Kommunestyret. Møteinnkalling

Transkript

1 Kommunestyret Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 73/08 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 74/08 Interpellasjoner og spørsmål PS 75/08 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2009 PS 76/08 Eiendomsretten til eiendom gnr 48 bnr 33 PS 77/08 Tertialrapport pr PS 78/08 Høringsuttalelse: Forslag til ny fylkesplan for Østfold. PS 79/08 Meldinger og informasjon Eivind Norman Borge Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 23

2 PS 73/08 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 23

3 PS 74/08 Interpellasjoner og spørsmål Møteinnkalling side 3 av 23

4 Saksnr 2008/ Anmodning om bosetting av flyktninger i 2009 Arkivkode F30 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2009 Sammendrag Hvaler kommune har mottatt anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om bosetting av 15 flyktninger i Representanter fra administrasjonen, varaordfører og leder for utvalg for kultur og personrettede tjenester har vært i møte med direktoratet. I møtet opplyses det at Hvaler kommune vil bare få forespørsel om bosetting av flyktninger fra mottak. De fleste flyktninger som har behov for bosetting er enslige menn i årene og kommer fra Afganistan, Irak og Somalia. Ved tildeling av flyktninger til Hvaler vil det legges vekt på at Hvaler- og Fredrikstad kommune kan samarbeide om integrering, slik at det vil være stor sannsynlighet for at begge kommuner vil ha flyktninger av samme nasjonalitet. Det vil være store utfordringer for kommunen å skaffe tilveie boliger, opprette skoletilbud og arbeid. For å få til en god integrering må kommunen ansette flyktningskonsulent som kan følge opp og hjelpe flyktningene de første årene. Kommunen må utarbeide et introduksjonsprogram som sikrer flyktningenes rettigheter, plikter og behov. Kommunen vil motta tilskudd som skal dekke noe av kommunens forpliktelser i form av bolig, opplæring og livsopphold. Det økonomiske bilde vil være svært avhengig av hvordan kommunen ivaretar integrering og legger til rette for arbeid og utdanning. Saksopplysninger Anmodning om bosetting i 2009 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har i brev av 09. september 2008 anmodet Hvaler kommune om bosetting og samarbeidsavtale om 15 flyktninger i Bakgrunn for saken Bistand til bosetting av flyktninger ytes av kommune og stat i et samarbeid nedfelt i en egen samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. IMDi påpeker behovet for en ny nasjonal dugnad, som den kommunene og staten gjennomførte i 1994 og som ga personer et nytt hjem i Norge. Det er viktig for den enkelte å få et eget hjem, starte norskopplæring og klare seg selv så raskt som mulig. Kommunene rapporterer (ref. IMDi) at hele 7 av 10 deltagere er økonomisk selvhjulpne etter fullført introduksjonsprogram. I 2009 er det om lag 8200 personer som trenger hjelp til å starte et nytt liv i en kommune. Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi) ønsker å invitere Hvaler kommune til et samarbeid om å bosette et økt antall nye innbyggere med flyktningbakgrunn i Behovet er basert på antall personer som har oppholdstillatelse og bor i mottak antall overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot Møteinnkalling side 4 av 23

5 antall asylsøkere som forventes å få tillatelse som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp (jfr prognoser fra UDI) Hvaler kommune vil bare få forespørsel om bosetting av flyktninger som kommer fra motttak. Antall personer hver kommune forespørres om å ta i mot er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som tidligere er benyttet. Fordeling skjer i et samarbeid mellom KS og IMDi i tråd med samarbeidsavtalen. I telefonsamtale og i møte 03. oktober 08 med rådgiver Marit Lund Larsen i IMDi opplyses det at flertallet av flyktningene som skal bosettes er enslige menn i åra og som kommer i fra Somalia, Irak og Afghanistan. Flertallet av disse flyktningene har familie bosatt i hjemlandet. Som et ledd i integreringen i kommunen vil det ved tildeling av flyktninger tas hensyn til hvilke nasjonaliteter som bosettes i Fredrikstad kommune. Det vil også tas en vurdering og fordeling av familier og enslige ved tildeling av flyktninger til Hvaler. Dersom kommunen gir et positivt svar på bosetting av flyktninger vil tildeling, bosetting og integrering gjennomføres i et tett samarbeid med IMDi og gjennomføres i løpet av Samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene 1. Formålet med avtalen Siktemålet med avtalen er at staten, representert ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og kommunesektoren, representert ved KS, i fellesskap skal arbeide for rask, god og stabil bosetting av flyktninger i tråd med de årlige behovene. Avtalen forholder seg til kommunale vedtak om bosetting basert på frivillighet. Oppfølging av avtalen forutsetter et godt samarbeid mellom partene basert på fleksibilitet, åpen informasjonsutveksling og tillit. Bolig Hovedutfordringen i bosetting av flyktninger er å finne boliger og gi et godt tilbud om introduksjonsprogram. Ved tildeling av boliger i vår kommune må det legges vekt på alder og behov for kontakt flyktningene seg imellom. Det vil være avgjørende at boligen ligger sentralt i forhold til skole, barnehage og ikke minst transport. Det er stor sannsynlighet for at kommunen vil få en fordeling mellom barnefamilier og enslige. Kommunens behov for boliger til vanskeligstilte er allerede utfordrende, og det kan vise seg at boliger kan bli den største og første utfordringen. Det må legges vekt på tildeling av boliger ut i fra hva og hvor barne- og ungdomsskolen kan tilby opplæring. I møte med IMDi opplyses det at mange enslige flyktninger velger å bo i samme bolig. Ved slike valg vil dette lette noe på boligutfordringen. Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å få dekket inntil 70% av sine boutgifter de første åtte måneder gjennom Husbankens bostøtteordning. Barnehage Det er viktig for barn av flyktninger at de får plass i barnehage, slik at de raskest mulig lærer seg norsk. Barnehagen må øke sin kompetanse i arbeid med minoritetsspråklige barn. Det vil også være nyttig at barnehagen kan ha fokus på foreldresamarbeid og økt kontakt, særlig med mødrene, dette for å hjelpe til med integrering og nettverksbygging for hele familien. I Rammeplan for barnehagene heter det under punkt 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Tilskudd til barnehager for nyankomne flyktningebarn omfatter et 15 timers ukentlig barnehagetilbud i åtte måneder. Hovedregelen er at barnehageeier må ha tilsatt en tospråklig assistent for å motta tilskudd til barnehagetilbud for nyankomne flyktningers barn. Det gis ikke særskilt tilskudd for barnehager med barn av nyankomne flyktninger dersom tilbudet omfatter færre barn enn tre. Tilskuddet vil dekke utgifter til assistent dersom det er tre barn eller flere som går i barnehage. Møteinnkalling side 5 av 23

6 Skole I opplæringslova 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar heter det: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Flyktningebarn bør på lik linje med alle andre barn i Hvaler kommune gå på sin nærskole. Det må vurderes om det skal opprettes en innføringsklasse der elevene får intensiv norskopplæring med eventuelle tospråklige lærere. I dette vurderingsarbeidet må man se på hvilke språkgrupper som flytter til kommunen. Det vil kreve kompetanseheving av skolens lærere og vurdering av nytilsetting av bl.a. tospråklige faglærere. Introduksjonsprogram Kommunen må ved bosetting av flyktninger utarbeidet et Introduksjonsprogram som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger til det norske samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene. De kommunale introduksjonsprogrammene skal ta sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv. Det er også viktig å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning. Personer som deltar i programmet har krav på en introduksjonsstønad. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommune og NAV i arbeidet med programmet. IMDI har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene og deres arbeid med ordningen. Introduksjonsprogram for voksne Kommunen kjøper i dag deler av introduksjonsprogrammet fra Fredrikstad Internasjonale skole til minoritetsspråklige som er bosatt i kommunen. Deler av introduksjonsprogrammet betyr at personen må ha gjennomført 300 timer norsk, derav 50 timer samfunnskunnskap, før man kan få bosettingstillatelse i Norge. Dette er også en forutsetning for en eventuell søknad om statsborgerskap. Timene må taes innen 3 år. Flyktninger har plikt til: Å gjennomføre 300 timer opplæring (250 timer norsk + 50 timer samfunnskunnskap) Å gjennomføre opplæringen i løpet av 3 år Flyktninger har rett til: Undervisning i kommunen der de bor Ytterligere timer opplæring, dersom de har behov for det. Integrering Som nevnt er kommunen pliktig til å utarbeidet et introduksjonsprogram for flyktninger. Et av suksesskriteriene for en god integrering vil være samarbeid mellom frivillige lag og foreninger i kommunen. En annen utfordring kan være sysselsetting. Kommunen må på et tidlig tidspunkt tilrettelegge for sysselsetting og fritidsaktiviteter. Ut i fra andre kommuners erfaring vil det være nødvendig for kommunen og ansette flyktningskonsulent(er) i en lengre periode. Økonomi I rundskriv 04/08 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gir direktoratet informasjon om regler for tildeling av integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag samt familieinnvandring med disse. Integreringstilskudd År -1 kr (voksne) Kr (Barn) År - 2 kr Møteinnkalling side 6 av 23

7 År -3 kr År -4 kr År -5 kr Personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag utløser integreringstilskudd i 3 år. Eldretilskudd (over 60 år) utbetales som engangstilskudd på kr Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger med et årlig tilskudd på inntil kr pr år i inntil 5 år. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige utbetales som et engangsbeløp med kr Skoletilskudd på kr utbetales som et engangsbeløp. Kommunen vil også få utbetalt tilskudd til særskilt norskopplæring gjennom rammetilskuddet. Dette tilskuddet tilsvarer refusjon for 203 timer for første elev, ved 2-5 elever vil beregningen være 4x150 timer. Dette tilskuddet er ikke øremerket, men blir utbetalt ut i fra hvor mange flyktninger som bor i kommunen. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Erfaringene viser at et godt arbeid de første årene bidrar til lavere utgifter i årene etter at tilskuddet er falt bort. Integreringstilskuddet skal sammen med blant annet tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, finansiere kommunens gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til blant annet innvandrer- og flyktningskontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester (NAV), sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur- og ungdomstiltak. I forslag til statsbudsjett 2009 foreslås det ytterligere opptrapping av tilskudd til flyktninger. Disse endringer er det ikke tatt hensyn til i dette saksfremlegget. Organisering av bosetting av flyktninger Skal kommunen lykkes i å integrere og ivareta flyktninger må det etableres et nettverk av frivillige og ansatte. Kommunen må benytte deler av tilskuddet til å ansette en til to flyktningekonsulenter som kan ivareta og hjelpe flyktningene med alle utfordringer i et nytt land med jobb, bosetting, søknader og alt som hører med til etableringen. Det vil være naturlig at drift og administrasjon av et flyktningekontor legges under virksomhet NAV og at NAV styrkes økonomisk til å drifte et slikt kontor. Vedlegg Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet med anmodning om bosetting av flyktninger i Rundskriv 04/08, Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i Samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (intoduksjonsloven) Vurdering Kommunen har fått forespørsel om bosetting av flyktninger. IMDi har orientert kommunen om at vi bare vil få forespørsel om bosetting for flyktninger som kommer fra mottak. Flyktninger som har opphold i mottak har i løpet av oppholdet fått et lite innblikk i norsk kultur og norske tradisjoner. Mottakene legger til rette i bosettingsarbeidet blant annet ved å bosette flyktningene i nærheten av slekt/venner og ved å bygge opp nasjonale/etniske grupper. Mottakene forsøker også, så langt det er mulig, å ta hensyn til Møteinnkalling side 7 av 23

8 ønsker, og å tilrettelegge for at flyktningene kan realisere sine fremtidsplaner med hensyn til arbeid og utdanning i samarbeid med kommunene. De fleste flyktninger som har behov for bosetting er enslige menn i åra som har familie i hjemlandet. IMDi vil i sin tildeling av flyktninger til Hvaler ta hensyn til hvilke land flyktninger i nabokommunen Fredrikstad kommer fra og velge en blanding av både familier og enslige. Det vil trolig gi kommunen behov for 7 til 10 boliger av forskjellig størrelse og beliggenhet. Kommunen vil motta integreringstilskudd over fem år, skoletilbud som et engangsbeløp og gjennom rammetilskudd. I tillegg vil alle flyktninger som deltar i integreringsprogrammet ha krav på inntil 70% bostøtte fra Husbanken de første åtte måneder. Ut over dette er det tilskudd for eldre over 60 år og behovsprøvd tilskudd til funksjonshemmede. Integrering i samfunnet er et av det viktigste kriteriene for at bosetting av flyktninger skal lykkes. Kommunen er helt avhengig av flyktningekonsulenter som følger opp flyktningene inntil de er selvhjulpne. Det å tilpasse og skaffe boliger vil være et annet sentralt spørsmål som må avklares parallelt med tilflyttingen, og som vil være et viktig samarbeidsopplegg med IMDi, dvs at kommunen må eventuelt ta imot flyktninger i takt med når kommunen kan skaffe boliger. Ansettelse av flyktningekonsulent(er) må også foregå i takt med at flyktningene kommer til Hvaler. Et sentralt spørsmål i denne saken er det økonomiske og nasjonale ansvar kommunene står overfor i flyktningearbeidet. Kommunen må bruke deler av tilskuddet til flyktningekonsulenter, skole, barnehage og andre utgifter slik at integrering og hjelp til å bli selvhjulpne er det viktigste arbeid også i det økonomiske aspektet. Det er stor sannsynlighet for at kommunen i en periode vil få utgifter utover hva de statlige tilskuddsordninger vil dekke. Dette må ses i sammenheng med Hvaler kommunens ansvar overfor den store nasjonale dugnaden som Norge har påtatt seg. Bosettingsbehovet for nasjonen vil være på 8200 personer i 2009, og et sentralt spørsmål må være om Hvaler kommune skal delta i dugnaden. Konklusjoner Kommunestyret vedtar et positivt svar til integrerings- og mangfoldsdirektoratet om bosetting av 15 flyktninger i løpet av Rådmannens forslag til vedtak Administrasjonen i Hvaler kommune tar initiativ til et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å tilrettelegge for bosetting av 15 flyktninger i Hvaler kommune i løpet av Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Utvalget for kultur og personrettede tjenester : Carl E Madsen foreslo på vegne av AP følgende tillegg til rådmannens forslag: Ved tildeling av flyktninger for bosetting i Hvaler kommune anmoder kommunen om at barnefamilier utgjør en vesentlig andel av det antall som tildeles.. Wiggo Sørlien foreslo på vegne av FRP følgende alternativ til rådmannens forslag; Hvaler kommune ser i dag ingen mulighet til å motta noen flyktninger med de økonomiske rammer som ligger til grunn i henvendelsen fra integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Votering: Ved avstemming ble forslagene satt opp mot hverandre. Forslag fra AP ble vedtatt med 4 stemmer (3 AP+1H), mot 3 stemmer (1H+2FRP) som ble avgitt for forslaget til FRP. Vedtak i Utvalget for kultur og personrettede tjenester : Administrasjonen i Hvaler kommune tar initiativ til et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å tilrettelegge for bosetting av 15 flyktninger i Hvaler kommune i løpet av Møteinnkalling side 8 av 23

9 Ved tildeling av flyktninger for bosetting i Hvaler kommune anmoder kommunen om at barnefamilier utgjør en vesentlig andel av det antall som tildeles.. Behandling i Formannskapet : Paul Henriksen foreslo på vegne av AP og SV følgende tillegg til rådmannens forslag: Ved tildeling av flyktninger for bosetting i Hvaler kommune anmoder kommunen om at barnefamilier utgjør en vesentlig andel av det antall som tildeles. Eivind N. Borge foreslo på vegne av FRP følgende alternativ til rådmannens forslag: Hvaler kommune ser i dag ingen mulighet til å motta noen flyktninger med de økonomiske rammer som ligger til grunn i henvendelsen fra integrerings og mangfoldsdirektoratet. Votering: Ved avstemmingen ble forslagene satt opp mot hverandre. Forslaget fra AP/SV ble vedtatt med 4 stemmer (2 AP+SV+H), mot 3 stemmer (2 FPR+H) som ble avgitt for forslaget fra FRP. Innstilling fra Formannskapet : Administrasjonen i Hvaler kommune tar initiativ til et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å tilrettelegge for bosetting av 15 flyktninger i Hvaler kommune i løpet av Ved tildeling av flyktninger for bosetting i Hvaler kommune anmoder kommunen om at barnefamilier utgjør en vesentlig andel av det antall som tildeles. Møteinnkalling side 9 av 23

10 Saksnr 2008/331 - Kommunale tomter og eiendommer. Arkivkode 611 Saksbehandler Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /08 Kommunestyret /08 Eiendomsretten til eiendom gnr 48 bnr 33 Sammendrag Det er blitt reist spørsmål om Hvaler kommune er eier av eiendommen gnr 48, bnr 33. Saken er en gjennomgang av tilgjengelige dokumenter i saken. Konklusjonen er at kommunen er eier av eiendommen etter erverv i Saksopplysninger I forbindelse med behandlingen av kommunale eiendommer kom det fram påstander om at Hvaler kommune ikke var eneeier av eiendommen gnr 48 bnr 33 i Bukta på Papper. Det ble hevdet at Fiskernes Andelslag Bukta (FAB) eide eiendommen helt eller delvis. Etter behandlingen av reguleringsplan for Bukta dukket problemstillingen opp pånytt og administrasjonen valgte å ta denne saken ut til behandling før de resterende eiendommene kommer opp til ny behandling. Det ble i UMT møte hevdet at fiskerne satt på dokumentasjon som kunne bekrefte at de var delvis eiere og at det var en e-post fra Rådmannen hvor han bekreftet FAB sitt eierskap. Denne dokumentasjonen ble oversendt administrasjonen den , utenom e-posten fra Rådmannen. Rådmannen har selv ikke denne i sitt arkiv. Den bestilt administrasjonen utskrift fra Grunnboka på denne eiendommen. Eiendommen 48/33 i Bukta var en del av den tidligere reguleringsplan for fiskerhavn i Bukta. I forbindelse med behandlingen av denne reguleringsplanen i kommunestyresak 83/85 ble det gitt uttrykk for at det var ønskelig at kommunen skulle erverve eiendommen 48/33, for å sikre eiendommen til fortsatt næringsbruk. Kommunestyret vedtok den i sak 31/86 følgende: Kommunestyret tar ovenstående redegjørelse om erverv av grunn med påstående bygninger i Bukta på Vesterøy, gnr. 48, bnr 33 til etterretning. Ordfører og rådmann delegeres myndighet til fortsatt å forhandle med selger om erverv av eiendommen. Den delen av kjøpesummen som ikke dekkes av tilskuddet fra fiskerne på Papper forutsettes finansiert ved opptak av lån. Kommunestyret ber seg forelagt saken til endelig avgjørelse straks det eventuelt foreligger et forslag til avtale om kjøp og tilsagn om lån. Videre forutsetter kommunestyret at det så snart som mulig innledes drøftelser med fiskerne på Papper med tanke på å formalisere et samarbeid om utnyttelse og drift av eiendommen etter de hovedlinjer som er antydet i saksfremstillingen ovenfor. Møteinnkalling side 10 av 23

11 Hovedlinjene i saksfremlegget var: sikre fiskerne i Buktas interesser fiskerne var villig til å satse økonomisk sammen med kommunen forutsatte formalisert samarbeid mellom fiskerne og kommunen om utnyttelse og drift kommunen blir stående som hjemmelsinnehaver nærmere identifiserte fiskere gis bruksrettigheter på bestemte vilkår. I kommunestyresak 50/87 ble det besluttet å kjøpe eiendommen 48/33 for kr omkostninger. Til finansieringen av eiendommen ble det vedtatt følgende: Tilskudd fiskerne kr Opptak av lån kr Ved tinglyst kjøpekontakt ble eiendommen overdratt til Hvaler kommune den Etter dette ble det i 1992 ble det søkt om bruksendring av 2. etasje fra bolig til fritidsbruk. Dette ble innvilget. Den mottok Hvaler kommune henvendelse fra Fiskernes Andelslag Bukta hvor de ba om et møte med kommunen for å få formalisert en leieavtale med kommunen for bruk av eiendommen, som de hadde disponert siden Hvaler kommune mottok et forlag til avtale den Undertegnet Leif Jørgensen og Paul I Johansen. I dette forslaget heter det bla: Hvaler kommune gir Fiskernes Andelslag Bukta disposisjonsretten til hele eiendommen for en årlig leie på kr 1000,- så lenge det er manntallsførte fiskere nok til å danne styre. Den la administrasjonen i formannskapssak 070/03 fram forslag til leieavtale med Fiskernes Andelslag Bukta. I vurderingen i saksfremlegget står det blant annet skrevet: En leieavtale med Fiskernes Andelslag Bukta bør opprettes med uttrykkelig forutsetning om automatisk heving av kontrakten dersom majoriteten av andelslagets medlemmer ikke lenger driver aktivt fiske. Eiendommen er anskaffet i den hensikt å gi fiskerne i området en mulighet for tilfredsstillende arbeidsforhold ved reparasjon og vedlikehold av båt og utstyr. Andelslaget har over tid brukt mye tid og penger for å vedlikeholde anlegget, men har følt usikkerhet vedrørende fremtidig bruk på grunn av manglende avtale med Hvaler kommune om leie/bruksrett. og videre lengre ned i saksfremlegget heter det: Ved inngåelse av leieavtale med andelslaget bør en komme frem til en rimelig avregning av andelslagets investering sett i forhold til årlig leie og hvilke inntektsmuligheter leiligheten i 2. etg. gir. Avregning og leieavtale kan forslagsvis løpe fram til 2018 med rett til senere fornyelse. Ved leieavtalens opphør/fornyelse skal ny årlig leie fastsettes. Utover vanlig vedlikehold og opprinnelig innskudd vil andelslaget ha skutt inn kr ,- siden hvis leien består av avskrivning i denne perioden, vil fiskerne betale en årlig leie på kr , 66 dersom man ser bort fra finansielle omkostninger siden Fiskerne vil på sin side ha mulighet for en samlet leieinntekt fra fritidsboligen i 2. etg. på mer enn kr ,- i den samme perioden (det vil si i snitt kr ,- pr. år over hele perioden) Vedtaket i formannskapet lyder som følger: Formannskapet går inn for at det opprettes en ny leie-/bruksavtale med Fiskernes Andelslag Bukta vedr Rekefabrikken med tilhørende brygge. Rådmannen får fullmakt til å inngå leieavtale med andelslaget i samsvar med saksfremstillingen. Leieavtalen utløper 2018 med rett til fornyelse som beskrevet i saksfremlegget. I stedet for årlig innbetaling av leie, avregnes andelslagets investering frem til leietidens utløp Formannskapet tillater at andelslaget opptar lån på inntil kr ,- for innlegg av vann og avløp i bygningen med sikkerhet i eiendommen. Etter dette inngås det leieavtale den mellom Fiskernes Andelslag Bukta og Hvaler kommune. I pkt 2 Leieobjekt står det bla: Leieavtalen gjelder for Stenbryggen og en sjøbu på ca 65 m² oppført i 1½ etasje samt et tilbygg på ca 13 m² i 1.ste etg. Møteinnkalling side 11 av 23

12 Videre heter det i dette pkt om leie av tomteareal: Leie av tomteareal begrenser seg til det areal som er naturlig tilhørende ved bruk av sjøbu og brygge, og omfatter således ikke hele tomtearealet på 2700 m². Det naturlige bruksareal med påstående sjøbu er ca 450 m². Hvaler kommunes øvrige disponering av gjenstående arealer på tomten, er denne avtalen uvedkommende. I leieavtalens pkt 6 Leien heter det: Leie for objektet i leieperioden frem til avregnes mot allerede utførte investeringer i prosjektet beregnet til kr frem til og videre investeringer i leieperioden fastsatt til kr ,-. Beløpet inkluderer investeringer i innlegg av vann og avløp i leieobjektet. Investeringsbeløp som avskrives i denne perioden er således totalt beregnet til kr ,-. Opprinnelig innskudd på kr ,- renteberegnes ikk, men tilbakebetales ved leietidens utløp. Leie reguleres ikke i perioden, og påvirkes ikke av leietakers rentekostnader m.m Vedlegg Leieavtale mellom Fiskernes Andelslag Bukta (FAB) og Hvaler kommune (HK) datert Div bank dokumentasjon fra Fiskernes Andelslag, levert Hvaler kommune Kopi av regning til Sjøgutten Pub fra Fiskernes Andelslag 2007 og 2008, alt levert Hvaler kommune Innkomne merknader Det er innlevert følgende dokumentasjon fra Fiskernes Andelslag Bukta: Regning for leie til Sjøgutten Pub datert og Sparebanken Østfold, selvskyldnerkausjon på kr , undertegnet av Paul Ivar Johansen og den av John M. Johansen, Arnt Johansen, Arne Jørgensen og Thor Jensen. Sparebanken NOR Informasjon til kausjonist. Sparebanken NOR Melding om opphør av kausjonsansvar Sparebanken NOR Melding om avslutning av Lån. På dette dokumentet har noen notert hva eiendommen ble kjøpt for og hvordan dette ble finansiert, samt at eiere av 48/33 mottar årlig leie fra leietagere. Tilslutt står det: Dette bekrefter igjen at eierskapet vdr 48/33 er delt. Hjemmelsgrunnlag Kommunelovens 6 Vurdering Som vedlegg til dette dokumentet er tilbakeføring av Gjeldsbrev med kvittert betalt juli 1996 og kontoutskrift som bekrefter avslutning av konto. I vurderingen av hvem som er hjemmelshaver til eiendommen 48/33 vil tolkningen av leieavtale og forutgående behandling i kommunestyret i forbindelse med erverv av eiendommen være sentral. Administrasjonen har i skrivende stund ikke mottatt den bestilte utskrift av Grunnboken. Vi forutsetter at det er samsvar med matrikkel og Grunnboken. Av matrikkelregisteret fremkommer Hvaler kommune som hjemmelsinnehaver til eiendommen. Hvem som fremstår som hjemmelsinnehaver er avgjørende i forhold til tredjemenn ved et eventuelt erverv av eiendommen. Det er ikke nødvendigvis avgjørende for rettsforholdet mellom partene (HK OG FAB), dersom det skulle vise seg å være avtalt noe annet mellom disse. Hvaler kommune har vært helt klar i sin behandling av ervervet av denne eiendommen at kommunen skal være eier og at FAB skal ha leie/bruksrett til en del av eiendommen. Dette fremkommer også i leieavtalen mellom partene. Vi kan ikke se at verken forutgående behandling i kommunens politiske organer eller leieavtalen kan tolkes slik at Fiskernes Andelslag står som eiere av eiendommen gnr 48 bnr 33 i Hvaler kommune. Møteinnkalling side 12 av 23

13 Før leieavtalen ble inngått ble det inngått en avtale mellom Hvaler kommune og Fiskernes Andelslag på den ene siden og Dagmar og Sigurd Helgesen på den andre siden hvor de fikk tillatelse til bruk av 30 meter strandlinje på 48/33. Leien på kr 3000,- skulle betale med en halvpart til kommunen og en halvpart til andelslaget. Dette er sannsynligvis bakgrunn for fremlagte regning til Sjøgutten Pub. Når det gjelder nevnte e-post fra rådmannen til FAB, så har ikke administrasjonen hatt denne tilgjengelig. Det ble i UMT hevdet at rådmannen i sin e-post bekreftet FAB sitt eierskap. Dette mener rådmannen må være en feilaktig forståelse av de punkter i leieavtalen som han kommenterte i sin e-post. De punktene som rådmann husker å ha uttalt seg om er leieavtalens pkt 4 om opphør uten forutgående oppsigelse, og om FAB kunne komme seg ut av leieavtalen dersom de ønsket det. Konklusjoner På bakgrunn av ovenstående saksfremlegg finner ikke administrasjonen noen holdepunkter for at det er andre enn Hvaler kommune som er eier av gnr 48 bnr 33 i Hvaler kommune. Rådmannens forslag til vedtak Administrasjonens utredning angående eierforholdene til gnr. 48, bnr 33 i Bukta på Papper i Hvaler kommune tas til etterretning. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Votering: Enstemmig Innstilling fra Utvalget for miljø og teknikk : Administrasjonens utredning angående eierforholdene til gnr. 48, bnr 33 i Bukta på Papper i Hvaler kommune tas til etterretning. Møteinnkalling side 13 av 23

14 Saksnr 2008/ Tertialrapport pr Arkivkode Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /08 Utvalget for miljø og teknikk /08 Arbeidsmiljøutvalget /08 Administrasjonsutvalget /08 Eldrerådet /08 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Kommunestyret /08 Tertialrapport pr Sammendrag Rådmannen anser økonomien i Hvaler kommune som svært anstrengt i budsjettåret er første av tre innsparingsår hvor vi skal få økonomien ned på et mer bærekraftig nivå. Flere forhold tyder på at årets regnskap vil ende med et merforbruk i forhold til budsjettet. Kostbart lønnsoppgjør, mindreinntekt momskompensasjon, øket pengemarkedsrente og pressede driftsrammer til spesielt seksjon Helse og sosial, er de viktigste årsakene til det. Foreløpige estimater tyder på at regnskapet vil ende med et merforbruk rundt 2 millioner kroner i forhold til budsjettet. Rammetilskuddet ble i revidert nasjonalbudsjett økt med kroner i forhold til vedtatt statsbudsjett. Rådmannen foreslår å øke rammetilskuddet med tilsvarende beløp for å dekke merutgifter med nye låneopptak med kroner og kroner for å dekke forventet mindreinntekt på momskompensasjon. Rådmannen forslår å øke kommunens låneopptak med kroner ,- fordelt på tiltakene Styrking vannledning Kirkøy med 1,0 mill kroner, sanering vann Stenlia med 0,2 mill kroner og prosjektering av branntilsynsutbedringer ved sykehjemmet med 0,3 mill kroner. Saksopplysninger Tertialrapport pr inneholder tilbakemeldinger på hvordan situasjonen er for seksjonene og virksomhetene i forhold til de styringssignaler som ble vedtatt i budsjett og økonomiplan Det som kommenteres er i hovedsak forhold hvor det er oppstått avvik i forhold til vedtatte styringssignaler. Det er kun seksjon Helse og sosial, ved virksomhet Dypedalsåsen sykehjem og Hjemmetjenester, som melder om et forventet merforbruk på ca 1,5 mill kr ved årets slutt. Vedlegg Tertialrapport pr Møteinnkalling side 14 av 23

15 Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Delegasjonsreglementet Finansreglementet Vurdering Rådmannen har i tidligere styringsdokumenter, senest i økonomiplan og årsbudsjett for og årsmelding for 2007, nevnt behovet for å tilpasse kommunens økonomi til å bli mer bærekraftig. Dette handler om å forbedre driftsresultatene, slik at vi blir mindre sårbare for svikt i inntektene, samtidig som vi øker sparingen i form av egenkapital i investeringer og avsetninger til fond. AGENDA-rapportene konkluderte med at kommunens økonomi burde forbedres med årsvirkning 10 mill kroner, basert på regnskapet for I så fall ville vi ha oppnådd en sunn økonomi i henhold til de forutsetningene og måltallene som ble brukt i rapporten. I disse analysene, og tallet 10 mill kroner, er det imidlertid ikke tatt høyde for at kommunen må frigjøre ytterligere mill kroner med årsvirkning for å kunne bygge og drive det antallet nye plasser som trenges innen omsorgssektoren. Kommunens økonomiske utfordringer er med andre ord av så alvorlig karakter at vi i 2007 og 2008 ikke har kunnet prioritere annet enn strengt nødvendig drift og med tungt fokus på økonomistyring. Konsekvensen av kommunens økonomiske situasjon, er redusert tjenesteyting, både i mengde og kvalitet. Vi mener likevel at tjenesteytingen holder de krav som overordnede myndigheter har satt til lovpålagte tjenester. Unntakene fra dette kan være oppgaver i forbindelse med beredskap, HMS (helse, miljø og sikkerhet), internkontroll og forebyggende arbeid. I rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett , var det innarbeidet en innsparingsplan i tråd med Agendas anbefaling, fordelt over de tre årene 2008, 2009 og Kommunestyret fattet en enda strammere innsparing for seksjon Opplæring og kultur, som også har det største innsparingspotensialet, ved at seksjonen skulle spare inn ytterligere 1,9 mill kr i 2008 utover rådmannens forslag. Det er igangsatt flere innsparingstiltak nå i første og andre tertial som gir grunnlag til å forvente et årsresultat innen vedtatt ramme. I møte for kultur og personrettede tjenester den , i sak 21/08, er det gjort rede for denne innsparingsprosessen. Rammetilskuddet ble i revidert nasjonalbudsjett økt med kroner i forhold til vedtatt statsbudsjett. Denne økningen har i sin hovedsak bakgrunn i at nyere befolkningstall blir lagt til grunn i beregningene for rammetilskuddet. Rådmannen foreslår å øke rammetilskuddet med tilsvarende beløp for å dekke merutgifter med nye låneopptak med kroner og kroner for å dekke forventet mindreinntekt på momskompensasjon. Nye investeringer i andre tertial 2008 Rådmannen forslår å øke kommunens låneopptak med kroner ,- fordelt på tiltakene Styrking vannledning Kirkøy med 1,0 mill kroner, sanering vann Stenlia med 0,2 mill kroner og prosjektering av branntekniske utbedringer ved sykehjemmet med 0,3 mill kroner. Merutgiftene foreslås inndekket i denne tertialrapporten. Lønnsoppgjøret 2008 Det sentrale lønnsoppgjøret for kommunesektoren er nå ferdigforhandlet innen hovedtariffavtalens kapittel 4 og partene ble enige om en samlet årslønnsvekst på 6,34 %. Vi har i våre budsjettdokumenter tatt høyde for en årslønnsvekst på 4,7 %. Lokal lønnspott er ferdigberegnet og partene har rett i overkant av 1 mill kroner til disposisjon ved høstens lokale forhandlinger. Alle forhandlingene er ikke ferdige enda, det gjenstår å bli ferdige med hovedtariffavtalens kap og kap 5, noe som berører rett i underkant av 40 årsverk. Det aller meste av lønnsmassen befinner seg innen kapittel 4. På bakgrunn av dette er det estimert et merforbruk i samlede lønnsutgifter på ca 3,9 mill kroner som en følge av differansen mellom budsjettert- og reell lønnsvekst inneværende år. I beregningen av årsvirkningen for inneværende år er det også tatt hensyn til pensjon og arbeidsgiveravgift. Møteinnkalling side 15 av 23

16 Regnskapsresultat 2008 Hovedtariffoppgjøret for i år ble en del bedre for våre ansatte enn det som man kunne forvente å forutse da budsjettene ble utarbeidet. Årets merutgift på lønn og sosial utgifter er beregnet til ca 3,9 mill kroner. Av dette melder staben og seksjonene at ca 1,5 mill kroner vanskelig lar seg dekke inn ved årets slutt. Det er kun seksjon Helse og sosial forventer et merforbruk ved årets slutt. Det er vakanse i stillinger og merinntekter innen flere virksomheter som er grunnene til at konsekvensen av årets lønnsoppgjør ikke blir økonomisk sett tyngre. Som tidligere nevnt kan anslaget på rammetilskuddet økes med 2,648 mill kroner og dermed minske de økonomiske utfordringene noe. Foruten lønnsoppgjøret, er usikkerheten rundt anslagene på skatteinntektene, momskompensasjon fra investeringene og kapitalutgiftene, de andre største. Det er spesielt momskompensasjonen fra investeringene som nå forventes å gi en mindreinntekt på rundt 3 mill kroner ved utgangen av året. Grunnen til denne mindreinntekten er en kombinasjon av et optimistisk anslag ved budsjetteringen og at en større andel av utgiftene i investeringsregnskapet ikke er kompensasjonsberettiget enn som forutsatt. Ser man alle disse økonomiske forholdene sammen, så viser de bilde hvor summen av alle forventede inntektene ikke helt dekker alle forventede utgiftene for dette regnskapsåret. Disse anslagene viser et forventet merforbruk på ca 2 mill kroner i år. Skulle dette anslaget vise seg å stemme, så er det stor sannsynlighet at Hvaler kommune vil levere et regnskapsresultat i balanse når man tar hensyn til reglene om pliktige strykninger i regnskapsavslutningen. Man har tidligere i år vedtatt avsetninger til fond som vil komme inn under bestemmelsene om strykninger hvis regnskapet skulle vise et merforbruk ved årets slutt. Rådmannen vil bemerke at organisasjonen har gjort det som er mulig innen disse tidsperspektivene for å holde de økonomiske rammene som er stilt til rådighet. Flere virksomheter har vakanse i stillingsgrunnlaget sitt over kortere eller lengre perioder, man har vært restriktive med å ta inn vikarer ved sykefravær, bare for å nevne noen tiltak for å bedre økonomien. Det er imidlertid bekymrende at man merker slitasje i organisasjonen, både i rådhuset og i virksomhetene utenfor, som en følge av arbeidet med å bedre kommuneøkonomien. Konklusjoner Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen foreslår at eldrerådet gjør slikt vedtak: 1. Tertialrapport tas til orientering. Rådmannen foreslår at administrasjonsutvalget gjør slikt vedtak: 1. Tertialrapport tas til orientering. Rådmannen foreslår at arbeidsmiljøutvalget gjør slikt vedtak: 1. Tertialrapport tas til orientering. Rådmannen foreslår at utvalget for miljø og teknikk gjør slikt vedtak: 1. Tertialrapport tas til orientering. Rådmannen foreslår at utvalget for kultur og personrettede tjenester gjør slikt vedtak: 1. Tertialrapport tas til orientering. Møteinnkalling side 16 av 23

17 Rådmannen foreslår at formannskapet gir slik innstilling til kommunestyret: 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Rammetilskuddet økes med kroner fra 41,3 mill kroner til 43,948 mill kroner. Samtidig reduseres anslaget på momskompensasjon med 2,6 mill kroner, fra 7,5 mill kroner til 4,9 mill kroner og renteutgiftene økes med kroner for å dekke årets merutgifter ved nytt låneopptak. 3. Økt investeringsbehov Styrking vannledning Kirkøy med 1,0 mill kroner, sanering vann Stenlia med 0,2 mill kroner og prosjektering av branntekniske utbedringer ved Dypedalsåsen sykehjem med 0,3 mill kroner dekkes med låneopptak på samlet 1,5 mill kroner. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Votering:Enstemmig Innstilling fra Formannskapet : 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Rammetilskuddet økes med kroner fra 41,3 mill kroner til 43,948 mill kroner. Samtidig reduseres anslaget på momskompensasjon med 2,6 mill kroner, fra 7,5 mill kroner til 4,9 mill kroner og renteutgiftene økes med kroner for å dekke årets merutgifter ved nytt låneopptak. 3. Økt investeringsbehov Styrking vannledning Kirkøy med 1,0 mill kroner, sanering vann Stenlia med 0,2 mill kroner og prosjektering av branntekniske utbedringer ved Dypedalsåsen sykehjem med 0,3 mill kroner dekkes med låneopptak på samlet 1,5 mill kroner. Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Votering: Enstemmig. Vedtak i Utvalget for miljø og teknikk : 1. Tertialrapport tas til orientering. Møteinnkalling side 17 av 23

18 Behandling i Arbeidsmiljøutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Votering: Vedtak i Arbeidsmiljøutvalget : 1. Tertialrapport tas til orientering. Fagforbundet Hvaler og Utdanningsforbundet Hvaler la fram følgende uttalelse til protokollen: Fagforbundet Hvaler og Utdanningsforbundet Hvaler deler den bekymring Rådmannen i Hvaler melder i Tertialrapporten Arbeidstakerorganisasjonene mener det er nødvendig at politikerne i Hvaler setter i gang tiltak for å bedre økonomien og situasjonen for de ansatte i Hvaler kommune. Det er sterk slitasje i organisasjonen, sykefraværet er stabilt høyt i alle virksomheter. Hvaler kommune balanserer på kanten av det lovlige når det ikke finnes midler til HMS-opplæring verneombud/hovedvernombud, eller vikaroppdekning. Det meldes om sterkt økende psykososialt arbeidspress i skolesektoren etter tunge nedskjæringer. Politikerne kan vel ikke være fornøyde med at budsjettet er i balanse som følge av vakanse i stillinger? Innsparingene presser de ansatte til det ytterste og det er nå nødvendig å sette fokus på hvordan kommunen kan øke sine inntekter fremfor å skjære ned på tjenestene. Vi registrerer at Tertialrapporten er behandlet i Utvalget for miljø og teknikk og Formannskapet og enstemmig vedtatt, vi krever nå at politikerne tar disse signalene på alvor. Behandling i Administrasjonsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Votering: Enstemmig. Vedtak i Administrasjonsutvalget : 1. Tertialrapport tas til orientering. Fagforbundet Hvaler og Utdanningsforbundet Hvaler la fram følgende uttalelse til protokollen: Fagforbundet Hvaler og Utdanningsforbundet Hvaler deler den bekymring Rådmannen i Hvaler melder i Tertialrapporten Arbeidstakerorganisasjonene mener det er nødvendig at politikerne i Hvaler setter i gang tiltak for å bedre økonomien og situasjonen for de ansatte i Hvaler kommune. Det er sterk slitasje i organisasjonen, sykefraværet er stabilt høyt i alle virksomheter. Hvaler kommune balanserer på kanten av det lovlige når det ikke finnes midler til HMS-opplæring verneombud/hovedvernombud, eller vikaroppdekning. Det meldes om sterkt økende psykososialt arbeidspress i skolesektoren etter tunge nedskjæringer. Politikerne kan vel ikke være fornøyde med at budsjettet er i balanse som følge av vakanse i stillinger? Innsparingene presser de ansatte til det ytterste og det er nå nødvendig å sette fokus på hvordan kommunen kan øke sine inntekter fremfor å skjære ned på tjenestene. Vi registrerer at Tertialrapporten er behandlet i Utvalget for miljø og teknikk og Formannskapet og enstemmig vedtatt, vi krever nå at politikerne tar disse signalene på alvor. Møteinnkalling side 18 av 23

19 Behandling i Eldrerådet : Tertialrapport tas til orientering. Votering: Enstemmig Vedtak i Eldrerådet : Tertialrapport tas til orientering. Behandling i Utvalget for kultur og personrettede tjenester : Tertialrapport tas til etterretning. Votering: Enstemmig. Vedtak i Utvalget for kultur og personrettede tjenester : Tertialrapport tas til etterretning. Møteinnkalling side 19 av 23

20 Saksnr 2007/358 - Regional planstrategi og planprogram for fylkesplan for Østfold Arkivkode 123 Saksbehandler Anna Karin Hellstrøm Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /08 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Kommunestyret /08 Politisk behandling av høringsuttalelse til ny fylkesplan for Østfold. Sammendrag Fylkesplanen skal revideres. Hvaler kommune har fått oversendt Østfold mot Fylkesplan for Østfold til høring. I tillegg er dokumentene Estetikkveileder for Østfold og Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap oversendt på høring. Høringsfristen er satt til 31 desember Saksopplysninger Kommunene i Østfold har fått følgende dokumenter til høring fra Østfold fylkeskommune: Fylkesplanen Fylkesplanen er delt i to: Strategidelen og Arealdelen. Strategidelen omhandler samfunnsutvikling i det store. Denne delen av fylkesplanen tilsvarer den tidligere fylkesplanen. Valgte strategier forventes å ligge til grunn for bl a tildeling av RUP-midler. Arealdelen viser arealbruken i fylket. Det er den første arealdelen som er utarbeidet på fylkesnivå i Østfold. Fylkesplanens arealdel skal erstatte bl a Areal- og Transportplan for Nedre Glommaregionen. Man kan forvente at arealdelen er styrende for arealbruken i kommunen. Arealdelen gir føringer for både kommuneplan og reguleringsplaner. Fylkeskommunen ber om at det settes sterkt fokus på gjennomgangen av de regionale strategiene i den formelle høringen. Høringsinstansene bes å vurdere forslaget til senterstruktur. Høringsinstansene bes å vurdere de langsiktige grensene og retningslinjene for energi- og arealbruk. Estetikkveileder Drøfter mulige virkemidler, spesielt gjennom den kommunale planleggingen og behandlingen av planog byggesaker. Veilederen anbefaler generelle retningslinjer til videre bruk i den kommunale planleggingen. Høringsinstansene bes om å vurdere de foreslåtte retningslinjene i Estetikkveilederen. Handlingsplan for Østfold kulturlandskap Hovedformålet med handlingsplanen er å bidra til å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap. Handlingsplanen gir en oversikt over noen mulige virkemidler og tiltak mot gjengroing, bl a økonomiske tilskuddsordninger. Det utpekes områder som bør prioriteres i det videre skjøtselsarbeidet i fylket. Det pågående beiteprosjektet på Hvaler inngår i de anbefalte prioriteringene. Det er ønskelig med innspill til handlingsprogrammet på områder innenfor de fem prioriterte innsatsområdene hvor det bør settes i gang skjøtesel for å hindre at verdifulle kulturlandskapsverdier går tapt. Møteinnkalling side 20 av 23

21 Høringsdokumentene skal behandles i regionrådet 10 november samt 2 og 9 desember. Sarpsborg og Fredrikstad kommuner vil behandle saken i slutten av november for å kunne motta føringer fra regionrådet, deretter behandle saken og til sist la regionrådet behandle selve høringsuttalelsen. Etter samråd med både politiske og administrativ ledelse i kommunen foreslås det at Hvaler kommune behandler saken uavhengig av den politiske behandlingen ellers i regionen Nedre Glomma. Hvaler kommune er en liten kommune som ikke har ressurser til å behandle saken like grundig administrativt. Det er heller ikke ønskelig med flere ekstraordinære politiske møter i slutten av november. Høringsuttalelsen som foreslås vedtatt er relativt kortfattet i forhold til det meget omfattende materialet som er sendt ut på høring. Man kan også forvente at den nye fylkesplanen vil få mer konkret innflytelse for kommunen enn hva tidligere fylkesplaner har hatt. Som en del av den politiske diskusjonen anbefales derfor en drøfting om den noe enkle behandlingen av høringsdokumentene og om det politiske miljøet kan akseptere at Hvaler kommunen ikke samkjører sin behandling av saken med behandlingen i f eks regionrådet. Vedlegg Østfold mot Fylkesplan for Østfold Estetikkveileder for Østfold Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap Oversendelsesbrev og konsekvensutredning fra fylkeskommunen. Hvaler kommunes høringsuttalelse til fylkesplan for Østfold, estetikkveileder og handlingsplan for kulturlandskap. Vurdering Se vedlagt utkast til høringsuttalelse fra Hvaler kommune. I høringsuttalelsen finnes en kort introduksjon til hver del av planen og forslag til Hvaler kommunes merknader med en enkel begrunnelse for hvert punkt. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret slutter seg til administrasjonens vurderinger og oversender høringsuttalelsen til regionrådet og fylkeskommunen. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Forslag til omforent vedtak: Kommunestyret slutter seg til administrasjonens vurderinger og oversender høringsuttalelsen til regionrådet og fylkeskommunen, med følgende tillegg under regionale strategier som bør prioriteres (uttalelsens side 2): Utvikling av nettverk, innovasjon, enterprenørskap og etablering. Enstemmig. Votering: Enstemmig Møteinnkalling side 21 av 23