Båtsfjord havn Fotograf ukjent (Nergaard- samlingen)

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1. FINNMARK FYLKESBIBLIOTEK MÅLSETNING OG SATSINGSOMRÅDER HOVEDMÅL SATSINGSOMRÅDER SPESIELLE UTFORDRINGER RESSURSINNSATS PERSONALRESSURSER ØKONOMI RESULTATER - EGEN ORGANISASJON ORGANISASJONEN HMS KOMPETANSEUTVIKLING/KURS OG MØTER TJENESTEPRODUKSJON. AKTUELLE TALL FRA FINNMARK FYLKESBIBLIOTEK FINMARKSBIBLIOTEKET FINSK BIBLIOTEKTJENESTE RESULTATER - FORMIDLINGS- OG UTVIKLINGSARBEID DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN INTERNASJONALT BIBLIOTEKSAMARBEID BIBLIOTEKUTVIKLING STATISTIKK OVER FOLKEBIBLIOTEK I FINNMARK Båtsfjord havn Fotograf ukjent (Nergaard- samlingen) 1

2 1. Finnmark fylkesbibliotek Finnmark fylkesbibliotek er et service- og kompetansesenter for kommunale og fylkeskommunale bibliotek i Finnmark. Virksomheten er hjemlet i Lov om folkebibliotek av , sist revidert Fylkesbibliotekets hovedoppgave er å medvirke til utvikling av fylkets bibliotekvesen ved bl.a. å gi råd og veiledning til lokale og regionale myndigheter i bibliotekspørsmål, ha ansvar for fjernlånsvirksomhet og lånesamarbeid i fylket, arrangere møter og kurs og bistå statlige myndigheter ved utredning, planarbeid og statistikkinnsamling. Finnmark fylkesbibliotek har følgende spesialoppgaver: Finmarksbiblioteket; spesialsamling om Finnmark og nordområdene, også med ansvar for fotobevaring /formidling i fylket. Finsk sentralbibliotek, med nasjonalt ansvar for finsk bibliotektjeneste. Norsk-finsk tolke- og oversettertjeneste tilbyr tolke- og oversettertjenester til norsk/finsk, finsk/norsk i henhold til Nordisk språkkonvensjon. Koordinerende ansvar for privatarkivarbeidet i fylket. I tillegg til lovpålagte oppgaver er arbeidsoppgaver og strategier nedfelt i dokumentet Bibliotek?-bare må ha det! Strategier for den regionale bibliotektjenesten , Regional kulturstrategi for Finnmark (vedtatt i Fylkestinget i desember 2007) og andre plandokumenter. Finnmark fylkesbibliotek har avdelinger i Vadsø og Hammerfest med 12 1/2 stillinger, fordelt med 9 stillinger i Vadsø og 3 ½ stillinger i Hammerfest. En nedbemanning på 1 stilling fordi tolke- og oversettertjenesten ble omorganisert i I tillegg er det ved avdelingen i Vadsø 30 % stilling som vaktmester og en stilling som renholder, felles med Vadsø bibliotek. I Hammerfest kjøpes disse tjenestene av Hammerfest kommune. Virksomheten ledes av fylkesbiblioteksjefen som har kontorsted i Vadsø, avdelingen i Hammerfest har en daglig leder. Fylkesbibliotekets to avdelinger arbeider ut fra en vedtatt funksjonsfordeling. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget (KNS) er styre for fylkesbiblioteket. Finnmark fylkeskommune, kultur- og idrettssjefen Finmarksbiblioteket Avdeling Vadsø Finsk sentralbibliotek Norsk-finsk info- og språksenter Fylkesbiblioteksjefen Avdeling Hammerfest 2

3 2. Målsetning og satsingsområder Hovedmål Finnmark fylkesbibliotek skal være et ressurs- og inspirasjonssenter for bibliotekene i fylket. Delmål Gi veiledning til kommuner og bibliotek Stimulere til lesing og leseglede Yte fjernlån og hjelp til samlingsoppbygging Øke bibliotekenes IKT-kompetanse Prosjektarbeid 2.2 Satsingsområder 2010 Kompetanseutvikling Utviklingsoppgaver i kommunene Regionalt samarbeid Barn & unge Internasjonalt samarbeid Litteraturformidling 2.3 Spesielle utfordringer i 2010 Finnmark internasjonale litteraturfestival så dagens lys i Alta i mars Festivalen er et samarbeid med flere aktører, men fylkesbiblioteket drar en stor del av lasset. Tiltaket er forankret i strategier for fylkesbibliotekets virksomhet. Planen er at festivalen skal arrangeres hvert annet år. Festivalen er et stort løft for fylkesbiblioteket mht til bruk av ressurser. Når man får mer erfaring er det nødvendig å se nærmere på hvilken organisasjonsform festivalen bør ha i framtiden. Russisk bibliotektjeneste er fortsatt et aktuelt arbeidsområde. Det er arbeidet mye både politisk og administrativt i Finnmark fylkeskommune for å få gjennomslag for å legge et nasjonalt ansvar for russisk bibliotektjeneste i Norge til Sør-Varanger bibliotek. Det ble bevilget statlige penger til formålet, men prinsippet om at Sør- Varanger skal ha et statlig ansvar har ikke fått gjennomslag. Lokalt og regionalt vil man fortsatt arbeide for dette som en del av Nord-områdesatsningen Regjeringen arbeider for. Både Troms og Finnmark fylkeskommuner og Sør-Varanger kommune bidrar økonomisk til tjenesten. I 2004 utpekte Riksarkivaren Finnmark fylkesbibliotek til koordinerende instans for privatarkivarbeidet i Finnmark. I 2010 ble det mulig å ansette en prosjektleder til å utrede arkivsituasjonen og lage en bevarings- og samhandlingsplan for dette arbeidet i Finnmark. Målet er å etablere et nettverk for privatarkivinstitusjoner i Finnmark og utarbeide en felles plan for arbeidet. Dette arbeidet er i godt gjenge, og ved en omprioritering av ressursene har det blitt mulig å ansette en arkivar i hel stilling. 3

4 Norsk finsk-tolke og oversettertjeneste (tidligere Norsk-finsk info- og språksenter) er reorganisert. Etter flere utlysninger viste det seg umulig å få tak i en kvalifisert tolk/oversetter. Vi så oss nødt til å organisere tjenesten på en ny måte. I dag er tjenesten en nettjeneste, der Finnmark fylkesbibliotek har en koordinerende rolle. Oppgavene skal utføres i henhold til bestemmelser i Nordisk språkkonvensjon. Tjenesten har tilknyttet 4-5 tolker/oversettere som er bosatt både i Finland og i Norge. Tjenesten støttes av IMDI. Miljøfyrtårnbedrift I 2010 ble det igangsatt et omfattende arbeid med å sertifisere fylkesbibliotekets avdeling i Vadsø til en miljøfyrtårnbedrift. Dette er et samarbeidsprosjekt med Vadsø kommune. Arbeidsmiljøundersøkelse Det har i løpet av året vært gjennomført en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse, for begge avdelingene og fylkesbiblioteket som helhet. Det har vært flere møter i tilknytning til dette arbeidet. Privatarkivmøte, Lakselv mai 2010 foto: Sonja Siltala 4

5 3. Ressursinnsats 3.1 Personalressurser Sissel Grønli Jakola Fylkesbiblioteksjef 100 % Avdeling Vadsø Geir Baumann Vaktmester 30 % Martha Birkeland Rådgiver 100%, sluttet Stine Qvigstad Jenvin Rådgiver 100 % fra Minna Lindroos Rådgiver 100 % Helena Maliniemi Rådgiver 100 % Mads Munkvold Rådgiver 100 % Jorunn Nergaard Saksbehandler 100 % Kari Noodt Saksbehandler 100 % Rønnaug Ryssdal Rådgiver 100 % Edward Safin Renholder 100 % Sonja Siltala Fotograf 100 % Randi Simonsen Konsulent 30 % ekstrahjelp Cecilie Underthun Distriktsbibliotekar 100%, sluttet Gro Emblemsvåg Ekstrahjelp Translatør/tolk 100%, vakant fra Avdeling Hammerfest Odd Arne Guttormsen Konsulent 100 % Anita Steigre Avdelingsleder 100 %, permisjon til 23.6 Inger Lise Nilsen Konsulent 50 % Urban Lindgren Rådgiver 100% fra Elisabeth Jæger Avdelingsleder 100% sluttet Halvor Steigre Bibliotekar, ekstrahjelp 40% sluttet Sykefravær 2010: avd Vadsø 4 %, avd Hammerfest 2,8 % Gjennomsnitt for fylkesbiblioteket: 3,6 5

6 3.2 Økonomi Regnskap og budsjett Budsjett 2011 UTGIFTER BUDSJETT 10 REGNSKAP 10 BUDSJETT 11 M/ENDRINGER Lønn og pensjon Media Datautgifter Husleie Moms Annen drift Sum utgifter Inntekter Salg/leie Overføringer Momsrefusjon Sum inntekter Nettoutgift Resultater - Egen organisasjon 4.1 Organisasjonen I 2010 hadde fylkesbiblioteket en relativt stabil personalsituasjonen. Det er fortsatt problematisk å få kvalifiserte søkere til fagstillingene, dette ser ut til å være en landsomfattende trend utenom Oslogryta. Stillingen som tolk/oversetter ble lagt ned etter at stillingen ble utlyst to ganger, uten at kvalifiserte søkere meldte seg. Tjenesten er nå en nettjeneste, der 4-5 tolker/oversettere er tilknyttet tjenesten. Kommunikasjonen mellom de to avdelingene foregår ved lyd/bildemøter og daglig kontakt på e-post og telefon. Sosiale medier Finnmark fylkesbibliotek har vært tidlig ute med å ta i bruk sosiale medier, og i forbindelse med Finnmark internasjonale litteraturfestival ble det opprettet egen facebookside, twitterkonto og blogg for festivalen. Man kom i kontakt med langt flere enn ved kun å annonsere i aviser, egne hjemmesider og per e-post til brukerne, og fikk nyttig erfaring med bruk av sosiale medier som kommunikasjonsform. Høsten 2010 ble det opprettet egen face-bookside for fylkesbiblioteket. Her blir det lagt ut nyheter og informasjon, og svart på spørsmål og synspunkter. Leselystblogg og nyhetsblogg har eksistert siden

7 4.2 HMS Fylkeskommunen satte i gang en større arbeidsmiljøundersøkelse i Ved fylkesbiblioteket ble begge avdelinger kartlagt, og hele fylkesbiblioteket ble totalvurdert. Fylkesbiblioteket fikk et resultat som man er godt fornøyd med, men samtidig gir kartleggingen en god pekepinn på hvilke områder som bør forbedres. Det ble igangsatt arbeid for å sertifisere fylkesbiblioteket, avdeling Vadsø som miljøfyrtårnbedrift. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Vadsø bibliotek, og man tar sikte på at sertifiseringen av biblioteket som miljøfyrtårnbedrift avsluttes i Det er foretatt en gjennomgang av informasjonssikkerheten ved avdelingene. Lønnssamtaler og medarbeidersamtaler er gjennomført. 4.3 Kompetanseutvikling/Kurs og møter Det ble hold 2 personalseminarer/møter, i Vadsø i juni og desember for alle ansatte ved fylkesbiblioteket, på sistnevnte møtet ble bl.a. arbeidsmiljøkartleggingen gjennomgått. Personalmøte ved fylkesbiblioteket, Kiby, juni 2010 foto:sonja Siltala 7

8 Egne arrangementer/møter Finnmark internasjonale litteraturfestival, mars i Alta Personalseminar i Vadsø, i juni og september Litteraturseminar under Murmansk-dagene i Vadsø 1.oktober Bibliotekledermøte i Kautokeino september IBBY, 1.desember, Hammerfest Arkivseminar og kurs, Lakselv mai ABM-nettverk for fotografi, høstkonferanse i Vadsø august Formidling/foredrag om Finmarksbibliotekets samlinger, Kirkenes 22.april, Øksfjord 11.november Bibliotekprisutdeling i Loppa 11.november Samling for leseombud, Øksfjord 30.november En eller flere ansatte har deltatt i bl.a. følgende: Biblioteksjefkollegiemøte, Hamar, 15.mars Møte for fylkesbiblioteksjefene, Oslo, 15.februar, Hamar, 15.mars Norsk bibliotekforenings landsmøte, Hamar, mars Bibliofil brukermøte, Asker, 4.-5.mai Bibliofil bibliotekledermøte, Larvik, april Modellbibliotek, seminar og studietur, Gardermoen/Nederland, juni Frodig fokus på Finnmark, Kirkenes, september Finnmark internasjonale litteraturfestival, evalueringsmøte, Alta, 10.november Fotonettverksmøte og landskonferanse for fotobevaring, Lillehammer april Møte med Karasjok bibliotek, Karasjok, 26. november Møte med Sametingets bibliotek, Karasjok, 29.november Samisk språkbad, Berlevåg/Nesseby, mai Privatarkivseminar, Lakselv mai Privatarkivmøter, Vadsø, 13.januar, Lakselv 12.april 2 samlinger i scenarioprosjektet (privatarkiver), Oslo, oktober, desember Ordkalotten, Tromsø oktober Public 360, Vadsø, 19.mai Statistikk i praksis, 1 av 3 kursrekker,oslo, oktober Fylkesbibliotekmøte, Kristiansand august FFK s ledersamling, Lakselv/Vadsø, februar, november Leser søker bok, konferanse, Oslo, 8.juni Biblioteklederkonferanse, Oslo, oktober E-bokkonferanse, Drammen, november Deltakelse ved Rovaniemi biblioteks 150-års jubileum 8

9 4.4 Tjenesteproduksjon. Aktuelle tall fra Finnmark fylkesbibliotek /- % Regnskap media( i hele tusen) Fjernlån, mottatte bestillinger Totalt utlån Tilvekst media Bestanden inngår i samlingene til vertsbibliotekene Hammerfest og Vadsø Avdelingsvis fordelt: Avdeling Hammerfest Regnskap media (i hele tusen) Fjernlån, mottatte bestillinger Totalt utlån Tilvekst media Avdeling Vadsø Regnskap media ( i hele tusen) Fjernlån, mottatte bestillinger Totalt utlån Fra Finmarksbibliotekets samlinger Fra Finskavdelinga Antall utsendte finske depoter Tilvekst Finmarksbiblioteket Arkiv Finnmark fylkesbibliotek har fylkeskoordinerende ansvar for privatarkiv i Finnmark. I løpet av våren 2010 ble det gjennomført to planprosjekter som var igangsatt i oktober Disse prosjektene resulterte i planutkast for overordnet bevaringsplan i Finnmark og samhandlingsplan mellom de ulike bevaringsinstitusjonene som tar vare på privatarkiv. Det ble også etablert et faglig fylkesnettverk som omfatter institusjonene i samhandlingsplanen. Finnmark fylkesbibliotek tar i mot og oppbevarer materiale etter private bedrifter, organisasjoner, lag og foreninger og enkeltpersoner. Det finnes arkivmateriale fra 100 ulike arkivskaper fra Finnmark. I løpet av året ble det avlevert 10 arkiver til biblioteket, hvorav to ble avlevert til deponering. Rune Rautio s store krigshistoriske arkiv ble deponer ved biblioteket i juni. Arkivet inneholder bl.a. ca fotografier, 30 ringpermer korrespondanse og 4-5 ringpermer originaldokumenter frå 2.verdenskrig. 9

10 Det ble satt i gang gjennomføring av arkivfaglige standarder i mottak av arkiver, magasinering, arkivskrivning og tilgjengeliggjøring for bruk. Ordning, registrering og katalogisering har vært en prioritert oppgave. I løpet av høsten ble det ordnet og katalogisert ca. 10 hm arkivmateriale, og katalogene er publisert på Finnmark fylkesbibliotekets hjemmeside. Det ble også besluttet å starte registrering og publisering av arkivkatalogene på Arkivportalen, som er en nasjonal søketjeneste på tvers av arkivinstitusjoners kataloger. Her vil en kunne finne informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i ulike arkivinstitusjoner i hele Norge. Derfor ble det bestilt installasjon av ASTA, program som muliggjør denne publiseringen nasjonalt. Årets arkivdag som handlet om vær og klima, ble markert lørdag 13. november. med åpning av utstillingen Med et par gode somrer er denne snøen forsvunnet. Det ble også satt i gang arbeid med to lyd- og billedfortellinger knyttet til denne utstillingen sammen med Vadsø bibliotek. Fortellingene er publisert på ABMutviklings nettside Digitalt Fortalt. Finnmark fylkesbibliotek har vært arrangør for ulike møter når det gjelder privatarkivprosjektene: forankringsmøter i Vadsø og og arkivseminar og - kurs i Lakselv. Arkivaren deltok i to samlinger i forbindelse med et scenarioprosjekt og i Oslo, initiert av ABM-utvikling. Det er også holdt foredrag om privatarkiv på Vadsø historielags sitt årsmøte april Fotosamlingen Fotobasen har i dag ca registreringer. Alt i alt har biblioteket ca fotografier. I 2010 ble det tilvekstført ca bilder, derav ble ca digitalisert. Digitalisering og katalogisering av fotografier er svært tidkrevende, og med begrensede ressurser går det langsomt framover. Bl.a. har flg. personer gitt bilder til biblioteket i 2010 : Henrik Ørsted, 1861 bilder, Jorunn Nergaard, 1189 bilder. Rune Rautio presenterer sitt arkiv på et åpent møte på biblioteket Fotograf: Sonja Siltala 10

11 Boksamlingen I 2010 ble det tilvekstført 857 bøker, tidsskrifteksemplarer og andre publikasjoner til Finmarksbibliotekets samling. Dette er en nedgang på 378 enheter i forhold til 2009 (1235). Det er registrert 2975 utlån fra Finmarksbibliotekets samlinger i Dette er en liten oppgang fra 2009 (2890). Finmarksbibliotekets samling av fotografier og litteratur ble presentert på foredragskvelder for publikum på Sør-Varanger bibliotek 22. april og Loppa bibliotek 11. november. Avdelingen har et kapasitetsproblem i forhold til katalogiserings- og registreringsarbeid både av fotografier og bøker. 4.6 Finsk bibliotektjeneste Finnmark fylkesbibliotek, avd. Vadsø har det nasjonale ansvar for finsk bibliotektjeneste i Norge. Biblioteket får et tilskudd fra Staten til denne oppgaven 11

12 Ny depotløsning ble tatt i bruk i slutten av I løpet av 2010 begynte de fleste bibliotekene å bestille depotbøker via MappaMi. Utlånstallet har vært ganske stabilt. Utlånstall (enkeltutlån og bøker i depot) for 2010 var 8149 bøker, en liten nedgang frå året før. Bokbestand Tilvekst: 523 bøker Bestand pr : bøker Finnmark internasjonale litteraturfestival ble arrangert for første gang i mars To finske (Antti Tuuri og Päivi Laakso) og en kvensk (Alf Nilsen-Børsskog) forfatter var representert. Bibliotekaren for finsk bibliotektjeneste deltok på 150-årsjubileum for biblioteket i Rovaniemi. 4.7 Norsk-finsk info- og språksenter Fordi det har vist seg umulig å skaffe en kvalifisert tolk/oversetter ble tjenesten stilt i bero. I samarbeid med IMDI ble det besluttet å legge ned språksenteret. Fylkesbiblioteket skal fortsatt ha et ansvar for å formidle tolk/oversettere til oppdrag innenfor ansvarsområdet til nordisk språkonvensjon. På våre hjemmesider blir man henvist til tolker/oversettere som kan utføre slike oppdrag. Man kan henvende seg direkte eller la oppdraget gå via biblioteket. IMDI støtter fortsatt tjenesten økonomisk. 5. Resultater - Formidlings- og utviklingsarbeid 5.1 Barn og unge DKS - grunnskole 5 trinn Finnmark året Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing for kultur i skolen. Ordningen er et samarbeid mellom Kultur- og Kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet og finansieres gjennom spillemidler. Fylkeskommunen er gitt et særskilt ansvar for koordineringen av DKS-arbeidet i fylket. Arbeidet organiseres gjennom Scene Finnmark. Sammen med sine samarbeidspartnere Nordnorsk Kunstnersenter, Finnmark fylkesbibliotek, Musikk i Finnmark og Rikskonsertene produserer og tilrettelegger Scene Finnmark turneer til skolene i fylket. I skoleåret jobbet en person ved Finnmark fylkesbibliotek som litteraturprodusent i grunnskolen for DKS Finnmark, hvor arbeidet i hovedsak består av utarbeiding og organisering av litteratur-turnéer for DKS Finnmark. Utenom Alta kommune som har et eget tilbud, produserer fylkesbiblioteket litteraturturnéer for grunnskolens 5 trinn for alle av fylkets kommuner. Disse fem turnéene ble 12

13 produsert av Finnmark fylkesbibliotek for DKS litteratur grunnskole skoleåret : I oktober 2010: Forfatteren June Strask i Måsøy og Nordkapp, Vardø, Vadsø, Hasvik og Loppa kommune. I februar 2011: Skrivepedagogen Rebekka Brox Liabø i Hammerfest, Kvalsund og Porsanger. I mars 2011: Den norsk-nordsamiske forfatteren Siri Broch Johansen i kommunene Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino. Midten av Mai 2011: Tegneserieforfatteren Tor Erling Naas med tegneserieverksted i Båtsfjord, Berlevåg, Gamvik og Lebesby. I slutten av mai 2011: Barne og ungdomsforfatteren Martin Nygaard i Sør-Varanger kommune. I tillegg var to bestillingstilbud for litteratur under DKS Finnmark Det var Terhi Rannela med et tilbud rettet mot elever med finsk som 2.språk i fylket i 8-10 klasse og den norsk-nordsamiske forfatteren Siri Broch Johansen hadde skrivekurs for norske og nordsamiske elever i 5-10 klasse. Fra Tor Erling Naass sitt tegneverksted Foto: Ellen Samuelsen, Berlevåg 5.2 Internasjonalt biblioteksamarbeid Russisk Det har vært arbeidet både administrativt og politisk for å etablere denne tjenesten permanent med Sør-Varanger bibliotek som vertsbibliotek. Finnmark fylkeskommune fikk kr fra Kulturdepartementet for å styrke biblioteksamarbeidet mellom Norge og Nordvest- Russland. Departementet presiserer at dette ikke innebærer å flytte det nasjonale ansvaret fra Det flerspråklige bibliotek til Sør-Varanger. Finnmark fylkesbibliotek og Troms fylkesbibliotek støtter tjenesten økonomisk. 13

14 Samarbeidsavtalen mellom fylkesbiblioteket i Murmansk og Finnmark fylkesbibliotek utløp i Samarbeidet mellom bibliotekene nedfelles heretter i kulturavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Murmansk oblast. Bibliotekene fortsetter å utveksle litteratur i henhold til tidligere avtale. Under russiske kulturdager i Vadsø 1.oktober hadde fylkesbiblioteket ansvar for et litteraturseminar med forelesere fra Russland. 3 deltakere fra Murmansk deltok på Finnmark internasjonale litteraturfestival. Finnmark fylkesbibliotek deltok under 150- års jubiléet til Rovaniemi bibliotek i august. 5.3 Bibliotekutvikling Samsøk Samsøk for bibliotekene i Finnmark ble etablert i 2008, se Skolebibliotekene i videregående skoler, fagbibliotekene, folkebibliotekene og fylkesbiblioteket er med, i alt 29 bibliotek. Ennå mangler Loppa, Båtsfjord og Hasvik samsøkmuligheter. Samsøkløsningen har både norsk, samisk og engelsk versjon. Tjenesten benyttes av brukere over hele landet. Regionale samsøkløsninger vil etterhvert bli erstattet av et nasjonalt biblioteksøk, som for tida er under utvikling ved Nasjonalbiblioteket. Årets bibliotek Loppa bibliotek ble tildelt prisen som årets bibliotek. Dette ble markert ved en tilstelning i Øksfjord 11. november. Begrunnelsen for årets tildeling var blant annet kommunens satsing på tilbud i distriktene, leseombudsordning og personalets evne til fornyelse og utvikling. Fornøyde vinnere! Jorunn Johansen, Iris B.Rydheim og May Bodil Antonsen Foto: Sonja Siltala Finnmark internasjonale litteraturfestival Finnmark fikk sin første litteraturfestival i Finnmark fylkesbibliotek arrangerte festivalen i samarbeid med Sametinget, Alta bibliotek, Alta vgs. skole, Nordisk 14

15 informasjonskontor i Nord-Norge. Høgskolen i Finnmark og Norsk forfattersentrum Nord. Planlegging og gjennomføring av en festival er meget tidkrevende og går i perioder ut over andre oppgaver. På den andre siden er det viktig å vise at vi også kan få det til, når flere positive krefter drar i samme retning. Programtilbudet bød på 33 arrangementer. 50 forfattere, foredragsholdere, kunstnere, musikere og programledere medvirket. Ca publikummere deltok på de ulike arrangementene, i tillegg kommer de som deltok i barne- og ungdomsprogrammene andre steder enn på Rica hotell. Målsetningene til festivalen er -å skape et møtested for forfattere, litteraturarbeidere og litteraturinteresserte -å presentere norsk, nordisk- og verdenslitteratur -å presentere samisk, kvensk og russisk litteratur -å ha et allsidig program for barn/ungdom og voksne Festivalen ble godt mottatt av de medvirkende og publikum. Mange har gitt tilbakemelding om at litteraturfestivalen bør bli et permanent tiltak. Fra åpningen av festivalen foto:sonja Siltala 15

16 Skolebibliotekene Fra sentrale skolemyndigheter i fylket er svært lite av handlingsplanen for skolebibliotekene i fylket blitt fulgt opp. Handlingsplanen for skolebibliotekene i fylket går ut i Fagforum for bibliotekene i de videregående skoler jobber bra sammen. Fylkesbiblioteket møter på fagforumsmøtene når det er aktuelt. Leser søker bok Leser søker bok er et nasjonalt leseprosjekt. Fylkesbiblioteket er med i prosjektet sammen med kommunene Alta, Hammerfest, Nordkapp og Porsanger. Prosjektet skal formidle egnet/tilrettelagt litteratur for alle som har behov for det. En leseombudsordning inngår som del av prosjektet. 16

17 Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2010 Tall for kommunale bibliotek året 2010 inneholder de totale bibliotektallene i kommunen inkludert bokbusstall for kommunene Tana, Nesseby, Karasjok, Kautokeino og Porsanger og filialer i kommunene Vadsø, Sør-Varanger, Lebesby og Gamvik for året Fylket har 19 hovedbibliotek fordelt på hver kommune og bokbusser som kjører i de samiske områdene. Tall for fengselsbiblioteket i Vadsø og skolebibliotektall i fylket er ikke med. Befolkningen i fylket var i 2010 totalt sett høyere i 2010 enn i 2009, men økningen skyldes i stor grad veksten i de større byene som Alta, Hammerfest, Vadsø og Sør-Varanger. En liten vekst var det også å finne i Båtsfjord, Karasjok, Måsøy og Nordkapp. Når tall her omregnes til pr. innbygger indikeres reelle forskjeller selv om tallene ikke må ses på som forholdstall som umiddelbart beskriver forskjell i bibliotekkvalitet. Det uansett en brukbar omregning som gir en viss pekepinn og mulighet for å kunne sammenligne kommuner med ulik befolkningsstørrelse. Utlån Utlånet totalt i fylket har hatt en liten økning totalt siden Det er i hovedsak de større bibliotekene i de største kommunene som har hatt det høyeste utlånet pr. innbygger, i tillegg til Loppa. Loppa, Hammerfest og Vadsø har i 2010 også hatt et stort utlån av andre medier enn bøker. Nordkapp, Alta og Kautokeino er blant bibliotekene med størst økning i totalt utlån siden 2009, selv om de fleste bibliotekene har hatt et ganske uendret totalt utlån siden Besøk Besøket har også totalt sett gått noe opp siden Det er fortsatt de største bibliotekene i tillegg til Nordkapp som har flest besøk pr. innbygger. Hasvik, Gamvik og Porsanger var bibliotek med størst økning i besøk fra året før. Medieregnskap I forhold til 2009 har tallene i ført medieregnskapet for bibliotek i fylket minsket noe. I Finnmark har det totalt sett blitt kjøpt inn færre medier enn året før. Hammerfest, Sør-Varanger Alta og Vadsø var kommunene som brukte størst summer i 2010 på medier, men Nesseby kommune hadde størst forbruk pr. innbygger før Kvalsund og Måsøy. Vardø, Sør-Varanger, Hammerfest og Båtsfjord hadde størst økning siden 2009 i innkjøp av medier totalt. Bok og mediebestand Bøker utgjorde også i 2010 fortsatt den klart største delen av mediebestand for bibliotekene i fylket. Gamvik, Vadsø og Hasvik har flest medier pr. innbygger mens Kautokeino, Sør-Varanger og Alta har færrest. Vadsø biblioteks samling inneholder i statistikken også Finnmark fylkesbiblioteks avdeling, og hadde også i 2010 totalt sett den klart største mediesamlingen i fylket. Lånere Loppa hadde i 2010 desidert flest registrerte aktive lånere, både prosentvis fra egen kommune og aktive lånere ved biblioteket generelt. Vadsø har også en meget høy andel aktive lånere i sin kommune og er samtidig det biblioteket med størst andel lånere fra andre kommuner. Deretter følger Hammerfest og Sør-Varanger med størst andel aktive lånere. Vadsø var i 2010 kommunen med flest aktive lånere i alderen 41 år og eldre prosentvis i forhold til befolkningen ved siden av Loppa og Hammerfest. Loppa og Nordkapp flest registrerte aktive lånerne prosentvis i forhold til kommunens befolkning i alderen 18 år og yngre, før Måsøy. 17

18 Areal I mars 2010 sto det nye biblioteket til Alta ferdig, etter måneder med begrenset drift. Alta er den høyest befolkede kommunen i Finnmark og etter fysisk bibliotekareal pr. innbygger er det Alta som hadde minst og Gamvik som har mest før Vadsø og Loppa. Bibliotekene i de største kommunene ut i fra folketall er også kommunene med størst bibliotekareal. Hasvik, Nesseby, Berlevåg og Kvalsund er bibliotekene med minst areal. Åpningstimer og årsverk Bibliotektilbudet i kommunene er også preget av penger som brukes på bibliotekarbeidere og bibliotekenes muligheter til å ha åpent. I 2010 var det Sør-Varanger, Vadsø og Alta som hadde flest åpningstimer totalt, mens Vardø, Hasvik og Kvalsund alle hadde under 20 vakttimer. I 2010 hadde Karasjok, Loppa og Måsøy flest antall årsverk i pr. innbygger mens Nordkapp, Alta og Vardø hadde lavest antall årsverk pr. innbygger. 18

19 19