God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning"

Transkript

1 God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning 1.0 Innledning 3. mai 2012 startet en arbeidsgruppe i regi av Norgesuniversitetet sitt arbeid med å beskrive god praksis for pedagogisk bruk av IKT. Med pedagogisk bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) mener vi bruk av digitale verktøy og medier til undervisning og læring i høyere utdanning. Vi vil for enkelhetsskyld bruke pedagogisk bruk av IKT i dette dokumentet og vil heller forklare i intervjusituasjon hva vi mener med begrepet. Vi benytter ordlyden å beskrive god praksis i stedet for beste praksis, fordi vi ikke ønsker å ende i en diskusjon om hva som er best. Erfaringsmessig vet vi at det finnes mange ulike praksiser som alle er gode. Noe som fungerer til beste for noen, fungerer kanskje ikke til beste for andre, men praksisen er likevel god og fungerer godt. 2.0 God praksis hva er det? Gruppa har delt inn god praksis i underpunktene 2.1 organisatoriske forhold, 2.2 pedagogiske forhold, og 2.3 tekniske forhold. 2.1 Organisatoriske forhold a) Strategi og planarbeid - Kjenner dere til om institusjonens/fakultetets/instituttets har mål og visjoner for pedagogisk bruk av IKT? - Hva er institusjonens/fakultetets/instituttets mål og visjoner? - Finnes det handlingsplaner og/eller strategier for pedagogisk bruk av IKT for de ulike nivåene; institusjon som helhet, fakulteter, avdelinger, institutter, utdanninger osv? - Har lærestedet egne planer for pedagogisk bruk av IKT og/eller inngår det i andre planer (eksempelvis i overordnede planer?) - Refleksjoner rundt dersom man ikke har en eksplisitt uttalt strategi: Hva er årsaken til dette? Er det fordi de ikke er kommet så langt, eller er det fordi de er kommet så langt at de inngår implisitt, i for eksempel en utdanningsstrategi?) 1

2 - Kan dere gi/vise til eksempler på hvordan planene er operasjonalisert? Eksempler på hva som er gjort for å iverksette planene. (Her er vi kun ute etter gode eksempler, ikke en vegg-til-vegg beskrivelse på alt som gjøres på lærestedet det vil bli for omfattende). - Tenker dere IKT-bruk inn i en helhet og i så fall hvordan? - eks opptak av forelesninger, tenkes det inn i en helhet? b) Mål og målstyring - Er det formulert mål og måloppnåelse? Hva ønsker man å oppnå mht teknologiske, pedagogiske, organisatoriske og evt økonomiske målsettinger. - Er det satt av ressurser til å måle hva man har oppnådd? - Er det nedfelt konkrete tiltak i planene? Blir tiltakene etterprøvd mht hva som fungerer? - Hvordan skal oppfølging av planer, mål og tiltak evt foregå? - Er det noen som har ansvaret for å følge opp at mål innfris og at tiltak iverksettes? (skjer det noe dersom målene ikke nås for eksempel) (hvem - hva - hvordan) - Har lærestedet et klart ambisjonsnivå? (Eksempel: Hele ingeniørutdanningen på nett er et veldig tydelig mål) c) Utrulling/skalering - Hvordan går man fra pilotprosjekter til institusjonalisering? - Hvordan foregår erfaringsdelingen? - Er det utviklet metoder for evaluering med hensyn til utvikling/innføring? - Er det noen som har ansvaret for at erfaringene fra prosjekt/pilot følges opp og deles? - Hvordan går man fra enkeltfag til hele programmer? - Hvordan er levetid, bærekraftighet, stabilitet (i kurstilbud som utvikles)? - På hvilken måte brukes erfaringene i videreutvikling av studier (eksempelvis til fleksibilisering)? d) Forankring - Har arbeidet med implementering av pedagogisk bruk av IKT forankring i ledelsen? - Hvordan er kommunikasjonen mellom ledelse og ansatte vedrørende bruken av IKT? Kommuniseres det for eksempel ut til de ansatte betydningen av pedagogisk bruk av IKT og hvorfor man gjør dette/begrunnelser for bruk? - Hvordan arbeides det med at pedagogisk bruk av IKT integreres i de fagansattes arbeidsmåter og arbeidshverdag? Gjøres det en jobb her og er eventuelt fagforeninger involvert? e) Støtteordinger - Overordnet: Hvordan organiseres arbeidet med pedagogisk bruk av IKT? - Har lærestedet et sentralt «media» senter/kompetansesenter/enhet (som UVETT/UiT eller KOLT/UiN) eller jobber de mer etter «distribuert» kunnskap (på fakultetene, instituttene etc)? Det kan for eksempel være at IT-seksjon har ansvar for infrastruktur og «kjapp» support, mens faglige superbrukere har ansvar for utvalgt område? Eller en kombinasjon av disse og andre ordninger. - Finnes det forskjellige støtteordninger for fagansatte og administrative ansatte? 2

3 - Finnes det ulike typer støtteordninger etter ulike organiseringer av studietilbud? Har for eksempel nettstudentene andre typer støtteordninger enn campusstudentene? - Har lærestedet egne støttepersoner som arbeider med pedagogisk bruk av IKT? - Hva har dere sett har effekt? Hvilke støtteordninger fungerer? - Hvordan tilrettelegges IKT-bruk i undervisning, oppfølging eller vurdering (det være seg digital eksamen eller lignende)? - Hvordan foregår informasjon og kommunikasjon mot/med studentene? f) Kompetanseutvikling, kunnskap og læring i organisasjonen - Overordnet: Hvordan jobbes det med kompetanseutvikling og erfaringsdeling for ansatte og studenter? - Hvilke kompetansehevingstilbud tilbys? Gis det f. eks tilbud om opplæring i bestemte digitale verktøy, gjennomføres kollegabasert veiledning eller en-til-en opplæring? Er opplæring frivillig eller obligatorisk osv - Har kompetansehevingstiltakene teknisk eller pedagogisk fokus, eller både og? - Hvilke kompetansehevingstiltak har dere sett har effekt? Hva virker? - Hvordan deles erfaringer og kunnskap, både internt og utover egen institusjon? (Lærende organisasjon eller ikke?) - Dokumenteres det som gjøres av utvikling? Reflekteres det over dokumentasjon? Spres erfaringer og refleksjoner? Osv. g) Økonomi og rammebetingelser - Har institusjonen avsatt midler til pedagogisk bruk av IKT? Det kan for eksempel være omstillingsmidler, strategimidler, midler avsatt til utvikling og forsøk med digital eksamens og vurderingsformer, midler til fleksibel eller IKT-støttet utdanning osv. - Har institusjonen andre økonomiske incentiver for de som arbeider særlig med pedagogisk bruk av IKT? Er det i så fall virkemidler i form av belønning, kompensasjon eller prosjektmidler etc.? - Hvordan håndteres nye rammebetingelser for de som underviser? - Hvordan løses endringene som følge pedagogisk bruk av IKT? - Innebærer pedagogisk bruk av IKT endrede arbeidsbetingelser for de ansatte (flere studenter, merarbeid etc.)? - Fører pedagogisk bruk av IKT til endringer i arbeidsplaner? På hvilken måte? - Innebærer pedagogisk bruk av IKT en omfordeling av ressurser? (f. eks hvordan man bruker tida si) - Hvordan tilrettelegges pedagogisk bruk av IKT studieadministrativt? (opptak, timeplanlegging, eksamensavvikling, godkjenning av studieplaner etc.) - Hvordan er de studieadministrative rutinene tilrettelagt for fleksibilisering? h) Juridiske forhold - Hvordan reguleres arbeidsforholdet knyttet til pedagogisk bruk av IKT (eksempelvis opptak av forelesninger, utvikling av digitale læringsressurser osv)? 3

4 - Er det regulert gjennom kontrakter? - Hvordan skal de ansatte forholde seg til opphavsrett? Finnes det "kjøreregler"? - Finnes det standardisering av avtaler? i) Samarbeid - På hvilken måte bidrar eksterne samarbeidsprosjekt (SAK, ecampus, bi- og flerlateralt, nordisk, internasjonalt samarbeid) til pedagogisk bruk av IKT? - Hva hemmer og fremmer pedagogisk bruk av IKT(når det gjelder samarbeid)? 2.2 Pedagogiske forhold a) Pedagogisk bruk av IKT og pedagogisk grunntanke Hvilken pedagogisk grunntanke eller ide ligger i bunn for det arbeidet dere gjør? - eks samarbeidslæring, sosiokulturell læringsteori, problembasertlæring (PBL) - Gjelder i så fall denne også arbeidet med pedagogisk bruk av IKT? Studieplanarbeid, emnebeskrivelser og andre plandokumenter - Hvordan arbeider dere med pedagogisk bruk av IKT knyttet til studieplaner og emnebeskrivelser? Kan dere gi noen eksempler på hvordan dere jobber med dette? - Hvordan inngår pedagogisk bruk av IKT i læringsutbyttebeskrivelser og/eller målbeskrivelser? Kvalifikasjonsrammeverket og forventet læringsutbytte - Inngår/omtales pedagogisk bruk av IKT eller digital kompetanse som et forventet læringsutbytte, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, en student skal ha etter å ha fullført emnet/studietilbudet? Finnes det pedagogiske grunner for valg av teknologi? - Fungerer teknologien som forventet (og kanskje i forhold til målsettingene)? Hva fungerer og hva fungerer ikke? Hva bruker dere IKT til? - Hvordan brukes IKT i undervisning og læring? - Føler dere at dere har valgt en læringsform som er nyttig for læringsformålet? - I så fall hvordan? - Hva er læringsformålet og hvordan bidrar IKT til å nå dette? Har dere vurdert/vurderer dere hvilke digitale verktøy som oppnår læringsutbytte? - Hvordan studentene lærer best? - Hva passer best for formålet? Læringsstier 4

5 - Er veien(e) studenten skal gå synliggjort? - Strukturert versus læringsfrihet? Hva mener dere er god praksis med dette prosjektet/studietilbudet/caset? - Hvorfor mener dere dette er god praksis? (her er vi ute etter deres egen begrunnelse, eksempelvis at det er god praksis fordi det bidrar til læring eller at det er en god sammenheng mellom hva som skal læres, hvordan det skal læres og hvordan studentene evalueres/vurderes osv). b) Organisering av undervisning, undervisningsform og arbeidsmåter Overordnet: Hvordan organiseres studietilbudet og undervisningen? - Campusutdanning, kombinasjon campus/nett, samlingsbasert, rent nettbasert? - Studiesenter/satelitter? - Hjelpelærere som sitter fysisk et annet sted? - Størrelse på grupper/klasser/fag? Hvilken undervisningsformer brukes og hva dominerer? - Eksempelvis forelesning, seminar, selvstudium? Hva foregår på campus og hva skjer på nett? Opptak av forelesninger, streaming osv. Hvordan brukes IKT i undervisning? Eksempler? Brukes IKT utenom forelesningene? Til hva? Hvordan? Kan dere gi noen eksempler? Hvordan foregår kommunikasjon med studentene? Hvordan arbeider dere med å få en god dialog med studenten? Hvordan kommuniseres det? Kommunikasjonskanaler? Synkront / asynkront? Mulighet for å stille spørsmål eller gi tilbakemeldinger/respons (muntlig, chat, SRS osv) Har IKT bidratt til styrket eller svekket formidling? Hvordan? - herunder formidling av informasjon og formidling av fagstoff Hvordan er studentenes mulighet for repetisjon og variasjon? Hvordan brukes IKT i dette arbeidet) Hvordan får studenten tilbakemelding og/eller veiledning? Brukes, og i så fall hvordan, IKT til å fremme - studentenes mulighet for kontakt med hverandre? - studentenes mulighet for å samarbeide? - studentenes mulighet for kommunikasjon med faglærer utenom undervisning? 5

6 c) Eksamens- og vurderingsformer Hvordan vurderes studentene? - Eksempelvis arbeidskrav underveis, sluttvurdering, fokus på prosess eller kontroll, muntlig, skriftlig, hjemmeeksamen, skoleeksamen osv - Brukes det digitale eksamens- og vurderingsformer? - Stilles det for eksempel krav til IKT-bruk i forbindelse med eksamen og vurdering? - Eksempler på hvordan IKT brukes i eksamen og vurdering? d) Studieevaluering Hva evalueres i forbindelse med pedagogisk bruk av IKT? - tilfredshet - innfrielse av skisserte mål - samsvar med forventningene - kvalitet på informasjon - innhold (samsvar med mål og arbeidslivsrelevans) - kvalitet i undervisningen - kommunikasjon - støtte (faglig, administrativt og menneskelig) - vurderingsform - teknologi (jfr NFF) - Evalueres resultat eller innsats? Læringsutbytte (student) eller innsatsfaktorer (institusjon)? - Evalueres planlagt læringsutbytte eller oppnådd læringsutbytte? e) Annet Er det andre forhold dere vurderes som viktige betingelser for at noe skal kunne sies å være god praksis ved bruk av IKT i undervisning og læring? - Har studentenes forventinger, ønsker og behov noe å si? - Hva med den/de fagansattes motivasjon, holdninger og kunnskap? - Eksempelvis mulighet for forutsigbarhet? - Både for læreren (forutsigbarhet i forhold til undervisningsrom og utstyr) - Studenten (i forhold til hva de kan forvente) Opplever dere at IKT-bruken fremmer elevenes læring i så fall hvordan? Universell tilrettelegging 6

7 2.3 Tekniske forhold a) Overordnede valg og overveielser i forbindelse med pedagogisk bruk av IKT Hvorfor falt valget på den teknologien eller de løsningene dere har valgt? - Tjener teknologien læringsformålet eller ble teknologien valgt fordi det var den eller de løsningene som var tilgjengelig? Andre årsaker? - Hva har dere valgt bort? Og i så fall hvorfor valgte dere det bort? Hva bruker dere av teknologi/ikt/digitale verktøy og medier (hvilken type teknologi)? - eksempelvis LMS, digitale læringsressurser, publiseringsløsninger, opptak og streaming av forelesninger, webmøteverktøy etc. Hvilken konkret teknologi oppleves som vellykket i forbindelse med pedagogisk bruk av teknologi (uavhengig av pris)? - Hvorfor oppleves det som bra? - I et pris/nytteforhold, vil rangeringen være annerledes da? b) Investeringer I hvilket omfang er det gjort investeringer i teknologi knyttet til pedagogisk bruk av IKT? Hvem tar avgjørelsene om investeringer? Finnes det investeringsmidler for oppgradering og vedlikehold av IKT? - Blir dette et problem som må løses av IT avdeling og ildsjeler? - Er det planer om investeringer i nær framtid? Er driftsmidler til utstyr knyttet til pedagogisk bruk av IKT innarbeidet i budsjetter? - Lisensproblematikk til studenter off-campus - Lisenser programvare - Innkjøp og oppdatering av verktøy - Annet Får institusjonen støtte til investeringer fra sponsorer eller andre? - Privat? - Fylke? - Norgesuniversitetet? - Andre Er det gjort investeringer der studentene oppholder seg fysisk? - Trådløst nett på campus? Med eduroam? - Studiesenter for studenter som ikke er fysisk på campus? - Trådløst nett utenfor campus? Med eduroam? - Løsninger for digital vurdering (klikkere, elektroniske tester, eksamen)? 7

8 - Annen type infrastruktur/verktøy? c) Infrastruktur Er programvare / evt. hardware standardisert på institusjonen, eller kan den enkelte ansatte velge sin egen plattform? Er undervisningsrom/hjelpemidler spesielt tilrettelagt forpedagogisk bruk av IKT? - Er rommene tilrettelagt ergonomisk (f eks er bord justerbare i høyden)? - Er lerret plassert slik at det er bra for studenten? - Finnes det digitale alternativer til tavle, kritt, overheadprosjektør? - Er verktøyene hyllevare eller spesielt tilrettelagt/tilpasset? Er undervisningsrommene/hjelpemidler som brukes til pedagogisk bruk av IKTenhetlig utformet? - Samme utstyr overalt, eller bare nesten?digital tavle den samme? - Dokumentkamera den samme? - Mikrofoner? - Prosjektører? - Lerret (elektrisk / ikke)? - 4:3 eller 16:9 prosjektørformat? - Switchebokser, fjernkontroller? - Bord, elektrisk? - PC, samme? - PC stasjonær eller tillates medbrakt bærbar? - Opsys? - Desktop oppsett? - Felles profil? - All nødvendig programvare tigjengelig? - Tilgang til filer på eget hjemmeområde. Er support i forbindelse med bruk og vedlikehold ivaretatt lokalt av IT avdelingen eller en annen enhet i institusjonen? - Teknisk hjelp (lyden blir borte, hvem hjelper)? - Basal opplæring i tekniske duppeditter evt. programvare? - Reserveutstyr til valgte digitale hjelpemidler? - Hjelpen er spredt (det grønne laget) Tillates det bruk av ikke-digitale undervisningsformer, hvordan formidles i så fall dette til studenter utenfor campus - Tavle / kritt? - Overhead? - Filmes av noen? 8

9 Hvordan håndteres eventuelle studiesenter/studieverksted eller andre satelittcampus infrastrukturmessig? d) Teknologistøtte, lærere Finnes det informasjon tilgjengelig på nettsider for ansatte ompedagogisk bruk av IKT? - Brukerveiledninger? - Tips og triks? - Hvem kan de ansatte spørre hvis noe går galt? - Beskjeder, beslutninger, møter, kurs? - Peker mot nettsidene til DelRett.no? - Institusjonens avtaleverk rundt materiale knyttet til nettstøttet undervisning e) Teknologistøtte, studenter Hvordan informeres studenter om forhold knyttet til pedagogisk bruk av IKT? Egne nettsider? Brukerveiledninger? - Generell info? - Hvem kan studentene spørre hvis noe går galt? - Beskjeder? - Eksternt skrivebord, hvordan koble til (hvis brukt)? - Lisensproblematikk? - Forutsetninger og begrensninger det bør opplyses om. Har studentene et kontaktpunkt (person / enhet) med hensyn på henvendelser av teknisk art? Har studenter rettighet til å sette opp nettmøter? - I forbindelse med gruppeoppgaver / prosjekter f) Produksjon av opptak og nettmøter Har institusjonen en egen enhet som håndterer support, eller er dette «automatisert»? - Til stede i forelesningen når opptak skjer? - Filmer foreleser hvis bruk av tavle? - Kun til stede i spesielle tilfeller? - Automatisert: opptak starter og avsluttes etter en forelesningsplan. - Hva oppleves som fordeler? - Hva oppleves som ulemper? - Erfaringer? Håndteres opptaks- og nettmøte hardware / programvare lokalt på institusjonen eller i samvirke med andre? - Lokalt? - Uninett? - Andre? - Konkret hvordan (eks: opptak startes / stoppes med fjernstyring)? 9

10 - Erfaringer? Hvilken type utstyr er valgt til formidling av forelesninger? - Hardware (opptaksbokser, videokamera, dokumentkamera, digital tavle eller annet)? - Software (eventuelt om dette er koblet til hardware, f eks Mediasite)? - Hvorfor valg av akkurat denne teknologien? Hvilken type utstyr er valgt til formidling av nettmøter (videokonferanse, webmøte etc)? - Type programvare(r)? - Type hardware? - Spesielle studioer eller fra kontoret? - Hvorfor valg av akkurat denne teknologien? Hvilken konkret teknologi oppleves som vellykket i forbindelse med opptak (uavhengig av pris)? - Mediasite? - Matterhorn? - Crestron? - Adobe Connect? - Adobe Captivate? - Jing? - Camtasia / Camtasia Relay? - Annet, hva? Hvorfor oppleves det som bra? I et pris / nytteforhold, vil rangeringen være annerledes da? Hvilken konkret teknologi oppleves som vellykket i forbindelse med nettmøter (uavhengig av pris)? - Skype? - Lync? - Crestron? - Annet, hva? Hvorfor oppleves det som bra? I et pris/nytteforhold, vil rangeringen være annerledes da? Hvilken konkret teknologi oppleves som vellykket i forbindelse med produksjon av video notes (uavhengig av pris)? - Adobe Connect - Camtasia / Camtasia Relay - Adobe Presenter - Adobe Captivate - Annet, hva? Hvorfor oppleves det som bra? I et pris/nytteforhold, vil rangeringen være annerledes da? Hvem har tilgang til opptakene? 10

11 Bare studenter i det aktuelle faget? Alle på institusjonen? Åpent? Lagres opptak og annet lokalt eller sentralt? - Lokalt? - Uninett? - Andre? Finnes det retningslinjer for hvor lenge institusjonen tar vare på opptak? Teknologistøtte, ansatte (Finnes det egne studioer eller lignende for opptak av forelesninger og video notes? - Kan brukes til øving?. - Er disse utformet slik som undervisningsrom (utstyrsmessig)? Er forelesere utstyrt med egen PC som er egnet til å kjøre programvare for opptak / nettmøte? Er det forutsatt at forelesere selv har kunnskap om eventuell (etter)produksjon og lagring av opptak av forelesning / video notes? - Camtasia / Camtasia Relay krever etterproduksjon - Adobe Presenter krever en viss etterproduksjon Er det mulighet for foreleser å redigere egne opptak? - I så fall, benyttes dette? g) Annet Hvordan brukes LMS i forbindelse med nettstøttet undervisning? Brukes elektroniske tester i større grad enn dersom en ikke hadde hatt nettstudenter? Brukes elektronisk eksamen i større grad enn dersom en ikke hadde hatt nettstudenter? 3.0 Avslutning For spørsmål om gruppas arbeid, ta kontakt med Hilde Gaard Silje Refsnes 11

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune

Detaljer

Nettstudent 2017 viktig info

Nettstudent 2017 viktig info Nettstudent 2017 viktig info Studiestart Det er ikke et spesifikt studiestartprogram for nettstudentene. Du er hjertelig velkommen til ordinær studiestart på campus Narvik dersom du har anledning. I forbindelse

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Digital tilstand 2014

Digital tilstand 2014 Digital tilstand 2014 Fra «undervisning» til læring et spørsmål om utdanningsledelse? Læringsfestivalen 5. mai 2015 Hilde Ørnes hilde.ornes@norgesuniversitetet.no Gjennomføring Tittel Deltakende læresteder:

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Satsing på fleksibel læring ledelsens oppfølging Ledermøtet , Allmøte ØSS, 30.4, Adm. ledermøte 6.5

Satsing på fleksibel læring ledelsens oppfølging Ledermøtet , Allmøte ØSS, 30.4, Adm. ledermøte 6.5 BAKGRUNN I gjeldende Strategisk plan 2015 2018 er det lagt til grunn at høgskolen skal satse på fleksibel læring. Målet er å gjøre alle HiØs studietilbud mer fleksible slik at studentene har større mulighet

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet

Detaljer

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com

Detaljer

Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier. Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes

Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier. Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes Betingelser for bruk Organisatoriske Individuelle Strategi Muligheter Virkemidler Begrunnelser

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Nettstudent 2016 viktig info

Nettstudent 2016 viktig info Nettstudent 2016 viktig info Studiestart Det er ikke et spesifikt studiestartprogram for nettstudentene. Du er hjertelig velkommen til ordinær studiestart på campus Narvik dersom du har anledning. I forbindelse

Detaljer

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø, Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen Tromsø, 6.11.2012 1 Høyere utdanning skal være tilgjengelig og fleksibel Norgesuniversitetets strategi 2012-2016 2 Tittel Aktiviteter og virkemidler 1. Prosjekttildeling

Detaljer

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet

Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet Podcast Læring rett i lomma Et helhetlig konsept for podcast På vei mot det fleksible universitet Om selve prosjektet Resultater Erfaringer Artikkel i dagens næringsliv Det handler om Podcast Podcast =

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen Digital eksamen Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen Digital eksamen Hva skjer nasjonalt Ekspertgruppe for Digital eksamen ecampus Hva skjer rundt FS FS-brukerforum 28 og 29 oktober 2013 2 Ekspertgruppe

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg). MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Lærerseminar: Master i rettsvitenskap. Tirsdag 27. januar kl , Kjerka DM

Lærerseminar: Master i rettsvitenskap. Tirsdag 27. januar kl , Kjerka DM Lærerseminar: Master i rettsvitenskap Tirsdag 27. januar kl. 1630-1900, Kjerka DM Agenda 1. Velkommen ved Trygve Bergsåker 2. Hvordan studenter lærer og konsekvenser for undervisning, ved Helge Strømsø

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK 1 Kode: TG130 - Deltid Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

www.helsekompetanse.no VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse

www.helsekompetanse.no VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse VK på 1-2-3 en guide i bruk av videokonferanse Videokonferanse Videokonferanse (VK) er toveis/flerveis lyd- og bildeforbindelse. To eller flere studio kan være koplet sammen, både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Sak 4/2014: Prosjektet «Fleksibel utdanning» videreføring notat til diskusjon og vedtak med eventuelle endringer

Sak 4/2014: Prosjektet «Fleksibel utdanning» videreføring notat til diskusjon og vedtak med eventuelle endringer MØTEINNKALLING Til: Styringsgruppemøte Fleksibel utdanning Møtetid: tirsdag 6.mai 2014, kl. 09.00-12.00 Møtested: Møterom RESULT Saksliste SAK 1/14. Godkjenning av referat 03.12.13 SAK 2/14. Orienteringssaker:

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Uten samordnet kommunikasjon Mobiltelefon Fasttelefon Hurtigmeldinger / Precense Talepost Øyeblikkets tyranni Telefonkonferanse E-post Faks Skjermdeling

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 Sted: Pilestredet 46, Oslo Tid: Fra kl 10.00 til kl 12.30 Til stede: Jan Olav Fretland (leder) Inger-Ann Hansen (nestleder) Julie Feilberg Dagny Blom Torstein Rekkedal

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen.

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen. NO EN Småbarnspedagogikk Studiet vektlegger kunnskap om små barns utvikling og læring. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme og oppmuntring i hverdagen er viktige faktorer for å gi små barn gode utviklingsmuligheter.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Videooverføring av styremøtene i HIT

Videooverføring av styremøtene i HIT Notat til Nils RØttingen fra Kristine LangerØd, Jarle Teigen og Per M. Holtung 06.05.2011 Videooverføring av styremøtene i HIT Etter ønske framsatt i styremøtet 28.10.2010 satte høgskoledirektøren ned

Detaljer

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Teknologi som støtte for læring Universell utforming av læring og undervisning omfatter mer enn det som foregår i undervisningssituasjonen. Det innebærer

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i sikkerhetsledelse Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er et deltidsstudium som går over 2 år. Bakgrunn

Detaljer

Opptak av forelesningene

Opptak av forelesningene Opptak av forelesningene Hvilken politikk har Ifi når det gjelder opptak av forelesningene? Opptak av forelesningene Ifi har vedtatt følgende når det gjelder opptak av forelesningene: Ifi ønsker generelt

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

Søvik oppvekstsenter avd. skole SOLSKOLEN. Plan for samarbeid skole heim: Revidert, hovedplan april 2012 Vedtatt i samarbeidsutvalget 2009.

Søvik oppvekstsenter avd. skole SOLSKOLEN. Plan for samarbeid skole heim: Revidert, hovedplan april 2012 Vedtatt i samarbeidsutvalget 2009. Søvik oppvekstsenter avd. skole SOLSKOLEN Plan for samarbeid skole heim: Revidert, hovedplan april 2012 Vedtatt i samarbeidsutvalget 2009. Søvik oppvekstsenter avd. skole Sol-skolen Samarbeid Om Læring

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i næringsdrift i naturbruk - valgfritt programfag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i næringsdrift i naturbruk - valgfritt programfag Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i næringsdrift i naturbruk - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i

Detaljer