FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN"

Transkript

1 FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN

2 Innhold Plansjer Supplerende tekster A B C FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI IDENTITET INFRASTRUKTUR FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR BLÅ-GRØNTSTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR VANNSTRUKTUR SAMMENHENGENDE SYKKELNETT D BEBYGGELSESTRUKTUR INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER BY- OG BOKVALITETER FUNKSJONSBLANDING E GJENNOMFØRBARHET UTVIKLINGSSTRATEGI FINANSIERING

3 Plansjer Fra Hovinbyen til Stor-Oslo

4

5

6

7

8 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI IDENTITET

9 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 7 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO Utvikling av visjon og identitet for Hovinbyen som gjør området til noe særegent, men samtidig at det utvikles som en del av indre by. Hovinbyen står i dag overfor et viktig historisk vendepunkt, der langsiktige løsninger med satsing på kvalitet er den mest økonomiske og bærekraftige investeringen som byen kan gjøre for fremtiden. Hovinbyens gjenforbindes med sine fantastiske, naturskjønne marka-omgivelser. Bydelene blir bundet sammen funksjonelt og visuelt med sine omgivelser gjennom grøntstrukturen og dens utsikts- og møteplasser. Hovinbyens produksjon gjør byen unik og det skapes en miks av nytt og gammelt. Naturkvalitetene, de ulike aktivitetsmulighetene og arbeidsplassene, samt de attraktive boligene. HOVINBYEN Harald Hals kart Fra Christiania til Stor-Oslo

10 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 8 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO

11 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 9 A Grønn infrastruktur med gang- og sykkelstier forbinder Hovinbyen med dens viktige møteplasser og institusjoner. H jektet lenker sammen funksjonelt, slik at de blir lettilgjengelige og fungerer som sosiale knutepunkter i bylandskapet. De blir gitt en sammenholdt utforming. Det blir plantet trær langs hovedgater og smågater for å lenke sammen byen med de grønne omgivelsene, og muliggjøre transportstrekninger for fotgjengere og syklister. Et av de få store kulturlandskapene som er igjen i Groruddalen beholdes ved Oslo teatersenter (det gamle kvinnefengselet), gamle Bredtvet skole og Bredtvet kirke. Dette er et viktig rekreasjonsområde for folk i nærheten. G røntarealene og plasser er lettilgjengelige for de boende og skaper tydelige kvartaler, og fungerer som byggesteiner i det større samfunnet. KOBLE MØTE HOVIN-AKSEN FORTETTE LENKE FUNKSJONSBLANDING STEDSSPESIFIKK BYOMDANNELSE

12 NATUR-VERDIER PRODUKSJONS-VERDIER KULTUR OG KUNNSKAPS-VERDIER IDENTITET 10 A STK Ledningsfabrikk Turstien langs Alnaelva Kuben Kanonhallen Alnaelva gjennom Svartdalen. Foto: Nikolaj Blegvad. Gresvig-Alnabru Kabelgaten Vallehovin Hovinbekken renner åpen langs Nordalveien, Risløkka

13 B INFRASTRUKTUR FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR

14 Sykkel Buss og taxi Fotgjengerovergang Levering av varer 20 km/h, bil FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD 12 B Østre Aker vei transformeres til boulevard.

15 FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD 13 B FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD Hovinbyen skal være et mangfold av unike, attraktive, sammenvevd og sømløst knyttet til dagens indre by. Tiltak for å redusere barrierer innenfor Hovinbyen, og mellom Hovinbyen og den øvrige del av byen: Ombygging av større veier til bygater. Ring 3, Ostre Aker vei, E4, E6 utformes som bulevards og integreres i bystrukturen rundt. Kollektivfelt etableres på alle hovedveier. Store deler av Hovinbyen preges i dag av sterke transportkorridorer som har blitt utviklet med tanke på effektivitet mer en de romslige kvalitene i lokalområdet. Tomter for bebyggelse har preg av å ha kommet til etter at infrastrukturtraseene har blitt prioritert. Hovinbyen har i dag hovedsakelig to typer veier: de som utgjør gatenettet lokalt, samt de veier som danner gjennomfartsårene. Disse har en utformingslogikk som er ekstra merkbart i bevegelse i nord-sørlig retning, hvor det i dag er vanskelig å komme seg over de plasskreven- gjennom byen snur ryggen til veirommene med lukkede førsteetasjer. Den nye bebyggelsen understreker det offentlige rom- gjør at utelivet konsentreres og gatene forvandles til møteplasser med gående og syklister. Bilene får en sekundær rolle og tilpasser seg til byen, med lave fartsgrenser. Alternative fremkomstmidler gjør det enklere å velge bort bilen. Det er nå et nytt paradigmeskifte for Hovinbyen siden den går fra dagens rasjonelle oppdeling av territoriet mot en transformasjon der den blir en mer sammensatt bydel. Dette uten å miste sine muligheter til en variert produksjon. E vakre naturkarakterer, som gjør det enkelt å ta seg til skaper en bærekraftig bydel med mulighet for funksjonsblanding med handel, mindre bilavhengighet som gir muligheter for god helse. Fundamentalt for å oppnå dette er forandringer i infrastrukturlogikken. Kollektivtransport og alternative transportmidler Den nye bydelen fører med seg en tettere bystruktur, med blandede funksjoner som innebærer kortere avstand i menneskers hverdagsliv. Dette gjør dem mindre avhengige av bilen. For å gjøre de sentrale delene lett tilgjengelige for nærområdet, fortettes dagens busstra- busslinjer med tette avganger. Nye transportnettverk og tverrforbindelser skapes med superbusser som kan kjøres direkte i gatenettverket, hvilket innebærer at de kan skape nye forbindelser fra dag 1 samt at de har en kapasitet til å tilpasse seg til den trinnvise utviklingen i området over tid på en rask, enkel og økonomisk måte. Bussen får egen trasé og er elektrisk for å skape en effektiv og bærekraftig kollektivtransport som tillegg til de planlagte transportsatsingene. Leddbussen Autotram består av tre deler og har to ledd. Den er 30 meter lang og har plass til 256 passasjerer (96 sitteplasser pluss 160 ståplasser).

16 SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR 14 B HOVED GATE-STRUKTUR Gaterommet gjenskapes og fortettingen oppnås med byggeelementer som sammenføyes til åpne kvartaler der gammelt og nytt møtes. Gatene gjenskaper en logikk mellom transport og lokalområdet, forenkler orienteringen og gir direkte ko- transport, handel, institusjoner, naturkvaliteter og arbeidsplasser inn. Primære gater Sekundere gater

17 C BLÅ-GRØNTSTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR VANNSTRUKTUR SAMMENHENGENDE SYKKELNETT

18 GRØNTSTRUKTUR 16 C VALLE HOVIN PARKEN

19 GRØNTSTRUKTUR 17 C HOVED GRØNTSTRUKTUR Kollektiv, gange og sykkel skal være de enkleste og mest attraktive måtene og ferdes på, både i og mellom, til og fra områdene Byplangrepet her har som mål å fjerne de konstruksjonene som låser mark, elver og daler, for å åpne opp for nye muligheter og kvaliteter mellom boligmiljøer, produksjon og landskap. Nettverket av grøntstruktur, vannstrukturene, og gang- og sykkelmobiliteten i området får høy prioritet og gjør hele området lett tilgjengelig. Naturområdene får tilbake den plassen i landskapet som de hadde før industrialiseringen og lenkes sammen med den nærliggende marka og fjordlandskapet. Etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur. Grøntstruktur Boulevard Møteplasser

20 GRØNTSTRUKTUR 18 C HOVIN-AKSEN og PARKSYSTEM Hovin-aksen Parker

21 VANNSTRUKTUR 19 C HOVIN-AKSEN MED VANNSTRUKTUR

22 VANNSTRUKTUR 20 C HOVINBEKKEN Nordeuropa kommer til å få mer regn i løpet av korte- i planen er å åpne elvene som ligger i rør og integrere minimeres og vann fra bebyggelsen samles opp og absorberes i grøntområdene. Parker Vann

23 SAMMENHENGENDE SYKKELNETT 21 C ALNA PARKEN

24 SAMMENHENGENDE SYKKELNETT 22 C Utforming av et gatenett som prioriterer gående og syklende. Gatelivet er avhengig av at folk ferdes på gateplan. Det må legges til rette for raske forbindelser til fots og sykkel mellom der folk bor og der de arbeider og handler. Disse må være attraktive og lette å velge. Hovedsykkel nett Sekundæresykkel nett

25 D BEBYGGELSESTRUKTUR INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER BY- OG BOKVALITETER FUNKSJONSBLANDING

26 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 24 D INTEGRASJON AV EKSISTERENDE STRUKTURER I KABELGATEN

27 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 25 D Kabelgaten Kabelgaten STK Ledningsfabrikk. Gresvig, Foto:Widerøe 1951/Byantikvaren i Oslo W. Lüttichens Kjemisk Fabrikk. Rodeløkken maskinverksted fra 1951

28 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 26 D Utvikling av området vil skje over tid ved addisjon av kvaliteter i kombinasjon med integrering av strukturer som allerede er etablert i området. Eksisterende boligområder bidrar til identitet og mangfold i boligtyper, de integreres i bystrukturen. Byomdannelse i stedet for tabula rasa.de eldre industrilokalene med kvalitet har potensiale for gjenbruk. De generøse rommene gjenbrukes til nye og nystartede næringssentre. Her får små virksomheter hjelp av hverandres erfaringerr for å starte opp. Siden de større lokalene gjenbrukes i boligsammen- vinterhager og landskap med et mangfold av aktivitetsmuligheter. Dette skaper boligkvaliteter som blir unike for Hovinbyen. 2050

29 BY- OG BOKVALITETER 27 D HOVIN-AKSEN MØTEPLASS

30 BY- OG BOKVALITETER 28 D Fortettingen skjer ved en blanding av boliger og virksomheter, hvor de foreslåtte hustypene har sjenerøst dimensjonerte førsteetasjer. Disse rommer aktiviteter som at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpningsog aktivitetstider, noe som også gir en tryggere og sikrere by. Bylandskapet får et karakteristisk perspektiv, med stor variasjon av gammelt og nytt. Den nye bebyggelsens gårdsplasser har en egen, hal- trukturens gangstrøk. Rundt hver gårdsplass blir det laget et grøntromspros- rommet og arbeidet blir ledet av en landskapsarkitekt. På denne måten blir gårdplassene unike og varierte, og det blir mulig for de boende å påvirke de nærmeste omgivelsene sine. Dette skaper en følelse av omsorg for det felles, halvt private uterommet. Her skapes et tydelig felles halvprivat rom mellom husene, med felles grønne lommer som kobler seg på de større strukturene av grøntområder, åpen vann håndtering og soft-mobility nettverk.

31 FUNKSJONSBLANDNING 29 D HOVED FUNKSJONER Nytenkende funksjonsblanding. Radikal blanding av nytt og eksisterende: utfordringer og kvaliteter. For å oppnå et levende byliv åpner virksomhetene seg mot den offentlige gaten i bygningenes førsteetasjer, noe som skaper sammenkomster i det offentlige rommet. Boligene åpner opp mot gårdsplassene i mindre enheter med roligere karakter, hvor de første meterne i bakkenivå er en fortsettelse av boligen. Dette vil gi gårdsplassene intime kvaliteter. Det skapes automatisk en dialog mellom boligen og dens uterom. Her møtes naboer og snakker sammen. Virksomhetene med handel, kontor etc. åpner seg utad og gir et levende gateliv. Hoved funksjoner Grøntstruktur Hovin-aksen

32 FUNKSJONSBLANDNING 30 D MØTEPLASSER M plasseres strategisk, og er lett tilgjengelige, både i lokalmiljøet og regionalt. Her er det rom for viktige institusjoner, handel, arbeidsplasser samt høye naturverdier med generøse grøntområder, samt rom for de lokale skolene. Parker Hoved funksjoner Møteplasser

33 FUNKSJONSBLANDNING 31 D NETTVERK AV AKTIVITETER Mobiliteten, hvordan de som bor i et område velger å reise, styres i stor grad av hvordan området er planlagt. Dersom man lykkes i å planlegge nye områder slik at nlig lokalisering og en god funksjonsblanding, viser forskning og empiri at de som bor og virker der vil reise mindre med bil enn hva de ellers ville gjort. Det øker attraktiviteten Kilde: Veileder for Grønn Mobilitet i Byområder, Futurebuilt, Framtidens Bygg Hoved funksjoner Grøntstruktur Boulevard Hovin-aksen

34 E GJENNOMFØRBARHET UTVIKLINGSSTRATEGI FINANSIERING

35 UTVIKLINGSSTRATEGI 33 E Nye transportnettverk og tverrforbindelser skapes med superbusser som kan kjøres direkte i gatenettverket, hvilket innebærer at de kan skape nye forbindelser fra dag 1 samt at de har en kapasitet til å tilpasse seg til den trinnvise utviklingen i området over tid på en rask, enkel og økonomisk måte. Utformning av Hovin-aksen og etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur. Naturområdene får tilbake den plassen i landskapet som de hadde før industrialiseringen og lenkes sammen med den nærliggende marka og fjordlandskapet. Byplangrepet her har som mål å fjerne de konstruksjonene som låser mark, elver og daler, for å åpne opp for nye muligheter og kvaliteter mellom boligmiljøer, produksjon og landskap. Nettverket av grøntstruktur, vannstrukturene, og gang- og sykkelmobiliteten i området får høy prioritet og gjør hele området lett tilgjengelig.

36 UTVIKLINGSSTRATEGI 34 E Utvikling av området vil skje over tid ved addisjon av kvaliteter i kombinasjon med integrering av strukturer som allerede er etablert i området. Eksisterende boligområder bidrar til identitet og mangfold i boligtyper, de integreres i bystrukturen. Nytenkende boligsammensetning. Fortettingen skjer ved en blanding av boliger og virksomheter, hvor de foreslåtte hustypene har sjenerøst dimensjonerte førsteetasjer. Disse rommer aktiviteter som at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpningsog aktivitetstider, noe som også gir en tryggere og sikrere by.

37 UTVIKLINGSSTRATEGI 35 E

38 UTVIKLINGSSTRATEGI 36 E

39 FINANSIERING 37 E Byplanstrategien for Hovinbyen er langsiktig og tar sik- dringer over tid og skape et rikt og variert byliv. Hovinbyens karakter av produksjon ivaretas som en viktig og positiv egenskap der nystartede bedrifter har mulighet å etablere seg på markedet. Hovinbyen har en unik mulighet til å skape et nytt samfunn med en reel miks av arbeidsmuligheter, boliger, handel, utdanning og virksomheter i stor og liten skale. For å oppnå denne miks er det viktig at utviklingen skjer trinnvis, slik at det som tilføres av funksjoner fungerer i sameksistens med de eksisterende kvalitetene området har. Dette er en realistisk måte å forandre på i dette arealmessig store landskapet. Dette vil i lengden gi en unik og kraftig programkomposisjon. Mange av de forandringene som Hovinbyen står som, som funksjonsendring fra produksjons- og logistikkområde til blandet virksomhet, innebærer en verdiøkning. I en bærekraftig økonomisk utvikling frigjøres en del av verdiøkningen fra den enkelte tomten, som da kan benyttes til investering i området som helhet. Hvilket i sin tur gir tilbake en høyere verdi for den enkelte tomten. Dette kan håndteres på mange ulike måter: 1. Oppretning av selskaper med blandet privat og offentlig økonomi. Alle eiendomseiere legger sine verdier inn i et felles selskap, som deretter arbeider som et utviklingsselskap med felles mål. ( ref. Franske ZAC, Societé d Economie Mixte). 2.Frivillige men forpliktende avtaler som fordeler investeringer og oppgaver mellom de involverte utviklerne og kommunen. De standarder og kvalitetsmål som settes øker verdien på de enkelte eiendommene. 3 de utviklerne som bidrar til å oppnå disse kravene kan belønnes med en høyre utviklingsgrad.

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Furuset_ Fra drabantby til by

Furuset_ Fra drabantby til by Hockeyarena Sti Alnaelva Park Ny boliger Furuset Torg Biblioteket Alle Sivilisasjonenes hus Lokk Naturrom I drabantbyen er de ulike funksjonene løst sammenføyd. Dette forslaget fletter sammen bydelens

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Bakgrunn, hensikt og mål HENSIKT OG HOVEDFOKUS MED EN STRATEGISK PLAN FOR HOVINBYEN - Oppfølging av forslag til

Detaljer

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -

LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN - LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN - del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out -

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN

FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN Forbindelser Vei og bane har gitt Hovinbyen den formen den har i dag. Med eksisterende og nye T-banestopp og urbaniseringen rundt disse har en ny infrastruktur

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

byvekst bykvalitet byplanlegging

byvekst bykvalitet byplanlegging byvekst bykvalitet byplanlegging Haugesund 17. februar 2014 Kjersti Nerseth, sivilarkitekt MNAL Leder faglig råd for bærekraftig bypolitikk Andres Lopez Anne Skare Gunnhild Stordalen Kjersti Nerseth Elin

Detaljer

Prosjekt «Policy for bymessighet"

Prosjekt «Policy for bymessighet Prosjekt «Policy for bymessighet" KMD, nettverksmøte 21.11.2016 Kjell Kr. Jacobsen, avdeling for områdeutvikling, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Bakgrunn: Hvorfor policy om bymessighet? Overordnet

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Tankene bak rapport og strategier

Tankene bak rapport og strategier Tankene bak rapport og strategier Osloregionen styreseminar 18.01.08 Ved fagkonsulent for arbeidet Njål Arge, Civitas AS Fra mandatet for arbeidet Mer samordnet areal- og transportutvikling Større gjennomslag

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Brød & Miljø 6. mars 2013 Prosjektleder Erling Ekerholt Sæveraas Groruddalsenheten i byutviklingsavdelingen Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS)

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven

ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse Generelt om Ulven 29.06.2016 Ulven-området er en del av Hovinbyen Hovinbyen er et prioritert hovedutbyggingsområde i Oslo fram mot 2030 Planer for omfattende utbygging

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet G a t e r e r b l a u t f o r m e t u t f r a : 1. E n d e f i n e r t o v e r o r d n e t b y p l

Detaljer

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen Gudbrandsdalsvegen En av gangvegene Randi Sira - Statens vegvesen Industrigata Område Trans Nord Lillehammer Områdets utstrekning.

Detaljer

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger 28.08.2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa Oslo

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Prosjekt transport og byutvikling

Prosjekt transport og byutvikling PF Samferdsel 16.04.2015 Ny riksvegdiagonal i Groruddalen hvilke muligheter og utfordringer gir det? Prosjekt transport og byutvikling Prosjektleder Ingun Risnes Vegavdeling Oslo Statens vegvesen Region

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier

Detaljer

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud HOSPITALSLØKKAN 22 Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud Situasjonskart I skrivende stund er dette ikke et komplett arbeid. Det vil bli redigert og utdypet innen sensurering. Dette prosjektet tilbyr

Detaljer

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom Plannettverk: Hordaland Fylkeskommune 25.09.14 v/ Ruth M C Holme Dammann Nolly planen over Roma viser de felles rom og når

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Thor-Ingar Aasheim (H), Lars Erik Fuglesang (A), Torstein Winger (A), John Olala Omollo (H), Iver Aastebøl (R)

Thor-Ingar Aasheim (H), Lars Erik Fuglesang (A), Torstein Winger (A), John Olala Omollo (H), Iver Aastebøl (R) Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/14 Møte: Miljø- og samferdselskomiteen Møtested: Bydelsadm. Økern senter - 3.et. møterom 1 Møtetid: Mandag 07. april 2014 kl. 18.00 20.00 Sekretariat:

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum

Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum 30.09.2016 Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum Helen & Hard arkitektfirma jobber med Badehusgaten 33, 37 og 39 samt tilhørende større tomtearealer, 52/33, sammen med eier Norwegian

Detaljer

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Konsekvenser av planforslaget framgår av tabell nedenfor, foruten i planbeskrivelsen generelt. Konsekvensene av KDP for Lade og Leangen er utredet med bakgrunn

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400863 Arkivkode: 512.1 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 10.02.2015 VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

onsdag 30. oktober 2013 MOA konferansen 30.10.13

onsdag 30. oktober 2013 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 MOA konferansen 30.10.13 400 m 400 m BAKGRUNN moa nord øst og syd: utleieareal ca. 80.000 m2 butikkareal ca 60.000 m2 170 butikker 400 m norges tredje

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum Elvebyen Drammen Sentrum Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum Rensing av Drammenselva Miljøpakke Drammen 1986-95 Drømmen om Drammen idekonkurranse 1987 Kommunedelplan for

Detaljer

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Erfaringer fra Brøset

Erfaringer fra Brøset Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014 Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud Bjørnholt skole 20. mars 2014 Plan for møtet 18.00-20.00 Utvikling av Gjersrud-Stensrud sett i sammenheng med forslag til ny kommuneplan v/ Morten Wasstøl, avdelingsdirektør

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no

Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Groruddalen Miljøforum Postboks 40 Veitvet 0518 Oslo miljøforum@groruddalen.no Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo postmottak@pbe.oslo.kommune.no Oslo, 17. mars 2016 Høringsuttalelse: Strategisk

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

Søren Kierkegaard

Søren Kierkegaard Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner.

Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner. Lillehammers transformasjonsområder (kommuneplanen) betyr muligheter! Det skal lages helhetlige områdeplaner i nord i tre hensynssoner. Mest næring i dag. En revitalisering av gamle næringsområder og undersøke

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 HOFFSVEIEN 17 2016 04-05 06-07 08-09 10 11 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 Visjon Porten til Hoff/Skøyen Beliggenhet og området Hoff/Skøyen i dag Byplangrep Skøyen Hoff/Skøyen i morgen Plan U Parkering,

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400656 Arkivkode: 514 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 20.05.2014 15/2014 VEILEDENDE

Detaljer