FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN"

Transkript

1 FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN

2 Innhold Plansjer Supplerende tekster A B C FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI IDENTITET INFRASTRUKTUR FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR BLÅ-GRØNTSTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR VANNSTRUKTUR SAMMENHENGENDE SYKKELNETT D BEBYGGELSESTRUKTUR INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER BY- OG BOKVALITETER FUNKSJONSBLANDING E GJENNOMFØRBARHET UTVIKLINGSSTRATEGI FINANSIERING

3 Plansjer Fra Hovinbyen til Stor-Oslo

4

5

6

7

8 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI IDENTITET

9 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 7 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO Utvikling av visjon og identitet for Hovinbyen som gjør området til noe særegent, men samtidig at det utvikles som en del av indre by. Hovinbyen står i dag overfor et viktig historisk vendepunkt, der langsiktige løsninger med satsing på kvalitet er den mest økonomiske og bærekraftige investeringen som byen kan gjøre for fremtiden. Hovinbyens gjenforbindes med sine fantastiske, naturskjønne marka-omgivelser. Bydelene blir bundet sammen funksjonelt og visuelt med sine omgivelser gjennom grøntstrukturen og dens utsikts- og møteplasser. Hovinbyens produksjon gjør byen unik og det skapes en miks av nytt og gammelt. Naturkvalitetene, de ulike aktivitetsmulighetene og arbeidsplassene, samt de attraktive boligene. HOVINBYEN Harald Hals kart Fra Christiania til Stor-Oslo

10 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 8 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO

11 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 9 A Grønn infrastruktur med gang- og sykkelstier forbinder Hovinbyen med dens viktige møteplasser og institusjoner. H jektet lenker sammen funksjonelt, slik at de blir lettilgjengelige og fungerer som sosiale knutepunkter i bylandskapet. De blir gitt en sammenholdt utforming. Det blir plantet trær langs hovedgater og smågater for å lenke sammen byen med de grønne omgivelsene, og muliggjøre transportstrekninger for fotgjengere og syklister. Et av de få store kulturlandskapene som er igjen i Groruddalen beholdes ved Oslo teatersenter (det gamle kvinnefengselet), gamle Bredtvet skole og Bredtvet kirke. Dette er et viktig rekreasjonsområde for folk i nærheten. G røntarealene og plasser er lettilgjengelige for de boende og skaper tydelige kvartaler, og fungerer som byggesteiner i det større samfunnet. KOBLE MØTE HOVIN-AKSEN FORTETTE LENKE FUNKSJONSBLANDING STEDSSPESIFIKK BYOMDANNELSE

12 NATUR-VERDIER PRODUKSJONS-VERDIER KULTUR OG KUNNSKAPS-VERDIER IDENTITET 10 A STK Ledningsfabrikk Turstien langs Alnaelva Kuben Kanonhallen Alnaelva gjennom Svartdalen. Foto: Nikolaj Blegvad. Gresvig-Alnabru Kabelgaten Vallehovin Hovinbekken renner åpen langs Nordalveien, Risløkka

13 B INFRASTRUKTUR FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR

14 Sykkel Buss og taxi Fotgjengerovergang Levering av varer 20 km/h, bil FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD 12 B Østre Aker vei transformeres til boulevard.

15 FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD 13 B FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD Hovinbyen skal være et mangfold av unike, attraktive, sammenvevd og sømløst knyttet til dagens indre by. Tiltak for å redusere barrierer innenfor Hovinbyen, og mellom Hovinbyen og den øvrige del av byen: Ombygging av større veier til bygater. Ring 3, Ostre Aker vei, E4, E6 utformes som bulevards og integreres i bystrukturen rundt. Kollektivfelt etableres på alle hovedveier. Store deler av Hovinbyen preges i dag av sterke transportkorridorer som har blitt utviklet med tanke på effektivitet mer en de romslige kvalitene i lokalområdet. Tomter for bebyggelse har preg av å ha kommet til etter at infrastrukturtraseene har blitt prioritert. Hovinbyen har i dag hovedsakelig to typer veier: de som utgjør gatenettet lokalt, samt de veier som danner gjennomfartsårene. Disse har en utformingslogikk som er ekstra merkbart i bevegelse i nord-sørlig retning, hvor det i dag er vanskelig å komme seg over de plasskreven- gjennom byen snur ryggen til veirommene med lukkede førsteetasjer. Den nye bebyggelsen understreker det offentlige rom- gjør at utelivet konsentreres og gatene forvandles til møteplasser med gående og syklister. Bilene får en sekundær rolle og tilpasser seg til byen, med lave fartsgrenser. Alternative fremkomstmidler gjør det enklere å velge bort bilen. Det er nå et nytt paradigmeskifte for Hovinbyen siden den går fra dagens rasjonelle oppdeling av territoriet mot en transformasjon der den blir en mer sammensatt bydel. Dette uten å miste sine muligheter til en variert produksjon. E vakre naturkarakterer, som gjør det enkelt å ta seg til skaper en bærekraftig bydel med mulighet for funksjonsblanding med handel, mindre bilavhengighet som gir muligheter for god helse. Fundamentalt for å oppnå dette er forandringer i infrastrukturlogikken. Kollektivtransport og alternative transportmidler Den nye bydelen fører med seg en tettere bystruktur, med blandede funksjoner som innebærer kortere avstand i menneskers hverdagsliv. Dette gjør dem mindre avhengige av bilen. For å gjøre de sentrale delene lett tilgjengelige for nærområdet, fortettes dagens busstra- busslinjer med tette avganger. Nye transportnettverk og tverrforbindelser skapes med superbusser som kan kjøres direkte i gatenettverket, hvilket innebærer at de kan skape nye forbindelser fra dag 1 samt at de har en kapasitet til å tilpasse seg til den trinnvise utviklingen i området over tid på en rask, enkel og økonomisk måte. Bussen får egen trasé og er elektrisk for å skape en effektiv og bærekraftig kollektivtransport som tillegg til de planlagte transportsatsingene. Leddbussen Autotram består av tre deler og har to ledd. Den er 30 meter lang og har plass til 256 passasjerer (96 sitteplasser pluss 160 ståplasser).

16 SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR 14 B HOVED GATE-STRUKTUR Gaterommet gjenskapes og fortettingen oppnås med byggeelementer som sammenføyes til åpne kvartaler der gammelt og nytt møtes. Gatene gjenskaper en logikk mellom transport og lokalområdet, forenkler orienteringen og gir direkte ko- transport, handel, institusjoner, naturkvaliteter og arbeidsplasser inn. Primære gater Sekundere gater

17 C BLÅ-GRØNTSTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR VANNSTRUKTUR SAMMENHENGENDE SYKKELNETT

18 GRØNTSTRUKTUR 16 C VALLE HOVIN PARKEN

19 GRØNTSTRUKTUR 17 C HOVED GRØNTSTRUKTUR Kollektiv, gange og sykkel skal være de enkleste og mest attraktive måtene og ferdes på, både i og mellom, til og fra områdene Byplangrepet her har som mål å fjerne de konstruksjonene som låser mark, elver og daler, for å åpne opp for nye muligheter og kvaliteter mellom boligmiljøer, produksjon og landskap. Nettverket av grøntstruktur, vannstrukturene, og gang- og sykkelmobiliteten i området får høy prioritet og gjør hele området lett tilgjengelig. Naturområdene får tilbake den plassen i landskapet som de hadde før industrialiseringen og lenkes sammen med den nærliggende marka og fjordlandskapet. Etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur. Grøntstruktur Boulevard Møteplasser

20 GRØNTSTRUKTUR 18 C HOVIN-AKSEN og PARKSYSTEM Hovin-aksen Parker

21 VANNSTRUKTUR 19 C HOVIN-AKSEN MED VANNSTRUKTUR

22 VANNSTRUKTUR 20 C HOVINBEKKEN Nordeuropa kommer til å få mer regn i løpet av korte- i planen er å åpne elvene som ligger i rør og integrere minimeres og vann fra bebyggelsen samles opp og absorberes i grøntområdene. Parker Vann

23 SAMMENHENGENDE SYKKELNETT 21 C ALNA PARKEN

24 SAMMENHENGENDE SYKKELNETT 22 C Utforming av et gatenett som prioriterer gående og syklende. Gatelivet er avhengig av at folk ferdes på gateplan. Det må legges til rette for raske forbindelser til fots og sykkel mellom der folk bor og der de arbeider og handler. Disse må være attraktive og lette å velge. Hovedsykkel nett Sekundæresykkel nett

25 D BEBYGGELSESTRUKTUR INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER BY- OG BOKVALITETER FUNKSJONSBLANDING

26 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 24 D INTEGRASJON AV EKSISTERENDE STRUKTURER I KABELGATEN

27 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 25 D Kabelgaten Kabelgaten STK Ledningsfabrikk. Gresvig, Foto:Widerøe 1951/Byantikvaren i Oslo W. Lüttichens Kjemisk Fabrikk. Rodeløkken maskinverksted fra 1951

28 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 26 D Utvikling av området vil skje over tid ved addisjon av kvaliteter i kombinasjon med integrering av strukturer som allerede er etablert i området. Eksisterende boligområder bidrar til identitet og mangfold i boligtyper, de integreres i bystrukturen. Byomdannelse i stedet for tabula rasa.de eldre industrilokalene med kvalitet har potensiale for gjenbruk. De generøse rommene gjenbrukes til nye og nystartede næringssentre. Her får små virksomheter hjelp av hverandres erfaringerr for å starte opp. Siden de større lokalene gjenbrukes i boligsammen- vinterhager og landskap med et mangfold av aktivitetsmuligheter. Dette skaper boligkvaliteter som blir unike for Hovinbyen. 2050

29 BY- OG BOKVALITETER 27 D HOVIN-AKSEN MØTEPLASS

30 BY- OG BOKVALITETER 28 D Fortettingen skjer ved en blanding av boliger og virksomheter, hvor de foreslåtte hustypene har sjenerøst dimensjonerte førsteetasjer. Disse rommer aktiviteter som at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpningsog aktivitetstider, noe som også gir en tryggere og sikrere by. Bylandskapet får et karakteristisk perspektiv, med stor variasjon av gammelt og nytt. Den nye bebyggelsens gårdsplasser har en egen, hal- trukturens gangstrøk. Rundt hver gårdsplass blir det laget et grøntromspros- rommet og arbeidet blir ledet av en landskapsarkitekt. På denne måten blir gårdplassene unike og varierte, og det blir mulig for de boende å påvirke de nærmeste omgivelsene sine. Dette skaper en følelse av omsorg for det felles, halvt private uterommet. Her skapes et tydelig felles halvprivat rom mellom husene, med felles grønne lommer som kobler seg på de større strukturene av grøntområder, åpen vann håndtering og soft-mobility nettverk.

31 FUNKSJONSBLANDNING 29 D HOVED FUNKSJONER Nytenkende funksjonsblanding. Radikal blanding av nytt og eksisterende: utfordringer og kvaliteter. For å oppnå et levende byliv åpner virksomhetene seg mot den offentlige gaten i bygningenes førsteetasjer, noe som skaper sammenkomster i det offentlige rommet. Boligene åpner opp mot gårdsplassene i mindre enheter med roligere karakter, hvor de første meterne i bakkenivå er en fortsettelse av boligen. Dette vil gi gårdsplassene intime kvaliteter. Det skapes automatisk en dialog mellom boligen og dens uterom. Her møtes naboer og snakker sammen. Virksomhetene med handel, kontor etc. åpner seg utad og gir et levende gateliv. Hoved funksjoner Grøntstruktur Hovin-aksen

32 FUNKSJONSBLANDNING 30 D MØTEPLASSER M plasseres strategisk, og er lett tilgjengelige, både i lokalmiljøet og regionalt. Her er det rom for viktige institusjoner, handel, arbeidsplasser samt høye naturverdier med generøse grøntområder, samt rom for de lokale skolene. Parker Hoved funksjoner Møteplasser

33 FUNKSJONSBLANDNING 31 D NETTVERK AV AKTIVITETER Mobiliteten, hvordan de som bor i et område velger å reise, styres i stor grad av hvordan området er planlagt. Dersom man lykkes i å planlegge nye områder slik at nlig lokalisering og en god funksjonsblanding, viser forskning og empiri at de som bor og virker der vil reise mindre med bil enn hva de ellers ville gjort. Det øker attraktiviteten Kilde: Veileder for Grønn Mobilitet i Byområder, Futurebuilt, Framtidens Bygg Hoved funksjoner Grøntstruktur Boulevard Hovin-aksen

34 E GJENNOMFØRBARHET UTVIKLINGSSTRATEGI FINANSIERING

35 UTVIKLINGSSTRATEGI 33 E Nye transportnettverk og tverrforbindelser skapes med superbusser som kan kjøres direkte i gatenettverket, hvilket innebærer at de kan skape nye forbindelser fra dag 1 samt at de har en kapasitet til å tilpasse seg til den trinnvise utviklingen i området over tid på en rask, enkel og økonomisk måte. Utformning av Hovin-aksen og etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur. Naturområdene får tilbake den plassen i landskapet som de hadde før industrialiseringen og lenkes sammen med den nærliggende marka og fjordlandskapet. Byplangrepet her har som mål å fjerne de konstruksjonene som låser mark, elver og daler, for å åpne opp for nye muligheter og kvaliteter mellom boligmiljøer, produksjon og landskap. Nettverket av grøntstruktur, vannstrukturene, og gang- og sykkelmobiliteten i området får høy prioritet og gjør hele området lett tilgjengelig.

36 UTVIKLINGSSTRATEGI 34 E Utvikling av området vil skje over tid ved addisjon av kvaliteter i kombinasjon med integrering av strukturer som allerede er etablert i området. Eksisterende boligområder bidrar til identitet og mangfold i boligtyper, de integreres i bystrukturen. Nytenkende boligsammensetning. Fortettingen skjer ved en blanding av boliger og virksomheter, hvor de foreslåtte hustypene har sjenerøst dimensjonerte førsteetasjer. Disse rommer aktiviteter som at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpningsog aktivitetstider, noe som også gir en tryggere og sikrere by.

37 UTVIKLINGSSTRATEGI 35 E

38 UTVIKLINGSSTRATEGI 36 E

39 FINANSIERING 37 E Byplanstrategien for Hovinbyen er langsiktig og tar sik- dringer over tid og skape et rikt og variert byliv. Hovinbyens karakter av produksjon ivaretas som en viktig og positiv egenskap der nystartede bedrifter har mulighet å etablere seg på markedet. Hovinbyen har en unik mulighet til å skape et nytt samfunn med en reel miks av arbeidsmuligheter, boliger, handel, utdanning og virksomheter i stor og liten skale. For å oppnå denne miks er det viktig at utviklingen skjer trinnvis, slik at det som tilføres av funksjoner fungerer i sameksistens med de eksisterende kvalitetene området har. Dette er en realistisk måte å forandre på i dette arealmessig store landskapet. Dette vil i lengden gi en unik og kraftig programkomposisjon. Mange av de forandringene som Hovinbyen står som, som funksjonsendring fra produksjons- og logistikkområde til blandet virksomhet, innebærer en verdiøkning. I en bærekraftig økonomisk utvikling frigjøres en del av verdiøkningen fra den enkelte tomten, som da kan benyttes til investering i området som helhet. Hvilket i sin tur gir tilbake en høyere verdi for den enkelte tomten. Dette kan håndteres på mange ulike måter: 1. Oppretning av selskaper med blandet privat og offentlig økonomi. Alle eiendomseiere legger sine verdier inn i et felles selskap, som deretter arbeider som et utviklingsselskap med felles mål. ( ref. Franske ZAC, Societé d Economie Mixte). 2.Frivillige men forpliktende avtaler som fordeler investeringer og oppgaver mellom de involverte utviklerne og kommunen. De standarder og kvalitetsmål som settes øker verdien på de enkelte eiendommene. 3 de utviklerne som bidrar til å oppnå disse kravene kan belønnes med en høyre utviklingsgrad.

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Furuset_ Fra drabantby til by

Furuset_ Fra drabantby til by Hockeyarena Sti Alnaelva Park Ny boliger Furuset Torg Biblioteket Alle Sivilisasjonenes hus Lokk Naturrom I drabantbyen er de ulike funksjonene løst sammenføyd. Dette forslaget fletter sammen bydelens

Detaljer

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN - LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN - del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out -

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN Forbindelser Vei og bane har gitt Hovinbyen den formen den har i dag. Med eksisterende og nye T-banestopp og urbaniseringen rundt disse har en ny infrastruktur

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

byvekst bykvalitet byplanlegging

byvekst bykvalitet byplanlegging byvekst bykvalitet byplanlegging Haugesund 17. februar 2014 Kjersti Nerseth, sivilarkitekt MNAL Leder faglig råd for bærekraftig bypolitikk Andres Lopez Anne Skare Gunnhild Stordalen Kjersti Nerseth Elin

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet G a t e r e r b l a u t f o r m e t u t f r a : 1. E n d e f i n e r t o v e r o r d n e t b y p l

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse Generelt om Ulven 29.06.2016 Ulven-området er en del av Hovinbyen Hovinbyen er et prioritert hovedutbyggingsområde i Oslo fram mot 2030 Planer for omfattende utbygging

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 HOFFSVEIEN 17 2016 04-05 06-07 08-09 10 11 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 Visjon Porten til Hoff/Skøyen Beliggenhet og området Hoff/Skøyen i dag Byplangrep Skøyen Hoff/Skøyen i morgen Plan U Parkering,

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger 28.08.2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa Oslo

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Prosjekt transport og byutvikling

Prosjekt transport og byutvikling PF Samferdsel 16.04.2015 Ny riksvegdiagonal i Groruddalen hvilke muligheter og utfordringer gir det? Prosjekt transport og byutvikling Prosjektleder Ingun Risnes Vegavdeling Oslo Statens vegvesen Region

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum Elvebyen Drammen Sentrum Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum Rensing av Drammenselva Miljøpakke Drammen 1986-95 Drømmen om Drammen idekonkurranse 1987 Kommunedelplan for

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom Plannettverk: Hordaland Fylkeskommune 25.09.14 v/ Ruth M C Holme Dammann Nolly planen over Roma viser de felles rom og når

Detaljer

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo postmottak@pbe.oslo.kommune.no Oslo, 17. mars 2016 Høringsuttalelse: Strategisk

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE 1 (10) Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE Spørsmålene i spørsmålspakken er ment å fungere som en støtte i arbeidet med de sosiale aspektene i planprosessen. Spørsmålene er ikke ment å være heldekkende, men skal

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

onsdag 30. oktober 2013 MOA konferansen 30.10.13

onsdag 30. oktober 2013 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 400 m 400 m BAKGRUNN moa nord øst og syd: utleieareal ca. 80.000 m2 butikkareal ca 60.000 m2 170 butikker 400 m norges tredje

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014 Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud Bjørnholt skole 20. mars 2014 Plan for møtet 18.00-20.00 Utvikling av Gjersrud-Stensrud sett i sammenheng med forslag til ny kommuneplan v/ Morten Wasstøl, avdelingsdirektør

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner.

Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner. Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner. Mest næring i dag. En revitalisering av gamle næringsområder og undersøke

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Innhold. Området. Hasle Tårn. Tidløst Interiør. Plantegninger. Utomhusplan. Nabolagsprofil. Urbanium AS

Innhold. Området. Hasle Tårn. Tidløst Interiør. Plantegninger. Utomhusplan. Nabolagsprofil. Urbanium AS GRENSEVEIEN 51 2 Innhold 4 Området s. 9 Hasle Tårn s. 13 Tidløst Interiør s. s. 14 Plantegninger s. 29 Utomhusplan s. 30 Nabolagsprofil s. 33 Urbanium AS Området Hasle Tårn en del av Hovinbyen Hovinbyen

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Groruddalen: en suksesshistorie. ORIENTERING, BYUTVIKLINGSKOMITEEN 20 februar 2006 FIF IKEA DARK Arkitekter AS

Groruddalen: en suksesshistorie. ORIENTERING, BYUTVIKLINGSKOMITEEN 20 februar 2006 FIF IKEA DARK Arkitekter AS Groruddalen: en suksesshistorie Groruddalen: en suksesshistorie Idrettsanlegget og varehuset er resultat av et samarbeid mellom Oslo kommune, Furuset idrettsforening og IKEA. Samarbeidet videreføres. I

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Stranda kommune 2014 - Fritak

Stranda kommune 2014 - Fritak 1 2 0 0 5 a - Statlige eiendommer 2 2 0 0 5 h - Gårds-/Skogbruk 5 31 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 5 34 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 8 11 0 0 5 c - Kirker 8 15 0 0 7 a - Lag/Foreninger/Stiftelser/Institusjoner

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit)

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit) Gåboka Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? (foto Berit Hartveit) Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Byen vokser hvordan unngå voksesmerter?

Byen vokser hvordan unngå voksesmerter? Byen vokser hvordan unngå voksesmerter? Utvikling av transportsystemet og gatebruk i Drammen Bertil Horvli Frokostmøte 28.09.10 Utfordringene må vurderes på flere nivå: Buskerudbyen Utfordringene må vurderes

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige

Detaljer

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010 Praksis mellom fag og politikk Byomforming 2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Plan- og Bygningsetaten Oslo Kommune 5. og 6. januar 2010 NTNU-dagene Innhold: Knippe av fagutfordringer Parlamentarismen som

Detaljer

Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted.

Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted. Drammen Byen som tidligere var et ikke-sted. 2008 European Planning Award 2008 kåringer Europeisk byutviklingspris Ypsilon Statens byggeskikkspris omtale Ypsilon Europeisk bropris NHO måling m landets

Detaljer