Innledende opplegg til txt 2019 Tillit

Transkript

1 Innledende opplegg til txt 2019 Tillit A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis det er få av elevene som leser bøker, kan samtalen inkludere film, TV-serier, musikk eller andre kulturelle uttrykk. Be da elevene om først å komme med sine kriterier for at eksempelvis en TV-serie skal være god, og hvem som avgjør om en TV- serie er god, før dere diskuterer kriterier for en god bok. 1. Hvilke bøker liker jeg - og hvorfor? Individuelt arbeid. Be elevene tenke over hvilke bøker de liker, og hvorfor de liker akkurat disse bøkene. Oppgaven kan konkretiseres på følgende måte: Be elevene lage hver sin liste over bøker de har likt. Det kan være nye eller gamle opplevelser, romaner, fortellinger, sakprosa, tegneserier osv. Har de en favoritt? Be dem velge ut den eller de bøkene som de liker aller best og forklare utvalget. Hvorfor er det nettopp disse tre bøkene, for eksempel, som har gitt dem de beste leseopplevelsene? Hvor viktig er handlingen? Er bøkene spennende? Morsomme? Gripende? Overraskende? Troverdige? Er det emnet/tema som er interessant eller behandlet på en interessant måte? Er det på grund av personer man blir glad i, beundrer fordi de er annerledes, kule osv.? Eller er det sjangeren de liker? Slutten? De kan også gjerne reflektere over hvordan de fant frem til disse bøkene: Hva har eksempelvis forside, tittel og omtale bak på boka å si for hva de leser? Hva betyr anbefalinger fra anmeldere, foreldre og venner? Kjenner elevene til nettsteder som uprisen.no og uprisen.no/oversatt der ungdom anmelder litteratur for målgruppen? Det er viktig at det kommer tydelig frem at du som lærer er oppriktig interessert, og at elevene prøver å være så ærlige og presise som de klarer når de begrunner valgene sine. 2. Hvilke bøker liker vi? Klassesamtale Be elevene dele favorittene sine med klassen. Skriv titlene på tavla. Er det bøker som blir nevnt mange ganger? Er det noen som bare få har klart å oppdage? Snakk deretter om hva elevene synes kjennetegner gode bøker de har lest. De kan med fordel bruke begrunnelsene som de har notert i oppgaven over. Hva er det viktigste for at man skal lese og like en bok? På bakgrunn av samtalen forsøker klassen å bli enige om 5-10 punkter som kjennetegner en god bok for ungdom. Lærer og elever noterer disse kriteriene til senere bruk. Samtalen om smak og forventninger til tekst kan danne utgangspunkt for neste opplegg, Innledende opplegg om forventninger og valg av utdrag, der elevene blant annet skal se på terskeltekster som forside, tittel og ingress, reflektere over hvilke utdrag de har lyst til å lese først og skrive leselogg. Alternativt kan dere gå rett på lesingen, for eksempel av utdrag nummer 5 Bare spille ball av Michael Stilson. Denne boken vant Uprisen 2019 og egner seg derfor til å fortsette diskusjonen om ungdoms litterære smak.

2 B. Innledende opplegg om forventninger og valg av utdrag I dette opplegget skal elevene først danne seg et førsteinntrykk av tekstene i antologien ved å se på forsidene. Deretter skal de lese ingressene og legge merke til hvordan slike terskeltekster påvirker forventningene. For å unngå at elevene skal gå rett på ingressene, er forsidene gjengitt under. Tanken er at oppgaven under kan skrives ut og deles ut til elevene, men det går naturligvis også an å lyse forsidene opp på en projektor eller å behandle forside, tittel og ingress samtidig under fellesbegrepet terskeltekster. På bakgrunn av førsteinntrykket skal elevene reflektere over hvilke utdrag de har mest lyst til å lese, begrunne valgene og deretter dele både valg og begrunnelser med gruppen. Når de har gjort dette, kan de sette i gang med å lese tekstene, skrive leselogg og forberede seg på å delta i en litterær samtale eller å ha bokpresentasjon med utgangspunkt i egen leseopplevelse.

3 txt-aksjonen 2019: Tillit Opplegg om forventninger og leseopplevelser FØR: 1. Hva tror du boken handler om? Se på forside og tittel til bøkene som er med i årets txt-aksjon og legg merke til hva du tror bøkene handler om og hvilke forventninger du får til tekstene. - Se på forsiden. Hva forestiller bildet? - Hvilke tanker, følelser eller assosiasjoner får du når du ser på bildet? Noter stikkord. - Les tittelen. Hva får tittelen deg til å tenke på? - Hvordan passer det med bildet på forsiden? - Hva tror du boka handler om? Noter stikkord. 2. Del stikkord og tanker i klassen eller i grupper. Fortell de andre i gruppen hva du tror bøkene handler om og hvorfor. Er dere enige? Hvis dere får nye tanker, ideer, assosiasjoner - skriv dem ned!

4

5

6 3. Hvilke bøker har du lyst til å lese? - Bla i antologien, Tillit, og les ingressene til de ulike utdragene. - Velg noen utdrag du har lyst til å lese, og noen du ikke tror du vil like. - Begrunn valgene dine. Utdrag jeg har mest lyst til å lese: Fordi: Utdrag jeg ikke tror jeg vil like: Fordi: 4. Del dine tanker. Fortell de andre i klassen eller gruppa hvilke bøker du har valgt og forklar hvorfor. UNDERVEIS: 5. Leselogg Les utdragene fra bøkene du valgte fra antologien Tillit. Noter i leseloggen på neste side mens du leser.

7 Setter utdraget i gang bestemte følelser? Er det noe som gjør deg irritert? glad? sint? trist? skuffet? tankefull? overrasket? engasjert? Hvilke personer er viktige i utdraget? Noter stikkord om personene. Hvem forteller? Noter spørsmål til det du ikke forstår i teksten: Er det noe du lurer på, noe som gjør deg nysgjerrig? Er teksten skrevet på en spesiell måte?

8 Er det for eksempel mye dialog? Er det mye beskrivelser? Hvordan er språket? Noe annet du har lest som minner deg om det du leser nå? Noe du bare kom til å tenke på? ETTER: 6. Min leseopplevelse Tenk på et utdrag du likte eller ikke likte å lese. Prøv å beskrive hvordan du opplevde å lese dette utdraget? Når du beskriver leseopplevelsen din kan du for eksempel bruke noen av disse uttrykkene: Da jeg leste, la jeg merke til Jeg synes at Jeg likte godt da Jeg ble irritert over Det gjorde inntrykk på meg at Hvis jeg var Jeg ble skuffet over Jeg ble overrasket over Slutten var Jeg likte teksten fordi Jeg likte ikke teksten fordi.. 7. Del leseopplevelsen din Etter at du har lest utdrag fra Tillit, kan du dele leseopplevelsen din med klassen eller gruppa. Ta utgangspunkt i notatene dine og setningene med igangsettere fra forrige oppgave. Si også noe om hvordan forventningene dine ble møtt. Stemmer opplevelsen din av tekstene overens med det du først tenkte da du så tittel, bokomslag og ingress? 8. Utgangspunkt for litterær samtale/ vurdering

9 Disse punktene kan brukes når du vil fordype deg i ett av utdragene du har lest. Du kan også bruke dem som tips til hvordan du kan forberede deg til en litterær samtale i klassen, når du skal forberede en bokpresentasjon eller hvis du vil skrive en anmeldelse av en bok eller en tekst du har lest. Se nærmere på det utdraget du likte best eller på det du likte minst. Si noe om hva som gjorde at du likte eller ikke likte dette utdraget. Her er noen forslag til hvordan du kan gå fram når du skal si din mening om en tekst. - Synes du tittelen og omslaget passer til utdraget? - Er utdraget fengende? - Er det ytre eller indre spenning? Skjer det mye, eller er det mest tanker og skildringer? - Hvordan slutter utdraget? Brått, uventet, overraskende? Får det deg til å tenke på hva som skjer videre? - Andre ord som kan sammenfatte opplevelsen: gripende, troverdig, overraskende, morsom, ekkel? - Er det lett å leve seg inn i teksten, lett å kjenne seg igjen? Hva var det som gjorde at du levde deg inn i handlingen (eller ikke)? - Hvilket inntrykk har du av personene? Forklar hvorfor du har dette inntrykket. - Hvordan er forholdet mellom personene i teksten? - Har det noe å gjøre med hvordan teksten er fortalt? - Hvem har synsvinkelen i teksten? Fra hvilke øyne ser vi det som skjer? - Er historien troverdig, eller er det som skjer ikke realistisk? - Tenk også på karakterer og miljø. Virker personene og miljøet ekte? (I en fantasy-bok er det sannsynlig at det dukker opp trollmenn med magiske krefter. I disse tilfellene må du spørre deg om det er troverdig i forhold til sjangeren og bokens fortelling. Ikke i forhold til virkeligheten. Synes du magien fungerer?) - Hvordan er språket? Hvordan synes du språkbruken passer til innholdet, til personene og de emnene som tas opp? Var utdraget lett å lese? Hvorfor eller hvorfor ikke? - Er teksten original, eller ligner den på andre bøker du har lest eller hørt om? - Hva vil du si at teksten handler om? Gir den deg noe å tenke på? Har teksten noe viktig å si deg, noe viktig å si til andre? Forteller teksten noe om å være ung, eller sier noe som ungdom trenger/ liker å lese om? - Hva er tekstens svakhet? Hva irriterte deg? Hva er tekstens styrke? Hva var det beste med teksten? Er det noe i teksten som du synes det ville være interessant å diskutere? -Si din mening: Hvorfor er dette det beste/ det dårligste utdraget? Hvorfor er dette bedre/dårligere enn andre? Vil du anbefale det til andre?

10 Undervisningsopplegg til txt 2019 Tillit 1. Opplegg til Compis av Hasse Hope FØR: Se på omslaget og les ingressen. Framtid er tema for utdraget. Hva legger dere merke til når dere ser på bildet? I hvilken grad gjenfinner dere framtidstemaet i omslaget? Hvilke forventninger får dere til en bok med dette temaet? Hvordan tror dere verden ser ut i 2057? Hva vil være likt som 2019, og hva er annerledes? Hva hadde skjedd om en av dere hadde hatt med en menneskelignende robot på skolen? Hva er det som gjør en tekst morsomt å lese, ifølge dere? I hvilken grad kan konflikter og uvanlige hendelser være med på å gjøre en tekst morsom? Hva tror dere kulhetsindeksen som nevnes i ingressen er for noe? Finnes det en kulhetsindeks på din skole? UNDERVEIS: Be elevene markere i teksten mens de leser. Det kan være: Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk. Noe de synes er morsomt eller overdrevet. Noe de legger spesielt merke til. Be elevene stoppe opp noen ganger i teksten og oppsummere hva de har lest. Hva har skjedd? Kan de beskrive det de ser for seg? Minner dette dem om noe annet de har lest, filmer de har sett? ETTER: 1. Snakk kort om teksten i hel klasse Klassesamtale Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold. 2. Min leseopplevelse Individuelt arbeid

11 La elevene formulere hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen og fortsette setningene, gjerne skriftlig. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi. Eksempel: «Jeg synes at slutten på utdraget var god, fordi den fikk meg til å lure på hva som skjer videre og ga meg lyst til å lese mer.» a. Da jeg leste, la jeg merke til b. Jeg synes at c. Jeg likte godt da d. Jeg ble irritert over e. Jeg ble overrasket over f. Jeg synes det var morsomt at g. Det gjorde inntrykk på meg at h. Hvis jeg var i. Slutten var 3. Samtale i hel klasse Klassesamtale Etter at elevene har jobbet individuelt med å formulere sin egen leseopplevelse, kan dere snakke om utdraget i hel klasse. For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur, er det ofte en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn gjerne med spørsmål som «hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la også elevene få si litt om hva de syntes var overraskende eller de ikke forsto. La samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar. Da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget: Hvilken type er Leo? Liker dere ham? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva med Compis? Hvordan vil dere beskrive ham? Hvilke egenskaper har han som robot? Hvem av Leo og Compis synes dere at dere kommer tettest på? Hvordan synes dere Leo takler situasjonen med å introdusere Compis til skolen? Hvilket inntrykk får dere av det sosiale miljøet? Finnes det slike klikker i dag? Hva synes dere om å ha en kulhetsindeks på skolen? Hva ville dere gjort hvis dere hadde fått i oppdrag å få Compis høyere opp på indeksen? Hvilken gjeng på skolen ville tatt best imot en robot som Compis? Tror dere det er mulig å ha en robot som bestevenn? Vil det noen gang bli det? Kunne dere tenkt dere å ha en robot som bestevenn? I hvilken grad har utdraget humor? Hva synes dere er morsomt? Let frem ord og setninger som dere ler av. Hva tror dere er årsaken til at Leo ikke kan avsløre at Compis er en robot? Hva synes dere om slutten på utdraget? Begrunn svaret. Hva tror dere skjer videre i denne boka? Får dere lyst til å lese videre?

12 4. Vurdering Hel klasse Til slutt kan dere diskutere utdraget i klassen: Liker dere utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes og at rammene er hyggelige. Elevene må få fremføre sin opplevelse og meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Avslutt gjerne med å legge inn meningene deres om utdraget på txt.no. Klikk dere inn på utdraget fra Compis og legg inn meningene i boksen «Vi mener», nederst på siden. Vi setter også veldig stor pris på hvis du som lærer ønsker å vurdere hvordan utdraget fungerte som en del av litteraturundervisningen om det bidro til å skape engasjement for lesing blant elevene dine osv. Aktuelle kompetansemål: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

13 2. Opplegg til Den svartkledde jenta av A. Audhild Solberg 1. Tema for boka er gjenferd. Kva slags forventningar får dokker til eit slikt tema? 2. Boka er i ein serie som heiter grøss og gru. Del inn elevane i grupper og la dei diskutere: a. Kva forventar dokker når dokker høyrer ordet grøss? b. Kva må til for at dokker skal grøsse? c. Kvifor er det nokon som grøssar meir enn andre? d. Finst det forskjellige slags grøss? Forklar. e. Kva slags andre grøssarbøker og -filmar veit dokker om? f. Kva må vere med i ein god grøssar? Skriv ned stikkord. 3. Oppsamling i heil klasse Klassesamtale Be gruppene fortelje kva dei har kome fram til. Del inn dei forskjellege typar grøss i grupper ut ifrå svara til elevane. Prøv til slutt å avgjere kva slags grøss Den svartkledde jenta kan vere ut ifrå framsida. Les ev. meir om grøss her Be elevane dele inn i avsnitt og markere: Avsnitt som er spennande eller skumle Setningar og formuleringar dei likar/ikkje likar 1. Snakk om utdraget i grupper Gruppearbeid

14 La elevane sitte i grupper på fire og ha ein samtale med utgangspunkt i følgjande spørsmål: Kva for avsnitt synest dokker er mest spennande? Er dokker einige? Er dokker einige om kva for avsnitt som er minst spennande? Kva for setningar/formuleringar har dokker valt å framheve? Har dokker valt dei same eller ulike setningar/formuleringar? Kvifor har dokker valt nett desse uttrykka? Boka er såkalla lettlesen. Er dokker einige i at ho er det? Korleis oppfattar dokker teksten? 2. Vurdering Grupper på 4-5 elevar La elevane ta stilling til utdraget: Likar dokker utdraget? Kva er dei tre viktigaste grunnene til at dokker likar/ikkje likar teksten? La elevane snakke saman i gruppa om kva dei synest er bra og/eller dårleg med teksten, og kva dei eventuelt synest kunne vore betre. Be elevane lage to lister: ei liste over dei tinga som er med på å gjere teksten god (argument for), og ei liste over ting som dei meiner dreg ned kvaliteten på utdraget (argument mot). Oppmod elevane til å skrive så mange fordelar og ulemper som dei kan. 3. Debatt i grupper à 4-5 elevar Gruppesamtale Del gruppene frå oppgåve 2 i to. Den eine halvparten tek lista med argument for og den andre med argument mot. Elevane med argument for vert satt saman med ei anna gruppe med argument mot. Fyrstnemnde skal argumentere for at teksten er god, sistnemnde skal argumentere mot. Køyr debatt! 4. Diskusjon i heil klasse Klassesamtale Snakk om teksten med utgangspunkt i leseopplevingane til elevane. Still opne og autentiske spørsmål og oppfølgingsspørsmål som bygger vidare på svara til elevane. I tillegg kan eitt eller fleire av følgjande spørsmål inngå i samtalen: Kva synest dokker om Hanna?

15 Kva med kjærasten hennar, Leo? Kven trur dokker jenta Hanna møter på vegen er? Kor kjem ho ifrå? Trur dokker ho er ute etter Hanna eller nokon andre? Kor trur dokker handlinga i denne boka er? Korleis hadde dokker reagert om dokker hadde vore i ei liknande situasjon? Har dokker sjølv nokon gang opplevd noko skummelt? Kva trur dokker skjer vidare? Synest dokker at utdraget er spennande? Skummelt? Kvifor/kvifor ikkje? Kva er det ev. ved utdraget som gjer at dokker grøssar? Avslutt gjerne diskusjonen med ein meta-samtale: Vend tilbake til sjangerperspektivet frå førlese-samtalen og snakk om kva slags grøss de trur Den svartkledde jenta er. Diskuter også i kva grad utdraget levde opp til dei forventningane de hadde før lesinga. Trur dokker at fleire av desse forventningane blir møtt seinare i boka? 5. Vurdering og avstemming Heilt til slutt kan dokker diskutere utdraget i klassa med tanke på å kome fram til ei felles vurdering: Likar dokker utdraget frå Den svartkledde jenta? Kvifor/kvifor ikkje? Det er viktig at synspunkta vert grunngjevne, at rammene er hyggelege og at elevane får høve til å framføre leseopplevingane sine og akkurat dei meiningane og grunngjevingane som betyr noko for dei. Legg gjerne att klassens meining i boksen, Vi meiner, under utdraget. Les òg kva ungdom meiner om boka på uprisen.no. Ekstraoppgåver: 1. Lag ein boktrailer. La elevane lage ein boktrailer der dei presenterer utdraget frå Den svartkledde jenta eller heile boka. Denne rettleiinga forklarer på ein enkel og oversiktleg måte korleis ein kan gå fram for å lage ein boktrailer og tek samstundes opp viktige spørsmål om digital opphavsrett m.m. Sjå på ein av disse boktrailerane som inspirasjon: Skriv ein grøssar om kven du trur den svartkledde jenta er, eller lag ein skrekkfilm der du tek utgangspunkt i det som skjer i boka. 3. Lag ei teikning av den svartkledde jenta.

16 4. Høyr på lydfila som følger med utdraget. Be deretter elevane skrive eller fortelje munnleg: Kva følte dokker då dokker lytta til forteljinga? Aktuelle kompetansemål: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

17 3. Opplegg til Til Ungdommen av Linn Skåber og Lisa Aisato (ill.) FØR: Til ungdommen omtales som en monolog-bok. Hva forstår dere ved ordet monolog? Kan dere nevne andre eksempler på monologer? Hva er forskjellen på en monolog og en dialog? I forbindelse med Til ungdommen dekker uttrykket monolog over at forfatteren har snakket med forskjellige ungdommer om livet, for så i neste omgang å skrive en bok basert på hva ungdommen har fortalt. Hva synes dere om å bruke et slikt grep for å skrive en bok? Hvorfor tror dere Linn Skåber har gjort det slik? Kan man kalle dette en roman? En novellesamling? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan forstår dere tittelen på boka, Til ungdommen? Teksten i utdraget bærer tittelen: «Om pappa, hamster og døden» Hvordan forstår dere denne tittelen? Tema for dette utdraget er sorg. Hva tror dere denne monologen handler om? Hvilke sammenhenger ser dere mellom tittel, sorg og monolog? UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord i margen eller i en leselogg mens de leser. Det kan være stikkord som beskriver: hvilket inntrykk dere får av situasjonen fortelleren er i. måten teksten blir fortalt på. illustrasjonen: Hva tenker dere om den? Hva sier den? ETTER: I boken 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (red. Kverndokken 2015), fremhever norskdidaktikeren Henning Fjørtoft en måte å organisere det muntlige arbeidet på som han kaller tenk-par-del. Uttrykket viser til at elevene arbeider i tre faser: Først individuelt og så i par før de til slutt deler svarene i hel klasse.

18 Blant fordelene ved denne måten å jobbe på er at alle elever involveres og aktiviseres og at den legger til rette for en mer dialogisk samtalestruktur i klasserommet med økt kvalitet på de muntlige bidragene som fremføres i plenum. 1. Tenk Individuelt arbeid La først elevene formulere for seg selv hvordan de opplevde utdraget fra Til ungdommen. Ev. kan de få i oppdrag å skrive ned tankene sine i form av stikkord eller setninger. Dersom de har behov for støtte i denne fasen går det an å bruke setningsinnledere som: a, Da jeg leste, la jeg merke til b. Jeg likte godt da c. Jeg likte ikke at d. Jeg ble overrasket over e. Jeg synes at f. Det gjorde inntrykk på meg at g. Slutten var Synspunktene bør begrunnes med eksempler og ved bruk av argumentasjonsord som fordi, derfor eller liknende. 2. Par Gruppearbeid La elevene få noen minutter til å dele, diskutere, sammenlikne og reflektere over leseopplevelsene/setningene sine. I tillegg kan parene få i oppdrag å velge ut 1-2 ting som de ønsker å snakke om i plenumsdiskusjonen. 3. Del Klassediskusjon Snakk om utdraget med utgangspunkt i elevenes opplevelser, stikkordene de tok under lesingen og de tingene som de ønsker å diskutere. La samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. Hvis ønskelig kan dessuten ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget: Hvilket inntrykk får dere av gutten som forteller? Hvilket inntrykk får dere av moren og søsteren? I teksten står det: «Det er bare tre måneder siden pappa døde», men i lydfilen som ligger på txt.no, leser Linn Skåber: «Det er bare to uker siden pappa døde». I hvilken grad tror dere at tidsrommet har noe å si for sorgprosessen? Påvirker det hvordan dere vurderer reaksjonene til mammaen, gutten som forteller og lillesøsteren? Hvordan vil dere beskrive stemningen i utdraget?

19 Hvilken betydning har hamsteren? Hva synes dere om at jeg-fortelleren sender lillesøsteren sin inn i sengen til moren? Hvordan forstår dere setningen: «Kanskje det var da vi ble voksne?» (s.34) Hvordan forstår dere slutten på utdraget? Hvordan tror dere det går videre med familien? Hvorfor er denne teksten «Til ungdommen»? Hva kan ungdom bruke en slik tekst til? Hva ville du lagt vekt på hvis du skulle fortalt om en person du savner? Hva ville du lagt vekt på hvis du skulle skrevet en tekst «Til ungdommen»? Boken er skrevet som en monolog. Hvordan preger det teksten? Hva betyr det for lesingen av teksten? Ekstraoppgaver: Velg deg et tema og skriv en monolog om dette temaet. Fremfør monologen for klassen. Aktuelle kompetansemål: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Anvendt litteratur: Fjørtoft, Henning (2015). «Vurdering av muntlighet i klasserommet» in 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk. (red. Kåre Kverndokken)

20 4. Opplegg til Ingenlund av Jessica Townsend FØR: Se på sjanger, tittel, ingress og bokomslag og snakk om forventninger til utdraget. Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: Hva kjenner dere igjen på forsida? Hva tror dere teksten handler om ut ifra omslag, ingress og tittel? Hvor og når tror dere den foregår? Boka er i fantasy-sjangeren. Hvilke andre fantasy-bøker vet dere om/har dere lest? Hvilke forventninger har dere til en fantasy-bok? Får dere lyst til å lese teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva tror dere at dere kommer til å like og mislike? Flere har hevdet at denne boka har likheter med bøkene om Harry Potter. Hva gjør det med deres forventninger? Blir dere mer motiverte til å lese? Eller blir dere skeptiske? Hvorfor? UNDERVEIS: Be elevene notere stikkord i en leselogg mens de leser. Det kan være: Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk. Noe de synes er med på å gjøre utdraget spennende. Noe de synes er godt skildret. Ev. likheter med Harry Potter så langt? ETTER: 1. Snakk kort om teksten i hel klasse Klassesamtale Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold. 2. Min leseopplevelse Individuelt arbeid

21 La elevene formulere hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen og fortsette setningene, gjerne skriftlig. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi. Eksempel: «Jeg synes at slutten på utdraget var god, fordi den fikk meg til å lure på hva som skjer videre og ga meg lyst til å lese mer.» a. Da jeg leste, la jeg merke til b. Jeg synes at c. Jeg likte godt da d. Jeg ble irritert over e. Det gjorde inntrykk på meg at f. Hvis jeg var g. Jeg ble skuffet over h. Jeg ble overrasket over i. Slutten var 3. Samtale i hel klasse Klassesamtale Etter at elevene har jobbet individuelt med å formulere sin egen leseopplevelse, kan dere snakke om utdraget i hel klasse. For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur, er det ofte en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn derfor gjerne med spørsmål som «hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» La deretter samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar. Da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget: Hvilket inntrykk får dere av den verden handlingen foregår i? - Hva synes dere om Morrigan? Hvilke av disse ordene synes dere passer best for å beskrive henne: tøff, uredd, modig, trygg, nervøs, bekymret, redd, mistenksom, handlekraftig, manipulerende, rask, lur, naiv, sterk, svak, ensom Hvilket inntrykk får dere av Jupiter? Hvorfor tror dere han kommer for å hente Morrigan? Hvorfor tror dere det er så viktig for Morrigan og Jupiter å komme seg vekk? «Så» dere for dere handlingen mens dere leste? Var det ev. deler av handlingen, personer eller ting som var lettere å forestille seg enn andre? Hvilke? Hva tror dere skjer videre? Hvordan ville du reagert hvis du var i en liknende situasjon?

22 Les denne anmeldelsen av boka i VG Er dere enig? Ser dere noen likheter til Harry Potter etter at dere har lest hele utdraget? Har dette endret seg siden dere begynte å lese? 4. Vurdering og avstemming Klassesamtale Til slutt kan dere diskutere utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering: Liker dere utdraget fra Ingenlund? Hva er de viktigste grunnene til at dere likte/ikke likte teksten? Hva ville du sagt hvis du skulle beskrevet boka for en venn? Hva ville du sagt til forfatteren hvis du skulle kommet med forslag til forbedringer? Det er viktig at synspunktene forklares og at rammene er hyggelige. Elevene må få fremføre sin opplevelse og meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Avslutt gjerne med å legge inn meningene deres om utdraget på txt.no. Klikk dere inn på utdraget fra Ingenlund 1 og legg inn meningene i boksen «Vi mener», nederst på siden. Vi setter også veldig stor pris på hvis du som lærer ønsker å vurdere hvordan utdraget fungerte som en del av litteraturundervisningen om det bidro til å skape engasjement for lesing blant elevene dine osv. Skriveoppgaver: 1. Skriv hva som skjer videre med Morrigan og Jupiter. 2. Les hele boka og anmeld den på Uprisen oversatt HER samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

23 5. Opplegg til Bare spille ball av Michael Stilson I 2019 vant Bare spille ball Uprisen, en pris der vinneren kåres av ungdom og der ungdom bestemmer i alle ledd. Bruk utdraget i txtantologien som utgangspunkt for en samtale om ungdom og litterær kvalitet. FØR: Les juryens begrunnelse og anmeldelser av boka på uprisen.no. Hva legger Upris-ungdom vekt på i vurderingen av boka? Er dere enige i at dette er viktige kriterier? Hvorfor tror dere at Bare spille ball ble kåret til årets ungdomsbok? Tror dere at dere kommer til å like teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Alternativt kan dere se på forsiden og snakke om hvordan dere forstår tittelen, snakke om bøker som handler om idrett og/eller om forfatter Michael Stilson og hans bakgrunn som fotballspiller. UNDERVEIS: Be elevene streke under setninger i teksten. Det kan for eksempel være setninger som: får fram følelsene hos Fredrik får fram stemningen i garderoben er godt skrevet ETTER: 1. Personlig mening Individuelt arbeid Be elevene ta stilling til utdraget: Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten? 2. Finn argumenter Gruppesamtale Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

24 På listen over argumenter for kan det for eksempel stå: «Jeg synes at utdraget var bra, fordi det fikk frem spenningen som knytter seg til kampen på en god måte.» På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå: «Jeg ble irritert over at utdraget var så kort for da fikk vi ikke lese om kampen.» Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer. 3. Debatt i grupper à 4-5 elever Gruppesamtale Del gruppene fra oppgave 2 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt! 4. «Streken»/samtale Velg mellom A: «Streken» og B: Litterær samtale med forslag til spørsmål: A. «Streken» Debatt i hel klasse Hensikten med denne metoden er å få fram ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet. Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. Streken er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer. Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra min leseopplevelse eller finne på påstander selv. For eksempel: «Jeg synes at utdraget var bra fordi det fikk frem kampens betydning på en god og troverdig måte.» Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Eventuelt kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert.

25 Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever, og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende. Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Bare spille ball er en god tekst enig eller uenig?» B. Litterær samtale Klassesamtale Alternativt kan dere gjennomføre en litterær samtale, f.eks. med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvilket inntrykk får dere av Fredrik? Hva med treneren? I hvilken grad bidrar språket i utdraget til dette? Hva er det som står på spill for Fredrik? Hvordan synes dere Fredrik takler presset? Hvorfor er det så viktig for Fredrik å spille kant? Hva tror dere er Fredriks beste ferdigheter som spiller? Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom Fredrik og bestekompisen, Erik? Hvilket inntrykk får dere av de andre spillerne? Hva tror dere er årsaken til at trener Ståle har endret i planene? Hvordan ville dere reagert på beskjeden fra treneren? Hva tror dere skjer videre i teksten? Hvordan tror dere Fredrik reagerer? Hvordan tror dere det går i kampen? Hvorfor tror dere at akkurat denne boken vant Uprisen 2019? Hva synes dere om utdraget? Ekstraoppgaver: 1. Lag en sammensatt tekst som illustrerer utdraget. Det kan være en tegning, en tegneserie eller en collage. Alternativt kan du lage en ny forside til boka. 2. Skriv en tekst om en idrett du liker. Hva er det med denne idretten du liker så godt? Hvis du måtte velge en annen idrett, hvilken ville du da ha valgt? Aktuelle kompetansemål: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst.

26 6. Opplegg til Smadra av Brynjulf Jung Tjønn FØR: Klassesamtale. Sjå på bokomslag og tittel og snakk om forventningar til utdraget. Samtalen kan konkretiserast med utgangspunkt i spørsmål som: Kva ser dokker på framsida av boka? Kva for tankar får dokker når dokker ser på biletet? Kva for ei stemning formidlar bilete, bokstavar og fargebruk skummel, spennande, ekkel, dramatisk, romantisk? Kva er det som gjer at dokker får den kjensla? Kva synest de om tittelen, Smadra? Kva trur dokker at ei bok med denne tittelen handlar om? Teksten er lettlese og har mellom anna fått plass på 100-lista til Leser søker bok ei liste over dei beste og lettaste bøkene som er gitt ut dei siste åra. UNDERVEGS: Be elevane notere stikkord til teksten medan dei les, ev. med utgangspunkt i følgjande: noko som gjer inntrykk på dei inntrykk av eg-forteljaren stader der dei kjenner at det ligg noko mellom linjene i teksten ETTER: 1. Snakk kort om teksten i heil klasse Klassesamtale. Gje elevane moglegheita til å ta opp ting dei lurte på mens dokker las, slik at alle har ei førebels forståing av innhaldet i teksten. 2. «Stille lesesirkel» Gruppearbeid. Elevane går i grupper på 3 4 elevar som skal samarbeide om å lage ein «stille» lesesirkel, dvs. ein lesesirkel der dei ikkje får lov til å snakke, men berre skrive til kvarandre. Kvar elev treng eit ark, noterer namnet sitt øvst i venstre marg og kan òg skrive «Hei» øvst på sida, ev. følgt av namn på gruppemedlemmane for å understreke det autentiske elementet. Elevane får no 1 2 minutt til å skrive om leseopplevinga si. Dei kan skrive tankar, kjensler, spørsmål eller andre reaksjonar på teksten dei har lese heilt utan å snakke. Dei bør skrive med leseleg skrift og bruke så mykje av tida som mogleg til å skrive. Når tida er ute, skal alle elevane sende teksten sin mot venstre, til den eleven som sit der. Elevane les arket dei har fått, skriv namnet sitt i venstre marg og får deretter 1 2 minutt til å

27 reagere på teksten til naboen: Dei kan skrive ein kommentar til teksten, fortsette tankerekkja, skrive om dei er einige eller ueinige, stille spørsmål eller ev. sette i gang ei ny tankerekkje. Etter tre rundar kjem arket att til eleven som starta å skrive på det. Vedkommande les tekstane og set strek under ei setning på arket den setninga som eleven synest er mest interessant og som han/ho har lyst til å diskutere vidare i gruppa. Deretter får elevane endeleg lov til å snakke. Be dei om å begynne med ei av dei utvalde setningane og la dei elles få snakke fritt om utdraget i nokre minutt. 3. Samtale i heil klasse Klassesamtale. Kvar gruppe kan no få seie litt om kva dei diskuterte i gruppa og i kva grad dei likte å jobbe med «stille» lesesirkel. Syt for at så mange som mogleg kjem til orde i samtalen. Følg gjerne opp samtalepunkta ved å formulere opne og autentiske spørsmål som byggjer vidare på svara til elevane då opplever elevane at leseopplevinga deira blir høyrd og teken på alvor. Viss ønskeleg kan òg eitt eller fleire av følgjande meir spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget: Kva synest dokker om det første avsnittet (frå: «Ho slår» til «La meg vere i fred»)? Kva slags effekt har dei korte setningane? Kva slags inntrykk får dokker av Oda? Kva slags inntrykk får dokker av Milad? Korleis trur dokker at mora til Oda ser ut? Kvifor trur dokker at Oda seier at ho har ramla på sykkelen? Kva trur dokker Milad tenkjer? Kva trur dokker Oda meiner når det står: «Eg tenker at Milad kjenner meg godt»? Korleis trur dokker det er å vere Oda? Kva trur dokker ho gruar seg mest til? Og når trur dokker ho har det best? Korleis vil dokker beskrive bakgrunnen til Milad? Kva trur dokker denne bakgrunnen har å seie for venskapen til dei to? Kva trur dokker læraren til Oda, Hanne, tenkjer? Kvifor trur dokker at Oda korkje vil vere med moren sin på butikken eller bli med heim? Kvifor slår mora til Oda, ifølgje dokker? Kva slags forventingar har dokker til kva som skjer vidare i forteljinga om Oda og Milad? 4. Vurdering av utdraget: Likte dokker utdraget? Kva likte dokker og kva likte dokker ikkje? Snakk saman i klassen, og noter ned nokre meiningar. Dokker kan òg gå inn på uprisen.no og laste opp ei melding av boka. Skriveoppgåver:

28 1. Les heile boka og skriv ei melding. Last opp meldinga på uprisen.no. 2. Sjå for deg at du er Oda og skriv eit brev der du fortel kor vanskeleg du har det. Vel til dømes Milad, pappa, helsesøster eller lærar Hanne som mottakar. Aktuelle kompetansemål: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Anvendt litteratur: Harvey A. Daniels og Elaine Daniels (2013). The Best-Kept Teaching Secret, Corwin

29 7. Opplegg til Krüger og Krogh av Kabíček, Skandfer og Agdestein FØR: Samtale i klassen om hvilke forventninger elevene har til et utdrag fra en tegneserie. Er det noen elever i klassen som leser tegneserier? Hvilke serier leser dere? (Hvis du vet om elever som er godt kjent med tegneserie-sjangeren kan det være en idé å be dem om å ta med hefter eller bøker som de anbefaler. Alternativt kan du som lærer låne ulike eksempler på tegneserier og tegnserieromaner og la dem sirkulere i klasserommet slik at elevene får se på ulike stiler.) Hva er bra med slike tekster? I hvilken grad kan tegneserier og grafiske romaner noe som annen litteratur ikke kan? Se på omslaget. Hva legger dere merke til? Hvilke elementer kjenner dere igjen og hvilket inntrykk får dere av de to hovedpersonene? Hva synes dere om tegnestilen som er brukt i Krüger og Krogh. Spøkelseståken? Og er det noen som kjenner liknende serier? Hva synes dere om tittelen, Spøkelseståken? Hvilke forventninger har dere til teksten? Ev. kan dere også se denne boktraileren før dere leser utdraget. Traileren ble laget i forbindelse med utgivelsen av den første bok i serien om Krüger og Krogh og utgjør en artig introduksjon til bakgrunnen for de to agentenes arbeid. UNDERVEIS: Leselogg. Individuelt arbeid. Be elevene notere tanker og spørsmål til teksten mens de leser, ev. med utgangspunkt i ett eller flere av følgende punkter: Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk Noe de synes er morsomt Noe de legger merke til i måten utdraget er tegnet på? ETTER: 1. Diskusjon i klassen Klassesamtale.

30 La elevene snakke om leseopplevelsene sine. Still gjerne oppfølgingsspørsmål som gjør det tydelig for elevene at de blir hørt og at synspunktene deres blir respektert. I tillegg kan ett eller flere av følgende spørsmål inngå i diskusjonen: Synes dere utdraget er spennende, morsomt, skummelt eller annet? Fortell også litt om bakgrunnen for at dere synes dette. Hva synes dere om tegningene og hva synes dere om historien? Har dere lest andre utdrag i txt-antologien som det er relevant å sammenlikne utdraget med? Hvilke likheter og forskjeller finner dere i så fall? Skaperne av Krüger og Krogh har vært veldig opptatt av å fremstille et autentisk Oslo, anno Hvordan ser dere at handlingen foregår på 60-tallet? Gi eksempler på ting, utseende, fremtoning, språklige formuleringer eller annet som underbygger den historiske konteksten. Hva har dette å si for leseopplevelsen? Hvordan fungerer det autentiske Oslo anno 1964 med de mystiske hendelsene på kirkegården? Hvordan tror dere det går med guttene? Hvilket inntrykk får dere av presten, klokkeren og kirketjeneren? Hva tror dere kan ligge bak de mystiske hendelsene? Hva tror dere skjer videre? 2. Vurdering Hel klasse. Til slutt kan dere diskutere utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering: Liker dere utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes og at rammene er hyggelige. Elevene må få fremføre sin opplevelse og meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Avslutt gjerne med å legge inn meningene deres om utdraget på txt.no. Klikk dere inn på utdraget fra Krüger og Krogh. Spøkelseståken og legg inn meningene i boksen «Vi mener», nederst på siden. Vi setter også veldig stor pris på hvis du som lærer ønsker å vurdere hvordan utdraget fungerte som en del av litteraturundervisningen om det bidro til å skape engasjement for lesing blant elevene dine osv. Skriveoppgave: Innstill tiden til et annet årstall og dikt opp en historie om de to hovedpersonene, Krüger og Krogh. De kan f.eks. ha langt hår og etterforske en krimsak på begynnelsen av 70-tallet, de kan forsøke å spore opp en uerstattelig gullkjede i et hiphop-miljø i USA på 80-tallet, de kan snakke slang under en aksjon i Stavanger på 2000-tallet eller de kan ha blitt sendt til en romstasjon i Du bestemmer. Skriv fortellingen eller lag en tegneserie ved å bruke følgende veiledning. Aktuelle kompetansemål:

31 lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

32 8. Opplegg til En nesten endelig liste over verste mareritt av Krystal Sutherland FØR: Klassesamtale. Et viktig tema i En nesten endelig liste over verste mareritt er fobier. - Hvilke fobier kjenner dere til? - Kjenner dere andre bøker eller filmer som tar for seg dette temaet? - Hvilke sammenhenger ser dere mellom fobier og tittelen på boka? - Hva tror dere kan være årsaken til at det er et bilde av en hummer på forsiden? Utdraget er hentet fra første kapittel som bærer tittelen: "Gutten på bussholdeplassen". - Hvordan påvirker dette forventningene deres til teksten? - Hva tror dere utdraget handler om? UNDERVEIS: Lesestopp. Be elevene stoppe underveis i lesingen, for eksempel nederst på s. 75 (etter «Gutten hulket igjen, så gløttet han bort på henne») eller etter noen minutter. Skriv spørsmål til teksten ut ifra det dere har lest. Det kan være spørsmål som utdraget gir svar på, antyder svar på eller bare ting dere lurer på. Her er noen spørsmål som kan brukes som eksempel: Hvem er Esther Solar? Hvordan er det å vokse opp i en familie med «spontan utvikling av fobier»? Hvorfor har faren hennes stengt seg inne i kjelleren? Hvem er gutten, og hvorfor gråter han? Har det virkelig betydning for det neste året, at hun til slutt ser opp på den gråtende gutten? Alternativt kan de bruke noen minutter på å skrive hva de tror vil skje videre. Deretter fortsetter de å lese resten av utdraget. ETTER: 1. Litteraturintervju Par som rullerer. I forkant av litteraturintervjuet får elevene et ark med noen få spørsmål. I tillegg til de faste spørsmålene er det plass til at hver elev kan skrive inn tre supplerende spørsmål etter eget valg. Forbered gjerne aktiviteten gjennom å snakke kort med elevene om hvordan ulike typer spørsmål legger opp til ulike typer svar. Et enkelt skille mellom spørsmål med og uten entydig fasit kan være nok, sammen med en oppfordring til å stille flest av de siste.

33 Alternativt går det an å bruke et skille mellom spørsmål som fører til korte eller lange svar eller mellom enfingerspørsmål, flerfingerspørsmål og ut-av-teksten-spørsmål slik Kverndokken foreslår i 101 måter å lese leseleksa på (Kverndokken 2012). Et eksempel på spørsmålsark finnes HER. Elevene skal først skrive de supplerende spørsmålene på arket og deretter ta det med seg rundt i klasserommet for å finne intervjuobjekt. Når de har funnet en partner, skal elevene stille et spørsmål fra listen og partneren skal svare. Intervjueren lytter til svaret, noterer stikkord på arket og stiller ev. oppfølgingsspørsmål ved behov. Når begge elevene har fått svar på et spørsmål, finner de en ny partner og stiller et nytt spørsmål fra lista. 2. Velge spørsmål Gruppearbeid. På bakgrunn av oppgavene over kan elevene gå i grupper for å diskutere seg frem til to spørsmål som de mener er de viktigste å stille til utdraget. I tillegg må gruppen kunne begrunne hvorfor de mener at akkurat disse spørsmålene er gode spørsmål til utdraget fra En nesten endelig liste over verste mareritt. 3. Diskusjon og avstemming i hel klasse Klassesamtale. Bruk spørsmåla fra gruppene til å snakke om utdraget. Dersom dere snakket om ulike typer spørsmål under punkt 1 kan det dessuten være lurt å ta opp dette på nytt og å bestemme de ulike spørsmålene i lys av den enkle typologien. La deretter samtalen utvikle seg gjennom å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. 4. Vurdering og avstemming Klassesamtale. Når dere har snakket om teksten, kan dere vurdere utdraget ved å spørre: Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Er det en viktig tekst? Hvorfor/hvorfor ikke?det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Det er være lov å like og lov å mislike utdragene i txt-antologien. Ekstraoppgaver: 1. Skriv videre på utdraget. Hva tror du skjer videre? Hvordan går det med Esther og Jonah? 2. Skriv utdraget fra synsvinkelen til Jonah 3. Lag en ny forside til boka. Hvilket motiv og hvilke farger synes du passer til utdraget du har lest? Hvilken stemning ønsker du å få frem? Hvordan vil du nå frem til leseren?

34 Aktuelle kompetansemål: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Anvendt litteratur: Kverndokken, Kåre (2012): 101 måter å lese leseleksa på, Fagbokforlaget.

35 9. Opplegg til Slepp meg av Kathrine Nedrejord FØR: «13 stikkord» La elevene forestille seg hva som skjer i utdraget, ut ifra 13 stikkord. (En kort introduksjon til denne aktiviteten finnes ca. 26 minutter ut i dette foredraget med lektor Sture Nome.) Her er et forslag til 13 slike stikkord fra utdraget fra Slepp meg: øyeblikk, Anna, kjekk, kiosk, uvanlig, stirrer, Tanaelva, Samuel, endre, Amanda, flau, moped, cancan-dansere Be elevene om først å kategorisere stikkordene i tre kolonner: personer, miljø, handling. Elevene skal deretter forutsi hva de tror utdraget handler om ved å skrive en kort tekst. UNDERVEIS: Elevene kan gjerne markere i teksten eller notere mens de leser. Nøkkelord eller -setninger som oppsummerer innholdet Spørsmål til teksten. ETTER: 1. Snakk kort om teksten i hel klasse Klassesamtale. Snakk først litt om hva elevene klarte å forutsi ut ifra de 13 stikkordene og hva som overrasket dem i utdraget fra Slepp meg. Gi også elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold. 2. Samtale om utdraget Klassesamtale. Snakk deretter om utdraget og la elevene dele tankene sine. Vi oppfordrer til at litterære samtaler tar utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Åpne og autentiske spørsmål spørsmål der svaret ikke er gitt på forhånd gjør det lettere for de å relatere litteraturen til egen hverdag og egne liv og dermed også å engasjere seg i litteraturen. Begynn gjerne med spørsmål som: Hva handlet dette om? eller Hva skjedde her? Dersom elevsvara blir fulgt opp på en oppmerksom og konstruktiv måte, opplever elevene at leseropplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. Det kan for eksempel skje ved å la samtalen bygge videre på elevene sine svar når et nytt spørsmål blir formulert (såkalt opptak og høy verdsetting).