Kvalitetsrapport fra AITeL studieåret

Transkript

1 Trondheim Kvalitetsrapport fra AITeL studieåret Kvalitetsrapporten fra AITeL for 2003/2004 er kommet i stand ved en arbeidsdeling mellom medlemmene i avdelingens eget studiekvalitetsutvalg. I dette utvalget sitter to fagtilsatte som også har programlederansvar, samt 4 studenter. Representanter fra avdelingens ansatte har skrevet om Inntakskvalitet og om Styringskvalitet. De øvrige avsnittene er skrevet av studenter ved avdelingen, og det er angitt hvilket studium synspunktene er hentet fra. Inntakskvalitet (Studentenes evner til og forutsetninger for å studere når de tas opp) For å være kvalifiserte søkere til studiene ved AITeL må: Søkere til Bachelorstudiet i ingeniørfag ha spesiell studiekompetanse. Søkere til Bachelorstudiene i drift og informatikk ha generell studiekompetanse. Denne forskjellen i krav til studiekompetanse er avgjørende for antallet mulige søkere på de ulike studiene. Historisk sett har det vært høge krav til konkurransepoeng for studiene innen drift og informatikk, mens ingeniørstudiene (med høgere krav til studiekompetanse) de to siste årene har vært åpne studier. Tabellen under viser opptakskrav til studiene i tidsperspektiv: Studium Bachelor ingeniørfag data Bachelor drift av datasystemer Bachelor informasjonsbeh. 2-årig Høgskolekanditatstudium, drift 2-årig Høgskolekanditatstudium, informasjonsbeh. Kvote Alle Alle 45,4 49, ,2 56, * Kvote Alle Alle 44,3 46, ,1 51, ,1 * Kvote 31,0 Alle * Kvote Alle 47,6 53,0 54, ,8 59, * Kvote Alle 38,3 40, ,9 47, ,6 55,4 59, ,0 * Kvote 37,2 40,1 42, ,8 Merknader: Fra høst 2004 gikk de 2.årige studiene i drift og informatikk over til 3.årige Bachelorstudier. * Kvote: Fram til 1999 er dette "Ungdoms", fra 2000 er dette " primærvitnemåls"- dvs. de som har vitnemål fra vgs som opptaksgrunnlag uten tilleggspoeng. Side 1 av 7

2 Tabellen over opptaksgrensene viser at kravene over tid er redusert. Dette gir utslag i redusert kvalitet på de studentene som blir tatt opp. Utviklingen faller sammen med den generelle nedgangen i arbeidsmarkedet for IT-personell. I løpet av 2003/2004 har denne situasjonen i arbeidsmarkedet snudd, slik at det nå er en svak økning i etterspørselen etter IT-kompetanse. Det er grunn til å anta at det enda vil ta noe tid før dette gjenspeiles i økt tendens til å søke IT-studier. Antall søkere til Bachelorstudiene for 2003 og 2004 er vist i neste tabell: Søkertall 2003 Søkertall 2004 Alle Alle Primærsøkere høyeste laveste snitt Ingeniør (*til 60 plasser) 82 63,6 34,3 49,48 Informatikk (til 60 plasser) 75 69,14 34,1 50,14 Drift (*til 90 plasser) ,6 30,8 46,3 *Merknad: tallene for antall plasser ble justert opp for drift og tilsvarende ned for ingeniør etter at antall primærsøkere ble kjent. Denne tabellen viser at det er en nedgang fra 2003 til 2004 til ingeniør og informatikkstudiet, men det er en oppgang for driftsstudiet. Det kan også bemerkes at omtrent 20% av de opptatte studentene på driftsstudiet har spesiell studiekompetanse som er kravet for å kunne søke ingeniørstudiet. Programkvalitet (Kvaliteten i studieplanen og organiseringen av lærearbeidet) Fra studenter ved ingeniørstudiet Studieplanen ved AITeL er sammensatt med tanke på at studentene skal kunne møte de krav som stilles fra arbeidslivet eller en eventuell overgang til mastergradsstudier ved endt Bachelorgrad. Studieplanen har imidlertid gjennomgått store endringer før inneværende semester, med blant annet integrering av matematikk og fysikk i studieretningsfagene, og det er derfor viktig å foreta en grundig evaluering ved avsluttet studieår. Avdelingens intensjon ved innføring av denne studiemodellen er å kunne anvende de matematiske emnene i praktisk rettet arbeid for på denne måte å øke studentenes ferdighetsnivå. Utfordringen her er at det generelle matematikkgrunnlaget blir ivaretatt ettersom enkelte fagsammensetninger ikke virker like logisk i utgangspunktet. Andre sammensetninger ser imidlertid ut til å være nært beslektet, og virker å være et særdeles nyttig tillegg i fagplanen. Høgskolen i Sør-Trøndelag har som eneste høgskole i Norge med studieretningen Systemutvikling ved dataingeniørutdanningen. Studentene ser dette som et viktig konkurransefortrinn i et vanskelig arbeidsmarked, og bør kunne gi avgangsstudentene et fordel i forhold til ingeniører utdannet ved andre institusjoner. Likeså sees de generelle valgene av studieretningsfag som gjennomtenkt og velvalgt med tanke på de emner en student forventer å ha kunnskap om etter endt studium, og det er en generell oppfatning at AITeL ligger et hakk foran de fleste andre høgskoler på dette området. Når det gjelder grunnlagsfagene som inngår i fagplanen er den generelle meningen blant studentene at mye tid må ofres på fag som er direkte irrrelevant for utdanningen. Det er Side 2 av 7

3 forståelse for at fag som Fysikk og Kjemi må inngå på grunn av krav fra myndighetenes side, men konsekvensen blir gjerne at viktigere fag ikke blir gjennomgått like nøye som det strengt tatt burde ha blitt. Viktige emner som for eksempel databaser og nettverk blir det gitt en grunnleggende innføring i, men studentene ser gjerne at det blir lagt større vekt på slike hovedemner. I tillegg stilles det en del spørsmålstegn med valg av verktøy/språk som benyttes under opplæringen som for eksempel Java og JSP, ettersom andre alternativer har større markedsandel pr. i dag. AITeL har imidlertid gitt muligheten for at alle studenter som følger normer studieplan får tilbud om å ta ekstra bonusfag fra mulige valgfag. For de fleste studenter gjør dette at bonusfagene utgjør en vesentlig del av kunnskapsnivået etter endt utdanning og bør kunne gi ytterligere konkurransefortrinn hos fremtidige arbeidsgivere og er med det et viktig supplement. Programmet som plan blir av studentene oppfattet som logisk oppbygd med tanke på forventet kunnskapsnivå på de forskjellige årstrinnene, og at vanskelighetsgraden øker jevnt. Mange mener imidlertid at det ved inngangen til studiet blir vel mye fokusert på grunnlagsfag og desto mindre på studieretningsfagene. Konklusjonen må dermed være at de fleste studenter stiller seg positiv til kvaliteten i studieplanen, og er av den generelle oppfatningen at studiet stort sett tilsvarer de forventninger en hadde når en søkte. Fra studenter ved driftsstudiet: Denne delen omhandler kandidatstudiet, Drift og Vedlikehold av EDB systemer, hvor studentene som begynte høsten 2003 ble introdusert for et nytt evalueringsopplegg. Dette evalueringsmåten kan sammenlignes med som en mappestruktur, hvor de ble evaluert ut fra obligatoriske innlevering, prosjekt og eksamen. Meningene om prinsippene i mappestrukturen var todelte, alt avhenging av hvilken bakgrunn studentene hadde. Studenter med teknisk bakgrunn var ikke spesielt fornøyde. Fagene var lette og de likte ikke mappestrukturen. De følte den gav en urettferdig vurdering, da det fantes studenter som fløt på de andre. Det var heller ikke lett og få fritak fra fag, da 5 fag ble slått sammen i ett. Studenter som ikke hadde teknisk bakgrunn var derimot veldig fornøyde. De følte det var enkelt og komme inn i studiet, da fagene ble holdt bolkevis og bygget på hverandre,og ga en god grunnleggende start. Felles for begge studentgruppene var at de mente det kunne være lett å glemme et fag som hadde blitt avsluttet tidlig. Når det gjelder meninger om studieplanen, så føler majoriteten at den er god. Fagene er relevante for det de ønsker å oppnå som student og i forhold til næringslivet. Det ble stilt spørsmål om Programmering i Java og Vb.net kunne vært under et fag og litt mer kontinuerlig og bygd på hverandre. En annen sak de kunne ha sett var mer angående datasikkerhet. De følte denne delen ble litt for mye utelatt med tanke på arbeidslivet. Men som nevnt var de fleste studentene fornøyde. Dette gjaldt også hvordan organiseringen av læringsarbeidet ble utført. Fleste mente at det var bra med så mye praktisk arbeid som mulig og gjerne tidligere enn 2. året. Lokaliseringen med forelesninger i forhold til muligheten i praktisk utførelse etterpå, var også veldig godt likt. Konklusjonen ved å ha en slik lokalisering er at progresjonen er bedre. Side 3 av 7

4 Konklusjonen er at for studenter med erfaring og kompetanse fra andre studier, vil første året virke litt kjedelig og basic, men for de som kommer direkte fra allmenn eller militæret er studiet godt oppbygd. Undervisningskvalitet (Læringsarbeidet innenfor studieprogrammet) «De faktorer som påvirker studentenes oppfatning av undervisningen, og som ikke er knyttet til faglærer/foreleser, er organiseringen av undervisning, undervisnings- og læringsform, framdrift, vektlegging av de enkelte tema, pensum, støttefunksjoner, profesjonaliteten etc.» Fra studenter ved ingeniørstudiet: Mange studenter ved AITeL er av den oppfatning at undervisningskvaliteten ved avdelingen generelt er bra. Det er hvert semester lagt opp til en variert blanding av fag slik at studentene til enhver tid har differensierte undervisningsopplegg å forholde seg til, med mulighet for avveksling. På denne måten opprettes en god balanse mellom prosjektarbeid, forelesninger, selvstudium og øvingsarbeid. Studentene mener allikevel at variasjonene er store mellom de forskjellige fagene og at noen av dem har et klart forbedringspotensial. Når det gjelder organiseringen av undervisningen reagerer mange av studentene på hvordan en del av fagene later til å mangle særlig struktur. Dette gjelder gjerne de mer løsslupne fagene der prosjektarbeid også inngår; det blir svært vanskelig for studentene å gi seg i kast med fag hvor innførende informasjon uteblir fullstendig og veiledende dokumenter først kommer på plass etter lang tid. Prosjektarbeid er en nyttig læringsform som stiller store krav til studentene og i er i så måte en nødvendighet. Det finnes også tilfeller hvor studentene etterlyser bedre innføring i fagene - slik at man kan unngå å måtte finne opp hjulet for hver eneste laboratorieøving. Hvordan pensum blir lagt frem har særdeles stor betydning; for å sitere en av våre studenter: «Mye blir lagt fram tungvint, men er det slett ikke». I de fag hvor det går flere uker mellom hver forelesning blir det også vanskelig for studentene å oppnå faglig flyt da den manglende kontinuitet i undervisningen fører til at faget bortprioriteres av studentene. I de fagene hvor det oppmuntres til selvstudium føler mange at de kunne fått mer ut av det dersom et mer helhetlig undervisningsopplegg hadde vært innført. Fag som overlapper, eller flyter i hverandre oppfattes også som negativt i undervisningsøyemed. Dersom studentene fikk oversikt over fremdriftsplanen i hvert enkelt fag fra begynnelsen av semesteret ville dette gjøre studentene bedre rustet til å disponere arbeidet sitt innenfor de gitte rammer. Et punkt å stille spørsmålstegn ved, er det faktum at det kun tilbys nettbasert undervisning i valgfagene tredjeklassen må velge inn i utdanningsplanen sin. NTNU har en ordning der det foreleses i fag såfremt et forhåndsdefinert antall studenter er påmeldt. Størrelsen på pensum i fagene varierer en hel del uten at dette nødvendigvis kommer frem av studiepoengene fagene gir. Dette kan åpne for at studentene får enkle studiepoeng og et tilsynelatende bedre vitnemål, mens andre som tar tyngre fag ikke får dette synliggjort på vitnemålet. Det er en vesentlig forskjell på det å lese et dusin Side 4 av 7

5 leksjoner hver på ti sider, for så å svare på spørsmål framfor det å lese 1200 sider med tungt teoretisk materiale og gjøre avanserte øvingsoppgaver. Kvaliteten på fagbøkene er generelt høy, men det er endog svært lite rom for fleksibilitet. Undervisningen legges i høy grad statisk opp etter lærebøkene i de fleste fag, slik at disse må anskaffes til tross for at man kanskje allerede eier flere bøker som dekker samme pensum. Fra studenter ved driftsstudiet: Studentene er stort sett fornøyd med undervisningen de har hatt. Lærere har kommet godt forberedt til forelesninger og de har vært i stand til å svare på det meste av spørsmål fra studenter. Variert bruk av tavle, foiler/overhead og pc på storskjerm har hatt positiv innvirkning på undervisningen da den gjør den mer interessant en ved bruk av kun tavle. Enkelte studenter synes likevel forelesningene har vært litt tørre, og at enkelte forelesere har vansker med å lære fra seg stoffet samt at noen faktisk har sagt seg selv imot ved flere anledninger, uten å gå mer spesifikt inn på det området. De fleste av studentene synes fordelingen mellom teori og praksis er god. Noen synes det var litt for mye teori i førsteklassen, men er enige i at det burde være mer teori en praksis i første for å gi et solid teoretisk grunnlag. Det er også noen ønsker om å legge inn mer praksis i førsteklassen på småting som kabling/plugging o.l. Dette for å ha mer praksis å sette teorien opp mot. Når det gjelder bøkene som blir brukt, er de fleste ganske fornøyde med dem. Jeg fikk inntrykk av at de fleste bøkene brukes i 1HKD/drift er godt skrevet og lette å forstå. Det er delte meninger om hvor bra det er at noen av bøkene er skrevet på engelsk. Enkelte mener at siden mye av programvaren/systemer vi jobber med er på engelsk, er det en fordel at boka også er på engelsk, mens andre mener vi burde bruke norske bøker da disse er lettere å forstå. Det er også en positiv faktor at mange av bøkene som brukes på avdelingen er skrevet av forelesere som jobber her, da de blir godt tilpasset de forskjellige fagene. Eksamensordningen for førsteklassene er det også delte meninger om. Enkelte er fornøyde med den tverrfaglige eksamen som kjøres i første semester, mens andre vil ha separate eksamener. De fleste syntes øvingene telte for mye og at eksamen burde telle mer enn det den gjorde. Dette for å få fram den enkelte students kunnskaper fremfor gruppas samlede kunnskaper. Merknad fra programansvarlig: Her er det allerede gjort forandringer for studieåret i denne retningen. Styringskvalitet (Organisatoriske og styringsmessige forhold) AITeL har hatt en ordning med tilsatt dekan med både faglig og administrativt ansvarsområde. Videre er programansvarlige utpekt i form av delstillinger blant faglige stillinger. I tillegg til dette har AITeL benyttet en ordning der faglige tilsatte også har hatt noe ansvar for studieadministrativt arbeid i samarbeid med administrativt ansatte. Vi har altså lagt stor vekt på det vi kan kalle faglig styring av avdelingen. Side 5 av 7

6 Ved AITeL har vi opplevd disse ordningene som særdeles effektive. Vi mener at vi oppnår gode resultater med et minimum av ressurser. En forutsetning for at dette skal fungere tror vi er godt og nært samarbeid mellom fagtilsatte og administrativt ansatte. De administrativt ansatte må være lokalisert ved avdelingen for at dette skal fungere. Rammekvalitet (Ressursmessige situasjon) Fra studenter ved ingeniørstudiet: Fra studentenes ståsted er det ressursmessige tilbudet ved AITeL variabel i beste fall. Undervisningslokalene vurderes stort sett som meget bra hos studentene, og den arbeidsmiljømessige tilretteleggingen er det lite å utsette på. Dette gjelder spesielt de rom som befinner seg i avdelingens lokaler. Tilgang til grupperom er det imidlertid verre med. Grupperommene på polarealet er stort sett det eneste alternativet dersom en ønsker å kunne jobbe med en relativ lav støyterskel, og etter administrative omlegginger er det blitt enda mindre av disse. Labbene viser seg å være opptatt store deler av tiden, og hos mange er det en enighet om at man må investere i en bærbar pc for å være sikker på å få unna skolearbeidet. Bibliotek og alternativ støttelitteratur til fagene er det også veldig dårlig tilgang på. Biblioteket på høgskolen er håpløst utdatert med faglitteratur innen datateknologi, og avdelingen selv har ikke noe tilbud på dette området. Linjeforeningen har anskaffet en del bøker som er tilgjengelig for utlån, men dette er ikke noen god løsning på sikt. Når det gjelder tilgang til ressurspersonell har studentene en veldig positiv oppfatning. Lærere og fagansvarlige har vist seg å være meget behjelpelige, og de menneskelige ressursfaktorene blir ikke sett på som et vesentlig problem. Relevans (Forholdet til behov i samfunnet) Fra studenter ved ingeniørstudiet: En god del studenter gir seg i kast med ingeniørutdanningen uten å være helt sikre på hva man har i vente, eller vil sitte igjen med ved endt utdanning. Av den grunn føler mange av studentene at det er vanskelig å ha noen formening om utdanningens relevans i forhold til arbeidslivet. Mange skulle nok ønske at læringsstedet kunne bruke sin kontaktflate mot arbeidslivet til å hjelpe studentene til å få en viss berøring med arbeidslivet. På denne måten ville studentene enklere kunne danne seg meninger om utdanningens relevans og ha et bedre utgangspunkt for å velge relevante fag. Dersom det er interesse for det i næringslivet, kunne bedriftspresentasjoner og tilbud om utplassering av studenter i sommerjobb vært gode tiltak. Det er også de som er av den oppfatning at mye av det man får ut av å gå ved AITeL er helt og holdent opp til en selv. Dette gjelder hvor mye man jobber med skolearbeidet og hvordan man velger å nytte kunnskapen man tilegner seg. I bunn og grunn utgjør de fagene man må gjennom ved AITeL en solid plattform det ikke er vanskelig å se at man vil få bruk for i arbeidslivet. I tillegg settes man på prøver når det gjelder arbeidsmengde, tidspress og frister som alle også er faktorer når man går ut i jobb. Side 6 av 7

7 Ved AITeL gjennomføres nær sagt alt obligatorisk programmeringsarbeid ved bruk av Java. Det finnes de som stiller spørsmålstegn ved dette, ettersom veldig mange jobbsøknader etterlyser kompetanse innen C++. På den annen side viser det å lære seg et nytt programmeringsspråk seg som en overkommelig oppgave om man først behersker ett. I tillegg er det viktig å fremheve at flere jobbsøknader spesifikt etterlyser Javaprogrammerere. Fra studenter ved driftsstudiet: Fagene som hører til andreåret i driftsstudiet har god sammenheng med hva studentene vil møte i arbeidslivet. Det virker som om de fleste av studentene er enige i dette. Mange synes derimot at førsteåret var mindre relevant med direkte drifting av datasystemer og at det inneholdt for mye ikke-relaterte fag. Faget drift av datasystemer tar opp veldig mange av de essensielle oppgavene man vil få som for eksempel systemansvarlig etter endt utdanning. Dette faget er derfor større enn de andre, noe som selvfølgelig er positivt for studentene. Ellers føler de fleste av studentene at vil få god bruk for de aller fleste fagene som de får undervisning i. Ingen ser på noen fag som direkte bortkastet i forhold til hva de vil møte på i arbeidslivet, men at de vil få mer bruk for enkelte fag fremfor andre. Dette med tanke på hvis de for eksempel kommer på en arbeidsplass hvor de kjører Novell nettverk i motsetning til Windows eller Linux, noe som vi også lærer her. Resultatkvalitet (Karakterer, sosiale og personlige kvaliteter) Fra studenter i driftsstudiet: De fleste av studentene som har svart er seg fornøyd med de resultatene de har oppnådd. Det er både på og utenfor skolen. Da høgskolen er en mindre institusjon enn universitet, føler de fleste seg mer tilfreds ved at de vet av de fleste og har et litt bedre kontakt med lærerne. Studentene føler også at det er lettere å jobbe i grupper og som team, da de har et bedre og tettere forhold til medstudentene. Forholdene ligger også bedre til toveis kommunikasjon med foreleseren, da klassene ikke er så store. Men forskjellen ligger ikke bare i forskjellen universitet og høgskole. Den ligger også i forskjell hos de forskjellige høgskolene. Det har blitt nevnt at forholdene er bedre når det gjelder læreevne, da lærerne her har bedre pedagogiske egenskaper enn andre høgskoler. Konklusjonen er at de fleste føler Hist gir de grunnlaget til å lykkes sosialt og utvikle sine personlige kvaliteter, da det er lettere å jobbe i grupper når klassene er mindre. Studiekvalitetsutvalget ved AITeL: John Herman Storrø Overland Kevin M. Carr Brynjar Larssen-Aas Erik Strøm Hanssen Geir Ove Rosvold Per Borgesen Side 7 av 7