Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 15 Nummer 2 Juni 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 15 Nummer 2 Juni 2011"

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 15 Nummer 2 Juni 2011 Foto: Martin Alex Nielsen I denne utgaven kan du blant annet lese om: Hjelpekorpskonferansen SIDE 4 Livredning i vann - SIDE 8 En personlig beretning fra en redningsaksjon - SIDE 16 Sommerkursene i Stavern SIDE 20 Korpsstafetten Voss RKH SIDE 26 Røde Kors førstehjelp og friluftsliv for ungdom SIDE 29

2 Innhold Kjære hjelpekorpsvenner! Leder 3 Om bidragsytere i dette nummer 3 Hjelpekorps på skolebenken HJK-konferansen Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann 8 Status for arbeidet i ressursgruppene 14 Hardangervidda i mars - en personlig beretning fra en redningsaksjon 16 Region Øst sine Sommerkurs i Stavern 20 På den andre siden Hva er det du driver med? Har du noen gang stilt deg selv spørsmålet om hvorfor bruke tid på å være en del av Røde Kors Hjelpekorps? Medlemmene er mange og grunnene kan være likedan: mange. Men for Lise Arendal og vennene hennes var det ingen tvil: de var glade for at Røde Kors Hjelpekorps finns. Flere av dem er erfarne skigåere. Men allikevel skulle en skitur fra Finse til Krækkja i mars i år langs kvistet ruter utvikle seg til et drama. Takket være bl.a. Geilo Røde Kors Hjelpekorps kan du lese historien hennes. Noen er kanskje med i Hjelpekorpset fordi det er sosialt, andre er med på grunn av det faglige. Nå hvor sommeren nærmer seg er det mange som drar til vannet ved kysten, i skogen eller elver for å bade, padle, seile og drive med andre vannaktiviteter. I den forbindelse kan det være på sin plass å friske opp kunnskapene sine innen livredning i forbindelse med druknings-ulykker. Trond Augestad er en av Norges fremste innen feltet livredning og vann. I sin artikkel gir han en svært grundig gjennomgang av de mange aspektene livredning i vann innebærer samt viktigheten av realistiske øvelser. Det er digg å kjøre snøscooter. Det er spennende å øve redning i bratt terreng. Det er fett å seile fort hen Leserinnlegg: En landsrådsleder for den moderne redningstjenesten 22 Leserinnlegg: Beredskapsdiskriminiering i Røde Kors Hjelpekorps 24 Korpsstafetten: Voss Røde Kors Hjelpekorps 26 Røde Kors-dagen 8. mai i Larvik 28 Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF) 29 Martin Alex Nielsen over sjøen med en masse hestekrefter som dytter deg fremover. Men for at det omfattende apparatet Røde Kors Hjelpekorps skal fungere trengs det også andre kunnskaper. Ledere fra lokale hjelpekorps fra hele Norge har sittet på skolebenken en hel helg for å lære mer om organisasjon og ledelse. Førstehjelp. Noen vil mene det er hjørnesteinen i de aktivitetene Hjelpekorpset driver med. Få med deg hvem som er blitt trukket ut til å delta på FACE september i Italia. Og husk også at det er NM i Hjelpekorps til september. Korpsstafetten er kommet til Voss stedet som kanskje er best kjent for Vossa får og Veko. Voss Røde Kors hjelpekorps har siden 2009 samarbeidet med Beredskapsvakt og hatt stor suksess med dette. Uansett hva du driver med innen Hjelpekorpset, og uansett hva grunnen til det er, så gi det noen tanker i løpet av sommeren: din brikke er en av mange i den store helheten og helheten er avhengig av alle brikkene. God leselyst og god sommer! Leder I Hjelpekorpsblad nr. 1 i 2002 begynte daværende landsrådsleder Arvid Ryen sin leder på denne måten: Endring for endringens skyld? [ ]. Tiden er snart ute eller er den akkurat begynt? Det sittende landsråd står for valg og om noen måneder er det Landsmøte. Noen har sagt ja takk til tre nye år, og kanskje dukker det opp nye ansikter. Det er dere som avgjør hvem som skal styre hjelpekorpsene de neste årene. Jeg har nå hatt det privilegium å være Landrådsleder i tre år og tiden har flydd. Det er vel slik vi alle opplever det når det er mye å gjøre og oppgavene står i kø. Jeg leste Arvid sin leder og konkluderte med at for egen del så er den akkurat begynt, tiden. Jeg har sagt ja til å fortsette i tre nye år, hvis jeg blir gitt den tillit. Vi er en stor organisasjon og skal vi klare å skape resultater og varige endringer blir tre år for liten tid til dette omfattende arbeidet. De neste tre årene gir muligheten for å lande det som er igangsatt. I min første leder i Hjelpekorpsblad nr. 3 i 2008 avsluttet jeg med følgende tekst: Jeg har tatt mål av meg å skulle være en tydelig leder for Hjelpekorpsene i Norge og jeg skal gjøre mitt ytterste for å representere dere medlemmer på en god måte, slik at vi i felleskap med resten av Norges Røde Kors kan styrke det frivillige arbeidet på alle de arenaer hvor vi er representert. Det målet, mener jeg, at vi har levert på. Hjelpekorpsene har fått en mye tydeligere plass både internt og eksternt. Vi sa i Hjelpekorpsstrategien at vi skulle bli mer synlig, bruke klar tale, styrke utdanning, og sist men ikke minst Krav er kult. Det har ikke alltid vært like enkelt å forholde seg til som leder, men ved å bruke strategien i praksis er jeg helt overbevist om at den virker. Om bidragsyterne i dette nummer: Vi har for første gang i Hjelpekorpsets historie fått opprettet en egen avdeling ved Hovedkontoret som har fått navnet Nasjonal Beredskap og Hjelpekorps, med egen avdelingsleder representert i ledergruppen til Generalsekretæren. Hjelpekorpsene har i de tre siste årene også fått en betydelig økning i budsjetter og i antall ansatte, som igjen sikrer at vi i felleskap får styrket Hjelpekorpsene lokalt. Økningen i budsjetter har hatt betydning for dere lokalt gjennom at alle ressursgruppene har fått styrket fagutviklingen, hele landet har fått et tilbud om subsidierte kursplasser på regionskursene, ekstra bevilgninger til hele region Nord for utjevning av reisekostnader og subsidiering av alle vannkurs fra C- nivå til A- nivå sjø/strand og Elv. Vi har dessuten klart i felleskap å bli tydelig i media, noe som bidrar til å øke interessen for vårt arbeid. Alt dette i en periode hvor hele Røde Kors har vært gjennom en formidabel omstillingsprosses med kostnadskutt og reduksjoner. Det sittende Landstyret har klart å snu økonomien i Røde Kors fra et minus på kr 500 mill i 2008 til et pluss på kr 160 mill i Vi har i denne perioden levert mere og bedre aktiviteter der hvor vårt arbeid skal ha sitt fokus - ute hos dem som har behov for vår hjelp. Vi i Hjelpekorpset skal kunne gå ut når andre går inn, og dette krever at vi sikrer rekruttering av medlemmer som vet eller vil lære hva dette betyr i praksis. Jeg er helt sikker på at hvis vi fortsetter på det vi har begynt, så vil de neste tre årene medføre et skikkelig løft og en enda tydeligere identitet og stolthet over å være Hjelpekorpser. Særlig vil dette gjelde samarbeidet med myndigheter lokalt og nasjonalt, i egen organisasjon, og muligheten for fagutvikling og egenutvikling samt interessante oppgaver for hver og en av dere. En riktig god sommer til dere alle og lykke til med det viktige arbeidet som dere er en del av. Hilsen Jahn Petter Berentsen Landsrådsleder Hjelpekorps Jahn Petter Berentsen er leder i Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps Trond Augestad er universitetslektor/førstelekt-orstipendiat i friluftslivsfag ved Norges idrettshøgskole, seksjon for Kroppsøving og Pedagogikk Sven Bruun er frivillig informasjonsmed-arbeider i Røde Kors Hjelpekorp og frivillig i Oslo Røde Kors hjelpekorps Arild Himle er korpsleder for Voss Røde Kors HJK Jannicke Høyem er førstelektorstipendiat i friluftslivsfag ved Norges drettshøgskole Monica Ljusnes er medlem av Larvik Røde Kors hjelpekorps Dag Thomas Sagen Johannesen er medlem av landsrådet og regionsleder syd Olav A. Saltbones er fotograf og multimediarådgiver i Røde Kors Andreas Breden Tangen er medlem i Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps 2 HJELPEKORPS

3 Kompetanseutvikling 4 Hjelpekorps på skolebenken HJK-konferansen 2011 Organisasjon og ledelse. Det høres ut som et dyrt og knusktørt kurs fra BI. Men faktum er at Hjelpekorpsere uansett om de springer rundt i fjellet sommer og vinter eller suser rundt i båt ved sjøen og redder raftere ut av vollsomme vassdrag, alle har de nytte av å vite noe om hva en organisasjon som Røde Kors innebærer og hvordan man leder best mulig. Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Martin Alex Nielsen og Sven Bruun Det er første gang den årlige Hjelpekorpskonferanse er slått sammen til en utvidet konferanse. Ledere i alle avskygninger korspsledere, administrative ledere, områdeledere, operative ledere har vært samlet en helg for å være på kurs i organisasjon og ledelse. En dag til hvert kurs. Nytt for konferansen i år er at den har vært for alle ledere, ikke kun nye ledere. Meningen er at de skal ta noen metoder og en viten med tilbake til korpsene sine, implementere det de har lært om organisasjon og ledelse i de lokale korpsene, bruke det aktivt som ledere, forteller landsrådsleder Jahn Petter Berentsen. Viten om organisasjon og ledelse kan være en bra drahjelp for lokale korps hvis de brukes aktivt som redskaper. Hjelpekorpsene er flinke på operativ ledelse, men kan trenge mer kunnskap om organisasjonsarbeid. Med organsisasjon tenker jeg også på Røde Kors som helhet. Som hjelpekorpser bør man vite og forstå hele organisasjonen Røde Kors med alle de aktiviteter den inneholder og hvor Hjelpekorpset er en del av beredskapen, mener Jahn Petter Berentsen. Han mener det har en stor verdi å gi 200 personer den samme kunnskapen om organisasjon og ledelse. Det største potensial har vi hvis vi får til gode samarbeidsrelasjoner i korpsene. Deltagerne på Hjelpekorpskonferansen Ut å redde folk eller sitte på baken? Torbjørn Prytz og Signe Vinje er henholdsvis korpsleder i Sola RKH og operativ leder i Bergen RKH. De har begge vært med i Røde Kors mange år. De er enig i mye av det som landsrådslederen sier. Torbjørn mener at korpsene må få bedre ledere. Kurs i organisasjon og ledelse kan hjelpe til å heve denne kompetansen i lokalforeningene. Det er mye ressurser å forvalte i Røde Kors: økonomi, medlemmer, materiell. Dette må ivaretas på en god måte og det krever bevissthet rundt alle sider ved en organisasjon. Dette kan slike kurs bidra til, sier Torbjørn. Signe tilføyer at Hjelpekorpsene ønsker å være den foretrukne organisasjonen innen redning og førstehjelp. Men det krever profesjonalitet, og kursene på konferansen henger sammen med å oppbygge denne profesjonaliteten. Medlemmene er den største ressursen vi har. Den må forvaltes og pleies og det må gjøres på en bra måte. Å være velorganisert er også en forutsetning for å redde folk. Torbjørn tilføyer at det ikke er hver dag de er ute å redde folk. Resten av tiden må brukes fornuftig. Å ha et velorganisert hjelpekorps bidrar også til å gjøre det mer effektivt. I siste ende kommer det også medlemmene til gode at lederne har deltatt på slike kurs: de får bedre ledere og bedre forvaltning. HJELPEKORPS Diskusjoner og notatskriving rundt temaet organisasjon. Organisasjonskurs ikke bare teori Det er Omsorg og foreningsutvikling i Røde Kors som har utviklet de konkrete kursene. Silje Gjøstøl er korpsleder i Malvik Røde Kors Hjelpekorps og deltar på Hjelpekorpskonferansen. Hun var også deltager på kurset i organisasjon da det ble testet ut for første gang i fjor. Hun forteller hvordan Malvik Røde Kors Hjelpekorps var langt nede som korps: de mistet medlemmer og endte med å være en gjeng på 8 personer, rådet fungerte ikke bra nok og korpset holdt på å miste beredskapen sin. Hun ble med på kurset i organisasjon fordi hun følte at det var en masse potensial i det lokale korpset og det burde gjøres noe med det. På kurset fikk hun mange aha-opplevelser. Etter kurset satte jeg meg ned sammen med nestlederen i korpset. Vi gjennomgikk hvordan vi ville ha at korpset skulle være, vi forsket i Lokalforeningshåndboka, vi lagde dokumenter med ansvarsdeling for medlemmer, gode råd osv. På det tidspunkt bestod korpset nesten bare av Silje og nestlederen i korpset. Når de skulle på aksjon stilte rådet ofte opp, men det var ikke noe fast sammensveiset korps. Etter at vi hadde vært på organisasjonskurs fulgte vi stort sett alle rådene fra kurset. Vi lærte om å lage handlingsplaner, verdien av å ha kontroll på økonomien, bygge relasjoner til nye samarbeidspartnere inn att i kommunen. I tillegg fikk vi masse hjelp fra D-rådet og Melhus RKH bakket oss opp. Men det var organisasjonskurset som inspirerte oss til å hente hjelp. Gammel vin på nye flasker? Silje ser at mye av det som gjennomgås på organisasjonskurset kan virke som selvfølgeligheter. Men samtidig mener hun det er viktig at det blir oppfrisket. Organisasjonskurset gir et bra grunnlag for både å kartlegge og løse potensielle problemer som kan være nødvendige å løse i korpsene. Å samle ledere fra korps i hele landet kan kanskje virke som en liten eksklusiv gruppe kommer på kurs. Men hva får resten av de Hjelpekorpsmedlemmene ut av det? Å være på et slikt kurs gjør, at man som leder, fungerer bedre i forhold til medlemmene. Det er en leders ansvar å oppbygge og skape eierskap til medlemmene slik at de gidder å bruke og ta ansvar for foreningen. Det er til medlem-menes sin fordel å ha en trygg forening med gode rammer og struktur for det arbeid som skal utføres. Silje Gjøstøl har i løpet av helgen snakket med flere deltagere, som i løpet av Hjelpekorpskonferansen har skjønt hvorfor det er bra å ta kurset. Jeg har pratet med mange andre som har fått ahaopplevelser, mange har spurt meg om råd og bedt om hjelp. De har ønsket at jeg skulle fortelle hvordan vi har gått frem i Malvik Røde Kors Hjelpekorps. Silje er blant annet blitt invitert til Korpsledersamling i andre distrikter for å holde foredrag om organisasjonsarbeid på bakgrunn av erfaringene hennes med Malvik Røde Kors Hjelpekorps. Alle i Røde Kors burde hatt grunnkurs Organisasjon. Malvik Røde Kors Hjelpekorps har i dag, et år etter at Silje Gjøstøl var på organisasjonskurs for første gang, 25 aktive hjelpekorpsere. Signe Vinje og Torbjørn Prytz mener begge at kurs i organisasjon er nyttig for hjelpekorpsene. 5

4 6 Kompetanseutvikling Intet nytt, men Både Torbjørn og Signe mener ikke at de personlig har lært noe banebrytende nytt. Begge har brukt flere av verktøyene fra organisasjonskurset lenge. Det er bra å få med noen tips og triks til hvordan man kan holde sammen på en forening og bli oppdatert på hvordan det er lurt å jobbe med de administrative oppgavene, forteller Signe. Bevisstgjøringen rundt hvordan man samler en organisasjon er viktig og noe som kan brukes i de enkelte korpsene. Torbjørn tilføyer at bakgrunnen for hvorfor man gjør ting på en bestemt måte kan være nok så lurt: man vet kanskje hva man gjør eller hva som skal gjøres, men tenker ikke alltid over hvorfor. Husk mobilt bredbånd NY fra ICE i sommer KAMPANJE! Ny uniform? Røde Kors-butikken, Wenaas, Nødnett og Zodiac var noen av leverandørene som var til stede på konferansen. Imellom slagene var det mulig å få en prat om Ressurssystemet. De er begge enig i at det mest matnyttige ved konferansen er kontakten og erfaringsutvekslingen med andre Hjelpekorpsere og oppleve at man er en del av enn større organisasjon. Det styrker faktisk fellesskapet å møte andre ledere fra hele landet, høre hvordan andre løser utfordringer eller gjør ting på andre måter, forteller Signe. Konklusjonen fra begge er at det er et bra og nyttig arrangement. Det er nok fare for at jeg blir med igjen til neste år, flirer Signe. Også Jahn Petter Berentsen understreker verdien av nettverksbyggingen og erfaringsutvekslingen en slik konferanse genererer: Det er ensomt å være leder. Vi kan ha undervurdert viktigheten av nettverksbyggingen i Hjelpekorpsene. Det har vært en viktig og god samling og jeg håper at det kan bli en fast tradisjon å ha en Hjelpekorpskonferanse i denne størrelsesorden. Økonomisk har det vært mulig å samle hjelpekorpsere fra hele landet på et sted takket være vår hovedsponsor TINE, samt økonomiske støtter som Stormberg, ICE.net og Justisdepartementet. 1/2 pris i et 1/2 år Design: 07 Gruppen Foto: Robin Strand I Lokalforeningshåndboken, som er en del av materiellet til både grunnkurs organisasjon og grunnkurs ledelse i Røde Kors, finnes mange nyttige råd og tips. Den kan skrives ut fra Korsveien og fås som hefte gratis på Røde Kors-butikken: All dokumentasjon til begge kursene finnes på Korsveien. Kontakt gjerne Røde Kors skole- koordinator ved ditt distriktskontor for mer informasjon. Har du andre spørsmål vedrørende opplæring kan du kontakte ICE har overlegen dekning i Norge. Med dekning som omfatter 75% av landarealet er vi enestående i vårt tilbud til de som ferdes ute i Norges vakre natur, enten man er på hytta eller er ute i båten. Med vårt unike modem for trådløst internett kan du gjøre hytta eller båten om til en trådløs sone der hele familien kan koble seg på med sine PCer eller smartphones. Sjekk dekningen der du er ved å sende SMS med kodeord <dekning> til Tjenesten koster 3 kroner. Ring oss på eller bestill på ice.no» Ice dekker 91% av norske husstander, 80% av alle hytter og 75% av landområdet. «Kampanjetilbudet gjelder privat og bedrift, AllTID og OFTE abonnement. Ingen etableringsavgift. 12 /18 mnd bindingstid.

5 Kompetanse Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann I artikkelen undersøkes hva en livredder i vann/sjø vil kunne erfare, hvis en i ytterste konsekvens må hoppe på sjøen for å redde noen. En av de farligste former for redning en redningsperson kan utsette seg for anses som livredning i vann. Golden, F. og Tipton, M. (2002) har forsket på drukning og årsak til drukninger. De fremhever spesielt et fenomen som de benevner som kuldesjokk og dette sjokket beskriver de slik i boken Essentials of Sea Survival ; The initial responses which predominantly affect circulation and breathing (cardio respiratory), are collectively known as the cold-shock response. This response probably accounts for the majority of near-drowning incidents and drowning deaths following accidental immersion in open water below 15 degrees Celsius (Golden & Tipton s. 59) Et slikt kuldesjokk inntrer meget raskt i kontakt med vannet og når en topp i løpet av de første 30 sekundene. Overlever en de første 30 sekundene etter et ufrivillig fall i kaldt vann, 15 grader eller kaldere, så er muligheten stor for at en overlever lengre. Hvor lenge, er avhengig av hvor kaldt vannet er og hvor mye klær som kan isolere kroppen. Men uansett vil, hvis en blir liggende lenge nok i kaldt vann, nedkjøling (hypotermi) og påfølgende bevisstløshet inntre. I følge Golden og Tipton (2002) kan symptomer på kuldesjokk inntreffe allerede i vanntemperatur på 25 grader. Forløpet de beskriver skjer imidlertid spesielt hurtig i vanntemperatur under 15 grader. Kuldesjokket kan deles i to fysiologiske parametere: respirasjon og blodomløpet. I det øyeblikket en person går under vann settes begge prosesser i gang. De fleste vil merke at de må gispe og hikste, og hjertet vil banke fortere. Gispingen er en refleks og hvis en person er under vann, og reflektorisk gisper etter luft, kan en i følge Golden og Tipton (2002) ved hvert forsøk på å puste/gispe, trekke inn 2 3 liter vann. Dette er i følge forfatterne en av de hyppigste årsaker til drukning. Oppførsel ved drukning Hva karakteriser en person som holder på å drukne? Dette spørsmålet har mange svar. Verken i litteratur eller erfaringer er det identifisert ett felles mønster i adferden til en som har kommet i alvorlige vanskeligheter i vannet. Handlingsmønstret til personer i alvorlig trøbbel eller livsfare beror mye på den erfaring og trening de har i slike situasjoner. Forskningen viser at en trenet redningsmann som kommer i trøbbel vil handle mer rasjonelt enn en som aldri har erfart en stresset eller livsfarlig situasjon. Jeg har to ganger trukket opp barn som har falt på sjøen fra brygga om sommeren. I begge tilfellene var de uten vest og hadde ikke svømmeferdigheter. Oppførselen hos disse to barna var noenlunde lik. Begge barna gikk helt under og kom opp igjen uten at de skrek eller ropte på hjelp. Det virket som om barna reflektorisk hadde stengt munnen for å spare på luft. Denne oppførselen har jeg ikke sett beskrevet i litteraturen, dette er basert på egne erfaringer. Uansett var denne stillheten ikke et forventet reaksjonsmønster fra noen som holder på å drukne. Redningen var forholdsvis enkel siden de var like ved brygga og de var innenfor rekkevidde. Barna kunne gripes først i håret og i klærne da de var på vei opp første gang, etter at de hadde vært under vannet. En av årsakene til at de fløt opp igjen, var at de begge hadde klær på seg og ikke bare badetøy. Klærne hadde mye luft i seg som skapte en god oppdrift. Denne oppdriften er kortvarig før klærne blir helt gjennomtrukket med vann og dermed ville trukket barna til bunns. Et interessant poeng er at det eneste som hørtes var et plask. Altså, en dramatisk situasjon uten andre signaler enn et vanlig plask. I andre tilfeller hvor personer ufrivillig har falt på sjøen, eller fått et eller annet problem i vannet så kan denne situasjonen skape panikkangst. Den druknende vil gripe etter alt som kommer innenfor rekkevidde og klamre seg til det med stor kraft. Dersom den druknende får tak i deg som livredder i vannet og har panikk, kan det medføre en kamp på liv eller død der en eller begge vil drukne. Andre ganger kan en forulykket være så nedkjølt og utmattet at man har store vanskeligheter med å gripe fatt i noe som helst. Det som her er beskrevet er noen sider ved drukning sett fra den druknendes perspektiv. I neste avsnitt vil det bli fokusert på livredderens perspektiv. Tekst: Trond Augestad Foto: Trond Augestad, Jannicke Høyem Forlenget arm Erfaringer fra øvelse og trening på redning i sjøen vil, i artikkelen, bli belyst gjennom eksempler fra ti år med livredningsopplæring for studenter fra deltidsstudiene i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole. Ca 400 studenter har gjennom årene fått erfaring med livredning i sjøen. I denne artikkelen trekkes teori fra feltet kroppsliggjort kunnskap 1 inn for å belyse erfaringen. Kroppsliggjort kunnskap er som ordet tilsier, en type kunnskap som sitter i kroppen når den først er lært. Denne læringen kan sammenlignes med når en lærte å sykle og svømme. Kroppsliggjort kunnskap trenger et språk for å forklare hvilke mekanismer som er involvert i denne type læring. Hvordan kan en trene for å oppnå denne type kunnskap? Artikkelen 2 er i så måte et bidrag til å sette ord på det som skjer i møte med det kalde vannet i en livredningssituasjon. Kroppslige erfaringer er selve kilden til studenters kunnskap om livredning 3. Drukning Drukning skjer ved at vann trenger ned i lungene. Pusten blir hindret og kveling inntrer. Det oppstår etter kort tid oksygenmangel etter at vannet har trengt ned i lungene og hjertet stanser. Varer oksygenmangelen lenge nok, vil hjernen skades, og etter hvert vil personen dø. En som har vært utsatt for nærdrukning, skal alltid innlegges på sykehus for observasjon og vurdering. Det er større fare forbundet med å få ferskvann enn saltvann i lungene 4. En livredder som har pustet inn vann dvs. fått vann i lungene under en redningsaksjon, skal følge samme prosedyre med transport til sykehus for vurdering og observasjon. 8 HJELPEKORPS

6 10Kompetanse Handling ved livredning Utfra det foregående stiller de forulykkedes handlinger livredderen overfor en rekke utfordringer. For livredderen kommer egen sikkerhet første. En livredder kan ikke redde andre uten først å ta vare på seg selv. Det betyr i praksis at en må stoppe opp for å vurdere situasjonen, før en går til handling. At et slikt øyeblikk av refleksjon brukes aktivt i livredningsarbeid, er, som jeg seinere skal diskutere, av stor betydning for sikkerheten till livredder. En måte å ivareta sin egen sikkerhet på, kan skje fra land med bruk av den såkalte forlengede arm. En forlenget arm er noe livredderen kan gi til den som trenger hjelp uten selv å komme i nærkontakt med vedkommende. Redning via bruk av en forlenget arm, fungere såfremt den druknede ikke er så nedkjølt at en ikke kan ta tak i noe som helst. En huskeregel: rekk ut, kast ut og ro ut. På land Det enkleste og sikreste er å rekke ut en stokk, en åre eller et klesplagg som den druknende kan gripe tak i. Dette forutsetter at avstanden fra land tillater at livredderen kan oppholde seg der og dermed ha god oversikt over situasjonen. Kan rekke fra land Er den druknende for langt ute til å rekke noe så kan man bruke en kasteline eller livbøye, hvis slik utstyr er tilgjenglig. Bruk av kasteline eller andre gjenstander som kan kastes ut, må trenes på. Det krever mye trening å kunne kaste ut og treffe en som ligger og kaver i vannet. Dersom livredderen ikke har noen gjenstander som kan brukes til å trekke den druknende inn med, så kan det fungere å kaste ut en eller annen flytegjenstand som personen kan holde seg fast i. Må komme i vannet (båt eller lignende) Dersom det ikke er mulig å nå den druknende fra land, er det sikreste å bruke en jolle å ro ut i. Ved å skåte inn til den som ligger i vannet, kan båten plasseres slik at personen kan grip fatt i hekken og klamre seg fast. Et viktig poeng i slike situasjoner er at livredderen må unngå nærkontakt med en som kan ha panikk i vannet. Hvis livredderen likevel må ut i sjøen og må legge på svøm mot den druknende, blir redningsaksjonen betraktelig mer risikofylt og komplisert. Livredderen får dårligere mulighet for å sikre seg selv og det blir viktig å bringe med seg noe som kan brukes som den forlengede arm. Tilgang på flytebøyer eller annet som flyter, kan brukes til å skape kontakt mellom livredderen og den som skal reddes. Her kan også en jakke eller en bukse gjøre nytten. Dersom det oppstår problemer med å holde avstand må livredderen slippe den druknende og tenke på sin egen sikkerhet først. Dette punktet virker svært utfordrende. Flere argumenterer for at det er jo bare og ta frigjøringsgrep i vannet så slipper du unna en med panikk som holder tak i deg. Slik er dessverre ikke virkeligheten i dramatiske livredningssituasjoner. Å tro at en som livredder lett kan komme seg fri kan være en farlig forenkling av en situasjon som kan komme ut av kontroll og ende med panikk også hos livredderen, og i verste fall ende opp med at to drukner i stedet for en. Det er mulig at ved trening inne i et basseng, kan det virke som en grei skuring å slippe fri fra en øvingskamerat som leke slåss og ikke har panikk i et varmt basseng. Dette er nettopp en av mine argumenter for at opplæringen i livredning må foregå ute og i ulike typer vær. Hopp i sjøen med vanlige klær. Livredder i vann Hvis livredderen ikke har noe annet valg må han/hun hoppe på sjøen og legge på svøm til en som holder på å drukne og trenger umiddelbar hjelp. En slik erfaring av å hoppe på sjøen og gjøre alt for å redde en annen vil medføre kroppslige og emosjonelle reaksjoner. Jeg vil her ta opp hvor vesentlig det er at slike erfaringer tematiseres og gjøres til en eksplitt del av opplæringen i livredning. Dette vil bli belyst gjennom de praktiske erfaringer som ca. 400 studenter ved Norges idrettshøgskole har gjort under øving på livredning i vann. Den aller viktigste erfaringen studentene kjente på kroppen var det som Golden og Tipton (2002, s. 57) beskrev som kuldesjokk når de hoppet på sjøen. Opplevelsen av det kalde vannet virket sterkt i studentene og det hadde innvirkning på gjennomføringen av øvingen og studentene rapporterte at dette kompliserte den forholdsvise enkle livredningsoppgaven. Treningen blir gjennomført på følgende måte: Været 3. september 2010 var frisk bris med liten kuling i kastene, temperatur i sjøen 12 grader, i luften ca 14 grader. Oppgaven som studentene skulle gjennomføre var som følger: Hopp fra berget eller brygga Svøm til flytebrygga (ca 10 meter) Dykk og hent opp en livredningsdukke (valgfri dybde ikke mer enn <3m) Svøm ut med en forlenget arm 10 m, frakt en person inn til land Opp på brygga og gjennomfør HLR Gi en beskrivelse av alarmplanen for stedet Ved første øyekast kan dette ser ut som en enkel øvelse med korte svømmedistanser og nesten ikke noe dybde for henting av en livredningsdukke. Men kaldt vann, i dette tilfelle fra september 2010, hvor det var tolv grader i sjøen. I det beskrevne tilfelle blåste det kraftig, som igjen medførte at bølgene ble forholdsvis store. Dette var faktorer som kompliserte øvelsen og gjorde det vanskeligere enn studentene hadde forestilt seg mentalt og var forberedt på. Mange av studentene opplevde at de hyperventilerte, at de trakk pusten inn i korte hiv eller hikst. Da de svømte i det kalde vannet gjorde pusting og pusterytme selve svømmingen annerledes enn de var vant til. Disse fysiologiske reaksjonsmåtene i kroppen kombinert med en stresset situasjon, gjorde at det som kunne se ut som en enkel oppgave ble komplisert. Da studentene for første gang utførte øvelsen i sjøen fikk de en klar opplevelse av de samme reaksjoner, som litteraturen beskriver oppstår når man svømmer i kaldt vann. Det at disse faktorene er så fremtredende, viser at trening på redning i realistiske omgivelser har pedagogiske og læringsmessige fortrinn. Da studentene sammen med underviserne i etterkant foretok observasjon og refleksjon over handlingen, rapporterte et flertall av studentene at første gang de gjennomførte livredningsprøven i sjøen, så stengte de hørselen ute. De fleste studentene fortalte at de overhodet ikke hadde hørt noe som helst under svømmeturen mot livredningsdukken, som skulle hentes opp. At hørselen stenges ute på en slik måte kan være et tegn på høyt stressnivå, hvor kroppen stenger ute alle uvesentlige funksjoner for å kunne spare energi for å holde fokus på oppgaven. Dette fenomenet har vært gjennomgående i de ti årene prøven har vært avlagt i sjøen, det vil si at det ikke er noen hensikt å rope ut beskjeder til en som første gang trener på livredning i sjøen. Et annet moment som eksemplet viser, kan også være at en som har kommet i alvorlig trøbbel i vannet, sannsynligvis ikke er mottakelig for verbal kommunikasjon. Studenten skal under treningen og øvingen, svømme i super- eller ullundertøy som er heldekkende. Dette gjøres hovedsakelig ut fra to grunner. Erfaringen studentene får med å svømme med noen klær kontra kun i badetøy utgjør en stor forskjell. Studentene opplever at motstanden i vannet med litt klær er mye større enn det de er vant med fra bading i badedrakt. Det andre er at det legges opp til at det skal være mest mulig likt en livredningssituasjon de kan komme opp i. Ved at de må handle raskt uten å bruke tid på å måtte kle av seg kan de opprettholde fokus på hvor den druknende forsvant under vann. (Selvfølgelig må tunge jakker og gummistøvler vrenges av før en hopper i vannet.) I situasjonen som er beskrevet har vi lagt vekt på at studentene selv kan velge om de vil hoppe fra et berg like ved en brygge på det stedet underviserne har valgt til treningsområde. De får valget om å ta en litt lengre svømmetur, eller å hoppe eller slippe seg fra brygga. Den lengste svømmeturen blir ca 20 meter. Det er i seg selv ikke særlig langt. Fra faglærenes synspunkter er det heller ikke essensielt hvor langt de svømmer. Det underviserne legger opp til er at studentene skal vurdere og innse sine egne begrensninger når det gjelder svømmedistanse i sjøen med vind og strøm. Flertallet av studentene uttalte også i etterkant at den gjennomførte 20 meter svømmedistansen ble opplevd som mer enn lang nok. I denne læringssituasjonen er det på forhånd sluppet ned en livredningsdukke i sjøen. Dukken er festet til et tau. Tauet gjorde at en lettere kan tilpasse dybden og at en får dukken opp igjen. Dukken legges sjelden dypere enn ca 2 meter. Hvis det er spesielle ønsker fra noen av studentene som vil ha det dypere, så etterkommes det. Hva som hentes opp fra bunnen er i denne setting ikke viktig, erfaringen med å svømme under vann er viktigst. Det som slår de fleste som gjennomfører øvelsen er at det er vanskelig å finne noe som helst på ca 2 meter dybde. Spesielt hvis det er tang og brennmaneter, med bølger som grumser til vannet. Disse faktorene virker så forstyrrende at det blir et stressmoment i seg selv. Det er mange som rapporterer at det var slitsomt å svømme under vann, flertallet følte at de ikke fikk trukket inn nok luft før de dukket under. Dette medførte igjen at de følte at de ikke klarte å holde pusten noe særlig lenge, mindre enn 20 sekunder ble de fleste klokket inn på. Det sier seg selv at da blir det ikke mye tid å orientere seg under vann og for i det hele tatt å gå noe dypere enn 2 meter for å plukke opp et objekt på bunnen. HJELPEKORPS

7 Kompetanse Studentene gikk umiddelbart i gang med gjenoppliving uten å gjennomføre overflatesjekk. Erfaringer fra livredningen Hva erfarte studentene under gjennomføringen av livredningsprøven ute? For noen av studentene ble svømmeturen og hentingen av dukken på bunnen i det kalde vannet en stressfull erfaring. Særlig kom dette fram da de skulle begynne med HLR på Anne-dukken. Majoriteten av studentene begynte umiddelbart med HLR på Anne-dukken, uten først å gjennomføre en overflatesjekk. Uten denne sjekken var det vanskelig å konstantere om den skadde er bevisstløs og puster, eller er livløs uten pust. Noen glemte frie luftveier, går rett på sak, uten å varsle i henhold til den alarmplan de trente på inne før øvingen ute. Påfallende mange rotet med beskjeden og hvilket nødnummer som skulle ringes. For mange var kuldeerfaringen så overskyggende at de ikke klarte å utføre munn-tilmunn-metoden. Videre oppsto problemer med å få blåst nok luft inn i dukken, atter andre blåste for mye luft inn i dukken. Vanskeligheter oppstod også når studentene skulle klemme sammen nesen mellom tommelfinger og pekefinger. Kalde hender kom i mellom. Noen av studentene arbeidet med hjertekompresjonen i en ugunstig kroppslig stilling og arbeidet med bøyde armer i stedet for med å avstive armene, slik de hadde trente på inne. Kompresjonstakten ble i de fleste tilfeller for rask. Innblåsingene og hjertekompresjonen ble også vanskeligere å utføre når studenten selv var våte og kalde, samt at vannet på brystkassen til dukken gjorde den glatt og sleip. Studentene hadde som tidligere nevnt trent og øvd på livreddende førstehjelp i henhold til gjeldene standard tidligere på dagen. Studentene brukte god tid på å trene under veiledning og egentrening til de selv følte at handlingsmønstret ved HLR var innlært. Hvordan kan så situasjonen som her er beskrevet ytterligere belyses? Det mest påfallende var de store forskjellene som oppsto i og med at konteksten hadde forandret seg. Studentene hadde vært gjennom en forelesning, de trente og øvde inne i et beskyttet, temperert klasserom på en Anne-dukke som var tørr og i hvert fall ikke våt og sleip. Ute lå dukken på skrå i nedoverbakke og ikke på et flatt tregulv. Dette var faktorer som virket forstyrrende på studentene. Ute ved brygga var det kaldere, og med en temperatur på ca. 12 grader innbød ikke vannet til å ta seg et frivillig bad. Den store forskjellen var at den reelle livredningskonteksten var forskjellig, fra det miljøet de hadde trent på inne. Studentene trente ikke på den første fasen som var vannaktiviteten. Gjennom å vise en slik kontrast får en fram at det er viktig å trene så reelt som mulig. Eksemplet bidrar til å stille spørsmål ved om en livredningsøving inne i en svømmehall gjør en velegnet til å være en svømmende livredder i sjøen, uten at en har trent/øvd på redning og svømming i sjøen? Enkelte av studentene forklarte at de hadde problemer med pustingen når de kom ned i det kalde vannet. Andre hadde problemer med å orientere seg etter at de kom opp til overflaten, fra hoppet ut i sjøen. Mange følte at det var komplisert å svømme i bølger og puste. Dette var faktorer som studentene erfarte som ubehagelig. De fikk en følelse av å miste kontrollen og ikke klare å løse den oppgaven de var gitt. Studentene trakk også frem at de fikk det som beskrives som kuldesjokk i kontakt med det kalde vannet. Noen av studentene følte at hjertefrekvensen økte ubehagelig mye, slik at det var vrient å trekke pusten og puste jevnt. Enkelte av studentene lå uforholdsvis lenge i vannet før de skulle dukke under for å hente opp livredningsdukken. De følte på grunn av hikstingen at de ikke klarte å trekke inn nok luft for å holde pusten. Dette var faktorer som gjorde svømmeturen og henting av dukken på grunt vann 1 2 meter, mye vanskeligere og mer komplisert enn de trodde. Som faglærer er en i opptatt av å bidra til å senke stressnivået for studentene. Ved selv å være trygge på erfaringene og opptre rolig prøvde vi å skape rom for at studentene skulle kjenne at de, selv om de var kalde og våte, fremdeles kunne tenke og beholde en viss ro. Og ved å legge vekt på at de selv kunne velge hvor langt de ville svømme og hvor dypt de vil hente opp livredningsdukken. Her er det særlig vesentlig at lærene ikke øker stresset ytterligere ved å komme med pålegg til studenten om at de skal svømme lengre og dykke dypere. De kan kanskje i fremtiden komme i en situasjon hvor de må bruke sin erfaring til å vurdere en situasjon som vil kreve en form for vannredning, og de må da kunne ta en avgjørelse ut fra sin egen erfaringsbakgrunn. Det siste en ønsker er livreddere som går inn i en livredningssituasjon med reel fare for sitt eget liv. Om en skal hoppe eller senke seg uti vannet er ikke et viktig spørsmål, men at studenten under trening er i vannet er det som er viktigst. Det er heller ikke viktig hvor langt de svømmer, så lenge de er i vannet og blir eksponert for kulden og får kjenne hva de fysiske og psykiske mekanismene gjør med deg som person. Det er den kroppsliggjorte erfaringen de sitter igjen med som er viktigst for studentenes egen læring. Hva sier studentene selv? Alle studentene var glade etter at de hadde gjennomført prøven. De mente at de hadde fått en erfaring som gjør at de kan vurdere mye bedre hva de kan og ikke kan ved en eventuell redningsaksjon i vannet, uten å utsette seg selv for livsfare. Flertallet av studentene sa at de gruet seg unødvendig mye på forhånd til denne prøven Eller som en sa; å erstatte tro med erfaring og kunnskap. Utdrag fra refleksjonsnotater 3 uker etter gjennomført øving: Jeg har vært på mange førstehjelpskurs tidligere og er utdannet helsepersonell. Derfor burde jeg kanskje være trygg på livredning. Men jeg har aldri utført livredning i en virkelig situasjon og føler meg derfor usikker på hvordan jeg gjør dette dersom det oppstår en akutt situasjon. Jeg er også usikker på hvordan jeg ville reagert om jeg uventet kom i en situasjon med en livløs person. Jeg syntes det er bra at vi lærer om dette og får frisket opp teorien. Faglærer vektla at situasjonen ikke kan bli verre når en person er livløs, og at det viktigste er at vi gjør noe i det hele tatt. Disse utsagnene likte jeg godt og de gir en trygghet. Jeg føler at jeg ville gått inn i en situasjon for å prøve å redde liv på en tøffere måte, og med litt større selvtillit nå enn før gjennomføringen av prøven. Eg har jobbet som badevakt i to sesonger (sommerjobb), og har derfor erfaring med livredning og førstehjelp. Det var likevel veldig lærerikt og spennende å gjøre det ute i skikkelig ruskevær, og det gir meg en trygghet å ha gjort det i disse omgivelsene. Livredningskurset var veldig bra. Det var mer aktuelt enn et kurs i basseng. Livredningsprøva var spennande. Det var noko heilt anna å dykke i bølger og med uklart, haustkaldt vatn. Stressfaktoren var mykje større enn det eg nokon gong har opplevd i basseng. Erfaringene fra vannet kan ikke trenes inne i et klasserom. Lærere kan forklare forløpet og hvordan kuldesjokket kan inntreffe og hva som kan skje, men hvordan den enkelte vil reagere, må de erfare selv. I den kroppsliggjorte erfaringen med livredning, setter alle kroppens læringsmekanismer inn. Denne form for læring kommer inn under begrepet kroppskognisjon. Studentene både husker og kan meget levende beskrive livredningssituasjonen og treningen til denne, mange år senere. Læringen har blitt kroppsliggjort, kunnskapen sitter i kroppen når den er lært. Andre års studenter som avlegger tilsvarende prøve året etter, rapporterer om helt andre opplevelser enn første gang de gjennomførte livredningsprøven ute. De føler seg mye roligere og vet hva de går til. De husker også godt den kroppsliggjorte erfaring og hvordan de utførte oppgaven forrige gang. Alle studentene føler at de gjorde en mye bedre jobb andre gangen de gjennomførte prøven i sjøen. Friluftslivsstudentene har i løpet av studieåret undervisning og samlinger i naturmiljøer med vann, og vi faglærere på studiet ønsker at studentene skal få kroppsliggjorte erfaringer i vann. Sikkerhetsmessig er det viktig at studentene kjenner sine egne reaksjoner hvis de ufrivillig ramler i vannet. Erfaringene de kan ta med seg fra trening i kaldt vann kan være avgjørende for en vellykket redning i en reell situasjon. Studentene vil også via erfaringslæringen kunne si noe om sine egne ferdigheter som livredder, så de kan handle adekvat i forhold til en redning og ikke sette sitt eget liv på spill for å redde andre. Fokuset i denne artikkelen har vært hvordan studenter i friluftsliv tilegner seg kroppslige erfaringer fra livredning ute. Ved å gi denne form for opplæring ute, gir en studentene et første møte med det som kan bli kroppsliggjort kunnskap for livredning i vann. Det å være en livredder på svøm ut mot en som holder på å drukne er komplisert og livsfarlig. Artikkelen har dermed belyst noen av de kompliserte sider en slik redning kan være. Se også for en video omhandlende temaet i artikkelen. Trond Augestad er universitetslektor/førstelektorstipendiat i friluftslivsfag ved Norges drettshøgskole, seksjon for Kroppsøving og Pedagogikk. Han sitter i Norges livredningsselskap, utvalget forsvømme- og livredning. Forfatteren ønsker å takke professor Gunnar Breivik, professor Gunn Engelsrud og førstelektorstipendiat Jannicke Høyem for faglige innspill. Litteratur: - Augestad, T. (2008). Utendørs livredningsopplæring. Kroppsøving, 3, Augestad, T. og Høyem. J. (2011). Livbergende ferdigheter i sjøen. Film tilgjenglig på: - Brunstad, P.O. (2009). Klokt lederskap. Mellom dyder og dødssynder, Gyldendal Akademiske. - Fauske, L og Bruland, Ø. (2007). Førstehjelp på tur. Fjell-, høyde- og reisemedisin. Fri Flyt AS. - Golden, F. og Tripton, M. (2002). Essentials of Sea Survival. Human Kinetics. United Kingdom. - hentet 11. mai 2011 (om kroppskogninisjon) - Melbye, M. (2008). Livredning for folk flest. Norges Livredningsselskap, Licentia Forlag - Molander, B. (1996). Kunnskap i handling. Gøteborg: Diadalos - Norsk Resuscitasjonsråd: hentet 6. mai Polanyi, M. (2000). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo; Spartacus Forlag. - Schön, D. (2002). The reflective practitioner. How professionals think in action. New York: Basic Books. Fotnoter: 1 Dette er kunnskap som læres i praksisfeltet og som gradvis blir en del av kroppens automatiske handlingsrepertoar. Når en først har lært en del av disse grunnleggende ferdigheter, så sitter de ofte i kroppen for resten av livet. Dette samsvarer med hva Michael Polanyi (2002) benevner som taus kunnskap (tacit knowledge/tacit knowing) 2 Artikkelen vil ikke ta for seg opplæring i HLR. Vedrørende HLRprosedyrer så henvises det til nettsiden til Norsk Resuscitasjonsråd, Her vil det til enhver tid finnes korrekte prosedyrer for HLR og oppdatert kursmateriell. 3 Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) er dannet av Den norske lægeforenings spesialforeninger Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk Cardiologisk Selskap som et felles, faglig, nasjonalt referanseorgan. NRR er gjennom dette rådgivende i spørsmål vedr. resuscitering overfor Den norske lægeforening og Norsk Førstehjelpsråd. NRR utgjør Norges faglige representasjon i Skandinavisk Resuscitasjonsråd (SRC) og European Resuscitation Council (ERC). NRR arbeider for faglig forsvarlighet og kvalitetssikring av undervisning og pasientbehandling med hensyn til både basal og avansert hjertelunge-redning (HLR) i og utenfor sykehus i Norge. Rådet arbeider også opp mot norske helsemyndigheter for å oppnå dette. 4 Fauske og Bruland (red.). (2007). Førstehjelp på tur. Fjell-, høydeog reisemedisin 5 Donald A. Schön har studert og forsket på hva som gjør profesjonell praksis effektiv, handlingsorientert og hensiktsmessig. Schön bruker bl.a. begrepet refleksjon over handling, det er en refleksjon som kommer etter en praktisk handling. 6 Kroppskognisjon - stadig mer populær teori om hvordan hjernen fungerer. I stedet for å tro at våre tanker er basert på abstrakte symboler og kategorier som settes opp mot hverandre, mener forskerne bak kroppskognisjon at tankene våre er en kontinuerlig, lynrask simulasjon av ulike kroppsinntrykk og kropps bevegelser. Teorien har tidligere vært svært kontroversiell, men nye eksperimentelle bevis gir den nå så sterk støtte at konseptet er tatt inn i lærebøkene i nevropsykologi. 12 HJELPEKORPS

8 Ressursgruppene Status for arbeidet i ressursgruppene Lurer du på hva som er siste status for arbeidet i ressursgruppene og hva de bruker tiden på? I dette og neste Hjelpekorps får du en gjennomgang av arbeidet i ressursgruppene. I denne utgaven har Hjelpekorps fått en statusrapport fra lederne av ressursgruppene Transport & Ambulanse (Audun Darrud) og Vannredning (Bjørn Midtskog) samt opplæringsplan for Hjelpekorps (Hans Alvin Wahl). Tekst og foto: Sven Bruun Transport og ambulanse Audun Darrud informerer om at utredningen Røde Kors Hjelpekorps Pasienttransport på og utenfor veg er sendt videre til behandling i Landsstyret og vil bli et viktig dokument i Røde Kors sin videre satsing på Pasienttransport på og utenfor veg. Dokumentet avklarer hvordan Hjelpekorpset skal arbeide mot helseforetakene med opplæring, etablering av roller og avtaler. Kjøring med beltekjøretøy vinterstid på privat grunn og tjeneste/øvingskjøring i Landskaspsvernområder og Nasjonalparker er et hett tema. Dette arbeidet vil: avklare Hjelpekorpset sine kjøreregler mot øvelser, kjentmannsturer og aktivitet for å bli godt kjent i områder ved ulike værforandringer igjennom vinteren. Gode forberedelser vil gjøre skarpe oppdrag sikrere ved at Hjelpekorpset kjenner terrenget hvor de skal redde folk. Her ventes det nå på en tilbakemelding fra Justis- og Miljøverndepartementet. Dette skulle kommet før jul men har blitt utsatt. Det er blitt bedt om et nytt rundskriv om dette. Snøscooterkurset er revidert og Vegdirektoratet søkes nå om opplæringsstatus for førekort klasse S. Ellers fungerer ressursgruppe Transport og Ambulanse som rådgivende organ for Landsrådet innenfor områder som som innebærer faglige spørsmål rundt transport på og utenfor veg. Det behandles søknader for tildeling av midler til Transportstøtte og kompetanseheving innen feltet. I år er også båt/vann kommet med. Vannredning Bjørn Midtskog kan fortelle at man i ressursgruppe Vannredning de siste 2 årene har arbeidet med å få på plass nye kurs på nivå A, B og C. På C-nivå er det kommet på plass kurs som er likt for hele Norge. Kurset tar for seg problematikken rundt strandsøk og sikring av personell ved hjelp av enkelt klatreutstyr. B-kurset er nå også blitt utviklet slik at det er likt for hele Norge. Etter endt kurs vil man da kunne fungere som båtfører, hvilket kan sammenlignes med lagleder på barmarksoperasjoner. Det er også nytt A-kurs for sjø. Varigheten på kurset vil være 9 dager for å utdannne ledere. Dette er et kurs om ikke er holdt i Norge tidligere. Det vil bli avholdt et første pilotkurs i Det foreligger nå en ferdig kursplan for elv. C-kurset vil være ganske likt sjø, bortsett fra at det blir i forbindelse med elveredning i stedet. B-kurset for elv er en pakke som er kjøpt inn av en ekstern leverandør. Med dette kurset vil man da få en internasjonal sertifisering. Dette kurset er det samme som man også ønsker at raftegudier har. Den primære forskjellen mellom C- og B-kurs er at man på C-kurset jobber fra land, mens man på B-kurs blir i stand til å jobbe med redning i vann. I tillegg har ressursgruppen bistått de 4 nye ressurssentrene med faglige innspill. Sjoa-sentret har konstruert C-kurset, mens ressursgruppen har bistått med kvalitetssikring.tjøme og Karmøy har utviklet kursene sjø-kursene, mens ressursgruppen også her har bistått med faglig vurdering og kvalitetssikring. I 2011 har ressursgruppe vann flere saker som skal presenteres og som de håper på at Landsrådet følger opp. Det dreier seg om følgende saker: Regelverk som setter krav til kompetanse ved aktivitet i/ved sjø, innlandsvann og elv. Regelverk som setter krav til utstyr ved aktivitet i/ved sjø, innlandsvann og elv. Det satses på å holde et isredningskurs vann/elv. Pilotkurset for dette vil trolig på i løpet av høsten Opplæringsplan Hans Alvin Wahl er ansatt i Røde Kors og har ansvaret for opplæringsplaner. Landsrådet bestemte (september 2010) at grunnopplæringen i hjelpekorpset skal bestå av opplæring innen følgende områder: 1. Kvalifisert førstehjelp 2. DHLR 3. Grunnleggende samband 4. Grunnopplæring søk og redning 5. Dette er Røde Kors Hjelpekorps Grunnopplæringen organiseres som enkeltstående/ separate kurs. Alle de fem kursene (eller tilsvarende) må være gjennomført og bestått for å bli godkjent hjelpekorpser. Da DHLR nå blir betraktet som førstehjelp, er det blitt foreslått å legge dette inn førstehjelpskurset, noe som betyr at grunnopplæringen består av fire separate kurs som hver for seg må være gjennomført og bestått for å bli godkjent hjelpekorpser. Disse kursene jobbes det nå parallelt med i samarbeid med ressursgruppene. Arbeidet har følgende status: Dette er Røde Kors Hjelpekorps Kurset er et tre-timers kveldskurs og består av en kursmanual med PowerPoint og deltakerhefte. Kurset ble godkjent av Landsrådet i mars 2011 og er nå ute på testing i lokale ledd før det gjøres endelig ferdig til bruk. Grunnkurs samband Kurset er det tidligere Samband C-kurs på 9 timer (tre kurskvelder a tre timer) og består av kursmanual med PowerPoint og deltakerhefte. Dokumentene er nå til gjennomlesing i ressursgruppen og skal legges fram for Landsrådet i slutten av mai Grunnkurs søk og redning Kurset er under arbeid i samarbeid med ressursgruppe Ettersøkning, men her gjenstår en del ting før alt er på plass. Det første utkastet til kursmanual og deltakerhefte er oversendt ressursgruppen. Hvis alt går etter planen blir kurset lagt fram for Landsrådet på første eller andre Landsrådsmøte høsten Kvalifisert førstehjelp m/dhlr Pensum for kurset blir boken Førstehjelp og DHLRheftet. Det har vært en dialog med Førstehjelpsrådet om kurset og det vil bli forsøkt å gjøre det mer praktisk rettet enn det er i dag samt bli foretatt noen endringer i rekkefølgen av temaene. Tanken er også å få inn noe om førstehjelp på eldre. På det siste møte i Landsrådet ble det opprettet en ny ressursgruppe Førstehjelp som vil bli involvert i det videre arbeidet med kurset. Hvis alt går etter planen er tanken å få kurset ferdig i løpet av Dermed skulle hele grunnopplæringen være ferdig i løpet av 2011 om alt går etter planen. Av andre kurs det har vært jobbet med, kan følgende nevnes: Snøskuterkurs Det reviderte snøskuterkurset er ferdig og ble godkjent av Landsrådet i mars. Det tidligere Grunnkurs snøskuter og det videregående kurset fra 2006 er slått sammen til ett kurs. Kurset består av kursmanual med PowerPoint og deltakerhefte og er på 30 timer. Det har vært kontakt med myndighetene om dette kurset med tanke på å få det godkjent som dokumentert opplæring av snøskuterførere i Røde Kors som tilfredsstiller kravene til klasse S. Forhåpentlig vil det bli en avklaring før sommeren. Kurset er dermed klar til bruk til ny vintersesong. ATV-kurs Det er også laget ATV-kurs tilsvarende snøskuterkurset. Også dette kurset er på 30 timer og består av kursmanual med PowerPoint og deltakerhefte. Innholdet i kurset er ferdig, men det gjenstår en del ATV-bilder fra barmark som ressursgruppen skal ta så fort all snøen blir borte. Kurset skal dermed være klart til bruk til høsten. Grunnkurs ledelse Kurset er på seks timer pluss en time til forberedelser (kan kjøres som dagskurs eller fordelt over to kvelder). Målet med kurset er å bidra til at alle som tar en ledelsesfunksjon i Røde Kors, gjennom oppgaver, teori og refleksjon, får innsikt i og øker sine ferdigheter i praktisk Røde Kors-ledelse, det vil si å være handlekraftig, troverdig og motiverende med basis i organisasjonens verdigrunnlag. Generelt er kurset for tillitsvalgte og oppnevnte ledere i lokal-, distrikts- og sentralleddet. Kursert er primært for medlemmer av lokalstyret, lokalråd, distriktsstyret, distriktsråd, lokale ressursgrupper, gruppeleder eller aktivitetsledere. Medlemmer av sentrale styrer, råd og utvalg kan også ha nytte av kurset. Grunnkurs organisasjon Kurset er på seks timer pluss to timer til forberedelser og gir oversikt over ansvar og oppgaver for tillitsvalgte lokalt. Målgruppen er først og fremst tillitsvalgte lokalt, men distriktsråd og landsråd, samt koordinatorer på distriktskontoret vil ha stor nytte av kurset. Kurset er også aktuelt for personer som kan tenke seg å bli tillitsvalgt i Røde Kors. Grunnkurs organisasjon skal gjøre tillitsvalgte og ansatte kjent med ansvaret sitt og gi praktisk kunnskap om hvordan oppgavene kan gjøres. Gjennom diskusjoner og faglig påfyll skal deltakerne bli trygge i rollen sin. Kurset tar utgangspunkt i Instruks for lokalstyrene i Røde Kors. Ferdigstilling Når kursene er ferdig til bruk, vil alle kursdokumentene bli lagt ut på Korsveien slik at de kan lastes ned derfra. Når ovennevnte kurs er ferdig, vil man ta fatt på de videregående kursene og andre fagkurs. I neste utgave av Hjelpekorps kan du lese om status for ressursgruppene Strategi, Førstehjelp, Skred, Krevende lende, Ettersøkning og Samband HJELPEKORPS

9 sann historie Bare så vidt mulig å se til neste kvist, og føret var vanskelig hvis man ikke er vant med å gå utenfor preparert løype. Hardangervidda i mars en personlig beretning fra en redningsaksjon Lise og vennene hennes skulle følge en kvistet rute på en koselig skitur fra hytte-til-hytte. Men Hardangervidda i mars kan være nådesløs. Det fikk de oppleve. De fikk også opplevet en velfungerende redningstjeneste i aksjon. Tekst : Lise Arendal Foto: Lise Arendal, Røde Kors Jeg våkner av lyden fra en motor. Jeg åpner øynene og ser at himmelen er svart. Jeg snur meg og ser rett inn i to runde lyskjegler. De blender meg, jeg ser ikke helt ordentlig. Jeg spretter opp og ser en masse snøscootere og mennesker i mørket rundt meg. Jeg ser ikke hvem som er hvem. Jeg roper: Hvor er Kate? Hvor er Gunnar? Hvor er de andre?. En rolig mannestemme sier de er her alle sammen. Jeg skjønner det ikke. Jeg har speidet mod syd hele tiden. Jeg trodde det ville komme en scooter fra Krækkja. Det er mange scootere, jeg vet ikke hvor mange. Tirsdag morgen sendte jeg en sms til familie og venner: Vi holder på å gjøre klar til 27 km ingen smiley da det er sludd, kraftig vind og 2 plussgrader! Det blir bedre i løpet av dagen, men vi regner med 9-10 timer til Krækkja. Wish us luck!. Jeg ringte Kjell på Krækkja og fortalte, at vi var 7 honnørmedlemmer, som holdt på å gå fra Finse og at vi regnet med å være fremme før det ble mørkt. Vi var ved godt mot og gledet oss til utfordringene. Det er jo derfor vi går disse turene. Vi har vært på mange av dem: Hardangervidda, Jotunheimen, Skarvheimen og Rondane. Det finns ikke noe mer vakkert enn Hallingskarvet og Kirkedørene. Vi elsker de norske fjellene og den fantastiske naturen. Vi er trente, erfarne skigåere! Det vil si fem av oss er erfarne, vant med å ha på sekk, mens to aldri har prøvd å gå på ski uten for preparert løype. Vi skal følge kvistete ruter og her finns det ikke preparerte løyper. Men værutsikten lover bedring. Vi la oss bak to skoleklasser med trente elever fra et sportsgymnas i Oslo, og lærerne deres. Etter ca. 5-6 km, ved foten av en bakke, begynte de to skoleklassene å diskutere. Den ene klassen hadde problemer med gnagsår og andre småskader. De bestemte seg for å snu. Den andre klassen fortsatte mot syd og vi fulgte etter. Vinden kom fra nord -vest og vi hadde den fortsatt i ryggen. Men utfordringene begynte å merkes på kroppen. Vinden tok til i styrke og sammen med det glatte underlaget ble det vanskelig å holde balansen. Særlig når det gikk nedover bakke ble det vanskelig. Alt for mange ganger måtte vi hjelpe hverandre på beinene igjen og stå og vente. Vi kunne ikke snu. Det ville bety motvind! Det som sliter mest på ski er å falle. Vi byttet på å gå foran for å finne vei, og bakerst for å samle opp. Vi så ikke lengre skoleklassen. Avstanden økte mellom de av oss som gikk foran og bak. Fortroppen skulle hele tiden vente på baktroppen. Det blåste voldsomt. Det ble kaldere. Det var langt over middag og det var ikke tegn til at været ville bli bedre. Vinden løyet ikke av tvert imot økte den i styrke. Det samme gjorde snøføyke, snømengde og kulde. Vi måtte bevege oss raskere for å holde på varmen, selv om vi tok på oss ekstra klær. Illustrasjonsfoto: Røde Kors På grunn av de vekslende temperaturene i de siste par dagene, etterfulgt av frostgrader, var detspredd snø med skare. Vi veltet i den kraftige vinden og det vanskelige terrenget. Det ble verre og verre. Vi var kalde og slitne, vi beveget oss i sakte tempo. Når terrenget skrånet opp eller nedover gikk vi sidelengs med korte steg. Vi ble mer og mer utmattet. Vinden økte i styrke! Sikten ble dårligere! Gunnar setter seg på scooterhengeren, jeg blir plassert foran ham. Jeg blir lagt i en pose, men fortsetter å riste. Jeg lukker igjen øynene og kjenner hvordan snøscooteren jobber seg over fjellet. Jeg hører lyden av motordur rundt meg. Det er ca. en halv time til Krækkja. Jeg ser ingenting, kastes frem og tilbake. Jeg ser ned i posen, jeg rister voldsomt. Tårene blir til is i håret. Vi er fremme. Jeg klarer ikke å stå på benene. To menn tar tak i meg og bærer meg inn i hytten. Det er mye folk der. Igjennom tårer ser jeg Kjell. Han får en klem. Jeg ser også Thomas. Også han får en klem. Jeg ser flere av vennene mine. Alle får de en stor klem. Tårene bare renner. Jeg blir båret opp i andre etasjen. En fin jente, Karianne, klær av meg. Jeg må ha av meg alle klærne. De er bløte, men det kjenner jeg ikke. Jeg rister og skriker og gråter. Karianne holder rundt meg og stryker meg på ryggen. Lenge. Det føles godt. Det skal gå bra!, Bare slapp av!, Alle er her!, Alle har det bra!, forteller den rolige stemmen hennes. Jeg vet ikke hva som skjer rundt meg. Det er mange folk i rommet. Jeg kjenner at Klaus ligger i sengen ved siden av. Jeg rister fortsatt voldsomt. Klaus rister også voldsomt. Det er en stor kar med vennlig og behagelig stemme. Han spør meg hvordan jeg har det. Jeg vet ikke! Karianne kommer med en flaske varmt vann. Hold rundt den sier hun. Det varmer. Noen tar føttene mine i sine varme hender. Jeg vet ikke hvem, men det føles bra. På et tidspunkt stod det klart for Gunnar og meg at vi ikke rakk frem til Krækkja før det ble mørkt. Kunne vi grave oss ned? Vi hadde bare en spade, men ingen steder virket bra nok for å grave seg ned. Dårlig sikt gjorde at vi ikke fant et egnet sted. Jeg hadde prøvde å få kontakt med Krækkja via mobilen, men det var ingen dekning. Senere, oppe på en ås, forsøkte vi igjen. De frosne fingrene mine klarte ikke å trykke på tastature. Men den frosne tommelen klarte å trykke på gjenvalgstasten og Kjell på Krækkja var i røret. Vi ropte at vi hadde to personer som var blitt dårlige og at vi trengte assistanse. 1-2 timer, sa Kjell. Vennene rundt meg fikk beskjed det ville komme en scooter om en time. Jeg regnet med at Kjell hadde skjønt alvoret og ville handle raskt. Det kom til å gå mange timer. Av ulike årsaker som jeg ikke kjente til da. I mellomtiden kjempet vi oss videre. Ikke stå stille! Jeg foreslo at Thomas og Kate unnlot å vente på baktroppen men heller prøve prøvde å rekke frem til Krækkja. Da jeg fikk kontakt med Kjell hadde Kate og Thomas gått videre og hadde ikke fått beskjeden. Derfor var jeg nødt til å forsøke å innhente En

10 En sann historie dem for å gi beskjed om at det ville komme hjelp. Det var vel et par kilometer mellom oss og jeg fikk raskt innhente dem. Jeg så dem på toppen av en lang bakke og fortet meg frem til dem. De var slitne og kalde. Sikten var nå enda dårligere. Jeg skjønte ikke hvor hjelpen ble av. Jeg forsøkte å få kontakt via mobilen igjen, men det var ingen dekning. Vinden økte. Sikten var lik null. Vi måtte rope for å høre hverandre.vi klarte ikke å se neste kvist selv om jeg gikk frem. Det varhåpløst. Vi så ingenting. Til slutt var det ikke annet å gjøreenn å bli ved den siste kvisten. Hvor var de andre? Jeg håpet at de hadde gravd seg ned. De hadde spade. Vi kunne ikke gjøre noe, absolutt ingenting. Vi måtte overgi os til naturens krefter, forsøke å få ly og håpe på at hjelpen kom snart. Jeg hadde mistet tidsfornemmelsen. Det holdt visst på å bli mørkt. Jeg hadde en følelse av at det var 3-4 timer siden jeg sist hadde snakket med Kjell. Hvor ble det av dem? Det var umulig å finne frem en klokke, fingrene var ubrukelige. Det spilte heller ikke noen rolle! I løpet av en time ville det bli fullstendig mørkt. Vi var prisgitt. Det var ingenting vi kunne gjøre! Hvorfor kom de ikke? Flere ganger underveis hadde jeg sett en scooter, viftet glad med skistavene og ropt nå kommer de. Men hver gang var det et ønskebilde, en stor stein i snøføyka. Vi forsøkte å bygge le. Vi tok av skiene og satte dem på høykant. Jeg klarte ikke å få av den ene skien, bindingen hadde frosset fast. Jeg banket med spissen av staven og til slutt gikk den av. Sekkene opp på hverandr og ryggsekkovertrekket over skiene for et minimum av le. Thomas fant sitt nødteppe, jeg fikk plastposen opp med tennene. Jeg hadde også et nødteppe i sekken, men måtte droppe å få opp glidelåsen. Fingrene var stivfrosne. Jeg klarte ganske enkelt ikke å få ut nødteppet av sekken min. Lyset forsvant. Jeg la meg bak ryggen til Thomas og lukket øynene. Jeg spratt opp igjen. Jeg visste at jeg ikke kunne legge meg til å sove. Jeg klarte ikke mer. Jeg la meg ned igjen, spratt opp igjen, velvitende om at jeg ville sovne hvis jeg la meg. Jeg var fullstendig utmattet. Jeg klarte ikke mer. Jeg rakk å tenke at det var det. Slik skulle det ende. Jeg ga opp og sa farvel. Jeg skal ikke ha noe mat. Jeg er helt utmattet og ønsker bare å sove. Gunnar kommer med litt suppe, men ellers er jeg borte. Jeg våkner først neste morgen til en forferdelig snøstorm. Vi blir på Krækkja i tre dager på grunn av snøstormen. Her har vi det fint og varmt, her er det mat og snille folk. Dagen etter dukker lederen av redningsaksjonen opp. Vi får en prat med ham og forteller ham hvor takknemmelige vi er. Vi er ikke i tvil om hva som hadde skjedd hvis ikke hjelpen hadde kommet. Det var virkelig nære. Vi får vite at det var iverksatt en mye større redningsaksjon enn vi trodde. Når det er snakk om så mange personer kan ikke Kjell kjøre ut alene. Han er nødt til å alarmere politi som igjen alarmerer Røde Kors. Nå skjønner vi at omstendighetene gjør at det tar tid. Hjelpekorpset er frivillig mannskap. Det er 12 snøscootere fra Røde Kors der hvor vi blir plukket opp og ytterligere 11 er på vei. Dessuten har et helikopter på Geilo lettet, men det er nødt til å lande på Haugastøl på grunn av det dårlige været. For å få gjort klar mannskap og materiell brukes det lastebil og plog. Alt dette visste vi lite om. Vi skjønte ikke at det skulle en så stor aksjon til. Vi er dypt takknemmelige. En stor takk til Røde Kors og politi rundt Hardangervidda. Våre liv var prisgitt deres innsats. Artikkelen er oversatt fra dansk. FACE er et årlig arrangement hvor frivillige fra alle europeiske Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger møtes ansikt-til-ansikt for å konkurrere i en av de mest humanitære disipliner: førstehjelp. Hvert år samler FACE rundt 1000 deltagere fra 30 forskjellige land for å finde det dyktigste laget i en førstehjelps-konkurranse. Lagene fra Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningene består av 6 deltagere. Det er vinneren av fjorårets NM i hjelpekorps som representerer Norge ved FACE Men ettersom det ble uavgjort i fjor mellom FACE First Aid Convention in Europe vil i år bli avholdt i Venezia og Jesolo i Italia i tidsrommet september Hordaland RKH og Sør-Trøndelag RKH har det vært nødvendig å trekke lodd om hvem som skal representere Norge i år. Loddtrekningen ble foretatt på ressursgruppe Førstehjelp sitt møte på Hjelpekorpskonferansen mai, og Hordaland ble den heldige vinneren. Sør-Trøndelag blir allikevel med og deltar som observatører/support. Les mer om hele arrangementet på: Vi ønsker laget vårt lykke til! NM for hjelpekorps Så deilig med en tur på sjøen! Vil du ha et glass vin? Nei, er du sprø? Jeg kjører jo bil! 2. september braker det løs: Norgesmesterskapet for hjelpekorps. I år er det Sogn og Fjordane Røde Kors som har gleden av å arrangere og invitere. Selve konkurransen vil finne sted i Førde september. De deltagende lagene er utvalgt på bakgrunn av kvalifiserende konkurranser i distriktene. Distriktsmesterskapene har pågått i løpet av våren og ved redaksjonens avslutning var det 7 påmeldte lag. Flere ventes å komme til i løpet av våren og sommeren. Påmeldingsfristen var 31. mai. 18 Hva er forskjellen på en bil og en båt? Noen får andre holdninger til alkohol når de kjører båt. Er det fordi de ikke tror det er så farlig å være litt pussa på sjøen? I så fall tar de grundig feil! klar for sjøen Du finner all nødvendig, oppdatert informasjons om deltagende lag, påmelding av deltakere, gjester og supportere, opplysninger om transport og overnatting på: og Hjelpekorpsportalen på Korsveien: HJELPEKORPS

11 Region Øst sine sommerkurs i Stavern Tekst og foto: Sven Bruun Tradisjonen tro så samles det hver vår en masse rødkledde mennesker i en nedlagt militærleir et sted på Østlandet. De kommer fra området rundt Oslofjorden og har lyst til å bruke over fire dager av sin fritid på å lære, eller lære bort kunnskaper om både det ene og det andre som kan være nyttig. Vi snakker om hjelpekorpsere i Region Øst som deltar på det årlige regionkurset i Stavern. Scooping av pasient ut av en bil. Sommerkurs Leiren er til vanlig øvingssenter for justissektoren, og hjelpekorpserne fyller både undervisningsrom, kaserner og kantine, sammen med bl.a. studenter fra politihøgskolen. Elever, veiledere, instruktører, kursledere og stab er hentet inn fra hele regionen, og i tillegg kjøres det også et par nasjonale kurs. På årets kursmeny sto Videregående førstehjelp, Instruktør trinn II, Kart/kompass og GPS (B) Ettersøkingsledelse barmark B, Hovedinstruktørkurs NGF/D-HLR- instruktørkurs, Idrettsskade og Samband B. Mange andre regioner har tilsvarende kurshelger, og erfarer at det gir et stort løft lokalt, både faglig, men også sosialt. Det er også viktig for å skape tilhørighet, og samhandling på tvers av både korps og distrikt. Årets deltagere kunne kose seg med et strålende vær, og som man ser av bildene så foregikk mye av aktiviteten utendørs. Deltager på Utvidet førstehjelp tar seg av en brannskade. Mange førstehjelpere trår til for å få en pasient ut av en trang bil. Deltagere på Utvidet førstehjelp tar seg av pasienter på en av ringløypene. En del av skadene var verre en andre. Veileder Bjørn lurer på hva fotografen driver med, mens deltagere på Utvidet førstehjelp trener på bruk av backboard. Deltagere på Utvidet førstehjelp tar seg av en syklist som besøkte en av vollgravene i området. Dette med å kalibrere GPS en er ikke alltid like enkelt

12 22 Leserinnlegg En landsrådsleder for den moderne redningstjenesten Tekst: Dag Tomas Sagen Johannesen Min periode i landsrådet er snart over. Det må dessverre bli med tre år for denne gang, og jeg ser det derfor som mitt ansvar å dele noen viktige erfaringer fra perioden. Jeg starter med tanken om at Hjelpekorpset er og skal være en sentral aktør i redningstjenesten og beredskapen for øvrig. En sentral aktør må også ta ansvar for å legge tydelige premisser for hvordan redningstjeneste skal utvikle seg i fremtiden. I denne sammenheng har jeg fundert over hvilken leder hjelpekorpset har i dag og hva vi trenger for fremtiden. Redningstjenesten som en politisk arena Røde Kors Hjelpekorps er en integrert del av Den norske redningstjenesten. Slik starter jeg ofte presentasjoner for å presisere hjelpekorpsets formelle plass i Norge. Fremstillingen er også fundamental annerledes enn Den frivillige redningstjenesten som vi frivillige beskrev så feilaktig i rapporten om vår fremtid i redningstjeneste. Så hvorfor nevner jeg nettopp dette? Det finnes kun en offentlig redningstjenesten i Norge, og det er denne vi er en integrert del av. Dette plasserer Hjelpekorpset i en posisjon som en sentral utøver, men også som en viktig premissleverandør for utviklingen av tjenesten. Som frivillig aktør eller ei, så krever dugnadskonseptet at alle aktører er pådrivere for kvalitet og en robust og effektiv tjeneste. I senere års offentlige dokument legges det stor vekt på at beredskapen må endres i takt med samfunnsendringene, uten at det anbefales noen endringer i organiseringen eller bruken av de frivillige. Sivilforsvaret omorganiseres og spesialiseres, Heimevernet antas å ha en sterkere betydning som redningsressurs, totalforsvarskonseptet er snudd på hodet (fra krigsfokus til sivilt fokus)- og de frivillige forutsettes å fortsette som de alltid har gjort. Dette gir dugnadskonseptet en politisk agenda. Med dette mener jeg behovet for at de frivillige er synlige når vurderinger og beslutninger tas på politisk nivå. For eksempel når vi har behov for tilgang til øvelseskjøring i fjellområder, når organiserte øvelser settes på agendaen, når ressurser skal fordeles, og ikke minst når hjelpekorpset ser at redningstjenesten har behov for øket kompetanse innenfor enkelte områder. I denne landsmøteperioden har hjelpekorpset vært synlige på den politiske agenda. Vi har hatt en leder som har hatt flere møter med Justisministeren og andre sentrale aktører enn på mange år. Han har presset på landets øverste politiske ledelse når arbeidet med scooterkjøring i nasjonalparker og verna områder har blitt fanget i det byråkratiske spillet, og satt foten ned når Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) har fremstått som hjelpekorpsets representant på den politiske arena. Hans forståelse av det politiske spillet synliggjøres i en målrettet streben etter å integrere Røde Kors sin øverste ledelse, og dermed den sterke legitimiteten organisasjonen har i samfunnet, for å sette premisser for de frivilliges plass i redningstjenesten. Ikke minst har han fremstått i media som en uniform og tydelig leder og representant for hjelpekorpset i redningstjenesten, og med en likeledes entusiasme for å fremme Hjelpekorpsets forebyggende rolle. Når en leders synlighet blir verdsatt og kommentert lokalt så er vi på riktig vei. Redningstjenestens manglende krav til frivillige Det tydeligste vi kan komme med av krav til de frivillige i redningstjenesten er [ ] at organisasjonen kan forplikte seg med hensyn til å stille ressurser til rådighet, at varslingsrutiner er avtalt og øvet, at det offentliges og de frivilliges ressurser er samordnet og at samspillet med redningsledelsen og andre innsatsstyrker må være øvet (Stortingsmelding nr. 17 ( )). Vi kan spørre oss selv om hvorfor det ikke stilles tydeligere krav til de frivillige. Den norske kontrolltradisjonen bygger på stor grad av selvkontroll (ved bruk av funksjonelle krav). Det vil si at tjenesten som skal leveres beskrives overordnet, men ikke spesifikt hvordan dette skal utføres, eller hvilke krav det er nødvendig å sette til tjenesten. Dette overlates til fagområdene selv. Det vil si at vi har et stort ansvar for å legge premissene for den tjenesten vi skal levere, hva gjelder mannskap, type oppdrag og ikke minst tydelighet i forhold til våre begrensninger. Derfor, skal vi være en primær aktør så må vi også påta oss ansvaret med å utvikle tjenesten og sette de kravene vi mener det er behov for i en moderne redningstjeneste. Det holder ikke å argumentere med at vi bare er frivillige. Med dette mener jeg også at vi må synliggjøre våre begrensninger det er det som fremmer legitimitet. Jeg er glad for at min oppfattelse i denne perioden har vært at vi har hatt en landsrådsleder som tydelig har tort å ta opp de vanskelige spørsmålene om krav og grenser. Dessverre assosieres ofte diskusjoner om krav og begresninger mer om ekskludering enn inkludering, og møtet med disse utfordringene er upopulært. For eksempel om hjelpekorpset skal være åpent for alle, om fysiske begrensninger og ikke minst om en bevisst vurdering og seleksjon av hvilke oppgaver vi faktisk skal bistå med i redningstjenesten. Min oppfattelse er ofte at motstandere glemmer at vår leder er, og skal være, programforpliktet til å fremme de kravene som landsrådet og organisasjonen selv har satt. Ennå fremstår krav om régodkjenning og ulike krav i grunnopplæringen mer som symboler enn regelen rundt om i organisasjonen. Det er nettopp dette vår landsrådsleder er programforpliktet til å rette fokuset på, enn hvor upopulært det måtte være. Han har også tydelig signalisert kravene til leveranse og produktivitet til våre ressursgrupper, og tatt initiativ til kontroll med vår representasjon i Den internajonale fjellredningskommisjonen (IKAR), slik at våre nasjonale ressurser får best mulig utbytte av dette. Min oppfattelse er utvilsomt at resursgruppene og vår IKAR-representasjon har ønsket å bli stilt tydelige krav til, det fremmer nettopp deres egen legitimitet. Det viktigste er at det er satt et tydelig fokus på forpliktelsene og ansvaret organisasjonen, med dens ledere, har for våre medlemmers muligheter og begrensninger i den operative tjenesten. Hjelpekorpset på den interne arena Det er verdt å merke seg at organisasjonen er mer synlig internt enn noen gang. I landsmøteperioden har et øket fokus på Hjelpekorpset blant annet ført til opprettelsen av en egen avdeling for Nasjonal Beredskap og Hjelpekorps, og dermed en betydelig tettere kontakt med den sentrale ledelsen. Hjelpekorpsets representasjon i generalsekretærens ledergruppe er et eksempel på dette. For første gang er Regelverket for Hjelpekorps forankret vedtatt av Landstyret, og ikke minst så har Landstyret forpliktet seg til Hjelpekorpsets strategi Best på Søk og Redning fra Fjord til Fjell. Dessverre kan man kanskje si, men de økonomiske rammene er helt sentrale for vår virksomhet i redningstjenesten. Det er også på det rene at de økonomiske rammene ofte følger organisasjonens evne til å synliggjøre behovene. Det er nettopp her landsrådsleders nitidige arbeid og vilje for å synliggjøre hjelpekorpsets arbeid og behov, har vist resultater. Rammene for hjelpekorpset har bare økt i en periode hvor kutt og sparing har vært hovedtema. Konkrete eksempler er blant annet subsidiering av alle vannkurs fra C- til A nivå med 1,7 mill., ekstra bevilgninger til region Nord for utjevning av reisekostnader, økninger slik at hele landet har fått Det 38. landsmøtet går av stabelen på Gardermoen til høsten. Det er på landsmøtet at føringer for Røde Kors sitt arbeid for de neste tre årene legges. Derfor er det viktig å være til stede. Landsmøtet avholdes oktober i år. Det forventes å bli en virksom og hyggelig høsthelg i samvær med Røde Korsere fra hele landet. Offisielle invitasjoner er sendt ut til alle landsråd, distriktsog lokalforeninger. Oppholdet dekkes av den enkelte forening. Elektronisk påmelding er lagt ut på Her må alle delegater, observatører, gjester og ansatte melde seg på. et tilbud om midler til regionskurs, betydelige økninger i budsjett til alle ressursgruppene. Videre er det verdt å nevne at sittende leder har vært primus motor i arbeidet med vannrespons og opprettelsen av de nasjonale ressurssentrene, og helt sentral i fremforhandling av uniformsavtaler med Wenaas og Norrøna, samt avtalen med ICE- mobilnettverk. De moderne forventningene til redningstjenesten Den moderne redningstjenesten krever en tydeliggjøring av vår kapasitet og ressurs. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fremstiller i Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport for 2005, at uten innsats-en til de frivillige [...] ville det offentliges eget apparat måtte hatt et helt annet omfang og en både vesentlig bredere og mer spesialisert kompetanseplattform for å kunne opprettholde en forsvarlig redningstjeneste til sjøs og til lands. Argumentet må derfor bli at: fordi om det er de frivillige og ikke det offentlige som gjør disse oppgavene, så er forventningene til tjenesten som leveres den samme. Forventningene til oss er store, og skal vi være best og levere kvalitet, så må vi passere disse forventningene med god margin. For å klare dette må vi ha en leder som er representert helt øverst der beslutninger tas, både internt og eksternt, som er programforpliktet og må balansere mellom de forventninger og krav som stilles til organisasjon og enkeltpersoner, og ikke minst tørre å fremstå som en aktiv pådriver for utviklingen av den moderne redningstjenesten. Hvor enn upopulært dette er, så mener jeg at dagens landsrådsleder har vist kvalifikasjoner som er helt sentrale for Hjelpekorpset som en integrert del av Den norske redningstjenesten. Dag Tomas Sagen Johannesen Regionleder sør og landsrådsmedlem Til daglig doktorgradsstipendiat i risikostyring og samfunnssikkerhet. Landsmøtet avholdes hvert 3. år og er alle Røde Kors eres landsmøte. Alle d-rådsledere og lokalforeningsledere (dvs. korpsleder, hvis foreningen kun har hjelpekorpsaktivitet) oppfordres til å melde seg som delegater. Andre hjelpekorpsere har mulighet for å melde seg som observatører. Oppdatert informasjon om Landsmøtet vil jevnlig bli lagt ut på Korsveien og på Vel møtt! HJELPEKORPS

13 Beredskapsdiskriminering i Norges Røde Kors Hjelpekorps Foto: Jan Rune Eide, Gevir Tekst: Andreas Breden Tangen Leserinnlegg I en så stor organisasjon som Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) er man helt avhengig av åpne, redelige og imøtekommende ledere for å kunne skape integritet og samhold. Dette er ikke mer enn man skulle kunne forvente av personer som tar på seg et lederverv, men noen ganger går det dessverre i gal retning. I slike situasjoner er det dessverre opp til hvert enkelt hjelpekorps å forsøke å få til en positiv endring i en organisasjon som virker demokratisk tungrodd og preget av interne allianser. I forbindelse med NRKHs satsing på vannredning ble det opprettet tre såkalte ressurssentre; to for sjøredning på Karmøy og Tjøme og ett for elveredning i Sjoa. Prosessen med å etablere Nasjonalt Ressurssenter Vannredning Sjoa (NRVS) har mildt sagt vært uredelig og preget av beslutninger bak lukkede dører. Otta Røde Kors Hjelpekorps ble tiltenkt rollen som vertskorps for senteret, men opplevde at det ble tatt beslutninger bak ryggen deres og at senteret ble flyttet til et annet korps i samme område uten at de ble informert om dette på forhånd. Det presiseres at dette ikke er en kritikk av nåværende vertskorps. På direkte spørsmål om hva som lå bak denne beslutningen kom det ingen gode svar fra ledelsen, verken fra Landsrådet eller prosjektledelsen, og det første vertskorpset sitter med en rekke ubesvarte spørsmål. At ledelsen i NRKH ikke har gitt gode svar til en gjeng som ofrer timevis på frivillig arbeid hvert år og er en ressurssterk lokalforening i nærmiljøet er sterkt kritikkverdig! På hjemmesiden til NRVS står det Våre kursledere og veiledere er lokalisert over store deler av landet. Vi ser det som helt avgjørende for Røde Kors at vår kompetanse finnes også ute i distriktene der de fleste aksjoner faktisk skjer. På samme siden står det oppført 16 veiledere, hvorav 5 er utpekt som kursledere. Av de 16 personene som er oppført som veiledere er 7 lokalisert utenfor Gudbrandsdalen/Lillehammer-området, og ingen bor nord for Trondheim. I år var det kvalifiserte søkere til A-kurs elv fra Nord-Norge som ikke fikk plass på kurset, og noe som er særdeles graverende med tanke på å spre kompetanse ut i distriktene i tråd med Hjelpekorpsstrategien. Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps (HRKH) sendte i forbindelse med dette 5 spørsmål om opptaksprosessen til ledelsen av NRVS, og svaret var unnvikende og lite opplysende. Kriteriene som ble oppgitt var 1) tilknytning til elveredningsmiljø lokalt 2) lokalt korps/område sin satsning på elveredning 3) hva er gjort av lokal trening etter C - B-kurs 4 ) flere søkere fra samme korps 5) personlig egnethet. I forkant av dette har NRVS opplyst om at søknaden skulle være enkel, uten å gi informasjon om kriterier for vurdering. A-kurset på Merket har gode rutiner for opptak og vurdering til kurs, og ledelsen ved NRVS bør lære av staben der. Med det fokuset NRVS har i opptaksprosessen vil de aller fleste hjelpekorpsene i hele Norge være ekskludert fra å starte opp et eget elveredningsmiljø. Dette i seg selv er så graverende, og dessuten stikk i strid med vedtatte styringsdokumenter i organisasjonen, at ledelsen bør vurdere sin egen rolle ved NRVS HRKH forsøkte på nytt å få svar på de tidligere stilte spørsmålene, men heller ikke denne gangen valgte NRVS å svare på spørsmålene våre. De opplyser om at det ipinsehelga skal arrangeres et C-kurs i Bodø, men dette er et kurs ingen av hjelpekorpsene i Finnmark vi har snakket med har kjennskap til. Vi vil opplyse NRVS om at Nord-Norge er langstrakt. HRKH finner opptaksprosessen så uryddig og uoversiktlig at vi stiller spørsmålstegn ved om det i det hele tatt finnes en strategi for kompetanseheving i distriktene. Når man jobber med frivillige som legger ned et betydelig antall timer i arbeidet sitt må man som leder i organisasjonen være åpen, ryddig og redelig. I motsatt fall vil vi sitte igjen med en toppstyrt organisasjon uten påvirkning nedenifra. Det er sunt å være uenig, men når man ikke kan gå i dialog selv på tvers av maktforhold har uenigheten blitt usunn. Dersom NRVS får fortsette driften som før stiller vi spørsmålstegn ved Landsrådets kontroll med senteret, og om de opererer i tråd med sitt mandat, Hjelpekorpsstrategien og 5-punktsgjøringa. Dersom NRVS styres i tråd med Landsrådets intensjon bør denne intensjonen endres til å favne om hele Norge. Hvis ledelsen blir sittende bør den dessuten få et kurs i god kommunikasjon. På vegne av Hammerfest Røde Kors Hjelpekorps Andreas Breden Tangen Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted 1% av Stormbergs årlige omsetning brukes for å gjøre verden litt bedre. I 2010 ble kr ,- brukt til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter. Alle kan søke Stormbergstipendet. Hvert år deles kr ,- ut for at organisasjonen, fotballaget, firmaet, borettslaget eller klassen din skal kunne gjennomføre noen av samfunnsansvarsprosjektene dere gjerne vil gjennomføre. Stormberg ble som første sportsgrossist tatt opp som medlem av Initiativ for etisk handel (IEH). Vår produksjon utenlandsk skal bidra til sunn sosial og økonomisk utvikling for våre produsenter og det samfunnet de lever i. 25% av Stormbergs medarbeidere skal være rekruttert blant mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet, for eksempel ufaglærte, straffedømte og tidligere rusmisbrukere. Alle Stormbergs produkter er klimanøytralisert med FNs godkjente klimakvoter. Stormberg kompenserer alle utslipp relatert til sine produkter fra produsent til sluttbruker ved å finansiere et vindkraftprosjekt i Nord- Kina. Stormberg gir pant på alle sine varer. Lever brukt sportsog turtøy inn i en av Stormbergs butikker og få en pantelapp. Les mer om Stormbergs samfunns- og miljøengasjement på stormberg.no 24 2

14 Korpset har fleire aksjonar i året, både på vinter og sommar, der medlemmar er flinke å møta. I år har me og brukt beredskapsvakter under aksjon til å ha ansvaret med forpleining og transport. Før kvar påske har me saman med Vossestrand RKH, kvisting av turløyper i Stølsheimen. Påskeberedskap startar med ein Glad kontroll. Det er ein informasjonskampanje om påskeberedskap der me deler ut informasjonsmateriell til påsketuristar. Dette er eit samarbeid med politi, brannvern og ambulansetenesta. Resten av påske har kvart vaktlag på alarmplanen vakt. God sommar Voss Røde Kors Hjelpekorps Korpsstafetten Voss Røde Kors Hjelpekorps Voss Røde Kors Hjelpekorps vart starta i mars I påsken 1947 gjekk det eit stort snøskred på Uppsete. Dette blei den fyrste store aksjonen til Voss Røde Kors Hjelpekorps. Åtte ungdommar var tekne i skredet. To av dei kom seg ut av skredet av eige hand, ein vart funnen av leitemannskap og overlevde. Fem omkom i ulukka. Tekst : Arild Himle Foto: S. Ulvund Etter dette har korpset deltatt på mange aksjonar både i og utanom kommunen. I 1947 fekk korpset eigen ambulanse og i 1950 vart det bygd hytte på Hangurden. I 1978 overtok korpset ambulansetenesta frå kommunen. Etter grundige vurderingar vart det i 1969 bestemt at ein skulle investera i den fyrste snøskuteren, og denne var på plass året etter. Korpset har i dag ca 100 medlemmar på alarmplanen. Av desse er det ca. 40 medlemmer aktive. Me har eige hus saman med Voss Røde Kors, og har opp gjennom åra hatt mange store og små investeringar. Elveredning har vore ein del av korpset sidan det blei starta opp. Med oppgang og nedgang innan aktiviteten innan dette, har me lange tradisjonar innan elveredning. Røde Kors kytta på Voss. Voss er ei bygd med mange store idrettsvakter. Dette er ein stor aktivitet for korpset der me har ca timar i året med vakter. For å klara dette er me avhengig av god hjelp frå nabokorpsa, og dei stiller opp ved behov. Instruktørgruppa er aktiv med ca timar med ulik undervisning. Me sette ny rekord i fjor med over 100 personar på fyrstehjelpskurs. Me set mykje fokus på å utdanne eigen medlemmar. Me er eit korps med sunn økonomi og bra med utstyr. Kvar tredje tysdag har me medlemsmøte med eit fagtema og info om kva som skjer. Me kan og vere ute med praktiske øvingar. Øvingar har me både lokalt og på områdeplan. Voss RKH om Røde Kors Beredskapsvakt Voss Røde Kors var saman med Vossestrand Røde Kors fyrste Røde Kors forening som starta Beredskapsvakt. Oppstart var i september 2009 og ein var raskt oppe i over 100 medlemer. Me rekrutterte medlemer ved å stille dei spørsmålet: Dersom det skjer noko verkeleg alvorleg i området der du bur, kan Røde Kors kontakte deg då og høyre om du kan hjelpe?. Pr dags dato har Voss RK Beredskapsvakt ca 160 medlemer. Alle må betale medlemskontingent, skrive under på etikk og taushetserklæring og ta grunnkurs i førstehjelp. Dei har forplikta seg til å stille på ein kurskveld i året. Fyrste kurskveld var det førstehjelp som stod på programmet. På andre års kurskveld var temaet Redning og beredskap. Her hadde me med oss folk ifrå kommune og politi som foredragshaldarar. Me er no i gang med å planleggje tredje års kurskveld. Mange av dei som melde seg som beredskapsvaktar gav uttrykk for at dei kunne tenkje seg å vere med oftare enn når det skjer noko verkeleg alvorleg. Nokre av desse har gått inn i andre aktivitetar som t.d. Flyktningeguiden. Beredskapsvakten er organisert under Lokalforeningen, og det vart raskt danna eit utval som driftar Beredskapsvakten. Medlemene i utvalet vart plukka ut blant beredskapsvaktane som signaliserte at dei var interessert i å vera med på litt meir enn det me i utgangspunktet hadde spurt dei om. Alle medlemene er vorte delt inn i grupper med ein leiar som har ansvar for varsling. Beredskapsvaktane har vorte brukt to gonger. Fyrste gong under pandemien, der dei saman med Hjelpekorpset var med og hjelpte til under massevaksineringa. Seinare har dei laga mat til og servert 50 personar frå Hjelpekorps, Redningshundar og Politiet som var med i søk etter sakna. Her stilte Beredskapsvakten og med minibussjåfør. Beredskapsvakten ser ut til å ha funne sin plass i Røde Kors familien! 26 2 HJELPEKORPS

15 Røde Kors-dagen 8. mai i Larvik Som et ledd i en kampanje har Larvik Røde Kors Hjelpekorps hatt fokus på medlemsverving. I år hadde Larvik RKH bestemt seg for virkelig å markere seg på Røde Kors-dagen. En vellykket markering i 2010 på Indre Havn i Larvik la et bra fundament å bygge videre på. Navnet på Røde Kors ungdomssatsning innen førstehjelp og friluftslivs har nå fått sitt offisielle navn; Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF), forkortet Røde Kors RØFF. Det vært gjennomført en åpen konkurranse hvor deltakerne skulle komme med navneforslag som henledet oppmerksomheten mot Vill natur, førstehjelp i realistiske omgivelser, spennende friluftslivsaktiviteter, og ungdomlig pågangsmot. Det ble i alt sendt inn 79 forskjellige forslag. Tekst: Monica Ljusnes Foto: Larvik Røde Kors Hjelpekorps Geir Sundsetvik sjekker bevertningen sammen med Teddy fra Vennebyen. De antatt sju beste forslagene ble prøvet ut på grupper med ungdommer år, og lagt ut på Facebook og Korsveien til avstemming. Av 301 stemmer fikk Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF) 225, og vant klart foran nest beste, Røde Kors Aktiv, som fikk 51 stemmer. Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF) ble vedtatt i Landsstyret 16. juni 2011, med merknad om at RØFF ikke skal brukes alene. Fra fjord til fjell Planleggingen av årets markering begynte allerede i januar og det var mange baller i luften. Planer ble lagt frem for lokalforeningen i februar og budsjetter godkjent. Dette ble etter hvert et stort prosjekt som hele Larvik Røde Kors var med på. Et av høydepunktene var besøk fra Vennebyen. Dette er en serie mange kjenner fra TV2, og som gjorde at arrangementet fikk besøk av mange barn. Til de eldre barn hadde man innhentet en GYRO. Her får man nesten følelsen av å være vektløs. Andre samarbeidsparter som var til stede var Brannvesenet i Larvik med fire(!) biler og Larviks største flaggstang - Røde Kors-flagget blafret i toppen på stigebilen. Stavern dykkeforening bidro med sin SAR-båt og Redningsskøyten Elias og det ble hentet inn snøscooter fra Lardal og ATV fra D-rådet for å vise noe av det utstyret Røde Kors HJK sitter inne med og bruker på aksjoner. Erfaringen var at når det var mange ulike aktiviteter å by på ble det også mange og bra anledninger til å snakke om de mange Røde Kors-aktiviteter, som det ble reklamert godt for samt Røde Kors blodgiverprogram. Mange meldte seg inn i Røde Kors med engang, og det er også registret en del nye medlemmer i etterkant av denne dagen. Dette ble et flott samarbeid mellom alle avdelinger i Larvik Røde Kors, som i tillegg var forsterket med mannskaper fra Kragerø og Porsgrunn Røde Kors. Distriktskontoret og andre avdelinger i Vestfold støttet opp med både flagg og reklamebukker. På selve dagen var det minst 45 Røde Kors-medlemmer i sving. Alle fikk tilbud om å delta på en konsert med Postgirobygget på kvelden. Billettene var sponset av Kulturhuset Bølgen i Larvik. Et arrangement i denne størrelsen krever mye forarbeid. Men etter å ha gjort dette to år på rad opplever vi i Larvik RKH at vi får utrolig mye tilbake i form av kontakt med folk og verving. Andre Røde Kors-foreninger oppfordres på det sterkeste til å kaste seg ut i lignende prosjekter. Håkon Færvik sminker en av de mange fremmøte på familiedagen. Ledersamling Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv (RØFF) Ressursgruppe Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv vil gjennomføre samling for voksne ledere på Merket, aug Målgruppe Etablerte og kommende ledere av Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv. Ledere for Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv må i henhold til retningslinjene for aktiviteten ha godkjent hjelpekorpsprøve de seneste tre år. Hensikt Samlingen skal være en erfaringsarena for utveksling av gode råd og tips i forbindelse med etablering og drift av Førstehjelp og friluftslivsgrupper. Deltakerne skal få innføring i rammene for aktiviteten og ytterligere motivasjon til å drive ute i sin lokal forening. Skape grunnleggende forståelse for hvordan samlinger og arrangementer i Røde Kors Førstehjelp og Friluftsliv kan gjennomføres. Mål Kjenne innholdet og oppbygningen i aktivitetsprogrammet, og hvordan det er tenkt brukt. Utføre friluftsliv og førstehjelpstrening slik det praktisk kan gjøres i Førstehjelp og friluftslivsgruppene. Kursavgift Prisen er ikke fastsatt, men en egenandel på kr ,- må påregnes. Kursavgiften dekker overnatting, kursmateriell og mat. Etter endt kurs dekkes reiseregning av Norges Røde Kors. Program Detaljprogram er ikke ferdig, sendes påmeldte deltakere før kursstart. Deltakerne bor og forpleies feltmessig. All aktivitet vil foregå utendørs. Informasjon og påmelding For mer informasjon ta kontakt med Esben Eyde, Norges Røde Kors. Tlf / Påmeldingsskjema fås på Korsveien eller ved henvendelse til Esben Eyde. Ved for mange påmeldte forbeholder arrangøren seg retten til å plukke ut deltakere for best mulig sammensetting av gruppa. 28 HJELPEKORPS

16 Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL Leder (AU rep)/landsstyret Jahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik (P): Nestleder (AU rep) Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby (P): - (A): Regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) (AU Rep) Dag Thomas Sagen Johannesen - Solholmsveien 14, 4617 Kristiansand S (P): Fung. regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) Martin Hauge - Hellemyr terrasse 9, 4628 Kristiansand S (P): (A): Regionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane) Asbjørn Sande, Furuvegen 3, 6723 Svelgen (P): Vara region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane) Oddbjørn Bratthole - Bratthole, 5713 Vossestrand (P): Regionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof (P): Vara region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) Knut Einar Haug - Leveld Ål (P): D-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert 27. mai 2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL (Ved endringer husk å melde inn til sekretariatet) Østfold RKH - Jonny Mortensen Vesterheimveien 2, 1712 Grålum Akershus RKH - Jørn S. Bjørnstad Tangen terr. 13A, 1450 Nessoddtangen Oslo RKH - Kai Roger Vatne Vestlandsveien 69D, 0685 Oslo Hedmark RKH - Magnus Kvaal Ringsakerveien 950, 2380 Brumundal Oppland RKH - Håkon Gilberg Moarustua 13, 2647 Sør-Fron Buskerud RKH - Carl Søderstrøm Roald Amundsens vei 18, 1472 Fjellhamar Vestfold RKH - Tom Ivar Samland Roberglia 5, 3123 Tønsberg Telemark RKH - Vegard Slaattedahl Greteslund 9, 3830 Ulefoss Aust-Agder RKH - Svein Egil Syrtveit Hovslagervegen 13, 4735 Evje Vest-Agder RKH - Øyvind Andersen Høversland, 4720 Hægeland Rogaland RKH - Kristina Sandanger Nygård 5578 Nedre Vats Hordaland RKH - Geir Helleve Pb. 85, 5701 Voss Sogn og Fjordane RKH - Stian Antonsen Pb. 320, 6901 Florø Møre og Romsdal RKH - Arne Brandzæg Fausa Pb. 38, 6039 Langevåg Sør-Trøndelag RKH - Tor Rambraut Lundamo stasjon, 7232 Lundamo Nord-Trøndelag RKH - Ketil Kjerkreit Kjerkreitveien 17, 7790 Malm Nordland RKH - Espen Haugerstuen Pb. 18, 8459 Melbu Troms RKH - Knut J. Nilsen Landhagaveien 20, 9475 Borkenes Finnmark RKH - Gunnar Olsen Strandveien 191 B, 9790 Kjøllefjord Regionleder Mjøs (Oppland, Hedmark) Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri (P): - (A): Vara region Mjøs (Oppland, Hedmark) Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal (P): Regionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag) Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg (P): Vara region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag) Anders Østeraas - Nøtteberget 14, 7500 Stjørdal (P): Regionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark) Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske (P): - (A): Vara region Nord (Nordland, Troms, Finnmark) Ann Ellen Karlsen - Skattøra 11, Tromsø (P): - (A): Ledere i ressursgruppene telefon (A) TELEFON (P) MOBIL Ettersøking Kenneth Gulbrandsøy Førstehjelp Elin Seim Krevende lende Endre Grønlund Samband Roar Elde Skred Albert Lunde Strategi Ole Gladsø Transport og Ambulanse Audun Darrud Vann Bjørn Midtskog Varslingssystem UMS Heidi Rasmussen E-postlister for hjelpekorps E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epost ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: Nylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne og evt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene. Påmelding skjer til: 30 HJELPEKORPS

17 B Returadresse: Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO Bidra til Hjelpekorps? God sommer! Send inn leserinnlegg, tekst, bilder eller nyheter senest 1. oktober! Foto: Olav A. Saltbones Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Utgiver Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon E-post: Ansvarlig redaktør Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen Mobil Redaktør Martin Alex Nielsen e-post: Telefon Grafisk formgivning Pro-X as Opplag Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Diplomer i avansert svømming og livredning

Diplomer i avansert svømming og livredning Diplomer i avansert svømming og livredning Heftet inneholder oppgaver for gjennomføring av øvelser for å kunne motta diplomer i avansert svømming og livredning. Hvert diplom viser målene for kurs- og treningsprogrammet

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune.

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune. Pr. 01.08.2015 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SVØMMEOPPLÆRING I LUNNER KOMMUNE Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skoleledermappe Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.08.2015 Tidspunkt

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 19. juni 2009 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps juni 2009 I dette nummeret: Røde Kors Førstehjelp Ambulanse hva

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

2009-2010. www.skolesvommen.no

2009-2010. www.skolesvommen.no www.skolesvommen.no 2009-2010 Skolesvømmen er en uhøytidelig konkurranse mellom skolene om hvem som har flest elever på skolesvømming og de beste svømmeferdighetene. Gjennom Skolesvømmen får elevene mulighet

Detaljer

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs!

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs! Hindrer og lindrer nød Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss Velkommen til kurs! Velkommen til kurs! Det er en stor glede for meg på å kunne ønske deg velkommen til pinsekurshelg

Detaljer

Skolesvømmen er en uhøytidelig konkurranse mellom skolene om hvem som har flest elever på skolesvømming og de beste svømmeferdighetene.

Skolesvømmen er en uhøytidelig konkurranse mellom skolene om hvem som har flest elever på skolesvømming og de beste svømmeferdighetene. www.skolesvommen.no 2014-2015 Skolesvømmen er en uhøytidelig konkurranse mellom skolene om hvem som har flest elever på skolesvømming og de beste svømmeferdighetene. Gjennom Skolesvømmen får elevene mulighet

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

- mye mannskap, mange timer

- mye mannskap, mange timer 17. januar 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps januar 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Skredfaglige

Detaljer

Rundskriv 1-2008 - Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen

Rundskriv 1-2008 - Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen Rundskriv 1-2008 - Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen 1 Innledning Skoleeier skal ha klare krav og retningslinjer for skolenes svømmeopplæring slik at risikoen for ulykker

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni 2011 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpent for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLRinstruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

REDNINGSTJENESTENS BRUK AV SNØSCOOTER I VERNEOMRÅDER. Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013. Infobrev Hjelpekorps

REDNINGSTJENESTENS BRUK AV SNØSCOOTER I VERNEOMRÅDER. Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013. Infobrev Hjelpekorps 5. februar 2013 Innhold Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps februar EKSTRA 2013 EKSTRAUTGAVE Rundskriv om

Detaljer

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Infobrev juli 2008. (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH Infobrev juli 2008 Nr 07/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Arkivbilde: Skien RKH

Detaljer

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs: Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs: Karmøy svømmeklubb følger Nasjonal plan for svømmeopplæring og bygger på Norges Svømmeskole sin progresjon ved gjennomføring av svømmeopplæring.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte DE 20 DELØVELSENE Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte 1) Hodet under vann 2) Rytmisk pusting 3) Hopp - hodet under vann 4) Flyte

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Invitasjon til TRØKK 2015. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen

Invitasjon til TRØKK 2015. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Invitasjon til TRØKK 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til TRØKK 2015 Tverrfaglige Røde Kors Kurs 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver

Detaljer

HUSK! NY GRUNNOPPLÆRING FOR HJELPEKORPS FERDIG. Infobrev Røde Kors Hjelpekorps mai 2012

HUSK! NY GRUNNOPPLÆRING FOR HJELPEKORPS FERDIG. Infobrev Røde Kors Hjelpekorps mai 2012 18. mai 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps mai 2012 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Ny grunnopplæring

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 12-16. mai

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 12-16. mai 2010 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 12-16. mai Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpnet for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLR instruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors

ÅRSMØTEINNKALLING. Det innkalles med dette til årsmøte I. Tolga Røde Kors ÅRSMØTEINNKALLING Det innkalles med dette til årsmøte I Tolga Røde Kors Tirsdag 3. mars 2015 kl 19.30 I Sætershallen Saksliste Valg av dirigent og referent. 1. Styrets årsberetning for foregående kalenderår.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Basert på revidert strategi for perioden fra 2012 til 2018. Vedtatt på årsmøte 8. april 2015. Måltall i handlingsplanen er veiledende og skal til

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE Til Landsråd for hjelpekorps m/ varamedlemmer Alle Røde Kors Distriktskontor Alle Røde Kors Hjelpekorps D-råd Alle Røde Kors Hjelpekorps Medieseksjonen HK Oslo, 23. februar 2012 Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008 15. desember 2008 Utgis av Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps redaktør Lars-Otto Laukvik(a)redcross.no (a) = @ Infobrev Røde Kors Hjelpekorps desember 2008 I dette nummeret: Landsrådsleder hilser Invitasjon

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011

Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011 20. juni 2011 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps Juni 2011 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet Klar i

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

Røde Kors Hjelpekorps Region Øst

Røde Kors Hjelpekorps Region Øst 5. februar 2009 Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 20-24. mai Velkommen til Stavern 2009 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sentrale kurs åpnet for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLR

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 Årets operativ ledelse barmark består av to sammenhengende pilot-kurs! Hvis du har interesse for aksjonsledelse innen søk og redning, beherske

Detaljer

Ta regien på refleksjonen

Ta regien på refleksjonen Veileder for rollespill Ta regien på refleksjonen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association og Local and Regional Authorities Del 1 Veileder til rollespillet «Drama skaper en trygg arena

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Kuldesjokk og hypotermi

Kuldesjokk og hypotermi Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn 400 000 mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning,

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013

ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013 ÅRSMELDING OSLO ELVESPORTSKLUBB 2013 Styret har i 2013 bestått av: Leder Nestleder Vara Vara Utvalg og annet Revisor Ungdomsrepresentant Raftingutvalg SAR Materialforvalter Basseng Randsbølga Jonas Pettersen

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Referat fra Nøkkelvaktmøte 10. mai 2012

Referat fra Nøkkelvaktmøte 10. mai 2012 Referat fra Nøkkelvaktmøte 10. mai 2012 Vårens nøkkelvaktmøte ble avholdt på Rustadsaga sportstue fra kl. 19 til ca. 21. (Det ble servert Lasagne fra kl. 18) Tilsammen møtte 71 nøkkelvakter, dvs. ca. 65

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

I dette nummeret finner du mer om disse sakene:

I dette nummeret finner du mer om disse sakene: Infobrev mai 2008 Nr 05/08 Sendes pr mail til alle D-råd og Hjelpekorps Utgis av ressursgruppe Informasjon,, Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Lars-Otto.Laukvik Otto.Laukvik(a) (a)redcross.no (a) = @ I dette

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 ---

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 --- TILTAKSKORT Innholdsfortegnelse - Brann - Bruk av RIB (PIV) - Drukning / person i vannet (PIV) - Dødsfall - Forsvunnet person - Mistanke om overgrep - Trafikkulykke - Ved samtale til nødtelefon - Nyttige

Detaljer

FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG

FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG SVØMMEAKSJONEN 2010 TIL INSTRUKTØREN Dette kursopplegget skal gjennomføres sammen med svømmeopplæring i regi Norges Svømmeskoler/ Norges Svømmeforbund/ GjensidigeStiftelsen, under

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold

Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold Babysvømming 19.09.03, Brit Wormdal (Sist oppdatert 27.07.05) Innhold Hva er babysvømming? Gode grunner til å delta på babysvømming Når kan man starte med babysvømming? Hvor lenge skal vi holde på? Hvor

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

SVØMMEPLAN FOR 1. 7. KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

SVØMMEPLAN FOR 1. 7. KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen SVØMMEPLAN FOR 1. 7. KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen Jeanette Myrvold Jansson, revidert høsten 2015 SVØMMING 1. 3. KLASSE Sitat: «Mål for opplæringa

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Vi delte RØFF`erne i tre lag, der det var en av RØFF`erne som var lagleder, og de gjennomførte en Ringløype med 6 poster. Vi ga beskjed til dem at

Vi delte RØFF`erne i tre lag, der det var en av RØFF`erne som var lagleder, og de gjennomførte en Ringløype med 6 poster. Vi ga beskjed til dem at Vi i Vestfold Røde Kors Hjelpekorps så at det ble opprettet flere RØFF avdelinger i distriktet vårt. Vi har i dag 4 aktive RØFF avdelinger og det er 3 til som planlegger å starte opp i 2012. Derfor ønsket

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Brann. Drukning / person i vannet (PIV)

Brann. Drukning / person i vannet (PIV) Brann - Varsle andre (rope "brann") - Redd personer vekk fra brann - Er det personer i brannområdet? - Initiere slukking - Initiere samling be om opptelling og tilbakemelding på savnede? - Tenk på røyk

Detaljer

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012

REVIDERT FØRSTEHJELPS -PRØVE! GEODATA NY SAMARBEIDSPARTENER KURSMATERIALE PÅ NETTET??? Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 20. september 2012 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps september 2012 Innhold T.O. - fra sekretariatet 2

Detaljer