GODT SIKRET? Tone Fløtten. Kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet FAFO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GODT SIKRET? Tone Fløtten. Kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet FAFO"

Transkript

1 Tone Fløtten GODT SIKRET? Kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet FAFO

2

3 Tone Fløtten GODT SIKRET? Kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet FAFO-rapport nr. 116

4 @ Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1991 ISBN opplag 1993 Forsideillustrasjon: Logo for LO og Samvirke Forsikrings prosjekt: Kvinners og Økonomi Trykk: CFaich Hurtigtrykk, Oslo

5 Innhold 1. Innledning Sosial og økonomisk sikkerhet i det norske samfunn , 10 Kvinne - individ eller husholdningsmedlem? Økonomisk sikkerhet i et rettferdighetsperspektiv Rapportens oppbygning Kvinners familie- og arbeidssituasjon Nye familiemønstre Kjønnsforskjeller i arbeidslivet Kvinners yrkeskarrierer Blir kvinner lønnsdiskriminert? Kvinner og fagorganisering Livssituasjon og økonomisk sikkerhet Kvinner i velferdsstaten Kvinner og folketrygden Når kvinner blir gamle Når kvinner uførepensjoneres Når kvinner blir syke Når kvinner blir arbeidsledige Når kvinner har omsorg for bam Hva gjør staten for kvinnene? Hva bør velferdsstaten gjøre for kvinnene? Holdninger til velferdsstatens ytelser Offentlig eller privat? Hva skal fagbevegelsen satse på? Vil folk betale mer skatt? Velferdsstaten og kvinnene Kunnskaper om velferdsstatens rettigheter Oppsummering

6 5. Arbeidsmarkedsbasert velferd Kort om frynsegoder Tjenestepensjonsordninger Førtidspensjonering - velferdsordning eller ekskluderingsmekanisme?. 110 Livs- og ulykkesforsikringer Andre frynsegoder Holdninger til arbeidsmarkedsbasert velferd Medlemsfordeler , 118 Bedre velferdsordninger på arbeidsmarkedet? Kvinners økonomiske posisjon i familien Inntektsfordeling i familien Modell for beregning av inntektsfordeling i familien Økonomisk ansvarsdeling i familien Er kvinner mer økonomisk avhengige av sin partner enn menn? Økonomisk arbeidsdeling og økonomisk sikkerhet Økonomisk sikkerhet gjennom private forsikringer Hvem har behov for privat forsikring? Private pensjonsforsikringer Livs- og ulykkesforsikringer Hvorfor kjøper ikke folk private forsikringer? Oppsummering Kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet Referanseliste Vedlegg, spørreskjema

7 Forord Denne boka er sluttrapport fra prosjektet lik vinners økonomiske og sosiale sikkerhet". FAFO har utført dette arbeidet på oppdrag fra Landsorganisasjonen i Norge og Samvirke Forsikring, som et ledd i LO/Samvirkes tre års-prosjekt "Kvinner og økonomi". Hensikten med rapporten er å gi et bilde av ulike kvinnegruppers økonomiske og sosiale sikkerhet. Analysen har tatt utgangspunkt i særtrekk ved ulike kvinnegruppers livssituasjon og ved de forskjellige sikkerhetsordningene som finnes. Vi har forsøkt å gi svar på hvilke økonomiske behov kvinner kan ha, og hvordan disse behovene blir møtt av tilbud fra offentlige og private velferdsleverandører. I rapporten analyseres kvinners økonomiske posisjon i velferdsstaten, i arbeidsmarkedet og i familien. Ved hjelp av holdningsdata har vi i tillegg forsøkt å avdekke hvordan kvinner og menn forholder seg til økonomiske spørsmål. Vi har for eksempel analysert holdninger til utforming av velferdsordninger og beskrevet hvilke problemer folk kan ha med å orientere seg i den økonomiske verden. Analysene i rapporten er i hovedsak basert på data fra en intervjuundersøkelse Opinion AlS gjennomførte for FAFO i februar Oppdragsgiverenes representanter i prosjektets referansegruppe har vært Ellen Horneland (LO), Grete Fosseli (LO), Berly Lund Grønning (Samvirke Forsikring) og Anna Hoel (koordinator for prosjektet Kvinner og økonomi). En takk til referansegruppa for godt samarbeid. I arbeidet med rapporten har jeg mottat innsiktsfulle kommentarer fra flere personer på FAFO. Takk til Axel W. Pedersen og 5

8 Jon Erik Dølvik for konstruktive innspill. En spesiell takk til Jon M. Hippe for hans nyttige innvendinger, forslag til forbedringer og inspirasjon i alle faser av arbeidet med prosjektet. Til slutt en hjertelig takk til Jon S. Lahlurn for hans arbeid med å tilrettelegge manuskriptet for trykking. l j I., FAFO, august 1991 Tone FJøuen., 6

9 I 1. Innledning De fleste kvinner og menn i Norge forsørger seg helt eller delvis gjennom inntektsgivende arbeid. Når lønnsarbeidet ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å livnære seg, eller når man av en eller annen grunn ikke er yrkesaktiv, oppstår et behov for alternativ forsørging. Tidligere var det familiens oppgave å sørge for dem som ikke hadde egen inntekt. Foreldre forsørget sine bam, ektemenn sine hjemmeværende hustruer, og bam sine gamle foreldre. Familien har fremdeles et forsørgeransvar, men staten har tatt på seg større ansvar for å gi folk økonomisk sikkerhet. Dette har vært en viktig mekanisme for å skape større sosial sikkerhet, og dermed øke den enkeltes frihet. I velferdsstaten finnes det ordninger som sikrer en mot inntektsbortfall både ved forutsette endringer i livssituasjon, som alderdom, og ved uforutsette endringer, som uførhet eller arbeidsledighet. I tillegg til statlige velferdsordninger har også ordninger på arbeidsmarkedet og private forsikringer bidratt til å avlaste familiens økonomiske ansvar. En sentral målsetning i velferdsstatspolitikken har vært å skape økonomisk trygghet for alle. Ordningene har også i noen grad tatt mål av seg til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Denne politikken har vært forholdsvis vellykket, og Norge trekkes ofte fram som et eksempel på et velferdssamfunn som har klart å skape bred trygghet. Velferdsstaten har bidratt til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn. Selv om vi har kommet langt i forhold til andre land, har ikke utjevningen mellom kjønnene vært så vellykket som man, ifølge en progressiv målsetting om full likestilling, ønsker. Ut fra en gjennomsnittsbetraktning er kjønnsforskjellene markerte både når det gjelder arbeidsinntekter og frynsegoder. I tillegg kan man hevde at kvinner er dårligere 7

10 dekket av en del økonomiske sikkerhetsordninger, og de kjøper private forsikringer sjeldnere enn menn. Kjønnsforskjeller i inntekt og frynsegoder, og i dekningsgrad i ulike typer sikkerhetsordninger ses som uttrykk for at kvinner er dårligere økonomisk sikret enn menn. Et formål med denne rapporten er å studere kjønnsforskjellene i økonomisk sikkerhet nærmere. Hvilke forhold har særlig betydning for ens økonomiske sikkerhet? På hvilke områder er kvinner dårligere sikret enn menn? Ved å fokusere på kjønnsforskjellene i økonomisk sikkerhet, tilsløres imidlertid variasjonen mellom ulike kvinnegrupper. Kvinner har ofte blitt framstilt som en enhetlig gruppe, men det er store ulikheter mellom kvinner, for eksempel etter familiesituasjon, utdanning og inntekt. Ensidig fokusering på kjønnsforskjeller kan også bidra til å skjule interessante ulikheter på tvers av kjønn. I dette prosjektet har vi studert kvinners økonomiske sikkerhet ut fra generelle trekk. I tillegg har vi med utgangspunkt i arbeidsog familiesituasjon lagt vekt på å kartlegge økonomisk sikkerhet i ulike kvinnegrupper. Rapporten tar utgangspunkt i følgende problemstillinger: * Medfører kjennetegn ved kvinners og menns arbeids- og familiesituasjon at de har ulike behov for økonomisk sikkerhet? * Hvilke forhold er av særlig betydning for å vurdere graden av økonomiske sikkerhet? * I hvilken grad blir ulike kvinnegruppers økonomiske behov dekket av eksisterende tilbud? * Hva karakteriserer kvinners holdninger til og kunnskaper om privat økonomi? 8

11 Sosial og økonomisk sikkerhet i det norske samfunn Begrepsparet sosial og økonomisk sikkerhet er sentrale i denne rapporten. For å illustrere hva vi mener kan det være nyttig å klargjøre begrepene økonomisk sikkerhet og økonomisk situasjon. Når man snakker om en persons Økonomiske situasjon, tenker man gjerne på levestandard, eller sosioøkonomisk status. Økonomisk situasjon er imidlertid ikke bare et spørsmål om inntekt på et gitt tidspunkt, men også om hvilken økonomisk sikkerhet man har i tilfelle lønnsinntekten skulle falle bort. Økonomisk sikkerhet kan enkelt defineres som trygghet mot bortfall av inntekt. Sosial sikkerhet handler om en persons risiko for å komme i en gitt sosial situasjon. Sosial sikkerhet betegner risikoen for å bli arbeidsledig, for å bli skilt osv. I en analyse av kvinners økonomiske og sosiale sikkerhet er det altså viktig å klargjøre både kvinners risiko for å komme i gitte sosiale situasjoner, og hva slags økonomisk trygghet kvinner har dersom de havner i disse situasjonene. Hvor godt Økonomisk sikret man er, kan blant annet vurderes ut fra muligheten til å opprettholde tilvant levestandard ved forutsette eller uforutsette endringer i livssituasjon!. Dersom en person får problemer med å opprettholde sin vanlige levestandard ved alderdom, barnefødsler eller sykdom kan man si at personen er dårlig økonomisk sikret. Hvis denne type endringer i livssituasjon ikke 1: Det er i dette tilfelle snakk om mulighet til i rimelig grad li opprettholde tilvant levestandard. I mange av de offentlige grunnytelsene får man med hensikt lavere ytelser enn det som er nødvendig for li opprettholde nøyaktig samme levestandard som tidligere for li hindre at folk velger offentlig stønad framfor lønnsarbeid. 9

12 medfører problemer med å holde ved like sin tilvante levestandard, kan man si at personen er godt økonomisk sikret. 2 Er kvinner dårligere sikret ved inntektsbortfall enn menn? Har kvinner større fallhøyde når inntekten forsvinner eller når muligheten til å forsørge seg selv reduseres? Fallhøyden ved inntektsbortfall bestemmes både av hva man faller fra og hva man faller til. Kvinner har som regel lavere inntekter enn menn. Dette skulle tilsi at de fleste menn har større fallhøyde enn de fleste kvinner. På den annen side er menn ofte bedre dekket av ulike økonomiske sikkerhetsordninger enn kvinner, følgelig faller de ikke så langt. Velferdsstaten har blitt kritisert for å ikke ivareta kvinners spesielle behov. For eksempel er trygdesystemet utformet slik at kvinner langt oftere enn menn blir minstepensjonister. Krav om forutgående inntjening medfører at kvinner ofte ikke har rett til arbeidsledighetstrygd eller sykepenger. I forlengelsen av disse forhold er det interessant å se hvorvidt det utvikles tiltak eller produkter som er spesielt tilpasset kvinners livssituasjon, og i tilfelle ikke, hvorfor. Her ligger det en utfordring både for politiske myndigheter, for interesseorganisasjoner og for produsenter i det private marked. For å utforme tilbud tilpasset kvinners livssituasjon, kreves innsikt både i de kritiske faktorer som bestemmer kvinners behov, og i utforming og virkemåter til de mange velferdsordninger. I dette skjæringsfeltet kommer politiske myndigheter, fagbevegelsen og andre "velferdsprodusenter" inn. I prinsippet kan alle de tre faktorer i den prosessen som danner kvinners økonomiske sikkerhet påvirkes: 2: Denne definisjonen av økonomisk sikkerhet tar ikke hensyn til nivmorskjeller i levestandard. Det vil si at en person med lav inntekt og lav levestandard kan være like godt sikret som en person med høy inntekt og høy levestandard. Det er hovedsaklig muligheten til å opprettholde levestandarden som er avgjørende. Men det er trolig en nedre grense for hvor lav levestandard en person kan ha og allikevel oppleve økonomisk trygghet. 10

13 * På kort sikt kan man endre kvinners kunnskaper og holdninger, og dermed deres økonomiske atferd. * På kort og mellomlang sikt kan man bidra til å utvikle nye tilbud for økonomisk sikkerhet og endre utformingen av eksisterende ordninger. * På lang sikt kan man påvirke endringsprosesser i arbeidsmarkedet; man kan utforme politiske strategier for å endre kvinners IØnns- og arbeidstidsforhold. I vårt samfunn er yrkesaktivitet av grunnleggende betydning for økonomisk sikkerhet. Gjennom arbeidet sikres man umiddelbar forsørgelse i form av lønn og velferdsgoder. Via lønnsarbeid får man tilgang til en rekke inntektsrelaterte offentlige velferdsordninger og arbeidsmarkedsbaserte velferdsgoder. Lønnsinntekt gir dessuten mulighet til formuesoppbygging. Endelig gir lønnsinntekter mulighet til å kjøpe økonomisk sikkerhet gjennom private forsikringer. For de fleste kvinner og menn er lønnsarbeid den viktigste kilden til livsopphold. Selv om nesten alle kvinner er yrkesaktive i kortere eller lengre perioder av livet, er det imidlertid mange kvinner som har en marginal tilknytning til arbeidslivet, f.eks. i form av ustabile yrkeskarrierer og kort arbeidstid. En vesentlig årsak til at kvinner ikke har samme yrkesmønster som menn, er kvinners hovedansvar for hus- og omsorgsarbeidet. Ustabile yrkeskarrierer og kort arbeidstid har negative konsekvenser for mange kvinners økonomiske sikkerhet. Ustabile yrkeskarrierer medfører gjeme lave inntekter og få frynsegoder. Dette reduserer muligheter til formuesoppbygging og til å kjøpe økonomisk sikkerhet. Dessuten gir ustabile yrkeskarrierer lavere utbetalinger fra de inntektsrelaterte og arbeidsmarkedsbaserte velferdsordningene. En mulighet for å bedre kvinners økonomiske sikkerhet, er å stimulere kvinner til å jobbe mer. Man antar at dersom kvinner 11

14 jobber som menn, vil deres økonomiske sikkerhet også bli mer lik menns. Spørsmålet er om vi Ønsker dette. Skal alle kvinner jobbe heltid for å få maksimalt ut av trygdesystemet? Eller skal vi heller satse på økt fleksibilitet, slik at kombinasjonen av lønns- og omsorgsarbeid blir lettere både for menn og kvinner? Kanskje det er en bedre målsetting at flere menn skal jobbe deltid, enn at flere kvinner skal jobbe heltid? Skal man vurdere ulike kvinne gruppers økonomiske sikkerhet må man imidlertid ta hensyn til flere faktorer enn tilknytning til arbeidsmarkedet. Familiesituasjon, kunnskaper, holdninger og handlingsmuligheter danner grunnlag for kvinners økonomiske atferd, og denne atferden er av betydning for økonomisk sikkerhet. Kvinners livssituasjon, deres økonomiske atferd og deres preferanser vil tilsammen bestemme deres økonomiske behov. Den økonomiske sikkerheten bestemmes i neste omgang av i hvilken grad disse behovene blir dekket av velferdsordninger fra de ulike leverandørene av sosial og økonomisk sikkerhet (se figur 1.1). Det er ikke bare gjennom arbeidsinntekter og velferdsstatens ytelser man kan sikre seg økonomisk. Økonomisk sikkerhet tilbys på flere områder, både private og offentlige. Systemer for inntektssikring kan være universelle, forsikringsbaserte, inntektsrelaterte eller behovsprøvde. Utformingen og koblingen av ordningene vil bestemme hva som kjennetegner de tilbudene som finnes for at kvinner kan ivareta sin økonomisk sikkerhet. Offentlig grunnsikring Det offentlige trygdesystemet sikrer alle mot inntektsbortfall ved alderdom, uførhet, sykdom etc. Gjennom folkeforsikringsprinsippet har man lovbestemt rett til velferdsgoder som er finansiert gjennom skattene. Uansett om man tidligere har hatt inntektsgivende arbeid, blir man garantert en sosial minstestandard ved uførhet og alderdom. De norske universelle minstepensjonene er på linje med 12

15 de andre nordiske lands, og denned blant de høyeste i verden (Hagen og Hippe 1989). Etter lov om sosial omsorg har alle som ikke kan forsørge seg ved lønnsarbeid eller inntektsrelaterte trygdeytelser rett på sosialhjelp. Denne hjelpen er behovsprøvet, og før den tildeles blir det blant annet vurdert om man kan forsørges av ektefelle. I det offentlige grunnsikringssystemet skjer det en omfordeling som blant annet kommer store grupper av kvinner til gode. På grunn av lave inntekter (og for mange kvinner perioder uten inntektsgivende arbeid) betaler kvinner mindre inn enn de får ut. Offentlige inntektsrelaterte ordninger En god del av de offentlige sikkerhetsordninger utbetales på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Arbeidsledighetstrygd, sykepenger, fødselspenger og tilleggspensjon er eksempler på slike inntektsrelaterte ordninger. De inntektsrelaterte ordningene gir inntrykk av å være forsikringsordninger. Men i virkeligheten er det ikke noen entydig sammenheng mellom det den enkelte betaler inn i fonn av trygdepremier og det en kan forvente å få igjen i fonn av trygdeutbetalinger. Det er en omfordeling til fordel for dem med høy risiko for arbeidsledighet, sykdom, uførhet o.l. Det er imidlertid uklart hvem som får mest ut av systemet i forhold til sine innbetalinger. Arbeidsmarkedsbaserte ordninger Arbeidsplassene er i økende grad leverandører av Økonomiske sikkerhetsordninger. Arbeidstakere tilbys pensjonsordninger, gunstige forsikringer m.v. gjennom arbeidsgiver. Tilgangen på arbeidsmarkedsbaserte velferdsordninger er imidlertid ikke jevnt fordelt blant de yrkesaktive. Arbeidsgivere har for eksempel rett til å ekskludere unge, vikarer og enkelte deltidsansatte fra tjenestepensjonsordninger. 13

16 Figur 1.1 Kvinners Økonomiske og sosiale sikkerhet. Analysemodell BETINGELSER LEVERANDØRER STRUKTUR ATFERD * Offentlig grunnsikring * Alder * Kunnskap * Bosted * Holdninger TILBUD * Utdanning * Muligheter I-.. * Arbeid * Fagorganisering * Familieforhold EITER SPØRSEL * Offentlige inntektsrelaterte ordninger * Velferdsordninger i arbeidsmarkedet * Individuelle ordninger * Familien som sikkerhetsnett i Politisk strategi i Informasjon Kurs i Politisk strategi og produktutvikling FAGBEVEGELSENS STRATEGISKE UTFORDRING Individuelle forsikringsordninger Det finnes også et privat marked for økonomisk sikkerhet. Dette omfatter for eksempel pensjonsforsikringer, livsforsikringer og gjeldsforsikringer, samt økonomisk rådgivning og bistand. Individuelle ulykkes-, pensjons- eller livsforsikringer gir økonomisk sikkerhet ved uforutsette hendelser og ved pensjonering. Individuelle forsikringsordninger er ikke nødvendigvis tilgjengelig for alle. En person som lider av en uhelbredelig sykdom kan for eksempel ikke livsforsikres. Bruken av privat forsikring begrenses forøvrig av holdninger, kunnskaper om hvilke ordninger som finnes, og sist, men ikke minst, kjøpekraft. 14

17 Familien som økonomisk sikkerhetsnett For mange fungerer familien som et økonomisk sikkerhetsnett. Ektefeller har et gjensidig ansvar for, så langt som mulig, å forsørge hverandre ved inntektsbortfall. Videre kan familien gi økonomisk trygghet ved overføring av arv og gaver mellom generasjoner. Hva kan redusere den økonomiske sikkerheten? Når den økonomisk sikkerheten er dårlig kan det både skyldes trekk ved tilbudene/ordningene og trekk ved individene. I land der tildeling av velferdsgoder er basert på deltakelse i lønnsarbeid, vil personer utenfor arbeidsstyrken være dårlig økonomisk sikret. Særtrekk ved ordningene reduserer i slike tilfeller folks økonomiske sikkerhet. På den annen side kan man si at det nettopp er særtrekk ved individet, det at personen ikke er lønnsarbeidende, som reduserer den økonomiske sikkerheten. Yrkespassivitet gir dårlig uttelling i inntektsrelaterte sikkerhetsordninger, og manglende økonomisk grunnlag for privat sikring. Spørsmålet om hvorvidt det er særtrekk ved ordningene eller individene som reduserer den økonomiske sikkerheten er særlig aktuelle i studiet av kvinners økonomiske sikkerhet. Siden mange kvinner har en marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, får de ikke tilgang til alle eksisterende velferdsgoder. Er dette ordningenes eller kvinnenes "feil"? Bør velferdsordninger være utformet slik at de premierer innsats i lønnsarbeid, eller skal alle få samme kompensasjon ved alderdom, uførhet, sykdom 0.1. uavhengig av tidligere yrkeserfaring? Dette dilemmaet reiser en rekke interessante spørsmål, for eksempel om forholdet mellom innbetaling til og utbetaling fra folketrygden, om hva som skal regnes som arbeid, om finansering av velferdsordninger, om rettferdighet, om hvem som har behov, om avhengighet av familie osv. I løpet av rapporten vil disse spørsmålene bli nærmere diskutert. 15

18 Kvinne - individ eller husholdningsmedlem? Som nevnt har økonomisk sikkerhet tradisjonelt vært knyttet til husholdningen. Ved inntektsbortfall var det først og fremst familien som skulle forsørge den inntektsløse. Kvinner uten egne inntekter vil i stor grad fortsatt være avhengig av den økonomiske sikkerheten ekteskapet tilbyr. En vesentlig del av denne økonomiske sikkerheten forsvinner ved samlivsbrudd. Velferdsstatens grunnsikring er sjelden tilstrekkelig til å opprettholde en tilvant levestandard, og uten egen lønnsinntekt står kvinnen gjerne uten individuell forsikring. På grunn av dette er det viktig å skille mellom individers og husholdningers økonomiske sikkerhet. Mange kvinner er gift med menn som tjener godt og som er godt økonomisk sikret gjennom inntektsrelaterte, arbeidsmarkedsbaserte eller individuelle ordninger. Dette betyr likevel ikke automatisk god økonomisk sikkerhet for kvinnen selv. Ved samlivsbrudd forsvinner for eksempel pensjonspoengene med mannen. At kvinners ulønnede arbeid ofte har vært avgjørende for mannens mulighet til lønnsarbeid har ingen betydning, pensjonsrettigheter deles ikke mellom ektefeller. Selv om ekteskapet ikke ryker, kan det være uriktig å vurdere kvinnens økonomiske sikkerhet utfra ektefellens inntekt og dekningsgrad i ulike sikkerhetsordninger. HØY husholdningsinntekt er ingen garanti for at godene er likt fordelt i husholdningen. Det har ikke vært vanlig å stille spørsmål om hvordan penger og ressurser fordeles mellom familiemedlemmene. Når pengene kommer inn i familien, er det antatt at de blir mer eller mindre likt fordelt mellom familiemedlemmene for å maksimere deres velferd (Sen 1983). Flere studier har imidlertid vist at fordelingen av penger i en familie, kan være skjev og tilfeldig (se f.eks. Pahl 1980, 1983, 1988, Stamp 1985, Zelitzer 1989). Familien kan ikke automatisk betraktes som et interessefellesskap (Hartman 1981), og av denne grunn kan ikke velferdsøkonomien og den offentlige 16

19 politikk utelukkende konsentrere seg om familievelferd framfor individuell velferd (Sen 1983). På den annen side kan det være problematisk å utforme en velferdspolitikk som overhodet ikke tar hensyn til kvinnen som familiemedlem. Det virker ikke alltid rimelig dersom en gift kvinne fra en velstående familie mottar de samme ytelser fra staten som en fattig, enslig kvinne. Likestilling er en av flere målsettinger, og den kan komme i konflikt for eksempel med fordelingspolitikk. Det er et spenningsforhold mellom hustandens og det enkelte hustandsmedlems velstandsnivå og økonomisk avhengighet innad i husholdet. Dette er et stort problem i offentlig politikk fordi det vanskeliggjør fordelingspolitikk og skaper legitimeringsproblemer. I velferdspolitikken må det avklares når det er rimelig å betrakte ytelsesmottakeme som individer, og når det er rimelig å betrakte dem som familiemedlemmer. Økonomisk sikkerhet i et rettferdighetsperspektiv Kvinners økonomiske sikkerhet må ses i forhold til noe. Ofte blir deres økonomiske sikkerhet vurdert ut fra en absolutt betraktning. Siden kvinner i gjennomsnitt mottar lavere pengeytelser enn menn, vurderes kvinner som dårlig økonomisk sikret. Flesteparten av sikkerhetsordningene er inntektsrelaterte og særtrekk ved kvinners lønns- og arbeidssituasjon gjør at kvinner, som gruppe, ved inntektsbortfall absolutt sett får lavere pengeytelser enn menn. Denne typen vurdering tar ikke hensyn til hvorvidt kvinner, med de ytelsene de mottar, er i stand til å opprettholde tilvant levestandard. Økonomisk sikkerhet kan også vurderes utfra et rettferdighetsperspektiv. Da må man imidlertid ta i betraktning at det ikke finnes en enkelt oppfatning av hva som er rettferdig. For det første 17

20 kan det anses som rettferdig at folk, ved endringer i livssituasjon, mottar økonomiske velferdsordninger som står i forhold til tidligere inntekt. En annen rettferdighetsbetraktning kan være i hvilken grad folk mottar ytelser i forhold til det de har betalt inn. I folketrygden skjer som nevnt en omfordeling, men det finnes andre typer velferdsordninger som følger prinsippet om at det man mottar skal stå i forhold til det man har betalt inn. For det tredje kan det synes rettferdig at de ytelsene man mottar står i fo rhold til den innsats man har gjort, det være seg i lønnet eller ulønnet arbeid. Inntektsrelaterte og/eller jobbrelaterte ytelser har stor betydning i dagens velferdskabal, og kvinner med liten eller ingen inntekt får mindre ut av sikkerhetsordningene. Tar man kvinners store ulønnede arbeidsinnsats med i betraktningen synes dette urettferdig. Denne arbeidsinnsatsen sparer samfunnet for store utgifter, og arbeidet blir sett på som grunnleggende verdiskapende. På den annen side vil det medføre store omfordelinger hvis kvinner, som ikke selv har bidratt med innbetaling, skal ha like store utbetalinger ved alderdom eller sykdom som en person med års fulltidsjobb bak seg. Spørsmålet om rettferdighet kan heller ikke ses løsrevet fra andre målsettinger. Vi lever i et samfunn bygd på markedsøkonomiske prinsipper, hvor motivering og prestasjonsorientering er viktig. Inntektsrelateringen i trygdeutbetalinger kan bidra til å motivere til innsats i arbeidslivet. Det er ikke samme behov for motivering i arbeid utenfor markedet. Kvinner har født barn, stelt gamle og utført husarbeid selv om det ikke har vært økonomisk lønnsomt. Det er heller ikke mange som mener at omsorgsarbeid skal lønnes på samme nivå som lønnsarbeid. Men det har etterhvert blitt rettet økt oppmerksomhet mot rettferdigheten i at omsorgsarbeid ikke gir flere økonomiske rettigheter. Endelig mener mange at det mest rettferdige er om ytelser utbetales likt til alle. 18

21 Rettferdighetsvurderingen av ens økonomiske sikkerhet varierer etter hvor den skapes. Ulike rettferdighetsprinsipper samsvarer i stor grad med fordelingen i de forskjellige Økonomiske sikkerhetsordningene. De offentlige inntektsrelaterte ordningene, og mange av de økonomiske sikkerhetsordningene på arbeidsmarkedet, bygger på et rettferdighetsprinsipp som sier at man mottar ytelser som står i et visst forhold til tidligere innsats. I følge prinsippet om standardsikring anses det som rettferdig at de ytelsene man mottar ved alderdom, sykdom, uførhet osv, gjør det mulig å opprettholde den levestandard man har opparbeidet gjennom et yrkesaktivt liv. Privat forsikring er basert på prinsippet om ytelse etter innbetaling. I familien er prinsippet om likhet, eller ytelse etter behov, framtredende. Hvert enkelt familiemedlem får dekket sine økonomiske behov, og i de fleste familier etterstreber man størst mulig økonomisk likhet mellom familiemedlemmene. I de offentlige grunnsikringsordningene anser man det som rettferdig dersom alle sikres en gitt minstestandard. Minstestandarden tildeles likt til alle som ikke har opparbeidet rettigheter via lønnsarbeid. I tillegg tildeles sosialtrygd etter behov. Når alle disse rettferdighetsprinsippene fungerer side om side i samfunnet får man verdikollisjoner. Enkelte arenaer vanskeliggjør realisering av alle prinsipper. For eksempel er det vanskelig å omfordele når man følger markedets prinsipper, og det er vanskelig å tildele ytelser etter innsats når man samtidig skal ivareta prinsippet om standardsikring. Verdikonfliktene gir igjen interessekonflikter, også mellom ulike kvinnegrupper. For eksempel har ikke kvinner i og utenfor arbeidslivet nødvendigvis de samme interesser. Vår oppgave i denne rapporten er ikke å definere et ideelt velferdsnivå, eller den mest rettferdige velferdsordningen. Vi skal heller beskrive det velferdsnivået ulike grupper av kvinner har ved inntektsbortfall, og hvilke kvinner som dekkes av hvilke ordninger i hvilke situasjoner. 19

22 Rapportens oppbygning Denne rapporten består av åtte kapitler med dette innledningskapitlet som det første. I kapittel 2 gir vi et bilde av kvinners arbeids- og familiesituasjon. Hva slags økonomisk sikkerhet man har, avhenger i stor grad av livssituasjon. Vi ønsker å belyse de aspekter ved kvinners arbeids- og familiesituasjon som er særlig viktige for å vurdere kvinners økonomiske sikkerhet. Dette kapitlet bygger hovedsaklig på data fra offentlige kilder. Velferdsstaten settes i fokus i kapittel 3. Hva er de sentrale prinsipper for økonomisk sikring i den norske velferdsstaten? Hvordan fungerer velferdsstaten sett fra et kvinne synspunkt? Kapitlet tar opp generelle spørsmål som har blitt reist i forbindelse med kvinners situasjon i velferdsstaten. Vi forsøker blant annet å finne svar på spørsmålet om kvinner, som gruppe, har felles interesser i en spesiell type utforming av velferdsfordelinger. I neste kapittel blir holdninger til velferdsstaten analysert. Ønsker folk at velferdsstatens ytelser skal styrkes? Mener folk at alle skal få de samme pensjonsutbetalinger? Er velferdsstaten tilpasset kvinners livssituasjon? Kapittel 5 tar for seg velferdsordningene på arbeidsmarkedet. Hva er arbeidsmarkedsbasert velferd, og hvem nyter godt av disse velferdsordningene? Vi diskuterer både tjenestepensjon, førtidspensjon og forsikringsordninger. Størsteparten av rapporten omhandler kvinner som selvstendige individer, men i kapittel 6 ser vi på kvinners økonomiske posisjon i familien. En av innfallsvinkelene er inntektsfordelingen i familien. Hvordan er forholdet mellom mannens og kvinnens inntekt? Hvem er hovedforsørger, hvem er forsørget? En annen innfallsvinkel er arbeids- og ansvarsdelingen i hjemmet. Er det mannen eller kona som tar ansvaret for familiens økonomi? Hvem utfører de familieøkonomiske oppgavene. 20

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET

Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Forelesning HiO Velferdsfag 27.09.2012, Christer Hyggen (NOVA) LIVSLØP I VELFERDSSTATEN: ARBEIDSLEDIGHET, SYKDOM & UFØRHET Pensum Gjennomgang i dag Kapittel 12-14 Kapittel 6 Disposisjon 4.10 Velferdssystemets

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv. Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015

Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv. Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015 Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015 Hva er det med kvinner og pensjon? Mer deltid og kortere yrkeskarrierer (større innsats i uformelt omsorgsarbeid)

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Sigrid Holm. Sosial trygghet Flest unge på sosialhjelp

Sigrid Holm. Sosial trygghet Flest unge på sosialhjelp Flest unge på sosialhjelp Det er i de yngre aldersgruppene vi finner flest personer som mottar sosialhjelp. Unge mellom 20 og 24 år er sterkest representert blant sosialhjelpsmottakerne. Dette er en gruppe

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003 2003/84 Notater 2003 Grete Dahl Notater Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere

Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere Institutt for samfunnsforskning Oslo 2000 Innhold Forord 9 1 Innledning 11 1.1 Kvinners yrkesløp i et kontekstuelt

Detaljer

Hvem har tjent på besteårsregelen?

Hvem har tjent på besteårsregelen? Hvem har tjent på besteårsregelen? Av: Espen Halland Dahl Sammendrag En analyse av det første kullet som har hatt mulighet til full opptjening til alderspensjon, viser at menn har hatt størst fordel av

Detaljer

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 1 Forord Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre.

Detaljer

Hva kjennetegner inkluderende arbeidsgivere?

Hva kjennetegner inkluderende arbeidsgivere? Analyse av data fra Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsstudier Hva skal jeg snakke om? Begrepsavklaring; Generelt samfunnsansvar kontra

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga Personforsikringer Å bli ufør er en strek i regninga LOfavør personforsikringer brosjyre A5.indd 1 15.09.11 10.31 Økonomisk trygghet når det virkelig gjelder Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer