Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell

Transkript

1 HOVEDKONTORET Se liste over mottakere Deres ref.: Vår ref.: 2014/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Elisabeth Voldsund Andreassen Dato: Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell Vi viser til høring av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for 11 vannregioner. Vi oversender med dette Kystverkets høringsuttalelse. Det er gitt en egen høringsuttalelse til vannregion Agder av 17. november Generelt Høringsdokumentene viser at det lagt ned en stor innsats av vannregionmyndighetene og fylkesmennene, samt andre involverte aktører. Planene er et viktig steg mot en helhetlig og kunnskapsbasert vannforvaltning. Kystverket har gjennomgått høringsdokumentene og rettet spesiell oppmerksomhet mot tema som berører vår sektor. Det vil si sjøsikkerhet, beredskap mot akutt forurensning og påvirkning fra maritim infrastruktur. Høringssvaret er felles for alle vannregionene. I vedlegg I gis det egen uttalelse til hver enkelt vannregion med unntak av Agder. I vedlegg II er det gitt en samlet oversikt over vannforekomster hvor vi mener det er forhold som bør vurderes på nytt, med forslag til endringer. Hovedutfordringen i denne planrunden er at det ikke foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Mangelfulle overvåkingsdata av kvalitetselement fører til at vurdering av påvirkningsgrad fra havn, molo og mudring i all hovedsak er gjort ved faglig vurdering. Dette i kombinasjon med tilstandsvurdering av økologisk tilstand med lav pålitelighetsgrad. Det svake kunnskapsgrunnlaget får betydning både for hvor realistisk det vil være å utrede og gjennomføre avbøtende tiltak, og for vurderingene etter vannforskriften 12 ved nye inngrep. I tillegg øker risikoen for feil. Påvirkning fra havn er sannsynligvis flere steder forvekslet med forurensning, noe som igjen får følger for vannforekomstinndeling, miljømål og tiltak. I enkelte tilfeller ser det ut til at påvirkningsgraden bare er begrunnet med inngrepets størrelse, uten en reell vurdering av påvirkningen på vannkvaliteten. Det oppgis også i liten grad hvilke kvalitetselementer man faktisk mener er påvirket av inngrepet. 2 Deltagelse og organisering Kystverkets fem regionkontorer har én representant hver som ivaretar Kystverkets ansvar i vannregioner innenfor regionkontorets geografiske område. Inndelingen i flere vannområder per vannregion har gjort det ressursmessig utfordrende å delta på lokalt nivå. Hovedkontoret - Kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson post@kystverket.no NO

2 For å lykkes med lokal deltagelse er det avgjørende at vannområdene gjennomfører tematiserte møter, og tar kontakt med Kystverket for avklaring av spørsmål knyttet til sjøsikkerhet, beredskap og statlige fiskerihavner. De fleste havner er kommunalt eid, og kommunale havnevesen bør derfor i større grad involveres. 3 Kystverkets ansvar og myndighet Kystverket har ansvar for maritim infrastruktur, maritime tjenester og beredskap mot akutt forurensning. Miljøtilstanden i kystvann og hvordan inngrep påvirker denne er viktig for Kystverkets virksomhet. Kystverket er ikke ansvarlig myndighet for tiltak mot påvirkning fra fysiske inngrep og konstruksjoner i kystvann i den forstand at vi kan pålegge problemkartlegging eller avbøtende tiltak med hjemmel i lov, se brev av 19.mai 2014 fra Kystverket til vannregionmyndighetene. Kystverket er problemeier for fysiske konstruksjoner i statlige fiskerihavner, hvor vi eier molo og enkelte kaianlegg. I løpet av neste planrunde bør det utredes hvorvidt det finnes tilstrekkelige juridiske virkemidler. Direktoratsgruppen er ansvarlig for veiledning knyttet til vannforskriften og Kystverket bidrar som medlem i direktoratsgruppen. Direktoratsgruppen har avgjort at veiledning om sterkt modifiserte vannforekomster () i kystvann skal utarbeides på et senere tidspunkt. Kystverket utarbeider ikke egen veiledning til i kystvann, som noen vannregioner etterlyser, men vi forholder oss til de gjeldende veiledere. 4 Fysiske inngrep i sjø havner, molo og mudring I brev av 9. april 2014 fra Kystverket og Miljødirektoratet ble vannregionmyndighetene oppfordret til å gjennomgå karakteriseringen av havner på nytt som følge av blant annet feilregistrering av forurensning i havner som påvirkning fra fysiske inngrep. Før planene kan godkjennes må det etter Kystverkets mening fortsatt gjøres noen endringer i høringsdokumentene og i vann-nett. 4.1 Inndeling i vannforekomster Mange havner er delt inn i egne små vannforekomster. Ifølge tall fra vann-nett fra 10.desember 2014 er det 130 vannforekomster under 0,5 km² hvor havn, molo eller mudring er satt som påvirkning. I 41 av disse er havn, molo eller mudring satt som vesentlig påvirkning. Det er anledning til å skille ut et avgrenset område som en egen vannforekomst dersom man ønsker å gjøre tiltak mot miljøpåvirkninger. Dette kan være årsaken til at havner i mange tilfeller er en del av svært små vannforekomster. Men påvirkning fra de fysiske konstruksjonene og inngrepene alene bør kun føre til at havneområdet avgrenses i egen vannforekomst i de største havneområdene i Norge. Det er her det er her det er størst sannsynlighet for at havnen vil være en vesentlig påvirkning. Vannregionmyndighetene bør derfor føre aktuelle vannforekomster tilbake til den naturlige hvor en mindre havn alene er årsak til vannforekomstinndelingen. I 51 av vannforekomstene under 0,5 km² kan det være grunn til å vurdere hvorvidt det er de fysiske inngrepene alene som er årsak til inndelingen, se vedlegg II. 4.2 Påvirkningsgrad Ifølge tall fra vann-nett finns det 121 tilfeller der havn, molo eller mudring er til å være en vesentlig påvirkning på vannkvalitet. Dersom man tar med tall fra kategoriene andre marine konstruksjoner, fylling av masser og landvinning er tallet 135. Side 2

3 I Finnmark, Troms og i Norsk- Finsk vannregion ligger ikke havn, molo og mudring inne som en vesentlig påvirkning. Tall fra vann-nett listerapport påvirkninger alle Påvirkningstypen havn er i mange tilfeller forvekslet med forurensning i havneområdet. Det er gitt en egen påvirkningstype for slik forurensing og disse feilene må rettes opp. Påvirkningstypen havn vil omfatte kaianlegg, utfylling og moloer i et avgrenset område, mens mudring kan være foretatt utenfor havneområder. I flere vannforekomster oppgis alle påvirkningene samtidig. Det bør kunne begrunnes hvorfor man velger å sette havn som påvirkning sammen med molo og mudring. Det fremgår ikke i tilstrekkelig grad hvilken negativ innvirkning påvirkningen har på ett eller flere kvalitetselement. Dette er viktig kunnskap både for tiltaksvurdering og for anvendelse av vannforskriften 12 i vannforekomsten. Vurderingene bør derfor i mange tilfeller gjennomgås på nytt for kvalitetssikring Økologisk tilstand ved vesentlig påvirkning Dårlig God Satt til Svært dårlig Svært god Tall fra vann-nett listerapport alle påvirkninger per Totalt I I tilfeller tilfeller er er havn, havn, molo molo og og mudring mudring satt satt som som vesentlig påvirkning i i vannforekomster hvor hvor økologisk tilstand tilstand er er svært svært god eller god god. eller I god. disse I disse tilfellene tilfellene mener mener vi at vi at påvirkningsgrad bør bør settes settes til uvesentlig/liten. til uvesentlig/liten. 4.3 Tiltak Kystverket har ikke spilt inn avbøtende tiltak mot de fysiske konstruksjonene i statlige fiskerihavner. Vi har per i dag ikke kunnskap om realistiske tiltak, men vil utrede dette nærmere i neste planperiode. Dersom andre har foreslått avbøtende tiltak i statlige fiskerihavner knyttet til påvirkning fra havn, molo og mudring ber vi om en ny vurdering av om tiltakene er realistiske eller nødvendige for å bedre miljøtilstanden. Problemkartlegging er foreslått som tiltak i flere vannforekomster tilknyttet en statlig fiskerihavn. Sammenblanding mellom påvirkning fra havn og påvirkning fra forurensning gjenspeiler seg også her, ettersom problemkartlegging er ført som tiltak mot påvirkningstypen havn istedenfor forurensning. Noen steder er Kystverket uriktig oppført som ansvarlig myndighet for problemkartlegging. Dette må endres ettersom Kystverket ikke Side 3

4 har myndighet etter vannforskriften, forurensningsloven eller annet regelverk til å pålegge noen problemkartlegging, se brev av 19.mai Vi er tiltakshaver bare dersom problemkartleggingen retter seg mot anlegg vi eier. I henhold til kost-nytte vurderinger vil det ikke være realistisk å gjennomføre problemkartlegging i alle vannforekomster hvor dette er foreslått. Nærmere undersøkelser av påvirkningen fra havn, molo og mudring bør forbeholdes vannforekomster hvor det er svært sannsynlig at de vil utgjøre en vesentlig påvirkning. 4.4 Miljømål I utgangspunktet bør vannforekomster hvor havn, molo eller mudring er en vesentlig påvirkning være eller gis unntak etter vannforskriften 10. Det vil i liten grad være mulig å gjøre store endringer i de fysiske inngrepene for å tilbakeføre vannforekomsten til opprinnelig tilstand. Mange steder knytter det seg stor usikkerhet til om havneanleggene er en vesentlig påvirkning. I de vannforekomstene hvor fylkesmennene opprettholder at havn, molo og mudring er en vesentlig påvirkning og som ikke vurderes til nå, ber vi om at det gis utsatt frist, jf. vannforskriften Ingen vannforekomster skal være k lenger, jf. - veilederen 1. Enten må de utpekes til, eller så skal det settes standard miljømål. Kystverket mener at det kun er få havner som er av en slik art at de vil føre til at vannforekomsten er en. Det er knyttet stor usikkerhet til vurderinger av i kystvann. Det er viktig at det utarbeides god veiledning til neste plan. Kystverket har tidligere levert en oversikt over alle statlige fiskerihavner over 0,5 km² til vurdering av k. Dette på bakgrunn av karakteriseringsveilederen som sier at der det ikke finnes data kan størrelsen brukes som kriterier for k. Kommentarer i vann-nett i vannforekomstene tyder imidlertid på at det ikke er gjort selvstendige vurderinger av påvirkningsgrad og økologisk tilstand i disse havnene. Det er ikke slik at en vannforekomst har dårlig økologisk tilstand bare fordi havnearealet er av en viss størrelse. Det er derfor viktig at det gjøres nye vurderinger i alle vannforekomster hvor vurdering av påvirkningsgrad og økologisk tilstand er basert på størrelse alene. Vannforekomsten må ha moderat til dårlig økologisk tilstand, og dette må skyldes påvirkningen fra de fysiske inngrepene. Dersom god økologisk tilstand ikke kan oppnås uten at det går ut over den samfunnsnyttige virksomheten vil vannforekomsten kunne utpekes som. Infrastrukturen i havnene, slik havn er definert i havne- og farvannsloven, ivaretar viktige samfunnsmessige hensyn. Det er i liten grad aktuelt å gjennomføre avbøtende tiltak mot virkningene av de fysiske inngrepene som følger av en havneutbygging. Godt økologisk potensial (GØP) i en bør derfor tilsvare dagens miljøtilstand. 5 Forebyggende tiltak Kystverket har ansvar både for å forebygge ulykker knyttet til skipstrafikk og for å forebygge at uønskede hendelser fører til forurensning. Kystverket er myndighet etter forurensningsloven for akutt forurensning. Når akutt forurensning skjer er Kystverket tilsynsmyndighet overfor ansvarlig forurenser og påser at tiltak iverksettes som reduserer miljøskadene mest mulig. Ved store hendelser kan Kystverket overta ansvaret fra 1 Punkt 3.2 Side 4

5 forurenser for aksjonen (statlig aksjon). Ansvar for annen type forurensning tilligger andre myndigheter som blant annet Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Kystverket kartlegger sannsynligheten for akutte oljeutslipp fra skipsfarten og konsekvenser av ulike ulykker, samt risikoen for skipsulykker i farleden. Sjøsikkerhetstiltak og beredskap mot akutt forurensning dimensjoneres i henhold til risikoanalysene. I løpet av 2016 kommer en ny stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap hvor ulykkessannsynlighet og miljørisiko blir oppdatert for hele landet, i tillegg til tiltak for videre arbeid. I mal til tiltaksprogrammet er det utarbeidet en tekst som gjelder forebyggende tiltak. Vår gjennomgang av høringsdokumentene viser at den i varierende grad er fulgt. Kystverket har spilt inn forebyggende tiltak til tiltaksmodulen. Disse skal ikke benyttes som tiltak mot eksisterende påvirkning i kystvann og skal derfor ikke legges inn i vann-nett. Dersom man ønsker økt sjøsikkerhet eller beredskap i en vannregion kan dette påpekes i forvaltningsplanen. Vi ber om at dette gjøres i dialog med Kystverket for å sikre at all relevant informasjon er tilgjengelig. 6 Nye inngrep I henhold til vannforskriften 14 skal det tas med en nærmere begrunnelse i forvaltningsplanen dersom det er planlagt ny aktivitet eller nye inngrep. I malen er dette plassert inn under punkt og der bes det om en oversikt over bruk av 12 siden forrige forvaltningsplan. Vår gjennomgang av høringsdokumentene viser at våre nye planlagte inngrep i enkelte tilfeller omtales i forbindelse med helt andre tema. For å få en helhetlig vannforvaltning er det fornuftig at større planlagte inngrep omtales som et eget tema. Dette vil være til hjelp for vurdering av samlet belastning i vannregionen for inngrep som utredes i planperioden. 7 Oppsummering Et svakt kunnskapsgrunnlag påvirker flere viktige forhold. Det gjør det også vanskelig å gi klare svar på hvilke havner som bør være en vesentlig påvirkning. Det er i tillegg flere forhold som må sees i sammenheng i den enkelte havn, blant annet vannforekomstinndelingen og andre typer påvirkninger som virker i et samspill med de fysiske konstruksjonene. Vi håper det blir gjennomført en ny høringsrunde i flere vannregioner, og at man frem til da jobber sammen for å få gode resultat. En samtale løser ofte mer en det skrevne ord, og vi vil gjerne bistå vannregionmyndighetene for å gå igjennom de forhold vi har påpekt i høringsuttalelsen. Se egen liste over kontaktpersoner. Med hilsen Per Jan Osdal assisterende kystdirektør Elisabeth Voldsund Andreassen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Kommentarer til hver vannregion (vedlegg I) Kommentarer til enkelte vannforekomster (vedlegg II) Side 5

6 Kontaktpersoner Kystverket: Agder, Vest- Viken, Glomma: Aase Kristin Eikenæs Marthinsen, Møre og Romsdal: Tormod Hjørungnes Engen Nordland: Laura Johanne Olsen Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Finnmark, Troms: Elisabeth Voldsund Andreassen Mottakerliste: Hordaland fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Sør- fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Østfold fylkeskommune Agder fylkeskommune Eksterne kopimottakere: Samferdselsdepartementet Side 6

7 Vedlegg I: Kommentarer til hver vannregion 1 Sjøsikkerhet og beredskap Finnmark I vannregion Finnmark er beredskap mot akutt forurensning trukket frem som en hovedutfordring i vannområdene Laksefjorden, Nordkinnhalvøya, Passvik og Tana. Kystverket mener ikke at områdene per i dag har noe dårligere beredskap enn andre deler av kysten ut fra skipsaktiviteten i området. I høringsdokumentene utrykkes det bekymring for at anledningen til å seile med farledsbevis i Leirpollen vil øke risikoen for en ulykke i tilknytning til Tanamunningen naturreservat. Kystverket presiserer at losplikten i Leirpollen ikke er opphevet, men at losplikten kan oppfylles enten ved å bruke los eller ved å ta et farledsbevis. I løpet av 2015 vil det bli foretatt en gjennomgang av blant annet farleden i Leirpollen for å foreta en risikovurdering i tilknytning til bruk av farledsbevis. Utredningen vil klargjøre risikonivået og dersom dette ikke er akseptabelt vil det utredes tiltak. Møre og Romsdal I vannregion Møre og Romsdal må det gjøres en rettelse i teksten i punkt der det står at handlingsplanen for beredskapen mot akutt forurensning skal følges opp av Fiskeri- og kystdepartementet. Det er nå Samferdselsdepartementet som følger opp planen. Hordaland I vannregion Hordaland refereres det til forurensning fra ubåten U- 846 som sank utenfor Fedje under andre verdenskrig som en av de største enkeltsakene i vannområdet Nordhordaland. I vannforekomst Fedje Vest er det foreslått tiltak for å hindre utlekking av kvikksølv fra ubåtvrak med Kystverket som ansvarlig myndighet. Påvirkningstypen som er oppgitt er utslipp fra annen punktkilde. I statsbudsjettet for 2015 er det gitt forslag om bevilgning til å bygge en forstøtningsmur som skal hindre at den ene delen av ubåten sklir ned en bratt skråning. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne iversette andre tiltak for å hindre spredning av kvikksølv til miljøet. Det er satt i verk et overvåkningsprogram som skal se om kvikksølv fra U-864 påvirker levende organismer i området. Det er så lang ikke sett at fisk, skalldyr eller andre organismer har kvikksølvnivåer som overstiger bakgrunnsnivået i området. Vest- Viken I vannregion Vest- viken foreslås det i høringsdokumentene at den regionale planen bør danne grunnlag for 0-visjon for skipsulykker i Oslofjorden. Kystverket påpeker at vi allerede har en 0-visjon for skipsulykker over hele landet. Kystverket samarbeider med aktører i regionen for å forbedre beredskapen i de to marine nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Kystverket er listet opp som sektormyndighet for tiltak i 7 vannforekomster i regionen. I alle vannforekomstene dreier det seg om forebyggende tiltak som Kystverket gjør kontinuerlig (trafikkovervåkning, slepebåtberedskap og trafikkseparasjon), og som per i dag ikke skal inngå i vann-nett sine tiltak. Som nevnt i høringssvaret vil slike tiltak bli behandlet gjennom kommende stortingsmelding om sjøsikkerhet og beredskap. Analysene som skal gjennomføres vil avdekke risikoområder hvor sikkerheten bør økes. Det er derfor ikke hensiktsmessig å foreslå tiltak på nåværende tidspunkt. Det presiseres at slepebåtberedskapen ikke hører inn under losloven og lospliktforskriften slik det står i tiltaksprogrammet.

8 Vedlegg I: Kommentarer til hver vannregion 2 Fysiske inngrep og konstruksjoner i statlige fiskerihavner I statlige fiskerihavner har Kystverket mudret og eier molo og enkelte kaianlegg. Vi kan derfor være problemeier i enkelte vannforekomster. Kystverket har foretatt en vurdering av karakterisering og miljømål fastsatt i slike vannforekomster. Kystverket har sett på hvorvidt gjeldende veiledning er fulgt. I tillegg har vi kommentert påvirkningsgrad ut fra havnens størrelse. Dette alene vil ikke være avgjørende, men må sees i sammenheng med andre faktorer som ligger til grunn for de faglige vurderingene som er gjort. Dersom all informasjon legges inn i vann-nett vil det være enklere å gi konkrete tilbakemeldinger til de vurderingene som er gjort, både med hensyn til tiltak og til miljømålene satt i vannforekomstene. Finnmark I Finnmark er det 13 tilfeller hvor havner, molo og mudring er en vesentlig påvirkning i til sammen 9 vannforekomster. Av disse er seks vannforekomster tilknyttet en fiskerihavn. Hammerfest havn er en stamnetthavn, og vil kunne være aktuell for utpeking som. Det beror på om økologisk tilstand er dårligere enn god som følge av de fysiske inngrepene. Troms I vannregion Troms er det 12 tilfeller hvor havn, molo og mudring er en vesentlig påvirkning. Fire vannforekomster er tilknyttet statlig fiskerihavn. Harstad havn er en stamnetthavn og vil kunne være aktuell som, dersom vilkårene ellers er oppfylt. Nordland Havner som hovedutfordring Fysiske inngrep og konstruksjoner hevdes å være en av de største påvirkningsfaktorene i kystvann og en av hovedårsakene til at kystvannsforekomster er satt i risiko. I så mange som syv av ti vannområder er havner kategorisert som en hovedmiljøutfordring på grunn fysiske inngrep og konstruksjoner i kystsonen. I høringsdokumentet ble rundt 40 kystvannforekomster til k fordi fysiske inngrep og konstruksjoner i form av havn, molo og/eller mudring ble satt som en vesentlig påvirkning på økologisk tilstand. En forklaring på dette kan være at flere havner enn ellers er skilt ut i egen vannforekomst og ulike metoder for vurdering av påvirkning. Kystverket opprettholder sitt kritiske syn på hvorvidt dette gir et realistisk bilde av vanntilstanden, slik Kystverket Nordland spilte inn 01.juni 2012 i høring av Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Nordland og Jan Mayen. Påvirkningsgrad Nordland vannregion favner om 120 statlige fiskerihavner med Kystverket som eier av kaianlegg, molo og/eller mudringsoppdrag. I tillegg eier Kystverket en liten del av infrastrukturen i Nordlands tre nasjonale stamnetthavner (Bodø, Narvik og Mo i Rana). I seks vannforekomster, hvorav fem er tilknyttet en statlig fiskerihavn, er påvirkningsgrad fra havn, molo og mudring satt til ukjent. På samme tid er økologisk tilstand satt til god eller svært god. Påvirkningsgraden bør dermed settes til uvesentlig. I to vannforekomster, hvorav en er tilknyttet statlig fiskerihavn, er påvirkningsgraden satt til vesentlig med god økologisk tilstand. Påvirkningsgraden bør endres til uvesentlig. I fem vannforekomster er havn, molo og mudring en vesentlig påvirkning, samtidig som økologisk tilstand er dårligere enn god. Tre av vannforekomstene er tilknyttet en statlig fiskerihavn. To av disse vannforekomstene bør vurderes inndelt på ny (Dverberg havn og Våg havn) og følgende påvirkningsgrad vil avhenge av kategoriseringen. Den tredje foreslås som (Ranfjorden- Mo).

9 Vedlegg I: Kommentarer til hver vannregion I vann-nett per 12.desember 2014 er det 60 tilfeller hvor havn, molo eller mudring er satt til påvirkningsgrad ukjent, og økologisk tilstand til dårligere enn god eller udefinert. Mange av disse vannforekomstene er svært små og hele tolv av disse vannforekomstene er under 0,1 km². Det finnes flere havneanlegg i Nordland som i sin utforming i stor grad vil medføre hydromorfologiske endringer i et avgrenset område. Dersom disse ligger i en vannforekomst som er svært liten vil påvirkningen dominere. I en større vannforekomst vil havneanlegget ha liten påvirkning. I flere av vannforekomstene hvor påvirkningsgrad ukjent er benyttet, mener Kystverket at påvirkningsgraden kan settes til uvesentlig. Av de vannforekomstene hvor påvirkningsgraden er satt til ukjent og økologisk tilstand er dårligere enn god, er det Kystverkets vurdering at i åtte tilfeller kan havn, molo og mudring utgjøre en vesentlig påvirkning på vannkvaliteten, jf. vedlegg II. Fire av disse vannforekomstene foreslår vi som. I de fire andre bør påvirkningsgraden settes til ukjent, og det bør foretas en problemkartlegging. Kystverket Nordland har gjennom hele høringsperioden hatt en konstruktiv dialog med Fylkesmannen i Nordland og med Nordland vannregionmyndighet om påvirkningsgrad av fysiske inngrep og konstruksjoner på økologisk tilstand i havner. Kategoriseringen av noen kystvannsforekomster står fortsatt som en faglig uenighet mellom de nevnte partene, og det bør være en fortsatt dialog for å komme til enighet. Vannforekomstene Andenes, Bodø, Narvikbukta, og Ranfjorden i Mo bør etter Kystverkets mening kunne utpekes som, med dagens miljøtilstand som GØP. Tiltak Problemkartlegging står oppført som tiltak i mer enn 20 havner i Nordland, jf. vedlegg II. I så mange som 15 av disse havnene bør det gjøres endringer, og det må få betydning for forslag om problemkartlegging av de fysiske konstruksjonene. Inndeling i vannforekomst Vannregion har karakterisert 334 kystvannsforekomster. I 39 av disse er det en statlig fiskerihavn. 27 av disse er avgrenset som egne vannforekomster og 12 er en del av en større vannforekomst. Vannforekomster hvor en fiskerihavn er inndelt i en egen vannforekomst er uhensiktsmessig små. De skiller seg ikke nevneverdig fra omkringliggende vannforekomster med hensyn til vannkarakteristika. De bør derfor legges til disse med mindre vannforekomsten påviselig har dårlig økologisk tilstand som følge av et forurensningsproblem og skal følges opp med konkrete tiltak. Påvirkningsgrad I 17 vannforekomster, hvorav det i fem er tilknyttet en statlig fiskerihavn, er påvirkningsgraden fra havn, molo og mudring vesentlig. Samtidig er økologisk tilstand god. Påvirkningsgraden bør settes til uvesentlig. I to vannforekomster er påvirkningsgraden vesentlig, med udefinert økologisk tilstand. Det bør da forestas en ny vurdering av påvirkningsgrad. I 49 vannforekomster, hvorav 25 er tilknyttet statlig fiskerihavn, er økologisk tilstand god. Påvirkningen fra havn, molo og mudring satt til ukjent. Påvirkningsgraden bør endres til uvesentlig/liten.

10 Vedlegg I: Kommentarer til hver vannregion I 24 vannforekomster er påvirkningsgrad fra havn, molo og mudring satt til vesentlig. Samtidig er økologisk tilstand som dårligere enn god. Fire av disse er tilknyttet en statlig fiskerihavn. I disse vannforekomstene mener vi at fiskerihavnen utgjør en mindre del av vannforekomsten, og at påvirkningsgrad bør endres til uvesentlig. Miljømål Vannforekomster som innehar fiskerihavner som del av vannforekomsten må ha målsetting om god økologisk tilstand slik vannforskriften legger opp til. Fiskerihavn som egen vannforekomst der utslipp/forurensing påviselig er årsak til dårlig økologisk tilstand bør ha målsetting om god tilstand og ved måloppnåelse etter gjennomførte tiltak bli slettet som egen vannforekomst og innlemmet i omkringliggende med de miljømål som der gjelder. Ingen av de statlige fiskerihavnene er etter vår vurdering store nok til at det er sannsynlig at de vil være en. Tiltak Tiltaksprogrammet har oppført Kystverket som tiltakshaver i ni vannforekomster med fiskerihavner. Fem av disse gjelder problemkartlegging, tre gjelder overvåking og en gjelder avklaring. Kystverket har ikke spilt inn disse tiltakene og gjennomgående trekk for disse forekomstene/havnene er en svært usikker tilstandsvurdering som gir svakt grunnlag for å problemkartlegge fysisk påvirkningsgrad fra molo/havn. Vi legger til grunn at problemkartlegging knyttet til påvirkning fra molo/havn endres i tråd med de merknader vi har gitt til påvirkning fra fysiske tiltak. Tiltak knyttet spesifikt til avløp/forurensning må tillegges rett ansvarsmyndighet. Kystverket er i tillegg oppført med tiltak i 4 vannforekomster hvor Kystverket ikke eier havner eller kaianlegg. Kystverket er ikke tiltakshavner i disse tilfellene og dette må endres. Møre og Romsdal Inndeling i vannforekomst Vannregion Møre og Romsdal har karakterisert 229 kystvannsforekomster. Det finnes 101 fiskerihavner hvorav fire er avgrenset som egne vannforekomster, hovedsakelig som følge av forurensningsproblematikk. Påvirkning Seks kystvannsforekomster har fiskerihavn (molo, havn) oppført som fysisk påvirkning. I fire av disse er forurensede bunnsedimenter et problem, og økologisk tilstand er til moderat til middels. Fysiske inngrep og konstruksjoner er som en vesentlig påvirkning. Vi mener vurderingene er gjort på svakt grunnlag og påvirkningsgrad fra molo/havneanlegg bør settes til uvesentlig. Miljømål Vannforekomster som innehar fiskerihavner som del av vannforekomsten må ha målsetting om god økologisk tilstand slik vannforskriften legger opp til. Fiskerihavn som egen vannforekomst der utslipp/forurensing påviselig er årsak til dårlig økologisk tilstand bør ha målsetting om god tilstand og ved måloppnåelse etter gjennomførte tiltak bli slettet som egen vannforekomst og innlemmet i omkringliggende med de miljømål som der gjelder. Ingen av de statlige fiskerihavnene er store nok til at det er sannsynlig at de vil være en.

11 Vedlegg I: Kommentarer til hver vannregion Tiltak Tiltaksprogrammet har oppført tiltaket opprydding i forurenset sjøbunn i forbindelse med Kystverket sine planer om mudring av havnebassenget i Roald fiskerihavn ( C Roald hamn). Mudringsplaner med budsjett for Roald fiskerihavn er frafalt til fordel for en annen fiskerihavn i kommunen og vi ber om ny tiltaksvurdering for vannforekomsten. Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane vannregion er det kun tre vannforekomster hvor havn er registrert som påvirkning. I Nordfjordeid vannforekomst er det en statlig fiskerihavn som er registrert som middels påvirkning. Ettersom økologisk tilstand er svært god mener vi at påvirkningen må endres til uvesentlig. Hordaland I Hordaland er det ingen havner som er registrert som en påvirkning. Rogaland I følge rapport fra vann-nett per 12. desember 2014 er det kun to havner i vannregion Rogaland som er registrert som påvirkning. En av disse er tilknyttet en statlig fiskerihavn. I Tananger eier staten en 270 meter lang molo i et naturlig skjermet område. I Risavika vannforekomst som ligger inntil Tananger er også havn en påvirkningsgrad. Risavika er et havneanlegg som eies av Stavangerregionen havn IKS, og er en stamnetthavn. Dersom disse to vannforekomstene slås sammen vil det være en naturlig ettersom det til sammen utgjør et stort utbygd område. Agder Se egen høringsuttalelse og vedlegg II. Vest- Viken Påvirkning Av vannregion Vest-Vikens totale 76 kystvannsforekomster, inngår statlig fiskerihavn i ti kystvannsforekomster. Alle fiskerihavnene inngår som en del av en større vannforekomst. I 22 tilfeller er påvirkning fra havn og mudring ansett å være en vesentlig påvirkning, hvor økologisk tilstand er dårligere enn god. Av disse er havn og mudring satt som vesentlig påvirkning i kun to vannforekomster der statlig fiskerihavn inngår. Økologisk tilstand er satt til dårligere enn god. Den ene er Stavern som er foreslått som kandidat til. I den andre, Langsundsfjorden- Dypingen, bør det gjøres en ny vurdering av påvirkningsgrad. Anlegget er etter vår mening av en slik karakter at påvirkningsgrad bør endres til uvesentlig. Som vedlegg II viser, er det vesentlig påvirkning fra havn og mudring i ni vannforekomster med god økologisk tilstand, tre av dem med statlig fiskerihavn. Påvirkningsgrad bør settes til uvesentlig. I en vannforekomst er påvirkningsgraden satt til ukjent, men økologisk tilstand er god. Påvirkningsgraden bør endres til uvesentlig. I vannregionen er en statlig fiskerihavn, Stavern, foreslått som kandidat til i regionen. Denne vannforekomsten er etter vår mening ikke aktuell som da det dreier seg om et mindre utbygd område for fritidsbåter. I kommentarfeltet til pålitelighetsgrad står det at det er forurensning som er utfordringen på grunn av en gammel søppelplass som stenger for et sund med antatt lekkasje. Det er vår mening at påvirkning fra havn bør settes til uvesentlig inntil det foreligger mer kunnskap om påvirkningen fra havn.

12 Vedlegg I: Kommentarer til hver vannregion Tiltak Problemkartlegging knyttet til påvirkning fra havner er foreslått i som tiltak i totalt fire kystvannforekomster, tre av dem tilknyttet statlig fiskerihavn. I to av de sistnevnte vannforekomstene er problemkartlegging knyttet til havner og forurensning i havner. Det bør presiseres om man mener problemkartleggingen skal skje i forhold til forurensningen eller de fysiske inngrepene, og rette opp eventuelle feilregistreringer av forurensning som fysisk inngrep. Kystverket legger for øvrig til grunn at problemkartlegging knyttet til havner som tiltak endres i tråd med de merknader vi har gitt til fysiske påvirkningene. Det er foreslått tiltaksovervåking knyttet til påvirkning fra fysiske inngrep i to vannforekomster, Stavern og Langesund-Dypingen. På bakgrunn av de merknader vi har gitt ovenfor til fysiske påvirkningene, vil det ikke være behov for tiltaksovervåking. Glomma I vannregion Glomma inngår 14 statlige fiskerihavner fordelt på ni vannforekomster; åtte kystvannsforekomster og en elvevannsforekomst. I 16 tilfeller er påvirkning fra havn, mudring og molo ansett å være en vesentlig eller ukjent påvirkning, hvor økologisk tilstand er dårligere enn god. Av disse inngår statlig fiskerihavn i to av vannforekomstene. Da det dreier seg om mindre utbygde områder, bør påvirkningen endres til uvesentlig.

13 Statlig fiskerihavn Kystverkets kommentar Foreslått miljømål i forvaltningsplan Foreslått tiltak i tiltaksprogrammet Vannforekomst ID Vannforekomstn avn Areal km2 Påvirkningst ype Bergsfjord Endres til uvesentlig C Bergsfjorden 41,05 Havner Berlevåg C Berlevåg indre havn 0,08 Moloer Berlevåg C Berlevåg indre havn 0,08 Havner Berlevåg C Berlevåg ytre havn 0,60 Moloer Berlevåg C Bugøynes C Berlevåg ytre havn Bugøynes havn 0,60 Havner 0,55 Mudring Bugøynes Ny vurdering ettersom øk.tilstand er udefinert C Bugøynes havn 0,55 Moloer

14 Bugøynes Ny vurdering ettersom øk.tilstand er udefinert C Bugøynes havn 0,55 Havner C Bukta og utløpet til Altaelva 5,80 Mudring C Bøkfjorden-indre 5,13 Moloer

15 C Bøkfjorden-indre 5,13 Havner C Bøkfjordenmidtre 20,28 Mudring

16 C Bøkfjordenmidtre 20,28 Havner Båtsfjord Feilregistrert som forurensing? C Båtsfjord Ytre havn 0,22 Havner C Båtsfjorden-indre 1,98 Moloer

17 C Båtsfjorden-indre 1,98 Havner Gamvik Endres til uvesentlig C Flintodden 0,04 Mudring Gamvik Endres til uvesentlig C Flintodden 0,04 Moloer Gamvik Endres til uvesentlig C Flintodden 0,04 Havner Fuglenes havn og Batterimoloen Hasvik Ny vurdering C Hammerfest Havn 2,13 Havner Det er ut fra C Hasvik 1,58 Moloer størrelseskriteriet i karakteriseringsveiledere n. Det må alikevel foretas en vurdering av påvirkningsgrad og tilstandsvurdering.

18 C Hjemmeluft, 5,99 Moloer Bossekop og Tollevika C Jarfjorden 24,95 Havner Kiberg C Kiberg 0,60 Moloer Kjøllefjord Endres til uvesentlig C Kjøllefjorden 21,56 Moloer Kjøllefjord Endres til uvesentlig C Kjøllefjorden 21,56 Havner Kongsfjord Bytt til uvesentlig C Kongsfjorden 90,18 Moloer Kongsfjord Bytt til uvesentlig C Kongsfjorden 90,18 Havner Dyfjord, Veidnes, Lebesby Endres til uvesentlig C Laksefjordenindre 787,12 Moloer Dyfjord, Veidnes, LebEndres til uvesentlig C Laksefjordenindre 787,12 Havner C Langfjorden 19,50 Havner

19 C Leirpollen 15,91 Havner C Neptunbukt - Foma 0,04 Mudring C Neptunbukt - Foma 0,04 Moloer

20 C Neptunbukt - Foma 0,04 Havner C Neptunbukta 0,20 Mudring C Neptunbukta 0,20 Moloer

21 C Neptunbukta 0,20 Havner C Prestøya industriområde 0,25 Moloer C Prestøya industriområde 0,25 Havner C Ramsbergvika 1,21 Havner C Rognsundet 69,18 Havner Rypefjord Ny vurdering av påvirkningsgrad og øk.tilstand C Rypefjorden 3,20 Havner

22 Sandland Endres til uvesentlig C Sandland havn 0,06 Havner C Sandlandsfjorden 34,68 Havner C Smalfjorden 8,32 Havner Syltefjord Endre vannforekomstinndeling? Hvis ikke - vurder påvirkningsgrad og tilstand på nytt C Syltefjorden - Nordfjorden innenfor molo 0,04 Moloer C Talvikbukta 0,33 Havner C Tanafjordenindre 273,18 Havner

23 Vadsø Det er ut fra størrelseskriteriet i karakteriseringsveiledere n. Det må alikevel foretas en vurdering av påvirkningsgrad og tilstandsvurdering C Vadsø havn 0,70 Mudring Vadsø Det er ut fra størrelseskriteriet i karakteriseringsveiledere n. Det må alikevel foretas en vurdering av påvirkningsgrad og tilstandsvurdering C Vadsø havn 0,70 Moloer Vadsø Det er ut fra størrelseskriteriet i karakteriseringsveiledere n. Det må alikevel foretas en vurdering av påvirkningsgrad og tilstandsvurdering C Vadsø havn 0,70 Havner Nesseby Endres til uvesentlig C Varangerfjordenindre 338,88 Mudring

24 Nesseby Endres til uvesentlig C Varangerfjordenindre 338,88 Moloer Gamvik Endres til uvesentlig C Vardnesodden - Kjølnes 261,98 Moloer Gamvik Endres til uvesentlig C Vardnesodden - Kjølnes 261,98 Havner C Vassdalsbotn 0,50 Moloer C Vestertana 23,45 Havner Øksfjord Endres til uvesentlig C Øksfjorden-ytre 31,85 Moloer

25 Øksfjord Endres til uvesentlig C Øksfjorden-ytre 31,85 Havner

26 Påvirkningsgrad Kommentar Økologisk tilstand Kommentar til tilstandssetting Vannregion Ukjent grad Stor grad Kaianlegg i tilknytning fiskemottak, Bergsfjord 2 moloer i Berlevåg (skille mellom indre og ytre havn). Finnmark Basert på rapport Norsk-Finsk fra Multikonsult (nr /1). Stor grad Berlevåg havn (indre og ytre). Ukjent grad Molo i Gamvik. 2 moloer i Berlevåg (skille mellom indre og ytre havn). Basert på rapport Norsk-Finsk fra Multikonsult (nr /1). Norsk-Finsk Ukjent grad Ukjent grad Havn i Gamvik. Berlevåg havn (indre og ytre). Mudring i Bugøynes i fiskerihavnen. Formål: seilingsdybde. Norsk-Finsk Norsk-Finsk Stor grad Moloer i Bugøynes. Norsk-Finsk

27 Stor grad Havneanlegg i Bugøynes (Sør-V)- 1 privat kaianlegg, 1 privat flytebryggeanlegg og båtslipp. 1 kommunalt kaianlegg og flytebryggeanlegg til bruk for kystfiske. 2 båtforeninger. Norsk-Finsk Ukjent grad Ukjent grad Mudring i Bukta. FM vurdere påvirkningsgrad. Molo ved småbåthavn i Jakobsnes. Eldre dato. Rapport fra Multiconsult (2013) viser kun overskridelse for PCB. Alle andre stoffer er målt til god eller svært god tilstand. Finnmark Norsk-Finsk

28 Ukjent grad Småbåthavn ved Soldatbukta-sentrum. Småbåthavn ved Jakobsnes. Utfordring: Vedlikehold av småbåter- kilde til forurensning?. Norsk-Finsk Ukjent grad Utenfor SydVaranger eksportkai i Svært dårlig NIVA rapport nr. Norsk-Finsk viser at BHQ-indeks er i svært dårlig tilstand for de fleste stasjonene i Bøkfjorden innenfor Reinøya. Dette indikerer svært dårlig tilstand for kvalitetselement bunndyr.

29 Ukjent grad Kirkenes havn. 4 kommunale kaianlegg på Kirkenes halvøya.5 private anlegg i samme område. I kommunalt anlegg i Jakobsnes. 3 oppankringsteder i Ropelvbukt. Svært dårlig NIVA rapport nr. Norsk-Finsk viser at BHQ-indeks er i svært dårlig tilstand for de fleste stasjonene i Bøkfjorden innenfor Reinøya. Dette indikerer svært dårlig tilstand for kvalitetselement bunndyr. Stor grad Båtsfjord havn. Kommunen opplyser at prøvedata fra 70- tallet viser at havneområdet er sterkt forurenset med miljøgifter. Mangler prøvedata. Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn. Rapport fra Multiconsult: /1 Finnmark Middels grad Det er bygd to moloer i Båtsfjord havn. Planlegges ny molo i ytre havn ved Hamneneset. Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn Finnmark

30 Stor grad Båtsfjord havn. Kommunen opplyser at prøvedata fra 70- tallet viser at havneområdet er sterkt forurenset med miljøgifter. Mangler prøvedata. Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn Finnmark Ukjent grad Mudring i indre havn- Berlevåg. Ukjent grad Molo i Gamvik. 2 moloer i Berlevåg (skille mellom indre og ytre havn). Finnmark Finnmark Ukjent grad Havn i Gamvik. Finnmark Berlevåg havn (indre og ytre). Middels grad Finnmark Middels grad Se brev til Fylkesmannen av Kystverket har at vannforekomsten er k. Det betinger at god økologisk tilstand ikke kan oppnås på grunn av fysiske inngrep. Finnmark

31 Ukjent grad Ukjent grad Molo i forbindelse med småbåthavn Skaialuft. Kaianlegg i Lanabukt, brukes av oppdrettsindustrien og kystfiskere. Kommunal eie. Finnmark Norsk-Finsk Ukjent grad Moloen avgrenser havneområdet og fører sannsynligvis til dårligere utskiftning av vann og sedimenter Mangler data Finnmark Ukjent grad Molo i Kjøllefjord. Finnmark Ukjent grad Havn i Kjøllefjord. Finnmark Ukjent grad Molo ved Kongsfjord. Finnmark Ukjent grad Kongsfjord havn. Finnmark Ukjent grad Molo i Dyfjord og Finnmark ved Veidnesholmen. Ukjent grad Havn i Dyfjord og ved Veidnesholmen. Finnmark Ukjent grad Mulig påvirkning fra småbåthavn i Sør- Tverrfjord Finnmark

32 Ukjent grad Ukjent grad 2 kaier ved Elkems kvartsittbrudd i Leirpollen (Austertana). Planlagt mudring i Indre havn (Fomabukta) ned til en dybde på - 9 meter fra dagens dybde på m (Nasjonal transportplan ). I tillegg ønskes en miljømudring gjennom eget prosjekt "Rein havn". Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn Norsk-Finsk Finnmark Middels grad Det er bygd to moloer i Båtsfjord havn. Planlegges ny molo i ytre havn ved Hamneneset. Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn Finnmark

33 Stor grad Båtsfjord havn. Kommunen opplyser at prøvedata fra 70- tallet viser at havneområdet er sterkt forurenset med miljøgifter. Mangler prøvedata. Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn Finnmark Ukjent grad Planlagt mudring i Indre havn (Fomabukta) ned til en dybde på - 9 meter fra dagens dybde på m (Nasjonal transportplan ). I tillegg ønskes en miljømudring gjennom eget prosjekt "Rein havn". Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn Finnmark Middels grad Det er bygd to moloer i Båtsfjord havn. Planlegges ny molo i ytre havn ved Hamneneset. Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn Finnmark

34 Stor grad Båtsfjord havn. Kommunen opplyser at prøvedata fra 70- tallet viser at havneområdet er sterkt forurenset med miljøgifter. Mangler prøvedata. Tilstandklassifiserin g er knyttet til forurenset sjøbunn Finnmark Ukjent grad Ukjent grad Molo ved småbåthavn i Jakobsnes. Eldre dato. Småbåthavn ved Soldatbukta-sentrum. Småbåthavn ved Jakobsnes. Utfordring: Vedlikehold av småbåter- kilde til forurensning?. Norsk-Finsk Norsk-Finsk Ukjent grad Havn ved Skjånes. Norsk-Finsk Ukjent grad Kaianlegg i Pollen, Finnmark Store Kvalfjord og Altneset. Småbåthavn Hakkstabben. Stor grad Se brev til Fylkesmannen av Finnmark

35 Ukjent grad Kaianlegg i tilknytning tidligere fiskemottak God Havna ble mudret i 2008/2009. Prøvetaking er gjort før mudring. Finnmark Ukjent grad Kaianlegg i tilknytning tidligere fiskemottak Finnmark Ukjent grad Privat kai Norsk-Finsk (hurtigbåtkai) og flytebrygge i Smalfjord. Stor grad Kystverket vurderer Finnmark at Syltefjord havn er k, etter Kystverkets kriterier. Da menes det at god økologisk tilstand ikke kan oppnås. Ukjent grad Småbåthavn Finnmark Ukjent grad Kai i Torhop og 2 flytebrygger for småbåter. Norsk-Finsk

36 Middels grad Mudret i Vadsø havn Kystverket vurderer Finnmark at Vadsø havn er k, ut i fra Kystverkets kriterier. Da menes det at god økologisk tilstand ikke kan oppnås. Middels grad 2 moloer. Kystverket vurderer Finnmark at Vadsø havn er k, ut i fra Kystverkets kriterier. Da menes det at god økologisk tilstand ikke kan oppnås. Ukjent grad Vadsø havn. Kystverket vurderer Finnmark at Vadsø havn er k, ut i fra Kystverkets kriterier. Da menes det at god økologisk tilstand ikke kan oppnås. Ukjent grad Mudring i Bugøynes i fiskerihavnen. Formål: seilingsdybde. Finnmark

37 Ukjent grad Molo ved kai i Nesseby. Molo i Vestre Jakobselv. 2 moloer i Bugøynes. Finnmark Ukjent grad Molo i Gamvik. 2 moloer i Berlevåg (skille mellom indre og ytre havn). Norsk-Finsk Ukjent grad Ukjent grad Ukjent grad Havn i Gamvik. Berlevåg havn (indre og ytre). Øksjordskjæret molo og molo i vassdalsbotn. Kommunal og privat kai i Sjursjok. For fiskebåter og småbåter. Norsk-Finsk Finnmark Norsk-Finsk Ukjent grad Øksjordskjæret molo og molo i vassdalsbotn. God Finnmark

38 Ukjent grad Havner i Ytre Øksjord: - Øksfjord trafikkai for hurtigrute og hurtigbåt - Øksfjord industrikai - Øksfjord allmenningkai med oljefylling og spilloljemottak - Småbåthavn - Fergeleie Sirineset God Finnmark

39 Statlig fiskerihavn Kystverkets Foreslått miljømål i Foreslåtte tiltak i Vannforekomst ID Kommentar forvaltningsplan tiltaksprogram Senjahopen Ny vurdering C Senjahopen Ny vurdering C C Harstad. GØP dagens tilstand C C

40 C C C C C Torsvåg Endres til C uvesentlig/lit en Skjervøy Ny vurdering C

41 Vannforekomstna vn Hopsvatnet i Senjahopen areal km2 Påvirkningst ype Påvirkningsg rad Datakvalitet 0,64 Mudring Middels grad Hopsvatnet i Senjahopen 0,64 Havner Middels grad Bergsvågen indre 0,09 Havner Stor grad Harstad havneområde 2,69 Havner Stor grad Målt Tromsøysundet - Tromsø 17,39 Mudring Middels grad Målt

42 Tromsøysundet - Tromsø 17,39 Havner Stor grad Målt Tromsdalen småbåthavn 0,03 Moloer Stor grad Målt Tromsdalen småbåthavn Tromsø indre havn Tromsø indre havn 0,03 Havner Stor grad Målt 17,89 Mudring Middels grad Målt 17,89 Havner Stor grad Målt Torsvåg havn 0,48 Moloer Middels grad Målt Skjervøy Havn 0,95 Havner Stor grad

43 Kommentar Mudring av innløpet til Hopsvatnet. Man må påregne jevnlig mudring. Det er plan er om ytterligere utdyping av innløpet. Økologisk tilstand Økologisk potensial Kjemisk tilstand Ca 1 km kaianlegg med fiskeindustri. Ca 1,4 km (av ca 2,4 km)av standa endret fysisk. Småbåthavn. Undersøkt i Bunndyrsamfunnet var artsfattig og dominert av forurensningstolerante arter, var påvirket av høye organsike belastninger. Dårlig Oppnår ikke god By og havn langs hele Harstadbukta Dårlig Oppnår ikke god Miljømudring av forurensede masser gjort i indre havn og sørover langs Tromsøya. deponert i lukkede celler i indre havn. God Oppnår ikke god

44 Havn, molo, utfyllinger langs øysiden og delvis fastlandssiden. Mudring av forurensede masser gjort i indre havn og sørover langs Tromsøya. God Oppnår ikke god Tromsø kommune. Forslag til planprogram Områdereguleringsplan for Nedre Tromsdalen, plan Småbåthavn, avstengt av molo med kun smal åpnnig Oppnår ikke god Småbåthavn, avstengt av molo med kun smal åpnnig Miljømudret indre havn og deponert masser i lukkede celler ved land. Tidligere mudret ved Hansjordnesbukta. Havn, molo, utfyllinger og kaianlegg langs hele landsiden. Mudring av forurensede masser gjort i indre havn og sørover, deponert i lukkede celler som nå er kaiarealer. 1,1 km med moloer i vannforekomsten. Oppnår ikke god Oppnår ikke god Oppnår ikke god Sundet mellom øya og land er stengt med vel 400 m lang molo. I sør er det ca 700 m molo med vel 100 m åpning. Fiskerihavn. Det er bygd kai mm nesten rundt hele havna. God

45 Kommentar til tilstandssetting Pålitelighetsg rad Høy Høy Bunndyrsamfunnet var artsfattig med høye forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Heteromastus filiformis. Av ellers vanlig forekommende bunndyrsgrupper ble det ikke registrert mollusca (bløtdyr) i materialet. Den lave artsrikdommen og dominans av forurensningstolerant børstemark tyder på at bunndyrsamfunnet var påvirket av høye organiske belastninger. Høy Bunnfauna undersøkt i Sentrum renseanlegg med pe, Høy primærrensing etablert i Revsbekken renseanlegg med 2500 pe. primærensing etablert i Ny rapport planlagt levert i Undersøkt i : Vannkvaliteten i resipienten er meget god med hensyn til nitrogen (tilstandsklasse I). Fosfornivåene er noe forhøyet (tilstandsklasse II-III). Antallet tarmbakterier er forhøyetutenfor sentrumsutslippet (tilstandsklasse III-IV). Lagdeling i ytre Harstabasseng med oksygen i tilstandsklasse I-II. HArstadbotn hadde lave oksygenninåver i slutten av sprangsjiktperioden - klasse V meget dårlig. Forhøyet TOC i hele bassenget, fra klasse V i HArstadbotn til klasse IIi utenfor Sentrum-utslippet. I Harstadbotn hadde bunndyr tilstandsklasse IV, Harstadbassenget klasse I-II. Vurdere å dele forekomsten. Alle undersøkte bunndyrssamfunn i sundet kan klassifiseres til beste tilstandsklasse 1. Artssammensetningen i littorale algesamfunnene indikerer generelt friske samfunn. Generelt sett er den organiske belastningen i Sandnessundet er omtrent uforandret (tilstandsklasse II-III. Organisk belastning uendret siden Metallkonsentrasjonene var fortsatt lave i sedimentene, og TBT nivåene var generelt redusert. PAH- og PCB nivåene var sammenlignbare med tilsvarende resultater i Konsentrasjonene av de "nye miljøgiftene" bromerte flammehemmere og PFOS var fortsatt lave. Høy

46 Alle undersøkte bunndyrssamfunn i sundet kan klassifiseres til beste tilstandsklasse 1. Artssammensetningen i littorale algesamfunnene indikerer generelt friske samfunn. Generelt sett er den organiske belastningen i Sandnessundet er omtrent uforandret (tilstandsklasse II-III. Organisk belastning uendret siden Metallkonsentrasjonene var fortsatt lave i sedimentene, og TBT nivåene var generelt redusert. PAH- og PCB nivåene var sammenlignbare med tilsvarende resultater i Konsentrasjonene av de "nye miljøgiftene" bromerte flammehemmere og PFOS var fortsatt lave. Høy Høy Høy Nye undersøkelser gjort etter miljøopprydding av indre havn. Resultater foreligger pr Høy Nye undersøkelser gjort etter miljøopprydding av indre havn. Resultater foreligger pr Høy Middels Middels

47 Kommentar pålitelighetsgrad Rundt Hopsvatnet som er sjø og ikke ferskvann, finnes bebyggelse og fiskeindustribedrifter. Avløpssituasjonen for disse er uavklart. Kloakk fra bebyggelse på vestsiden er tilknyttet kommunal avløpsledningog ført utenfor terskelen ved utløpet av Hopsvatnet ved Valen. Kloakk fra øvrig bebyggelse og sanitær fra industri slippes ut i Hopsvatenet. Prosessavløpsvann fra industrien slippes hovedsaklig utenfor forekomsten. Rundt Hopsvatnet som er sjø og ikke ferskvann, finnes bebyggelse og fiskeindustribedrifter. Avløpssituasjonen for disse er uavklart. Kloakk fra bebyggelse på vestsiden er tilknyttet kommunal avløpsledningog ført utenfor terskelen ved utløpet av Hopsvatnet ved Valen. Kloakk fra øvrig bebyggelse og sanitær fra industri slippes ut i Hopsvatenet. Prosessavløpsvann fra industrien slippes hovedsaklig utenfor forekomsten.

48 Utslipp fra tettsted med omlag 2300 innbyggere. Utslippsledning for renset kommunal kloakkk på 46 meters dyp utenfor molo i strømrikt vann.avløp fra slakteri for oppdrettsfisk slippes ut til samme kommunale avløp.