Organisering av barnegrupper...1. Personalet i barnehagen...2. Verdigrunnlag...2. Pedagogisk utgangspunkt...2. Foreldresamarbeid...

Transkript

1 Innhold Velkommen Organisering av barnegrupper...1 Personalet i barnehagen...2 Verdigrunnlag...2 Pedagogisk utgangspunkt...2 Foreldresamarbeid...3 Barns medvirkning...3 Omsorg, lek og læring...4 Helhetlig læringssyn...4 Fagområdene...5 Våre satsingsområder...5 Natur, miljø og teknikk...6 Kropp, bevegelse og helse...7 Kosthold og helse...7 Kommunikasjon, språk og tekst...8 Språklig bevissthet...8 Musikalsk tilbud...8 Sikkerhet og kvalitet i barnehagen...9 Planlegging, vurdering og dokumentasjon Tradisjoner og merkedager Overgang barnehage - skole Styringsdokumenter som Huser gårdsbarnehage forholder seg til Servicetilbud Barnehageruta for Huser gårdsbarnehage... 14

2 Velkommen Velkommen til Huser gårdsbarnehage. Vi har barn fra 0 til 6 år. Barnehagen holder til på Huser (Asmaløy), og har vakker utsikt utover nasjonalparken. Vi har stor plass, både ute og inne, og har god anledning til gruppeinndeling av barna. I Nasjonalparken som ligger i tilknytning til barnehagen kan vi sammen glede og undre oss over alt det flotte som skjer i naturen året gjennom. Vårt store ønske er at barna skal ha et spennende, lærerikt og trygt sted å være. I barnehagen har vi dyr, og dyra og dyrehold er en viktig del av barnehagehverdagen. Snekkerverksted for både jenter og gutter tror vi også kan gi barna utfordringer i hverdagen. For å få et nært samarbeid vil dere foreldre også bli oppfordret til å komme med ideer, ris og ros i ulike sammenhenger, for eksempel på foreldremøter, i foreldresamtaler, og ved skriv fra barnehagen hvor vi ønsker tilbakemelding. Barn er ulike, og alle må tas på alvor. Deres medvirkning er vesentlig. Vi håper og tror at vi vil få et godt samarbeid om BARNET det kommende år la det være vårt fellesmål. Organisering av barnegrupper Vi har ikke faste avdelinger, men deler i stedet inn i barnegrupper i forskjellige sammenhenger. Vi har derfor noe mer glidende overganger fra en gruppe til en annen, og barna har også mulighet til å bli bedre kjent med hverandre over tid. Vi mener at vi på denne måten i sterkere utstrekning nettopp kan ivareta enkeltbarnets ønsker og behov. Likevel er vi meget opptatt av at de aller yngste barna skal få den ro og trygghet de har behov for i barnehagehverdagen. Barnegruppene følger sine ukeplaner som gir dere foreldre et lite innblikk i hva som skjer i løpet av uka. Ukeplanene er ikke så detaljerte fordi vi nettopp ønsker å gi rom for barns spontanitet og medvirkning i hverdagen. Barnegruppene har noe eget opplegg i forhold til sin alder/modning. Pedagogene dokumenterer på litt ulike måter, men vi ønsker alle å gi dere foreldre et innblikk i vår hverdag gjennom tekst og bilder. 1

3 Personalet i barnehagen Liv er styrer (førskolelærer) Liv Randi (førskolelærer) Ida (førskolelærer), Anette (Cand.polit, Hovedfag i Pedagogikk), Liv Hilde (spesialpedagog) Linda (allmennlærer) Anne (veterinær) Jon Petter (gartner) Hanne (assistent med lang praksis) Synøve (kokk/snart fagarbeider) Pia (student, ansvar ponniriding) Kine (barne- og ungdomsarbeider ) Wanja (praksisplass) Caroline N. (barne- og ungdomsarbeider ), Caroline L. (omsorgsarbeider), Michelle (vikar) Linda (vikar) Siv Caroline (vikar) Verdigrunnlag Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 10:2006). Huser gårdsbarnehage skal være et godt sted å være. Vi legger vekt på det å være gode medmennesker med respekt og anerkjennelse for andres følelser, og ha en inkluderende holdning overfor alle. Pedagogisk utgangspunkt Det er essensielt å anerkjenne barn som individer som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter når det kommer til egne tanker og følelser. Ethvert barn er unikt. Det er viktig å ta hensyn til det enkelte barns behov, og å stimulere barnets prososiale atferd, det vil si en positiv atferd som innebærer å kunne hjelpe, dele og samarbeide med andre. Det er viktig at barn og voksne trives sammen i en positiv atmosfære der humor og vennlighet har stor plass. Vi ønsker å skape et lærerikt miljø hvor trygghet og trivsel står i sentrum. Ved å innarbeide 2

4 rutiner skapes også trygghet i hverdagen, og trygghet er basis for all læring. Vi vil at barna skal utvikle toleranse (empati) og samtidig tro på egne evner, og at de kan samarbeide godt med andre barn. Dette kan oppsummeres i de fire Tèr; Trivsel, Trygghet, Toleranse og Tro på egne evner. Foreldresamarbeid Som foreldre har dere mulighet til å påvirke barnehagens innhold: Gjennom barnehagens Samarbeidsutvalg. Delta på foreldremøter og arrangementer i barnehagen. Være med på foreldresamtaler vedrørende deres barn. Ved henting og bringing Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Intensjonen med foreldreråd (foreldrene) og samarbeidsutvalg er at disse ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte. Foreldreråd og samarbeidsutvalg er viktige arenaer for brukermedvirkning. Foreldrerepresentanter velges på høstens foreldremøte. Ukeplaner, enkle fagbøker og tidsskrift, kopier av interessante artikler og sangtekster blir lagt ut på stativ i barnehagen. På hjemmesiden vår vil dere for øvrig også finne blant annet ukeplan, årsplan, virksomhetsplan og beredskapsplaner. Vi kjøper høsten 2010 en digital fotoskjerm som vil henge i barnehagen. Her vil det regelmessig legges ut bilder fra turer, aktiviteter og barnehagehverdagen alt som skjer igjennom uken. Barns medvirkning Barnehagelovens paragraf 3 sier at barn i barnehage har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Med dette mener vi å bruke tid på å se, forstå, akseptere og respektere intensjonene bak barnas ytringer og handlinger. I likhet med Berit Bae, mener vi at gjensidig bekreftende samspill rundt lek og humor er samsvarsmåter som styrker barns tillitt til egen uttrykkskraft (Temahefte om barns medvirkning 18:2006). 3

5 Personalet må ha evne/vilje til å fremme, være oppmerksom på, og ta hensyn til barns uttrykk, språk og kroppsspråk. Barnehagen må gi rom for alle barns perspektiv, og vise respekt for deres opplevelsesverden. Barns rett til medvirkning må integreres i barnehagehverdagen. Omsorg, lek og læring Lek er en sentral del av barnas hverdag i barnehagen. Den er frivillig og lystbetont. I leken legges grunnlaget for vennskap. Lek er også nært knyttet sammen med læring. Vi som voksne er opptatt av å være tilstede og støtte barna her og nå i det som skjer i leken. Å ydmykt bøye seg på kne og lytte og se hva barna gjør og hvordan de er på vei, og gjøre valg med dette som utgangspunkt er å gi barna makt over sin egen læring Hillevi Lenz Taguchi Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen og komme til uttrykk i lek og læring, i stell og ved måltider og påkledning. Helhetlig læringssyn Læring skjer både i hverdagssituasjoner og i mer organiserte former. Fordi barnet lærer gjennom ulike opplevelser og erfaringer, bør vi arbeide ut fra en forståelse av at læring må ses i sammenheng med omsorg, lek og oppdragelse. Synet på barn er avgjørende for alt arbeidet i 4

6 barnehagen. Vi ønsker å se barnet som likeverdige medmennesker, og at barn er aktive deltakere i eget liv der de er i sitt eget liv. Alle barn og foreldre skal også føle seg inkludert og respektert, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn. Formelle læringssituasjoner er strukturerte og har klare mål. Trening i finmotorikk og i å konsentrere seg, foruten trening i begrepsforståelse står sentralt for de eldre barna. Uformell læring er nok kanskje den viktigste læremåten for førskolebarn. Den uformelle læringen skjer spontant. Gjennom samspill mellom barna, og mellom barn og voksne tilegner barna seg grunnleggende holdninger og verdier. Samhandling med andre kan være med på å utvikle barnas kreativitet, empatiske evne (evne til å sette seg inn i andres følelser), og gi en positiv/negativ selvoppfatning. Her og nå situasjoner i hverdagen gir fine læringsmuligheter som vi benytter oss av. Det gjennomgående innhold er det vi formidler til barna kontinuerlig. Gjennom rutiner som måltid, rydding, av- og påkledning, toalettsituasjonen etc. ønsker vi å utvikle selvstendighet, likeverd, hjelpsomhet, trygghet og ansvar. På den måten legger vi forholdene til rette for å utvikle positive verdier og holdninger. Fagområdene Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2006 er et verktøy for personalet i barnehagen som brukes i planlegging og dokumentasjon. Den gir også dere som foreldre mulighet til innsikt i barnehagens virksomhet. Rammeplanen inneholder også syv fagområder vi skal jobbe med. Flere av områdene vil ofte være representert samtidig i planlagte aktiviteter, turer og hverdagsaktiviteter. Disse er: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. Våre satsingsområder Hvordan arbeider vi med fagområdene? 5

7 Som nevnt vil fagområdene ofte gli over i hverandre, og ett fagområde opptrer derfor sjelden alene. For ensidig fokus på ett fagområde kan skape snevre kunnskapsmål som ikke samsvarer med Rammeplanen (Fønnebø & Jernberg 2008). Vi ønsker å se på sammenhenger og flerfaglige muligheter som kan skape helhet for barnet. Vi ønsker å sette barnas interesser i sentrum, og har et sterkt fokus på barnas aktive deltakelse i planlegging av barnehagehverdagen. Natur, miljø og teknikk Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær (Rammeplan 38:2006). Vi er opptatt av å gi barna positive erfaringer gjennom aktiv deltakelse og at barna blir kjent med og utvikler økt forståelse for dyr, planter, årstider og vær. Som gårdsbarnehage får barna mulighet til å oppleve nærhet til dyra. Vi har kaniner, sauer, ponnier, og vi skal også få høner. Barna har ulike ansvarsoppgaver i forhold til stell og mating av dyra. Barna lærer om hvordan vi skal være sammen med dyra, og gjensidig respekt er avgjørende. Ridning gir fysisk aktivitet og naturopplevelser, og det er også viktig motorisk trening. Vi bruker stell av hest og ridning, et pedagogisk tilrettelagt tilbud som gir mestringsopplevelser og styrket selvtillit. 6

8 Å lære om naturen innebærer så mye. Barna vil oppleve på nært hold for eksempel hvor eggene kommer fra, og barna får mulighet til aktiv deltakelse i planting av frukttrær, bærbusker, grønnsakshage og urtehage på barnehagens uteområde, som igjen kan brukes ved barnehagens kjøkken. Barna kan også være med på å plante høstens planter på barnehagens uteområde og plante diverse krydderplanter innendørs for bruk ved barnehagens kjøkken. Vi vil sette løk på høsten, for blomstring til våren/sommeren, og så og plante sommerblomster til vinteren/våren, for blomstring ved barnehagens uteområde til sommeren. Kropp, bevegelse og helse Vi satser på variert fysisk lek. Barna skal få oppleve et vidt spekter av muligheter til å utvikle motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Kosthold og helse Vi ønsker at barna skal utvikle gode matvaner og forstå betydningen av et sunt kosthold. Alle måltider på dagen lages i barnehagen, og barna får varm mat hver dag. Vi mener at vi i barnehagen har plikt til å være støttespillere for foreldrene i å utvikle et sunt kosthold da barna gjerne oppholder seg mange timer i barnehagen. Vi setter opp ukeplaner for varm mat hver uke der vi har fokus på grønnsaker, lyst kjøtt og fisk. Vi ønsker at barna skal bli interesserte i å smake på mange forskjellige matretter. Ved å la barna være med i matlagingen, blir det gjerne mer spennende også. Gode matvaner er også noe mer enn det å 7

9 spise sunt. Vi ønsker at barna skal oppleve en hyggelig atmosfære når de spiser, og at visse rutiner følges, for eksempel vaske hender før vi spiser. Vi har også bakedager hver uke. Noen ganger får barna med seg hjem det de har bakt. Andre ganger spiser vi det kanskje til dagens lunsj. Kommunikasjon, språk og tekst Språklig bevissthet Et godt språkmiljø gir mulighet for å kommunisere, gir identitet og tilhørighet til et fellesskap. Språkmiljøet kan bidra til å forstå seg selv og omverdenen, og er enormt viktig for utvikling intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Man må ha et bevisst forhold til hvordan man arbeider for barns språkutvikling. Barn må oppleve et rikt språkmiljø, gjøre positive erfaringer og oppmuntres til å bruke språket. Det er vesentlig å merke seg at både den verbale og nonverbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk (Rammeplanen 2006). Musikalsk tilbud Bevegelse står sentralt i barnets utvikling. Rammeplanen sier at et barn med god kroppsbeherskelse kan utnytte bedre de muligheter som byr seg, og har bedre selvtillit i lek med andre barn og i møte med nye situasjoner. Alle må ta ansvar i et sosialt fellesskap. Det skaper tilhørighet og identitet barna er ikke bare opptatt av mestring i utgangspunktet. 8

10 Musisk aktivitet har fellesområder med blant annet drama, kroppsbeherskelse, forming og ikke minst språk noe som vi finner igjen i skolefag senere. Sansene blir først satt i fokus opplevelser fører dernest til kunnskaper, og dette gir igjen erfaring. Forsøk i skolen har vist at utvidet musikkundervisning har smitteeffekt til alle fag. Det gjelder både kreativitet, konsentrasjon, tenkeevne, læringsmotivasjon, gruppefølelse, motoriske ferdigheter og den sosiale modningen. Vi trener språket ved sang, rim, regler og vi trener konsentrasjonsevne ved bl.a sang-, lytteleker- og ekkoleker. Hjelpemidler er også for eksempel Språklek og programmet Språksprell. Sikkerhet og kvalitet i barnehagen Vi er opptatt av sikkerhet, og at barna skal oppholde seg i trygge omgivelser. Barna går med refleksvester utenfor barnehagens område. På turer har vi alltid med førstehjelpsutstyr og viktige telefonnummer. Personalet tar førstehjelpskurs og livredningskurs hvert år. To ganger i året holder vi brannøvelse. Barnehagen har utarbeidet rutiner for alle områder i Forskrift for miljørettet helsevern. Vaktservice foretar kontroll av utelekeplassen hvert 2.år. Vi har også utarbeidet beredskapsplaner og prosedyrer for barnehagen. Det er viktig at barna har riktig utstyr (hjelm og sikkerhetsvest) 9

11 Personalet skal ta både barn og foreldre på alvor. For foreldrene innebærer det også at dere har følelse av å bli godt mottatt i barnehagen, og at dere er trygge på at barnets egenart blir godt ivaretatt. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom barn og voksne i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Oppmerksomheten må rettes mot samspillet barna imellom og mellom barn og voksne. Planlegging, vurdering og dokumentasjon Det vektlegges i Rammeplanen at barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. For å utnytte barnehagens ressurser på en bestemt måte er det en forutsetning med god planlegging på hvordan rammene skal være. Barna skal være med å påvirke innhold, og uttale seg om hva de liker å gjøre i barnehagen. Vurdering skal være en hjelp i planleggingen, og være med på å sikre at barnehagens utvikling skjer på en bevisst måte. Kontinuerlig vurdering fra personalet skjer ved blant annet personalmøter og plandager, og for foreldrene ved daglig kontakt, foreldresamtaler og foreldremøter. Ved å dokumentere aktiviteter, utvikling og læring får vi en felles referanseramme, og et utgangspunkt for refleksjon om barnas og barnehagens utvikling og læringsprosesser. Dokumentasjon blir pedagogisk dokumentasjon først når den blir gjort til gjenstand for refleksjon (Birkeland 2007). Tradisjoner og merkedager Vi er åpne for at det skjer endringer i løpet av barnehageåret da vi er en ny barnehage med mange nye mennesker, både barn, foreldre og personale. Bursdag Når et barn har fødselsdag gir vi barnet ekstra oppmerksomhet. Å henge ut flagg Å lage krone (barnet velger farger) Å ha blomster på bordet ved lunsj Å synge bursdagssangen under måltidet 10

12 Å servere det barnet og foreldrene har valgt for markering av dagen i barnehagen. Barnet velger mattrett til lunsj. De andre barna sier noe positivt om bursdagsbarnet Jul Mål: Lære julebudskapet Aktiviteter: Markerer adventstiden med tenning av lys Luciakor Lage juletrepynt og presang Julevandring i kirken? Leser om juleevangeliet og lærer julesanger Steker småkaker Juletrefest Grøt- og nissefest i barnehagen m/foresatte Vi spiser julemiddag Andre markeringer Vi markerer ulike høytider/tradisjoner til alle barn i barnehagen. Dette er fordi barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt (Temahefte om språklig og kulturelt mangfold 18:2006). Karneval Mål: Lære noe om historien bak karneval, og hva fastetiden betyr Aktiviteter: Vi baker fastelavensboller Lager fastelavensris Karneval i barnehagen m/foresatte Påske Mål: Barna skal lære om påskebudskapet Aktiviteter: Bøker, sanger og samtale om påsken 11

13 Lage påskepynt Påskelunsj i barnehagen Påskevandring? Nasjonaldagen 17.mai Mål: Hvorfor feirer vi 17.mai? Aktiviteter: Tegner flagg etter beste evne. Bok Hurra Hurra Lærer Nasjonalsangen. Deltakelse i 17. mai toget Konsert Mål: Fin opplevelse sammen med foresatte. Vise at det er moro å gjøre noe i lag Aktivitet: Opptrer med sanger med og uten bevegelse, eventuelt dramatisere eventyr Avslutning av barnehageåret Mål: Koselig felles opplevelse Aktivitet: Forslag kan tas opp på vårens foreldremøte Overgang barnehage - skole Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem (Rammeplan 53:2006). Både barnehage og skole er arenaer hvor omsorg, danning, lek og læring er i fokus. Det er viktig å ta hensyn til at dette er institusjoner preget av både likheter og ulikheter. Sammen har barnehage og skole et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger (Rammeplan 53:2006). Vi i barnehagen må legge til rette for at overgangen til skolen skjer på en positiv måte, hvor vi kan glede oss og være nysgjerrige sammen med barna. Det er viktig at barna føler de får tatt avskjed med barnehagen på en god måte. 12

14 I Huser gårdsbarnehage har vi en time hver uke hvor vi har klubb for førskolebarna. Barna er med på å bestemme hva vi skal gjøre i klubben. På denne måten blir aktivitetene lystbetonte, og ut fra barnas interesser og premisser. Vi har arbeidsbøker som er populære, der vi også jobber med bokstaver, tall, former, begreper og fargelegging. De eldste barna i barnehagen får et utvidet ansvar i hverdagsaktiviteter og dyrehold. Vi vil reise rundt og gjøre oss kjent med de forskjellige skolene som barna skal gå på, og nærmiljøet rundt. I slutten av barnehageåret vil vi ha en overnatningstur med klubben, vi gleder oss For øvrig vil vi følge Hvaler kommunes retningslinjer om overgang barnehage/skole. Foreldre i denne gruppen vil få et eget skriv om dette i løpet av høsten. Styringsdokumenter som Huser gårdsbarnehage forholder seg til Lov om Barnehager Rammeplan for Barnehagen innhold og oppgaver Opplæringsplan, Kompetanseplan - Hvaler kommune St.meld 41 Kvalitetsmeldingen FN`s Barnekonvensjon Huser Gårdsbarnehage Kompetanseplan, Kvalitetsperm Huser Gårdsbarnehage Årsplan, ukeplan, Beredskapsplaner og Vedtekter Servicetilbud Uteklær, fleecedresser og regntøy holder barnehagen. Vi ordner selv VASK av utetøyet så dere slipper å ta med noe hjem - HURRA. Henting og bringing All måltider i barnehagen, inkl. frokost, varm lunsj, mellommåltid/fruktmåltid Vogner med tilbehør til alle barn som sover Vi vil til slutt avslutte med noen kloke ord fra Kari Papes bok Fra ord til handling fra handling til ord ; Hvordan vi mennesker omgås hverandre, hvordan vi opplever oss selv i samspill med andre, og hvordan andre opplever seg selv i samspill med oss, måter vi kommuniserer på, og hvordan vi er som modeller for barn, er noe av DET VIKTIGSTE I VERDEN. 13

15 Barnehageruta for Huser gårdsbarnehage AUGUST Barnehagen åpner mandag 16. Plandager mandag 16. og 17. SEPTEMBER Foreldremøte mandag 27. OKTOBER NOVEMBER Plandag 5. (østlandsk lærerstevne) DESEMBER Juletrefest i barnehagen berammes senere Pepperkakedager mandag 6. og tirsdag 7. Baking av lussekatter fredag 10. Luciamarkering mandag 13. Vi besøker Dypedalsåsen alders-og sykehjem m/lussekatter og sang Grøtfest m/foresatte onsdag 15. og torsdag 16. Julemiddag mandag 20. Julevandring? JANUAR 2011 Plandag fredag 7. (østlandsk lærestevne lære hverandre) FEBRUAR Karneval onsdag 16. MARS Foreldremøte onsdag 9. APRIL Påskefri f.o.m 21. Barnehagen stenger kl onsdag Plandag tirsdag 26. Barnehagen åpner igjen onsdag 27. MAI Nasjonaldagen 17. JUNI Kristi himmelsfartsdag torsdag 2. Plandag fredag pinsedag mandag