KRISTENDOMSKUNNSKAP. Oppmelding i Arena Høgskole. Dei som ikkje melder seg opp innan fristen, kan ikkje rekne med å få gå opp til eksamen.

Transkript

1 KRISTENDOMSKUNNSKAP Studieplan overordna siktemål s. 38 Bachelorstudiet s. 40 Menighetspedagogisk spesialstudium s. 62 Masterstudiet s. 67 FLUT (Fleksibel Utdanning) s. 101 til jul: til våren: Oppmelding i Arena Høgskole. 1. oktober 1. mars Dei som ikkje melder seg opp innan fristen, kan ikkje rekne med å få gå opp til eksamen. 37

2 Studieplan for kristendomskunnskap (K) og emnestudier i religion (R) og livssyn (L), etikk og filosofi (E&F) Overordnet siktemål Studiet har et overordnet siktemål som favner om både faglig kompetanse, yrkesmessig kvalifisering og personlig danning. Det innebærer at studiet sikter mot å gi studentene innføring i fagets vitenskapelige disipliner på bachelor- og masternivå faglige kvalifikasjoner for yrkeslivet, fremme yrkesetisk holdning og stimulere til aktiv deltakelse i kirke-, samfunns- og kulturliv nasjonalt og internasjonalt hjelp til livs- og kulturtolkning og bidra til deres danning som oppdragere og kulturformidlere. Beskrivelse av fagfeltet Faget har kristendommen som sitt sentrale studieobjekt, med utgangspunkt i og hovedvekt på den evangelisk-lutherske kristendomsforståelse (se NLAs grunnregler). I tillegg vil deler av studiet være viet andre religioner og livssyn, og man vil drøfte kristendommens forhold til disse. Studiefaget kristendomskunnskap skal gi rom for saklig presentasjon og kritisk drøfting av alle de emner som studiet omfatter. Samtidig deler studiefaget kristendomskunnskap noen av teologiens normative pretensjoner: Faget vil søke etter og kritisk etterprøve begrunnede svar på hva som er sant og rett. Også innholdsmessig bygger kristendomsfaget i stor grad på de tradisjonelle teologiske disipliner. Derfor kan forskjellen på et teologistudium og et kristendomsstudium ofte synes liten, på tross av at teologistudiet hovedsakelig er rettet mot prestetjenesten, mens kristendomsstudiet mer er innsiktet mot undervisningsoppgaver. Denne faglige nærhet gjør at kristendomsfaglige moduler kan inngå i et teologistudium både på bachelor- og masternivået, og tilsvarende kan moduler fra et teologistudium inngå i et kristendomsfaglig studium. For øvrig fører kristendomsstudiets siktemål og relevans til at pedagogikkfaget blir en viktig samtalepartner, sammen med andre fag fra det kultur- og samfunnsfaglige området. Det akademiske faget kristendomskunnskap bygger på sterkt disiplindelte forskningstradisjoner. Samtidig relaterer studiefaget til den praktiske oppdragelses- og undervisningsvirkeligheten i skole, kirke og hjem. I denne sammenheng er det nødvendig å kunne kombinere fagstoff fra ulike disipliner. Dette må gjøres med skarpt blikk for stoffets relevans for barn og unge spesielt og for det moderne samfunn generelt. Videre berører studiets fagstoff grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering. På denne bakgrunn er det naturlig at studiet legger til rette for at studenten kan arbeide med sin egen religiøse og livssynsmessige selvforståelse. I studiefaget kristendomskunnskap vil man derfor tilstrebe en viss grad av tverrdisiplinær behandling av stoffet fokusere på spørsmål av didaktisk art tematisere stoffets relevans for mennesker i dag gi rom for å arbeide med fagets emner også ut fra et mer personlig og eksistensielt perspektiv. Når det gjelder studiet av hovedemner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske utrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. Kristendommen studeres under følgende aspekter: Kristendommens grunnlag: Bibelen Det gamle og Det nye testamentes skrifter. Kristendommens historiske dimensjon: dens utvikling og selvforståelse fra Jesu tid til vår egen. Kristendommens trosinnhold og etos, fremtredelsesform og vilkår i vår egen tid. Kristendommens formidlings- og forkynnelsesanliggende: i oppdragelse og undervisning, i misjon og evangelisering. 38

3 Studiet av kristendommen har følgelig en klar orientering mot oppdragelse og undervisning. Dette innebærer tematisering av bl.a. følgende spørsmålsfelt: Hva sier Bibelen om (kristen) oppseding og opplæring? Hvordan har man tenkt og praktisert en kristen oppdragelse fram gjennom historien? Hvordan skal det kristne oppdragelses- og undervisningsinnholdet uttrykkes i hjem, kirke og skole, i møte med barn, unge og voksne? Dette nødvendiggjør også en orientering mot vårt samfunns kultursituasjon. Kristendommen har spilt en sentral rolle i vår kultur, i enkeltpersoners hverdag og fest, i kunst og litteratur, i samfunnets sosiale institusjoner, lovgivning og politiske liv. Man vil studere de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn. Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Kristendomsstudiet vil på denne bakgrunn ha som et sentralt anliggende å drøfte Bibelens og kristentroens betydning for mennesker i dag. Når det gjelder studiet av andre religioner og livssyn, vises det til ingressen under de aktuelle emner nedenfor. Studieprogram, kompetanse og yrkesmål Studiet er bygd opp av moduler på 5, 10, 20, 25, 30 og 60 studiepoeng (stp.). Et normert studieår tilsvarer 60 stp. Studiefaget kristendomskunnskap (K) med emnestudier i religion (R) og livssyn (L), etikk og filosofi (E&F) har som sitt primære mål å utdanne lærere for grunnskolen og videregående skole i det offentlige og private skoleverket. Likeledes kan studiet bygges opp slik at det kvalifiserer for undervisningsoppgaver i kirken. I tillegg kan studier i kristendomskunnskap enten alene eller i kombinasjon med andre studiefag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i kirke og samfunn nasjonalt og internasjonalt. Kristendomsstudiet kan bl.a. kvalifisere for forkynnerstillinger i kirke og misjon. Det kan videre inngå i en presteutdanning eller i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid. For å hjelpe studenter til å velge, planlegge og gjennomføre en yrkesrettet kompetanseoppbygging, tilbyr Akademiet forskjellige studieprogram som omfatter ulike modulkombinasjoner i kristendomskunnskap. Disse studieprogrammene ligger dels på bachelornivå, dels på masternivå. Et studieprogram kan inneholde både faste og valgfrie komponenter. Men i tillegg kan studenter søke opptak på kristendomsstudiet uten å gå inn et fast studieprogram. Ved å henvende seg til Kurs- og studieavdelingen kan studenter få veiledning om aktuelle studieprogram og studiemuligheter. Studenter kan bruke kristendomsstudiet som en del av sin lærerutdanning, men må da sørge for at studiet inkluderer moduler som svarer til de kompetansekrav som stilles til lærere i KRL-faget på ulike nivå og i faget Religion og etikk i videregående skole. Kurs- og studieavdelingen gir veiledning om dette. Studenter med studiepoeng i KRL fra lærerutdanningen kan gis innpasning til videre studier på grunn- eller mellomnivået ved NLA når studiepoengene i KRL blir vurdert som ekvivalerende med tilsvarende moduler i kristendomsstudiet ved høgskolen. Studier på mellom- og masternivå gir anledning til større fordypning i faget. Moduler fra grunn- og mellomnivået kan inngå i en bachelorgrad (180 stp.). Studenter som har minst 80 stp. kristendomskunnskap i sin bachelorgrad (av disse minst 30 stp. på mellomnivået), kan bygge på med 120 stp. bestående av dels obligatoriske, dels valgfrie moduler fra masternivået og slik få mastergrad. Studenter med studieprogram som tilfredsstiller kravene som stilles til en lærerutdanning (inkludert kravet om 60 stp. praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg til de stp. som graden krever), kan med bachelorgrad som grunnlag få adjunktkompetanse og med mastergrad som grunnlag få lektorkompetanse. Noen av de bachelor- og mastergradsvariantene som NLA tilbyr, forutsetter studieprogram med mer spesifikke krav. Pensum Studiet på grunn-nivået (grunnmoduler) består vesentlig av obligatoriske emner. Påbygningsstudiet på mellomnivå gir større valgfrihet, slik at studentene kan profilere sin bachelorgrad. I masterstudiet har studentene anledning til å velge mellom ulike fordypningsretninger. 39

4 Den anførte pensumlitteraturen indikerer (på grunnlag av studieplanens generelle emnebeskrivelser) viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner. Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter denne (ikke lenger gjeldende) studieplanen senest ett år etter utløpet av normert studietid. I spesielle tilfeller kan en søke om å få denne fristen utsatt. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen angi hvilken studieplan de følger. Undervisning og arbeidsmåter For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og (dels tverrdisiplinære) seminarer. For å stimulere til faglig samtale og personlig tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta i kollokviegrupper (faglige samtalegrupper). Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene innbyrdes og mellom lærer og student, er høyt prioritert. På alle nivåer blir det arrangert veiledningsseminar i forbindelse med obligatorisk oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for vedkommende moduler). Disse seminarene er normalt obligatoriske på grunnivået, mens de på mellomog masternivå er frivillige. Innenfor rammen av slike seminarer blir det gitt dels generell veiledning i oppgaveskrivning (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), dels konkrete råd og kommentarer til oppgaver som skrives eller er innlevert. Gjennom å gi skrivetrening og faglig tilbakemelding stimulerer disse oppgaveseminarene studentenes læring. Eksamen og vurdering Det er et hovedprinsipp at hver student skal gjennom minst én individuell prøving i hver modul. Prøveformen kan variere fra modul til modul. Det kan være tale om skriftlig prøving under eksamensvilkår, tidsavgrenset hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller vurdering av innleverte hjemmeoppgaver eller rapporter. Det er på alle studienivåer lagt vekt på å kombinere veiledning og prøving på en slik måte at studenten får tilbakemelding på innleverte arbeider allerede underveis i studiet av de enkelte moduler. Vurdering og læring blir gjennom dette ført sammen på en tettere og mer fruktbar måte enn i tidligere studieplaner og faglige opplegg. BACHELORSTUDIET I KRISTENDOMSKUNNSKAP Oversikt over modulene Grunnivået: Grunnmoduler EX 101 Examen philosophicum (Ex. phil.) EX 102 Examen facultatum (Ex. fac.) KGR 101 Kristendomskunnskap grunnmodul 1 KGR 102 Kristendomskunnskap grunnmodul 2 KGR 103 Fagdidaktikk grunnmodul KGR 104 Menighetspedagogikk grunnmodul Mellomnivået: Påbygningsmoduler (fordypning og spesialisering) KME 201 Kristologi KME 202 Ekklesiologi KME 203 Kirke, stat og samfunn KME 204 Misjonsvitenskap KME 205 Etikk og livssyn KME 206 Religion KME 207 Media, myter og identitet 10 stp. 10 stp. 20 stp. 20 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 40

5 (S Bibelhebraisk 20 stp.) (S Nytestamentlig gresk 20 stp.)* KME 211 Gammeltestamentlig eksegese 10 stp. KME 212 Nytestamentlig eksegese 10 stp. KME-MP 231 Menighetspedagogikk og kirkesosiologi 10 stp. KME-MP 232 Kirke og hjem som læringsmiljø 10 stp. KME-MP 233 Undervisningsplaner og menighetspedagogisk observasjonspraksis 10 stp. KME-MP 236 Menighetspedagogisk praksis med prosjektoppgave 10 stp. KME-MP 234 Forkynnelse (homiletikk) 10 stp. KME-MP 235 Sjelesorg 10 stp. Studentene kan velge studieløp for bachelorgraden som omfatter et kristendomsstudium i kombinasjon med andre studier ved NLA og ved andre universiteter og høgskoler. For å oppnå bachelorgrad må studentene ha tatt moduler med samlet omfang på minst 180 studiepoeng, inkludert ex.phil. og ex.fac. Studentene har muligheten til å profilere bachelorgraden i kristendomskunnskap i ulike retninger, og de kan velge en faglig fordypning som gir grunnlag for opptak på masternivå. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen, må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen ( klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Et bachelorstudium i kristendomskunnskap ved NLA kan også gjennom ulike kombinasjoner av moduler være innsiktet bl.a. mot kirkelig undervisning, mot bistandstjeneste eller mot videre studier i kristendomskunnskap på masternivå. Her følger noen aktuelle opplegg for bachelorstudiet, innsiktet mot ulike masterløp i kristendomskunnskap ved NLA: 1. Studenter som tar sikte på et generelt masterstudium som ikke krever greskkunnskaper (MK I), anbefales i sitt bachelorstudium ta følgende moduler (i tillegg til de obligatoriske: Ex. phil. og Ex. fac): KGR 101, 102 og 103, KME 201 og to av modulene KME Dette gir til sammen 100 stp. Man kan så supplere med 80 fritt valgte studiepoeng. Ved NLA kan både øvrige KME-moduler (KME ), studier i menighetspedagogikk (KME-MP ) og årsstudier innenfor Interkulturell forståelse (IKF) eller pedagogikk anbefales. 2. Hvis man derimot planlegger å ta et generelt masterstudium med gresk (MK II), bør legge 20 stp. nytestamentlig gresk inn i sitt bachelorstudium. Det lønner seg å ta gresken så tidlig i studiet at man kan ha modul KME 212 (Nytestamentlig eksegese, 10 stp.) med i bachelorgraden. (Alternativet til å ta gresk som en del av bachelorgraden, er å ta den i tillegg, da 20 stp. gresk forutsettes i dette mastergradsprogrammet, men ikke kan inngå i selve mastergraden.) For øvrig anbefales det å ta de samme moduler som er skissert for et bachelorløp med sikte på MK I. 3. Dersom siktemålet er å ta et masterstudium med spesialisering i religionsdidaktikk (MK III), vil det (i tillegg til de obligatoriske: Ex. phil. og Ex. fac.) være naturlig å ta modulene KGR 101, 102 og 103, KME 201 og en av modulene KME , til sammen 90 stp. De resterende 90 stp. i bachelorgraden bør fylles ved at man tar ett fag (90 stp.) eller to fag (60 stp stp.) som gir undervisningskompetanse i videregående skole. 4. Studenter som sikter mot å arbeide som kateketer på grunnlag av et masterstudium med spesialisering i kateketikk (MK V), bør i sin bachelorgrad (i tillegg til de obligatoriske: Ex. phil. og Ex. fac) ta modulene KGR 101, 102 og 104, minst tre av modulene KME (inkludert KME 201 og 202) og helst hele årsstudiet i menighetspedagogikk (KME-MP ). Da kan det gjenstå 20 stp. av bachelorgraden. Disse kan man hente f. eks. fra andre deler av kristendomsstudiet eller fra pedagogikk- eller IKF-studiet ved NLA. Da ikke alle sider ved kateketutdannelsen er klarlagt ennå, anbefales aktuelle studenter å søke studieveiledning i Kurs- og studieavdelingen. For dem som har lærerutdanning (f. eks. tre år) i bunnen, blir det utformet et tilpasset opplegg. Dette vil i det minste omfatte årsstudiet i menighetspedagogikk. * NLA har godkjenning for modulene S 201 Bibelhebraisk og S 202 Nytestamentlig gresk, se oversikten ovf. Inntil videre tilbyr imidletid ikke Akademiet disse språkmodulene, men samarbeider med Universitetet i Bergen om tilsvararende studietilbud i regi av universitetet. 41

6 5. Studenter som ønsker å gå videre med et teologistudium på masternivå (MK VI), bør (i tillegg til de obligatoriske: Ex. phil. og Ex. fac. og 20 stp. bibelhebraisk og 20 stp. nytestamentlig gresk) innenfor sin bachelorgrad ta modulene KGR 101, 102 og 104, KME 201, 202, 211 og 212, eller tilsvarende. Dette utgjør til sammen 150 stp. De resterende 30 stp. kan tas innenfor andre deler av kristendomsstudiet. (Alternativet til å ta språkfagene som en del av bachelorgraden, er å ta dem i tillegg, da 20 stp. henholdvis gresk og hebraisk forutsettes i dette mastergradsprogrammet, men ikke kan inngå i selve mastergraden.) Kurs- og studieavdelingen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av moduler og planlegging av studieløp. BACHELORSTUDIET GRUNNIVÅET Examen philosophicum og facultatum EX 101 Examen philosophicum (10 stp.) Se egen plan! EX 102 Examen facultatum (10 stp.) Se egen plan! Også denne grunnmodulen er normalt obligatorisk innenfor en bachelorgrad. I de studieprogram med kristendomskunnskap som NLA tilrettelegger, er EX 102 lagt til andre studieår (jf. ndf.). Studenter som har enten ex.phil. eller andre grunnmoduler fra før, eller som av andre grunner ønsker det, har imidlertid anledning til å ta EX 102 allererede første studieår. Kristendomskunnskap grunnmoduler Grunnmodulene sikter på å gi studentene en grunnleggende innføring i faget, representert ved dets fundamentale studieemner. Studenter som tar grunnmoduler med et samlet omfang på minst 50 studiepoeng og bygger på med minst 30 studiepoeng fra mellomnivået, kan fortsette med et masterstudium i kristendomskunnskap, jf. ovf. Som oftest begynner studentene sitt kristendomsstudium i høstsemesteret, slik at de da avlegger eksamen i modulene EX 101 (ex. phil.) og KGR 101. I vårsemesteret tar de så KGR 102 sammen med enten KGR 103 eller KGR 104. Undervisningsplanen for studieåret er lagt opp ut fra dette normalløpet. Men det er også mulig å starte studiet i vårsemesteret og studere/følge undervisningen i de modulene som det da blir undervist i. Det er imidlertid slik at modul KGR 102 fører videre utvalgte emner og problemstillinger som er behandlet i modul KGR 101. (I bibelfagene forskyves f. eks. vekten fra innledningsspørsmål og oversikt i KGR 101 til eksegese (inngående teksttolkning) i KGR 102.) Det foreligger således en klar tematisk sammenheng og progresjon mellom de to delene. De som starter studiet med modul KGR 102, anbefales derfor ikke å ta eksamen i denne modul før de tar eksamen i modul KGR 101. Det er også mulig å ta EX 102 (ex. fac., jf. ovf.) og/eller noen mellomnivåmoduler (se ndf.) i løpet av det første studieåret. I starten på høstsemesteret blir det arrangert innføringskurs i bibelkunnskap til Det nye testamente, Vandring gjennom Bibelen, og i den lutherske barnelærdom, Katekismens teologi. I starten av vårsemesteret blir det holdt et tilsvarende innføringskurs til Det gamle testamente. Flertallet av studentene følger disse kursene. I første del av vårsemesteret (for nøyaktig tidsrom se kalenderen framme i studiehåndboka) holdes det dessuten et ukelangt tverrfaglig kurs: Bibel, samtidskultur og livstolkning. Dette er obligatorisk for studenter på KGR 102. KGR 101 Kristendomskunnskap grunnmodul 1 (20 stp.) Studiet av de enkelte hovedemner er rettet inn mot de undervisningsoppgaver i KRL-faget som er beskrevet i fagplanen av 2002 (KRL-boka 2002) og Rammeplan for lærerutdanningen. pensum har et samlet sidetall på ca s., fordelt slik på modulens studieemner: 42

7 101.1 Bibelen: Det gamle og Det nye testamente ca. 400 s Kristendommens historie ca. 400 s Kristen tro og livstolkning ca. 300 s Religion og livssyn ca. 260 s Etikk og filosofi ca. 140 s Bibelen: Det gamle og Det nye testamente (ca. 400 s.) Bibelforskningen studerer de to testamenter gjennom to forskjellige disipliner, den gammel- og den nytestamentlige vitenskap. Innenfor modul KGR 101 skal det bibelfaglige studium gi en oversiktsmessig kjennskap til de bibelske skrifter, basert på bibelforskningens problemstillinger og resultater. Studiet omfatter også en oversikt over Bibelen som helhet. Studentene skal lese et nærmere angitt tekstutvalg og tilegne seg dette slik at de kan redegjøre for hovedinnholdet i disse tekstene. Det forventes ikke at man bruker kommentarlitteratur. Studiet skal også gi kunnskap om hovedtrekkene i Det gamle og Det nye testamentes (GTs og NTs) tekst- og kanonhistorie. I studiet av Bibelen vil søkelyset dessuten være rettet mot Bibelens betydning for og mangfoldige virkninger i norsk kultur, kunst og samfunnsbygging. Studentene skal ha kjennskap til hovedtrekk i GTs og NTs tekst- og kanonhistorie kunne gjøre rede for spørsmål knyttet til Bibelen som én stor og helhetlig fortelling kunne gjøre rede for bibelske enkeltfortellinger og sentrale bibelske temaer ha kjennskap til hovedtanker i noen av Bibelens skrifter kunne utføre elementær tekstanalyse av enkelttekster i GT og NT og kjenne til deres historiske og kulturelle kontekst kunne tilegne seg kjennskap til de gammel- og nytestamentlige skrifters litteraturformer (litterære sjangre) kunne forklare og gi eksempler på Bibelens betydning som inspirasjonskilde i norsk kultur og folkeliv ha kjennskap til parallelle personer, temaer og fortellingsmotiver innenfor kristendom, jødedom og islam Det gamle testamente innledning og oversikt Studiet av GT har i modulen KGR 101 i hovedsak innledende karakter. I tråd med emnebeskrivelsene ovf. skal studiet gi faktakunnskap til forståelsen av GT formidle oversiktsmessig kjennskap til dets innhold dets ulike typer av litteratur skaffe oversikt over noen sentrale bibelteologiske aspekter, særlig med henblikk på den bibelhistoriske fortellingslinje (historie-teologi) orientere om viktige historiske sider ved GT, bl.a. spørsmål som gjelder hvordan enkeltskriftene i GT ble til (innledningsvitenskap) spørsmål knyttet til Israels historie i gammeltestamentlig tid. I møte med bibeltekstene arbeides det med elementære tekstanalytiske tilnærmingsmåter. Tekster 1 Mosebok; 2 Mos 1; 2,1-10; 3,1-15; 14,10-31; 19,16-19; 20,1-17; 24,1-11; 4 Mos 22,21-35; 5 Mos 34; Rut 3; 1 Sam 3; 9,16-17; 16,1-13; 17; 18,1-9; 24; 2 Sam 5,1-12; 6; 7,1-17; 1 Kong 1,28-48; 2,1-11; 17,7-24; 2 Kong 17,1-23; Neh 8,1-12; Sal 2; 51; 110; Ordsp 10; Jer 1; 5,15-19; 36; 37,11-38,13; 45; 50,1-10; Dan 6; Jona 1-2. Enten: Stordalen, T. & Hvalvik, R.: Den store fortellingen. Oslo 1999, s ; ; ; eller: Tobiassen, T.: Les og fortell! 3. utg. Oslo

8 Det nye testamente med jødedommen på Jesu tid Studiet av Det nye testamente (NT) skal i denne modul formidle oversiktsmessig kjennskap til deler av innholdet i den nytestamentlige skriftsamling og til dens historiske og kulturelle kontekst. I tråd med emnebeskrivelsene ovf. skal studiet gi kjennskap til hovedtankene i de skriftene som leses i sin helhet (Matt, Apg og 1 Kor) gjennom elementær tekstanalyse gi kjennskap til innholdet i de enkelttekstene som er pensum gi kunnskap om Jesu liv knyttet til evangelienes fremstilling gi kjennskap til nytestamentlig tidshistorie, med spesiell vekt på hovedtrekk i jødedommen på nytestamentlig tid. Tekster Matteusevangeliet; Mark 2,1-12; 4,35-41; 6,30-44; 8,1-10; 10,13-16; 12,41-44; Luk 2; 10,25-42; 15,8-32; 16,19-30; 17,11-19; 18,9-14; 19,1-11; Joh 2,1-12; 10,11-16; 11,1-44; Apostlenes gjerninger; 1. Korinterbrev. Haraldsø, B.: «Bibelen i skolen», i: Bibelen i Norge. Oslo 1991, s Noack, B.: Det nye Testamente og de første kristne årtier. 3. udg. København 1973 eller senere, s ; Schumacher, J.: «Da Guds ord var dyrt», i: Bibelen i Norge. Oslo 1991, s Wagner, H.: Nytestamentlig tidshistorie. 3. udg. Herning 2001, s ; ; Anbefalt litteratur Hvalvik, R.: Fra Jerusalem til jordens ender. Hovedtrekk i Apostlenes gjerninger. 5. utg. Oslo Øystese, O.: Da Paulus kom på banen. Oslo Kristendommens historie (ca. 400 s.) Dette studieemnet gir et overblikk over allmenn og norsk kirkehistorie. Det skal gi innsikt i kirkens egenart som trossamfunn og hvordan kirken er en del av den historiske virkelighet. Det legges vekt på kristen kultur slik den viser seg gjennom tekster og estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker, og på hvordan man i undervisningen om kristendommens historie kan nytte tekster og kunstuttrykk som varierte innfallsvinkler. Studentene skal i tråd med dette kunne beskrive kristendommen slik den i hovedtrekk utviklet seg fra kirkens første tid og frem til i dag, både i allmenn og i norsk kontekst gjøre rede for hvordan Bibelen har preget den kristne kultur gjennom historien og hvordan dette har fått sitt uttrykk i tekster, bilder, arkitektur, sang og musikk gjøre rede for noen eksempler på kristendommens møte med andre kulturer og religioner gjøre rede for hvordan kristendommen i nyere tid er blitt utfordret av vitenskapen og kravet om trosfrihet. Astås, R.: Kirke i vekst og virke. 4. utg. Oslo 1994, s Oftestad, B. T. m.fl.: Norsk kirkehistorie. 2. utg. Oslo 1993, s Kristen tro og livstolkning (ca. 300 s.) Studieemnet kristen tro og livstolkning (troslære) gir en helhetsframstilling av den kristne tro på basis av bibelvitenskapene og teologihistorien. Siktemålet er å gi kjennskap til og innsikt i læreinnholdet i troen, slik dette kommer til uttrykk i Skriften og i kirkens bekjennelser. Det legges vekt på å tilrettelegge de aktuelle emnene i troslæren med henblikk på å kunne formidle dem i undervisning, forkynnelse og sjelesorg. Dessuten tar studiet sikte på å vise kristentroens eksistensielle side. Således kan dette studieemnet gi studentene hjelp til å utvikle sin egen selvforståelse, livstolkning og livsorientering. Studentene skal gjennom studiet av dette emnet kunne beskrive hovedinnholdet i den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Skriften og i kirkens bekjennelser gjøre rede for hvordan hovedemnene i troslæren kan formidles i undervisning, forkynnelse og sjelesorg gjøre rede for den kristne tros egenart i forhold til andre konfesjoner, religioner og livssyn gjøre rede for hvordan den kristne tro kan bidra i utviklingen av en personlig selvforståelse, livstolkning og livsorientering. 44

9 Brunvoll, A.: Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja. Oslo 1970 eller senere (bokmål 1972 eller senere), eller Mæland, J. O. (red.): Konkordieboken. Oslo 1985 eller senere, s Redse, A.: Mennesket i Guds verden. Bergen Religion og livssyn (ca. 260 s.) Religionsdelen av dette studieemnet gir en generell innføring i religionene ut fra et historisk perspektiv. Det legges vekt på utviklingen av religionenes tros- og adferdsformer, deres aktuelle ytringer og endringer i dagens kulturelle og religiøse brytninger, og deres funksjon i individ og samfunn. Livssynsdelen av dette studieemnet tar for det første sikte på å gi kjennskap til de historiske forutsetninger for dagens livssynsmangfold. Stikkord her er sekulariseringen og enhetskulturens fall. For det andre skal livssynsstudiet innenfor denne modulen gi grunnlag for en kritisk vurdering av livssynene som tilværelsestolkninger, særlig i lys av det kristne livssynet. Studentene skal i tråd med denne emnebeskrivelsen kunne gjøre rede for sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk og leveregler innenfor jødedom, islam, hinduisme og buddhisme gi en oversikt over disse religionenes historiske utvikling og deres utbredelse i verden i dag referere til disse religionenes viktigste tekster og kunne anvende disse som informasjonskilder forklare og gi eksempel på enkelte visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de religiøse tradisjonene beskrive hvordan barn sosialiseres inn i ulike religioner og livssyn, og hvordan religioner og livssyn fungerer som kilder til livstolkning i vår tid gjøre rede for forholdet mellom begrepene livssyn, religion og ideologi gjøre rede for livssynsutviklingen fram til og med postmodernismen. - religion Beaver, R. P.: The World s Religions. 2nd ed. Oxford 1994, s ; ; ; ; ; ; ; ; livssyn Aadnanes, P. M.: Livssyn. 3. utg. Oslo 2002, s Etikk og filosofi (ca. 140 s.) Underemnet etikk innenfor denne første grunnmodul omfatter først og fremst en drøfting av prinsippspørsmål i en kristen etikk (grunnlagsetikk). Det blir lagt vekt på å sette etikken inn i en aktuell sosial og kulturell sammenheng. Innenfor filosofidelen av dette hovedemnet drøftes primært didaktiske spørsmål knyttet til emnet filosofi i grunnskolen og i videregående skole. Studiet av etikk og filosofi skal gi kjennskap til etikkens historiske og aktuelle kontekst etikkens begrunnelse normgrunnlaget for en kristen etikk forholdet mellom kristen etikk og annen etikk didaktiske spørsmål i tilknytning til emnet filosofi i skolen. * Brunvoll, A.: "Vilkår for moral i vårt samfunn" (FLUT-forelesning, 5 nettsider). Heiene, G. & Thorbjørnsen, S. O.: Fellesskap og ansvar. Innføring i kristen etikk. 2. utg. Oslo 2001, s * Hugaas, J. V.: "Gruppeidentitetens skyggeside. Vi og de andre" (i NLAs årsskrift 2002, 16 s.). * Jacobsen, J. S.: "Hva vil vi med etikken?" (manus, 11 A 4-sider). * Fem artikler om filosofi i skolen, i: Prismet 48/2 (1997), s ; * Foreligger som kompendium og kan kjøpes i Bokbua på NLA. 45

10 KGR 102 Kristendomskunnskap grunnmodul 2 (20 stp.) Denne andre grunnmodulen i kristendomskunnskap fører videre utvalgte emner og problemstillinger som er behandlet i første grunnmodul (KGR 101). Pensumlitteraturen har et totalt sidetall på ca s., fordelt slik på modulens studieemner: Bibelen: Det gamle og Det nye testamente ca. 800 s Kirkesamfunnene og kirkens ene tro ca. 220 s Religion og livssyn ca. 270 s Etikk ca. 210 s Bibelen: Det gamle og Det nye testamente (ca. 800 s.) Det nye testamente (NT) hevder å være oppfyllelsen av løftene i Det gamle testamente (GT), og den kristne kirke har alltid lest GT og NT sammen som et enhetlig vitnesbyrd om frelsen i Jesus Kristus. I studiefaget arbeides det med Bibelen i dette perspektiv. I bibelstudiet på grunnmodul 2 legges hovedvekten på eksegesen (tekstutleggelsen) av et utvalg gammeltestamentlige og nytestamentlige tekster. Tekstene skal studeres ut fra moderne norsk(e) oversettelse(er) og ved hjelp av vitenskapelig kommentarlitteratur. Den bibelfaglige vitenskap har gjennom tidene utviklet et metodisk apparat for eksegese av de bibelske tekster. I nyeste tid har moderne litteraturvitenskapelige metoder blitt tatt i bruk i bibelforskningen. Gjennom tekstarbeidet skal studentene tilegne seg de viktigste eksegetiske metodene for derved å kunne lese tekstene i deres litterære og miljøhistoriske sammenheng, slik at tekstenes mening og deres betydning som kilde til tro, moral og livstolkning kan tre fram. Studentene skal på grunnlag av dette studiet kunne forklare ulike eksegetiske metoder og anvende dem i tolkningen av gammeltestamentlige og nytestamentlige tekster av ulike sjangre kunne gjengi hovedtrekk i gammeltestamentlig og nytestamentlig kultur- og samtidshistorie kunne gjøre rede for sentrale bibelteologiske emner i GT og NT kunne forklare forholdet mellom den kristne bibel og den jødiske bibel ha kjennskap til problemstillinger knyttet til temaet «to testamenter - én Bibel». Pensum er delt i tre kategorier: sammenhengende tekst, kjernetekst og tematisk del. Den sammenhengende teksten studeres oversiktsmessig, og man spør særlig etter kjernetekstens plassering i sammenhengen. Kjerneteksten underlegges et mer inngående studium. Den tematiske del forfølger et tema fra kjerneteksten med henblikk på andre deler av henholdsvis GT og NT (ev. hele Skriften), eller den reiser hermeneutiske (tolkningsteoretiske) problemstillinger med utgangspunkt i kjernetekstene. Tematisk del har ekskurs -karakter. Det innebærer at temaet til eksamen aldri prøves gjennom en selvstendig oppgave, men at prøvingen alltid blir knyttet til en tolkningsoppgave fra kjerneteksten. Ved flere av temaene legges det vekt på å trekke inn stoff fra andre disipliner i studiet Det gamle testamente: Tekst og tolkning Svarende til de allmenne emne- og målformuleringene ovf. skal studentene gjennom GT-studiet i denne modul lære seg å analysere de oppsatte tekster ved hjelp av den eksegetiske og litteraturvitenskapelige metodikk ha kjennskap til noen sentrale bibelteologiske emner i GT som fokuseres gjennom tekstutvalg og eksegese ha kjennskap til tverrdisiplinære spørsmål særlig knyttet til tekstenes virkningshistorie som blir diskutert i tilknytning til noen av tekststudiene ha kjennskap til sentrale spørsmål knyttet til bibelsyn og bibeltolkning (kirkens forståelse og bruk av GT som del av den kristne Bibelen og som Guds ord til mennesker i dag). Tekstutvalg og temaer 1. Sammenhengende tekst: Urhistorien (1 Mos 1-11). Kjernetekst: 1 Mos 1-3 (skapelse og syndefall). Tematisk del: «Det gammeltestamentlige menneske». 2. Sammenhengende tekst: Fedrehistorien - de tre patriarkene (1 Mos 12-36). Kjernetekster: 1 Mos 12, 1-9 og 1 Mos 22. Tematisk del: Israel som arvefolk i GT. Tverrdisiplinært: Momenter til forståelse av Israels utvelgelse og løfter i jødisk og kristen teologi. 46

11 3. Sammenhengende tekst: Moses- og utferdsberetningen (2 Mos 1-15). Kjernetekst: 2 Mos 3,1-4,17 (kallelsen av Moses). Tematisk del: Utferdsmotivet ellers i GT. Tverrdisiplinært: Eksempler på bruk av dette motivet i NT. Utferdstekstenes bruk i politisk teologi. Jødedommens påskefeiring. 4. Sammenhengende tekst: Sinaiberetningen (2 Mos 18-24). Kjernetekst: 2 Mos 20,1-17 (de ti bud). Tematisk del: Lov, etikk og samfunn i GT. 5. Kjernetekster fra Jesajaboken: 6; 7,1-17; 9,2-7; 40,1-11; 52,13-53,12. Tematisk del: Jesajaboken som forkynnelse. Tverrdisiplinært: Eksempler på hvordan NT ser på de gammeltestamentlige profetier; synet på profetienes oppfyllelse i senere kristen sammenheng. 6. Kjernetekster fra Salmenes bok: 8; 22; 23; 46. Tematisk del: Gammeltestamentlig spiritualitet, med utgangspunkt i Salmenes bok. Tverrdisiplinært: Momenter til salmefromhetens virkningshistorie i jødisk og kristen religiøsitet. Kartveit, M. (red.): Det gamle testamentet. Analyse av tekstar i utval. 3. utg. Oslo Det nye testamente: Tekst og tolkning Svarende til de allmenne emne- og målformuleringene ovf. skal studentene gjennom NT-studiet i denne modul lære seg å analysere de oppsatte tekster ved hjelp av den eksegetiske og litteraturvitenskapelige metodikk ha kjennskap til noen sentrale bibelteologiske emner i NT som fokuseres gjennom tekstutvalg og eksegese ha kjennskap til tverrdisiplinære spørsmål som blir diskutert i tilknytning til noen av tekststudiene ha kjennskap til sentrale spørsmål knyttet til bibelsyn og bibeltolkning (kirkens forståelse og bruk av NT som del av den kristne Bibelen og som Guds ord til mennesker i dag). Tekstutvalg og temaer Tekster fra Matteus-evangeliet skal studeres ut fra en synoptisk sammenligning. 1. Sammenhengende tekst: Forberedelsen til Jesu virke (Matt 3,1-4,11). Kjernetekst: Jesus blir døpt og fristet (3,13-4,11). Tematisk del: Jesus som Guds Sønn (i de synoptiske evangelier). 2. Sammenhengende tekst: Bergprekenen (Matt 5-7). Kjernetekst: Saligprisningene (5,1-12), antitesene (5,21-48), Fadervår (6,7-15). Tematisk del: Tanken om Guds rike hos synoptikerne. Jesus og de ti bud. Bergprekenens virkningshistorie. 3. Sammenhengende tekst: Jesu undergjerninger (Matt 8,1-9,34). Kjernetekst: Den spedalske (8,1-4), Jesus stiller stormen (8,23-27). Tematisk del: Tverrdisiplinært: Gammeltestamentlige motiv i underberetningene. Jesu undere den gang - og i dag. 4. Sammenhengende tekst: Matt Kjernetekster: 16,13-28 og 18, Tematisk del: Jesus-etterfølgelse i dag. Hovedtanker i Jesu lignelser. 5. Sammenhengende tekst: Jesu lidelseshistorie (Matt 26-27). Kjernetekster: Det siste måltid, innstiftelsen av nattverden (26,17-29), Jesus for Det høye råd (26,57-68). Tematisk del: Tverrdisiplinært: Nattverden og det jødiske påskemåltid. 6. Kjernetekster fra Romerbrevet: Rom 1,1-3,31; 6,1-11. Tematisk del: «Guds rettferdighet» hos Paulus. «Rettferdiggjørelse» hos Paulus. 7. Sammenhengende tekst: Rom Kjernetekst: 12,1-5; 13,8-10. Tematisk del: Formaningenes funksjon og egenart. Bruk av formaningene i dag. 8. Kjernetekst fra Peters første brev: 1 Pet 1,1-2,10. Tematisk del: Tverrdisplinært: Tradisjoner om utferden fra Egypt i Peters første brev. Johnstad, G. (utg.): Evangelie-synopse. Oslo 1993 eller senere. Kvalbein, H.: Fortolkning til Matteusevangeliet. Bd. I og II. Bibelverket. Oslo 1989/90 eller senere. 47

12 Olsson, B.: Första Petrusbrevet. KNT 1. Stockholm Stuhlmacher, P.: Paul s Letter to the Romans. Louisville * Alternativ litteratur til Peters første brev: Kompendium Kirkesamfunnene og kirkens ene tro (ca. 220 s.) Dette studieemnet skal gi et oversyn over de viktigste kristne kirkesamfunn og konfesjoner. Studieemnet skal belyses så vel fra konfesjonskunnskap som fra dogmatisk teologi. Studentene skal kunne gjøre rede for de viktigste kristne kirkesamfunn og konfesjoner i vår tid gjøre rede for hovedtrekk i det kristne enhetsarbeid drøfte spørsmålet om kirkens ene tro med henblikk på de ulike konfesjoner drøfte spørsmålet om kirkens ene tro med henblikk på den kristosentriske bekjennelse til den ene Gud. Borgen, P. & Haraldsø, B. m.fl.: Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim 1993, s ; ; ; Vi bekjenner den ene tro. En økumenisk utlegning av den apostoliske tro, slik den bekjennes i Den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse. Oslo 1994, s Religion og livssyn (ca. 270 s.) I religionsdelen av dette studieemnet gis det en grundig innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet som blir aktualiserte i møtet med kristendomsfaget. Religionsbegrepet og noen sentrale religiøse fenomener blir drøftet i denne sammenheng. Det gis videre en innføring i den religionsteologiske vurdering av forholdet mellom kristendommen og andre religioner, og av forholdet mellom kulturelt betingede og religiøse livsytringer. I livssynsdelen drøftes både sentrale sekulære livssynsperspektiv og spørsmål som gjelder livssynsmangfoldet i en samfunnskontekst. Studieemnet omfatter også en inngående fremstilling av menneskesyn og livsholdning i religionene og en sammenligning av ulike religioner og livssyn. Studentene skal kunne beskrive sentrale religionsvitenskapelige begreper, metoder og perspektiver og anvende disse i en sammenligning mellom ulike religioner, religionstyper og livssyn gjøre rede for og drøfte sentrale religionsteologiske problemer beskrive og drøfte menneskesyn og livsholdninger i hinduisme, buddhisme, islam og jødedom formulere viktige likheter og forskjeller mellom ulike religioner og livssyn, med særlig vekt på en sammenligning mellom kristendom og islam veksle mellom innenfra - og utenfra -perspektivet i studiet av religion og livssyn skjelne mellom religiøse og kulturelt betingede livsytringer og vurdere betydningen av det kulturelle element i dialogen mellom tilhengere av forskjellige religioner gjøre rede for sentrale sekulære livssynsperspektiv ha kjennskap til spørsmål knyttet til livssynsmangfoldet i den aktuelle samfunnssituasjonen. * Artiklene av Breivik, Kværne, Waaler, Rantrud og Bjerke i kompendiet Mennesket i religionene (52 s.). Berentsen, J.-M.: «Kristendommen og religionene», i: Berentsen, J.-M. m. fl. (red.): Missiologi i dag. Oslo 1994, s (ev. ny utg. høsten 2004). * Engelsviken, T.: «Kan kristne og muslimer stå sammen?», i: Opsal, J. & Bakke, A. M.: Mellom Kors og Halvmåne. Oslo 1994, s * Michelsen, L. M.: Forelesninger i religionskunnskap. Bergen 1982, s * Opsal, J.: Fører Islam til vold? i: Prismet 53 (2002), s * Ådna, G. M.: «Tror vi på samme Gud - Muslimsk og kristen gudstro», i: Opsal, J. & Bakke, A. M.: Mellom Kors og Halvmåne. Oslo 1994, s Aadnanes, P.M.: Livssyn. 3. utg. Oslo 2002, s * Aadnanes, P.M.: Frå moderne vantru til ny religiøsitet. Norsk livssynsdebatt i hundre år. Oslo 1988 (2. oppl. 1995), s * Foreligger som kompendium og kan kjøpes i Bokbua på NLA. 48

13 102.4 Etikk (ca. 210 s.) Etikkstudiet i grunnmodul 2 omfatter en drøfting av tilnærmingsmåter til etiske problemer og av konkrete etiske problemområder. Studentene skal ha kjennskap til forholdet mellom etiske problemer og etisk handling ulike etiske modeller forholdet mellom fakta og normer i etikken etiske konflikter etiske problemområder. Heiene, G. & Thorbjørnsen, S. O.: Fellesskap og ansvar. Innføring i kristen etikk. Oslo 2001, s * Jacobsen, J. S.: "Samlivsetikk" (17 A 4-sider). Tverrfaglig kurs: Bibel, samtidskultur og livstolkning I første del av vårsemesteret (se kalender) holdes et ukelangt tverrfaglig kurs om Bibel, samtidskultur og livstolkning. Dette kurset er obligatorisk for studenter på KGR 102. KGR 103 Fagdidaktikk grunnmodul fagdidaktikk med praksis (10 stp.) Denne grunnmodulen skal gi didaktisk kompetanse for undervisning i de aktuelle fag i skolen. Modulens omfang og innhold svarer derfor til de krav som stilles i de ulike lærerutdanningene. Grunnmodulen fagdidaktikk inneholder tre studieemner. Første studieemne gir en innføring i den norske skolens grunnleggende verdiforankring i den kristne og humanistiske kulturtradisjon. Studieemnet tar videre opp de utfordringene som skolen står overfor i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet som vokser fram. Gjennom studiet av dette emnet skal studentene ha kjennskap til den kristne og humanistiske kulturtradisjonen som skolen er forankret i de utfordringer som skolen møter i det flerkulturelle og det flerreligiøse samfunnet skolens verdipåvirkning i lys av den pedagogiske mandattenkningen. Andre studieemne gir en innføring i skolefagene Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) i grunnskolen og Religion og etikk i videregående skole (allmennfaglig studieretning). Videre tematiseres disse fagenes selvforståelse og karakteristiske innhold. Studentene skal få hjelp til å fylle lærer- og oppdragerrollen i fagene på en sakssvarende måte. Studiet skal gi innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og problemer knyttet til spørsmål om fritak. Likeledes vektlegges debatten om disse skolefagene, særlig knyttet til spørsmålet om nøytralitet, objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land. Gjennom studiet av dette emnet skal studentene tilegne seg kjennskap til skolefagenes planhistorie, deres tilblivelseshistorie i nyere tid og deres begrunnelse, målsetting og innhold kjennskap til grunnleggende didaktiske prinsipper og metoder i fagene kunnskap om og innsikt i fagenes rolle som formidlere av grunnleggende kristne og humanistiske verdier forståelse for betydningen av identitet og dialog i religiøs oppdragelse kjennskap til sentrale yrkesetiske problemstillinger kjennskap til tilpasset undervisning og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn kjennskap til spørsmålet om nøytralitet, objektivitet og forkynnelse i undervisningen prinsipielt og i forhold til egen lærergjerning kjennskap til skolefagene i et komparativt perspektiv kjennskap til ulike lærebøker/læremidler og bruken av dem i skolefagene. Tredje studieemne består av praksis, i form av 10 timers punktpraksis i KRL-faget i grunnskolen eller i faget Religion og etikk i videregående skole. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en grunnskoleklasse eller en klasse i videregående skole under veiledning av en øvingslærer og faglærer. Det er obligatorisk frammøte til kurset og studentene utarbeider en praksisrapport. 49

14 Siktemålet med denne praksisdelen er at studentene skal få erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i KRL-faget eller i faget Religion og etikk skal ha kjennskap til viktige metoder og arbeidsformer som er fremhevet i L97 og i læreplan for videregående opplæring skal bli i stand til å vurdere lærebøker og læremidler i faget. Evenshaug, O. & Hallen, D.: Barne og ungdomspsykologi. 4. utg. Oslo Kap. 1; 11; KRL-boka. Læringssentet. Oslo Leganger-Krogstad, H.: Norge i utakt? En systematisering av forholdet mellom skole og religion i Europa, i: Birkedal, E., Hegstad, H. & Skeie, G. (red.): Forskning og fundering. Religion og religiøsitet i skole, kirke og samfunn. Festskrift til Ole Gunnar Winsnes. Trondheim 2000, s Læreplan for videregående opplæring. Religion og etikk. Oslo Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo Repstad, P.: Religiøst liv i det moderne Norge. Et sosiologisk kart. 2. utg. Kristiansand Sand, T. (red.): Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo 1997, kap 1-4 (s. 1-96). Skrunes, N.: Religionspedagogikk for grunnskolen. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Bergen Skrunes, N.: Religionsfaget i videregående skole. Historie, planinnhold og didaktikk. Bergen KGR 104 Menighetspedagogikk grunnmodul kristen opplæring i hjem og menighet (10 stp.) Denne grunnmodulen tar opp spørsmål i tilknytning til kristen opplæring i kirke og hjem. Studiet omfatter opplæringens bibelske forankring, den grunnleggende systematisk-teologiske forståelse av det kristne opplæringsoppdraget og de historiske hovedlinjene i utviklingen av den kirkelige opplæringen. De utfordringene som kirke og hjem står overfor i dagens opplæringssituasjon, vil bli drøftet på bakgrunn av de nyere planene for dåpsopplæringen. Studiet skal gi studentene kjennskap til begrunnelsen for kristen oppdragelse og undervisning kristen opplæring ifølge det bibelske materialet hovedlinjene i den historiske utviklingen av kirkelig opplæring egenarten ved den kristne opplæringen i hjem og menighet undervisningsplaner i kirken kirkedidaktikk *Asheim, I.: «Dåpen og det kristelige gjennombrudd», i: Asheim, I. m. fl. (red.): Artikler om dåpen. Oslo (MF) 1978, Oslo, s Dale, Aa.: Læring i kirken. En praktisk kirkedidaktikk. Oslo Dale, Aa.: Undervisning i kirken gjennom tidene. Oslo (MF) 1992, s.24-54; 67-85; Dåpsopplæring i Den norske kirke. Kirke/stat-utvalget/Kirkerådet. Delrapport, september Evenshaug, O. & Hallen, D.: Barne og ungdomspsykologi. 4. utg. Oslo Kap. 1; 11; * Fossum, B. H.: Formålet med konfirmasjonen, i: Haraldsø, B. (red.): Konfirmasjonen i går og i dag. Oslo 1986, s * Harbo, S.: Fortell dine barn. Dåpsopplæring og familie, i: Halvårsskrift for praktisk teologi 10/1 (1993), s * Kopperud, T.: Konfirmasjonsliturgien av 1981 i historisk og aktuell belysning, i: Haraldsø, B. (red.): Konfirmasjonen i går og i dag. Oslo 1986, s Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke. Oslo Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke. Kirkerådet. Oslo Skrunes, N.: Fortell dem og lær dem! Bergen * Foreligger som kompendium og kan kjøpes i Bokbua på NLA. 50

15 Eksamen og vurdering grunnmodulene Bortsett fra modul KGR 103, som blir tilbudt bare i vårsemesteret, blir det avholdt eksamen i alle grunnmodulene hvert semester. EX 101 og 102 Se egne planer. KGR 101 og 102 Disse grunnmodulene prøves hver for seg på samme måte, etter følgende ordning: Det forutsettes normalt at studentene fullfører et oppgaveseminar med obligatorisk frammøte og oppgaveskrivning i hver av modulene. Oppgaveseminar for KGR 101 blir holdt i høstsemesteret, for KGR 102 i vårsemesteret. Studentene skriver i hver modul to individuelle seminaroppgaver til oppgitte tema. Hver besvarelse skal ha et omfang på ca ord. Det er utarbeidet en skriftlig orientering om oppgaveseminar og seminaroppgaver. All informasjon blir gitt gjennom dataprogrammet It s learning, som alle påmeldte studenter ha adgang til. Også oppgavebesvarelser blir levert i It s learning (unntatt endelig innlevering av andre oppgavebesvarelse i hver av modulene denne skal leveres i papirutgave). Tilsvarende blir også kommentarer til foreløpige oppgavebesvarelser gitt i It s learning. Første oppgavebesvarelse utarbeides i første del av semesteret. Studenten leverer til oppgitt frist en foreløpig besvarelse. Den foreløpige besvarelsen blir kommentert kort. Deretter leveres den endelige besvarelsen innen angitt frist. Denne blir så vurdert til bestått ikke bestått. Dersom besvarelsen blir vurdert til ikke bestått, får studenten anledning til å levere en omarbeidet versjon innen 7 dager etter at vurdering er meddelt. Andre oppgavebesvarelse utarbeides i siste del av semesteret. En foreløpig besvarelse leveres innen en nærmere angitt frist. Faglærer gir en kort skriftlig tilbakemelding på den foreløpige besvarelsen. Studenten får deretter en mulighet til å bearbeide besvarelsen for endelig innlevering innen 21 dager etter frist for foreløpig innlevering. Oppgavebesvarelsen blir så vurdert etter gradert karakterskala. Ved slutten av semesteret prøves studenten i pensum for henholdsvis KGR 101 og KGR 102 gjennom en 5 timers skriftlig prøve under eksamensvilkår. Det gis ved hver eksamen én eller flere oppgaver fra ett eller flere studieemner. For hver av modulene blir det regnet ut én samlet karakter, der andre seminaroppgave teller 40 % og eksamensoppgaven teller 60%. Både de to seminaroppgavene og eksamensprøven må være vurdert til bestått for at kandidaten samlet skal få ståkarakter på modulen. Merk at deltakelse på det tverrfaglige kurset Bibel, samtidskultur og livstolkning er obligatorisk for studenter som tar KGR 102 (jf. ovf.). KGR 103 På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom rapporten ikke blir godkjent, får studenten 14 dager til å bearbeide rapporten før den leveres inn til ny vurdering. I tillegg prøves studentene gjennom en 4 timers skriftlig prøve under eksamensvilkår. Det gis graderte karakterer. For å kunne fremstille seg til denne prøven, må praksisrapporten være vurdert til bestått. KGR 104 Ved slutten av semesteret prøves studentene gjennom en 4 timers skriftlig prøve under eksamensvilkår. Det gis graderte karakterer. Privatister Studenter som ikke gjennomfører oppgaveseminarer i modulene KGR 101 eller KGR 102 og/eller ikke leverer seminaroppgaver og får disse vurdert til bestått (jf. ovf.), prøves på følgende måte: Pensum i KGR 101 og KGR 102 prøves i hver av modulene gjennom en 8 timers skriftlig prøve under eksamensvilkår. Det gis på hver eksamen både én eller flere oppgaver fra ett eller flere studieemner og et sett kortsvaroppgaver fra ulike studieemner. Besvarelsene blir vurdert etter gradert karakterskala. Hjelpemidler som kan brukes ved eksamen i grunnmodulene Se ndf. under Hjelpemidler som kan brukes ved eksamen på grunn- og mellomnivået! 51

16 BACHELORSTUDIET MELLOMNIVÅET Studiet på mellomnivået er et påbygningsstudium med basis i grunnmodulene og gir anledning til fordypning og spesialisering. Studentene kan bygge opp en faglig bredde ved å velge flere moduler fra mellomnivået. Studenter som planlegger å søke masterstudiet i kristendomskunnskap, må i sitt modulvalg på mellomnivået være oppmerksomme på både de generelle opptakskravene til masterstudiet og spesielle krav eller anbefalinger som gjelder de enkelte spesialiseringsretningene innenfor masterstudiet. Fordi modulene på mellomnivået forutsetter basiskunnskaper fra grunnivået, kan man ikke ta disse når som helst i et studieløp. Det forutsettes generelt at studenten før studiet av mellomnivåmoduler har gjort seg kjent med relevant basisstoff i grunnmodulene. Som en hjelp til dette blir undervisningen i enkelte emner på grunnivået samlet i en bolk tidlig i semesteret, mens tilsvarende emner i mellomnivåmodulene blir undervist senere i semesteret (se undervisningsplanene). Videre er det under hver av de følgende modulene angitt de spesifikke krav som gjelder for å kunne melde seg opp til eksamen i denne modulen. For mellomnivåmoduler som ikke forutsetter avlagt eksamen i én av grunnmodulene KGR 101 og 102, er det et vilkår for eksamensoppmelding at studenten i det minste også er oppmeldt til eksamen i én av de nevnte grunnmodulene i samme semester. Vitnesbyrd for mellomnivåmoduler kan først skrives ut når eksamen i minst én av disse grunnmodulene er bestått. Sommersemester i Israel. I tillegg til det ordinære undervisningstilbudet tilbyr NLA et spesialopplegg som inkluderer et sommersemester i Israel. Dette opplegget omfatter modul KME 201, modul KME 206 m/islam som valgemne og modul KME 208. KME 201 Tverrdisiplinær modul i kristologi (10 stp.) (Blir undervist bare i høstsemesteret) For å kunne melde seg opp til eksamen i denne modulen må man ha tatt grunnmodul KGR 101 og ha tatt eller være meldt opp til eksamen i grunnmodul KGR 102 eller tilsvarende. Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens Kristusdogme. Det tverrdisiplinære studiet i kristologi er med andre ord et fordypningsstudium i det mest sentrale emnet innen kristen teologi: Ved siden av at emnet er sentralt i seg selv, leverer det premisser til behandlingen av en rekke andre viktige teologiske spørsmål. Ikke minst er det avgjørende for forståelsen av forholdet mellom kristendommen og andre religioner. Det tverrdisiplinære studiet bygger på gammeltestamentlig og nytestamentlig bibelvitenskap, teologihistorie og dogmatikk. I tilknytning til dette skal også noen viktige temaer innenfor bibelsk hermeneutikk belyses. Studentene skal gjennom studiet av dette emnet tilegne seg godt kjennskap til hermeneutiske spørsmål som blir aktualisert i forbindelse med kristologien den gammeltestamentlige messiasforventning som bakgrunn for utviklingen av nytestamentlig og oldkirkelig kristologi nytestamentlige ansatser til og utgangspunkt for den kristologiske utvikling utviklingen av kristologien fra oldkirken til moderne tid dogmatiske hovedpunkter i kristologien kristologiens relevans for drøftingen av andre sentrale teologiske spørsmål. til bibelfagsdelen * Aalen, S.: Jesu kristologiske selvbevissthet. Et utkast til jahvistisk kristologi, i: Aalen, S.: Gud i Kristus. Oslo 1986, s Barton, J.: "The Messiah in the Old Testament Theology", i: Day, J. (ed.): King and Messiah in Israel and the Ancient Near East (Proceedings of the Oxford Old Testament Seminary). Sheffield 1998, s * France, R. T.: The Uniqueness of Christ, i: Evangelical Review of Theology 17 (1993), s * Foreligger som kompendium og kan kjøpes i Bokbua på NLA. 52

17 * Hengel, M.: The Son of God. London 1976, s. 1-15; * Jensen, O. J.: En tolkning av Kristushymnen i Filipperbrevet (2,5-11) med utblikk til perikopens tolkningshistorie. Bergen (NLA) Kaiser, W. C., Jr.: The Messiah in the Old Testament. Grand Rapids 1995, s ; 50-57; 77-99; ; ; ; " Messiah", art. i: The Anchor Bible Dictionary. Vol. 4. New York 1992, s Sandnes, K. O. & Skarsaune, O.: Mannen som ble Messias. Oslo 2000, s. 8-38; * Skarsaune, O.: «Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente», i: Ung Teologi 26/1 (1994), s * Witherington, B.: The Christology of Jesus. Minneapolis 1990, s til den teologihistorisk-systematiske delen * Jensen, O. J.: "Evangeliet om Jesus Kristus", i: Ung Teologi 16/2 (1983), s * Kvalbein, H.: "Er Jesus blitt for snill? Jesus-bildet i Det nye testamente og i kristendommens undervisning", i: Haraldsø, B. m.fl. (red.): Veiviser til verdier. Om bruk av Bibelen i grunnskolen. Oslo 1992, s * Rise, S.: Trinitarisk teologi fra oldkirken til vår egen tid. 3. utg. NLA 2005, Skarsaune, O.: Inkarnasjonen - myte eller faktum. Oslo *Jensen, O. J.: Skriftens lære og fedrenes vitnesbyrd. Det kristologiske dogme i De lutherske bekjennelsesskrifter. NLA 1998/2002. KME 202 Tverrdisiplinær modul i ekklesiologi (10 stp.) (Blir undervist bare i vårsemesteret) For å kunne melde seg opp til eksamen i denne modulen må man ha tatt grunnmodul KGR 101 og ha tatt eller være meldt opp til eksamen i grunnmodul KGR 102 eller tilsvarende. Ordet ekklesiologi betyr læren om kirken. Denne modulen innebærer et studium av de frelseshistoriske hendelsene og ordningene som konstituerer og strukturerer det kristne felleskapet. Videre arbeides det med de teologiske termene som uttrykker dette fellesskapets egenart. Utvelgelsen og ledelsen av Israel som Guds folk utgjør bakgrunnen for det nytestamentlige kirkebegrepet. De termene som GT anvender om utvelgelsen og om det paktsforholdet som utvelgelsen førte med seg, er derfor av stor betydning for kirketanken i NT. Studiet av kirketanken i de viktigste nytestamentlige skriftgruppene og av urkirkens fellesskap og gudstjenesteliv, utgjør likevel hovedtyngden av det bibelteologiske arbeidet med dette emnet. I den systematisk-teologiske delen av denne modulen studeres for det første dogmatisk litteratur til ekklesiologien. For det andre gjennomgås utvalgte tekster fra kirke- og dogmehistorien, fra nyere norsk kirkedebatt og fra Vaticanum II. Tekstutvalget setter problemdrøftelsen i relieff og er med på klargjøre ulike syn på kirkens vesen og kjennetegn. Det fokuseres også på misjonsdimensjonen som en viktig side ved kirkens egenart. Gjennom studiet av denne modulen skal studentene tilegne seg utvidet kjennskap til NTs forståelse av kirken som Guds folk i forlengelse av Israel som Guds paktsfolk i GT hovedlinjene i NTs kirkeforståelse de viktigste menighetsbildene i NT, med særlig vekt på kirken som Kristi legeme og som familiefellesskap kirken som endetidens frelsesmenighet ifølge NT utviklingen av ekklesiologien fra oldkirken til moderne tid hovedpunkter i dogmatikkens ekklesiologi. til den bibelfaglige delen Michelsen, L.M.: Guds folk kirkens røtter i Det gamle testamente. Bergen Kvalbein, H.: I Jesu skole. Disippelskap som utgangspunkt for kirketenkningen, i: Røsæg, N.A. & Kvalbein, H. (red.): Slik blir kirken til. Kirke i forandring i Det nye testamente. Trondheim 2003, s

18 Røsæg, N.A.: Kirken i Korint. Modeller for kirken i nytestamentlig kontekst og i dag, i: Røsæg, N.A. & Kvalbein, H. (red.): Slik blir kirken til. Kirke i forandring i Det nye testamente. Trondheim 2003, s * Røsæg, N.A.: Huskirker og husfellesskap fra urkirken til våre dager, i: Ung Teologi 22/3 (1989), s * Sandnes, K.O.: I tidens fylde. En innføring i Paulus teologi. Oslo 1996, s Skjevesland, O.: Huset av levende steiner. Oslo 1993, s til den teologihistorisk-systematiske delen * Rise, S.: "Treenighetslære og ekklesiologi", i: Henriksen, J.-O., Heiene, G. & Thorbjørnsen, S. O. (red.): Teologi for kirken. Festskrift til professor dr.theol. Torleiv Austad på 65-årsdagen. Oslo 2002, s Tjørhom, O.: Kirken - troens mor. Et økumenisk bidrag til en luthersk ekklesiologi. Oslo 1999, s. 9-38; Anbefalt supplerende litteratur: Rise, S (red.): For Guds skyld? Om etikk og livssynsforankring. Trondheim Tekster til teologihistorien: Luther, M.: Om Kirken og Konsilene, del 3, Wittenberg 1539, i: Prenter R. (red.): Martin Luther: Skrifter i udvalg: Bd 2: Skrifterne om kirke og gudstjeneste. København 1963, s Hope, L.: Kyrkja og Guds Folk. Bergen 1923, s Se Kirkens Grunn Se Vatikankonsilets konstitusjon Om kirken Se KME 203 Kirke, stat og samfunn (10 stp.) (Blir undervist bare i vårsemesteret) For å kunne melde seg opp til eksamen i denne modulen må man ha tatt grunnmodul KGR 101 eller tilsvarende. Dette er et kirkehistorisk studium som gir en oversikt over forholdet mellom kirke, stat og samfunn gjennom tidene, med vekt på Den norske kirkes historie fra middelalderen til vår egen tid. Både gjennom sitt lange historiske perspektiv og gjennom sin tematisering av dette forholdet i nyere tid, skal studiet gi hjelp til å orientere seg i den kirkelige situasjon. Studentene skal tilegne seg inngående kjennskap til forholdet mellom kirke og stat i middelalderen utviklingen av det norske statskirkesystem i hovedtrekk sentrale kilder til forståelse av statskirkens situasjon og rettslige grunnlag gjennom tidene den nyere kirkelige og politiske debatt om kirkens plass i det moderne samfunn. * Birkeli, F: Biskop Grimkell og Hellig Olav, i: TTK 51 (1980), s ; * Gunnes, E: Kongens ære, kongemakt og kirke, i: En tale mot biskopene. Oslo 1971, s * Jensen, O. J.: Kirketukten i Den Norske Kirke. En kommentar til bispemøtet 22.apr. 1994: Kirkebot og nattverd (ca. 20 A 4-sider ). Oftestad, B. T: Den norske statsreligion. Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke. Kristiansand * Paasche, F.: Møtet mellom hedenskap og kristendom i Norden, i: Hedenskap og Kristendom. Studier i Norrøn Middelalder. Oslo 1948, s Kildestudium (ca. 400 s.) Følgende liste gir en oversikt over kildesamlingen, som omfatter det sentrale lovverk og andre viktige kilder som i særlig grad er egnet til å belyse studieenhetens hovedtema. Studentene skal kjenne disse tekstene i hovedtrekk og kunne gjøre rede for deres kirkehistoriske betydning. Noen av de anførte tekster studeres i utvalg slik at det samlede pensum holdes innenfor den angitte ramme på 400 sider. * Foreligger som kompendium og kan kjøpes i Bokbua på NLA. * Foreligger som kompendium og kan kjøpes i Bokbua på NLA. 54

19 Lovtekster 1537/39 Kirkeordinansen av 1537/ Religionsartikler, som alle fremmede, der vilde opholde sig her i Landet, offentlig skulde vedkjende sig Kirkeordinansen av Kirke-ritual, Danmark og Norgis Kong Christian den femtes Norske lov 15de april de Jan. (1741) Frd. anl. hvorvidt gudelige Forsamlinger udenfor den egentlige Guds-Tieneste til videre Opbyggelse og Gudsfrygtigheds Øvelse under vedkommende Lærers Opsyn maae tillades; og hvilke derimod som utilladelige og mistænkelige forbydes. (Konventikkelplakaten) 1814 Grunnloven av 17. mai Lov, angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være Medlemmer af Statskirken af 16. juli 1845 (Dissenterloven) 1891 Lov, angående kristne Dissentere og andre, der ikke er Medlemmer af Statskirken av 27. juni Lov om Kirker og Kirkegaarde 1953 Lov om Den norske kirkes ordning av 29. april Lov om trudomssamfunn og ymist anna Lov av 7. juni 1996 om Den norske kirke. (Kirkeloven) Andre kirkehistoriske dokumenter 1883 Til Christendommens Venner i vort Land Calmeyergatemøtets beslutninger 1942 Kirkens Grunn Castberg, Frede: Statsreligion og kirkestyre Berggrav, Eivind: Contra Castberg om Kirkens grunn Den norske kirke og staten. Innstilling fra Det frivillige kirkeråds utredningskommisjon av Stat og kirke NOU 1975:30 KME 204 Misjonsvitenskap (10 stp.) (Blir undervist bare i høstsemesteret) For å kunne melde seg opp til eksamen i denne modulen må man ha tatt eller være meldt opp til eksamen i minst én av grunnmodulene KGR 101 og 102 eller tilsvarende. Fordi misjon hører til kirkens vesen, hører misjonsperspektivet hjemme i all teologi. Likevel har misjonsvitenskapen framstått som egen teologisk disiplin. Denne disiplinen har på spesielt vis gjort den kristne misjon til sin gjenstand. Misjonsvitenskapen tar derfor ikke for seg et materiale som er ukjent for de øvrige disipliner, men integrerer tvert imot perspektiver og stoff fra teologiens ulike felter under ett felles synspunkt og i en samlende aktualiserende behandling. Disiplinen fokuserer på kirkens oppdrag i verden. Dette gjør den dels i form av et studium av de bibelske skrifter, dels gjennom et historisk og systematisk studium av misjonens grunnlag, målsetting og budskap. Her tar en opp grunnleggende spørsmål som gudsbegrepet og frelseslæren i relasjon til misjonsoppdraget. Man tematiserer også kristendommens møte med andre religioner og kulturer. Denne modulen gir en grunnleggende presentasjon av disse misjonsvitenskaplige perpektivene og spørsmålene. Studentene skal gjennom dette studiet tilegne seg kjennskap til hvordan misjonsperspektivet knytter seg til hele kirkens liv og hele teologien det bibelske fundamentet for kirkens oppdrag i verden misjonens historie fra den første kristne tid og til i dag grunnleggende systematisk-teologiske spørsmål i relasjon til misjonsoppdraget kristendommens møte med andre religioner og kulturer sett fra et misjonsperspektiv kristendommens møte med andre religioner/konfesjoner og kulturer sett fra et misjonsperspektiv, med vekt på emner som dialog ekumenikk kontekstualisering. 55

20 Berntsen, J.-M.,Engelsviken, T. & Jørgensen, K. (red): Missiologi i dag. Oslo 1994, s ; (ev. ny utg. høsten 2004). Sanneh, L.: Translating the Message. The Missionary Impact on Culture. New York 1989, s Engelsviken, Tormod og Sannes, Kjell Olav(red): Hva vil det si å være kirke? Kirkens vesen og oppdrag. Trondheim 2004, s van Engen, C.: Mission on the Way. Issues in Mission Theology. Grand Rapids 1996, s KME 205 Etikk og livssyn (10 stp.) (Blir undervist bare i vårsemesteret) For å kunne melde seg opp til eksamen i denne modulen må man ha tatt eller være meldt opp til eksamen i minst én av grunnmodulene KGR 101 og 102 eller tilsvarende. Studiet av denne modulen tar utgangspunkt i at etikk og livssyn henger nøye sammen, slik det også kommer til uttrykk i planene for den videregående skolen. I etikkdelen skal en inngående drøfte de etiske prinsippspørsmålene. Dette skal danne grunnlag for et selvvalgt studium av et aktuelt område eller prinsippspørsmål innenfor etikken. Studentene kan velge mellom tema som human bioetikk, naturetikk, økonomisk etikk, samlivsetikk, etikk på tvers av kulturer/religioner osv. I livssynsdelen blir gudstroens betydning for menneskets identitetsdannelse og livstolkning inngående drøftet. En drøfter også gudstroens sannhetsfordring og spørsmålet om Guds eksistens i møte med menneskets erfaringer. Studentene skal tilegne seg inngående kjennskap til: aktuelle utfordringer til etikken spørsmålet om etikkens begrunnelse betydningen av etikkens kulturelle kontekst etikkens normative problem spørsmålet om forholdet mellom allmennmoral og kristen etikk ulike tilnærminger til normativ etikk etikkens eksistensielle side filosofisk og kristen gudslære spørsmålet om Guds eksistens det ondes problem norsk livssyns- og kulturdebatt i det siste hundreåret. til etikkdelen a) Til prinsippspørsmålene i etikken: Asheim, I.: Mer enn normer. Grunnlagsetikk. Oslo b) Til det selvvalgte området i etikken: med et omfang på ca. 150 sider. Faglærer utarbeider litteraturforslag til ulike valgmuligheter. Valgt litteratur må godkjennes av faglærer. til livssynsdelen Aadnanes, P. M.: Frå moderne vantru til ny religiøsitet. Norsk livssynsdebatt gjennom hundre år. Oslo 1988 (2.oppl. 1995), s *Bøckman, P. W.: Filosofenes Gud. Om gudsbevis og gudserkjennelse, i: Bøckman, P. W. (red.): Hvem er Gud? Trondheim 1986, s *Engedal, L. G.: Guds allmakt og vår verdens lidelse, i: For kirke og skole. Festskrift til Ole Modalsli. Oslo 1983, s *Gravem, P. Kulturanalyse og religion som livsforklaring, i: Engen, T. O. & Øygarden, B. (red): Tankeblikk. Vallset 1992, s *Henriksen, J.-O.: Mennesket - av naturen religiøst, i: Ung Teologi 23/4 (1990), s *Hygen, J. B.: Guds allmakt og det ondes problem. Oslo 1973 eller senere, s * Foreligger som kompendium og kan kjøpes i Bokbua på NLA. 56