Strategisk plan Mathopen skole

Transkript

1 AKTIV LÆRING VÅRT FELLES ANSVAR MATHOPEN SKOLE Strategisk plan Mathopen skole

2 Skolens verdigrunnlag Mathopens skoles visjon: AKTIV LÆRING VÅRT FELLES ANSVAR Strategisk plan Mathopen skole Mathopen skoles strategiske plan for perioden gjelder fra og med skoleåret 2012/13. Planen tar utgangspunkt i gjennomførte pedagogiske satsingsområder ved skolen fra , og bygger videre på prosesser og resultater ved skolen i denne perioden. Den skal være et styringsog ledelsesverktøy, den skal være tydelig og legge føringer for arbeid ved skolen i perioden Dette i samsvar med Bergen Kommunes plan «Sammen for kvalitet» som gjelder frem til Strategisk plan fra tar utgangspunkt i kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet og ulike stortingsmeldinger. Videre bygger planen på Bergen kommunes kvalitetsmelding for 2011 og planen «Sammen for kvalitet» for bergensskolen for skoleåret 2012/13 til skoleåret 2015/16. Bergen kommunes pedagogiske satsingsområder i denne perioden er lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. Kommunikasjon handler om språk og kultur, men også kommunikasjon i en digital hverdag. Mathopen skoles utviklingsgruppe har arbeidet i prosess med planen over en lengre periode. Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning er svært sentrale emne i planen, i tillegg til digitale, skriftlige og muntlige ferdigheter. Skolen følger Bergen kommunes føringer for innhold i planen. Det vil si at skolens verdigrunnlag, skolens arbeid med faglig og sosial kompetanse og strategi for utvikling av egen organisasjon er vektlagt. I forhold til faglig kompetanse satser skolen særlig på norsk, matematikk, naturfag og engelsk. De grunnleggende ferdigheter integreres inn i fagene, noe som også viser igjen i det som er skrevet om hvert fag. Kommunikasjon blir særlig arbeidet med i norsk, engelsk og digital kompetanse, men også i skolens lokale 2 pedagogiske satsingsområder som fysisk og kulturell aktivitet. Den strategiske planen er et overordnet dokument for Mathopen skole i perioden 2012 til Målet med strategisk plan er blant annet å arbeide i gode prosesser for oppnå gode læringsresultat. Derfor blir det hvert skoleår laget en pedagogisk tiltaksplan som er mer detaljert i forhold til sosiale og faglige utviklingsområder. Det blir også gjennom perioden nødvendig å evaluere strategisk plan. Evalueringen kan føre til justeringer i den årlige tiltaksplanen. Planen er forpliktende og skal brukes aktivt av alle ansatte. Skolens ledelse er ansvarlig for kvalitetssikring og at innholdet i planen blir gjennomført. Den er også et informasjonsdokument for foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere. Undertegnede ønsker at planen blir brukt som et felles dokument for faglig og sosial utvikling for elevene ved Mathopen skole. Dette med utgangspunkt i skolens pedagogiske visjon; «Aktiv læring - vårt felles ansvar». Mathopen skole, juni 2012 Med hilsen Gjermund Sulen Rektor Både elever og ansatte har et felles ansvar for å bidra til aktiv læring i et inkluderende og godt faglig og sosialt miljø. Mathopen skole er en lærende organisasjon der egen praksis og faglige og sosiale resultat vurderes jevnlig. Mathopen skole har som hovedmålsetting å være en arena der elevene trives, tilegner seg ny kunnskap, lærer å samarbeide med andre, viser omsorg, respekt og toleranse for barn og voksne og tar vare på omgivelsene. «Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre» Kunnskapsløftet K-06. Læringssyn 3 Bergen kommune ved fagavdeling barnehage og skole har et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Det betyr at kunnskap konstrueres og tilegnes i fellesskap og samhandling med andre. Grunnleggende er at alle mennesker har potensiale for læring. Egenaktivitet fra elevens side er sentralt i alle læringsprosesser. Elevene er forskjellige og lærer på ulike måter. Som en konsekvens av dette legger Mathopen skole vekt på å fremme prinsippet om tilpasset opplæring. Elevene møter varierte arbeidsmetoder, fleksible organisatoriske rammer og ulike former for vurdering (summativ og formativ vurdering). Elevene lærer å samarbeide og stole på egne ferdigheter. For å sikre dette er det en sentral oppgave for skolen å gi alle elevene mestringsopplevelser. Selvoppfatning, selvbilde og selvtillit har stor innvirkning på den enkelte elevs læringsprosess. Det er grunnleggende at elevene får tillit til egne evner og motiveres for

3 videre læring. Det legges vekt på at elevene møter lærere som skaper gode relasjoner mellom elevene og mellom elev lærer. Dette bidrar til trivsel og til å skape et godt psykososialt læringsmiljø. Skolen har et positivt elevsyn. Vi har tro på at alle våre elever har muligheter for faglig og sosial læring og personlig vekst. Vårt elevsyn innebærer at alle elever er likeverdige uansett forutsetninger og skal inkluderes i felleskapet. Dette kommer til uttrykk i måten vi møter og omtaler elevene på. Skolen arbeider for å implementere NORM-prinsippene (nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring). Gjennom egen aktivitet og praktisk arbeid skal våre elever oppleve nysgjerrighet og lærelyst. Læringsmiljø Av kapittel 9a i Opplæringslova går det frem at alle elevene har rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Mathopen skole legger stor vekt på å fremme et godt psykososialt miljø for elevene. Det arbeides kontinuerlig for at elevene skal ha et arbeidsmiljø som er inkluderende, positivt og utviklende. Vi arbeider for å fremme et læringsmiljø preget av forutsigbarhet, struktur og ro, der hver enkelt blir sett, opplever anerkjennelse og positive forventninger. Dette fordrer gode relasjoner mellom barn og voksne, mellom hjem og skole. Skolen vektlegger tydelige klasseledere og arbeider etter klasseledelsesprogrammet Assertive Discipline. Mathopen skole har nulltoleranse for mobbing. Gjensidig respekt er grunnleggende for et godt læringsmiljø. Alle voksne i skolesamfunnet er forpliktet til å arbeide aktivt og kontinuerlig for et mobbefritt miljø. Arbeidet bygger på grunnprinsippene i Olweusprogrammet. Lesing - læring for livet Hvordan lære elevene å lese? Mathopen skole har utarbeidet lese- og skriveopplæringsplan for trinn. Planen er et arbeidsverktøy for læreren. Målet er økt læringstrykk i lese- og skriveferdigheter, og at elevene skal motiveres til gode arbeidsvaner og rutiner i fagene. Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Derfor er alle lærere ved Mathopen skole lese- og skrivelærere. Som en del av dette deltar alle elevene på kompetansehevingsprogrammet Leselos fra høsten Hovedfokus for leseopplæringen består i å lære å lese og forstå innholdet i lesing. Derfor er det viktig at eleven lærer ulike lesestrategier. Lesestrategiene som arbeides med på Mathopen skole er: Mål for lesingen eleven uttrykker formålet med lesingen, velger strategier ut fra formålet, endrer strategi etter behov Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Førforståelse eleven orienterer seg i teksten, utnytter egne forkunnskaper, vurderer egne antakelser Koding eleven har trygge avkodingsferdigheter på bokstav-, sekvens- og morfemnivå eleven leser med flyt og særtrekk for ulike tekster Ordforråd eleven stopper opp ved og markerer nye ord eleven tar i bruk strategier for å lære nye ord, og bruker dem videre som en naturlig del av sitt ordforråd Leseforståelse eleven strukturerer informasjon fra teksten, stiller spørsmål, gjengir innhold, gjenskaper teksten og vurderer tekstens form og innhold 4 5

4 Metakognisjon eleven kontrollerer/vurderer egen leseforståelse og reflekterer over anvendte lesestrategier En metode for mestring av lesing er å bruke ulike læringsstrategier. Kunnskapsløftet legger vekt på bruk av ulike strategier gjennom læringsforløpet. Læringsstrategiene som brukes på vår skole er tankekart, læresamtalen, fri form, venndiagram, styrkenotat, VØL skjema og rammenotat. I løpet av skoletiden skal elevene være i stand til å velge læringsstrategi som passer best i ulike lærings- og kommunikasjonssituasjoner. Mathopen skole har i tre år arbeidet med kompetansehevings- og kartleggingsprogrammet SOL, som står for systematisk observasjon av lesing. Skolen skal bruke SOL på trinn, det er videre naturlig at SOL blir integrert inn i Leselos. Bruk av Leselos og SOL er i tråd med skolens tankegang, om at alle lærere er leselærere der innlæring av gode strategier i lesing og leseforståelse er viktig for elevenes mulighet til å tilegne seg kunnskap. Foreldre/foresatte har ansvar for å følge opp og bidra til elevens leseutvikling. De skal motivere og være støttespillere, f.eks gjennom høytlesing, opplevelseslesing, eller «stille for seg selv» lesing. Foreldre/ foresatte skal være opptatt av barnets lesehastighet, men mest over hvordan barnet forstår innholdet i det som leses. Skole og hjem skal ha et tett samarbeid om leseutvikling, og lesing er et fast tema på utviklingssamtalene. Her er noen tips til foreldre/ foresatte for lesing i hjemmet: Det er med lesing som med andre ferdigheter, en må øve for å bli flink. I starten av leseopplæringen er det viktig å oppmuntre barnet til å peke på hvert ord som leses. Å oppleve mestring er en god drivkraft for videre læring, vær derfor raus med å fortelle hva barnet er god på. Hvis teksten oppleves for vanskelig, så gi beskjed til læreren om det. For vanskelig tekst gir ingen mestringsopplevelse. Førlesing: Se på overskrifter og bilder. Hva kan barnet om dette temaet fra før? Skolen anbefaler min lesing hver dag. Det anbefales å lese samme teksten 3 5 ganger. Flest ganger for de yngste. Be barnet fortelle hva teksten handler om. Bruk overskrifter, bilder og grafer/diagrammer aktivt. Dette gir mye viktig informasjon både i forkant av lesing eller som oppsummering etterpå. Gjennom lesing får eleven ta del i lesekulturen og utvikle evne til å tolke, forstå og oppleve ulike tekster. Lesing bidrar også til at eleven lærer å skrive. Lesing og skriving er parallelle prosesser i elevens læringsforløp. De utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive. Å kunne uttrykke seg skriftlig er en av fem grunnleggende ferdigheter som eleven skal bruke aktivt og utvikle i alle fag på skolen. Skriving er en måte å uttrykke og strukturere ideer og tanker på, for eksempel gjennom bruk av læringsstrategier. Å leke muntlig med språket og bruke det aktivt er også med på å utvikle grunnleggende skriveferdigheter. Å mestre disse ferdighetene betyr å kunne bruke de ulike skrive- og lesefunksjonene til meningsskaping i egen læring. Elevene skal også få forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver. Vi ønsker å utruste elevene våre med kunnskaper nok til å møte samfunnets økende krav til skriftlighet, som vi ser i både digitale kommunikasjonsformer, ulike læringsverktøy og i bruk i ulike sjanger. Mathopen skole arbeider med å øke elevenes lese- og skrivemestring på følgende måter: bruke lese- og skriveferdigheter i alle fag ha felles strategier for første lese- og skri- 6 7

5 veopplæring med tilpasset opplæring som mål bruke Leselos som kompetanseutvikling og kartleggingsprogram, og SOL på trinn arbeid med lesestrategier arbeid med læringsstrategier lesekvart hver morgen på alle trinn bruke tema og stasjonsarbeid i fleksible læringsareal ekstra leseressurstimer på trinn - for «tidlig» innsats i faget bruke digitale hjelpemidler, dette for å øke læringstrykket i faget. Digitale hjelpemidler brukes også som tilpasset opplæring. tett samarbeid med hjemmet i forhold til elevens leseutvikling aktivt bruk av skolens bibliotek bruke biblioteket på Vestkanten Vi ønsker at resultatet skal gjenspeiles i elevens arbeid og kompetanse. I forhold til kartleggingsprøver på 1., 2. og 3. trinn er målet vårt å ha færre elever i kritisk sone enn det Bergen kommune setter som mål. På nasjonal prøve i lesing på 5. trinn er målet vårt å ha flere elever på mestringsnivå 2 og 3 enn Bergen kommunes mål. Realfag med vekt på regning og digital kompetanse Matematikk et spennende fag Mathopen skole har gjennom tre år arbeidet systematisk med matematikk. Det er utarbeidet en helhetlig plan som skolen arbeider etter. Planen tar utgangspunkt i at elevene skal arbeide både teoretisk og praktisk med regning i alle fag. Elevene skal i opplæringen være utforskende, lekende, kreative og problemløsende. Det skal legges til rette for at både jenter og gutter skal få gode erfaringer som leder til positive holdninger og en solid fagkompetanse. Den helhetlige planen som elevene skal følge har ulike organiseringsformer og arbeidsmetoder. Elevene skal utvikle begrep og utrykk i matematikkspråket som en naturlig del av kommunikasjon i faget. Regning brukes i alle fag som grunnleggende ferdighet, men mest i realfag. Skolen skal arbeide tverrfaglig og undervisningen skal synliggjøre bruk av ulike arbeidsmetoder. Stasjonsarbeid integrert med praktiske aktiviteter blir en av de viktigste metodene. Skolen har bygd opp gode rutiner for praktisk bruk av matematikk. I denne sammenheng er det etablert rutiner for bruk av utstyr, skolen har eget matematikkrom med mye nytt utstyr. Lærerne har fått innføring i hvordan utstyret brukes, og det forplikter at det blir brukt aktivt i opplæringen. Det skal arbeides aktivt for å øke personalets kompetanse i faget. Interne og eksterne ressurser brukes, ressurslærer får en viktig oppgave med å legge til rette for dette arbeidet. For å øke kompetansen brukes fellesmøter og trinnmøter til erfaringsutveksling og refleksjon rundt undervisningsopplegg. Skolen har startet arbeidet med å samle undervisningsmateriell og erfaringer med praktiske undervisningsopplegg i egen perm. Disse permene er opplegg for alle trinn som er gjennomførte og vurderte av lærerne. Gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg skal videreføres, i tillegg skal ideer med interaktive 8 9

6 sider brukes i ulike emner. Disse ideene skal ligge på skolens nettside. Digitale tavler og digitale medier skal også brukes i praktisk gjennomføring av matematikk. Dette for å gjøre elevene interessert og motivert i faget. Hvert år skal det arrangeres matematikkdag. Faginnholdet skal være variert, gjerne tverrfaglig og aldersblandet med bruk av ulike arbeidsmetoder. Dagen bør videreutvikles til å bli en dag med praktiske matematikkaktiviteter i uteområdet eller i lokalmiljøet i Mathopen. Skolen ønsker at arbeidet skal gjenspeile seg i elevens læring og kompetanse. I forhold til kartleggingsprøver på 1., 2. og 3. trinn er målet vårt å ha færre elever i kritisk sone enn det Bergen kommune setter som mål. På nasjonal prøve i matematikk på 5. trinn er målet vårt å ha flere elever på mestringsnivå 2 og 3 enn Bergen kommunes mål. Naturfag Nysgjerrighet, refleksjon og forskning Mathopen skole har hatt naturfag som satsingsområde siden Skolen skal i perioden arbeide etter NORM (nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og motivasjon) prinsippene i tråd med Bergen kommune sine satsingsområder. Gjennomføring av NORM skal sikres gjennom krav til bruk av utstyr (herunder digitalt ), faste uteskoleopplegg og forsøk på forskningsrommet. Dette i tråd med skolens naturfagplan. Systematisk arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentering og publisering av faget skal videreutvikles. Skolens forskningsrom skal ferdigstilles, og dette rommet skal brukes aktivt i lærende aktivitet og elevforsøk. For å levendegjøre faget, skal skolen bruke ulike og varierte arbeidsmetoder. Stasjonsarbeid er eksempel på arbeidsmetode som brukes for å heve elevenes fagkompetanse i naturfag. Grunnleggende ferdighet i regning skal vektlegges i lærende elevaktivitet, elevforsøk og ved dokumentasjon av forskningsrapporter. Målet er at deler av forskningsrapportene skal gjennomføres digitalt. Skolen skal arbeide aktivt for å øke personalets kompetanse i faget. Interne og eksterne ressurser brukes, ressurslærer får en viktig oppgave med å legge til rette for dette arbeidet. For å øke kompetansen brukes fellesmøter og trinnmøter til erfaringsutveksling og refleksjon rundt undervisningsopplegg. Som en del av kompetanseheving, skal det også vurderes om skolen skal ha en eller flere naturfaglærere som underviser på flere trinn. Dette for å gjøre synlig hvor viktig naturfag er som satsingsområde ved Mathopen skole. Mathopen skole har sammen med ni andre skoler i Norge fått status som pilotskole i et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet og Høyskolen i Bergen (naturfagavdelingen ved lærerskolen). Tema for prosjektet er «Livet i fjæra». Dette medfører økt kompetanse til skolen gjennom aktiv elevforskning på området i samarbeid med forskere og studenter. Resultatene fra prosjektet skal brukes i forskning og gjennom nettbasert digitalt samarbeid med de involverte skoler og høyskoler. I løpet av perioden skal det etableres en idebank for forsøk og undervisningsopplegg, i tillegg skal det utvikles felles retningslinjer for dokumentering. Målet er at naturfag skal implementeres som en naturlig del av skolens daglige drift. Hvordan utvikle digital kompetanse? Vi arbeider med digital kompetanse på følgende måter: spesielt vektlegge utvikling av digitale ferdigheter i realfag (naturfag og matematikk). lære digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i alle fag. It`s learning brukes aktivt som læringsplattform. bruke digitale verktøy i formativ vurdering gjennom kameratvurdering og vurdering elev lærer. videreutvikle skolens hjemmeside og bruk av It`s learning som informasjon - og kommunikasjonskanal. bruke digitale kompetanseprogram (pedagogisk programvare) for elever med spesielle utfordringer. digitale verktøy brukes for å utvikle skolens bibliotek

7 Hvordan utvikle elevenes sosiale kompetanse? Sosial kompetanse Mathopen skoles sosiale læreplan er grunnleggende i arbeidet med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Den sosiale læreplanen legger vekt på opplæring i følgende sosiale ferdigheter; empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvar, humor og glede. Skolen bruker programmene «Zippys venner» og «Det er mitt valg» i arbeid med utvikling av de sosiale ferdighetene. Dette er undervisningsprogram som gir lærerne et konkret verktøy for hvordan arbeide med utvikling av sosiale ferdigheter og klassemiljø. Skolens ordens- og trivselsregler inngår i den sosiale læreplanen. Reglene er forpliktende for alle på skolen, og det forutsettes at reglene gjennomgås hjemme av elev og foresatte i fellesskap ved skoleårets start. Det arbeides med månedlige trivselsmål som er felles for alle trinn. Målene skal bidra til utvikling av elevenes sosiale kompetanse og fremme elevenes trivsel på skolen. Trivselsmålene tar utgangspunkt i arbeid med sosiale ferdigheter som står beskrevet i skolens sosiale læreplan. Målene blir presentert på trivselsmøter, morgensamlinger og på ukeplaner. Vi ønsker at trivselsmålene kommuniseres via: samtale, refleksjon, dramatisering, sanger, dikt, tekstskaping, kunst og håndverk. Målene visualiseres på en skjerm i inngangspartiet for å synligjøre vårt arbeid. Det arbeides også med trivselsmålene i SFO. I skolens sosiale læreplan har vi et årshjul med aktiviteter som er valgt bevisst for å fremme elevenes trivsel, trygghet og tilhørighet til skolen. Gjennom skoleåret deltar elevene blant annet på morgensamlinger, juleuke, karneval, reiselivsmesse, fadderordning, skolepatrulje, kantine, bokkafé, matematikkdag og forskningsdag. Utvikling av et godt psykososialt læringsmiljø Utgangspunktet for vårt arbeid med psykososialt miljø, er Opplæringslova. Opplæringslova 9a-1 sier: «Alle elever i grunnskoler og i videregående skoler har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring». Opplæringslova 9a 3 første ledd: «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet» Tydelig klasseledelse er en nøkkelfaktor både med tanke på trivsel og læringsutbytte for elevene. For å fremme god klasseledelse arbeider skolen etter programmet «Assertive Discipline». Programmet er beskrevet i skolens sosiale læreplan. Gode relasjoner er en del av grunnmuren i utviklende læringsprosesser. Positive og gode relasjoner mellom lærer og elev og elevene imellom er helt avgjørende for å skape et godt læringsmiljø. Fra starten på skoleløpet vektlegges dette på ulike nivå. Trivselsmøter, elevsamtaler, det at alle voksne «bryr seg» og «ser» elevene er eksempler på dette. På skolen har vi nulltoleranse for mobbing. Skolen har grunnprinsippene i Olweusprogrammet som utgangspunkt for arbeidet mot mobbing. Hvert skoleår gjennomføres en trivselsundersøkelse på 3. 7.trinn for å kartlegge elevenes trivsel og avdekke eventuell mobbing. På alle klassetrinn har vi ukentlige trivselsmøter der mobbing er et gjennomgangstema. Mellomtrinnet og småtrinnet har i tillegg hver sin postkasse der de kan melde fra om eventuell mobbing. Muntlige og skriftlige henvendelser fra elevene, foreldre og ansatte tas på alvor. Psykososialt læringsmiljø er jevnlig tema på elevrådsmøtene. Der arbeides det med saker som tas opp på trivselsmøtene. Elevrådet administrerer også utlån av leker til bruk i friminuttene. Skolens erfaring tilsier at et tilrettelagt aktivitetstilbud blant elevene fremmer trivsel og reduserer uønsket adferd i friminuttene. Skolen ønsker et tett og kontinuerlig samarbeid med hjemmet for å skape et best mulig sosialt felleskap. Samarbeidet mellom skole og hjem opprettholdes gjennom årlige foreldremøter, utviklingssamtaler og temakvelder. I tillegg ønsker vi lav terskel for kontakt med foresatte gjennom e-post, telefon og møter. Skolen har gode erfaringer med at tett samarbeid i perioder kan fremme elevenes sosiale kompetanse

8 Skolens lokale satsingsområder Engelsk et kommunikasjonsog informasjonsfag? Kommunikasjon er grunnleggende i kontakt mellom mennesker. Elevene skal derfor ha god kompetanse i å bruke engelsk som kommunikasjonsspråk i tillegg til morsmål. De skal kunne gjøre gode og tjenlige valg i forhold til ulike kommunikasjonsformer, de skal også kunne bruke kommunikasjon som et verktøy for å lære språk. Det engelske språket er i bruk over alt. Når vi leter etter informasjon ut fra egeninteresser eller i faglig sammenheng skjer dette ofte på engelsk. I tillegg brukes engelsk både i utdanning og arbeidsliv, i Norge så vel som i utlandet. For å klare oss i en verden hvor engelsk brukes i internasjonal sammenheng er det nødvendig å mestre det engelske språket. Elevene utvikler ordforråd og ferdigheter i å bruke språkets lyd, grammatikk, setningsog tekstbyggingssystemet. Dette må vi kunne for å lese, snakke og skrive engelsk. Elevene skiller mellom muntlig og skriftlig språkføring og formell og uformell språkbruk. Elevene skal bruke læringsstrategier som brukes for å lære fremmedspråk, det vil si strategier som hjelper oss å forstå og bli forstått. Dette bidrar til at kunnskaper og ferdigheter blir mer meningsfylte. Faget skal også bidra til innsikt i vår og andres levemåter, livssyn, verdier og kultur. Å lære om den engelsktalende verden vil gi et godt grunnlag for å forstå verden omkring oss, og hvordan engelsk blir brukt som verdensspråk. Elevene kan også i denne sammenheng bruke internett som kommunikasjonsverktøy og informasjonskanal i engelsk. Engelskfaget skal være både et redskapsfag og et dannelsesfag. Det skal gi elevene mulighet til å delta i kommunikasjon, som er knyttet til personlige, sosiale, litterærere og tverrfaglige emner. Kommunikative ferdigheter skal fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Dette skal elevene få bruk for resten av livet. Opplæringen handler derfor om språklæring, kommunikasjon, kultur, samfunn og litteratur. Ledelsen ved skolen skal i planperioden vurdere oppstart av andre fremmedspråk i tillegg til engelsk. Hvordan skape gode opplevelser gjennom kunst og kultur? Mathopen skole vil opprettholde de gode tradisjonene med positive kulturelle aktiviteter hos elevene. Kulturell aktivitet, kunst og kommunikasjon i estetiske rammer skal være en viktig del av skolens virksomhet. Dette med utgangspunkt i skolens visjon «aktiv læring - vårt felles ansvar». Opplæringen i kunst og kultur skal legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og kulturelle uttrykksformer. Kultur og kunstopplevelser skal fremme forståelse for ulike kulturer, og bidra til utvikling av elevenes selvinnsikt, identitet, respekt og toleranse. Vi fortsetter med faste morgensamlinger, koraktivitet og samarbeid med kulturskolen. Samarbeidet med skolemusikkorpset skal videreutvikles. Elevene får gjennom kulturelle aktiviteter utøve- og oppleve kultur og kommunikasjon på ulike områder. Skolen skal ta initiativ til arrangementer for andre publikumsgrupper som foreldre, eldre og barnehagene i nærmiljøet. Skolen har et godt utemiljøanlegg. Muligheter som ligger i nærmiljøet skal også brukes. Det er tradisjon på å arrangere aktivitetsuke i juni. Her er elevene med på ulike aktiviteter, for eksempel skal de «syv fjell» være besteget gjennom barnetrinnet. Mellomtrinnet har også fysisk fostring i tillegg til kroppsøvingstimene. Skolen er også årlig med på fotball- og håndballturneringer. Mathopen skole har et konstruktivt samarbeid med idrettslaget

9 kopi. En kopi skal også legges i elevpermen. Denne permen skal følge eleven gjennom alle årene ved skolen. Her skal alle kartleggingsprøver, nasjonale prøver, lesetester og andre viktige elevarbeider samles. Det skal også ligge en kopi av avtalen fra hver utviklingssamtale i denne permen. Vurdering hvorfor og hvordan Mathopen skole arbeider etter prinsippene om vurdering for læring. Vurderingen skal fremme elevens læring og være en naturlig del av den daglige undervisning ved skolen. All vurdering skal knyttes til mål som er forankret i læreplanene for Kunnskapsløftet. Faglig og sosiale læremål skal være tydelige og forståelige for elevene. For å kunne nå et læringsmål, må elevene vite hva som må gjøres for å nå målet. De må på forhånd vite hva de blir vurdert ut fra. Ved Mathopen skole involveres elevene i prosesser der læringsmål blir identifisert og vurderingskriterier blir utviklet i fellesskap. Elevene får da en forståelse av hva som kjennetegner måloppnåelsen. På denne måten vil elevene få større eierskap til målene, de vil vite hvordan de må arbeide og føle seg mer forpliktet til å lære. Gjennom å bruke varierte metoder for å innhente informasjon om elevenes faglige ståsted, kan lærerne gi konstruktive tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal peke på hva elevene mestrer i forhold til læringsmålene og hva de må jobbe mer med for å nå målet (formativ vurdering). Mathopen skole involverer elevene i vurderingen ved at elevene skal vurdere seg selv. Egenvurdering gir eleven mulighet til å sammenligne eget produkt med kriteriene som er satt opp på forhånd. Elevene får da reflektert over egen læring ved å se hva de kan og hva de må lære om. Ved at elevene evaluerer hverandre får de ta del i vurderingen på enda en måte. Denne formen for vurdering kalles kameratvurdering. Gjennom kameratvurdering gir elevene hverandre konstruktive tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriteriene. De får også mulighet til å utveksle ideer og kan bidra til hverandres utvikling. Skolen skal samarbeide godt med hjemmet. Kontaktlærerne vil hvert halvår ha en planlagt og strukturert utviklingssamtale med foresatte om hvordan eleven arbeider til daglig. Samtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og hjemmet skal samarbeide for å legge til rette for elevens videre læring og utvikling. I løpet av samtalen skal det formuleres en skriftlig avtale om hvilke mål det skal arbeides med i tiden frem mot neste utviklingssamtale. Originalen arkiveres deretter i elevmappen, mens foresatte får en Hvem samarbeider vi med? Skolen skal legge til rette for åpen dialog og godt samarbeid mellom hjem og skole. Det avholdes foreldremøter på alle trinn før midten av september. Det skal i tillegg være to utviklingssamtaler hvert skoleår, en om høsten og en om våren. Det vises her til avsnitt om vurdering tidligere i planen. Møter utover dette kan komme på initiativ fra foreldre/foresatte, skolens ledelse eller ansatte. Det avholdes felles temamøter og samarbeidsmøter for alle foreldre/foresatte på skolen. Dette i regi av skolen eller FAU. Det er naturlig at skolemiljøutvalget (bestående av ansatte, elever og foreldre) drøfter aktuelle tema i forkant av temamøtene. Skolen opprettholder og videreutvikler et godt og konstruktivt samarbeid med foreldrekontakter og FAU

10 Strategi for utvikling av egen organisasjon Skolen som lærende organisasjon Mathopen skole er i en kontinuerlig prosess for å være en lærende organisasjon. Skolens ledelse har ansvar for dette, og pedagogisk ledelse er et forankret område i ledelsen. Ledelsen ved skolen skal være aktivt involvert i skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Rektor har hovedansvaret for dette arbeidet, rektor skal ha pedagogisk oversikt over satsingsområdene, og samtidig motivere og inspirere medarbeiderne til å oppnå gode prosesser og gode læringsresultat. Egen praksis, faglige og sosiale resultater vurderes jevnlig av elever og voksne. Erfaringsutveksling i personalet, refleksjon og nytenkning vektlegges. Ny forskning og kunnskap løftes frem og drøftes. Mathopen skole har en utviklingsgruppe der ledelsen og representanter for lærerne deltar. Gruppens hovedoppgave er å drive pedagogisk utviklingsarbeid. Utviklingsgruppen har en sentral rolle for å sikre at skolen er en lærende organisasjon blant annet gjennom arbeid med strategisk utviklingsplan og en halvårlig tiltaksplan. Tiltaksplanen angir konkrete føringer for hvordan det arbeides for å implementere skolens strategiske utviklingsplan. Et verktøy for å utvikle organisasjonen er skolevandring der skolens ledelse møter pedagogene i en refleksjon rundt undervisningspraksis. Gjennom arbeidsprosesser skapes en forståelse for «å dra i samme retning». Pedagogiske drøftinger og erfaringsutveksling foregår parallelt på trinnteam og i storteam. Som en del av Bergen kommunes kvalitetsutvikling skal Mathopen skole veiledes og vurderes gjennom kvalitetsoppfølging og lederoppfølging. Ledelsen ved Mathopen skole er forpliktet til å arbeide med pedagogiske områder i Bergen kommunes kvalitetsutvikling. Dette blant annet for å fremme læringstrykket til elevene og samtidig øke den faglige kompetansen til ansatte ved skolen. Ledelsen ved skolen skal jevnlig arbeide med skoleutvikling og lederutvikling. Dette med mål å gjøre Mathopen skole til en levende og aktiv organisasjon der aktiv kunnskap og læring står i fokus. Evaluering av skolens strategiske plan Med utgangspunkt i Mathopen skoles strategiske plan skal det lages en årlig tiltaksplan. Planen beskriver skolens pedagogiske utviklingsarbeid gjennom året. Skolens utviklingsgruppe har ansvar for arbeidet, etter erfaringsutveksling og deling med de ansatte. Ledelsen har ansvar for å informere og drøfte den strategiske planen med FAU. FAU sine synspunkt kan tas med i evaluering og justering av planen. Ved skolestart hvert år lages det en informasjonsbrosjyre til alle foresatte. Brosjyren informerer om skolens pedagogiske satsingsområder med utgangspunkt i skolens tiltaksplan. Brosjyren skal også informere om praktisk tilrettelegging rundt elevenes skolehverdag

11 Strategisk plan Mathopen skole