinspect er det regnet ut snittmengden av frisk luft som ble tilført bygget med den nevnte metoden under delkapittelet avgrensninger. Resultatet av beregningen viser at MHGK tilfører 4,3 m3/t*m2 tabell 10 i driftstid og 2,76 m3/t*m2 se tabell 9 utenfor driftstid. Ved lik utregningsmetode ble det regnet ut det gjennomsnittlige 48

50 CO2 nivået for MHGK, bygg C som lå på 512 PPM i driftstid. [Vedlegg 17] [Vedlegg 19] Tabell 10: Temperatur, CO2, tilluft og tilstedeværelse i driftstid. Tabell 9: Temperatur, CO2, tilluft og tilstedeværelse utenfor driftstid Diskusjon Luftmengdeberegningen gjort i SIMIEN av prosjektgruppen og målinger fra Lindinspect, viser to store forskjeller i nødvendig tilluftsmengder. Etter SIMIEN sine beregninger trenger MHGK 14 m 3 /t*m 2 i brukstid noe som er ca.10 m 3 høyere enn hva som er beregnet i rapporten etter NS [24] med TEK sine verdier (3,98 m 3 /t*m 2 ) og hva Lindinspect hadde logget (4,3 m 3 /t*m 2 ). Tallene som er hentet i Lindinspect og de som er beregnet etter NS er derimot likere. Her er den målte luftmengden 4,3 m 3 /t*m 2 og den beregnede til å være 3,98 m 3 /t*m 2. Videre ble det beregnet at 4,3 m 3 /t*m 2 fra Lindinspect er tilstrekkelig tilluft til 71 personer, noe som tilsvarer en tilstedeværelsesprosent på 34,5 %. Dette er interessant siden data fra Lindinspect viser at det var en tilstedeværelse på 32,3 % i samme tidsrom, men beregningen fra NS har tatt med 100 % tilstedeværelse og er 0,32 m 3 /t*m 2 lavere enn hva Lindinspect har målt. Prosjektgruppen mener dette kommer av at MHGK også bruker ventilasjonsanlegget til å justere temperaturen i bygget, slik at ventilasjonsanlegget ikke bare ventilerer bort emisjonene. Dette forklarer også hvorfor gjennomsnittet for tilluftsmengdene sommer (4625 l/s) og vinter (4819 l/s) størst og hvorfor høst (3806 l/s) og vår (4016 l/s) er noenlunde like. [Vedlegg 15] Grunnen til at sommer- og vintertilluftsmengdene er så like er at i 49

51 begge perioder trenger MHGK tilført varme eller kulde, siden byggets temperatur styres gjennom ventilasjonen påvirkes tilluftsmengden. På høsten og våren ser man at luftmengdene er mindre, dette kan komme av byggets lave energibehov sammen med at internlastene krever lite justering med tanke å temperaturer. CO2 nivået i bygget blir som tidligere nevnt registrert i fellesavtrekkene i hver etasje. Her er det også blitt hentet ut verdier for de ulike sesongene som igjen er blitt midlet. Resultatet fra simuleringen i SIMIEN var 506 PPM for hele året, og er så godt som nøyaktig det samme som verdien registrert i MHGK på 512 PPM. De resterende kravene i BREEAM som: CO2, plassering av inntak og utkast FDV'er og kursing mener prosjektgruppen er oppfylt. Det er på grunnlag av at GK har CO2, temperatur og tilstedeværelse sensorer i møterommene, utkastene og inntakene er plassert i tråd med NS og Byggdetalj fra Sintef Byggforsk med mer enn 10m mellom ut- og inntak og 20m fra ekstern forurensning.) I tillegg er FDV'er for anlegget og optimalt drift, samt en detaljert beskrivelse av ventilasjonsanlegget er utarbeidet på norsk. Disse kan hentes frem for hver etasje i Lindinspect. Samt at driftspersonellet i Total Teknisk Service (TTS) som drifter SD-anlegget er kurset og har erfaring fra å jobbe med ventilasjon. Dokumentasjon ser igjen ut til å bli et problem for GK når de skal dokumentere renholdprosessen i byggeperioden etter Byggdetaljene og samt NSEN-INSTA-800 som BREEAM krever. BB som var utførende aktør av bygget ikke fulgt de gitte kravene da verken BB eller GK hadde erfaring med hva BREEAM krevde på gjeldende tidspunkt. Det ble utført vernerunder i byggeprosessen hvor man kontrollerte at HMS ble fulgt. Innunder HMS er det krav om at byggeplassen skal være ryddig. Dette er noe BB undersøker om kan brukes som god nok dokumentasjon. Også TEK stiller krav til NS-EN-INSTA 800 rengjøring før overlevering av bygg, her forutsettes det at rengjøring utført, selv om kontrollplaner og sjekklister mangler. Det sjekkes nå om NGBC godkjenner at disse dokumentene etterdateres da rengjøring har blitt utført. Som nevnt tidligere stilles det krav til at mineralullfibre eller lignende bygges inn i konstruksjonen på en slik måte at fibrene ikke spres til inneluften. Det forutsettes at BB har bygd etter TEK slik at dette er ivaretatt og derfor innfrir kravene. BREEAM stiller krav til at maling bruk innendørs blir kontrollert mot TVOC etter 3 dager og at all maling og minimum 5 av 8 produktkategorier i tabell 5.5 [4:108] skal ha EPD'er. Den dokumentasjonen BB har fått er 19 EPD'er som dokumenterer noen materialer og produkter, men her gjenstår det mye før de er innenfor kravet. Prosjektgruppen synes dette er merkelig da BB og GK tidlig gikk sammen og stilte krav til materialene skulle ha EPD dokumentasjon. Det antas at kravene til EPD'ene blir oppfylt, men at det gjenstår en del arbeid før all nødvendig dokumentasjon blir fremskaffet. Grunnen til det kan være at byggeprosessen allerede var i gang da det ble bestemt at bygget skulle BREEAM-sertifiseres. 50

52 Da bygget stod ferdig måtte GK kontrollere at anlegget leverte riktig mengde og kvalitet på luften. Gjennom Lindinspect kunne man kontinuerlig følge med på mengden luft, temperatur, hastighet og CO2-innhold i tilluften. Resultatene av disse målingene skulle vært ført inn i en innreguleringsprotokoll, denne dokumentasjonen er det ikke gitt tilgang til. Allikevel mener prosjektgruppen at BREEAM-kravet er fulgt da det ikke mangler på kunnskap og oppfølging av anlegget da GK holder på med dette på en dagligbasis, men at det heller er dokumenteringen som er litt for dårlig. Videre i kravene fra BREEAM om luftkvalitetssensor i lite brukte rom, plassering av inntak og utkast, FDV'er på norsk og kursing av driftspersonell i SD-anlegget mener prosjektgruppen at GK ser ut til å klare alle disse kravene. 4.3 Termisk Termisk komfort er en betegnelse på at en bruker er tilfreds med sine termiske omgivelser. Grad av komfort er avhengig av faktorer som aktivitetsnivå, bekledning og det termiske inneklimaet. I BREEAM går termisk komfort under emnene Termisk komfort (Hea 10) [4:113] og Termisk soning (Hea 11) [4:117]. Termisk inneklima er et begrep som brukes for å beskrive ulike målbare parametere som lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet, samt omkringliggende overflater og strålingstemperaturer mellom disse. Operativ temperatur er en kombinasjon mellom luft- og strålingstemperatur og er en metode for å måle det termiske klimaet i forhold til kroppens opplevde varmekomfort. [37] PMV-indeksen (Predicted Mean Vote) angir en teoretisk gjennomsnittvurdering av et termisk klima etter en sjupunkts skala fra "varmt" til "kaldt". Resultatet fra PMVberegningen gjør det mulig å beregne eller avlese PPD-indeksen. PPD-indeksen kan brukes for å estimere om brukerne er tilfreds med sine termiske omgivelser på en relativt nøyaktig måte. PPD-indeksen vil kunne forutsi den prosentvise andelen brukere som er misfornøyd med et inneklima ut fra bekledning og aktivitetsnivå. Siden alle mennesker opplever temperatur og andre påvirkninger som lufthastighet og stråling fra kalde og/eller varme flater på ulike måter, er det ikke mulig å ha et inneklima der alle er tilfreds. Et termisk inneklima for et passivhus kan derfor ha en PPD-indeks på 10 % misfornøyde brukere. Termisk soning gir brukere mulighet til å påvirke temperaturen i de ulike sonene i bygget. En sone er et avgrenset område i bygget hvor det befinner seg en eller flere mennesker. Ved å gi brukere styring over temperaturen i sonen de befinner seg i, vil de kunne regulere sin egen termiske komfort. [37][38] 51

53 4.3.1 Krav BREEAM Hea 10 Termisk komfort Formål: "Å sikre, ved hjelp av designverktøy, at man oppnår hensiktsmessige termiske komfortnivåer for arealer i aktiv bruk." [BREEAM, 2012 s.113] For å vise samsvar mot de vurderingskriteriene som ligger til grunn for oppnåelse av første poeng i Hea 10 må det ha blitt utført beregninger av den termiske komforten i bygget etter PMV og PPD indekser i samsvar med NS 7730:2005- Ergonomi i termisk miljø - Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort.[39] Videre skal termisk komfort bestemmes etter nasjonale kriterier med særlig fokus på at innendørs temperaturvariasjoner på sommer- og vinterstid er i tråd med kriterier gitt i NS-EN ISO 7730:2005. I tillegg skal det ikke kunne registreres diskomfort ut over det som stipuleres i de nasjonale kravene. Byggteknisk forskrift 13-4 [23] gir anbefalinger om at lufttemperaturen ikke skal overskride 22 C ved oppvarmingsbehov. Termiske komfortnivåer skal i henhold til NS-EN ISO 7730:2005-tillegg A, tilfredsstille kravene til kategori B, hvor det settes krav til PPD, PMV om hvor mye det trekker og lignende, for områder som er i bruk. Byggteknisk forskrift 13-4 [23] gir anbefalinger om at vertikal temperaturasymmetri mellom hode og føtter bør ikke overstige 3-4 ºC samt at daglige temperaturvariasjoner ikke bør overstiger 4 ºC. For å vise samsvar mot de vurderingskriterier som ligger til grunn for andre poeng i Hea 10 må det ha blitt utført en termisk modellering i prosjekteringsfasen med mål om å få til best mulig termisk komfort. Videre skal denne modelleringen ha en innvirkning på designavgjørelser, som: prinsipiell bygningsform og plassering, samt intern planløsning. Eksisterende trær og bygninger med potensielt gunstig skyggende effekt skal også tas med i modelleringen, i tillegg til risikoanalyser mht. overoppheting. Modelleringen skal finne det optimale forholdet mellom maksimering av dagslys mht. reduksjon av energi til belysning og økt kjølebelastningen som følge av dette. Byggteknisk forskrift 13-4 [23] gir anbefalinger til operative temperaturer (den samlede virkningen av lufttemperatur og termisk stråling ut fra aktivitetsnivået). På dager med høy utetemperatur dvs. den temperaturen som overskrides med 50 timer i 52

54 et normalår, aksepteres det avvik mht. maks temperatur. Ved normale omstendigheter bør de laveste grensene for operativ temperatur kunne holdes, forutsatt at det ikke er feil på anlegget eller liknende. I tillegg nevnes en rekke passive tiltak som kan implementeres for å redusere risiko for overtemperatur, som for eksempel solskjerming, plassering og/eller utforming av luftinntak med mer. Områder som er i bruk, dvs. et område/areal som sannsynligvis brukes i 30 minutter eller mer, skal tilfredsstille lokale kriterier for termisk komfort med særlig hensyn til at temperaturvariasjonene innendørs på sommer- og vinterhalvåret er i tråd med komfortkriteriene. Byggeteknisk forskrift 13-4 [23] krever at helse og tilfredsstillende komfort hensyntas mht. termisk inneklima i rom for varig opphold. I rom for varig opphold er det krav om at minst et vindu eller dør skal kunne åpnes mot det fri. Dette kravet bortfaller dersom det i arbeids- eller publikumsbygg er uønsket ut fra bruken. For at modelleringsprogramvaren skal kunne benyttes til simulering i prosjekteringsfasen må den kunne kjøre en full dynamisk og termisk analyse. [4:113] Hea 11 Termisk soning Formål: "Å fremme brukerkontroller som lar brukerne justere varme-/kjølesystemene i bygget selv." [BREEAM, 2012 s.117] For å vise samsvar mot vurderingskriteriene som ligger til grunn for oppnåelse av første poeng i Hea 11 må varme- /kjølesystemet være utformet slik at brukerne kan påvirke temperaturen i de forskjellige sonene i bygget. Soningen og dens styring skal være utformet slik at det er mulig å styre hvert perimeterområde som vil være innenfor 7 meter fra yttervegg og den sentrale sonen som da er mer enn 7 meter fra yttervegg Prosjekterte og målte resultater SIMIEN er et beregningsprogram som er designet for å beregne energibehov og termisk komfort i bygninger med hensyn til TEK og NS En utdypende forklaring av programmet gis i kap Kontroll av termisk komfort ble utført i SIMIEN for å oppnå de beste termiske forholdene i bygget. I tredje etasje på den sydlige fasaden fant SIMIEN det dårligste termiske forholdet, denne etasjen ble da dimensjonerende. Grunnen til at det er dårligst her er fordi syd fasaden er den mest solbelastede fasaden. Her ble det beregnet en maks temperatur på 25,1 ºC operativ temperatur og 24,4 ºC innendørs lufttemperatur som vist i tabell 11. Diskomfort blir deretter beregnet på bakgrunn av 53

55 disse resultatene. SIMIEN beregner en maks PPD på 9,8 % som følge av innetemperaturen som vist på figur 3. [35] Tabell 11: Dimensjonerende etasje og fasade i bygget etter SIMIEN sommerberegning Figur 3: Andel misfornøyde i MHGK etter SIMIEN beregningen SIMIEN beregnet at innendørs temperaturvariasjoner til å være mindre enn 2 ºC, som vist på figur 4. MHGK ble prosjektert til å være inndelt i soner som strekker seg langs hele lengden av bygget og ca. fem meter inn i bygget. Dette førte til at bygget ville ha tre soner, en langs hver yttervegg som vil Figur 4: Temperaturvariasjon bestå av kontorlandskap og en sone i midten som skal brukes til kantine, møterom og toaletter. Kontorlandskapet skal videre deles opp i celler. Hver celle inneholder 2-4 arbeidsplasser og blir lokalisert under hver sin aktive ventil, som alle kan justeres individuelt i programmet Lindinspect. Hvis brukere av en celle synes det er kaldt/varmt kan temperaturen og lufthastigheten optimaliseres til 54

56 ønsket nivå. Brukerne skal kontakte teknisk sakkyndig for å gjøre endringer på inneklimaet. I tillegg til dette så er det vurdert en mobilapplikasjon til smarttelefon som skal gjøre det mulig for brukere å justere temperaturen i sine egne celler. [10][36][24] Målt Verdier for evalueringsåret 2014 som er hentet fra Lindinspect viser at gjennomsnittstemperaturen for hele C-bygget lå på 21,98 ºC. Temperaturvariasjoner innendørs er målt til å være < 4 ºC i sommerhalvåret og > 5 ºC på vinterhalvåret. [Vedlegg 19] Diskusjon GK har hatt stort fokus på termisk komfort i MHGK og det er tydelig at dette er et høyt prioritert tema. Som følge av dette er det gjort beregninger som imøtekommer den standarden BREEAM [4] legger til grunn for termisk komfort. PPD indekser ligger innenfor kravene med en ventet andel misfornøyde brukere på 9,8 % mot kravet på 10 %. Sommersimulering med tanke på innendørs temperaturvariasjoner er blitt utført med tilfredsstillende resultat. Dimensjonerende temperatur for sommer etter tabell A5 i tillegg A for kategori B i NS 7730 [39] er 24,5 ºC ± 1,5 ºC. Gjennomsnittstemperaturen innendørs i driftstid for sommer 2014 var 22,04 ºC, dette er ikke innenfor de stipulerte kravene i NS 7730 sågar BREEAM, men det er ifølge GK ikke registrert diskomfort hos brukerne av MHGK i noe særlig grad på nåværende tidspunkt. Dette er ikke dokumentert, men påstanden støttes opp av resultatene fra brukerundersøkelsen [Vedlegg 20][Vedlegg 21] som er utført av Hugo Hammer, Mads Mysen, Axel Cablé og Kari Thunshelle. Selv om brukerundersøkelsen bekrefter at brukerne i MHGK i stor grad er fornøyd med sitt termiske miljø i vinterhalvåret, er det viktig å nevne at brukerundersøkelsen fra ble utført på vinterhalvåret og at resultatene ikke nødvendigvis gjenspeiler brukernes tilfredshet i en sommersituasjon. Dette er tydelig da vi i et møte med GK ble fortalt at de hadde fått noen klager fra brukerne om at det var for lav temperatur i noen av kontorlandskapene sommeren Ut ifra de temperaturmålingene vi har hentet ut for sommeren 2014 er det mulig å se en korrelasjon mellom hva brukerne opplevde og hva som faktisk er målt. Gjennomsnittlig innendørs lufttemperatur i MHGK i sommerhalvåret 2014 er som tidligere nevnt 22,04 ºC. Hvis man ser på den utelufttemperaturen som er registrert av Lindinspect for samme tid, ser man til tider at denne er meget høy midt på dagen. Dette er noe som igjen bygger opp under uttalelser fra brukerne om at de opplevde temperaturen i kontorlandskapet som lav, da 22 ºC kan oppleves som kaldt i forhold til en utetemperatur på over 30 ºC (figur 5) med tilhørende lett bekledning. Dimensjonerende innendørs lufttemperatur for vinter er ifølge ovennevnte standard og tabell lik 22,0 ± 2,0 ºC. Når dette sammenlignes med hva som faktisk er målt for aktuell periode kan man se at anlegget i MHGK fungerer godt. Gjennomsnittlig innendørs lufttemperatur er 21,95 ºC for denne 55

57 perioden. Gjennomsnittet for kalenderåret 2014 er 21,98 ºC, med en variasjon for de ulike årstidene på ± 0,20 ºC Figur 5: Samtidighet ute- og innetemp. juni 2014 I de tilfellene der det har vært registrert diskomfort utover det som tidligere er nevnt, er dette blitt tatt hånd av TTS umiddelbart ved hjelp av Lindinspect systemet. Aktive ventiler og spjeld er også med på sikre fravær av diskomfort med tanke på vertikal lufttemperaturasymmetri og draught rate (trekk). Ventilene vil sørge for full omrøring av luften selv om luftbehovet er lite, og i tillegg sikre at ikke lufthastigheten blir for høy når behovet er stort, dette gjøres ved å holde hastigheten innenfor det ideelle arbeidsområde til ventilen ved at luftspaltens åpning reguleres etter luftmengden. Videre er innendørs temperaturvariasjon utover dagen < 4ºC på sommerhalvåret og i noen tilfeller > 5 ºC på vinterhalvåret. Disse målingene er hentet kun for følerne i kontorlandskapene på sørsiden av bygg C, da det er her det vil være størst utfordring med å holde homogene temperaturer utover dagen i en sommersituasjon (figur 6). 56

58 Figur 6: Høyeste og laveste temperatur for sommermånedene i 2014 hentet fra Lindinspect med merket med gjennomsnittstemperaturen. Temperaturvariasjoner som er > 4 ºC bør unngås ifølge TEK, men avviket på vinterhalvåret kan blant annet forklares med at prosjektgruppen har hentet ut verdier fra alle landskapene på sørsiden (solpåkjent fasade) i bygg C da det ville ha vært for tidkrevende å se på alle følerne individuelt (figur 7). Som følge av dette vil ikke de ulike brukerpreferansene tydeliggjøres, som igjen kan forklare en del av temperaturspranget da brukerstyringen gjør det mulig for ulike brukere å ha ulik temperatur i sine kontorceller. Figur 7: Høyeste og laveste temperatur for vintermånedene i 2014 til 2015 hentet fra Lindinspect med merket med gjennomsnittstemperaturen. Termisk modellering ved hjelp av SIMIEN er utført i prosjekteringsfasen for å imøtekomme krav, men det er tydelig at systemene som styrer det termiske inneklimaet i MHGK er mer avansert enn det som kan legges inn av inndata i SIMIEN. 57

59 Som en kuriositet ble det forsøkt å finne maks temperaturen i kontorlandskapet i 3. etasje på den sydlige solpåkjente fasaden (i bygg C) for å sammenligne med simuleringen i SIMIEN. Denne målingen er imidlertid ikke helt nøyaktig siden det bare er gjort målinger fra noen få ventiler på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering. Den er allikevel interessant da den gir oss mulighet til å sammenligne "worst case" scenarioet som er brukt i SIMIEN. På et cellekontor sør i 3. etasje ble det målt en maks temperatur for året på 25,1 ºC den Sommersimuleringen fra SIMIEN beregnet en maksimal romlufttemperatur på 24,4 ºC. Dette er en differanse på 0,7 ºC som er en indikasjon på at det er oppnådd en ytelse som ligger veldig nærme det som er prosjektert. SIMIEN har også anslått en maksimal operativ temperatur, denne ble beregnet til 25,1 ºC. Hvorvidt temperaturfølerne i MHGK blir påvirket av varmestråling fra overflatene i rommet er usikkert, men hvis dette er tilfellet vil differansen mellom prosjektert og målt temperatur nærme seg null. Som tidligere nevnt har brukerne i MHGK mulighet til å påvirke temperaturen i de ulike sonene i bygget. Slik situasjonen er i per i dag, må brukerne sende e-post til TTS for å få endret på tilluftstemperaturen i sin celle/kontor. Dette kan forhindre at MHGK får det første poenget mht. Hea 11, da det er en viss risiko for at NGBC mener at brukeren ikke har god nok tilgang til å justere temperaturen selv. Dette kan uansett være en god løsning da man på denne måten kan eliminere at enkeltpersoner med spesielle temperaturpreferanser foretar hyppige og drastiske temperaturendringer. TTS blir på denne måten en kontrollerende enhet som kan hindre unødvendig energibruk og at inneklimaet forringes. For å få aksept for dagens løsning må GK sende inn en teknisk godkjenning slik at de eventuelt får tiltaket godkjent av NGBC. 58

60 5. Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert energibruk for Miljøhuset GK? Denne deloppgaven er en analyse av det netto energiforbruket som sammenlignes med prosjektert netto energibehov for MHGK, hvor man ser på avviket mellom disse for hele kontorbygget. Analysen som blir utført gjøres ved hjelp av månedstemperaturkorrigering, samt å korrigere for systemvirkningsgrader for distribusjon og avgivelse til rom. Månedstemperaturkorrigering vil si at temperaturen blir korrigert for hver enkelt måned, noe som gjør det forholdsvis nøyaktig ved sammenligning av det prosjekterte. De prosjekterte resultatene kommer fra energiberegningsprogrammet SIMIEN. Som utgangspunkt har prosjektgruppen fått tilgang til en analyse av energiforbruket i MHGK for år Analysen er gjort i forbindelse med en masteroppgave som skal leveres 22.juni Masteroppgaven er utarbeidet av teknisk sjef i GK, Frode Paulsen (FP). Data som blir presentert fra masteroppgaven er kun resultater fra det målte energiforbruket. FP har analysert og gjennomgått de forskjellige tilgjengelige energimålerne på bygget, for å sikre at beregninger blir så korrekte som mulig. Analysen er gjort ved hjelp av årlig graddagskorrigering som korrigerer for temperatur for et helt år i tillegg til korrigering for systemvirkningsgrader for distribusjon og avgivelse til rom. [Vedlegg 22][Vedlegg 23][Vedlegg 24] Gap-analysen tar for seg det totale energiforbruket samt energiforbruket for de forskjellige postene som er beskrevet i NS 3031[15]. Energipostene er; romoppvarming, ventilasjonsvarme, varmtvann, vifter, pumper, belysning, teknisk utstyr, romkjøling og ventilasjonskjøling. Det blir sett på energiforbruket for hele kontorbygget inklusiv parkeringskjeller. Resultater som blir sammenlignet med hverandre er i hovedsak prosjektert energibehov fra SIMIEN og målt energiforbruk ved hjelp av månedstemperaturkorrigering. Avslutningsvis er resultatene til FP tatt med for en felles sammenligning. 5.1 Avgrensninger MHGK har ikke installerte energimålere for alle sine kurser på bygget. Dette kan resultere i noe avvik i det målte energiforbruket mot det budsjetterte. Dette kommer av at det kan være forskjellige installasjoner som er koblet til samme energimåler. Eksempel på dette er energien som går til ladestasjoner til El-biler og utelys. Disse har ingen egen måler, slik at denne energien kan ligge under energiposter som belysning og tekniske installasjoner eller oppvarming. Av den grunn vil man få et avvik for den målte energien mot det budsjetterte. Når det gjelder energien for ladestasjoner og utebelysning tror GK at denne energien kan ligge under energimåler for lys/teknisk kjeller, uten at dette er slått fast. Det er i ettertid installert en 59

61 mobiltelefonmast på bygget, som er skilt ut med en egen energimåler. Det vil si at man er helt sikker på at denne er skilt ut fra målingen i denne delen. Det er områder i bygget som ikke er utleid og som dermed ikke er i bruk pr. dags dato. Disse områdene er ca. 355m 2 i 5. etasje bygg B og ca. 730m 2 i 4. etasje bygg B. Totalt blir dette et areal på 1085m 2 som ikke er i bruk. Disse områdene har en lav tilluftsmengde på maksimum 500m 3 /h til sammen, og blir i hovedsak varmet opp av tilstøtende oppvarmede lokaler. I vinterhalvåret ligger temperaturen på ca C, noe som fører til et lavt energiforbruk for de nevnte områdene [Vedlegg 25]. Det ses likevel på hele bygget, selv om det totale energiforbruket ville vært noe høyere ved fullt utleide lokaler. 5.2 Budsjettert energibehov fra SIMIEN Programmet SIMIEN De to mest brukte energiberegningsprogrammene i Norge i dag er TEK-sjekk utarbeidet av Sintef Byggforsk og SIMIEN utarbeidet av ProgramByggerne. Beregningene som er utført for MHGK er gjort ved hjelp av SIMIEN av GK. Energiberegningsprogrammet er en norsk programvare som er validert etter NS-EN 15265:2007-Bygningers energiytelse-beregning av bygningers energibehov til oppvarming og kjøling ved bruk av dynamiske metoder-generelle kriterier og valideringsprosedyrer [40] og som utfører beregninger etter NS Ut ifra valideringen tilfredsstiller SIMIEN klassifiseringsklasse B, det vil si at programmet er innenfor kravet for et maksimalt avvik på ±0,10. Kravet for et slik programmet er at man minimum skal tilfredsstille klasse C, hvor man maksimalt kan ha et avvik på ±0,15 etter NS-EN Bruksområdet til SIMIEN er evaluering mot byggeforskrifter, energimerking, beregning av energibehov, validering av inneklima og dimensjonering av oppvarmingsanlegg, ventilasjonsanlegg og romkjøling. Programmet kan også brukes for å finne de beste løsningene for et bygg med tanke på energieffektivisering og kan totalt kjøre sju forskjellige simuleringstyper. [40][41] For å få ut realistiske resultater i programmet legges det inn data for det konkrete bygget som skal beregnes. Innledende i SIMIEN velges klimasted, type bygg og energikilder. MHGK er et kontorbygg med klimasted i Oslo, som har energiforsyning fra elektrisitet og luft til vann varmepumpe. I tillegg legges det inn systemvirkningsgrad for varmebehovet og gjennomsnittlig kjølefaktor, samt mengde utslipp av CO2 og energipris fordelt på følgende måte som vist i tabell 12 under. 60

62 Poster Dekningsgrad energibehov Energikilder Elektrisitet Luft til vann varmepumpe Romoppvarming 2 % 98 % Oppvarming av tappevann 45 % 55 % Varmebatteri ventilasjon 2 % 98 % Kjølebatteri ventilasjon 0 % 100 % Lokal kjøling 100 % 0 % Belysning, utstyr, vifter og pumper 100 % 0 % Systemvirkningsgard romoppvarming 0,98 3,35 Systemvirkningsgard varmtvann 0,98 3,35 Systemvirkningsgard varmebatteri 0,98 3,35 Gjennomsnittlig kjølefaktor romkjøling 3,00 3,00 Gjennomsnittlig kjølefaktor kjølebatterier 3,00 3,00 CO2-utslipp (g/kwh) 15,00 355,00 Energipris 0,80 0,80 Tabell 12: Dekningsgrad energibehov Når ovennevnte inndata er lagt inn velger programmet ut følgende standardverdier: - Lengde- og breddegrad - Midlere temperatur for sommer og vinter - Årsmiddeltemperatur - Midlere horisontal solflux - Relativ fuktighet - Vindhastighet - Effekt for belysning - Utstyr og tappevann - Ventilasjonsmengde - Varmeavgivelse fra personer - Romtemperatur - Driftstid internlaster - Arbeidstid for brukerne - Driftstid for ventilasjonen Neste steg i programmet er å modellere opp bygget, det vil si at bygget blir "tegnet" opp teoretisk i programmet. Dette gjøres ved å legge inn en detaljert inndatabeskrivelse som inneholder: - Rom/sone, fasade - Tak - Gulv - Skillekonstruksjon - Sonekobling - Ytterdører - Vinduer - Type ventilasjon - Internlaster - Oppvarming - Lokal kjøling 61

63 Med tilhørende spesifikasjon som: - Arealer - Lengder - Høyder - Tykkelser - U-verdier - Infiltrasjon - Møbler - Driftsdager - Kuldebroer - Grunnforhold - Solutsatte flater - Internlaster For MHGK er det beskrevet ca. 105 punkter med inndata som må på plass, for å ha all inndata på plass og for å kunne starte simuleringen. Budsjettert netto energibehov fra SIMIEN Ut fra dette har SIMIEN utført en årssimulering hvor netto energibehov for MHGK blir beregnet. På energibudsjettet på tabell 13 under fra SIMIEN, får man ut energibehovet for de forskjellige energipostene. Årssimuleringen for MHGK finnes i vedlegg 26. Tabell 13: Energibudsjett fra SIMIEN Ut fra resultatene i energibudsjettet over er energipostene 4 belysning og 5 teknisk utstyr de to dominerende postene for bygget sammenlignet med de resterende postene. Dette gir en indikasjon på at bygget kommer godt ut med tanke på varmetapstallet. MHGK har et totalt varmetapstall på 0,36W/m 2 K. Kravet for å tilfredsstille passivhus er 0,40W/m 2 K [5.6:8]. 5.3 Målt energiforbruk hos MHGK FP har som tidligere nevnt utført en analyse av energiforbruket på bygget for år 2014, ved hjelp av årlig graddagskorrigering. Metoden korrigerer energiforbruket for ett år. Det er i denne deloppgaven derfor utført en analyse av energiforbruket for år 2014 ved hjelp av månedstemperaturkorrigering for å få mer korrekte resultater, 62

64 siden man her korrigerer for hver måned. I tillegg til at det er korrigert for temperatur er det også korrigert for systemfaktor for distribusjon og avgivelse til rom, ved bruk av samme verdier som GK har brukt i sin analyse. [Vedlegg 23]. Analysen av energibruken ligger i vedlegg [Vedlegg 27]. Resultatene fra GK sin analyse er tatt med for å sammenligne årlig graddagskorrigering og månedstemperaturkorrigering. Målt energibruk hos MHGK er beregnet ved hjelp av månedstemperaturkorrigering etter SINTEF FAG 6, Etterprøving av bygningers energibruk [42:39]. Formel 2 under viser utregning av temperaturkorrigeringsfaktor for hver måned. Den endelige korrigeringsfaktoren for hver måned er vist i gul kolonne. For å finne temperaturkorrigeringsfaktor er følgende inndata valgt: - Basetemperaturen for bygget er satt til 9 C fra tabell B.7 i SINTEF FAG 6. - Målt utetemperatur er hentet fra MET.NO fra Alna værstasjon i Oslo. - Normalisert utetemperatur er hentet fra N S 3031 som også SIMIEN bruker. Formel 2: Temperaturkorrigeringsfaktor 63

65 For å utføre analysen har det blitt eksportert data fra totalt 38 energimålere for. MHGK sitt SD-anlegg. Bilde 10 under er hentet fra SD-anlegget i EOS til GK hvor dataene for energiforbruket er hentet. I fanen på venstre side ligger aller målerne for MHGK. Her er det hentet ut data fra alle de relevante målerne, for så å importere disse til Excel. Bilde 10: EOS, hentet fra SD-anlegget til GK Beregningen av levert netto energiforbruk er gjort ved å summere alle energimålerne som hører til under samme energipost etter NS 3031 [15]. Deretter blir energiforbruket summert for hver måned. Det vil si at man får et totalt energiforbruk for hver energipost i januar, februar, mars osv. Post 1a og 1b romoppvarming og ventilasjonsvarme er dermed korrigert for temperatur. Energipost 4 belysning og 5 teknisk utstyr er blitt summert i kolonnen for budsjettert energibehov, fordi de har en felles måler i bygget. Det er ikke valgt å dele disse postene fra hverandre, siden man da lager seg en usikkerhet ved å splitte de opp. Det er derfor valgt å summere postene belysning og teknisk utstyr i SIMIEN sitt beregnede energibehov for bygget. Under postene belysning og teknisk utstyr for MHGK ligger belysning, teknisk utstyr og varmeelementer. Ladestasjoner for el-biler går mest sannsynlig under tilførsel til kjeller, men man er i dag ikke helt sikre på hvilken energipost den ligger under. GK jobber nå med å installere måler for varmeelementene slik at man sikrer eksakte verdier ved måling og energioppfølging i fremtiden. [Vedlegg 28][Vedlegg 29]. I tabell 14 under er det kolonner for budsjettert, målt levert og målt korrigert energibehov for år I tillegg er det en kolonne hvor man ser avviket på det målte korrigerte energiforbruket mot det budsjetterte fra SIMIEN. Det er viktig å merke seg at år 2014 var 0,33 C varmere enn et normalår. Dette er regnet ut fra formel 2 over. 64

66 Tabell 14: Analyse energibruk Miljøhuset GK Diskusjon Tabell 14 over gir en oversikt over budsjettert energibehov og målt energiforbruk for MHGK i år For å forklare avviket blir hver energipost kommentert hver for seg. Første post er romoppvarming og ventilasjonsvarme. Energiposten romoppvarming og ventilasjonsvarme har et avvik på +145 %. Den budsjetterte energien for varmeelementene ligger i denne posten, mens det målte energiforbruket for varmeelementene ligger under energipost 4 og 5 belysning og teknisk. Som nevnt tidligere skyldes dette at varmeelementene ikke har en egen energimåler. [Vedlegg 30] Årsaken til at avviket er på +145 % er noe uklart, FP mener at årsaken til dette avviket kan være at man har en lavere internlast på bygget, enn hva som er lagt inn i SIMIEN ved prosjektering. Ved en lavere internlast på bygget vil man nødvendigvis trenge mer energi fra denne posten for å holde temperaturen på ønsket nivå. [Vedlegg 22] Varmtvannet har et avvik på -23 % og vifter +11 % mot det budsjetterte energibehovet. Ventilasjon- og romkjølingen har et avvik på -1 %. Dette er såpass små utslag som dermed viser at man har truffet bra med det budsjetterte 65