FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN

Transkript

1 FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN

2 Innhold Plansjer Supplerende tekster A B C FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI IDENTITET INFRASTRUKTUR FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR BLÅ-GRØNTSTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR VANNSTRUKTUR SAMMENHENGENDE SYKKELNETT D BEBYGGELSESTRUKTUR INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER BY- OG BOKVALITETER FUNKSJONSBLANDING E GJENNOMFØRBARHET UTVIKLINGSSTRATEGI FINANSIERING

3 Plansjer Fra Hovinbyen til Stor-Oslo

4

5

6

7

8 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI IDENTITET

9 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 7 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO Utvikling av visjon og identitet for Hovinbyen som gjør området til noe særegent, men samtidig at det utvikles som en del av indre by. Hovinbyen står i dag overfor et viktig historisk vendepunkt, der langsiktige løsninger med satsing på kvalitet er den mest økonomiske og bærekraftige investeringen som byen kan gjøre for fremtiden. Hovinbyens gjenforbindes med sine fantastiske, naturskjønne marka-omgivelser. Bydelene blir bundet sammen funksjonelt og visuelt med sine omgivelser gjennom grøntstrukturen og dens utsikts- og møteplasser. Hovinbyens produksjon gjør byen unik og det skapes en miks av nytt og gammelt. Naturkvalitetene, de ulike aktivitetsmulighetene og arbeidsplassene, samt de attraktive boligene. HOVINBYEN Harald Hals kart Fra Christiania til Stor-Oslo

10 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 8 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO

11 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 9 A Grønn infrastruktur med gang- og sykkelstier forbinder Hovinbyen med dens viktige møteplasser og institusjoner. H jektet lenker sammen funksjonelt, slik at de blir lettilgjengelige og fungerer som sosiale knutepunkter i bylandskapet. De blir gitt en sammenholdt utforming. Det blir plantet trær langs hovedgater og smågater for å lenke sammen byen med de grønne omgivelsene, og muliggjøre transportstrekninger for fotgjengere og syklister. Et av de få store kulturlandskapene som er igjen i Groruddalen beholdes ved Oslo teatersenter (det gamle kvinnefengselet), gamle Bredtvet skole og Bredtvet kirke. Dette er et viktig rekreasjonsområde for folk i nærheten. G røntarealene og plasser er lettilgjengelige for de boende og skaper tydelige kvartaler, og fungerer som byggesteiner i det større samfunnet. KOBLE MØTE HOVIN-AKSEN FORTETTE LENKE FUNKSJONSBLANDING STEDSSPESIFIKK BYOMDANNELSE

12 NATUR-VERDIER PRODUKSJONS-VERDIER KULTUR OG KUNNSKAPS-VERDIER IDENTITET 10 A STK Ledningsfabrikk Turstien langs Alnaelva Kuben Kanonhallen Alnaelva gjennom Svartdalen. Foto: Nikolaj Blegvad. Gresvig-Alnabru Kabelgaten Vallehovin Hovinbekken renner åpen langs Nordalveien, Risløkka

13 B INFRASTRUKTUR FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR

14 Sykkel Buss og taxi Fotgjengerovergang Levering av varer 20 km/h, bil FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD 12 B Østre Aker vei transformeres til boulevard.

15 FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD 13 B FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD Hovinbyen skal være et mangfold av unike, attraktive, sammenvevd og sømløst knyttet til dagens indre by. Tiltak for å redusere barrierer innenfor Hovinbyen, og mellom Hovinbyen og den øvrige del av byen: Ombygging av større veier til bygater. Ring 3, Ostre Aker vei, E4, E6 utformes som bulevards og integreres i bystrukturen rundt. Kollektivfelt etableres på alle hovedveier. Store deler av Hovinbyen preges i dag av sterke transportkorridorer som har blitt utviklet med tanke på effektivitet mer en de romslige kvalitene i lokalområdet. Tomter for bebyggelse har preg av å ha kommet til etter at infrastrukturtraseene har blitt prioritert. Hovinbyen har i dag hovedsakelig to typer veier: de som utgjør gatenettet lokalt, samt de veier som danner gjennomfartsårene. Disse har en utformingslogikk som er ekstra merkbart i bevegelse i nord-sørlig retning, hvor det i dag er vanskelig å komme seg over de plasskreven- gjennom byen snur ryggen til veirommene med lukkede førsteetasjer. Den nye bebyggelsen understreker det offentlige rom- gjør at utelivet konsentreres og gatene forvandles til møteplasser med gående og syklister. Bilene får en sekundær rolle og tilpasser seg til byen, med lave fartsgrenser. Alternative fremkomstmidler gjør det enklere å velge bort bilen. Det er nå et nytt paradigmeskifte for Hovinbyen siden den går fra dagens rasjonelle oppdeling av territoriet mot en transformasjon der den blir en mer sammensatt bydel. Dette uten å miste sine muligheter til en variert produksjon. E vakre naturkarakterer, som gjør det enkelt å ta seg til skaper en bærekraftig bydel med mulighet for funksjonsblanding med handel, mindre bilavhengighet som gir muligheter for god helse. Fundamentalt for å oppnå dette er forandringer i infrastrukturlogikken. Kollektivtransport og alternative transportmidler Den nye bydelen fører med seg en tettere bystruktur, med blandede funksjoner som innebærer kortere avstand i menneskers hverdagsliv. Dette gjør dem mindre avhengige av bilen. For å gjøre de sentrale delene lett tilgjengelige for nærområdet, fortettes dagens busstra- busslinjer med tette avganger. Nye transportnettverk og tverrforbindelser skapes med superbusser som kan kjøres direkte i gatenettverket, hvilket innebærer at de kan skape nye forbindelser fra dag 1 samt at de har en kapasitet til å tilpasse seg til den trinnvise utviklingen i området over tid på en rask, enkel og økonomisk måte. Bussen får egen trasé og er elektrisk for å skape en effektiv og bærekraftig kollektivtransport som tillegg til de planlagte transportsatsingene. Leddbussen Autotram består av tre deler og har to ledd. Den er 30 meter lang og har plass til 256 passasjerer (96 sitteplasser pluss 160 ståplasser).

16 SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR 14 B HOVED GATE-STRUKTUR Gaterommet gjenskapes og fortettingen oppnås med byggeelementer som sammenføyes til åpne kvartaler der gammelt og nytt møtes. Gatene gjenskaper en logikk mellom transport og lokalområdet, forenkler orienteringen og gir direkte ko- transport, handel, institusjoner, naturkvaliteter og arbeidsplasser inn. Primære gater Sekundere gater

17 C BLÅ-GRØNTSTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR VANNSTRUKTUR SAMMENHENGENDE SYKKELNETT

18 GRØNTSTRUKTUR 16 C VALLE HOVIN PARKEN

19 GRØNTSTRUKTUR 17 C HOVED GRØNTSTRUKTUR Kollektiv, gange og sykkel skal være de enkleste og mest attraktive måtene og ferdes på, både i og mellom, til og fra områdene Byplangrepet her har som mål å fjerne de konstruksjonene som låser mark, elver og daler, for å åpne opp for nye muligheter og kvaliteter mellom boligmiljøer, produksjon og landskap. Nettverket av grøntstruktur, vannstrukturene, og gang- og sykkelmobiliteten i området får høy prioritet og gjør hele området lett tilgjengelig. Naturområdene får tilbake den plassen i landskapet som de hadde før industrialiseringen og lenkes sammen med den nærliggende marka og fjordlandskapet. Etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur. Grøntstruktur Boulevard Møteplasser

20 GRØNTSTRUKTUR 18 C HOVIN-AKSEN og PARKSYSTEM Hovin-aksen Parker

21 VANNSTRUKTUR 19 C HOVIN-AKSEN MED VANNSTRUKTUR

22 VANNSTRUKTUR 20 C HOVINBEKKEN Nordeuropa kommer til å få mer regn i løpet av korte- i planen er å åpne elvene som ligger i rør og integrere minimeres og vann fra bebyggelsen samles opp og absorberes i grøntområdene. Parker Vann

23 SAMMENHENGENDE SYKKELNETT 21 C ALNA PARKEN

24 SAMMENHENGENDE SYKKELNETT 22 C Utforming av et gatenett som prioriterer gående og syklende. Gatelivet er avhengig av at folk ferdes på gateplan. Det må legges til rette for raske forbindelser til fots og sykkel mellom der folk bor og der de arbeider og handler. Disse må være attraktive og lette å velge. Hovedsykkel nett Sekundæresykkel nett

25 D BEBYGGELSESTRUKTUR INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER BY- OG BOKVALITETER FUNKSJONSBLANDING

26 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 24 D INTEGRASJON AV EKSISTERENDE STRUKTURER I KABELGATEN

27 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 25 D Kabelgaten Kabelgaten STK Ledningsfabrikk. Gresvig, Foto:Widerøe 1951/Byantikvaren i Oslo W. Lüttichens Kjemisk Fabrikk. Rodeløkken maskinverksted fra 1951

28 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 26 D Utvikling av området vil skje over tid ved addisjon av kvaliteter i kombinasjon med integrering av strukturer som allerede er etablert i området. Eksisterende boligområder bidrar til identitet og mangfold i boligtyper, de integreres i bystrukturen. Byomdannelse i stedet for tabula rasa.de eldre industrilokalene med kvalitet har potensiale for gjenbruk. De generøse rommene gjenbrukes til nye og nystartede næringssentre. Her får små virksomheter hjelp av hverandres erfaringerr for å starte opp. Siden de større lokalene gjenbrukes i boligsammen- vinterhager og landskap med et mangfold av aktivitetsmuligheter. Dette skaper boligkvaliteter som blir unike for Hovinbyen. 2050

29 BY- OG BOKVALITETER 27 D HOVIN-AKSEN MØTEPLASS

30 BY- OG BOKVALITETER 28 D Fortettingen skjer ved en blanding av boliger og virksomheter, hvor de foreslåtte hustypene har sjenerøst dimensjonerte førsteetasjer. Disse rommer aktiviteter som at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpningsog aktivitetstider, noe som også gir en tryggere og sikrere by. Bylandskapet får et karakteristisk perspektiv, med stor variasjon av gammelt og nytt. Den nye bebyggelsens gårdsplasser har en egen, hal- trukturens gangstrøk. Rundt hver gårdsplass blir det laget et grøntromspros- rommet og arbeidet blir ledet av en landskapsarkitekt. På denne måten blir gårdplassene unike og varierte, og det blir mulig for de boende å påvirke de nærmeste omgivelsene sine. Dette skaper en følelse av omsorg for det felles, halvt private uterommet. Her skapes et tydelig felles halvprivat rom mellom husene, med felles grønne lommer som kobler seg på de større strukturene av grøntområder, åpen vann håndtering og soft-mobility nettverk.

31 FUNKSJONSBLANDNING 29 D HOVED FUNKSJONER Nytenkende funksjonsblanding. Radikal blanding av nytt og eksisterende: utfordringer og kvaliteter. For å oppnå et levende byliv åpner virksomhetene seg mot den offentlige gaten i bygningenes førsteetasjer, noe som skaper sammenkomster i det offentlige rommet. Boligene åpner opp mot gårdsplassene i mindre enheter med roligere karakter, hvor de første meterne i bakkenivå er en fortsettelse av boligen. Dette vil gi gårdsplassene intime kvaliteter. Det skapes automatisk en dialog mellom boligen og dens uterom. Her møtes naboer og snakker sammen. Virksomhetene med handel, kontor etc. åpner seg utad og gir et levende gateliv. Hoved funksjoner Grøntstruktur Hovin-aksen

32 FUNKSJONSBLANDNING 30 D MØTEPLASSER M plasseres strategisk, og er lett tilgjengelige, både i lokalmiljøet og regionalt. Her er det rom for viktige institusjoner, handel, arbeidsplasser samt høye naturverdier med generøse grøntområder, samt rom for de lokale skolene. Parker Hoved funksjoner Møteplasser

33 FUNKSJONSBLANDNING 31 D NETTVERK AV AKTIVITETER Mobiliteten, hvordan de som bor i et område velger å reise, styres i stor grad av hvordan området er planlagt. Dersom man lykkes i å planlegge nye områder slik at nlig lokalisering og en god funksjonsblanding, viser forskning og empiri at de som bor og virker der vil reise mindre med bil enn hva de ellers ville gjort. Det øker attraktiviteten Kilde: Veileder for Grønn Mobilitet i Byområder, Futurebuilt, Framtidens Bygg Hoved funksjoner Grøntstruktur Boulevard Hovin-aksen

34 E GJENNOMFØRBARHET UTVIKLINGSSTRATEGI FINANSIERING

35 UTVIKLINGSSTRATEGI 33 E Nye transportnettverk og tverrforbindelser skapes med superbusser som kan kjøres direkte i gatenettverket, hvilket innebærer at de kan skape nye forbindelser fra dag 1 samt at de har en kapasitet til å tilpasse seg til den trinnvise utviklingen i området over tid på en rask, enkel og økonomisk måte. Utformning av Hovin-aksen og etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur. Naturområdene får tilbake den plassen i landskapet som de hadde før industrialiseringen og lenkes sammen med den nærliggende marka og fjordlandskapet. Byplangrepet her har som mål å fjerne de konstruksjonene som låser mark, elver og daler, for å åpne opp for nye muligheter og kvaliteter mellom boligmiljøer, produksjon og landskap. Nettverket av grøntstruktur, vannstrukturene, og gang- og sykkelmobiliteten i området får høy prioritet og gjør hele området lett tilgjengelig.

36 UTVIKLINGSSTRATEGI 34 E Utvikling av området vil skje over tid ved addisjon av kvaliteter i kombinasjon med integrering av strukturer som allerede er etablert i området. Eksisterende boligområder bidrar til identitet og mangfold i boligtyper, de integreres i bystrukturen. Nytenkende boligsammensetning. Fortettingen skjer ved en blanding av boliger og virksomheter, hvor de foreslåtte hustypene har sjenerøst dimensjonerte førsteetasjer. Disse rommer aktiviteter som at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpningsog aktivitetstider, noe som også gir en tryggere og sikrere by.

37 UTVIKLINGSSTRATEGI 35 E

38 UTVIKLINGSSTRATEGI 36 E

39 FINANSIERING 37 E Byplanstrategien for Hovinbyen er langsiktig og tar sik- dringer over tid og skape et rikt og variert byliv. Hovinbyens karakter av produksjon ivaretas som en viktig og positiv egenskap der nystartede bedrifter har mulighet å etablere seg på markedet. Hovinbyen har en unik mulighet til å skape et nytt samfunn med en reel miks av arbeidsmuligheter, boliger, handel, utdanning og virksomheter i stor og liten skale. For å oppnå denne miks er det viktig at utviklingen skjer trinnvis, slik at det som tilføres av funksjoner fungerer i sameksistens med de eksisterende kvalitetene området har. Dette er en realistisk måte å forandre på i dette arealmessig store landskapet. Dette vil i lengden gi en unik og kraftig programkomposisjon. Mange av de forandringene som Hovinbyen står som, som funksjonsendring fra produksjons- og logistikkområde til blandet virksomhet, innebærer en verdiøkning. I en bærekraftig økonomisk utvikling frigjøres en del av verdiøkningen fra den enkelte tomten, som da kan benyttes til investering i området som helhet. Hvilket i sin tur gir tilbake en høyere verdi for den enkelte tomten. Dette kan håndteres på mange ulike måter: 1. Oppretning av selskaper med blandet privat og offentlig økonomi. Alle eiendomseiere legger sine verdier inn i et felles selskap, som deretter arbeider som et utviklingsselskap med felles mål. ( ref. Franske ZAC, Societé d Economie Mixte). 2.Frivillige men forpliktende avtaler som fordeler investeringer og oppgaver mellom de involverte utviklerne og kommunen. De standarder og kvalitetsmål som settes øker verdien på de enkelte eiendommene. 3 de utviklerne som bidrar til å oppnå disse kravene kan belønnes med en høyre utviklingsgrad.