Foto: Ievina Sturite. Jordarbeiding, næringstap. og mineralisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Ievina Sturite. Jordarbeiding, næringstap. og mineralisering"

Transkript

1 Foto: Ievina Sturite Jordarbeiding, næringstap og mineralisering

2 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år Hugh Riley 1), Svein Selnes 1) & Per Ove Lindemark 2) / 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise, 2) Forsøksringen SørØst Innledning Mindre bruk av høstpløying er en utvikling som det oppfordres til av hensyn til jordog miljøvern. Som følge av dette, har det skjedd en markert endring siden tidlig på nittitallet i kornarealet som pløyes om høsten (jf. figur 4 i artikkelen Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 i denne boka). Langvarige forsøk har vist at avlingsnivået kan opprettholdes over tid med redusert jordarbeiding, dersom man takler utfordringene knyttet til ugrasbekjempelse, halmbehandling og annet. Det er imidlertid betydelige årsvariasjoner i avlingsutslagene ved slike system, i så vel positiv som negativ retning. Det er grunn til å tro at dette skyldes samspill mellom værforhold og endringene i jordstruktur som oppstår når pløying utelates. Resultater fra forsøkene viste en positiv avlingsutvikling med redusert jordarbeiding på flere av feltene fram til 1997 (Riley et al. 1998). På midten av nittitallet var det flere år med utpreget tørke på Østlandet, noe som trolig medvirket til denne utviklingen. De neste fire årene, derimot, var preget av varierende grad av tørke under spiringsfasen, etterfulgt av til dels store nedbørsmengder og kjølig vær på sommeren. Dette gav negative resultater for redusert jordarbeiding (Riley et al. 2002). Det gis her en oversikt over de siste sju års resultater fra fire langvarige felt på morenelettleire på Kise (Hedemarken) og tre langvarige felt på mellomleire og stiv leire på Øsaker (Østfold). Jordarbeidingsregimene på feltene ble i hovedsak etablert for mellom 18 og 28 år siden. Forsøksmateriale og metoder Ulike spørsmål knyttet til tidspunkt og intensitet for harving, gjødsling, vekstskifte og behandling av halmrester er undersøkt på de enkelte feltene. Med tradisjonell jordarbeiding menes her høstpløying (uten stubbharving, med mindre dette er nevnt i tillegg) etterfulgt av slodding og harving om våren. Med redusert jordarbeiding menes bare vårharving, med mindre det i tillegg nevnes at høstharving er gjennomført.

3 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 21 På Kise er det de senere årene utført maksimum to vårharvinger, den første med en kultivator av typen S-tind eller Vibroflex, etterfulgt av én tur med en horisontal rotorharv av typen Ferraboli. Noen ganger er sistnevnte brukt til begge harvinger. Halmen er kuttet med kutteren på skurtreskeren og deretter fordelt med halmsnitter. I noen år er snitting blitt utelatt på grunn av fuktig vær om høsten. Ugras blir sprøytet etter behov. De siste årene har det ikke vært problem med kveke, men det har spirt mye tunrapp, spesielt på upløyde forsøksledd. Det er derfor brukt små årlige glyfosatdoser, som regel om høsten. Det sprøytes som regel mot frøugras etter vanlig praksis, men det er ikke brukt sopp- eller insektmiddel. Feltene er gjødslet moderat (9-10 kg N), og de blir ikke vannet. På Øsaker er det ett felt hvor plogfri drift med bare vårharving sammenlignes med pløying, omtrent som på Kise, og to andre felt som tar for seg henholdsvis ulik jordarbeiding i høstkornomløp, og ulike halmbehandlinger i et plogfritt system med vårkorn. Også her blir feltene sprøytet med glyfosat etter behov. Til stubbharving brukes som regel Kuhn stivtindfres eller Dynadrive rotorharv. Tume såbedsharv brukes som regel om våren. Feltene blir sådd med enten en Nordsten slepelabbmaskin eller en Väderstad Rapid direktesåmaskin. Ulike gjødselmengder inngår i to av forsøkene, med opp til 12 kg N i fullgjødsel. Resultater Forsøk på morenelettleire (Kise) Felt 1, Kise: Plogfri jordarbeiding m/u stubbharving (startår 1977): Feltet har fire hovedjordarbeidingsledd og to stubbharvingsledd (med/uten lett stubbharving). Leddet med høstpløying hvert 3. år, ble pløyd foran vekstårene 1998 og Et ledd med djupharving om høsten (Vibroflex), i tillegg til vårharving, ble innført i Ulike vekster ble dyrket tidligere (bygg hvert år, potet, havre eller hvete i noen år). Siden 1998 har det bare vært bygg, sådd med Juko slepelabb kombisåmaskin. Ledd uten pløying har gitt inntil 5% lavere avling de siste årene enn ledd med pløying, trolig på grunn av fuktige forhold (tabell 1). De mest negative resultatene ble målt i perioden (figur 1). Feltet ligger på til dels dårlig drenert jord, og det ble grøftet systematisk høsten I 2002 var det positiv avlingsrespons for redusert jordarbeiding, trolig fordi kraftig nedbør like etter såing forårsaket skorpedannelse på leddene med pløying. Lett stubbharving har ikke påvirket avlingene i dette forsøket.

4 22 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 1. Middelkornavlinger (kg/daa) ved ulik jordarbeidingssystemer på felt 1, Kise Pløyd hvert år Hoved jordarbeidingsledd Pløyd i 1 av 3 år Høst- og vårharving Bare vårharving Lett stubbharving Med Uten Relativ, første 21 år Relativ, siste 7 år Relativ kornavling (Pløyd = 100%) Felt 1 Felt Rel. kornavling (Pløyd = 100%) Felt 2 Felt Figur 1. Relative kornavlinger ved redusert jordarbeiding (som prosent av avlingene med pløying) i fire langvarige forsøk på morenelettleire, Kise

5 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 23 Bilde 1. Såing av høstkorn i halmhakk på felt 2, Kise, sept Såmaskinen er en eldre Tume gjødselharv med S-tinder. Et rimelig alternativ til dagens kostbare direktesåmaskiner? Felt 2, Kise: Plogfri jordarbeiding med ulike omløp (startår 1980): Feltet har to forsøksledd, med og uten høstpløying. Hele feltet harves om våren. Feltet er tidligere blitt brukt til å undersøke samspill av jordarbeiding med ulik vanning og gjødsling. I 1998 ble det startet et opplegg for å undersøke virkningen av gunstig og ugunstig omløp (dvs. bygg og hvete i monokultur, eller i veksling med havre og rybs) ved ulik jordarbeiding. Dette ble målt i årene , etter to års gunstige vekster før bygg og hvete hvert år. Også på dette feltet har redusert jordarbeiding de siste årene gitt i middel 5% lavere avling enn pløying (tabell 2). I årene da omløpstypene ble sammenlignet var det 9% lavere avlinger av bygg og hvete ved redusert jordarbeiding, ved både gunstig og ugunstig omløp. Det allsidige omløpet med 50% innslag av havre og vårrybs gav ca. 5% høyere avling av bygg og hvete, uansett jordarbeidingsmetode. I 2004, andre året etter den siste gang havre og rybs ble dyrket, var det imidlertid ingen ettervirkning av omløpstype.

6 24 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 2. Middelkornavlinger (kg/daa) ved ulik jordarbeiding på felt 2, Kise Omløpstype (målt ) Avling (rel.) Avling (rel.) Gunstig Ugunstig Høstpløyd, tradisjonell våronn 432 (100) 464 (100) Upløyd, harving om våren 441 (102) 440 (95) Felt 3, Kise: N-behov ved ulik jordarbeiding (startår 1980): Feltet har to jordarbeidingsledd (med og uten høstpløying) og fire fullgjødselmengder (med henholdsvis 0, 6, 9 og 12 kg N/daa). Fra 1998 til 2003 ble fire vekster dyrket hvert år med følgende omløp: Hvete, havre, bygg, potet. I 2004 ble det dyrket hvete på hele feltet, for å sammenligne ettervirkningen av ulike forgrøder. Redusert jordarbeiding har hele tiden vært vellykket til korn på dette feltet, men det har gitt lavere potetavlinger enn pløying, trolig på grunn av de fuktige forhold i disse årene (tabell 3). Det relativt lave avlingsnivået må sees i sammenheng med middelgjødslingsnivået (6,7 kg N/daa). Hos både korn og potet har avlingene økt opp til største N-mengde, både med og uten pløying (figur 2). Tabell 3. Middelavlinger (kg/daa) ved ulik jordarbeidingssystemer på felt 3, Kise Jordarbeidings system Korn Bygg Hvete Havre Potet Middel korn Tradisjonell Redusert Relativ (upl./pl.) Kornavling (kg/daa) Upløyd Pløyd N gjødsel (kg/daa) Potetavling (t/daa) Upløyd Pløyd N gjødsel (kg/daa) Figur 2. Virkningene av stigende mengder N-gjødsel ved ulik jordarbeiding til korn og potet på felt 3, Kise, i perioden

7 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 25 Det har hos potet vært en tendens til større respons for sterk gjødsling på pløyd enn på upløyd jord, men samspillet var ikke signifikant. Derimot var det et signifikant samspill mellom kornart og gjødsling, med størst utslag for økt gjødsling hos bygg, og minst hos hvete (ikke vist her). Resultatet har trolig sammenheng med vekstenes plass i omløpet (bygg etter to år med korn, og hvete etter potet). Dette ble bekreftet i ettervirkningsåret Dette feltet har vist omtrent samme årsvariasjon i relative kornavlinger som felt 2 (figur 1). Felt 4, Kise: Storskalaforsøk med redusert jordarbeiding (startår 1980): For å få et godt statistisk sammenligningsgrunnlag, blir de fleste forsøk utført på felt med små forsøksruter. For å undersøke redusert jordarbeiding under mer praktiske forhold, har vi ett felt med fire 7,5 dekar store teiger, hvorav to blir høstpløyd hvert år og to upløyde. I perioden fram til 1998 ble sistnevnte av og til direktesådd uten harving, men som regel blir de vårharvet. Fra 2001 ble høstharving innført i tillegg, på grunn av opphoping av planterester. Såing utføres samtidig på både pløyde og upløyde teiger, slik som i de øvrige forsøkene. Fra 1998 er såing utført fire ganger med Väderstad Rapid etter grunn vårharving, én gang med Tume gjødselharv, slik som beskrevet for felt 2, og to ganger med Juko slepelabbmaskin. Bygg er dyrket hvert år, unntatt 2003, da veksten var høstrug. Bilde 2. Frodig høstrugåker på storskalafeltet på Kise i juni 2003: Pløyd til venstre, upløyd til høyre

8 26 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Avlingsnivået ved redusert jordarbeiding har tidligere holdt seg nesten på samme nivå som ved pløying (tabell 4). De siste årene, derimot, har det vært betydelig lavere avlinger ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. Årsakene til dette er trolig flere. I perioden var det ofte tørt i spiringsfasen, og for grunn såing førte flere ganger til dårlig spiring. Senere i sesongen har det gjennomgående vært fuktige forhold, og det har spirt store mengder tunrapp på feltet. Til tross for sprøyting hvert år, blir det ofte igjen en matte med planterester, som sammen med halmhakk gir vanskelige forhold for planteetablering. Under forhold med sterk nedbør etter såing, derimot, slik som i 2002, har den pløyde jorda tydelig mer skorpedannelse og dårligere spiring (bilde 3). Årsvariasjonen på dette feltet fulgte samme mønster som felt 1. Bilde 3. Dårligere spiring på pløyd jord (venstre) enn på upløyd jord (høyre) i mai 2002, etter skorpedannelse på felt 4, Kise Tabell 4. Middelkornavlinger (kg/daa) ved ulik jordarbeiding i storskalaforsøket, felt 4, Kise Høstpløyd, tradisjonell våronn 451 (100) 481 (100) 459 (100) Upløyd, harving om våren 435 (97) 427 (89) 433 (94) Ikke på noen av feltene var det mulig å finne noen langtidstrend i relative avlinger ved redusert jordarbeiding, i verken positiv eller negativ retning. Figur 3 viser for-

9 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 27 delingen av antall år med relativ avling i ulike prosentklasser, for redusert jordarbeiding, sett i forhold til høstpløying. For feltene 1-3 på Kise er det nesten like mange år med større avling ved redusert jordarbeiding som år med mindre avling, og fordelingen kan sies å være normal. For felt 4, storskalaforsøket, var det derimot en skjevhet i retning av flere år i klassene med avlingsnedgang for redusert jordarbeiding enn i de med økning Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Prosentvis fordeling <85% 85-95% % % >115% Relative avlinger (Upløyd/Pløyd) gruppert i prosentklasser Figur 3. Frekvensfordelingen av antall år med relative kornavlinger ved redusert jordarbeiding i ulike prosentklasser sett i forhold pløying. Forsøk på Kise, Felt , øvrige Forsøk på mellomleire og stiv leire (Øsaker) Felt 1, Øsaker: Plogfri jordarbeiding med/uten stubbharving (startår 1977): Feltet omfattet opprinnelig ulike harvedybder om våren på både pløyd og upløyd jord. Fra 1991 til våren 2001 ble følgende forsøksplan fulgt: A. Uten pløying. Bare vårharving B. Uten pløying. Høst- og vårharving C. Høstpløying uten stubbharving. Vanlig vårharving D. Høstpløying etter stubbharving. Vanlig vårharving Fra høsten 2001 er ledd D endret til vårpløying uten stubbharving. To N-mengder (8 og 12 kg pr. daa ) gis som split-plot behandling. Dette oppnås ved at hele feltet radgjødsles med 8 kg N i fullgjødsel ved såing, og at det noe senere gis 4 kg N i kalksalpeter på halvparten av rutene. Halmen blir ikke fjernet fra feltet, men kuttes og fordeles jevnt. Det var positiv virkning av plogfri drift i , trolig på grunn av flere tørkeår i denne perioden (tabell 5). Senere har det vært en del avlingsreduksjoner ved bare

10 28 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) vårharving. Dette gjaldt i 1999, 2000 og 2002, da det var uvanlig mye nedbør på forsommeren (figur 4). I 2001 var det motsatt trend, trolig fordi kornet spirte dårligst på de pløyde rutene dette året, på grunn av skorpedannelse. I middel for hele perioden har vårharving gitt samme avling som høstpløying uten stubbharving. Bilde 4. Klump i vårpløyd jord (øverst), skorpe på høstpløyd jord (i midten), og finsmuldret såbedd på upløyd jord med vårharving (nederst). Bildene tatt på felt 1, Øsaker, mai 2002

11 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 29 Rel. kornavling (% av høstpløying) Bare vårharving Høst- og vårharving Høstpløying uten stubbharving Figur 4. Relative avlinger ved redusert jordarbeiding på felt 1, Øsaker, fra Stubbharving før høstpløying har aldri hatt noen virkning på avlingen i dette forsøket. De tre siste årene, da vårpløying har blitt undersøkt, har dette gitt en viss avlingsreduksjon, trolig på grunn av dårligere spiring. Høstharving kan likevel være en god forsikring mot vanskelig forhold som kan oppstå om våren på leirjord. Det har ikke vært noen entydig trend i utslagene for sterkere N-gjødsling ved ulik jordarbeiding, men de har ikke vært mindre uten pløying. Tabell 5. Kornavlinger (kg/daa) ved ulik jordarbeiding på felt 1, Øsaker (relative tall i kursiv) Uten pløying Med høstpløying Ledd A Ledd B Ledd C Ledd D Vårharving Høst- og vårh. Uten stubbh. Med stubbh : 8 kg N/daa kg N/daa Middel : Vårpløying 8 kg N/daa kg N/daa Middel Middel

12 30 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Felt 2, Øsaker: Ulike jordarbeidingsmetoder i alternative høstkornomløp (startår 1985): Det er tre jordarbeidingsmetoder på feltet, tre vekster og tre N-mengder (6, 9 og 12 kg N/daa). Siden 1998 har jordarbeidingene vært: A. Høstpløying; B. Høstharving (+ vårharving til vårsådde vekster) og C. Direktesåing (Ledd B ble tidligere høstpløyd før vårvekstene). Vekstomløpet har vært høsthvete i to av fire år, etter henholdsvis vårrybs eller havre. Feltplanen er laget slik at alle fire vekstkombinasjoner er representert hvert år. I perioden fram til midten av 90-tallet var det i middel for alle vekster små avlingsforskjeller, men avlingsnivået var generelt lavt (ca. 300 kg/daa). Høsthvete gav imidlertid 8-10% lavere avling ved direktesåing enn ved pløying (tall ikke vist). De senere årene har avlingsnivået på feltet vært høyere (tabell 6). Tabell 6. Kornavlinger (kg/daa) ved ulik jordarbeiding på felt 2, Øsaker (middel, ) 6 kg N/daa 9 kg N/daa 12 kg N/daa Middel Relativ Høsthvete Etter rybs Etter havre A. Høstpløying B. Høstharving C. Direktesåing Middel (N-ledd) Vårvekster Havre Rybs A. Høstpløying B. Høst-/vårharving C. Direktesåing Middel I middel for hele perioden har direktesåing gitt 8% lavere avling enn høstpløying i høsthvete, og 11% lavere avling i havre og rybs. Harving istedenfor pløying har gitt litt lavere avling av høstkorn, men har vært vel så vellykket som pløying til de vårsådde vekstene. Avlingene steg til største N-mengde (12 kg) i høstkorn, og til det nest høyeste nivået (9 kg) i vårvekstene. Det har vært både positive og negative utslag for høstharving og direktesåing på dette feltet. I denne perioden ble de dårligste resultatene oppnådd i de våte årene 1999, 2000, 2003 og 2004 (figur 5). I 2001 gav begge metodene med redusert jordarbeiding bedre resultat enn pløying i høstkorn, mens for de vårsådde vekstene

13 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 31 gjaldt dette i Den fuktige høsten i 2000 kan ha spilt en rolle i 2001, mens resultatet trolig skyldes skorpedannelse etter regn, på samme måte som på Kise. Direktesåing har gitt generelt litt høyere vanninnhold i kornet, noe som tyder på senere modning. Proteininnholdet (målt i 6 år for høsthvete og i 5 år for havre) var i gjennomsnitt 0,6% lavere ved direktesåing enn ved både høstharving og høstpløying. Denne nedgangen kunne det, i dette forsøket, kompenseres for ved bruk av ca. 3 kg/daa mer N-gjødsel. Bilde 5. Spiring av høstkorn ved ulik jordarbeiding på felt 2, Øsaker, i Pløyd jord til høyre, harvet jord i midten og direktesåing til venstre

14 32 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Rel. avling (% av pløying) Høsthvete Direktesåing Harving Pløying Vårsådde vekster Rel. avling (% av pløying) Direktesåing Harving Pløying Figur 5. Relative avlinger ved redusert jordarbeiding på felt 2, Øsaker, fra Felt 3, Øsaker: Halmbehandling ved plogfri jordarbeiding (startår 1990): Forsøksplanen inneholder fire kombinasjoner av harving/såing og seks halmbehandlinger. Såmetodene ble forandret i 1998 i forhold til tidligere år, og i 2000 ble halmbrenning erstattet med halmsnitting. Høstharving blir utført med Väderstad kultivator, og vårharving med rotorharv av typen Dynadrive eller Kuhn stivtindfres, etterfulgt av en Tume såbedsharv. På leddet med breisåing blir såkornet lagt på jordoverflaten og moldet lett ned. Veksten har siden 1998 vært havre i fire år, hvete i to år og bygg i 1 år.

15 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 33 Halmbehandlinger: Kombinasjoner av harving/såing i perioden : Brenning (98-99), Snitting (00-04) A. Høst- og vårharving Nordsten slepelabb Fjerning B. Vårharving (Dynadrive) Nordsten slepelabb Nedmolding til 2 cm C. Direktesåing Väderstad Rapid Nedmolding til 8 cm D. Vårharving (Kuhn stivtindfres) Breisåing, Nordsten Normal mengde hakket halm Dobbel mengde hakket halm Direktesåing (ledd C) har gitt betydelig lavere gjennomsnittsavling enn de andre såmåtene, og det dårligste resultatet ble oppnådd ved direktesåing i halmhakk (tabell 7). Harving både høst og vår (ledd A) gav de beste resultatene, uansett hvilken halmbehandling som ble brukt. Når det ble harvet bare om våren kom breisåing (ledd D) omtrent likt ut med vanlig slepelabbsåing (ledd B). Disse metodene gav 7-8% mindre avling enn når jorda ble høstharvet i tillegg. Tabell 7. Kornavlinger (kg/daa) ved ulik halmbehandling og ulike såmåter på felt 3, Øsaker (middel, ) Kombinasjoner av harving/såing Kornavling (kg/daa) Ledd A Ledd B Ledd C Ledd D Middel (halmledd) Halmbehandling Fjernet halm Brent / Snittet halm Nedmoldet 2 cm Nedmoldet 8 cm Normal halmhakk Dobbel halmhakk Middel (harveledd) 596 (100) 554 (93) 489 (81) 550 (92) Vannprosent Middel (harveledd) 16,7 16,5 17,5 17,0 Det var mindre enn 5% forskjell mellom halmbehandlingen som gav størst avling og den som gav minst. Halmbrenning/snitting og halmnedmolding gav omtrent samme avling som halmfjerning. Grunn nedmolding var like bra som djup nedmolding. Dette har betydning i forhold til erosjonsrisikoen, da grunn nedmolding er å foretrekke, fordi det antas å gi mest beskyttelse av jordoverflaten mot avrenning. Vanninnholdet i kornet var gjennomgående høyest ved direktesåing (ledd C), trolig som følge av forsinket spiring. Breisåing gav også noe høyere vanninnhold i kornet, og det kan tenkes at ujevn spiring var årsaken. Halmbehandlingene påvirket vanninnholdet lite. Det var en tendens til at dyp nedmolding gav høyere vanninnhold (ikke vist), men årsaken til dette er uklar.

16 34 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Direktesåing og såmåtene uten høstharving har gitt lavere avling enn høst- og vårharving hvert år siden 1998, unntatt i 2001 (figur 6). Resultatet dette året skyldes imidlertid at det var meget frodig åker etter høstharving, noe som førte til mer legde på dette forsøksleddet. Rel. avling (% av høst- og vårharving) Høst- og vårharving /slepelabb Vårharving /slepelabb Vårharving /breisåing Direktesåing Figur 6. Relative avlinger ved ulike kombinasjoner av harving og såing på felt 3, Øsaker, fra

17 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 35 Sammendrag og konklusjoner Redusert jordarbeiding (dvs. uten høstpløying) er undersøkt i forsøk på både morenejord og leirjord i over 20 år, mest til korn, men også til rybs og potet Sprøyting mot rotugras om høsten eller om våren er nødvendig, som regel med 1-2 års mellomrom, i tillegg til vanlig sprøyting mot frøugras. I fuktige år spirer det ofte mye tunrapp. Selv om dette trolig ikke gir stor avlingsnedgang første året, må det bekjempes før neste sesong I middel av alle år, har man oppnådd nesten samme avling uten høstpløying som med høstpløying, men det er en god del variasjon mellom årene I noen relativt tørre år på nittitallet, viste flere forsøk størst avling på upløyd jord. De senere årene, med mye nedbør om sommeren, har det på flere felt vært avlingsnedgang, spesielt når det bare ble harvet om våren. Svakest resultat fikk man på dårlig drenert jord Direktesåing har i forsøkene på leirjord som regel gitt avlingsnedgang, inntil 20%. Metoden har vært mer vellykket i høstkorn enn i vårsådde vekster, og er minst egnet når det er mye halmrester som ligger på overflaten. Selv om både høst- og vårharving gir best resultat under slike forhold, kan relativt gode resultater også oppnås ved bare vårharving Forsøkene sett under ett viser at avlingsnivået uten pløying, men med høstharving, over tid sjelden vil være mindre enn 95% av det som oppnås med pløying. Vårharving alene kan i perioder gi under 90%, men over tid vil denne metoden trolig ligge i området 90-95%. Ved direktesåing kan tapene bli noe større, spesielt under ugunstige forhold Referanser Riley, H., Ekeberg, E. & Børresen, T Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding. Grønn forskning 1/1998: Riley, H., Selnes, S. & Lindemark, P.O Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra I. Abrahamsen, U. (red.). Grønn forskning 1/2002:

18 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Kvitkløver er aktuell som innblanding i eng og i beite for å forbedre fôrets kvalitet og fordi den kan fiksere nitrogen (N) fra luft. Under våre klimaforhold ser det ut til at kvitkløver vokser noe dårligere enn gras tidlig på våren og den gir sjelden høye tørrstoffavlinger ved første-slåtten. En årsak kan være at den har fått en ugunstig behandling året før, og at dette har hemmet utviklingen av kløverens lagringsorganer (stoloner og røtter) og redusert både karbohydrat- og nitrogenreservene (Volenec et al, 1996). Kvitkløver er også aktuell som en N-fikserende underkultur i korn. Spesielt ved økologisk dyrking. Store tap av N gjennom vinteren (Korsæth et al, 2002) viser likevel at intensiv bruk av kvitkløver kan representere en risiko for forurensing. Spesielt kvitkløverens blader er utsatt for tap gjennom vinteren (Woledge et. al., 1990). For å klarlegge kvitkløverens muligheter under våre klimaforhold har vi studert hvordan ulike behandlinger påvirker N dynamikken i kløverens blader, stoloner og røtter og veksten utover våren. Forsøksopplegg I to påfølgende forsøk ( og ) ble kvitkløverplanter cv. Snowy etablert fra stolon-biter, plantet i morenejord i PVC rør og gravd ned på forsøksfelt på Apelsvoll (61 ºN) og Holt (69 ºN) om våren. Gjennom vekstsesongen ble disse utsatt for tre ulike behandlinger. En tredjedel av plantene fikk vokse uten noen form for slått gjennom hele sommeren. For de resterende plantene ble bladene klipt ved 7 cm høyde midt på sommeren. Deretter ble plantene enten klipt ved 4 cm høyde eller helt nede ved stilkenes basis hver tredje uke frem til slutten av september. Plantene ble høstet destruktivt sent på høsten, rett etter snøsmelting og etter seks ukers ny vekst om våren. Da målte vi tørrstoffmengde og N-konsentrasjonen i kløverens blader, stoloner og røtter. Innhold og dynamikk av NH 4 -N og NO 3 -N i jord ble også studert ved uttak av tradisjonelle jordprøver samt ved bruk av plante-rot-simulatorer (PRS-prober) som gir et estimat for N-opptak i planter.

19 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) 37 Resultater De ulike behandlingene påvirket kvitkløverens vekst gjennom sommeren og skapte en gradient i plantenes N-status sent om høsten (Fig. 1-3). 3,5 3,0 2,5 Avling Blad Stoloner Røtter N (g/plante) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Høst Tidlig vår Sen vår Figur 1. Innhold av N i avling, blad, stoloner og røtter (g pr. plante) om høsten, ved snøsmelting og seks uker etter for kvitkløverplanter som ble høstet ned til bladstilkenes basis 3,5 3,0 2,5 Avling Blad Stoloner Røtter N (g/plante) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Høst Tidlig vår Sen vår Figur 2. Innhold av N i avling, blad, stoloner og røtter (g pr. plante) om høsten, ved snøsmelting og seks uker etter for kvitkløverplanter som ble klippet ned til 4 cm høyde

20 38 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) N (g/plante) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Blad Stoloner Røtter 1,0 0,5 0,0 Høst Tidlig vår Sen vår Figur 3. Innhold av N i blad, stoloner og røtter (g pr. plante) om høsten, ved snøsmelting og seks uker etter for urørte kvitkløverplanter Gjennom vinteren ble omtrent 80 % av det N vi fant i bladene om høsten borte, uavhengig av behandling. Tapet av N fra stoloner var noe mindre, i gjennomsnitt 40 %. Mest N var borte fra stoloner på planter som var høstet helt ned (68 %, Fig 1). Mindre N var borte fra stoloner på planter som var høstet ned til 4 cm høyde (27 %, Fig. 2) og minst fra stoloner på de urørte plantene (18 %, Fig.3). Innholdet av N i røtter var ganske stabilt gjennom vinteren for alle behandlinger (Fig. 1-3). Gjennom den 6 uker lange vekstperioden om våren økte innholdet av N i blader mest for de plantene som hadde stått urørt året før. Stolonene mistet noe N i denne perioden, mens innholdet av N i røtter var nokså stabilt (Fig. 1-3). Vi fant bare små mengder av NH 4 -N og NO 3 -N i jorda rett etter snøsmelting. Opptak av uorganisk N i prober var også minimal og vi fant ingen klare sammenhenger mellom uorganisk N i jord eller prober og mengde N tapt fra kløveren gjennom vinteren. Diskusjon Kvitkløveren brukte av sine interne N-ressurser for ny bladvekst rett etter slått (Volenec et al, 1996). Dette gikk på bekostning av stolonenes og røttenes utvikling (Fig. 1-3), og resulterte i en sub-optimal plante-kondisjon før vinteren. Tapet av N fra kvitkløverplantene var høyt gjennom vinteren, især fra bladene. Noe overraskende var disse tapene uavhengig av behandlingene og plantenes kondisjon om høsten, og det er derfor andre faktorer som ser ut til å være avgjørende for tap av N fra blader gjennom vinteren. En forklaring kan være frost. Frost fører til isdannelse i extracellulære rom mellom plantecellene, men ser ikke ut til å skade celle-

21 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) 39 membranene. Når det frosne vevet tiner, kan derimot cellemembranene ødelegges og cellen dø. Det er nettopp slike forhold vi ofte har om høsten. Begge forsøksårene var det flere kalde frostnetter tidlig på høsten, etterfulgt av dager med varmegrader (se artikkel av Henriksen m.fl. i denne boka). En annen forklaring kan være at kvitkløverens blader ikke lever lenger enn om lag 100 dager (Sturite, upublisert), altså betydelig kortere enn vinteren varer. Kvitkløverens lagringsorgan stolonene tapte også en del N gjennom vinteren, og disse tapene var relatert til behandlingen plantene hadde fått sommeren før. Slåtteregimet en velger påvirker derfor N dynamikken i stoloner. Røttene derimot, var lite utsatt for N-tap gjennom den kalde perioden. Innholdet av uorganisk N i jord var lavt like etter snøsmelting til tross for de store N-tapene fra bladene. Opptaket av N i PRS-probene var også lavt utover våren, og som for jordprøvene ikke i samsvar med den mengde N som var tapt fra kvitkløverplantene gjennom vinteren. Kvitkløverplantene tar opp NH 4 -N når veksten starter om våren, og det er mulig at PRS-probene konkurrerte lite med plantene om tilgjengelig uorganisk N, men en må også vurdere andre tapsposter. I en annen artikkel (Henriksen m.fl.) i denne boka antyder vi at gasstapet av N ikke er så veldig stort gjennom vinteren, og at N tapt fra plantene i hovedsak er tilstede i systemet når våren kommer. Om lag halvparten i form av NH 4 -N og halvparten i organiske forbindelser. I vårt forsøk med kvitkløver i potter med bar jord rundt, kan det derfor se ut som om det har vært en netto transport av N med smeltevannet bort fra pottene. I løpet av vekstperioden om våren, økte mengde N i blader mens innholdet av N i stoloner ble redusert. Vi fant likevel ingen sterk sammenheng mellom disse størrelsene, og andre faktorer enn kun intern translokasjoner av N fra stoloner til nye blader må være viktig for veksten om våren. Vi fant en god sammenheng mellom innholdet av N totalt i planten om våren og ny bladvekst (R 2 = 0,86), og forsøket viser derfor at behandlingen kvitkløveren får året før har konsekvenser for kvitkløverens vårvekst gjennom sin påvirkning av plantenes kondisjon om høsten og deres evne til å takle vinteren.

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland

Vår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, 2008-2010, Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen 214 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 26 MAURITZ ÅSSVEEN 1, ODDVAR BJERKE 1 & LASSE WEISETH 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt 192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no

Detaljer