forum for strategisk nettutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "forum for strategisk nettutvikling"

Transkript

1 forum for strategisk nettutvikling

2 Årsberetningen er FSNs viktigste dokument, og er mye mer enn bare en beretning om siste års hendelser og aktiviteter. Her beskrives fundamentet FSN er bygd på, sammen med en oversikt over de viktigste historiske milepæler. I tillegg går vi grundig inn i siste års saker og problemstillinger. På denne måten blir FSNs årsberetning et omfattende dokument til aktiv bruk både for medlemmer, for media og til rekrutteringsarbeid. Ta godt vare på årsberetningen og bruk den aktivt! bredbånd. foto stryn energi narve foto hammerfest energi as

3 Innhold side 4 1. Samarbeid for framtida side 6 2. Organisasjonen Styre og ledelse Fagutvalg Samarbeid med KS Bedrift side 9 3. Virksomheten i driftsåret Plattform for arbeidet i FSN FSNs Medieutvalg FSNs Nettariffutvalg FSNs Nordområdeutvalg FSN og KSBs Nettreguleringsutvalg FSN og KS Bedrifts DSB-/DLE-utvalg FSN og KS bedrifts fellesutvalg Bredbånd, AMR/TVK Steigen-saken Statnett, FSNs fokusområder Statnetts nøytralitet Nettplanlegging og Statnetts nettutviklingsplan Arbeid i Statnetts brukerråd i Tariffutjevning side Historikk side Økonomi og regnskap side 30 Minner fra Flåm våren 2007 side 31 Medlemsoversikt Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) 2008 Utarbeidelse: Valdres Energiverk AS Grafisk produksjon: Forsidefoto: Mørketid i Alta. Foto Tor Børge Baksidefoto: Truende skyer over Rjukan. Foto Bjarne Langseth perlemorskyer over asker. foto bjarne langseth

4 4 1 Samarbeid for framtida Året 2007 har stått i samarbeidets tegn for FSN. Samarbeidet med KS Bedrift er styrket vesentlig gjennom en utvidet avtale og flere felles fagutvalg. I tillegg har FSN deltatt i samarbeidsprosjekter med KS Bedrift og EBL for å oppnå større slagkraft overfor myndighetsorganer. Her kan nevnes samarbeidet mellom alle de tre bransjeorganisasjonene og NVE i et utredningsarbeid om oppgavebasert nettregulering. I tillegg er det også oppnådd samarbeid med EBL i arbeidet med nordområdespørsmål. På andre områder arbeides det også godt sammen med aktuelle fagetater og myndighetsorganer for å finne fram til de beste l øsninger for våre medlemmer. For å styrke dette samarbeidet gjennom åpenhet og kommunikasjon har FSN i 2007 etablert «kommunikasjonsnettet» NettOpp og forbedret hjemmesida Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på. For å løse de utfordringer som FSN står foran i framtida, kreves det også høy kompetanse og store ressurser. Fra høsten av går FSN inn i en ny tid. Da får organisasjonen sin første fast ansatte daglig leder på heltid. Knut Lockert er med sin utdannelse og erfaringsbakgrunn rett mann på rett plass. Han vil tilføre FSN den kontinuitet og kapasitet som skal til for å løfte arbeidet i organisasjonen opp på et høyere nivå og i større grad oppfylle organisasjonens målsetning. Det er likevel medlemmenes innsats og tro på at vi skal lykkes som er det beste grunnlaget for framtida. Medlemmene er vår største ressurs. Med samarbeid, god kommunikasjon, høy kompetanse og tro på at vi skal lykkes, kan FSN se lyst på framtida. Eilif Amundsen Styreleder/daglig leder Med samarbeid, god kommunikasjon, høy kompetanse og tro på at vi skal lykkes, kan FSN se lyst på framtida. eilif amundsen på årsmøtet foto bjarne langseth

5 5 forsiden av nettopp nr 3/2008.

6 6 2 Organisasjonen 2.1. Styre og ledelse Ifølge vedtektene skal styret bestå av 3 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Fusjonen med IDÉ-gruppen våren 2003 medførte en utvidelse av styret fra 3 til 5 styremedlemmer. Etter årsmøtet i Flåm i Aurland i mai 2007 har styret hatt følgende sammensetning: 1. eilif Amundsen, styreleder, Hålogaland Kraft AS, vara Wiggo Knutsen, Ballangen Energi AS 2. Tormod Stene, nestleder, Nordmøre Energiverk AS, vara Harald Sandvik, Indre Hardanger Kraftlag AS (begge på valg i 2008) 3. erik Winther, Gudbrandsdal Energi AS, vara Arne Nybråten, VOKKS 4. Per Erik Ramstad, Alta Kraftlag AL, vara Oddbjørn Samuelsen, Repvåg Kraftlag AL (begge på valg i 2008) 5. Andres Sætre, Tinn Energi AS, vara Jan-Erik Brattbakk, Ringeriks- Kraft AS 2.2. Fagutvalg Strategiprosessen i FSN høsten 2005 ga klare signaler om at medlemsmassen var fornøyd eller svært godt fornøyd med arbeidet og fokusområdene til FSN. Ingen uttrykte misnøye. Det ble tilkjennegitt en betydelig betalingsvilje hos medlemmene for økt aktivitet i FSN. Medlemmene var dessuten villig til å stille betydelige og verdifulle kompetanseressurser til disposisjon for FSN. Det ekstraordinære årsmøtet i desember 2005 uttrykte ønske om etablering av flere fagutvalg innenfor spesifikke fokusområder. Det er etablert mange fagutvalg sammensatt av ressurspersoner som er fristilt fra medlemsverkene, men også med deltakelse fra KS Bedrift, vår juridiske ekspertise og eksterne ressurspersoner som er kjøpt / leid inn. På høstmøtet 2002 ble det besluttet å opprette egen valgkomité på tre medlemmer. Det er besluttet følgende rutine for valg til valg komiteen: Komitémedlemmene har en funksjonstid på tre år, første år som medlem, andre år som nestleder og tredje år som leder. Valgkomiteen er etter årsmøtet i 2007 sammensatt slik: 1. Karsten I. Hansen, Meløy Energi AS (leder på valg i 2008) 2. Pål Rønning, Flesberg Elektrisitetsverk AS (nestleder på valg i 2009) 3. erling Martinsen, Nord-Troms Kraftlag AS (på valg i 2010) Vedtektene sier følgende om den daglige ledelse av FSN: «Så lenge FSN ikke har ansatt noen daglig ledelse, fungerer styrets leder som arbeidende styreleder.» Helt fra 2002 har det vært stor enighet om at en slik løsning ikke er tjenlig på sikt, verken for FSN som organisasjon eller for styrets leder. Spesielt har utfordringene vært store med hensyn till administrering av FSN etter strategiprosessen i desember Da ble det etablert et betydelig antall fagutvalg sammensatt av kompetente frivillige medarbeidere fra medlemsbedriftene. Først etter sommeren 2007 har problemet vært tatt på alvor. Betydelig innsats har vært gjort for å rekruttere en kompetanse sterk daglig leder (head-hunting) fra bransjen. I januar lykkes vi med rekrutteringen. Knut Lockert, informasjonssjef i Statnett, tiltrer den 15.august som daglig leder i FSN. fra årsmøtet foto bjarne langseth

7 7 Etter som det er vunnet erfaring, er det underveis gjort justeringer i noen av utvalgenes sammensetning og eksistens. En prosess utover året 2007 med målsetting å utvikle et nærmere samarbeid med KS Bedrift, bidro til evaluering av utvalgsstrukturen. Ved inngangen til 2008 har FSN tre egne utvalg: Medieutvalg Nettariffutvalg Nordområdeutvalg Ytterligere tre utvalg er sammensatt med ressurspersoner fra KS Bedrift og FSN til fellesutvalg: Nettreguleringsutvalg DSB-/DLE-kontaktutvalg Bredband-/AMR-/TVK-utvalg 2.3. Samarbeid med KS Bedrift KS Bedrift og FSN har hatt en formell samarbeids avtale siden januar Både KS Bedrift og FSN har ønsket å videreføre dette samarbeidet, og begge parter har sett verdien av å oppdatere denne avtalen. Som et ledd i oppdateringen har administrasjonen i de to organisasjonene foretatt en evaluering av avtalen. Basert på de seneste års erfaringer med det praktiske samarbeidet mellom KS Bedrift og FSN, og de resultater vi mener at dette samarbeidet har gitt, har begge organisasjoner et sterkt ønske om å oppdatere og videreføre dette samarbeidet. Bakgrunnen for ønsket om en nærmere samarbeidsavtale ligger i en felles interesse av at energiselskapene må gis muligheter for å utvikle seg innenfor rammen av en lokal og regional tilknytning. I tillegg er de fleste medlemmer av FSN også medlem i KS Bedrift. Ved utgangen av 2007 er de seks fagutvalgene sammensatt slik: Medieutvalget (FSN-utvalg): Andres Sætre, Tinn Energi AS (leder) Jan-Erik Brattbakk, Ringeriks Kraft AS (nestleder) Bjarne Langseth, pivat konsulent (sekretær) Bjørg Brestad, Valdres Energiverk AS Odd Levy Harjo, Alta Kraftlag A/L Knut Arne Mathisen, Hålogaland Kraft AS Eilif Amundsen, FSN Nettariffutvalget (FSN-utvalg): Tormod Stene, Nordmøre Energiverk AS (leder) Wiggo Knutsen, Ballangen Energi AS (nestleder) Svein Eriksen, KS Bedrift (sekretær) Jørund Kvande, Sunndal Energi KF Pål Rønning, Flesberg Elektrisitetsverk AS Are Marthinussen, Hålogaland Kraft AS Caroline Lund, Adv.firma Lund&Co Nordområdeutvalget (FSN-utvalg): Per Erik Ramstad, Alta Kraftlag A/L (leder) Leif Edmund Jankila, Varanger Kraftnett AS (nestleder) Bjarne Langseth, privat konsulent (sekretær) Eilif Amundsen, FSN Nettreguleringsutvalget (Fellesutvalg, FSN/KSB): Arne Nybråten, VOKKS (leder) Johannes Kristoffersen, Hålogaland Kraft AS Harald Sandvik, Indre Hardanger Kraftlag AS (sekretær) Knut A. Hansen, Dragefossen Kraftanlegg AS Hanne S. Torkelsen, KS Bedrift Arne Utne, KS Bedrift Svein Eriksen, KS Bedrift Eilif Amundsen, FSN DSB-/DLE-kontaktutvalg (Fellesutvalg FSN/KSB): Svein Eriksen, KS Bedrift (leder) Fritz Ramstad, Nordmøre Energiverk AS (sekretær) Hanne Torkelsen, KS Bedrift Oddbjørn Samuelsen, Repvåg Kraftlag A/L Ola Bergheim, Nore Energi AS Rolf Robberstad. Haugaland Kraft AS Bredband-/AMR-/TVK-utvalg (Fellesutvalg FSN/KSB): Roar Eriksen, Hålogaland Kraft AS (leder) Odd Refsdal Gudbrandsdal Energi AS (sekretær) Kjell A Mikalsen Nord-Troms Kraftlag AS Svein Inge Djursvoll, Haugaland Kraft AS Arne Utne, KS Bedrift Hanne S. Torkelsen, KS Bedrift. Eilif Amundsen, FSN

8 8 Når det gjelder det praktiske samarbeidet, har det uten tvil vært de siste årenes arbeid med nytt nettreguleringsregime fra og med 2007 som har vært det mest ressurskrevende. Dette arbeidet har også vist at «sammen er vi sterke». Spesielt i løpet av de to siste årene har våre felles standpunkt og felles arbeid uten tvil blitt lagt merke til og tatt hensyn til av myndighetene. I tillegg har det vist seg at vår felles strategi og tilnærming har gitt en viss innflytelse på det endelige resultatet, selv om vi ikke i denne omgang fikk til det vi ønsket. Men vi har fått myndighetene til å forplikte seg til å utrede det vi ønsker en oppgavebasert nettregulering. Dette utredningsarbeidet er i gang, og her opptrer bransjens samlet gjennom samarbeid mellom KS Bedrift, FSN og EBL. Begge parter mener at vi har hatt stort utbytte av det nære samarbeidet disse årene, og da spesielt i forbindelse med den nye nettreguleringen som ble innført fra og med siste årsskifte. Både med hensyn til å samle ressurser og innsats, og ikke minst ved å «samle» standpunkt. Vi mener det er helt udiskutabelt at vi i fellesskap «har gjort en forskjell» på NVEs arbeid med ny reguleringsmodell. Et annet viktig moment er at dette samarbeidet har «effektivisert ressursbruken» hos begge. Organisasjonene har i utgangspunktet begrensede økonomiske ressurser hver for seg. Det tette samarbeidet har ført til at vi har fått «mest mulig påvirkning for minst mulig penger». I tillegg er det også et poeng at siden vi representerer mange felles medlemmer (av FSNs ca 60 medlemmer er ca 50 også medlem av KS Bedrift), ønsker vi ofte å bruke de samme næringspolitiske ressurspersonene hos medlemmene. Samarbeidet er en måte å unngå «overforbruk» av disse ressurspersonene på. I tillegg til nettregulering, vil selvsagt også sentralnettsutfordringer fortsatt ha en sentral plass i samarbeidet. I tillegg ønsker vi å utvide samarbeidet på områder som kunde/marked, omdømme og ny teknologi (bredbånd, AMR/TVK). Slik samarbeider FSN med KS Bedrift: Administrative tjenester: FSN leier kontorplass, møterom og sekretærtjenester av KS Bedrift, samt at KS Bedrift tar seg av oppdateringer av for eksempel FSNs hjemmesider: og annet. Dette gjøres til avtalte priser. som det fremgår av kapittelet foran har FSN og KS Bedrift opprettet tre felles utvalg. Når det gjelder oppnevning til utvalgene gjøres det av organisasjonene i felleskap. KS Bedrifts bemanning til utvalgene står i parentes etter utvalgsnavnene. På sikt vil også «medlemsbemanning» blant KS Bedrifts medlemmer være aktuelt. Utvalgenes medlemmer per skrivende stund fremgår i vedlegg til avtalen. I tillegg til disse fellesutvalgene deltar Svein eriksen som «observatør» i FSNs nettariffutvalg. Hanne S Torkelsen, KS Bedrift deltar på de utvalgsmøter som er mest relevante. Hennes deltakelse på utvalgsmøter dekkes av KS Bedrift. Arbeid utover dette, som i praksis vil være utredningsoppdrag fra utvalgene, ut føres mot betaling etter avtale mellom KS Bedrift, og dekkes av KS Bedrift og FSN med en halvpart hver. Time- og oppdragssatser for dette arbeidet fremgår av vedlegg til avtalen. Utredningsarbeid som utvalgene ønsker utført, og som kan utføres av administrasjonen i KS Bedrift avtales særskilt mellom KS Bedrift og FSN. Betaling for slikt arbeid avtales også særskilt. Omdømmeprosjekt: KS Bedrift og FSN ønsket å gjennomføre et større omdømmeprosjekt i 2007 med mulig videreføring i årene fremover. Det er opprettet en felles styringsgruppe for dette prosjektet som tar seg av gjennomføringen av prosjektet. felles arrangementer: Partene viderefører praksisen med å arrangere felles medlemsseminarer på ulike fagområder som kommer opp. Dette gjelder spesielt i forbindelse med høringer. I tillegg vil det være naturlig å gjennomføre medlemsseminarer på områder hvor lov- og forskrifts endringer er gjennomført. I tillegg vil en arbeidsgruppe vurdere «markedet» for å gjennomføre en større næringspolitisk konferanse årlig eller hvert annet år. Den praktiske gjennomføringen av disse arrangementene kan KS Bedrifts administrasjon stå for, mot kostnadsdekning. Som tidligere vil også den «nye» avtalen slå fast at det selvsagt er helt stuerent at de to organisasjonene kan ende opp med ulike standpunkt. Avtalen vil fortsatt også ha et ledd om gjensidig oppsigelsesrett. linjerydding med helikopter. skålatårnet (1848 moh ) i bakgrunnen. foto : even inge nesje

9 9 3 Virksomheten i driftsåret Plattform for arbeidet i FSN Et enstemmig årsmøte i desember 2005 ga sin tilslutning til strategigruppens arbeid og innstilling. Årsmøtet sluttet enstemmig opp om forslagene til ny formålsbestemmelse med angivelse av en bredere arbeidsplattform. Det var videre tilslutning til forslaget om økt ressurstilgang både på kompetanse og økonomi. Årsmøtet uttrykte en stor grad av tilfredshet med FSNs arbeid og med Strategigruppens forslag til fremtidige retningslinjer og målsetninger. Ny formålsparagraf lyder som følger: FSN skal ivareta medlemmenes interesser i spørsmål knyttet til lokale nettselskapers rammebetingelser. FSN skal bidra til en samfunnsøkonomisk riktig infrastruktur og kraftdistribusjon, herunder at hensyn til effektiv ressursbruk, rimelig nettleie og forsyningssikkerhet på kort og lang sikt tillegges vekt. FSN skal innenfor disse rammer arbeide for best mulige leveringsvilkår for de kunder som betjenes av medlemsbedriftene og slik at bedriftene kan sikres et robust grunnlag for videre drift og vekst. FSN har som formål å tilrettelegge grunnlaget for at medlemsbedriftene kan styrke sin posisjon i eget distrikt som næringsutvikler med utgangspunktet i medlemsbedriftens kapital, kompetanse og personell. Som et viktig ledd i virksomheten skal FSN opparbeide gode relasjoner til de aktuelle myndigheter og aktører, delta i nødvendige høringsprosesser og på de arenaer hvor FSNrelaterte saker drøftes og avgjøres. Det skal være en målsetning for FSN å opparbeide et faglig renommé som innebærer at myndighetene gjør bruk av organisasjonens kompetanse og kvalifikasjoner i sitt arbeid på kraftsektoren. Et enstemmig årsmøte i desember 2005 ga sin tilslutning til strategigruppens arbeid og innstilling 3.2. FSNs Medieutvalg Medieutvalget har i 2007 hatt følgende sammensetning: Andres Sætre, Tinn Energi AS, leder Jan-Erik Brattbakk, Ringeriks-Kraft AS, nestleder Bjarne Langseth, privat konsulent, sekretær Bjørg Brestad, Valdres Energiverk AS Knut Arne Mathisen, Hålogaland Kraft AS Arne Harald Tønjum, Lærdal Energi AS, inntil juni 2007 Odd Levy Harjo, Alta Kraftlag A/L, fra juni 2007 Eilif Amundsen, FSN En spesiell takk til vår sekretær Bjarne Langseth og til Valdres Energi AS, for profesjonell bistand gjennom året. Utvalget har i perioden avviklet fem møter. Oppgaver og strategi Hovedarbeidsoppgaver for medieutvalget er å følge opp medlemmenes ønske om et mer aktivt kommunikasjonsarbeid både internt og eksternt. Det er utarbeidet en egen mediestrategi for utvalgets arbeid. De viktigste kanalene for FSNs kommunikasjon er årsberetningen, hjemmesida, FSNs kommunikasjonsnett NettOpp, riks-, region- og lokalmediene, og fagpressen. Hovedmålgruppen er de aktuelle offentlige myndigheter hvor vi kan påvirke utforming av rammebetingelser som er viktige for medlemmer og kunder. I tillegg er også egne medlemmer, potensielle nye medlemmer og bransjen generelt viktige målgrupper. En målsetning for alle former for kommunikasjon fra FSN er at den skal være utfordrende, presis og velformulert. Medieutvalget har også slått fast at det å drive aktivt kommunikasjonsarbeid med våre medlemmer er noe av det viktigste vi skal befatte oss med. Årsmøte med fagdag FSNs årsmøte 2007 med fagdag ble avviklet i Flåm i Aurland i dagene 23. og 24. mai. Medieutvalget har ansvaret for forberedelse og gjennomføring av årsmøte med fagdag. Av den grunn innlemmes et medlem som representerer medlemsarrangøren(e) i utvalget.

10 10 I 2007 hadde utvalget et møte i februar i Flåm som for det meste var viet forberedelse og gjennomgang av arrangementet i mai med arrangør og de ansvarlige for hotell og utflukter. Dette var en svært nyttig gjennomgang som var avgjørende for at et arrangement av denne størrelse kunne avvikles på en tilfredsstillende måte. Arrangementet i 2007 var preget av stor deltagelse med 175 påmeldt, og med høyt faglig nivå på innholdet i fagdagen. Litt tett program på fagdagen skapte noen problemer som medieutvalget har registrert og vil forbedre til neste gang. w w w.f sn.n o Det var inngått et samarbeid med fagbladet Energi, som ga ut et 16 siders FSN-bilag i anledning årsmøtet. Energis mai-utgave med bilaget kom ut samme dag som årsmøtet startet. Medieutvalget har, også i samarbeid med styret, hatt en grundig evaluering av årsmøtet med fagdag i Flåm. Disse erfaringene vil vi bruke for å forbedre ytterligere kommende årsmøter. FSNs hjemmeside Arbeidet med å utvikle ny hjemmeside for FSN startet opp i midten av mars i et samarbeid mellom FSN og KS Bedrift, og med Hålogaland ikt ved Jan Åge Johnsen som konsulent. Målsetningen med arbeidet var å øke synligheten til siden øke bruken av sidene fremstå som oppdatert og relevant fremstå som en seriøs og profesjonell aktør i markedet Det ble lagt opp til at innholdet i stor grad skulle bestå av NettOpp, nyheter, pressemeldinger, reportasjer og referater i tillegg til nødvendig informasjon om FSN og medlemmene. Utarbeidelse av ny hjemmesida og opplæring for brukere både i FSN og KS Bedrift pågikk hele våren, og i juni var den klar til å tas i bruk. Mottakelsen har vært svært bra, men for at den skal utnyttes maksimalt kreves også en stor grad av involvering fra medlemmenes side. Den store utfordringen er å være oppdatert til enhver tid, og kunne bruke bilder som illustrasjoner til flest mulig saker. forsiden av nettopp nr 8/2007. I løpet av høsten har hjemmesida også fått et lukket medlemsområde hvor det legges ut referater fra styret og utvalg.

11 11 NettOpp FSNs kommunikasjonsnett NettOpp ble utviklet som følge av et uttrykt ønske fra medlemmene om å forbedre kommunikasjonen til medlemmer og omgivelser. NettOpp skal være et forum for strategisk kommunikasjon. Altså, et forum for oftere og bedre intern og ekstern kommunikasjon. Et kommunikasjonsnett som bringer høyspent og lavspent informasjon mellom medlemmer. Samtidig skal det være tilgjengelig for allmennheten, for media og for andre i energibransjen som vil holde seg orientert om det FSN til enhver tid er opptatt av. Første utgave ble lansert i april og ble godt mottatt. Målsetningen var da å kunne utgi utgaver i året. Stofftilgang og interesse har imidlertid vært så stor at NettOpp kom ut med 11 utgaver fra april til desember. Av innholdet fra disse utgavene kan nevnes: Etter at utgave nr. 1 var lansert med presentasjon av formål og aktuelle nyheter, fulgte utgave nr. 2 opp med blant annet en oppsummering av den positive utviklingen i nettregulerings-arbeidet. Utgave nr. 3 var i sin helhet viet til referat fra årsmøtet og de viktigste foredragene på fagdagen, mens utgave 4 la mest vekt på hjemfallsdommen og den nye samarbeidsavtalen mellom FSN og KS Bedrift. Utgave 5 var lagt ut som et agn for årsmøtet i Alta/Hammerfest i juni 2008 med presentasjon av hva arrangørene kunne tilby. Utgave 6 handlet mest om utvalgenes utfordringer, mens utgave 7 var en ren spesialutgave om Steigen-saken i etterkant av et egen seminar arrangert av FSN og KS Bedrift. Utgave nr. 8 slo opp en av FSNs kjernesaker, nemlig at store investeringsoppgaver og andre tunge kostnadselementer i sentralnettet kan bli lastet over på uttakerne og dermed forbrukerne, mens de rike produsentene slipper unna. I samme utgave ble det også fokusert på den nye samvirkeloven som vil få konsekvenser for noen av våre medlemmer. I utgave 9 og 10 hadde vi gledelige meldinger og forkynne om Stranda Energiverk og Narvik Energinett som nye medlemmer i FSN, og vi presenterte også adm. direktør Svein Heide og Hålogaland Kraft. Juleutgaven var preget av en fornøyelig julefortelling og en oppdatering fra utvalgenes arbeid. Medieutvalget er hele tiden opptatt av å få tilbakemeldinger på våre mediekanaler, slik som NettOpp og Første utgave av NettOpp ble lansert i april, og ble godt mottatt Presentasjon og markedsføring Medieutvalget har også jobbet med utforming av annonser og annet presentasjonsmateriell. I Energi nr. 11 hadde FSN en 1/2-sides profilerings- og rekrutteringsannonse. I Energi & Ledelse nr. 6 ble tilsvarende annonse brukt i helsides format. Det arbeides også med annet presentasjonsmateriell for bruk under årsmøtet med fagdag i juni FSNs Nettariffutvalg Deltagere: Tormod Stene, Nordmøre Energivek AS (leder) Wiggo Knutsen, Ballangen Energi AS, (nestleder) Are Marthinussen, Hålogaland Krat AS (sekretær) Jørund Kvande, Sunndal Energi KF Pål Rønning, Flesberg Elektrisitetsverk AS Caroline Lund, Lund & Co, (juridisk sekretær) Svein Eriksen, KS Bedrift Utvalget har hatt fire møter i Utvalget har hatt to møter med NVE og ett møte med Statnett. Hovedpunkter i 2007: 1. Fordelingen av kostnadene i sentralnettet. 2. Sentralnettets utstrekning. 3. Årlige møter med NVE. 4. Følge opp saken med tilknytning av private nett. Bruke eksemplet fra Nore v/ola Bergheim. 5. Vilkårene for tilknytning utvannes? 6. Oppmerksomhet rundt 17-1 og 17-2 i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Utvalget har i møte med NVE drøftet følgende: Uttakskunder i distribusjonsnettet Inndelingen i tariffgrupper skal være basert på objektive kriterier. NVE har ikke innført nye krav til tariffstruktur etter sin gjennomgang, noe som er i tråd med FSN sitt syn. Det anbefales å lage enkle tariffer. Det er bestemt at inntekter fra produksjon i distribusjonsnettet skal tilfalle det lokale nettet og ikke videreføres til sentralnettet. For innmating i regionalnett blir den faste inntekten videreført til sentralnettet. Andre tariffbestemmelser som reglene om anleggsbidrag ble foreslått endret, men senere trukket. Vi står derfor tilbake med de gamle reglene. Sentralnettet I møte med Statnett har utvalget fokusert spesielt på fordelingen av kostnadene i sentralnettet mellom innmating og uttak. Det er en kjensgjerning at uttak

12 12 betaler en betydelig større andel av de faste kostnadene enn innmating gjør. FSN mener at fastleddet for innmating må settes høyere en foreslått av Statnett. Spørsmålet om fordeling av sentralnettskostnadene og produsentenes innmatingskostnader er også tatt opp i et møte med statsråden. Det var stor interesse for problemstillingen i departementet. Det uttrykkes bekymring for utviklingen av kostnadsgrunnlaget i sentralnettet. Kostnadene med en elektrifisering av virksomheten på sokkelen og utenlandsforbindelsene bør vies spesiell oppmerksomhet. FSN mener videre at k-faktormodellen bør videreføres i underliggende nett, noe Statnett vil bidra til. I drøftingene mellom Statnett og FSN har leder og juridisk sekretær deltatt fra nettariffutvalget. Fellesnettproblematikk lokale nett Eksempel: Hytteområde der fem hytter, en seter og et mikrokraftverk ønsker fellestilknytning som én kunde, mens andre hytter i samme felt henvises til normal tilknytning til områdekonsesjonærs nett. NVEs syn er så langt vi har oppfattet: Når nettet er lavspent, trengs ikke anleggskonsesjon, og områdekonsesjon (begrenset) er neppe aktuelt. Omsetningskonsesjon er nødvendig hvis leveringen skjer «forretningsmessig», men ikke nødvendig hvis det foretas en «fordeling» av nettilknytningskostnader/kraftkjøp. Ifølge energilovforskriften 4.2 trenger ikke «gårds- og grendeverk» omsetningskonsesjon. NVE vil komme med et rundskriv med presisering av behandlingen av gårds- og grendeverk. Fellesmåling NVE opplyste at bestemmelsen om fellesmåling i 14-3 i forskrift om teknisk økonomisk rapportering mv, gjelder eksisterende anlegg, og som regel ett bygg med flere forbrukere. Energiselskapene må selv bestemme og tilby tilknytningsvilkår for det private nettet, og forsøke å avtalefeste dette. Hvis kunden ikke godtar, må kunden henvises til NVE som vil måtte behandle saken. For øvrig kan det være et råd å be om en dokumentasjon for at det private nettet er fritatt for omsetningskonsesjon, før vilkår tilbys. NVE ble oppfordret til å bidra til at det blir etablert minst mulig private nett, og ble bedt om å vurdere dagens bestemmelser og konsekvensene av disse også ved utforming av regler for automatisk måleravlesning (2VK, AMS), og også tenke på regler om målerkontroll (Justervesenet) FSNs Nordområdeutvalg Nordområdeutvalget har i 2007 hatt følgende sammensetning: Per Erik Ramstad, Alta Kraftlag, leder Eilif Amundsen, FSN Bjarne Langseth, privat konsulent Leif Edmund Jankila, Varanger KraftNett fra høsten 2007 Tor Arne Pedersen gikk ut som medlem av utvalget ved årsskiftet 2006/2007 da han sluttet som adm. direktør i Varanger Kraft, men ble brukt som konsulent i en periode. Bakgrunn og strategi Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde de kommende år. FSNs nordområdeutvalg skal sørge for at bransjen, politikere og myndigheter skal bli klar over hva som kreves av energiforsyningen for å møte de utfordringer og muligheter som kommer. idrettsglede på kraftlagscupen i alta. foto tor lekang mot bondhusbreen. foto atle helland

13 13 Den direkte foranledningen til opprettelsen av utvalget var stormen Narve som satte i gang flere uavhengige prosesser. Flere aktører tok initiativ ovenfor Fylkesmannen, NVE, DSB og Statnett. Beredskap og forsyningssikkerhet var i fokus. Bransjeinitiativene ble lagt inn i FSN, og «Nordområdeutvalget» var et faktum. Etter Narve har vi fått «Midt-Norge-krisen», hvor de tre industriprosjektene Hydro Sunndalsøra, Ormen Lange og Hustadmarmor medfører fare for en kapasitetskrise. Dette viser tydelig den manglende helhetstenkningen på overordnet politisk- og forvaltningsnivå i elforsyningen. Utvalget er helt klar på at vi må fokusere på «de tre grunnpilarene»: produksjon nett (distribusjon) industri/alminnelig forbruk Det er i dag ingen helhetlig politikk eller overordnet koordineringsansvar for planlegging av forbruk (store industriavtakere), produksjon- og nettutvikling. Resultatene av Statnetts «samfunnsøkonomiske styring» viser seg nå i Midt-Norge hvor en kriseløsning er etablert ved hjelp av mobile og «fullforurensende» gasskraftverk. Nordområdeutvalget konstaterer at Midt-Norge har havnet i en situasjon hvor Statnett har forberedt strakstiltak for å sikre forsyningen. Dette har vært varslet fra lokale nettselskaper og KBO allerede i 1996, da disse proklamerte en krise innen Krisen er nå et faktum. Krisen er nå et faktum FSN frykter at Finnmark og Nord-Norge kan bli neste problem område. Nordområdeutvalget skal arbeide med sentralnettproblemstillinger internt i Finnmark og i Nord Norge. Forsyningssikkerheten i fylket og utviklingsmuligheter for vindkraft er hovedfokus. Også mulige utvekslingsforbindelser til nabolandene i nord spesielt Russland er et fokusområde. Utvalgets virksomhet På tampen av 2006 hadde utvalget møte i Vadsø med fylkesordfører, ordførere og regionrådsleder, og i Kirkenes med Barentssekretariatet. Dette var en oppfølging av en særdeles vellykket nordområdekonferanse, «Vekst eller krise i vårt nordlige energikammer?», som vi arrangerte i Tromsø 17. oktober i samarbeid med NHO Troms og NHO Finnmark. Med bakgrunn i møtet i Kirkenes, og etter oppfordring fra Barentssekretariatet, utarbeidet vi på begynnelsen av 2007 en søknad om støtte til en større utredning om energiutvikling i nordområdene The High North Energy Project. Denne søknaden ble dessverre avslått ut på vårparten. Den 18. januar hadde representanter fra nordområdeutvalget et møte med konsernsjef Odd Håkon Hoelsæter og konserndirektør Øyvind Rue i Statnett. På møtet fikk vi grundig presentert utvalgets arbeid, strategi og oppfatninger om viktige problemstillinger i nord. Hoelsæter og Rue var svært lydhør og hadde oppfatninger om flere av våre problemstillinger. Hoelsæter opplyste blant annet på dette møtet at linja Balsfjord Hammerfest nå ville bli tatt inn i forhåndsmeldinga. I januar sendte FSN også en høringskommentar til regjeringens nordområdestrategi Uttalelsens sammendrag: Forum for Strategisk Nettutvikling, FSN, mener at regjeringens nordområdestrategi i betydelig større grad må legge opp til prioriteringer av nettinfrastruktur og utbygging av ny fornybar og miljøvennlig kraftproduksjon på land. Bare på denne måten vil de som lever sine liv i nordområdene kunne ta del i de store utbyggingene av vårt nordlige energikammer. All bærekraftig utvikling må baseres på samhandling av de tre pilarer: produksjon, overføring og forbruk. I nordområdene kan nå mangel på nettforsterkninger inn til regionen og innen regionen, skape et nytt «Møre og Romsdal-syndrom». Slik vil vi ikke ha det i nord. Derfor må samfunnsøkonomiske kriterier som legges til grunn for nettforsterkninger også innbefatte politiske ønsker om distriktsutbygging og utbygging av «grønn energi», og regionale eller lokale ringvirkninger. Samhandlinger med Russland er også meget viktig, og må videreføres på bakgrunn av den mer enn 40 år lange erfaring som er opparbeidet lokalt i Øst-Finnmark.

14 14 Som en oppfølging av denne høringskommentaren til regjeringen, ble det også sendt ut pressemelding om FSNs holdning til denne strategien. I tillegg hadde Bjarne Langseth en kronikk om nordområdeproblematikken i fagbladet Energis aprilutgave. Den ble innledet slik: En nordområdesatsing for menneskene i nord Regjeringens nordområdestrategi må i betydelig større grad legge opp til prioritering av nettinfrastruktur og utbygging av ny fornybar og miljøvennlig kraftproduksjon på land. Det er der menneskene lever sine liv, og det er bare med en slik utvikling at menneskene i nord kan ta del i de store utbyggingene av vårt nordlige energikammer. Etter at Varanger Kraft skiftet adm. direktør våren 2007, har utvalget hatt møter og kontakt med den nye direktøren for å informere om FSNs nordområdeutvalg. I september ble Varanger Kraft-konsernet igjen representert i FSNs nordområdeutvalg, nå med daglig leder Leif Edmund Jankila i Varanger KraftNett. samtidig gikk adm. direktør Åge Andresen i Varanger Kraft inn i EBLs Fagforum Nord-Norge. Dette ga oss ideen til å foreslå et samarbeid mellom EBL og FSN om nordområdesatsingen. Fellesmøte med EBLs Fagforum Nord Norge Etter positiv tilbakemelding på vår henvendelse, ble det arrangert et fellesmøte mellom de to utvalgene i Oslo den 16. januar Under møtet var det god stemning. Det ble det enighet om at det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse av ny 420 kvledning gjennom Finnmark. EBL kan bidra med kr ,- til prosjektet. Det var også enighet om at vi lager et felles arrangement i Kirkenes. Varanger Kraft koordinerer, inviterer og lager forslag til tema og dato FSN og KSBs Nettreguleringsutvalg Utvalgets sammensetning Arne Nybråten, VOKKS, leder Johannes Kristoffersen, Hålogaland Kraft AS Harald Sandvik, Indre Hardanger Kraftlag AS, sekretær Knut A Hansen, Dragefossen Kraftanlegg AS I tillegg har Eilif vært med som kontaktpunkt mot FSN Utvalget har gjennom året hatt nært samarbeid med KS Bedrift. Som følge av dette har vi av praktiske årsaker i løpet av høsten utvidet nettreguleringsutvalget med Svein Eriksen Arne Utne Hanne S. Torkelsen Johannes har hatt fagansvar for RS-nettene og Arne for D-nettene Arbeidsoppgaver i 2007 Oppbygging av kompetanse og verktøy til å simulere endringer i parametervalg i DEA-modellen som NVE bruker for å beregne nettselskapenes effektivitet. NVE honoreres her for sin åpenhet ved å legge ut dataunderlag og resultater av sine beregninger. Vi bruker dette til å teste riktighet i vår modell i Excel og vi kan dermed bruke denne til å vurdere virkninger av endring i parametere. Nettreguleringsutvalget har greid å tilegne seg nok kompetanse til å diskutere reguleringsmodellen med NVE med faglig tyngde. Ulike valg av parametere gir store utslag for enkelte selskaper. Vi har derfor hevdet overfor NVE at DEA-modellen ikke er nøyaktig nok til å bruke som reguleringsverktøy for fastsetting av inntektsrammer. Nettreguleringsutvalget har derfor i diskusjon med NVE om valg av parametere lagt vekt på at disse skal gi minst mulig forskjell mellom selskapenes effektivitet. NVE kom med varsel om inntektsrammer 2007 ved årets start. Beregningene ble gjennomgått der vi påviste en del feil og svakheter der NVE på enkelte punkt rettet opp disse. På andre punkt har NVE tatt hensyn til våre merknader og foretatt endringer fra På noen punkt har NVE ikke tatt hensyn til våre merknader. Nettreguleringsutvalget har også med basis i vår regnemodell tilbudt medlemmene i FSN og KS Bedrift en enkel analyse av hvordan de kommer ut i effektivitetsmålingen. Bransjeorganisasjonene (FSN, KS Bedrift, EBL) har hevdet at NVE s DEA-modell er for abstrakt og for unøyaktig til å kunne brukes som verktøy til å fastsette inntektsramme for selskapene. Vi har primært ønsket en modell som hadde definert klarere monopoloppgavene og hvilke enhetskostnader disse har. En slik modell krever at regulanten (NVE) har inngående kompetanse på nettdrift, noe de ikke har i dag. NVE er ikke enig i dette, men for RS-nettene er imidlertid svakheter i NVE s modell så åpenbare at de er villige til å utrede andre modeller i denne retning. Dersom dette lykkes, vil dette gi åpning for overføring til distribusjonsnettet. Nettreguleringsutvalget har vært med i arbeidsgrupper som har sett på og vurdert ulike modeller brukt av andre land der det bygges et simulert nett for hvert enkelt selskap ut fra geografisk plassering av alle uttak. NVE har aktivt deltatt i dette ut fra målsetting om å erstatte linjelengde og antall nettstasjoner med parametere som nettselskapene ikke kan påvirke i DEA-modellen. Nettreguleringsutvalget har i dette arbeidet erfart at også slike modeller gir store utfordringer med å finne parametere som kompenserer for ulike geografiske og klimatiske forskjeller mellom selskapene. Arbeidet er ikke avsluttet, og planlegges videreført i Dersom dette resulterer i at NVE vil ta i bruk slike modeller, må nettselskapene koordinatfeste alle nettkunder og antakelig også en god del av sine anlegg. Bransjen har etterlyst klarere definisjon av monopoloppgaven som skal dekkes av inntektsrammen. Arbeid med dette ble påbegynt i 2005 gjennom arbeidsgrupper oppnevnt av NVE. NVE har ikke hatt kapasitet til å følge opp dette, og arbeidet stoppet opp i slutten av året. Bransjeorganisasjonene (FSN, KS Bedrift, EBL) tok dette opp igjen i 2007 uten NVE. Vi har som mål å presentere en anbefaling til NVE og nettselskapene i løpet av 1. kvartal 2008.

15 15 Arbeidsoppgaver i 2008 Gjennomgang av inntektsrammereguleringen for 2008 NVE presenterte data og sine beregninger i desember Nettreguleringsutvalget har tilpasset sine analysemodeller i henhold til dette. Vi har derfor verktøy klart til å se nærmere på hvordan parametere og modell slår ut for enkeltselskaper. Vi vil bruke dette til å bistå enkeltmedlemmer. Vi vil også bruke dette til å analysere eventuelle svakheter i DEAmodellen og ta dette opp med NVE. Arbeid videre Nettreguleringsutvalget vil prøve å påvirke NVE slik at deres verktøy til å fastsette våre inntekter blir mest mulig rettferdige. Dette betinger at vi sitter med kompetanse på NVE s modeller og hvordan ulike parametere påvirker resultatet i disse. Nettreguleringsutvalget vil løpende orientere bransjeorganisasjonene (FSN, KS Bedrift) om resultatet av vårt arbeid slik at disse kan ta dette med i sitt arbeid for å ivareta medlemmenes interesse FSN og KS Bedrifts DSB-/DLE-utvalg Deltagere: Svein Eriksen, KS Bedrift, leder Fritz Ramstad, Nordmøre Energiverk AS, sekretær Oddbjørn Samuelsen, Repvåg Kraftlag A/L Ola Bergheim, Nore Energi AS Rolf Robberstad, Haugaland Kraft AS Hanne S. Torkelsen, KS Bedrift Antall møter 2007: 2 FSN og KS Bedrifts felles DLE/DSB-utvalg startet sitt arbeid etter 2007-årsmøtet i FSN. Etter det konstituerende møte ble det holdt ett møte høsten I første møte i 2008 deltok Oddmund Foss fra DSB som et ledd i å knytte kontakt med utvalget. Det er utvalgets ønske at minst ett møte i året har deltagelse fra DSB. Behandlede saker: DLE-instruks 2008 Instruksen og rutiner knyttet til forholdet mellom DLE og DSB-regioner og DSB sentralt er diskutert. Spørsmålet om lokale risikovurderinger er drøftet. Forholdet til offentlighetslov og arkivlov er også temaer som er behandlet. Mange uklare forhold vil forhåpentlig finne sin avklaring i løpet av Fellesføring lavspent/fiberoptisk kabel Utvalget har diskutert hvordan forholde seg til, og eventuelt hvordan endre tolkningen av, gjeldende forskrift om fiberføring både på høyspent og lavspent luftledninger. Som et resultat av bransjens Nettreguleringsutvalget vil prøve å påvirke NVE slik at deres verktøy til å fastsette våre inntekter blir mest mulig rettferdige påvirkning har DSB endret tolkningen av forskriften for høyspentlinjer, slik at fiberlinje med ikke-ledende bæreline kan føres på høyspentlinjer. Grensesnitt mellom nettselskap og «private nett» Spørsmål om grensesnitt og mulige konsekvenser er tatt opp på bakgrunn av et framlagt eksempel. Det er spesielt i forbindelse med lokale småkraftverk at det dukker opp ønske om privat forsyning av enkelte hus og hytter. Konsekvenser i form av vanskelig koordinering, uklare ansvarsforhold og urimelig kostnadsfordeling mellom kunder/forbrukere er tatt opp med NVE av Nettariffutvalget. NVE bebudet å utarbeide et rundskriv med presisering av behandlingen av gårds- og grendeverk. Jordfeil hos kunde som ikke utbedrer feilen Utvalget har diskutert tiltak fra DLE/nettselskap når det er påvist jordfeil hos kunde, og kunden ikke gjør noe for å utbedre feilen. Spørsmålet ble tatt opp med DSB som har gitt skriftlig svar. Gjeldende rutiner tar lang tid, og gir nettselskap/dle begrensede sanksjonsmuligheter overfor kunde med feil, både i DSBs og NVEs forskriftsverk. Utvalget ser behovet for å arbeide videre med dette for å få tydeligere og raskere virkemidler FSN og KS bedrifts fellesutvalg Bredbånd, AMR/TVK Deltagere: Roar Eriksen, Hålogaland Kraft AS Odd Refsdal, Gudbrandsdal Energi AS Kjell A Mikalsen, Nord-Troms Kraftlag AS Arne Utne, KS Bedrift Hanne S. Torkelsen, KS Bedrift Eilif Amundsen, FSN Bredbåndsgruppen ble etablert den 28. august Etter startmøtet er det avholdt et møte den 6. desember I tillegg har Odd Refsdal i Bredbåndsgruppen vært med på et fellesmøte hos NVE sammen med EBL den 30. november om TVK og Hanne s. Torkelsen deltok i et frokostmøte med EBL/ Abelia 25. september om retningslinjer for internettaksess. I forkant av etableringen av Bredbandsgruppen ble det våren 2007 holdt en idédugnad i Oslo hvor tankene rundt en bredbåndsgruppe for FSN ble diskutert. På bakgrunn av denne diskusjonen ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene i FSN for å kartlegge interessen for en slik aktivitet og for å finne ut hva medlemmene ønsket at gruppen skulle ta tak i. Tilbakemeldingen fra medlemmene var at det var stor interesse for å danne en bredbåndsgruppe. Undersøkelsen viste

16 16 også at det var arbeidet med næringspolitikk og arbeidet med å lage standardkontrakter som medlemmene prioriterte. Ut fra denne tilbakemeldingen bestemte utvalget seg til å prioritere følgende oppgaver: Toveiskommunikasjon for kwh-innhenting Utarbeidelse av standardkontrakter for bredbånd Problemstilling rundt nærføring høyspent/lavspent og DBSs forskrifter TVK For TVK-området er innspill overfor NVE vedr. funksjonelle krav en prioritert oppgave. Økonomiske betingelser/rammer i forbindelse med utbygging av TVK må også ivaretas. Utvalget fikk også en orientering fra NVE om grunnlaget for NVEs anbefaling om full utbygging av toveiskommunikasjon i Norge. NVE støttet seg på en kost-/nytteanalyse gjennomført av ECON. Med utgangspunkt i kvantifiserbare nytteverdier viste analysen negativt resultat, men ved å trekke inn sannsynlige, men ikke kvantifiserbare nytteverdier, konkluderes det med at en utbygging sannsynligvis gir positiv nytteverdi. ECONs rapport er en viktig del av NVEs grunnlag for sin anbefaling. Utvalget har jobbet aktivt for å komme i inngrep med NVE og kunne bli invitert med på NVEs workshops og møter med bransjen. Det har medført at FSN og KS Bedrift er blitt invitert til å delta på et større bransjeworkshop hos NVE den 9. januar 2008, og også et mer direkte møte mellom NVE og FSN/KSB hos KSB den 6. februar Utvalget er godt tilfreds med den responsen vi til nå har fått fra NVE. Det er også sendt ut et brev til leverandører av måleverdisystemer for å skaffe oss en oversikt over hva slags utstyr/teknologi de av våre medlemmer som allerede har investert i avanserte målere, har anskaffet. Standardkontrakter Spørreundersøkelsen vi hadde mot medlemmene angående bredbåndsaktiviteter viste at det var stort behov for hjelp til utarbeidelse av standardkontrakter i forbindelse med bredbånd både rettet mot netteier og forbruker. Forbrukerombudet (FO) har i 2006 og 2007 arbeidet med en gjennomgang av vilkårene i standard kontrakter for levering av bredbånd til forbruker. Bakgrunnen for de nye retningslinjene er ifølge FO at flere av bransjens aktører har satt vilkår som er problematisk for forbrukerne, eksempelvis vilkår om bindingstid, stenging av abonnement, oppsigelse med mer. Det jobbes med avtaler i samarbeid med EBL og forbrukerombudet. Dette blir ikke standardavtaler, men mer likt normavtaler. Det blir stramme regler for lengde på bindingstid, men aksept for lengre bindingstid der selskapet har investert i fiberinfrastruktur og trenger lengre avtaler for nedbetaling av investering. Nærføring høyspent/lavspent DSB har i Elsikkerhet NR 70 gitt en justert veiledning av fellesføring mellom fiberoptisk kabel og høyspenning/lavspenningslinjer. DSB er av den formening at fiberoptisk kabel uten metallisk bæreline ikke kan henges opp i linjetraséer hvor fasene er blanktråd. Problemet er at den teksten de har brukt i elsikkerhet nr. 70 er dårlig formulert og rent formelt/juridisk ikke er noen endring av eksisterende veiledning. Det har vært kontakt med DSB fra flere hold om å få omgjort sin vurdering av fellesføring med fiberoptikk. I Elsikkerhet nr 72 fra desember 2007 går DSB tilbake på kravet for høyspent fellesføring, men står fortsatt på kravet for lavspent. Det er fortsatt ikke anledning til å henge fiberkabel på lavspentnett over «gulbåndet». Problemet er at nedenfor «gulbåndet» kommer man inn i Telenor sitt rådeområde på stolpen. FSN vil derfor arbeide videre med problematikken for fiber lavspentlinjer for å prøve å snu DSB på dette området. pause i skogen. foto stryn energi bjarnes skrivestue? foto bjarne langseth

17 Steigen-saken Når samfunnets pulsåre kuttes Seks dager i januar 2007 var hele Norges øyne rettet mot FSN-medlem Nord-Salten Kraftlag AL og Steigen i Nordland. I et forrykende uvær ble samfunnets pulsåre kuttet og Steigen var uten strøm i en lang periode i den verst tenkelige tiden av året. Hva skjedde? Hvordan opplevde innbyggerne denne situasjonen? Hvilke konsekvenser fikk det for Nord- Salten Kraftlag? Hva skjedde i Steigen? Natt til torsdag den 25. januar 2007 oppsto en kortslutning på linja Falkelv Botn, som ble koblet ut fra driftssentralen kl Reservelinja Vassmo Skjelvareid ble koblet inn, og forsyningen var gjenopprettet. Etter sju timer oppsto kortslutning og etter hvert fasebrudd med jordfeil på Vassmo Skjelvareid. Linja ble lagt ut og Steigen var uten forsyningslinjer. Værforholdene Disse hendelsene fant sted i et forrykende uvær med ising og sterk vind. Det ble målt 31 m/sek over tid og 39 m/sek i kastene(32,6 m/sek er orkan). Det utelukkes ikke vindkast på m/sek på skade stedet. Torsdag til lørdag Det ble konstatert feil på reservelinja. Reparasjoner foretatt, men feil oppsto igjen flere ganger. Havaristedet på Hopfjellet på linje Falkelv Botn ble funnet. Tre mastepunkter var knekt, men umulig å komme til på grunn av været. Feilen på Vassmo ble utbedret, men linja tålte ikke full belastning og det ble derfor innført sonevise inn- og utkoblinger. Seks roder fikk strøm to timer to ganger i døgnet. Fakta kan andre gi dere, jeg skal fortelle om opplevelsen Søndag til tirsdag Fikk omsider opp mannskaper pluss fem lass med utstyr til havari stedet. Søndag ble det reist et mastepunkt pluss et bein til det andre. Mandag kom alle mastene på plass. Det ble montert traverser, opphengsutstyr og isolatorer, og mastepunktene ble kryssbardunert. Søndag ble trådene strukket og bendsling utført. Linja spenningssatt kl PHU! Opplevelsene Fakta kan andre gi dere, jeg skal fortelle om opplevelsen. Slik åpnet ordfører Berit Woie Berg sitt foredrag på KS Bedrift og FSNs temadag om Steigensaken 13. september Opplevelsene av strømløshet i seks døgn ble viktige erfaringer som ordføreren gjerne deler med andre. Det er mange ting vi klarer oss uten i ett eller to døgn, men ikke tre, fire og seks, sa Berit Woie Berg. Kommunen hadde oppdaterte beredskapsplaner. Hvor mye var de verdt? Det var mange ting vi erfarte som vi ikke hadde tenkt på i våre beredskapsplaner. Aggregatene fungerte dårlig, de skulle driftes og etterfylles. Vi hadde oljetanker, men elektriske pumper. Tele nettet falt delvis ut, det var det verste. Hovedproblemet var at telefonen var borte, og hvor er Samferdselsdepartementet med ansvar for telekommunikasjonen i beredskapssammenheng? Hva er næringslivets ansvar når det gjelder beredskap? Jeg nesten tvang matbutikkene til å holde åpen for at folk skulle få tilgang til nødvendigheter som mat, batterier, lykter etc. elverksjef asbjørn hansen i nord -salten kraftlag al hadde travle dager i januar foto bjarne langseth resultatet av uværet i steigen. foto nord -salten kraftlag

18 18 Og konsekvensene: Staten fikk tre millioner for at Steigen mista strømmen, og de som mistet strømmen fikk kroner. Skylda ble lagt på Nord-Salten Kraftlag, men det er vi som eiere som har utført dårlig eierskap ved å lage dårlige eierstrategier som førte til at vi ikke hadde en god nok reserveløsning. Den viktigste beredskapen i kommunen ligger i befolkningens kunnskap og evne til å løse praktiske problemer uten strøm, de ansattes fagkompetanse og lokalkunnskap. De vet alle å finne fram med både lys og lykt, varme hus og mat med ved og parafin, men mest av alt er mye hjertevarme og lokalkunnskap nødvendig. Derfor klarte vi det. Derfor gikk det bra. Det var ingen selvfølge. Konsekvensene NVEs vurdering av årsakene til strømstansen i Steigen resulterte i at Nord-Salten Kraftlag AL ble ilagt et overtredelsesgebyr på tre millioner kroner for brudd på energilovforskriften 3-4 og Forskrift om systemansvar. Dette er NVEs begrunnelse for gebyret: Ledningen Skjervareid Vassmo (fasetråd m/oppheng) var stedvis nesten utslitt som følge av manglende vedlikehold. Ledningen sikret derfor ikke leveringskvalitet konsekvensene ble store. Alder og driftsmessige status er ikke grunn god nok anlegget skal vedlikeholdes og om nødvendig moderniseres. Konsesjon gir både rett og plikt til å bygge og drive anlegg i tråd med fastsatte konsesjonsvilkår og gjeldende forskrifter. Konstaterer brudd på energilovsforskriften. NVEs avgjørelse ble anket inn for OED, og dette er utdrag fra en fellesuttalelse til OED om anken: «KS Bedrift, FSN og EBL mener at NVEs vedtak er unødvendig streng for en hendelse som er forårsaket av ekstraordinære værforhold som skapte skade på Nord-Salten Kraftlags anlegg, og også svært vanskelig værforhold de nærmeste følgende dagene. Vi viser til den dokumentasjon som er framlagt av Nord- Salten Kraftlag, og mener at konklusjonen om «manglende vedlikehold» for kraftledningen Vassmo Skjelvareid er urimelig i forhold til energilovforskriftens 3-4 bokstav a.» I brevet konkluderes det med at Nord-Salten må få medhold i sin klage til OED. Organisasjonene ser imidlertid positivt på at DSB har bebudet en intern gjennomgang av sine forskrifter for å se om disse er tydelig nok med hensyn til graden av vedlikehold. «Likeledes er det positivt at NVE i en pressemelding melder at NVE sammen med Statnett og DSB har startet en gjennomgang av aktuelt regelverk, veiledning og tilsyn «for ytterligere å sikre god leveringskvalitet i Norge». I skrivende stund foreligger det ingen avgjørelse fra OED Statnett, FSNs fokusområder Statnetts nøytralitet Under Stortingets behandling av Statnetts oppgaver og organisering i februar 2002 uttrykte først Energi- og miljøkomiteen og senere hele Stortinget at Statnett som systemansvarlig selskap og ansvarlig for hele landets «hovedriksvei for transport av kraft» i alle sammenhenger må påse å opptre nøytralt. FSN stilte spørsmål allerede på forsommeren 2002 om Statnetts medlemskap i EBL var forenlig med nøytralitetskravet som ble stilt av Stortinget. Tre organisasjoner har i dag drøftings-/forhandlingsrett med Statnett på vegne av sine medlemmer. Det er EBL, FSN og Norsk Industri (PIL). Det virker lite tillitvekkende at Statnett skal føre drøftinger/forhandlinger om saker av stor økonomisk betydning for alle aktører i bransjen med den interesseorganisasjonen hvor de selv er medlem. Statnett har i flere sammenhenger uttrykt at det vil være viktig ikke bare å opptre nøytralt, men også at Statnetts kunder er av den oppfatning. FSN opplever det derfor svært spesielt at Statnett har lagt stor prestisje i å beholde sitt medlemskap i EBL til tross for en åpenbar og forståelig skepsis ute hos store grupper nettkunder og forbrukere. o r d f ø r e r b e r i t w o i e b e r g i s t e ige n k o m m u n e f ort e l l e r e ng a s j e rt o m s i n e op p l e v e l s e r i e t strømløst samfunn over seks døgn. foto bjarne langseth r a s på s ø r ø ya. f o to h a m m e r f e s t e n e rgi a s

19 19 Statnett har dog etter kontinuerlig trykk fra FSN både i 2004 og 2005 gjort noen positive «grep» foran drøftingene i 2006 og 2007 noe som bidrar til å gjøre drøftingsprosessen om sentralnettstariffen mer transparent og tillitvekkende, blant annet ved å gjennomføre fellesmøter hvor Statnett og organisasjonene tilkjennegir sine posisjoner foran drøftingene. Selve drøftingene gjennomføres også i form av fellesmøter med mulighet for separate møter med hver enkelt organisasjon for utdyping av holdninger og synspunkter. Statnett har også stilt krav til EBL om at produsentene selv og ikke administrasjonen i EBL skal føre drøftinger for ivaretakelse av produsentinteressene. Alt dette må kunne oppfattes som tiltak i riktig retning! Nettplanlegging og Statnetts nettutviklingsplan Statnett har en ledende rolle i videreutviklingen av et effektivt norsk og nordisk kraftmarked. En helt sentral oppgave er plan legging og utvikling av sentralnettet. Statnett sier selv at målet er å etablere samfunnsmessig rasjonelle og fremtidsrettede løsninger som er robuste i forhold til alternative utviklingstrekk i energisystemet. Vi registrerer at Statnett står overfor formidable inve sterings oppgaver utover mot Statnett har vært inne i et mellomår i 2007 med hensyn til oppdatering og justering av planen. Det har vært en sterk prisstigning siste året på materiell og entreprenørarbeid. En større oppdatering på kostnadssiden blir først gjort ved ajourføring av planen for Statnett har vært inne i et mellomår i 2007 med hensyn til oppdatering og justering av planen Energi- og effektbalansen i Norge har over en årrekke blitt gradvis svekket som følge av en høyere vekst i forbruket enn i normalårsproduksjonen. Når forbruksøkningen i enkelte regioner som i midt-norge eksploderer i løpet av få år, oppstår krise situasjoner når tørrår opptrer samtidig og nettutviklingen ikke har klart å holde tritt med forbruksutviklingen. Statnett står ovenfor store utfordringer både politisk og miljømessig i forbindelse med etablering av nødvendige nye sentralnett-forbindelser for å utjevne flaskehalser mellom regioner i landet, ref. Midt- Norge-utfordringene. Strenge krav til kabling av 420 kv-forbindelser kan enten bidra til kostnadseksplosjon i sentralnettet eller at man ikke får realisert nødvendige nettprosjekter. Det er særlig behov for å analysere og vurdere forsyningssikkerhetssituasjonen i tørrår. Analyser viser at det er fare for svært anstrengte kraftsituasjoner i de mest ekstreme tørrårene, dette til tross for stadig økende kabelkapasitet til utlandet. Midt- Norge og Hordaland nord for Hardangerfjorden er mest utsatt i tørrår. Finnmark har kanskje den dårligste generelle forsyningssikkerhetsmessige situasjonen på grunn av gammelt og svakt linjenett som strekker seg over store avstander og er underlagt vanskelige klimatiske forhold. Politiske ambisjoner om å elektrifisere offshorevirksomheten er en annen sterk utfordring både for kraftbalansen i landet, med hensyn til nettutbygging offshore og nødvendige landbaserte forsterkningstiltak i sentralnettet. FSNs bekymring er både knyttet til om Statnett får tillagt seg en ansvarsrolle med nettutvikling offshore, og mest av alt hvem som skal dekke kostnadene knyttet til hele elektrifiseringspakken. ved opsangervatnet. foto atle helland

20 20 Statnett og Statnetts brukerråd har hatt sterk fokus de siste par årene på SAKS-tiltak (ekstremtiltak ved svært anstrengte kraftsituasjoner). Statnett er i ferd med å etablere 300 MW reservekraftverk (mobile gasskraftverk) i Midt-Norge, med opplegg til ytter ligere 150 MW. Reservekraftverkene skal kun startes i svært anstrengte kraftsituasjoner. Dette er kontroversielle tiltak. Annet SAKS-tiltak er Statnetts mulighet for å kjøpe opsjoner fra tungindustrien. I tilfelle kraftkrise og opsjonene tas i bruk, vil tungindustrien bli nødt til å trappe ned eget forbruk og trolig stenge ned industrien for å levere kraft til samfunnet som er i krise. Stortinget har under behandlingen av forsyningssikkerhetsmeldingen vedtatt at alle SAKS-tiltak skal belastes sentralnettstariffen. Slik myndighetene har besluttet sentralnettstarifferingen, er det kun forbrukerne som kommer til å bære belastningen med SAKS-tiltak og økte investeringer i sentralnettet de kommende årene. Vi vet at Statnetts kjente planer for nettinvesteringer de kommende ti årene vil bidra til å doble sentralnettstariffen. Ser vi ovennevnte kostnadsbelastning sammen med kravene om å kable mye av kommende nye 420 kv-forbindelser, vil forbrukerne måtte ta urimelig store kostnadsbelastninger. Det er videre grunn til å frykte at myndighetenes ambisjoner om elektrifisering av offshorevirksomheten også kommer på sluttbrukernes regning! Dette er helt uakseptabelt Arbeid i Statnetts brukerråd i Statnetts brukerråd er statnettstyrets rådgivende fagorgan som opptrer i grensesnittet mellom Statnett og kundegrupper/ forbrukere. Stortinget vedtok våren 2002 å utvide og balansere sammensetningen av rådet, slik at kraftbransjeorganisasjonene har 3 representanter (EBL 2 og FSN 1) og forbrukerorganisasjonene 3 (Forbrukerrådet 1, HSH 1 og Norsk Industri 1). Vararepresentantene møter sammen med de ordinære representantene i brukerrådsmøtene, og har bidratt til større kompetansebredde i møtediskusjonene. Brukerrådet har etter hvert opparbeidet seg et godt renommé. Både Brukerrådets leder og nestleder møter når saker framlegges for Statnetts styre, og har da anledning til å redegjøre for Brukerrådets syn i styremøtene. Departementet oppnevnte nytt brukerråd for toårsperioden i foretaksmøte i juni Sammensetningen av Brukerrådet for perioden er slik: (ordinær representant med vara) EBL: Ada Solberg (nestleder ) og Hans Olav Ween EBL: Øyvind Thorkildsen og Berit Flægstad FSN: Eilif Amundsen og Caroline Lund Forbrukerrådet: Karstein Sandvik (leder ) og Linette Heiberg HSH: Cathrine Møller Faaberg og Jørgen Tysnes Fossum Norsk Industri: inger Kristin Holm og Helge Stanghelle Av de viktigste sakene som er behandlet, kan nevnes: Nettutviklingsplan for sentralnettet dette har vært en sentral sak for brukerrådet også i I møtet senhøstes 2007 har brukerrådet ønsket å peke på noen forhold som det vil være naturlig å ta inn i arbeidet med utformingen av kommende års nettutviklingsplan: fsn taler distriktenes sak. foto bjarne langseth regnbue. foto bjarne langseth

Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde

Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde de ) Hva sier regjerningen - og hva gjør r den? 2) Mer politikk inn i sentralnettsdiskusjonene Per-Erik Ramstad, leder i FSNs Nordområdeutvalg

Detaljer

forum for strategisk nettutvikling

forum for strategisk nettutvikling forum for strategisk nettutvikling halden 2007. foto: dag johansen Årsberetningen er FSNs viktigste dokument, og er mye mer enn bare en beretning om siste års hendelser og aktiviteter. Her beskrives fundamentet

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i Distriktenes energiforening, Defo 2014

Protokoll fra årsmøte i Distriktenes energiforening, Defo 2014 Distriktenes energllorenlng Protokoll fra årsmøte i Distriktenes energiforening, Defo 2014 Sted og dato: På Wadahl hotell på Gålå onsdag 28. mai kl. 11.30 Styret vedtok følgende dagsorden for årsmøtet:

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Kraftforsyningens Distriktssjef - Nordland - Harald M Andreassen - Nordlandsnett er en del av konsernet Bodø Energi AS Administrerende Direktør Adm.sjef

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 «Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 24.09.2015 Og jeg kan dokumentere med GPSkoordinater! HALLELUJA! 24.09.2015 Tema

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift KS Bedrift interesseorganisasjon for energibedrifter 131 energibedrifter

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status for NVEs arbeid med nettreguleringen EBL Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Stig Olav Wiull Innhold Status inntektsrammer 2007, 2008 og 2009 Tillegg

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

NVEs energidager. Forsyningssikkerhet sett fra Defos ståsted. 17.10.2013 Defo Distriktenes energiforening 1

NVEs energidager. Forsyningssikkerhet sett fra Defos ståsted. 17.10.2013 Defo Distriktenes energiforening 1 NVEs energidager Forsyningssikkerhet sett fra Defos ståsted 17.10.2013 Defo Distriktenes energiforening 1 Lik leveringskvalitet for alle? Det er ikke lik leveringskvalitet i dag, og utviklingen vil øke

Detaljer

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen Forslag til ny forskrift om energiutredninger Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen g Hvorfor foreslås endringer? Nettmeldingen Forsyningssikkerhet Behov for mer detaljert forskriftstekst Forslag

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt Opplandskraft DA Postboks 1098 Skurva 2605 Lillehammer Vår dato: 27.01.2003 Vår ref.: NVE 200107023-9 emk/ave Arkiv: 912-653.4/Opplandskraft Saksbehandler: Deres dato:: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter

Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter Innlegg på El & Its landskonferanse på Gol 7. november 2005 Advokat ved Høyesterett Caroline Lund Disposisjon 1. Presentasjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene Infrastrukturutfordringer i Nordområdene EBL Vinterkonferansen 2008 Adm.dir. Åge Andresen Disposisjon Litt om Varanger Kraft-konsernet 1. Utgangspunktet Regjeringens Nordområdestrategi Mulighetene 2. Realitetene

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Kjell Arne Haugen Sagplassveien 95 7054 RANHEIM Vår dato: 17 MAR 2010 Vår ref.: NVE 200906405-4 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak Vår dato: 26.01.2016 Vår ref.: 201506418-4 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak klager på Vest-Telemark Kraftlags

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 30.06.2015 Vår ref.: 201406883-6 Arkiv: 623

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tysnes Kraftlag SA 5680 TYSNES 29. 06. 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106788-10 ep/bfl Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Fladen Vedtak

Detaljer

Agder Energi Nett AS oppfyllelse av leveringsplikten - vedtak om brudd på leveringsplikten og varsel om tvangsmulkt

Agder Energi Nett AS oppfyllelse av leveringsplikten - vedtak om brudd på leveringsplikten og varsel om tvangsmulkt Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 26.11.2014 Vår ref.: 201402366-4 Arkiv: 642

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 13.08.2015 Vår ref.: 201501860-4 Arkiv: 623

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front!

Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front! Hvorfor lønner det seg å sitte stille? Hva skal til for at det lønner seg å gå i front! 28.10.2011 1 Nettets rolle i klimapolitikken Konserndirektør infrastruktur Thor André Berg 2 Kraft trenger Nett «som

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

VEDTEKTER ENERGI NORGE. Oppdatert 20. mai 2015

VEDTEKTER ENERGI NORGE. Oppdatert 20. mai 2015 VEDTEKTER ENERGI NORGE Oppdatert 20. mai 2015 Vedtatt på 2. november 2000. Endret 29. mai 2001, 25. mai 2004, 30. mai 2007, 26. mai 2009, 26.mai 2010, 24. mai 201, 21. mai 2014 og 20 mai 2015 Vedtekter

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Innkalling årsmøte 2015

Innkalling årsmøte 2015 Innkalling årsmøte 2015 Tid og sted : mandag 15. april, kl 16.30, Senter for IKT i utdanningen (Killengreensgate 6. Tredje etg. Inngang ved Fiskecompagniet). Saksliste Årsmøtet behandler følgende saker:

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 28/02.2001 OED 99/694 EV MM

Deres ref Vår ref Dato 28/02.2001 OED 99/694 EV MM Advokat Asbjørn Stokkeland Postboks 264 4379 Egersund Deres ref Vår ref Dato 28/02.2001 OED 99/694 EV MM Klage på vedtak om beregning av anleggsbidrag Advokat Asbjørn Stokkeland har i brev av 12.03.99

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

NVEs vurdering i klage på kostnader ved flytting av nettanlegg - vedtak

NVEs vurdering i klage på kostnader ved flytting av nettanlegg - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 22.02.2016 Vår ref.: 201506336-5 Arkiv: 623

Detaljer

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rammer for den økonomiske reguleringen Internasjonalt regelverk Alminnelig forvaltningsrett

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen Lær å forstå DEA-målingen Svein Sandbakken Temadag EBL 25. mai 2009 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Oslo Stortingsgata 22 0161 Oslo Fax. 22

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015 1. Partene i avtalen North Norway European Office (Europakontoret) eies av Nordland, Troms og

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011

Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 Oversikt over vedtak og utvalgte saker Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 10 2012 R A P P O R T Oversikt over vedtak og utvalgte saker Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 Norges

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Relevante rammevilkår i distribusjonsnettsmodellen Utvikling av distribusjonsnettsmodellen av Silje Cathrine Syvertsen Rammevilkår i distribusjonsnettsmodellen Kostnadsnormen

Detaljer

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill? Seminar: Nordområdemeldingen, forsyningssikkerhet og muligheter for kraftbransjen, Tromsø 8.9.2011 Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Detaljer

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen Statoil ASA Hammerfest LNG Postboks 413 9615 Hammerfest Oslo, 22.10.2013 Deres ref.: AU-DPN ON SNO-00207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Hammerfest LNG-endring

Detaljer

Referat Møte DLE Forum

Referat Møte DLE Forum Møtereferat DLE-Forum 1 av 5 Dokument dato Vår referanse 2008-11-25 08/ /hepa Referent Deres dato Deres referanse Paul K. Hermansen, tlf. 55306966 Til (stede) Torbjørn Hofstad Oddmund Foss Kristine Aarvold

Detaljer

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Aktuelle saker Nett og Marked EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon EBLs arbeid overfor små og mellomstore bedrifter Vi ønsker å forbedre oss Vi ønsker ikke å fremstå som fjerne i forhold

Detaljer

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS

Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Krav til organisering et samfunnssikkerhetsmessig dilemma? Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS Litt om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Utsetting av tjenester, betydning for samfunnssikkerheten Differensiering

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 26.10.2015 Vår ref.: 201505637-2 Arkiv: 623

Detaljer

NTEs nett. I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet

NTEs nett. I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet Nettleie 2012 NTEs nett I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet 13 500 km linjenett Oppetid: 99.98 prosent Halvparten av kundene husker ikke sist strømmen var borte

Detaljer

KARMØY KONTROLLUTVALG

KARMØY KONTROLLUTVALG KARMØY KONTROLLUTVALG PROTOKOLL Onsdag 9. februar 2011 ble det avholdt møte i Karmøy kontrollutvalg under ledelse av utvalgets leder Trygve Hagland. MØTESTED: Karmøy Rådhus, møterom 309 MØTESTART/MØTESLUTT:

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

FASIT dagene 4. feb. 2009

FASIT dagene 4. feb. 2009 FASIT dagene 4. feb. 2009 Presentasjon av Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft - virksomheten Nettvirksomhet Produksjonsvirksomhet Salg til private og næringsliv Entreprenørvirksomhet Ringeriks-Kraft - et energikonsern

Detaljer

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010 Status Referansegruppe for feil og avbrudd Aktiviteter 2009 Planer 2010 Fasit-dagene 8. 9. desember 2009 Mandat Rådgivende organ for registrering og bruk av feil- og avbruddsdata Registrering: Anbefale

Detaljer

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V Eidsiva Nett AS Postboks 40 2307 HAMAR 1 Vår dato: 5. 12.2011 Vår ref.: ep/bfl Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22 95 92 41 Vedtak

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu

Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu A' DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Hafslund Nett AS 0247 Oslo Deres ref Odd Harald Knudsen Vår ref 03/02036-3 EV HGB Dato 18.11.2005 Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging

Detaljer

AMS - Haugaland Kraft. Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll

AMS - Haugaland Kraft. Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll AMS - Haugaland Kraft Nettkonferansen 2 desember 2008 Svein Inge Djursvoll AMS i Haugaland Kraft INNHOLD Fakta Haugaland Kraft Innføring av AMS Omfang Muligheter Nettselskap - Kunde Regionalt samarbeid

Detaljer