SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDELIG BEHANDLING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN. Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas Arkiv: 143

Transkript

1 Arkivsak: 08/1022 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDELIG BEHANDLING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN Saksbehandler: Marit Lillegraven Haakaas Arkiv: 143 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/09 Teknikk- og naturutvalget /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Planprogram for kommunedelplan Slitu Momarken vedtas med følgende endringer: I kap. 2. etter 2. avsnitt tilføyes: Utover de overordnede arealspørsmål, vil planarbeidet også ta for seg: Bo- og oppvekstmiljø (blant annet i forhold til grustak, øvrig næring, trafikk og grøntarealer) Kollektivtransport, herunder gods- og persontrafikk på jernbane og stoppesteder for buss. Gang- og sykkelveinett Avkjørselsspørsmål Byggegrenser langs viktige veier utover E18 Kap 6 Konsekvensanalyse under Områder for næring: Brennemoen øst endrer navn til Henningsmoen/Sagtmoen næringsområde. Kap 6 under Bomiljø, nytt 3. avsnitt Det må også ses på hvordan bomiljøet påvirkes av øvrige næringsbedrifter, trafikk og lignende. Kap 6 under Landskap Siste setning byttes ut med følgende: En endring av denne vil derfor få stor visuell betydning. Både fjern- og nærvirkning må utredes videre. Kap 6 under Estetikk Etter første setning tilføyes: Fylkesutvalget har foreslått et prosjekt for oppfølging av estetikkveilederen i områdene med næringsarealer langs E18 i Askim og Eidsberg kommuner. Framdriftsplanen endres til: Oktober 2008 Forslag til planprogram politisk behandlet Sendes ut på høring

2 til januar 2010 Planoppstart blir varslet med frist for innspill Innspillsfrist på planprogrammet Planutvalgene vedtar planprogrammet Frist for skriftlige innspill: 15. mai Planforslag utarbeides 1. kvartal 2010 Behandling av planforslag i kommunene Planforslag ut på høring Åpent informasjonsmøte Informasjon regionråd 2. kvartal 2010 Endelig planbehandling i planutvalg Juni 2010 Kommunestyrebehandling Behandling/vedtak i Teknikk- og naturutvalget den sak 1/09 Teknikk- og naturutvalgets innstilling: Rådmannens innstilling tiltres. Enstemmig. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 5/09 Formannskapets innstilling: Rådmannens innstilling tiltres enstemmig (6 st.) Planprogram for kommunedelplan Slitu Momarken vedtas med følgende endringer: I kap. 2. etter 2. avsnitt tilføyes: Utover de overordnede arealspørsmål, vil planarbeidet også ta for seg: Bo- og oppvekstmiljø (blant annet i forhold til grustak, øvrig næring, trafikk og grøntarealer) Kollektivtransport, herunder gods- og persontrafikk på jernbane og stoppesteder for buss. Gang- og sykkelveinett Avkjørselsspørsmål Byggegrenser langs viktige veier utover E18 Kap 6 Konsekvensanalyse under Områder for næring:

3 Brennemoen øst endrer navn til Henningsmoen/Sagtmoen næringsområde. Kap 6 under Bomiljø, nytt 3. avsnitt Det må også ses på hvordan bomiljøet påvirkes av øvrige næringsbedrifter, trafikk og lignende. Kap 6 under Landskap Siste setning byttes ut med følgende: En endring av denne vil derfor få stor visuell betydning. Både fjern- og nærvirkning må utredes videre. Kap 6 under Estetikk Etter første setning tilføyes: Fylkesutvalget har foreslått et prosjekt for oppfølging av estetikkveilederen i områdene med næringsarealer langs E18 i Askim og Eidsberg kommuner. Framdriftsplanen endres til: Oktober 2008 til januar 2010 Forslag til planprogram politisk behandlet Sendes ut på høring Planoppstart blir varslet med frist for innspill Innspillsfrist på planprogrammet Planutvalgene vedtar planprogrammet Frist for skriftlige innspill: 15. mai Planforslag utarbeides 1. kvartal 2010 Behandling av planforslag i kommunene Planforslag ut på høring Åpent informasjonsmøte Informasjon regionråd 2. kvartal 2010 Endelig planbehandling i planutvalg Juni 2010 Kommunestyrebehandling

4 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 1/09 Kommunestyrets vedtak: Planprogram for kommunedelplan Slitu Momarken vedtas med følgende endringer: I kap. 2. etter 2. avsnitt tilføyes: Utover de overordnede arealspørsmål, vil planarbeidet også ta for seg: Bo- og oppvekstmiljø (blant annet i forhold til grustak, øvrig næring, trafikk og grøntarealer) Kollektivtransport, herunder gods- og persontrafikk på jernbane og stoppesteder for buss. Gang- og sykkelveinett Avkjørselsspørsmål Byggegrenser langs viktige veier utover E18 Kap 6 Konsekvensanalyse under Områder for næring: Brennemoen øst endrer navn til Henningsmoen/Sagtmoen næringsområde. Kap 6 under Bomiljø, nytt 3. avsnitt Det må også ses på hvordan bomiljøet påvirkes av øvrige næringsbedrifter, trafikk og lignende. Kap 6 under Landskap Siste setning byttes ut med følgende: En endring av denne vil derfor få stor visuell betydning. Både fjern- og nærvirkning må utredes videre. Kap 6 under Estetikk Etter første setning tilføyes: Fylkesutvalget har foreslått et prosjekt for oppfølging av estetikkveilederen i områdene med næringsarealer langs E18 i Askim og Eidsberg kommuner. Framdriftsplanen endres til: Oktober 2008 til januar 2010 Forslag til planprogram politisk behandlet Sendes ut på høring Planoppstart blir varslet med frist for innspill Innspillsfrist på planprogrammet Planutvalgene vedtar planprogrammet Frist for skriftlige innspill: 15. mai Planforslag utarbeides

5 1. kvartal 2010 Behandling av planforslag i kommunene Planforslag ut på høring Åpent informasjonsmøte Informasjon regionråd 2. kvartal 2010 Endelig planbehandling i planutvalg Juni 2010 Kommunestyrebehandling Enstemmig vedtatt (20 st.) Bakgrunn: Planprogram for kommunedelplan Slitu-Momarken har vært ute til høring og skal vedtas endelig. Saksutredning: Planprogram for kommunedelplan Slitu Momarken ble sendt på høring 24/11-08 til ulike høringsinstanser og annonsert i Smaalenenes avis og på kommunenes nettsider. Høringsfrist var satt til 15. januar og det har kommet inn 13 høringsuttalelser og vært avholdt et informasjonmøte. Det er satt en frist til midten av mai for skriftlige innspill til det videre planarbeidet. En oppsummering av høringsuttalelsene er satt opp i tabellform nedenfor sammen med vurdering av hver uttalelse.

6 Nr Brevdato Høringsinnstans Rom eiendom (datterselskap av NSBkonsernet med ansvar for forvaltning og utvikling av eiendomsmasse n tilhørende NSB AS) Åpent møte om kommunedelpla nen på Solhuset. Ca 30 fremmøtte Trøgstad historielag 4 Journalf ørt Ragnhild Saakvitne Sammendrag av innhold Rom eiendom bemerker at de i det foreliggende høringsforslaget finner få motforestillinger til den kraftige etableringen av handel- og servicenæring og tjenesteyting som har skjedd og skjer langs E18 (pkt 6). Samtidig skal Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging (ATP) være førende. Kommunene må følge opp RPR for ATP gjennom fortetting av eksisterende sentra og kollektivknutepunkter, her Mysen og Slitu, for å opprettholde kundegrunnlaget. Styrking av sentrum må prioriteres framfor bilbasert båndby langs hovedveiene. Grusressursene i Monaryggen bør kartlegges i dybden. Grus er en ressurs, ikke et problem. Positiv innstilling blant grunneierne til samarbeid nå. Etterbruk må diskuteres. Boliger rundt grustakene gir konflikter. Tanker om geologisenter. Hvor mye grus kan tas ut? Mye grus bindes opp i nabogrensene. Næringsområder bør anlegges i øst og i vest. Trøgstad historielag mener de ulike naturtemaene (jordvern, grunnvann, kulturlandskap med mer) beskrevet i kapittel 6, er av vesentlig betydning. THL er svært opptatt av at det blir tatt tilbørlig hensyn til kultur- og fornminner på og langs Monaryggen. Ved siden av de mange gravrøysene i området, vet de at det så tidlig som i bronsealderen var ferdsel langs faste veger over Monaryggen og ellers i distriktet. Hele Monaryggen er egentlig et kulturhistorisk minne idet den ble dannet for rundt år siden. Saakvitne minner om at Slitu er et bomiljø for 600 personer og at kommunedelplanen må ha ambisjoner for utvikling til både bo- og oppvekstmiljø og næring, f.eks gjennom adskilt lokalisering. Området i Trøgstad benevnt i planen som Brennemoen øst bør endre navn da det ikke er en del av Brennemoen eller ligger øst. Bomiljøet på Slitu bør også Vurdering Innspillet er i tråd med intensjonene i planarbeidet om i hovedsak å utvikle et regionalt næringsområde for virksomhet som ikke passer i sentrumsområder. Uttalelsen vurderes i det videre arbeidet med planen. Det var stor fokus på grusressursenes betydning i møtet. Innspillene blir vurderes i det videre planarbeidet. Uttalelsen vil bli vurdert i det videre planarbeidet. Navnet Brennemoen Øst er misvisende og foreslås endret til Henningsmoen/Sagtmoen. Teksten under avsnittet Bomiljø s 10 bør omtales formes mer

7 nevnes under overskriften næringslivets langsiktige behov s 10. Hvilke husstander som har drikkevann fra Monaryggen og de lokale kildene bør kartlegges. Konsekvenser for grunnvannsreservoaret må vurderes. Saakvitne er for øvrig udelt positiv til initiativet til felles kommunedelplan. Området har kvaliteter som innbyggerne søker seg tilbake til. Det kunne være interessant å undersøke beveggrunnene til dette, for eksempel i samarbeid med Slitu Vel Bergvesenet Bergvesenet merker seg at grusressursene i Monaryggen vil være ett av flere sentrale tema i konsekvensanalysen og har ingen kommentarer Høisand siloanlegg AS utover dette. Høisand v/grefslie ber om at grusressursene primært ivaretas på en best mulig måte slik at disse kan utnyttes i størst mulig grad. Når grusen er tatt ut, bør områdene så snart som mulig istandsettes for fremtidig utnyttelse. De mener områdene langs Monaryggen er svært interessante for næringsetablering og bør sikres for fremtiden. Høisand vurderer å oppføre et næringsbygg som ledd i utvikling av eksisterende og ny relaterende næring. De ønsker, som tidligere omsøkt, å endre et område på toppen av Monaveien til masseuttaksområde. De ser for seg at det kan utvikles boområder i deler av sydsiden på Monaryggen i fremtiden, etter at masseuttak er avsluttet. Høisand poengterer grusressursenes store betydning som råstoff og at Monaryggen er Norges 3. største grusforekomst. Siden det er lagt begrensninger i vestre del av Monaryggen, ser de det som veldig viktig at den østre delen blir utnyttet maksimalt med hensyn til uttak av grus. Kotehøyden/dybde må ses på. Deponi av masser for en periode kan være et godt alternativ for å fylle opp igjen etter uttatte masser. De vil fremme søknad om etablering av deponi i nær fremtid. Grunneiere og drivere må komme til enighet om utnyttelsen av grusressursene i nabogrensene, der grusveggene kan bilde opp inntil 50% av drivverdig grus. Høisand ønsker å fremme et forslag om en reguleringsplan som tar for generelt. Grunnvannsressursene er omtalt som sentralt tema i konsekvensanalysen. Spørsmål om undersøkelser av bokvalitet og kartlegging av drikkevann vil bli vurdert i det videre arbeidet. - Her er det mange konkrete innspill som vil bli vurdert i det videre planarbeidet.

8 Fylkesmannen i Østfold Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS seg østre del av Monaryggen (øst for verneområdet), som blant annet fastsetter kotehøyde og arealutnyttelse i masseuttakene og regulerer etterbruk. (Uttalelsen er på 3 sider). Fornøyd med prosesser og tema vist i planprogram. Påpeker behovet for å samordne reguleringsplanene for Gislingrud og Brennemoen med kommundelplanen for at ikke delplanarbeidet skal være for bundet. Vektlegger jordvern; omdisponering av dyrket mark skal halveres innen 2010 og deretter reduseres til et minimum. Transformasjon og høyere utnyttelse av eksisterende næringsområder må vurderes. Landskapshensyn viktig i forhold til Monaryggen og grusforekomstene. Etterbruk må vurderes. Næringsområdet må få et attaktivt miljø, både landskapsmessig og utbyggingsmessig. Bomiljø likeså. Areal- og transporthensyn må tas, dvs vektlegging av kollektivtransport og sykkelmuligheter. MHVIØ påpeker at helsehensyn må bli ivaretatt i planprosessen og at de gjerne deltar i diskusjoner/uttaler seg i det videre arbeidet med kommunedelplanen Bjarne Faureng Tilgjengelig mengde grus i Monaryggen er drastisk redusert. Kommenterer at store grusressurser låses i delet mot naboer. Alt har foregått uten en helhetlig uttaksplan. Kommenterer også sløsing med grus der knust stein burde vært foretrukket, f.eks som bærelag i nye E18. Antall helårsdrevne massetak i Mona redusert fra 13 til 4, som får stort ansvar for å dekke markedet og dominerende markedsmakt. Planprogrammet dekker i hovedsak temaene som vektlegges. Vedrørende samordning med de to reguleringsplanene for Gislingrud og Brennemoen sør står det i planprogrammet at planprogrammene for disse forventes klare til politisk behandling hørsten 2008 og er parallelle løp med kommunedelplanen. Temaene som tas opp vil bli vurdert videre i forbindelse med utarbeidelsen av planen og tas i denne omgang kun til orientering. Uttalelsen tas til orientering. Uttalelsen tas til orientering.

9 Jernbaneverket Jernbaneverket mener Østre linje sannsynligvis vil få økt betydning når nytt dobbeltspor Oslo Ski er bygget. Østre linje er i tillegg valgt som prøvestrekning for nytt signalsystem ERTMS som sender signalene i skinnegangen i stedet for optisk. For øvrig er det ikke planlagt større tiltak på Østre linje fram til Inntil videre er Vestre linje prioritert for godstogtrafikk. Jbv minner om de støymessige konsekvenser økt godstrafikk kan ha. Kommentarer. Minner om byggegrense på 30 meter fra midt spor. Pga sikkerhet forutsettes at det ikke etableres byggeformål/tiltak som gir økt trafikk på planovergang eller ulovlig ferdsel over spor. Viktig at forholdene for kollektivtrafikken ikke vanskeliggjøres av planløsningene. Slitu holdeplass ligger perifert i planområdet og antall reisende er beskjedent. Dette kan få betydning for framtidas stoppmønster, men det er likevel viktig at adkomstforhold og tilgjengelighet ikke forringes Statens vegvesen SVV har lenge etterspurt en kommunedelplan for områdene Slitu/Brennemoen og synes det er nyttig å se grenseområdene mellom Eidsberg og Trøgstad og veger i området i sammenheng. De oppfatter planprogrammet som strukturert og bra. Kryss og avkjørsler må avklares i planen. Tilsagn om ny avkjørsel til framtidig næringsområde på Henningsmoen er gitt i april-09. Rammeplan for avkjørselsspørsmål rulleres i disse dager. Det må legges opp til et tjenelig nett for gående og syklende. De minner om byggegrense på 100 meter langs E18 og mener det bør gjøres en vurdering av byggegrensa langs de andre viktige veiene i området. Konsekvensutredningene fra E18-planleggingen må legges til grunn for kommunedelarbeidet. Kollektivtransport (stoppesteder) bør tas med i planarbeidet. Anbefalte støygrenser må legges til grunn for planarbeidet. SVV forutsetter at reguleringsplanene for Gislingrud og Brennemoen sør Temaene som tas opp vil bli vurdert videre i forbindelse med utarbeidelsen av planen. De temaene Statens vegvesen nevner (avkjørsler, byggegrenser, støygrenser) er alle viktige forhold som bør avklares i kommunedelplanarbeidet. For reguleringsplanene for Gislingrud og Brennemoen sør vises til vurdering under innspill 7, fra fylkesmannen.

10 Østfold fylkeskommune koordineres med kommunedelplanarbeidet. Østfold fylkeskommune ser svært positivt på at Trøgstad og Eidsberg kommuner har gått sammen om dette planarbeidet og mener forslag til planprogram er utarbeidet strukturert og illustrativt. Det ber om at planprogrammet suppleres for enkelte temaer. Kollektivtransport: Programmet bør si noe mer om betydningen av E18 og Østfoldbanens østre linje i framtida: Busslommer, stoppesteder, lokal kollektivtransport på Østre linje, ev også til Brennemoen. Estetikk: Veilederutkastet som har vært på høring har to kapitler som berører landskap langs hovedvei, jernbane og ved næringsbygg og arealer. Fylkesutvalget har vedtatt i møte at fylkeskommunen skal utrede mulighetene for å starte opp prosjekt for oppflging av estetikkveilederen i områdene med næringsarealer langs E18 i Askim og Eidsberg kommuner. Trøgstad bør også med. Dette berører planområdet direkte og bør tas inn i selve arbeidet med kommunedelplanen. Fylkeskonservatoren uttaler: Under tema Landskap bør det fremkomme at både nær- og fjernvirkning skal vurderes. Silhuettlinjer og den visuelle virkningen av store grustak må inngå i denne vurderingen. Det må tilstrebes i planen at det utarbeides en god oversikt over kulturminner innenfor området, både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Fylkeskonservatoren kan bidra i dette arbeidet. I tillegg til kjente kulturminne vil det skjule seg kulturminner som pr dato ikke er kjent. Det vanlige er at registreringer gjennomføres på reguleringsnivå, men fylkeskonservatoren vil sterkt poengtere verdien av å foreta arkeologiske registeringer på kommunedelplannivå. Ut fra potensialet for nyregistreringer kan det innenfor deler av området gjøres betydelige funn, noe som vil få konsekvenser for den videre planlegging. Det kan gjerne sies mer om at det skal finnes planløsninger for kollektivtrafikkens behov under kapittel to. Fylkesutvalgets forslag til prosjekt for oppfølging av estetikkveilederen i områdene med næringsarealer langs E18 i Askim og Eidsberg kommuner bør nevnes i planprogrammet. Den visuelle betydningen av Monaryggen er omtalt i kapittel 6 under landskap. Det kan poengteres at båder fjern- og nærvirkningen skal vurderes. Innspillene vedrørende kulturminner vil bli vurdert i det videre arbeidet.

11 Eidsberg bondelag 14 Journalf ørt JIM Eiendom AS Eidsberg bondelag skriver at det for bondenæringen vil være av stor interesse, og prinsipielt viktig, at man evner å beholde og sikre de områder som defineres under dyrket og dyrkbar mark, til matproduksjon. De ønsker å blir orientert og tatt med på råd, der det er naturlig. Ønsker et makeskifte på 2-3 dekar med naboeiendom (over kommunegrensa) for å få en bedre totalutnyttelse av tomten. Uttalelsen tas til orientering. Bondelagene vil bli holdt informert og tatt med på råd i den videre prosessen. Innspillet vil bli tatt opp uavhengig av planarbeidet.

12 Side 12 av 13 Samlet vurdering: Det har kommet inn mange innspill fra ulike interesser og det var stor deltakelse på det åpne møtet. Den store interessen lover godt for planarbeidet. Foreløpig har grusressursene hatt størst fokus. Dette er et svært viktig tema, men det er også viktig med fokus på andre interesser og øvrige deler av planområdet når det reelle planarbeidet starter opp. Innspillene er vurdert enkeltvis i vedlegg. Med grunnlag i innspillene bør følgende endres i planprogrammet: Kap 2 Formål med planarbeidet Det har kommet spørsmål om hva kommunene ønsker med å lage denne planen. Hovedproblemstillingene er omtalt i kap 2 s. 3. En del andre problemstillinger som også vil være viktig i planarbeidet, er ikke omtalt her. Det har kommet innspill om flere viktige tema. I kapittel 2 bør derfor følgende tekst tilføyes etter 2. avsnitt. Utover de overordnede arealspørsmål, vil planarbeidet også ta for seg: Bo- og oppvekstmiljø (blant annet i forhold til grustak, øvrig næring, trafikk og grøntarealer) Kollektivtransport, herunder gods- og persontrafikk på jernbane og stoppesteder for buss. Gang- og sykkelveinett Avkjørselsspørsmål Byggegrenser langs viktige veier utover E18 Kap 6 Konsekvensanalyse under områder for næring: Brennemoen øst er brukt som navn på 100 dekar avsatt til framsatt til næringsutvikling i Trøgstads kommuneplan. Navnet er, som Ragnhild Saakvitne bemerker, misvisende og bør endres. Det foreslås Henningsmoen/Sagtmoen næringsområde som nytt navn i planprogrammet. Kap 6 under Bomiljø Teksten omtaler i første rekke utfordringer for boligområdene relatert til masseuttak (sandflukt, klima med mer). Det må også ses på konsekvenser av annen næringsutvikling, trafikk med mer for bomiljøet. Dette bør tilføyes i dette avsnittet. Kap 6 under Landskap Fylkeskonservatoren ønsker at både fjern- og nærvirkningen skal vurderes under temaet Landskap i kapittel 6. Dette kan føyes til i eksisterende tekst. Kap 6 under Estetikk Fylkesutvalgets forslag til prosjekt for oppfølging av estetikkveilederen i områdene med næringsarealer langs E18 i Askim og Eidsberg kommuner bør nevnes i planprogrammet. Hvordan dette kan gjennomføres og samordnes med kommunedelplanarbeidet bør vurderes i det videre arbeidet.

13 Side 13 av 13 Endringer i framdriftsplanen Utover endringer som følge av innspill, foreslår arbeidsgruppa noen endringer i framdriftsplanen for å gi mer tid til planarbeidet fram til et planforslag kan behandles politisk. Framdriftsplanen foreslås derfor endret til: Oktober 2008 til januar 2010 Forslag til planprogram politisk behandlet Sendes ut på høring Planoppstart blir varslet med frist for innspill Innspillsfrist på planprogrammet Planutvalgene vedtar planprogrammet Frist for skriftlige innspill: 15. mai Planforslag utarbeides 1. kvartal 2010 Behandling av planforslag i kommunene Planforslag ut på høring Åpent informasjonsmøte Informasjon regionråd 2. kvartal 2010 Endelig planbehandling i planutvalg Juni 2010 Kommunestyrebehandling Vedlegg: Høringsforslag til planprogram Høringsinnspill kan får ved henvendelse servicetorget. Utskrift sendes: Eidsberg kommune. Høringsinstanser som har gitt innspill. Rett utskrift bekreftes. POLITISK SEKRETARIAT,