I STORFORM. Situasjon

Transkript

1 I SORFORM Situasjon Den nye svømmehallen vil danne den første fondveggen i det som i framtiden vil tre fram som Faret torg. orget er et motsvar til torget i Kvinesdal sentrum og er innfallsporten til den nye sentrumsutvidelsen som er oppstått ved etableringen av Faret bru. Svømmehallen vil bli et eksponert offentlig bygg, et bygg for folket, midt i sentrum, midt i det store dalrommet og midt i blant sentrums hovedattraksjoner; Kvina med elvepromenaden, elvepark(planlagt), gangbroa og torget. Svømmehallens eksponering i dette landskapsrommet er utfordrende og krevende. Situasjonen med elven, elvebredden, landskapsrommet og broen trenger ikke nye sterke visuelle innslag, men snarere elementer som knytter seg til og forsterker dette bildet. Hovedgrep For å skape et enkelt og rolig formsvar har vi valgt å jobbe med en SORFORM, framfor å bryte bygget ned i ulike volumer. Byggets fotavtrykk gis av tomtas rektangulære grunnflate. Og volumets høyder gjenspeiler de indre funksjonenes behov. Vi har valgt å plassere stupetårn og start sklie vendt mot torget, og roligere og mer intime funksjoner, som velværebasseng og fysioterapi på motsatt side, mot nord. Dette gir volumet en naturlig høy fondvegg mot torget og fall mot nord der funksjonene trenger lavere takhøyde. Lav høyde mot nord ivaretar også hensynet til framtidig boligbebyggelse. Storformen er bearbeidet ved å skråstille flater og «skjære i volumet». Fondveggen mot torget er skråstilt for å gi et mer avdempet utrykk, og det er «skåret» i volumet mot elva for å gi et atrium som gir bedre kontakt mellom ute og inne, og danner et naturlig skille mellom aktiv og rolig sone. Organisering Badets hovedfunksjoner er lagt på rad langs elvefasaden, stupetårnet med skliestart, barnebassenget, det store idrettsbassenget, atriet med badstue, kaldkulp og varmkulp, og til sist velværebasseng. Rommene preges av lys, luft og vann. Badets sekundære funksjoner: inngang, resepsjon, kjøkken, lager, garderober og fysioterapi, er lagt i en mer kompakt «ryggrad» langs vestfasadens 1. etasje. Over disse funksjonene ligger et romslig tribuneanlegg i hele idrettsbassengets lengde. ribunene har god kontakt mot svømmebanene og stupanlegg, og på tvers av bygget, mot elva i øst og fjellene i vest. ribunene har adkomst via trapp/heis fra resepsjonsområdet. dkomsten går via et romslig «galleri/pauseareale, som ved behov kan avlukkes til klubblokale. Mot torget legges foajeen med resepsjon for billettsalg og servering. Foajeen er møblert med stoler og bord. Forplassen mot torget er utformet for uteservering, opphold og venting, og vil bidra til å gi liv ti torget. I foajéen har vi lagt klatreveggen. Veggen er 10 m høy og starter i kjeller og har god kontakt mot resepsjon og galleri/ klubblokale. lv og høye fjell omkranser tomta og kan gi gode naturopplevelser inne i bygget orget i Kvinesdal sentrum og det nye Faret torg bindes sammen av Faret bro og er viktige elementer i situasjonen. Hovedadkomst med bil er fra sør, og som gående kan man komme fra sentrum over gangbroa. omta ligger i et grøntdrag med regulerte gangstier som kan bli et yndet turterreng for små og store. På nordsiden av tomta er det regulert 3 større boligblokker. På sørsiden er det regulert et bygg til offentlig formål. Bygget er plassert parallellt med elva, innenfor reguleringsgrensen. n stor kropp favner rundt de ulike funksjonene. n SORFORM, et volum. Bygget henvender seg mot elva i øst, torget i sør og fjellene i vest, men lukker seg mot de nærmeste omgivelsene i nord og vest. Funksjoner som garderober, administrasjon, vertikalkommunikasjon og fysioterapi er lagt mot vest for å skjerme mot trafikkårer og parkeringsareal. Bygget åpnes mot sør og øst. Vestibylen er plassert mot sør, og henvender seg ut mot torget, og drar torget inn i badeanlegget gjennom store glassflater. Den vakre naturen er trukket inn i bygget som et element i form av et atrium. Dette gir mulighet til utendørs bad og soling. De ulike svømmebassengene er plassert så alle har kontakt med elva. Barnebassenget har også kontakt mot torget i sør.

2 C OPPFYL NDSNK FORPLSS KJLLRDKOMS VRLVRING POR MD DØR VLVÆRBSSNG HC-HIS KNISK BSSNGR 48 m² 5 x 10 m 34 VNNDYBD 1,1m VRHIS VNNDYBD 1,4m VRHIS SIBNK DISPONIBL FYSIORPI RNSNLGG 161 m² MOSRØMSGGRG, 2 stk. 10 x 160 = HØY 1.SJ LIGGBNK VLVÆRVDLING 180,0 m² 93,4 m² K BDSUR BDSU VNILSJONSNLGG 7,8 m² HC-GRDROB 91 m² SLUS 7,0 m² RIUM KLDKULP 6,0 m² 12 DYBD 0,9m 3,5 m² 4,7 m² 10,8 m² 39 6,3 m² 9,3 m² SKOGNG VRMKULP DMPBDSU 4,7 m² DUSJ 16,4 m² KNISK BSSNGR 6,3 m² 44,6 m² HRRGRDROB 80PL 233 m² KRRSS ØRKON DMGRDROB 80PL 200 PLSSR ØRKON 44,6 m² RIBUNR 208 m² BNK DISPONIBL RNSNLGG 380 m² SVØMMBSSNG 6,3 m² 15,5 x 25 meter 27 9,2 DUSJ 16,4 m² 7,0 m² 5,6 m² SKOGNG SLUS 4,9 m² B LNDING SOR SKLI B +5,4 3,4 m² LGR SVØMMHLL +11,1 15,4 m² MØROM DYP DL SUP 10,2 m² VNNDYBD 3,8m 57 m² 4,6 m² LGR 43 m² HWC VKROM 5,6 m² +13,2 5,1 m² 20,8 m² SVØMMBSSNG/ SUP/SKLI 295,3 m² SUP 5m KJØKKN LIN SKLI HIS 5 m² KLRVGG LGR KJØKKN +12,0 5,7 m² LGR BNKILLR HIS DYBD 3,8m HIS 8,7 5 m² KLUBBROM/ INNGNG RIBUN 74 m² +12,0 SMÅBRNSVDLING DYBD 0,15m SOR SKLI 16,6 m² VNILSJONSNLGG 136 m² VF KLRVGG 5,8 m² BRNBSSNG 34 SRVRING 58,6 m² DYBD 0,3m Plan 1.etasje 1:200 Plan 2.etasje 1:200 C Plan underetasje 1:200 Funksjonsbeskrivelse Det er lagt vekt på god logistikk, både for brukere og drivere. nlegget er organisert i 3 avdelinger slik at de ulike brukergruppene ikke unødig forstyrres av hverandre. Dette er med på å skape trivsel for brukerne. Funksjonell varetransport for drift av badet er lagt til nordsiden, bort fra publikumsområdene. Foaje med resepsjon og klatrevegg Foajeen har direkte inngang fra torget via forplassen som stiger svakt til inngangsnivå på kote 8,7. Inngang markeres med overbygg med integrert benk. Inngang har sluse med glass-skyvedører. Fra inngangen har en god oversikt over anlegget: en kan se inn i svømmehallen, hilse på bekjente i «cafeområdet», følge med på aktiviteten i klatreveggen, sjekke om det skjer noe i klubblokalet eller bare kjøpe billetter. Foajeen er åpen i «full høyde» fra kjeller, hvor klatreveggen starter, til tak. Resepsjonen, med kjøkken og tilhørende funksjoner, betjener både foajeside og badeside. Vaktrom, med god oversikt til badet, har direkte adkomst fra resepsjonen. Dette gir effektiv oversikt for betjening. På denne måten kan anlegget drives med et minimum betjening på rolige tider flere svømmere i hver bane som «høyresvømmer» (ref. NSF). Svømmekapasiteten blir god ved samtidig stuping, avhengig av hvor mange stuphøyder man vil bruke samtidig. Stupanlegget har vi foreslått utvidet med også 3-meter sviktbrett og 5 meter plattform fordi det gir øket attraksjon til marginal merkostnad. Hallens innvendige høyde må vi uansett bygge for å få til en attraktiv sklie (minimum 6 meter fallhøyde), og bassengdybden må økes marginalt fra 3,6 til 3,8 meter. kstra tilskudd av spillemidler finansierer dette. Badstuavdelingen Bassenget kan underdeles med baneskilletau slik at svømmetrening, stup og svømmeopplæring på grunn del kan foregå samtidig. Vanntemperaturen er 27grader. triet vdelingen har 2 vannsklier med adkomst fra stupetårnet. Det er en kort og bratt sklie som starter fra 3m høyde og ender ut i bassenget og en familievennlig 60 meters langsklie. Familieavdelingen har eget toalett som avlaster garderobene. Hovedbassenget kan om ønskelig slankes 3 meter uten at husets øvrige funksjoner behøver endres. Småbarnsbassenget har vanndybde 0,15-0,3m og vanntemperaturen er 34 grader. vdelingen har sittegrupper for foreldre med nærhet til serveringen. Garderober ribuner Fra resepsjonen ledes en inn i garderobeanlegget. Hovedgarderobene er dimensjonert for rullestolbrukere. Hver garderobe har skogang, HC-toaletter hårtørrefunksjon og stellebord. Dusjrommene har egen dusj tilpasset rullestolbrukere. Det er i tillegg spesialgarderobe for denne gruppen som også er godt egnet som familiegarderobe ribunene har adkomst via trapp/heis fra resepsjonsområdet. dkomsten går via et romslig «galleri/pauseareale, som ved behov kan avlukkes til klubblokale. ribuneanlegget med 200 plasser et sentralt element i badet. ribuneanlegget støpes i betong med sitteflater i tre. ribunens forkant er trukket ned mot det opphøyde idrettsbassenget for å skape intimitet. Fra tribuneanlegget har en og flott utsikt til elva i øst og fjellene i vest. Vi tror et tribuneanlegg med disse kvalitetene vil være en stor styrke for prosjektet. Dette er noe andre badeanlegg av samme størrelse ikke har. Sammen med den utvidede svømmebanen vil dette bli det beste svømmeanlegget mellom Kristiansand og Stavanger. Svømmehallen Svømmehallen har kombinert svømme- og stupebasseng med 6 baner og stupanlegg med 1m sviktbrett, 3m svikt- og plattform og 5m plattform. Bassenget er løftet en halvmeter over gulvet for å imøtekomme de ønskede høyder uten å få for dyp kjeller. Samtidig oppnår vi en god oversikt fra bassenget med overløp rundt. For å tilfredsstille ønskene om gode forhold for både svømming og stup foreslår vi bassengbredde 15,5 meter som har 6 baner a 2,5 meters banebredde. Løsningen imøtekommer svømmeforbundets spesifikasjoner bedre og er billigere å bygge enn en vinkelløsning og gir dessuten 2 millioner ekstra tilskudd. Løsningen gir og større tilskudd av spillemidler. Den økte banebredden gir betydelig større svømmekapasitet ved Velvære-/helseavdelingen Denne avdelingen er lagt til den bakre og roligste delen av anlegget, med nærhet til HC-garderobene. vdelingen skjermes fra resten av badet med atriet og badstuavdelingen. Badstuene og atriet kan nås fra begge avdelinger uten at brukerne trenger å forstyrre hverandre. vdelingen inneholder et varmtvannsbasseng 10 x 5m med vanndybde 1,1-1,5 m for vanngymnastikk og svømmetrening og vanntemperatur 34 grader. Bassenget har motstrømsdyser der en svømmer med utsikt til Kvina, fjellene og sentrum. Her er ligge- og sittemøbler i vann og 3 ulike massasjeelementer for massasje av hele kroppen. Badstuavdelingen danner sammen med atriet en buffer mellom familie- og velværeavdelingen. vdelingen har en tradisjonell badstue med 80 graders varme og en dampbadstue med 50 graders varme, 100 % luftfuktighet og urtedufter. Forrommet til badstuene har dusj, hvilebenk og direkte utgang til atriet. triet er badets private uterom, kun tilgjengelig for de som har løst billett. Rommet er et kvalitetsrom som gir tilskudd til hele badet. Rommet har kaldkulp og varmtvannskulp med 38 grader. Om sommeren tar man en avrivning ute, om vinteren ruller man seg i snøen og sitter i varmtvannskulpen og nyter utsikten og stjernene. Om vinteren er deler av atriet dekket med snø, mens snøsmelteanlegg gir snøfri adgang til kulpene. triet opparbeides med benker og beplantning og er synlig fra avdelingene i badet og fra sentrum hvor man også vil høre lyd fra gjestene over elva. Fysioterapi Fysioterapi (ca. 200 m2) er plassert innerst i hjørnet mot nordvest, i nær tilknytning til varmtvannsbasseng og HC-garderobe. Om ønskelig kan Fysioterapi gis egen inngang fra parkering. Varelevering Hensynet til landskap og framtidig blokkbebyggelse i nord vanskeliggjør kjøreadkomst til kjeller. Vi har derfor valgt å legge varelevering på hovedplan mot nord, med forrom og vareheis til kjeller. Det er og lagt til rette for inn/ut transportering av større tekniske installasjoner via port i kjeller. Porten er fra en nedsenket forplass i forlengelsen av oppstilling for varelevering. Bil med enkel løftekran benyttes ved inn og uttransportering. I Storform I byggets storform ligger et potensiale for utvidelse. Ønsker kommunen å være litt vågal kan treningsrom innpasses i 2. etasje, i bakkant av tribuneanlegget, der det i konkurranseforslaget er lagt takterrasse. Dette vil kreve en relativ liten ekstra investering, og anleggets fasiliteter vil få en bedre utnyttelse og dermed bedre totaløkonomi. Samtidig vil dette gi Kvinesdals befolkning nye muligheter for å komme virkelig i SORFORM.

3 rkitektonisk uttrykk/ materialbruk 15,00 Vi har valgt å jobbe med en SORFORM framfor å bryte bygget ned i ulike volumer. Vi ønsker og med dette å oppnå en sober enkelhet heller enn signalbygg. Situasjonen krever rolige visuelle uttrykk som knytter seg til landskapet, heller enn flere bygningsfragmenter. Bygningen er tenkt gjennomført med knapp og presis detaljering. Vi tenker oss en fasade der tette vegger er kledd med mørk (gråsvart) trekledning i samspill med rolig oppdelte glassfelter. Det tenkes en variasjon mellom stående og liggende panel. reslag og dimensjon vil detaljeres videre for finne et avstemt uttrykk mellom spill og variasjon og soberhet. Fargebruk/ variasjon vil være tema for videre bearbeiding. VLVÆRBSSNG IL HOVD- BSSNG FYSIORPI 8,70 5,40 1. U. Foruten tre og glass vil betong være en vesentlig del av uttrykket. Vi foreslår bordforskalt betong som et vesentlig innslag både i eksteriør (sokkel, benker, torget) og interiør (den kompakte betjenende sonen /tribuner/ velvære). Sitteflater slipes og utegulv børstes. Konstruktivt og bygningsfysisk hovedgrep. I tråd med hovedgrep tenkes det at bygget utføres med en tung sokkel/ kjeller/ bassengkonstruksjon i betong. Denne tunge betongbasen dras med oppover i garderober og tribuneanlegg med tilhørende tak. Slik dannes en kompakt og stabil konstruktiv «rygg mot vest og nord. verrsnitt 1:200 Fra denne ryggen spennes limtredragere over det store bassengrommet. Dragerne hviler på limtresøyler i østfasaden. aket foreslås utført med massivtreelementer (160mm) lagt over 3 dragere. Konstruktive prinsipper er drøftet med Moelven. Vi ønsker i videre prosjektering og utforske prinsippet med bruk av massivt trevirke, da dette er egnet byggemåte i badeklima og en bærekraftig og renslig byggemåte framfor hulldekkelementer og lignende. Dampsperre legges oppå massivtrelementene og toppes med isolasjon og tekking. Dette vil i all enkelhet gi et renslig, robust, tett og energivennlig bygg. I forhold til energibruk vil dette prinsippet legge til rette for å tilfredsstille viktige prinsipper som: en god massiv base for magasinering av varme, kompakt og enkel bygningskropp, god tetthet, gode isolasjonverdier og eliminasjon av kuldebroer. nergieffektivitet og miljøkjemi SUPÅRN/SKLI RRSS Svømmehallen sikres god energieffektivitet gjennom gode isolasjonsverdier, magasinering, gjenvinningssystemer og effektive tekniske anlegg. De beste isolasjonsverdier for glass, golv, vegger og tak er selvsagte valg. 13,2 1. Deler av veggen mot torget har dobbel glassfasade. Dette vil gi et positivt bidrag energimessig ved reduksjon av omhyllingsflate for glass mot uteklima. Det vil redusere behovet for solskjerming i badet, og en vil kunne utnytte tilført solenergi på en effektiv måte gjennom varmegjenvinning. DUSJ GRDROB 8,7 1. Vannbåret varmesystem med lav temperatur sikrer full fleksibilitet for varmekilder og energiflyt internt. Varmesentralen kan da være fjern eller lokal med hvilken som helst kilde (biobrensel, gass, el, varmepumpe fra grunnvann, elva, ) Varmepumper brukes uansett i ventilasjonssystemene i tillegg til normalgjenvinning. Varmen herfra går til badevann eller forbruksvann etter behov. Varmepumpe brukes også for gjenvinning fra gråvann slik at brukt vann kun går til avløp etter at varmen er tatt tilbake. Oppvarmingsbehovet blir lavt etter disse interne prosesser. gen klorproduksjon ved elektrolyse av salt bidrar til godt miljø, lave driftskostnader og minimal bruk av andre kjemikalier. 5,4 U. verrsnitt B 1:200 RLOPPS BR SJ ROMYPR GULVRL 20,6 U-SJ KLRVGG 57 UNDRSJ SJ BSSNGR INN 446 BSSNGR U 17 BSSNGOMRÅDR 312 FYSIORPI 180 GRDROBR 247 KJØKKN, DM. OG BIROM 63 KOMMUNIKSJON 55 SRVRING 59 VLVÆR SJ GLLRI/KLUBBROM 74 RIBUNR SUM ,00 8,30 KLRVGG/ VIBYL SKLI HOVDBSSNG RIUM VLVÆRBSSNG 14,5 13,2 8, ,40 U. Lengdesnitt B 1:200

4 SS PL OR F MS K N DKO DS N LLR KJ SK BU FL,40 +5 G RIN 70 V, L R V 70,,00 +9 G ON B S R BØ R I UD MP S R S/ GR YD PR X= ,000 Y= ,000 +9,2 0 ING R RK P 70, ID RB N G B P SJO N M RR O R G M IG V INN URL N OLD H B,85,35, ,0 G/ DIN RING LB RV O S U N IN N V,20,00 S LS P K FIS,20 R UD S / S GR YD PR G/ RIN K IG R P NL IG ID OFF R L IDIG D I M M FR G G Y B Utomhus org, elvepromenade og parkering ING R RK P Bearbeidelsen av torget er skissemessig framstilt. Vi har i det vesentlige forholdt oss til torgflaten med dagens høyder, slik at en ikke er avhengig av å opparbeide dette i første omgang. På sikt, ved etablering av et utvandrermuseum, vil det være naturlig å bearbeide torget og dekket. Vi foreslår børstet betongoverflate, delt i store felt, og med slisser av naturstein. For en bedre omramming av torget foreslås det et større gressfelt med trær og slake voller, for å avgrense torget mot vei og bebyggelse i vest. Mot midlertidig parkeringsplass foreslås felt med prydgress og stauder. Parkering er skissemessig anvist i hht reguleringsplan. Vi har og foreslått justering av elvepromenadens kurvatur tilpasset torg og svømmehall. Forplass I delen av torget som ligger inn mot svømmehallen foreslås en kraftigere bearbeidelse av torget som en forplass til svømmehallen. Her anlegges slake skråflater og avsatser/ sittekanter, for å ta stigningen fra torgets høyde på ca. kote 8/ 8,2 til badets gulv på kote 8,7. I forkant av byggets glassfasade heves plassen et til to trinn i forhold til torget. Den steinsatte sørvendte plassen er godt egnet for solbading og uteservering. Langs fasaden anlegges sittebenk i betong med topp i treverk. I plassens hjørne mot inngang og torg tenker vi oss en svakt skrånende «ventestein» som vil få ulike sittehøyder ut i fra de ulike nivåene rundt «steinen». Selve inngangspartiet er overbygd med benk integrert. Bearbeidelse av landskap Landskapet mellom svømmehall og elva bearbeides i minst mulig grad. Det må imidlertid tilpasses mot bygg og rampe slik at disse integreres bedre i terreng. Langs sokkel/ kjellervegg foreslås beplantning av prydgress og stauder og felter med busker. Situasjonsplan 1:500

5 Det er lagt stor vekt på utsiktselementer i prosjektet, og omgivelsene er nøye analysert. I vest er det de fjerne omgivelsene i form av fjelltoppene tatt inn i bygget, og mot øst har man utsikt ned mot elva både fra bassenget og områdene rundt. K V I N S DL BD Fasade sør 1:200 Fasade øst 1:200

6 Fasade vest 1:200 Fasade nord 1:200