Morten berget millionverdier

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 23. ÅRGANG FOKUS: Tradisjonell kraft, energi og miljø Fornybar energi Aksjonæropprør ga storgevinst: Morten berget millionverdier De private aksjonærene i Sjøfossen Energi kunne vært mange millioner fattigere om ikke en aksjonær hadde hevet stemmen for 16 år siden. Morten Moen stod i spissen for aksjonæropprørene i Side 12 Overskuddet kraftig ned Semming Semmingsen i Troms Kraft (til venstre) og Eirik Frantzen i Nordkraft Millionene fosser inn Millionene ruller ut Fortjenesten til de nordnorske kraftselskapene falt kraftig fra 2011 til 2012 takket være elendige tall hos Troms Kraft og En rekke selskap har levert rekord-resultater Nordkraft. i Se oversikten i Næringsrapport. Bildet Hvem fikk penger av Innovasjon Norge viser Sisovatnet ved Blåmannsisen i Nordland. i sommer? Vi har oversikten for Nordland, Troms og Finnmark. Side Side 4-8 Side 4 27 Kr. 40, Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere. Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre. FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien. Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord. Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering. Telefon:

2 2 Strømavlesning Nr Utsetter AMS (Avanserte måle- og styringssystem): Kraftselskapene kjempeskeptiske UT MED MÅLERNE: Alle strømkunder må få nye målere innen 1. januar Kraftselskapene er kjempeskeptiske til at leverandørindustrien skal klare å levere AMS-målere i henhold til forskriften. Prosjektstøtte Næringsrapport hadde for et år siden flere artikler om de nye AMS-målerne. Svært mange strømkunder avleser sine målere manuelt og sender avlesningsresultatet inn til sitt strømselskap. En ny EU-forskrift slår fast at alle strømkunder skal få toveis-kommunikasjon på sine målere slik at strømforbruket kan leses av døgnet rundt. Kundene vil få en rapport den påfølgende dag innen klokken 0900 som viser timeforbruket det forrige døgnet. Kraftbransjen kan bruke AMS-målerne til å lage flere produkter til kunder som måtte ønske det. Opprinnelig skulle de nye målerne være på plass innen utgangen av 2017, men i februar i år utsatte NVE fristen til 1. januar AMS Landsdelens elektrikere får «rushtid»: Alle må skifte strømmåler Landsdelens elektrikere kan bare begynne å gni seg i hendene. I løpet av totre år skal det installeres nye strømmålere i nesten alle hus i landsdelen. Det vil koste 1-1,5 milliarder kroner i Nord-Norge. Geir Bjørn nilsen Regningen må strømabonnentene Næringsrapport omtalte AMS- betale i form av høyere nettleie. forskriften (Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering at alle som har strøm-abonnement, skal ha målere med toveis-kommu- av nettjenester) så vidt i fjorårets utgave (se Næringrapport 4/2011 rapport at selskapet kommer til å side 35). En endret AMS-forskrift ble vedtatt i fjor sommer og sier i korthet Også i Bodø-området vil elektri målere skal ut til kundene. kerbransjen trolig få mye å gjøre i forbindelse med de nye målerne. nikasjon. Svært mange av strøm- Stig Andre Gåre hos Helgelandsdag målere som leses av manuelt gjør at målerprodusentene må videreutvikle sine løsninger. selskap til selskap. faktura og annet. Slik integrasjon også de kommer til å sette ut in- Muligheter verandører. automatisk hvert eneste døgn (se Dyrt sjonene gjøres i by, med liten reisetid mellom målepunktene, eller denne jobben selv til våre Vi har ikke kapasitet til å gjøre faktablokk). kroner for å møte kravene i AMS- på landsbygda, med lang reisetid målepunkter. Noen år startet opp et hovedprosjekt for å mellom målepunktene. Anbud natten til 2017, må samtlige nettselskaper ha installert nye målere. I dag har alle kunder med et for- Åsmo til Næringsrapport. Mye er uklart. Nettselskapene er i ferd med å til- Det betyr at Troms Kraft antar at syvende og sist er det kundene til er kommet lengre enn andre. det nå steinhardt med å finne løsningertimer to-veismålere. Så godt som nettselskapene som må betale for Ett av problemene for øyeblikket sine målere manuelt. Unntaket er Dette vil skje gjennom nettleien. verk opplyser til Næringsrapport at selskapet vil sende innkjøpet av temaet at et kraftselskap har kjøpt Elektrikere nye målere ut på anbud innen tre må man først bli enige om, slik at Når Troms Kraft Nett skal instal- måneder. til den nye forskriften. Også disse målepunkt, ferdig installert. selskapene må ut i markedet for å kjøpe seg nye målere. En del nettselskaper har søkt og landsdelens elektrikere vil få mer verk. Alta Kraftlag er i ferd med å jobb. nye forskriften. Vi kommer antakelig til å sette dager. Odd Harjo opplyser til Næringsrapport at Alta Kraftlag ennå ikke abonnentene i Nord-Norge har i ved slutten av hver måleperiode. Alle disse abonnentene må ha nye målere som leser av måler Innen nyttårsrakettene skytes opp I hvert eneste nettselskap jobbes er at forskriftene ikke er ferdig tolket, veiledningen til forskriften den blir ferdig utarbeidet. I alle fall ikke slik som nettselskapene oppfatter saken. Imidlertid har fire nettselskap annonsert at de har kjøpt nye målere. Innsidere i bransjen opplyser imidlertid til Næringsrapport at NVE kan komme med endelige krav som DYRT I TROMS: Troms Kraft Nett må ut med cirka 300 millioner kroner for å skaffe alle husstander i sitt område nye målere, konstaterer direktør Arvid Åsmo. Foto: Ronald Johansen Troms Kraft Nett (TKN), som har abonnenter, har akkurat komme den nye forskriften i møte. bruk på over kilowatt- alle andre kunder leser i dag av noen mindre nettselskaper, som allerede leser av strøm-målerne automatisk, men ikke i henhold fått utsettelse på investeringen fordi de er nokså godt tilpasset den Investeringstakten etter den nye forskriften vil derfor variere fra For tiden antar vi at vi må investere i størrelsesorden 300 millioner forskriften, sier administrerende direktør i Troms Kraft Nett, Arvid det vil koste drøyt kroner per målepunkt. Andre selskap har lavere anslag. Næringsrapport skriver i en annen artikkel om dette ferdige målere til kroner per Andre kilder opplyser til Næringsrapport at prisen kommer Den store oppgaven fører til at til variere veldig mye fra selskap til selskap. I noen tilfeller kommer kraftselskapene til å ha spesialtilpasset integrasjon mot andre elektroniske fagsystemer, regnskap, vil koste mye. Dessuten vil kostnadene avhenge av om installa- Men en ting er klinkende klart: Til investeringene nettselskapene gjør. lere målere ulike steder i fylket, sier det seg selv at oppgaven blir stor, særlig logistikkmessig. ut jobben til andre leverandører, beretter Åsmo til Næringsrapport. Det betyr at en rekke elektrikere rundt omkring i fylket kan få seg mye ekstraarbeid når TKN skal få målerne installert hos kundene. Han opplyser at fagelektrikere, som til daglig jobber med å legge strømledninger i boliger og lignende, vil være kvalifisert til å gjøre jobb i forbindelse med installeringen. viktig at kundene våre er hjemme Dette blir krevende. Det blir den dagen målerne skal installeres, ellers vil «bomturene» fort koste mye penger, sier Åsmo. Harald M. Andreassen i Nordlandsnett, som har sine kunder i Bodø-området, sier til Nærings- bruke en kombinasjon av eksterne leverandører og egne montører når Kraft sier til Næringsrapport at stallasjonsjobben til eksterne le- Da vi omtalte saken for ett år siden, skrev vi at prisen på målerne kunne bli så høy som kroner per måler. Det er en tung investering som vil koste mye for nettselskapene. Troms Kraft kan alene måtte investere utstyr for rundt 300 millioner kroner for å tilfredsstille forskriften. Tror ikke Efector, et konsulentselskap innen energisektoren, laget tidligere i år en rapport som viser at kraftbransjen er kjempeskeptisk til om leverandørindustrien skal klare å levere målere som holder hva de lover. Nr Nr passe seg den nye forskriften. Noen Håkon Andersen i Fauske Lys- Vi har estimert kostnadene til cirka 20 millioner kroner, sier Andersen. De fleste andre nettselskap er kommet kortere enn Fauske Lys- sette ned en prosjektgruppe i disse har kartlagt hvem som kan være leverandører eller hva oppgraderingen kan komme til å koste. Fredrikstad Energi og Nord- Trøndelag Energi er bransjens «frontrunnere». De tester ut nye løsninger. til å lene seg tungt på de funnene Jeg vil tro at bransjen kommer disse to selskapene gjør, sier Stig Andre Gåre i HelgelandsKraft til Næringsrapport. NYE MÅLERE: Alle husstander i Norge skal få nye målere innen utgangen av Vesterålskraft, som har denne måleren, er godt tilpasset, men likevel må selskapet etter hvert kjøpe nye målere til sine kunder. Foto: Geir Bjørn Nilsen Disse vil levere utstyr Det er ventet at noen få firma ingen fra Nord-Norge vil slåss om å levere hard- og software i forbindelse med AMS-forskriften. Geir Bjørn nilsen selskapet en avtale med Ringeri- Ett av selskapene er Oslo-baserte stor avtale på plass, men har ennå inngått noen store kontrakter. kunden er. opplyse hvor stor kontrakten er.i slutten av juli meldte selskapet at Embriq, som også har avtale med Elster Group. Aksdal til Næringsrapport. Stange Energi, opplyser Monrad nettkunder. En arbeidsgruppe i Energi Norge, port at de har på plass en løsning, kes-kraft Nett om å levere ten på 55 millioner kroner. forskriften. Embriq, som eies av Hafslund Venture II AS. Selskapet ønsker ikke å de har inngått avtale med Nord- Østerdal Kraftlag, som har cirka Selskapet opplyser til Næringsrap- både for hard- og software, som er 100 prosent tilpasset AMS- Landis+Gyr AS på Nesbru er et annet selskap med ambisjoner om Gigantisk prosjekt Den nye AMS-forskriften er et gigantisk kommunikasjonsprosjekt. i en database og gjøres tilgjengelig for abonnenten. Det betyr at har abonnenter i lange fjorder. kommunikasjonsløsning som er stabil og som gjør at alle kundedata samles inn. inn på rett plass hver eneste dag, port. Vi har en organisasjon på plass sier han. Radio og GPRS (mobiltelefon) har det ikke og må skaffe seg det. For vår del må vi skaffe oss mer HelgelandsKraft til Næringsrapportrapport. Eines. kunnskap, sier Gåre til Nærings- Prosjektleder Finn Magne Eines Det peker flere aktører i kraftbransjen på overfor Næringsrap- Den nye forskriften er et gigantisk IKT-prosjekt. Særlig på kommunikasjonssiden er det utfordringer, sier Stig Andre Gåre i Timeforbruket til hver enkelt AMS-forskriften Hver dag klokken 0900 må kraftselskapene orientere strømkundene sine om hvor mye kraft de brukte dagen før innen klokken 0900 om morgenen. Kraftleverandøren skal ha tilgang til forrige dags forbruk per time innen klokken 0900 påfølgende dag. Måleresultatet skal være fritt levert til kunden på internett. Dette skal gjøres på en sånn strøm-abonnent skal registreres hvert enkelt nettselskap må ha en til å gjøre dette. Andre selskap Ny målere - AMS forskriften Selskap sier at hans selskap, Lofotkraft, Hos oss vil topologien og miljøet rundt være utfordrende. Ifølge forskriften skal 99,8 prosent av den daglige datamengden komme er en utfordring for mange av våre abonnenter. Lavspentløsninger har også sine utfordringer, sier Tre av fire selskap stoler ikke på leverandørene. 84,8 prosent mener at de nye målerne ikke vil utløse nettnytte nok til å forsvare investeringen. Selskapene er også redd for at myndighetene vil komme med nye pålegg om funksjoner etter at målerne er installerte. 63,7 prosent av selskapene svarer dette, i Efector-rapporten. Tre av fire nettsjefer svarer videre at det er viktig å redusere risikoen. Derfor ønsker de, når innkjøp gjøres, å velge minst to leverandører. Ser vi dette i sammenheng gir resultatene et klart bilde av at leverandørene av smart strøm har en betraktelig jobb å gjøre med å overbevise landets nettselskap om at de vil levere på løftene sine, sier Managing Partner i Efector, Per Just Skaret. måte at kunden kan sammenligne forbruk, priser og kostnader måneder og måneds-og årsverdi- over tid. Nettselskapene må lagre måleverdiene per time i tre-femten ene i tre år. Ifølge gjeldende forskrift skal alle husstander i Norge ha toveismålere innen 31.desember konsumentene skal ha tilsva- EU har bestemt at 80 prosent av rende målere innen Prisanslagene for hvor mye AMS-reformen vil koste spriker voldsomt. Det skal installeres 2,6 millioner målere i Norge. NVE anslår kostnadene til å bli cirka 7,5 milliarder kroner over fem år. I et normalår investerer nettselskapene cirka fem milliarder kroner. Kilde: NVE å levere utstyr til kraftselskapene. Vi har en ferdig løsning på plass etter de standarder man er enige om i dag, sier administrerende direktør Morten Monrad i Landis+Gyr AS. Han opplyser at selskapet har en ikke offentliggjort hvem denne Ellers skal vi levere målere til som er kraftbransjens interesseforening, har kommet med forslag til felles bransjestandard for måleindustrien. Dersom NVE har innvendinger mot forslagene, kan målerprodusentene blir tvunget tilbake til tegnebrettet, sier Monrad. Metering AS som har kontorer og lager lokalisert i Egersund er et annet norsk selskap som vil kjempe om AMS kontraktene. Metering AS er kjent i bransjen som tidligere Normann AS, ABB og Elster. Selskapet har lang erfaring med fjernavleste integrerte målere,og har i dag systemer og produkter som håndterer AMS-forskriften. Metering AS er representant for Deler Samme holdning har Thor-Erik Næss, direktør i Aidon, et av selskapene som leverer målere. Sammenlagt bærer dette et tydelig budskap om at leverandørene har en jobb å gjøre ikke bare i å levere, men også i å tydeliggjøre for nettselskapene hva deres løsninger faktisk kan levere; hva som er begrensningene og hva som er mulighetene, sier Næss. Antall målepunkter det verdensomfattende selskapet Danskeide Kamstrup, som har base i Oslo, har også en AMSløsning på plass. I mars inngikk strømmålere. Alt i alt var kontrak- Kamstrup har totalentreprise på denne jobben. Det vil si at selskapet skal booke avtaler med Ringerikes- Totalkostnad per målepunkt i mill kr kr kr Troms Kraft Helgelandskraft Nordlandsnett Hålogalandskraft Lofotkraft Varanger Kraft Alta Kraftlag Narvik Energinett Vesterålskraft* Ymber Hammerfest Energi Fauske Lysverk Nord-Salten Kraft* Trollfjord * Meløy Energi* Repvåg Kraftlag* Rødøy Lurøy Andøy Energi* Luostejok Kraftlag AL Dragefossen* Ballangen Energi* Nordkyn Kraftlag Sørfold Kraftlag* Totalt *Har to-veismålere, men ikke 100 prosent etter ny forskrift. Kostnader ikke helt avklart/mer usikre. Kilde: Selskapene og NVE KOSTER MYE: Næringsrapport nummer (faksimile). vizuelli.no HØGE INVESTERINGER: Denne tabellen viser hvor mye hvert enkelt nettselskap må investere dersom hvert målepunkt koster henholdsvis og kroner. Troms Kraft Nett anslår i dag en kostnad på over kroner per målepunkt, men usikkerheten er stor. Kraft Netts kunder og installere målerne. Enhetsprisen per måle er cirka kroner, ferdig innstal- nye strømmålere fra amerikanske Echelon levert via Telvent, som er fra Spania. Det er ikke kjent hvor stor kontrakten er. lert. Kamstrup er et dansk selskap. Bergenbaserte Smartgrid Norway, en fisjon fra Scandinavian Electric i samme by, er også i markedet med en løsning, men har foreløpig ikke Vi har bare inngått avtaler om utvikling så langt, sier Geir Nilsen Nytteverdi Finske Fortum har strømkunder i Norge som vil få For ordens skyld: Echelon er ikke så vidt vi vet på noen måte knyttet til overvåkingsskandalen med samme navn. POWEL ELIN MåLeruAVhengig innsamlingssystem Dekker AMS-forskriften Fleksibilitet ved kjøp av målere Fleksibilitet i valg av kommunikasjonsløsning Alarmer fra kunder og nettstasjoner Funksjonalitet Validering og estimering Momentanavlesning av målergrupper Tariffstyring Kalenderstyring Bryterstyring Lastbegrensning i måleren AMS-MÅLERE I HENHOLD TIL FORSKRIFTEN: Thor-Erik Næss, sjefen i Aidon Norge, tar til orde for en løsning som kan oppdateres automatisk, og som ikke er statisk. Han tar til orde for en løsning som kan oppdateres automatisk, og som ikke er statisk. Efector antyder at kostnadene i Norge vil beløpe seg til et sted mellom fem og ti milliarder kroner før alle kunder har fått AMS-målere. Kraftbransjens AMS-behov er trolig det største IKT-prosjektet i Norge, kravspesifikasjonene er store. For eksempel er et av kravene at de nye målerne skal kunne levere forbruket med 15 minutters intervaller, om myndighetene ønsker det. Det spesielle er at så godt som alle husstandene i Norge må skaffe seg helt nye målere. For mer informasjon, tlf: eller HamcoGarasjen Sylindrisk stålmast for 1-22kV - et solid alternativ til tre og kompositt Nyhet for kraftbransjen PowerCatch Prosjektstøtte er et nytt og fremtidsrettet styringsverktøy for kraftbransjen som gir full kontroll på alle aktiviteter i et prosjekt og samler dem på én plattform. Med kontinuerlig oppdatering av status og innebygd arbeidsflyt blir brukerfordelene mange: Økt effektivitet, bedre kvalitetssikring og dokumentasjon av alt som blir gjort i prosessen fra første henvendelse til sluttkontroll. Enklere og mer oversiktlig kan det ikke bli. Full kontroll på alle aktiviteter med kontinuerlig oppdatering av status. Styrke Levetid Miljøpåvirkning Vekt Klatring Innfestninger Jording Fundamentering Ønsker du en presentasjon av PowerCatch Prosjektstøtte og de mange brukerfordelene? Ta kontakt med Knut Stokmo, eller Per Erik Henriksen, powercatch.no resight.no teleplanglobe.no

3 Nr LEDER 3 Klart for nye tider I 1964 ga Bob Dylan ut sitt tredje studioalbum, «The Times They Are A-changin». Sangen med samme navn målbærer kanskje mange av følelsene som velgerne satt med utpå morgenkvisten 10. september. Da var det klart at Høyre, Frp, KrF og Venstre hadde vunnet valget med god margin. I skrivende stund er det ennå uklart hvilken regjering landet får. Det skal forhandles. Vi ser at frontene allerede er harde. Spesielt gjelder dette spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. I skrivende stund ser det ut som om KrF og Venstre kommer til å blokkere konsekvensutredningen også i neste stortingsperiode, men likevel: Tidene vil forandre seg. Utgave nummer fire av Næringsrapport handler om kraftmarkedet. I et intervju i denne utgaven går det klart fram at Frp og Høyre i hovedsak er enige på ett område: Det er for mange små nettselskaper i Norge. De vil ha færre nettselskaper. Frp og Høyre har Venstre med på laget. Så sent som i november i fjor fremmet de tre partiene forslag om å redusere antallet nettselskaper. Det finnes mange virkemidler til å få dette til. Det mest nærliggende er å redusere utjevningstilskuddet, som De rød-grønne partiene fordoblet fra 60 til 120 millioner kroner i Det er grunn til å tro at tilskuddet allerede kommer til å bli redusert (minst) til 60 millioner kroner i 2014-budsjettet. Dertil har den nye regjeringen et arsenal av virkemidler å bruke, hvis den vil. Nettselskapene er gjennomregulert. Staten kan endre rammebetingelsene slik at det blir enda mer lønnsomt å slå seg sammen i større NETTSELSKAPSDØDAREN: Erna Solberg kan bli kjent som kommuneog nettselskapsdødaren. Foto: Det Norske Storting enheter. Noen grep er allerede tatt. Nettselskap som slår seg sammen får beholde fusjonsgevinsten lengre enn tidligere. Det er også slik at nordnorske kraftkunder er subsidiert i den forstand at de slipper å betale moms. I Finnmark og Nord-Troms slipper de også å betale forbruksavgift. Også dette er et virkemiddel som kan brukes aktivt om man ønsker at nettselskapene skal bli færre. Det er mulig å gjøre nettleien så dyr at selskap må slå seg sammen. Populært vil det imidlertid ikke være. De nordnorske nettselskapene må anta at de nye sjefene mener alvor. Det blir som Bob Dylan synger tidene endrer seg. I denne utgaven forteller Næringsrapport historien om Sjøfossen Energi. Selskapet er akkurat solgt til Salten Kraftsamband. Beiarn og Gildeskål kommune er blitt styrtrike. De har gått fra å ha stor nettogjeld, til å få «pæng på bok» ved å selge seg ut. I fjorårets kraftutgave brukte vi mye plass på å kartlegge det kommunale og fylkeskommunale eierskapet i nordnorsk kraftbransje. Vi konstaterte da at det var liten vilje blant politikerne å selge seg ned. Selv kommuner med veldig stor kommunegjeld sa de var uinteressert å selge seg ned. Vi forstår skepsisen, men vil samtidig peke på et par andre momenter som taler i retning for at nettfusjonene vil komme. Både Høyre og Frp mener det må bli færre kommuner. Begge vil dertil ha bort fylkeskommunen. Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune eier begge kraftaksjer. Disse vil staten overta dersom fylkeskommunene forsvinner. Det er verdt å merke seg at dette er en sak som KrF også støtter. De vil ha bort fylkeskommunen og erstatte den med færre og større regioner. Samme holdning har Venstre. Vi tar det for gitt at når Erna Solberg snakker om nye ideer og nye løsninger, så innbefatter det at partiene mener alvor. Fylkeskommunen blir borte og erstattet med større regioner. Kanskje kan Vesterålen bli en slik region. Eller Lofoten og Vesterålen for den saks skyld. Vesterålen har tre kraftselskaper, Vesterålskraft, Trollfjord Kraft og Andøy Energi. Lofoten har ett kraftselskap, Lofoten Kraft. Blir det en kommunefusjon, kan det fort også bli en kraftfusjon. Endringene For mange er det ikke greit å gå fra en kongeposisjon i et lite (kraft)rike til en prinseposisjon i et større. i kraftbransjen vil komme automatisk som følge av at kommune- Norge reorganiseres. Bakgrunnen for at partiene ønsker å redusere antallet nettselskaper er todelt. For det første har de minste selskapene høyere kostnader enn de store. Det gjør at nettleien er dyrere hos de små enn hos de store. Det andre poenget til politikerne er at det skal gjøres enorme investeringer i det norske kraftnettet. Dels skal nettet moderniseres. Dels skal det bygges ut. For eksempel kreves det mye av nettselskapene for å få etablert ny kraft fram mot Det er anslått at det må investeres i størrelsesorden 50 milliarder kroner. Investeringene må betales av sluttbrukerne kundene i form av høyere nettleie. Mange steder kan dette bli dyrt. Veldig dyrt. Det taler i retning av å spre kostnadene på flest mulig kunder, ikke færrest mulig. En investering som kraftkabelen til Træna er veldig stor for Rødøy Lurøy Kraftverk, men veldig liten for Eidsiva eller Troms Kraft. Det taler i retning av færre nettaktører. Nordnorske krafteiere vil bli tvunget til å ta stilling til en del ubehagelige valg de neste fire årene. Vi tror kraftsektoren er ett av områdene der smertefulle prosesser må gjennomføres. For mange er det ikke greit å gå fra en kongeposisjon i et lite (kraft)rike til en prinseposisjon i et større. INNHOLD NR Kraftselskapene kjempeskeptiske...2 Satser friskt i Lyngen...32 Satser på aluminium...32 Investerer trålerkapital...33 Mer penger til Polarfeed...34 Samler reiselivsnæringen...34 Satser tungt på cruise...35 ISSN Leder: Klart for nye tider...3 Overskuddet ble halvert...4 Rapporten ga ny krise hos Troms Kraft...7 Krise for Nordkraft etter stortap...8 Lykkelige finner...8 Må bli færre nettselskaper...9 Nettleien øker kraftig neste år...9 Milliardanbudene kommer snart ut...10 Morten berget millonverdier...12 Nå må dere ikke sove i timen!...14 Kommuner blir rike...14 Departementet lukker døra...16 Ulike nett...17 Bygges trill rundt av svenskene...18 Derfor tar ting tid...20 Mer om sertifikater...20 Advarer mot kortsiktige fusjonsløsninger...21 Produkt seminar i Tromsø med Rittal AS og Phoenix Contact...21 Salg gir gigaformuer...22 Nytt om navn...26 Gode lønninger...26 Fesil fikk 30 millioner...27 Skal lage radiohumor...27 Ga 75 millioner i lån og tilskudd...28 Hard komposittsatsing...28 Lånte penger til båt...28 Eier med omstridt satsing...29 Vekstvinner vil vokse mer...30 Avgjørende støtte...30 Satser på musikkapp...31 Central Atrium nærmer seg åpning...36 Rekefabrikk klar for nye eventyr...38 NAMAB skal bidra til vekst...40 Småkraft gir bærekraft i bygdene...42 Langdalselva på nett...43 Helt i rute...44 TNT hadde hovedentreprisen...45 Vil redusere kjøretida betraktelig...46 Budsjettet for prosjektet...48 Første firefeltsbru bygget «fritt fram»...49 Kundene får bompengeregninga...50 Nærmer seg åpning av Tverlandsbrua...51 Utgiver: NæringsRapport AS Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: Markedskonsulent: Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Annonser: Telefon: Abonnement: Telefon: abonnement@nrapp.no Årsabonnement: Kr. 600,- Layout/produksjon: refuse.no

4 4 Lønnsomhet nordnorsk kraft Nr Milliarder forsvant fra : Overskuddet ble halvert LØNNSOM FORNYBAR ENERGI: På bildet ser vi Sisovatnet med Blåmannsisen i bakgrunnen. Siso kraftverk har en middelproduksjon på 957 GWh. Sisovatnet (Siidasjavri; lulesamisk) er en innsjø sørøst i Sørfold kommune i Nordland. Høyden over havet er 672 meter. Fallet fra Sisovatnet og ned til Straumvatnet, 4 meter over havet, utnyttes i Siso Kraftstasjon BEST I LANDSDELEN: Siso Energi tjente best av de nordnorske kraftselskapene i fjor. Kraftverksjef Roald Amundsen sier at selskapet drives rasjonelt. Amundsen og de øvrige seks ansatte produserte et driftsresultat per ansatt på 37,7 millioner kroner i Driftsoverskuddet til nordnorske kraftselskaper falt med 1,3 milliarder kroner fra 2011 til Samlet hadde bransjen bare et ørlite overskudd før skatt og etter at skatten er betalt, har selskapene underskudd. Geir Bjørn Nilsen 2012 ble preget av store underskudd hos Troms Kraft, Nordkraft og Hålogaland Kraft. Til sammen meldte disse tre selskapene om et underskudd før skatt på 826 millioner kroner. Troms Kraft hadde alene et underskudd før skatt på 507 millioner kroner, men det er selvsagt selskap som tjente gode penger. Ett av disse er Siso Energi i Sørfold, som hadde et driftsresultat på 229 millioner kroner etter å ha solgt energi for drøyt 342 millioner kroner. Effektiv drift Vi har få ansatte, og få, men kraftige produksjonsenheter, forklarer kraftverkssjef Roald Amundsen til Næringsrapport. Han og de seks øvrige ansatte produserte et driftsresultat per ansatt på 32,7 millioner kroner. Vi tipper Amundsen & co. kan bruke Freias gamle slagord: Ingen over, ingen ved siden! Energiprisen i Nord-Norge ble praktisk talt halvert fra 2010 til I 2010 var spotprisen i gjennomsnittt 45,98 øre per kilowattime. I 2012 var prisen 23,3 øre. I 2011 var spotprisen på NordPool 37,05 øre per kilowattime. Det er åpenbart for alle at slike fall medfører betydelig lavere fortjeneste for alle som lever av å selge energi ser bedre ut. I det siste har vi fått over 300 kroner per megawattime, sier Roald Amundsen til Næringsrapport. Det tilsvarer en pris på 30 øre per kilowattime. Han sier vanntilsiget i sommer har vært over middelverdiene, og selskapet har også fått tilsig av smeltevann fra Blåmannsisen, men han peker på at vanntilføreselen utover høsten er avgjørende. Siso Energi ble oppkjøpt av Nord Trøndelag Energi (NTE) og Østfold Energi i De to selskapene betalte Elkem 4,3 milliarder kroner da de overtok selskapet. Siso har to kraftverk, Siso og Lakshola. Førstnevnte har en middelproduksjon på 957 GWh og sistnevnte har en middelproduksjon på 107 GWh. I tillegg har selskapet to små- Nord-Norges kraftselskaper Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Resultat før skatt Årsresultat Resultatmargin TROMS KRAFT AS ,9 15, ,1 5,0 HELGELANDSKRAFT AS ,8 24, ,7 8,8 ISHAVSKRAFT ,2 2, ,5 2,0 SALTEN KRAFTSAMBAND AS ,4 26, ,2 6,5 BODØ ENERGI ,5 11, ,2 6,8 VARANGER KRAFT AS ,6 20, ,9 8,8 NORDKRAFT AS ,8 35, ,8 23,2 HÅLOGALAND KRAFT AS ,5 15, ,8 12,6 RAPID POWER AS ,2 0, ,1 0,1 SISO ENERGI AS ,9 76, ,5 9,5 KRAFTINOR ,1 4, ,8 3,3 MO INDUSTRIPARK AS ,4 20, ,6 9,9 EASTERN NORGE SVARTISEN AS ,0 48, ,4 29,7 LOFOTKRAFT AS ,3 12, ,1 9,0 ALTA KRAFTLAG SA ,2 1, ,5-13,1 VESTERÅLSKRAFT ,2 13, ,0 7,9 NORD-SALTEN KRAFT AS ,9 33, ,5 19,3 MELØY ENERGI AS ,2 8, ,5 7,8 HAMMERFEST ENERGI AS ,1 15, ,2 5,8 YMBER AS ,8 19, ,8 15,5 TROLLFJORD KRAFT AS ,5 8, ,2 4,3 RØDØY-LURØY KRAFTVERK AS ,7 24, ,5 13,2 KVÆNANGEN KRAFTVERK AS ,5 63, ,5 37,5 SJØFOSSEN ENERGI AS ,5 28, ,8 24,4 REPVÅG KRAFTLAG SA ,5 5, ,5 3,4 ANDØY ENERGI AS ,4 9, ,7 8,6 BALLANGEN ENERGI AS ,9 10, ,4 6,2 FAUSKE LYSVERK AS ,8 15, ,2 7,9 DRAGEFOSSEN KRAFTANLEGG AS ,0 13, ,3-31,9 NORDKYN KRAFTLAG SA ,2 6, ,2 2,4 LUOSTEJOK KRAFTLAG SA ,8 13, ,5 13,1 LUNDS ENERGI NORGE AS ,1 13, ,0 1,5 MO FJERNVARME AS ,7 26, ,3 15,3 ARCTIC WIND AS ,6-144, ,8-152,8 SØRFOLD KRAFTLAG SA ,6 5, ,2 4,3 EVENES KRAFTFORSYNING AS ,7-0, ,1 3,2 BINDAL KRAFTLAG SA ,2 6, ,8 7,7 Sum ,2 18, ,0 7,1

5 Nr kraftanlegg på gang. Det ble gitt konsesjon til Veiskivannet i Konsesjonen er anket og ligger hos Miljøverndepartementet. Dette er en utbygging som skal gjøres i samarbeid med Statsskog. Anlegget skal kunne gi 20 GWh og vil koste rundt 75 millioner kroner. Siso ønsker også å bygge ut Fagerbakken, nedstrøms av Siso-dammene. Det er en investering på 100 millioner kroner, som kan gi nesten 16 GWh, 16 millioner kilowattimer. Svartisen Det mest lønnsomme kraftselskapet i Nord-Norge i 2012 er ikke eid av nordnorske interesser, men av selskap i fra Østfold og Trøndelag. Det samme gjelder to andre selskap på Topp-5-listen. Eastern Norge Svartisen AS og Lunds Energi AS leier henholdsvis 89 og 11 prosent av Nordland fylkeskommunes 30 prosent eierandel i Svartisen Kraftstasjon. Lunds Energi leier i tillegg 13 prosent av Nordkrafts 17,5 prosent andel i Kobbelv Kraftstasjon. De mest lønnsomme Det vil si drøyt to prosent. Nordland fylkeskommune leide ut sin andel av kraftstasjonene i 55 år med virkning fra 1998 til Eastern Group fra Ipswich i England. Dette selskapet ble kjøpt opp av TXU Europe, et Texas-eid selskap, som fikk økonomiske problemer. Et finsk konsortium ledet av kraftselskap i Vantaa (kommunen der hovedflyplassen til Helsinki ligger), Oulo og Åbo overtok Eastern Norge Svartisen AS i Nordland fylkeskommune fikk 1,7 milliarder kroner for sin andel Svartisen og Kobbelv. Leieavtalen var politisk meget omstridt og regelverket er nå endret slik at det må søkes konsesjon for å gjennomføre slike utleieavtaler. Driftsresultat i prosent av omsetning Prosent SISO ENERGI AS 66,9 LUNDS ENERGI NORGE AS 64,1 KVÆNANGEN KRAFTVERK AS 56,5 MO FJERNVARME AS 54,7 EASTERN NORGE SVARTISEN AS 45,0 NORD-SALTEN KRAFT AS 33,9 SALTEN KRAFTSAMBAND AS 26,4 MO INDUSTRIPARK AS 25,4 SJØFOSSEN ENERGI AS 22,6 VARANGER KRAFT AS 19,6 Nettoresultat i prosent av omsetning Prosent LUNDS ENERGI NORGE AS 64,0 MO FJERNVARME AS 53,3 KVÆNANGEN KRAFTVERK AS 52,5 NORD-SALTEN KRAFT AS 33,5 EASTERN NORGE SVARTISEN AS 33,4 MO INDUSTRIPARK AS 22,6 SISO ENERGI AS 20,5 SALTEN KRAFTSAMBAND AS 20,2 BINDAL KRAFTLAG SA 18,8 VARANGER KRAFT AS 16,9 De mest solide Egenkapital i prosent av totalkapital Prosent BINDAL KRAFTLAG SA 92,1 EVENES KRAFTFORSYNING AS 90,7 LUNDS ENERGI NORGE AS 89,8 NORDKYN KRAFTLAG SA 88,6 HAMMERFEST ENERGI AS 82,4 RØDØY-LURØY KRAFTVERK AS 79,0 ALTA KRAFTLAG SA 78,9 LUOSTEJOK KRAFTLAG SA 78,2 REPVÅG KRAFTLAG SA 75,9 MELØY ENERGI AS 72,9 Mest egenkapital I 1000 kr TROMS KRAFT AS HELGELANDSKRAFT AS SALTEN KRAFTSAMBAND AS NORDKRAFT AS SISO ENERGI AS EASTERN NORGE SVARTISEN AS HÅLOGALAND KRAFT AS Totalt utvalget Mest gjeld I 1000 kr TROMS KRAFT AS SISO ENERGI AS NORDKRAFT AS SALTEN KRAFTSAMBAND AS RAPID POWER AS HELGELANDSKRAFT AS BODØ ENERGI AS Totalt utvalget Mest vekst Prosent LUNDS ENERGI NORGE AS 136,7 HELGELANDSKRAFT AS 28,3 MO FJERNVARME AS 21,2 RAPID POWER AS 15,8 FAUSKE LYSVERK AS 5,9 SALTEN KRAFTSAMBAND AS 5,7 Lønnsomhet nordnorsk kraft Eastern Norge (finnene) og Lunds Energi (svenskene) har imidlertid tjent gode penger på avtalen med fylkeskommunen. Eastern Norge Svartisen har solgt kraft for 2,8 milliarder kroner siden Driften har generert et overskudd på 1,7 milliarder kroner. Før skatt har selskapet tjent 688 millioner kroner. Etter at selskapet har betalt 194 millioner i skatt, har eierne bokført et nettoresultat på 493 millioner kroner. Lunds Energi har tilsvarende solskinnshistorie å fortelle: Selskapet har siden 1998 omsatt for 392 millioner kroner. Driften har generert et overskudd på 193 millioner kroner. Før skatt har selskapet meldt om et samlet overskudd på 186 millioner kroner. Futen har fått 52 millioner og eierne har bokført 134 millioner kroner i nettooverskudd. Hvem har så tjent mest på dette Nordland fylkeskommune eller Lunds og finnene? Salgsselskaper EN PENGEMASKIN: Ymber-sjef Erling Martinsen er daglig leder også for pengemaskinen Kvænangen Kraftverk. Driftsinntekter Driftsresultat 5 PÅ KJØPEREN: Høyres Beate Bø Nilsen styrer pengesekken og vil at Nordland fylkeskommune skal kjøpe SKS-aksjer og Widerøeaksjer. Hun har foreslått å bruke millioner av skattebetalernes penger. Driftsmargin Resultat før skatt Tall i 1000 kr ISHAVSKRAFT AS , SKS KRAFTSALG AS , KRAFTINOR , VARANGER KRAFTMARKED , BE KRAFTSALG , HAMMERFEST ENERGI KRAFTOMS , TROM KRAFT HANDEL

6 6 Lønnsomhet nordnorsk kraft Nr EN STOR KRAFT- PRODUSENT: Hovedkraftverket til Kvænangen Kraft er Kvænangen Kraftstasjon i Kvænangsbotn, tilhørende Kvænangen kommune. Verket produserer en middelproduksjon på ca. 180 GWh og ble idriftssatt i Kvænangen Kraft eier tre kraftstasjoner i tillegg; Småvatna Kraftverk (Ca. 65 GWh), Lassajavri Kraftverk (Ca. 35 GWh) samt Carru Kraftverk (Ca. 10 GWh) I 2009 skrev førsteamanuensis Frode Kjærland ved daværende Høgskolen i Bodø: For kr leier Eastern Group plc (avtalen er senere overtatt av et finsk konsortium. Red.) og Lunds Energi AB (svensk kraftselskap) rettighetene til 30 prosent av Svartisen kraftverk (med årlig middelproduksjon på 2167 GWh) for 55 år (Nordland fylkeskommune, 2008). Det innebærer kontroll med 650 GWh årlig produksjon fra 1998 til Det tilsvarer en pris per kwh på 2,71 (hvis det hadde vært et salg) ( ). Avtalen har vist seg å være dårlig for utleier siden kraftprisen har steget betraktelig og langt utover det som en i sin alminnelighet kunne anta i Leietaker, som dog påtok seg risiko ved avtaleinngåelse, har derimot, med stor sannsynlighet ut ifra dagens informasjonsbilde, gjort en særdeles gunstig avtale, skrev Kjærland. Solgte Nordland fylkeskommune skaffet seg 1,7 milliarder kroner ved salget av kraften fra Svartisen, men i år har fylkeskommunen lettet på pengesekken. I sommer ble det kjent at Høyre-, Ap- og KrF-styret i Nordland er villige til å betale en halv milliard kroner for å kjøpe en 14 prosents andel i Salten Kraftsamband (SKS). Det priser SKS til 3,6 milliarder kroner. Aksjeposten eies i dag av Sjøfossen Energi. Selskapet eies av Beiarn og Gildeskål kommune samt private aksjonærer. Da kjøpet ble meldt var det for øvrig andre gang den Høyre-influerte fylkesregjeringen brukte penger i privat sektor. Nordland fylkeskommune brukte trolig rundt 100 millioner kroner på å kjøpe seg inn i Widerøe. nettoresultat 437 millioner kroner og utbytte til eierne 428 millioner kroner. Det betyr at hver prosent eierandel har gitt eierne et utbytte 4,28 millioner kroner i perioden. Kvænangen Kraftverk er eid av Troms Kraft Produksjon 48,2 prosent, Ymber 18,6 prosent, Alta Kraftlag SA 15,90 prosent, Repvåg Kraftlag 14,6 prosent og Loustejok Kraftlag 3,6 prosent. Tallene viser at de syv og en halv ansatte har vært med på å lage nesten 100 millioner kroner i overskudd (før skatt) hver de 15 siste årene. Kvænangen Kraft driftes av Troms Kraft, men administreres av Ymber. Administrerende direktør Erling Stene Martinsen sier til Næringsrapport at Kvænangen Kraftverk kommer til å produsere overskudd på omtrent samme nivå også de kommende år. Ingen store investeringsoppgaver er nært forestående. Vi er nøkterne i driften og har liten gjeld, sier Martinsen. Syv personer arbeider direkte for Kvænangen Kraftverk, som produserer 320 GWh i et normalår. Martinsen sier at 2013 ser bra ut det også. Dersom det ikke blir en veldig nedbørsfattig høst og vinter, spår Martinsen at det ikke vil bli store endringer i kraftprisene det nærmeste året. Den lave kraftprisen er en utfordring for kraftselskapene som ønsker å bygge ut minikraftverk og vindkraftverk. Vi har for eksempel et prosjekt på Abbohøyden i Kvænangen, som det for tiden ikke er lønnsomt å bygge ut. Vi har så langt bare levert forhåndsmelding. Det er et utfordrende prosjekt på grunn av reindriften. Vi er nødt til å få til en løsning på dette området, sier Martinsen. Produsenter Det er ikke overraskende at det er de rene produksjonsselskapene som er mest lønnsomme i Slik er det hvert år. De største nordnorske kraftselskapene er vertikalt integrerte. Det vil si at de eier kraftproduksjon samt har egne nettselskaper. Det vil si at de selger strøm direkte til abonnenter, ikke bare kraft i kraftmarkedet. Rene produksjonsselskaper trenger få ansatte i forhold til selskaper som selger strøm til abonnentene. Kostnadene er lavere. Din maritime samarbeidspartner KJØPTE KRAFT: Lunds Energi og et finsk konsortium fikk kjemperesultater fra sin andel av Svartisen. Bildet viser portalbygget utenfor Svartisen Kraftverk Foto: Statkraft. Som eneste produsent av høyspente skillebrytere fra kv, i Skandinavia, er EB Elektro AS ledende innen utvikling, produksjon og montasje av høyspent materiell til kraftdistribusjon og jernbane. Vi er også en stor leverandør av transformatorer (kraft-/distribusjon og spesial-transformatorer, lastkoblere og omkoblere). Din totalleverandør av skillebrytere og linjemateriell. «The right connection» Industriveien Hokksund Tlf.: Faks: Gode penger Produksjon av kraft er svært god butikk. Det kan ikke minst Erling Martinsen skrive under på. Han er daglig leder av Kvænangen Kraftverk AS. I fjor tjente selskapet 56 kroner på driften for hver hundrelapp som ble omsatt. De 12 siste årene har Kvænangen Kraftverk faktisk bare hatt en driftsmargin på under 50 prosent ett år. Det er antakeligvis veldig få selskap i Nord- Norge som kan vise til tilsvarende. Når vi legger sammen tallene for perioden , kommer følgende, imponerende tallrekke ut: Omsetning 1,14 milliarder kroner, driftsresultat 653,5 millioner kroner, resultat før skatt 658 millioner kroner, skatt 217 millioner kroner, Med et av kanskje verdens mest hardføre kystområder som arbeidsplass har Seløy Undervannservice AS vunnet tillit som en profesjonell og pålitelig leverandør av maritime tjenester. Maritim entreprenør med aktivitet på land, på sjøen og under vann: Legging og sikring av sjøkabel Survey Berging og heving entreprenørvirksomhet ROV oppdrag Grunnborring Langtidsleie av lektere andre oppdrag Beredskaps tlf Prekvalisifert leverandør Herøy Tlf

7 Nr Lønnsomhet nordnorsk kraft Meldte om lyspunkt i sommer, men: Rapporten ga ny krise 7 hos Troms Kraft I slutten av august kom ledelsen i Troms Kraft endelig med en god nyhet, tapene i Sverige er lavere. «TK-skuta» er i ferd med manøvrere inn i smulere farvann, men i midten av september kom den knusende granskningsrapporten. På toppen av alle egenskapte problemer fikk Trom Kraft seg en real kilevink fra Narvik etter at 2012-regnskapet var avlagt. Troms Kraft eier 33 prosent av Nordkraft. Nordkraft skrev ned verdien i Fjellkraft og meldte om en kvart milliard kroner i underskudd (før skatt) for konsernet. Troms Kraft måtte dermed bokføre sin andel, 77 millioner kroner. DYR GRANSKER: Leiv Nergaard har blitt en dyr mann for Troms Kraft. Hans granskning kostet mer enn 30 millioner kroner. 17. september kom hans rapport. Geir Bjørn Nilsen I fjor sommer bestemte eierne av Troms Kraft (Tromsø kommune og Troms fylkeskommune) at selskapet skulle granskes etter å ha gått på sviende tap på sin svenske virksomhet (Kraft og Kultur, nå Nordic Green Energy). Leiv L. Nergaard ble hyret inn til å stå for granskningen. Det ble en meget dyr affære. Først ble det satt av fem millioner kroner til granskningen. Så ble rammen økt til 15 millioner kroner. Regningen har passert 30 millioner kroner. Og taksameteret ruller fortsatt i rekordfart. Til sammenligning kostet 22. julikommisjonens arbeid 37 millioner kroner. Troms Kraft må betale for granskningen. Dette har blitt kostbart, men Troms Kraft har tapt halvannen milliard kroner på Kraft og Kultur i Sverige og selskapet har tapt fallrettigheter i Bardufoss og Skibotn. Det er derfor viktig å komme til bunns i denne saken, sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen i Tromsø kommune til Næringsrapport. Tromsø eier 40 prosent av Troms Kraft. PÅ BEDRINGENS VEI: Troms Kraft er på bedringens vei og konsernsjef Semming Semmingsen hadde positive nyheter å komme med da halvårsregnskapet for 2013 ble lagt fram. solgte Troms Kraft en tredjedel av Troms Kraftforsyning og Energi AS (TK&E) for 1,1 milliard kroner til svenske Jämtkraft. Dette salget løste den akutte krisen for selskapet i fjor, men elendighetene fortsatte i Situasjonen i Sverige tynger selskapet fortsatt. I 2012 bokførte Troms Kraft 231 millioner kroner i underskudd på sin svenske virksomhet (etter skatt) er dermed tidenes dårligste år for selskapet. I perioden hadde selskapet et samlet overskudd før skatt på 2,6 milliarder kroner. I 2012 ble rapportert om et underskudd før skatt på 507 millioner kroner. Bedre Ved utgangen av august offentliggjorde Troms Kraft halvårsregnskapet for Disse tallene er hyggeligere for selskapet. Etter første halvår har Troms Kraft et overskudd på driften på 115 millioner kroner (16 millioner første halvår i fjor) og et resultat etter skatt på 5,8 millioner kroner mot minus 160 millioner kroner i samme periode i fjor. Tapene i Nordic Green Energy er fortsatt tyngende, 20,9 millioner kroner i første halvår, men betydelig bedre enn i første halvdel av 2012 da NGE tapte nær 100 millioner kroner. Konsernsjef Semming Semmingsen har blåst «Faren over»: Troms Krafts akutte krise er over, men vi er fortsatt i en sårbarsituasjon og det er behov for å styrke egenkapitalen samt forbedre inntjeningen, sier konsernsjef Semming Semmingsen. Organisasjonen til Troms Kraft har gått fra det ene sjokket til det neste i halvannet år. Nå venter alle spent på hva granskerne har funnet ut. Næringsrapport snakket med Leiv Nergaard i begynnelsen av september. Han kunne ikke fortelle når granskningsrapporten foreligger. Næringsrapport har snakket med flere kilder om rapporten og signalene fra våre kilder, som ikke vil navngis, er klare. Det er vanskelig å tro at granskerne har brukt over 30 millioner kroner uten å finne noe alvorlig. Hilmarsen sier at han håper at regningen ikke kommer på over 30 millioner kroner. I 17. september kom Nergaard med konklusjonene. Rapporten er svært omfattende, bare sammendraget er på 38 sider. Ledelsen og styret i selskapet får sviende kritikk. Rapporten vil få store konsekvenser, men Næringsrapport har lang trykketid. Vi rakk ikke å følge mer enn den første dagen med debatt etter at rapporten var offentliggjort. Ille Flere skandalesaker drøftes i rapporten. Den verste delen finer vi i Sverige. Troms Kraft har tatt store tap de siste årene på sin svenske virksomhet. Det toppet seg i 2012-regnskapet da hele konsernet meldte om et negativt årsunderskudd på 326 millioner kroner. Før skatt var tapet på en halv milliard kroner. Driften ga et underskudd på 27 millioner kroner. I fjor sommer var egenkapitalandelen nede på drøyt 11 prosent. Som følge av de dårlige tallene, Kvales anerkjente og høyt rangerte energiteam Kontaktpersoner Per Conradi Andersen Epost pca@kvale.no Mobil Christian Poulsson Epost cpo@kvale.no Mobil Yngve Bustnesli Epost ybu@kvale.no Mobil Våre områder ü Rettighetserverv ü Konsesjoner ü Utbygging og drift ü Kraftomsetning Med 75 medarbeidere kombinerer Kvale Advokatfirma full faglig bredde med spisskompetanse innen sentrale fagområder ü Elsertifikater ü Organisering av eierskap ü Nettregulering ü Tvisteløsning Les mer på

8 8 Lønnsomhet nordnorsk kraft Nr Krise for Nordkraft etter stortap Nordkraft er i disse dager inne i en tung prosess med å snu selskapet etter at selskapet i fjor måtte bokføre gigantiske tap. Nordkraft nedskrev verdien av fallrettighetene i datterselskapet Fjellkraft med 151 millioner kroner. Bokført goodwill og anleggsmidler er nedskrevet med 109 millioner kroner. Selskapet hadde et driftsunderskudd på 206 millioner kroner etter disse av- og nedskrivingene. Den underliggende driften viser med andre ord at det var overskudd på driften, ex. nedskrivinger. Imidlertid er den nye direktøren i selskapet, Erik Frantzen, bekymret. Selskapet har et kostnadsnivå på rundt 400 millioner kroner. Ettersom det er ventet at selskapets kraftsalg de nærmeste årene vil ligge på dette nivået, må det kuttes kraftig. Næringsrapport snakket med Frantzen i begynnelsen av september. Kutter og selger Innen utgangen av september tror jeg vi skal være ferdig med nedbemanningsprosessen. Målet er å redusere antallet ansatte med 30 årsverk og spare 30 millioner kroner per år, sier Frantzen. KUTTER OG KUTTER: Nordkraftsjef Erik Frantzen kutter og kutter og klargjør samtidig 108 fallrettigheter for salg. Foto: Nordkraft Han varsler store endringer i konsernet. 108 uutbygde Fallrettigheter i Fjellkraft As skal selges ut. Disse har et samlet potensial på cirka 1 TWh, en milliard kilowattimer. Pareto er engasjert for å hjelpe Nordkraft med salget. Nordkraft skal beholde alle enheter som allerede produserer kraft og samle dem i ett selskap. Det er ventet en jevn strøm av fisjonsog fusjonsmeldinger til Brønnøysundregistrene i forkant av det planlagte salget. Når prosessen er avsluttet sitter Nordkraft igjen med alle uutbygde fallrettigheter. Det er disse som skal selges. Vi har ikke kapital til å bygge ut de 108 prosjektene innen 2020, som er siste frist for å få utbygginger inn via ordningen med grønne elsertfikater, sier Frantzen. Han tør ikke spå verdien av de potensielt store produksjonsrettighetene som selges, men sier at selskapet helt klart har som mål å få en regnskapsmessig gevinst av salget. Frantzen sier at den lave strømprisen selvfølgelig er uheldig når prosjektene skal selges, men han peker samtidig at det finnes en del investorer som har et langsiktig perspektiv på sine investeringer. Omstilling Innad i Nordkraft er det Frantzen og Veronica Wærås som leder omstillingsarbeidet i konsernet. I løpet av høsten har Frantzen som mål at hele organisasjonen skal samle seg bak en felles strategi. Det betyr at Nøkkeltall Nordkraft (konsern) eiere, styret, ledelsen og de ansatte skal enes om fremtiden til konsernet. Frantzen har varslet tøffe tak der også de ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår skal drøftes. Det er leid inn konsulenter som skal støtte selskapet i omstillingsarbeidet. Jeg legger imidlertid stor vekt på at vi skal sittet i førersetet, vi skal være «sjåfør på egen bil», understreker Frantzen. Ett synlig resultat av prosessen vil være en mindre og flatere organisasjon. Flere nivå i organisasjonen skal skrelles bort. Resultatet av dette er at hver tredje sjef blir borte. Vi har tre pilarer for omstillingsarbeidet. For det første skal vi bli en organisasjon som er opptatt av driften og hvordan den skal gi oss best mulig marginer. For det andre er vi opptatt av organisk vekst og for det tredje er vi opptatt av industriell, lønnsom vekst, ikke finansiell vekst. Det betyr at vi skal ta ut «stordriftsfordeler» der vi kan, sier Frantzen. Sortland Et av prosjektene som kan komme i «limbo» på grunn av denne strategien er utbyggingen av Ånstadblåheia ved Sortland, en vindkraftpark på GWh, som vil koste millioner kroner. Det er nylig gitt konsesjon. Vindkraftprosjektet passer til selskapets strategi om organisk vekst, men passer mindre godt av andre årsaker. Vi kan komme til å selge oss helt eller delvis ut på Sortland (Nordkraft eier 90 prosent), eventuelt finne andre finansielle løsninger, sier Frantzen. Tall i 1000 kr Sum Salgsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Avsatt utbytte Sum Gjeld Sum Egenkapital Lykkelige finner KRAFTIG MED KRAFT: Storglomvassdammen demmer opp Storglomvatnet, som er Norges største vannmagasin. Det inneholder 350 milliarder kubikkmeter vann. Det ligger i tilknytning reguleringsområde Svartisbreen i Meløy/Gildeskål/Rana og Beiarn kommune på Saltfjellet i tilknytning Svartisen Nasjonalpark. Innfelt: Maskinhallen i Svartisen kraftverk, der Statkraft i fjor innviet et nytt aggregat på 250 MW i tillegg til det opprinnelige på 350 MW. Foto: Statkraft Det finske konsortiet som leier 26,1 prosent(87 prosent av 30 prosent) av Svartisen Kraftstasjon gjorde gode penger i fjor. Finnene bokførte ordinære driftsinntekter på drøyt 200 millioner kroner. Det betyr at Svartisen Kraftstasjon til sammen genererte inntekter i størrelsesorden 800 millioner kroner. Statskraft eier 70 prosent av prosjektet. Det betyr at statens selskap alene klarte å generere over en halv milliard kroner i inntekter på kraftstasjonen, som for øvrig har en middelproduksjon på 2,2 TWh, som altså er 2,2 milliarder kilowattimer. Dersom Statkraft har samme lønnsomhet som det finske konsortiet i Svartisen Kraftstasjon, bidro stasjonen med et resultat før skatt på rundt 300 millioner kroner. Det finske konsortiet rapporterte nemlig 82 millioner kroner i pluss i fjor. Anders Sæther, som leder Nordland fylkeskommunes kraftselskap Nordlandskraft, sier til Næringsrapport at det nå må være veldig god lønnsomhet. Det kostet cirka 5,5 milliarder kroner å bygge Svartisen Kraftstasjon. De første årene, mens lånekostnadene var mer tyngende, tjente neppe Statkraft penger, men det gjør de nå, mener Sæther. Det kostet for øvrig rundt to milliarder kroner å bygge ut Kobbelv Kraftverk, som har en middelproduksjon på 742 GWh, altså 742 millioner kilowattimer. Multipliserer vi dette tallet med en gjennomsnittlig kraftpris på 30 øre, vil kraftverket generere drøyt 200 millioner kroner i inntekter per år. I 2011 var det stans i produksjonen fra Svartisen Kraftverk. I 2012 bokførte det finske konsortiet 43 millioner kroner i inntekter som følge av dette bruddet.

9 Nr Kraftverkstrukturen: Kraftpolitikk Må bli færre nettselskaper 9 Antallet nettselskaper i Nord-Norge vil bli kraftig redusert de kommende år. Valgvinnerne vil gjøre det vanskeligere å drive små nettselskap. Geir Bjørn Nilsen Samtidig varsler partiene at det skal bli færre kommuner. Også det vil gi færre nettselskaper. Ja, vi ønsker færre kommuner. Og, ja, vi ønsker at nettselskapene skal være større enn i dag, sier Per Willy Amundsen (Frp). I den forrige stortingsperioden ( ) var Amundsen medlem av energiog miljøkomiteen. Næringsrapport snakket med Amundsen tett før valgdagen 9. september og han er klokkeklar: - Mange små nettselskaper har for høge tariffer på nettleien. Vi ønsker at de små skal slå seg sammen med større selskap for å redusere kostnadene for abonnentene, sier Amundsen. Det samme sier Siri A. Meling (Høyre), nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Vi ønsker at det skal være færre nettselskaper. Årsaken til dette er at kraftbransjen står overfor enorme investeringer i sentralnettet, distribusjonsnettet og regionalnettet. Disse investeringene må abonnentene betale i form av nettleie. Det blir derfor viktig at kraftselskapene drives så effektivt som mulig, samtidig må selskapene ivareta kvaliteten på tjenesten, sier Meling til Næringsrapport. Hun minner om at det skal investeres et sted mellom 100 og 140 milliarder kroner i den neste tiårsperioden. Gulrot og pisk Amundsen sier at Frp ikke har tatt endelig stilling til hvordan antallet nettselskaper skal reduseres. Han antyder en kombinasjon av «gulrot og pisk». Nettutjevningstilskuddet ligger syltynt an. I dag subsidierer staten nettleien i noen selskap. Gradvis ønsker vi å fjerne denne subsidien, sier Amundsen. I 2012 doblet regjeringen utjevningstilskuddet fra 60 til 120 millioner kroner. 63 millioner kroner av disse pengene havnet i 2012 i Nord-Norge. Rødøy Lurøy Kraftverk, som akkurat hadde bygget ut kraftlinjen til Træna, fikk drøyt 14 millioner kroner. Hadde de ikke fått tilskuddet, ville nettleien vært 18,47 øre høgere per kilowattime. I 2013 fikk til sammen åtte nordnorske nettselskap 71,6 millioner kroner av utjevningsmidlene. Også i 2013 bevilget Stortinget 120 millioner kroner i subsidier. Rødøy Lurøy fikk 16,1 millioner kroner, som utgjorde hele 22,6 øre per kilowattime. Siri Meling sier til Næringsrapport at Høyre, og alle de andre opposisjonspartiene, var i mot fordoblingen. Hun sier det er nærliggende å tro at tilskuddet vil bli halvert igjen. Vi støttet den rødgrønne regjeringen da de foreslo at fusjonsgevinster kunne beholdes lengre i de fusjonerte selskapene. Insitamentene for å få færre, men større, nettselskaper vil komme gjennom reguleringer av monopolleddet, sier Meling. Det skal lønne seg å slå sammen nettselskaper. Mer vannkraft Innen energipolitikken er Høyre og Frp stort sett enige. Amundsen sier at Frp vil bygge ut mer vannkraft, også i de områder som ble «vernet» i nyttårstalen til statsministeren i Jens Stoltenberg sa da: I hele det forrige århundret var det å ta i bruk fossekraften et tegn på det norske industrisamfunnets vekst. Vi har bygget ut mye vannkraft i Norge. Det skal vi vedlikeholde og ta vare på. Men vi har nådd en grense. Derfor vil Regjeringen foreslå at vi ikke gjennomfører de planlagte utbyggingene av vassdragene i Bjøllåga og Melfjord og Beiarn. Jeg vet at dette er en beslutning som vil vekke strid. Men fordelene ved disse utbyggingene er ikke store nok til at de forsvarer de ugjenkallelige inngrepene i naturen. Uberørt natur får en stadig større verdi. Vi er nå kommet dit hen at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over. Siri Meling sier at Høyre vil være åpne for lokale initiativ om å bygge ut mer vannkraft, også i tidligere vernede områder. Så lenge utbyggingen ikke går ut over formålet med vernet, kan vi være åpne for nye vannkraftprosjekter, sier Meling. Hun sier at partiet dessuten legger opp til en mye kortere saksbehandling av nye energiprosjekter slik at selskapene får utnyttet sertifikatordningen innen Naturlig Det er ikke sikkert at Høyre og Frp trenger å bruke pisk for å få redusert antallet nettselskaper i Norge. Får partiet gjennomslag for sine synspunkt på et annet område av politikken, vil sammenslåingene komme helt automatisk. Både Høyre og Frp har vært helt klare på at antallet kommuner skal reduseres. Dertil er partiene helt enige om at fylkeskommunen skal bort. Det vil gjøre staten til en enda mer mektig aktør innen kraftmarkedet ettersom staten skal overta for fylkeskommunene. Men færre kommuner betyr også færre selskaper. Hvis man for eksempel tenker seg at Vesterålen i fremtiden skal bli èn kommune, vil det kunne ligge til rette for en fusjon mellom Mange bedrifter og husholdninger i Nord-Norge vil måtte betale langt mer i nettleie neste år. Frp og Høyre er enige om at utjevningstilskuddet skal reduseres, i første omgang tilbake til 2011-nivå. Det vil si en halvering. Det vil merkes godt for abonnentene til Rødøy og Lurøy Kraftverk og flere andre nettselskaper i Nord- Norge. Rødøy Lurøy Kraftverk får i år 16,1 millioner kroner. Uten dette tilskuddet ville nettleien steget fra 56,2 øre per kilowattime til drøyt 78 øre per kilowattime for et privatforbruk på cirka kilowattimer. Kraftverksjef Arne Lorentsen sier til Næringsrapport at dersom tilskuddet halveres, slik Høyre antyder, betyr det ikke automatisk at tilskuddet til Rødøy Lurøy Kraftverk halveres. En del av de andre kraftverkene FÆRRE SELSKAPER: Per Willy Amundsen vil ha færre nettselskaper. Foto: Stortinget som mottar støtte vil i stedet miste sin støtte. Vår andel vil ikke falle prosentvis like mye, sier Lorentsen. Han er blant kraftsjefene i Norge som har det mest kompliserte kraftsystemet ettersom svært mange innbyggere er bosatt på øyer. Vi opererer 43 sjøkabler, påpeker Lorentsen. Ifølge NVEs nettstatistikk har Finnmark den laveste nettleien i landet (basert på et uttak av kwh). Finnmarkingene slipper imidlertid forbruksavgiften på øre per kwh og moms. Hadde finnmarkingene skulle betalt dette også, ville nettleien utgjort 57,64 øre per kwh. Strømkunder i Nordland og Troms må betale forbruksavgiften, men slipper momsen. Nordland har en gjennomsnittlig nettleie på 44 øre per kwh (gitt kwh i årlig forbruk). Dersom man legger moms til, utgjør leien 55 øre per kwh. Akershus og Oslo har lavest nettleie i Norge, cirka 41 øre per kwh. Dermed er det åpenbart at FÆRRE ER BILLIGERE: Siri Meling vil ha færre nettselskaper. Foto: Stortinget Vesterålskraft, Andøy Energi og Trollfjord Kraft til ett selskap ettersom eieren i en eventuelt sammenslått kommune vil hete Vesterålen kommune. Nettleien øker kraftig neste år SKANDINAVIAS STØRSTE PRODUSENT AV FORDELINGSTRANSFORMATORER. STOR NYTTE: Kraftverksjef Arne Lorentsen har stor nytte at utjevningstilskuddet. Foto: Rødøy Lurøy Kraftverk moms- og forbruksavgiftfritaket teller mye for nordlendingene. Det samme gjør altså utjevningstilskuddet. For øvrig er det en pussighet at Rødøy Lurøy Kraftverk ikke vil ha størst nytte av en fusjon med sin største eier, SKS. TRANSFOMATORER OG NETTSTASJONER FOR DE STØRSTE OPPGAVENE VI LEVERER TRANSFORMATORER FRA 10 kva TIL 4000 kva Mest statstilskudd øre/kwh Tillsk. i mill kr Everk Fylke Totalt Rødøy-Lurøy Kraftverk AS Nordland 22,37 14,2 16,1 30,3 Lofotkraft AS Nordland 3,55 11,5 13,6 25,1 Ymber AS Troms 6,49 11,8 12,9 24,7 Repvåg Kraftlag SA Finnmark 8,85 8,7 10,1 18,8 Nord-Salten Kraft AS Nordland 8,18 5,8 10,1 15,9 Ballangen Energi AS Nordland 10,34 3,1 4,2 7,3 Bindal Kraftlag SA Nordland 13,54 2,8 3,1 5,9 Andøy Energi AS Nordland 0 3,8 0 3,8 Evenes Kraftforsyning AS Nordland 4,95 1,5 1,5 3,0 Totalt Nord-Norge 63,2 71,6 134,8 Totalt Norge 120,0 120,0 240,0 Nord-Norges andel i % 52,7 59,7 56,2 MØRE TRAFO AS N-6230 Sykkylven Tel MER AV DET SOM TELLER

10 10 Megalinjen Nr Klar for siste klagerunde: Milliardanbudene kommer snart ut Entreprenørene som ønsker å vinne anbud på Stat- vårt til reindriften, sier Kjeldsen. ikke har gått med på Statnetts ut- Blant annet må vi avklare forholdet Siden tre av fire reinbeitedistrikt Statnetts utbygging i Nord-Norge netts jobb mellom Ofoten og byggingsplaner, vil vi sende planen ut på høring, opplyser Kristin Skaidi får noe å bryne seg på i disse dager. Evjen i NVE til Næringsrapport. Fire planlagte kraftlinjeutbygginger i Nord-Norge. Ofoten - Balsfjord (420 kv) km mrd kr (konsesjons gitt av OED) Balsfjord - Hammerfest (420 kv) km mrd kr (konsesjonsøknad sendt NVE) Skaidi - Varangerbotn (420 kv) km - 2,3-3,5 mrd kr (ikke konsesjonssøkt) Varangerbotn - Skogfoss (132 kv) km mill kr (ferdigstilles høst 2013). Ofoten Balsfjord Cirka 160 km Hammerfest Skaidi Cirka 370 km Varangerbotn Cirka 215 km Cirka 130 km Skogfoss grafikk/kilde: Statnett STORJOBBEN KOMMER: Statnetts nye linje mellom Ofoten og Skaidi kommer snart ut på anbud. Først kommer strekningen Ofoten- Balsfjord. 513 kilometer med kraftledning skal bygges innen kilometer fra Skjomen i Ofoten, og 360 kilometer fra Balsfjord til Hammerfest (Skaidi) Strekningen tilsvarer nesten distansen Oslo- Trondheim. Illustrasjon: Dagens Næringsliv Geir Bjørn Nilsen Vi håper å kunne be entreprenørene om tilbud i slutten av september måned, sa Nina Kjeldsen som arbeider med anskaffelser for Statnett i begynnelsen av september. Den nye 420 kv-linjen mellom Ofoten og Hammerfest vil koste 8-12 milliarder kroner. Det er ventet at store deler av anbudeene vil gå til nasjonale/internasjonale selskap, men det antas at flere lokale bedrifter blir underleverandører. Dette gjelder for eksempel ledningsentreprisen og mastemontasje (se Nrapp 4/2012, no; side 30,31,32 og 33) Det skal sanneres 100 kilometer med trasè i forbindelse med nybygget. Fire anbud Arbeidet med den nye linjen starter neste år. Første del av gigantprosjektet er 160 kilometer og berører syv kommuner. Ryddebeltet er 40 meter bredt slik at det i alt skal ryddes 6,4 millioner kvadratmeter for å få ledningstraseen på plass. Vi har fått konsesjon og arbeider med å skaffe oss tilgang til traseen. Hun har et godt håp om at anbudene skal være sendt ut i det denne artikkelen leses. Deretter er målet å starte med arbeidene til våren. NVE ga Statnett konsesjon 2. mai i fjor. Olje- og energidepartementet ga endelig konsesjon 28. august. Den nye ledningen er den beste løsningen for å bedre forsyningssikkerheten i området mellom Ofoten og Balsfjord. Kraftledningen vil legge til rette for økt forbruk i regionen, og gi mulighet for tilknytning av mer fornybar energiproduksjon. Styrking av kraftnettet fra Ofoten er også en forutsetning for oppgradering av nettet i Nord-Troms og Finnmark, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe da han offentliggjorde sin beslutning om å gi konsesjon. Han argumenterer med forsyningssikkerhet og faren for utfall, og han argumenterer for at industiell utvikling av Nord-Norge krever en bedre kraftlinje. Ny plan Når Nina Kjeldsen snakker om Statnetts forhold til reindriften, snakker hun først og fremst om dokumentet Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). Dette er et dokument Statnett må få godkjent av NVE. Hun understreker at det ikke er mulig å ta en full omkamp. Det nytter med andre ord ikke for klagerne å komme med de samme klager i denne runden som det departementet har fått i forbindelse med klagen på NVEs konsesjonsvedtak. Etter at NVE har hatt saken ute på høring, vil vi fastsette en Miljø-, transport- og anleggsplan. Denne kan påklages med tre ukers ankefrist, sier Evjen. Dermed ligger det an til at det skal produseres mer papir før spaden stikkes i jorden, men siden Statnett uansett ikke har tenkt å starte byggingen før til våren, er det foreløpig ingen signaler om at prosjektet vil bli ytterligere forsinket. For øvrig har valgvinnerne lovet at det skal ta kortere tid å få vedtatt utbygginger av denne typen. Stor jobb Anbudet for den første del av traseen er delt i fire. Ofoten-Kvanndal (50 kilometer) og Kvanndal-Bardufoss (70 kilometer) har to anbud. Ett som omfatter ledningsmateriell og ett som omfatter fundamenter, bygninger, mastemontasje og

11 Nr Megalinjen 11 NY PLAN: Tre av fire reinbeitedistrikt har ikke gått med på Statnetts utbyggingsplaner. Det nytter ikke for klagerne å komme med de samme klager i denne runden som det departementet har fått i forbindelse med klagen på NVEs konsesjonsvedtak. Foto: Viggo Danielsen strekking av ledning. Bardufoss- Balsfjord (30 kilometer) er også delt i to. Det ene anbudet gjelder fundamentering. Det andre anbudet gjelder alt som skal være på fundamentene. Det vil si master, ledninger og bygg. Denne delen av jobben vil trolig koste et sted mellom tre og fire milliarder kroner. Kjeldsen & co. var i sommer på et leverandørmøte i Tromsø. Der møtte over 200 personer opp, fra totalt et hundretalls bedrifter. Neste fase Olje- og energidepartementet har ennå ikke gitt Statnett konsesjon for siste etappe på prosjektet, strekningen Balsfjord-Hammerfest, et 370 kilometer langt strekk, som berører åtte kommuner og et ryddebelte på 14,8 millioner kvadratmeter. Det er ventet at denne strekningen vil koste fem-åtte milliarder kroner å bygge. Konfliktene med reindriftsutøverne er sterke også for denne delen av traseen. NVE ga konsesjon i fjor, men departementet rakk ikke å ferdigbehandle saken før regjeringsskiftet. I tråd med valgløftene er det ikke dristig å antyde at den nye regjeringen vil gi konsesjon nokså raskt. Vi forlenger levetiden på dine elektriske maskiner Fornybar energi Skipsindustri Prosessindustri Tog og jernbane Olje og gass Time to get smart De er åpne. De kan oppdateres og utvikles over tid. Nøkkelen ligger i applikasjonene. De avanserte AMS-løsningene våre håndterer et bredt spekter av utfordringer allerede i dag. Ved å velge blant Aidons nettnytteapplikasjoner kan også nettselskapene muliggjøre fremtidens utvikling. Åpenheten legger grunnlaget. Det handler om å utnytte mulighetene. Teknor er en av Norges fremste elektromekaniske bedrifter. Vi vikler, vedlikeholder, reparerer og selger alle typer roterende elektriske maskiner, generatorer, frekvensomformere og styresystemer. Jevnlig service forebygger maskinhavari og forlenger maskinens levetid. Dette vil også ofte være billigere enn et plutselig maskinhavari. Gjennom en vedlikeholdsavtale med Teknor unngår du uforutsette produksjonsstopp. Vi bruker anerkjente leverandører og moderne instrumenter til forebyggende vedlikehold. Vi er servicepartner for en rekke leverandører av maskiner og utstyr som frekvens omformere og automatiserte anlegg. Dette gir oss tilgang til både den beste kunnskapen om produktet og godkjente reservedeler. Ta kontakt på eller besøk oss på Aidon Norge - Askerveien 61, 1384 Asker, Norway, Tel: , info@aidon.com,

12 12 Sjøfossen Energi Nr Aksjonæropprør ga storgevinst: Morten berget millonverdier De private aksjonærene i Sjøfossen Energi kunne vært mange millioner fattigere om ikke en aksjonær hadde hevet stemmen for 16 år siden. Geir Bjørn Nilsen 10. september meldte SKS at de hadde fått konsesjon på å kjøpe Sjøfossen Energi fra Gildeskål og Beiarn kommune. Gildeskål får 340 millioner kroner og Beiarn får 201 millioner kroner for henholdsvis 43,18 og 31,38 prosent av selskapet. De private aksjonærene, som sitter på drøyt 31 prosent av selskapet, kan vente seg en utbetaling på 232 millioner kroner. Sjøfossen Energi eier for øvrig 1869 egne aksjer. Disse er i dag verdt 13 millioner kroner. Sjøfossen prises til drøyt 780 millioner kroner. Takk! Mange av de private aksjonærene har god grunn til å ta Morten Moen på Sørarnøy med i aftenbønnen. Han stod nemlig - sammen med noen andre i spissen for et aksjonæropprør i perioden Hvis det hadde gått som Gildeskål og Beiarn kommune hadde ønsket da, kunne de private aksjonærene sittet igjen med smuler. Nøkkeltall VERDT Å TAKKE: Morten Moen stod i spissen for aksjonæropprørerne i Foto: Hanna Lisa Skau For å gjøre en lang historie kort: Sjøfossen Energi var fram til 1986 eid med to tredjedeler av private aksjonærer. Da ble det foretatt en emisjon i selskapet som gjorde at de to kommunene fikk flertallet. De private satt igjen med 47 prosent av selskapet. Samtidig ble vedtektene endret slik at for å kunne eie aksjer i selskapet, måtte man være abonnent. I 1993 ble vedtektene ytterligere skjerpet. Da ble det slått fast at man også måtte bo i Gildeskål og Beiarn for å kunne være aksjeeier. Resultatet var at det private eierskapet ble utvannet. I 1997 smalt det skikkelig i selskapet. Da vedtok generalforsamlingen en rettet emisjon mot de to kommunene. For 2,7 millioner kroner skulle kommunene kjøpe seg opp fra flertall til to tredjedels flertall. Hadde kommunen fått flertallet uten opposisjon, kunne det ha ført til superbillige utvanninger senere. Aksjonærkampen satte søkelyser på de virkelige verdiene i selskapet, som kommunene forsøkte å kjøpe for småpenger. Det fikk Morten Moen til å sette kaffen i vranghalsen. I gang Det begynte med at Stein Tuv fra Fauske fikk avisene interessert i saken. Da først så jeg hva som var i ferd med å skje, sier Morten Moen til Næringsrapport. Sjøfossen Energi Tall i 1000 kr Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Utbytte Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Sum gjeld Sum egenkapital Nøkkeltall Salten Kraftsamband Tall i 1000 kr Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Sum omløpsmidler Sum anleggsmidler Sum egenkapital Sum gjeld Prisen kommunene vill betale for aksjene stod ikke akkurat i stil med verdiene. Emisjonen priset selskapet til 7 millioner. Bokført egenkapital var på 27 millioner kroner. I denne egenkapitalen inngikk Sjøfossen sin aksjepost i Salten Kraftsamband på 14,1 prosent. SKS var på det tidspunktet verdsatt til 2,5 milliarder kroner og Sjøfossen Energis SKS-aksjer utgjorde alene verdien for et sted mellom kroner kroner per Sjøfossen Energi-aksje. Det var rett og slett ran ved høylys dag. Kommunene argumenterte med at de skulle sikre at staten ikke brukte hjemfallsretten. Det var årsaken til at de ønsket å betale lite. Som motytelse ble det foreslått friere omsetning av aksjen. Hard kamp Morten Moen sier at kampen var hard. Jeg gikk i banken og lånte kroner for å betale advokater og det ble samlet inn penger for å kjempe mot kommunen, som hadde hyrt gode advokater. Vi startet en egen aksjonskomite som arbeidet mot De største private OVERTAR PENGER: Leif Finsveen får en stor kontantbeholdning når Sjøfossen selger SKS-aksjene til Nordland fylkeskommune. kommunens planer. Det toppet seg på generalforsamlingen i Beiarn i slutten av juni. Da forlot alle de private aksjonærene generalforsamlingen i protest mot eiernes opptreden, sier Morten Moen. Det skal raskt nevnes at Bernt Stilluf Karlsen kom nordover for egen regning for å tale de private aksjonærenes sak. Kommunene har betalt 100 millioner for lite for selskapet. Men det som langt viktigere er, de har valgt en strategi som ikke er god, sa Stillulf Karlsen på generalforsamlingen. Han mente emisjonen kunne sammenlignes med et ran av de private aksjonærene. Det hører for øvrig med til historien at Gildeskål kommune var tilbud 50 millioner kroner for sin 33 prosent eierpost i Sjøfossen av SKS. Det priset Sjøfossen-aksjen til kroner stykket, kroner mer per aksje enn Beiarn og Gildeskål forsøkte å emittere på. Forlikte I 1998 ble partene forlikt. Emisjonen ble stående, men de nye aksjene ble ikke gitt utbytterett. Siden den gang har selskapet betalt ut årlige utbytter i størrelsesorden 2-4,5 millioner kroner, nær halv- Aksjeeier Antall Verdi Roy Rognan AS Bernt Jakobsen Lillian Bjørsvik Johan Nilsen-Nygård Beiarn og Misvær Samvirkelag Torleif Petter Benjaminsen Helge Albert Nilsen-Nygård Johan Edvard Andreassen Randor Rasmussen Beiarn Arbeiderparti Håkon Lund Jakob Sandenes Salgslaget for klipp UL Vårliv Gildeskål Sparebank Opplysningsvesenets fond UL Enighet Tommy Kenneth Benjaminsen Inger Johanne Eliassen Totalt disse

13 Nr Sjøfossen Energi 13 LYKKELIG ORDFØRER II: Ordfører Monika Sande i Beiarn vil lede en gjeldfri kommune når kraft-aksjene er solgt. LYKKELIG ORDFØRER: Ordfører Petter Jørgen Pedersen i Gildeskål vil lede en gjeldfri kommune etter at kraftaksjene i Sjøfossen er solgt. OPPSLAG I DN: 29/ parten har havnet i de private lommene til tross for at eierskapet bare tilsier drøyt 31 prosent. Morten Moen ble selv ingen rik mann som følge av arbeidet han satte i gang. Jeg eide en aksje da og jeg eier en aksje nå. Den skal jeg selge for kroner. Ellers har jeg fått en krystallvase som takk, sier Moen. Ut fra de verdier jeg selv satt med, var det ikke fornuftig å ta denne kampen, men jeg så at mange gamle folk ble fratatt verdier. Og ettersom jeg er økonom, valgte jeg å ta kampen, sier han. Det er drøyt 2300 personer som skal dele potten på 232 millioner kroner. De fleste eier veldig få aksjer. Den største utbetalingen til private er på over syv millioner kroner. Se tabell. SKS vokser Det er verdt å merke seg at mye av det SKS kjøper hos Sjøfossen Energi er penger. Administrerende direktør Leif Finsveen bekrefter overfor Næringsrapport at SKS overtar verdiene som tilfaller Sjøfossen etter at de selger sine aksjer i Salten Kraftsamband. Sjøfossen eier 14,1 prosent av SKS. Disse aksjene skal Nordland fylkeskommune trolig betale cirka en halv milliard kroner for. Dermed kommer Sjøfossen Energi til å strutte av penger, som SKS kan ta tilbake. SKS har hatt assistanse av Pareto i forbindelse med oppkjøpet av Sjøfossen. Noen millioner kroner havner derfor i Oslo. Netto kontantutlegg for SKS utgjør trolig ikke mer enn drøyt 300 millioner kroner. Sjøfossen Energi eier en årlig middelproduksjon på cirka 26 GWh. Det er den viktigste verdien utenom antallet abonnenter og kontantbeholdningen i Sjøfossen. SKS blir også eier av Sjøfossen-datteren Helgeland Småkraft. I tillegg får SKS bestemmende innflytelse over Sjøfossen Næringsutvikling, Beiarnkraft og Evjen Granitt. SKS får store eierposter i Sandhornøy Gård, Gildeskål Seafood (dødt), Solbakk Tre, Arnøy Brygge, Din Kontortjeneste, Fjordbua og Kjellingstraumen Charter. OPPSLAG I DN: 14/ Whatif - Det ledende ROS analyseverktøyet i kraftbransjen Whatif er et brukervennlig og engasjerende web-verktøy for utførelse av ROS-analyser og Table Top-øvelser. Dette sier kundene: Systemet er enkelt å ta i bruk og bidrar på en god måte til å strukturere arbeidet med ROS-analyser. Ivar M. Often, nettsjef i Nord-Østerdal Kraftlag Vi har i lengre tid sett oss om etter et verktøy som kunne lette arbeidet med å foreta risikoanalyser for de forskjellige deler av virksomheten. Whatif var som manna fra himmelen og virket forløsende på dette arbeidet. Konseptet er særdeles brukervennlig, har mange og relevante scenarier og er rasjonelt både å bruke og vedlikeholde. Support og tilpasning har vært upåklagelig. Olav Forberg, adm. direktør i Notodden Energi Vi ser at Whatif gjør jobben på en enkel måte og systematiserer innholdet. I tillegg er det brukervennlig og lett forståelig for vår organisasjon. Gøran Olsen, kvalitetssjef og HMS-leder i Vesterålskraft Enkelt og engasjerende Etter å ha benyttet verktøyet Whatif på ulike ROS-analyser, ser vi at våre forventninger innfris og vi anbefaler gjerne Whatif til andre. Arnt Magnar Forseth, beredskapssjef i TrønderEnergi vizuelli.no OPPSLAG I DN: 2/ ELEKTRIKER Lys- og varmestyring bidrar til lavere energiforbruk Vi benytter velkjente leverandører og har et bredt produktspekter med mulighet til å finne produkter tilpasset ditt behov. Ingen oppdrag for små, ingen for store. Ta kontakt for et tilbud: MEDLEM AV ELEKTRIKERKJEDEN Ta kontakt med oss på for mer nyttiginformasjon eller besøk oss på whatif.as Liberating Human Capital Brenneriveien Hammerfest -

14 14 Sjøfossen Energi Nr Redningsmannen Stilluf Karlsen: Nå må dere ikke sove i timen! HJALP DE PRIVATE: Bernt Stilluf Karlsen assisterte de private aksjonærene Sjøfossen Energi i perioden Energistrukturen i regionen var i støpeskjeen da jeg engasjerte meg for Sjøkraft-aksjonærene. Det var rett og slett faglig interessant å følge med. Det sier Bernt Stilluf Karlsen til Næringsrapport. I 1997 bistod han de private aksjonærene i Sjøfossen Energi med å hindre Beiarn og Gildeskål kommune med å ta full kontroll med selskapet. Dette gjorde han uten å få betalt. Vi gjør norske e-verk mer effektive Cascade Enterprise Solutions med OpenNIS CES er en åpen og fleksibel modulbasert forretningsløsning. Med CES kan selskapet effektivisere sine arbeidsprosesser, bedre sitt beslutningsgrunnlag for planlegging, drift og vedlikehold og sørge for økt kundeservice og leveransesikkerhet. Haugaland Kraft AS ønsket et verktøy for effektivisering av alle arbeidsprosesser og forbedre informasjonsflyt i selskapet. Mulighet for distribusjon av oppgavene direkte til felt var veldig viktig. Systemet måtte også understøtte en organisasjonsforbedring der Haugaland Kraft AS endret til et mye klarere skille mellom bestiller og utførelse. Valget av Cascade s systemer ble gjort etter en omfattende prosess der vi involverte ansatte med mange forskjellige oppgaver. Vi bruker systemet til alle oppdrag i felt, ressursallokering, timeregistrering, tilbakemeldinger, dokumentasjon, og vedlikehold. Haugaland kraft har med innføringene av disse systemene fått en mye bedre oversikt over oppgaver og ressursbruk, og har bedre dokumentasjon på det som gjøres. Geir Ove Egge, Seksjonsleder, Haugaland Kraft AS Flesberg Elektrisitetsverk AS bruker produktene fra Cascade og har oppnådd betydelig effektivisering i drift og administrasjon av nettet. Cascade s feltløsninger for ajourhold av nett og administrasjon av arbeidsordrer har redusert våre kostnader og økt kvaliteten på drift og vedlikehold av nettet. Tommy Angell, Nettsjef, Flesberg Elektrisitetsverk AS Han betalte flybillettene nordover selv. Jeg kjente noen i området. De ba meg se på saken. De lurte på om aksjonærene ble lurt av kommunene. Og det ble de. Selskapet ble av flere sett på som en raritet der aksjer gikk i arv og der eierne ikke helt skjønte hvilke verdier de satt med. Etter at jeg hadde sett på saken, engasjerte jeg meg. Det er mulig å hjelpe enkeltmennesker uten at det nødvendigvis skal komme penger ut i den andre enden, sier Stilluf Karlsen, som på den tiden arbeidet i Fondsfinans. Dersom kommunene hadde lyktes med sine planer ville de private aksjonærene blitt kraftig utvannet. I stedet ble det laget en løsning der det ble trykket nye aksjer, uten rett til utbytte. Jeg synes løsningen var kunstig, men de private eierne beholdt sine utbytterettigheter og kommunene fikk styringsretten. Stillulf Karlsen sier til Næringsrapport at strukturendringene i regionen langt fra er sluttført. Troms Krafts ide om en fusjon mellom dem, SKS og Nordkraft er kanskje å strekke strikken. Det bør komme en regional løsning med SKS der eierne har mer visjoner enn å betale utbytte, mener Karlsen. Frp og Høyre har sagt at de vil legge ned fylkeskommunen. Er det staten som skal sørge for strukturendringen ved å overta fylkeskommunens eierandeler i kraftselskapene? Nei, det vil jo være veldig passivt av regionen om det skulle skje. Ranet av de private aksjonærene i Sjøfossen Energi vil ikke være verdt å omtale i forhold til om staten bare skulle overta fylkeskommunens eierandeler i kraftselskapene. Her må politikerne i regionen ikke sove i timen. Bodø kommune må bare ta kontakt så skal vi lage et opplegg for dem, sier Stilluf Karlsen, som nå er partner i Procorp. Kommuner blir rike Beiarn kommune og Gildeskål kommune kan kvitte seg med all gjeld etter at de selger seg ut av Sjøfossen Energi. Gildeskål kommune får 340 millioner kroner. Det utgjør svimlende kroner per innbygger. I den siste innrapporteringen til SSB har Gildeskål kommune en samlet gjeld som utgjør kroner. Det betyr at kommunen kan bli gjeldfri og sitte igjen med kroner per innbygger. Beiarn hadde en gjeld på kroner per innbygger ved siste innrapportering til SSB/Kostra. Salget av Sjøfossen-aksjene vil gi kommunen 201 millioner kroner, eller drøyt kroner per innbygger. Det vil si at kommunen kan kvitte seg med all gjeld og i stedet ha en kontantbeholdning på kroner per innbygger. Normalt er det stor uvilje blant politikerne å selge kraftselskaper. Den neste fireårsperioden kan imidlertid bli interessant å følge.

15 Høstkampanje på Volkswagen Nyttekjøretøy. Ryggekamera og navigasjonsystem Ryggekamera inkl. parkeringssensor bak. Radio/navigasjon RNS 315. DAB+ digitalradio. Kampanjepris: Kr 5.900,Fullpris: Kr ,-. (Alle priser eks. mva.) Dieseldrevet parkeringsvarmer m/fjernkontroll til Caddy, Transporter og Amarok Bluetooth teknikkpakke til Caddy og Transporter Radio/cd med DAB+ Bluetooth handsfree Stor kjørecomputer Kampanjepris: Kr 3.900,-*eks. mva. Kampanjepris: Kr 3.900,-*eks. mva. Bluetooth teknikkpakke m/navigasjon til Amarok RNS 315 Navigasjon Bluetooth Handsfree Multifunksjonsratt i skinn Kampanjepris: Kr 3.900,-*eks. mva. Nå har vi teknologiuker hos Volkswagen Nyttekjøretøy med kampanjepriser på en rekke utstyr som gjør det lettere for deg å gjøre jobben din. Besøk oss for flere gode tilbud. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. *Tilbudspakkene gjelder ved kjøp av ny Volkswagen Caddy, Transporter eller Amarok innen CO 2 -utslipp Caddy g/km, Transporter g/ km, Amarok CO 2 -utslipp g/km. Drivstofforbruk Caddy 0,46-0,66 l/mil, Transporter 0,63-1,09 l/mil, Amarok CO 2 -utslipp g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. Finn din nærmeste forhandler på nyttekjoretoy.no Alta Motor Johnsen Bil Sulland Mo Skiferveien 2, Alta Tlf.: Samagata 33, Harstad Tlf.: Redvald Knutsonsvei 1, Fagernesveien 139, Bjørklunddsvegen 4, Industrivegen 11, Mo i Rana Narvik Sortland Bardufoss Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Sulland Bodø Kirkenes Bil Hansens Bilverksted Berg & Co Sulland Tromsø Varanger Auto Radåsveien 5, Sandnessjøen Tlf.: Heilovegen 12, Tromsø Tlf.: Tanavegen 8, Vadsø Tlf.: Gamle Riksvei 15, Arbeidergata 2, Bodø Kirkenes Tlf.: Tlf.: Svebjørn Auto Avisgata 11, Svolvær Tlf.: Sortland Auto Sulland Bardufoss

16 16 Lofotringen Nr Statnett overtar Lofotringen: Departementet lukker døra HOPPENDE GLAD: Jacob N. Jacobsen ble hoppende glad da Olje- og energidepartementet varslet at de ville overta Lofotringen. Foto: Knut Ivar Årstein Olje- og energidepartementet lukker døra bak Lofotkraft og Trollfjord Kraft. Overtakelsen av Lofotringen blir et engangstilfelle. Geir Bjørn Nilsen Dersom Statnett, Trollfjord Kraft og Lofotkraft blir enige i forhandlingene, skal Statkraft overta Lofotringen. 21. august møttes partene til det første møtet etter at Olje- og energidepartementet 26. juni ga politisk klarsignal. En 16 år gammel kamp nærmer seg slutten. 25. juni var en gledens dag. Da fikk jeg en telefon fra Olje- og energidepartementet om jeg kunne delta på en pressekonferanse dagen etter. Der fortalte statssekretæren i OED at «Lofotringen» skulle bli en del av sentralnettet forutsatt at Statnett, Lofotkraft og Trollfjord Kraft ble enige om vilkårene for overtakelse. Jeg ble så glad at jeg trengte flere dager på «å komme meg», sier Jacob N. Jacobsen, administrerende direktør i Trollfjord Kraft Striden om statusen til «Lofotringen» startet i NVE Norges vassdrags- og energidirektorat la da fram saken «Sentralnettets utstrekning». Sentralnettet består i hovedsak av de største kraftlinjene som overførerer mest energi. Statnett drifter sentralnettet og vedlikeholder det. Statnetts forslag til hvordan sentralnettet skulle se ut, ble i all hovedsak fulgt av NVE, men det var uenighet om 1300 kilometer med ledningsnett. Statnett klaget på NVEs vedtak og nye kilometer ble en del av sentralnettet, men Lofotringen (se faktablokk) og Møre-ringen ble utelatt. Da saken ble behandlet antydet NVE at sentralnettet i hovedsak skulle ha 200 kv styrke, men direktoratet understreket samtidig at dette ikke gjeldt ensidig. Blant annet ble 132 kv-nettet fra Balsfjord til Kirkenes tatt inn. Årsaken til at «Møreringen» og «Lofotringen», som er 132 kv-nett, ikke ble tatt med ble begrunnet slik av NVE i 1997: Vi legger i denne sammenheng vekt på likebehandling av regioner og fylker på landsbasis. Med dagens organisering i regionalnettene er det relativt sett betydelige OVERTAKELSE I BLÅTT: Statnett skal overta Lofotringen. Kartskisse: Trollfjord Kraft forskjeller i gjennomsnittlige kostnader per overført energimengde. I de regioner (Møre og Romsdal og Nordre Nordland/SøndreTroms) der det har vært framført uenighet i forhold til avgrensningen mellom sentralnettet og regionalnettene, er det netteiere som etter vår løsning får kostnader i regionalnettet som er over gjennomsnittet, men ikke på et nivå som avviker vesentlig fra andre regioner og fylker i landet, skrev NVE. Kort sagt: NVE erkjente at Lofotkraft og Trollfjord Kraft kom til å få høge kostnader, men ikke vesentlig høgere enn selskap i andre regioner og fylker. Fordel Arbeidet med å få «Lofotringen» inn i sentralnettet ble gjenopptatt i fjor høst. I juni cirka ni måneder etter at Trollfjord Kraft og Lofotkraft startet med arbeidet sa olje- og energiminister Ola Borten Mo ja til 1997-kravet fra kraftselskapene. Lofotkraft og Trollfjord Kraft har arbeidet målbevisst med å skaffe seg alliansepartnere. Kommunene, regionrådene, Nordland fylke, næringsorganisasjoner, ansatte og fylkesmannen i Nordland har argumentert for kravet. Samtidig har det vært arbeidet i det stille på politisk nivå. Janne Skjelmo Nordås, Sps stortingsrepresentant fra Nordland, sier til Næringsrapport at hun og flere andre politikere har snakket med Borten Moe flere ganger. Han hadde forståelse for kravet, men var samtidig på leit i forhold til argumentene, sier skjelmo Nordås. Også hun jublet høyt da vedtaket ble kjent. Sammen med politikere fra Ap var hun til stede da nyheten ble presentert for offentligheten. Konsekvens OED har lagt vekt på at «Lofotringen» faktisk allerede er en integrert del av sentralnettet. Departementet vektlegger også forsyningssikkerheten, at regionen ofte er utsatt for ekstremvær, ras og at området har liten egenproduksjon av kraft. OED påpeker samtidig at selskapene som drifter nett som Lofotringen, må vedlikeholde dem. Departementet er ikke bare lykkelig over overtakelsen. I søknaden er det vist til leveringssikkerheten. OED sier at det er selskapenes ansvar. Den høye risikoen for brudd ( ) i «Lofotringen» tyder på at selskapene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til bedriftsøkonomien i å opprettholde et strømnett med god leveringspålitelighet. Departementet kan ikke se at det har vært gjort spesielle anstrengelser for å sette av midler til de reinvesteringer som nå er nødvendige, ut fra selskapenes konsernbidrag, utbytte og kapitalinnskudd, skriver OED. Etter en såkalt «samlet vurdering» har OED kommet til at «Lofotringen» bør innlemmes i Sentralnettet. Departementet peker på at vedtaket er å anse som et «ekstraordinært tilfelle. Slipper En viktig konsekvens av beslutningen er at Lofotkraft og Trollfjord Kraft slipper å investere Avfall fra næringslivet - en viktig ressurs Velkommen til vårt sorteringsanlegg på Grøtnes - konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv - moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon - Egen hall for næringslivavfall - Vi tar imot alle typer avfall Ta kontakt for ytterligere informasjon. ÅPNINGSTIDER: UKEDAGER TORSDAG Besøk hjemmesiden vår for informasjon.

17 Nr Lofotringen 17 millioner kroner i ledningsnettet sitt, ifølge søknaden. Lofotkraft har startet opprustningen av nettet mellom Kanstadbotn og Kvitfossen. Dette er et arbeid som alene er kostnadsberegnet til over 200 millioner kroner. Ledningsnettet mellom Sortland og Melbu er over 40 år gammelt og trenger opprustning. Også dette vil koste mye penger, sier Jacob N. Jacobsen i Trollfjord Kraft. Ulike nett Sentralnettet har de høyeste spenningsnivåene, vanligvis 300 og 420 kilovolt. En ny sjøkabel mellom Skagen og Hadselhamn ble lagt ned i fjor. Den koster 50 millioner kroner. Samtidig har Trollfjord Kraft investert millioner kroner i opprusting av Melbu transformatorstasjon. Dette er selvsagt investeringer som kraftselskapene ønsker kompensert. Det er Lofotkraft som vil få frigjort mest kapital dersom Statnett overtar linjene. Lofotkraft har tjent 230 millioner kroner på driften i perioden , men har samtidig øket gjeldsbelastningen fra 168 til 519 millioner kroner. Trollfjord Kraft har i samme periode tjent drøyt 75 millioner kroner på driften. Gjelda har bare økt med 58 millioner kroner til 226 millioner kroner. Ved utgangen av 2012 hadde Trollfjord Kraft en egenkapitalandel på 23,7 prosent. Lofotkraft hadde ved utgangen av fjoråret en egenkapitalandel på nesten 51 prosent. Antakelig vil abonnentene til Lofotkraft og Trollfjord Kraft få lavere nettleie. Ved en overdragelse vil kostnadene som selskapene har hatt på «Lofotringen» overtas av Statnett og fordeles på alle strømkunder i Norge. Det er for tidlig å si ennå, men jeg tror at nettleien for våre kunder vil kunne reduseres med tre-fem øre per kilowattime, sier Jacob N. Jacobsen. Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass GLASSMESTER Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: Regionalnettet kan sammenlignes med fylkesveier. Regionalnettet transporterer ofte strømmen fram til den kommunen du bor; fra sentralnettet til det lokale distribusjonsnettet. Regionalnettet har ofte et spenningsnivå på 66 og 132 kilovolt. Det lokale distribusjonsnettet transporterer så strømmen det siste stykket fram til huset ditt, slik at den strømmen du får har et spenningsnivå som du kan bruke for dine elektriske apparater. Mange steder er det samme netteier som eier både regionalnett og distribusjonsnett. Kilde: Statnett Lofotringen Lofotringen eies i dag av Trollfjord Kraft, Lofotkraft og Statnett. I 1997 forsøkte Lofotkraft og Trollfjord Kraft å få «Lofotringen» inn i sentralnettet. I 1998 etter anke ble søknaden endelig avslått. Statnett har i dag ansvaret for trafostasjonen i Kanstadbotn og Hinnøy, nær Sortland samt linjen mellom Kanstadbotn og Hinnøy. Statnett har også driftsansvaret, linjen driftes fra Alta. Lofotkraft eier linjen mellom Kanstadbotn og Kvitfossen (66,7 kilometer) og Melbu- Kvitfossen (26,6 kilometer). Trollfjord Kraft eier linjen mellom Sortland og Melbu (33,5 kilometer). Vinteren 2012 forsøkte selskapene på nytt å få «Lofotringen» inn i sentralnettet. 25. juni 2013 ble det gitt politisk klarering til at Statnett kunne overta linjene. I slutten av august begynte de tre selskapene prosessen som trolig vil føre til at Statnett overtar Lofotkraft. Lofotkraft eies av Vågan kommune (41 prosent), Vestvågøy kommune (41 prosent), Flakstad kommune (6,5 prosent), Moskenes kommune (6,5 prosent), Værøy kommune (tre prosent) og Røst kommune (to prosent). BETONGELEMENTBYGG Betongelementbygg fra Overhalla Betongbygg gir en robust konstruksjon, tilnærmet vedlikeholdsfri fasade, og vil i et langsiktig perspektiv gi bedre økonomi og et penere eksteriør. Overhalla Cementvare gir deg også mulighet for varierte overflater og tilpassede dør- og vindusløsninger. VI UTFØRER: - Sjaktboring for alle typer kraftverk - Boring for kommunaltekniske anlegg - Kjerneboring for geologiske undersøkelser - Grunnundersøkelser på land og fra flåte - Fundamentering - Fjellsikring - Betongrehabilitering SOLIDE LØSNINGER Overhalla Betongbygg produserer isolerte fasadeelementer, kompakte veggelementer, spalteplank, plansilo, lagringstanker, søyler, flere typer bjelker, samt ulike produkter til landbruket forøvrig. Betongens gode fleksibilitet gir store muligheter i form, overflate, profil og farge. Tlf post@overhallabetongbygg.no Trollfjord Kraft eies av Hadsel kommune (100 prosent). Rudsletta 24, 1351 Rud Tlf Fax E-post: firmapost@entreprenorservice.no

18 18 STATUS UTBYGGING Nr Bygges trill rundt av svenskene BYGGER UT: Svenskene har bygget ut 4,1 TWh under elsertifikatordningen, mens Norge så langt bare har bygget ut 0,6 TWh, ifølge NVE. Dette bildet er fra en utbygging E.ON gjorde i Foto: E.ON Den norske kraftbransjen er sinker i forhold til svenskene. Etter at markedet for elsertifikater ble etablert 1. januar 2012, er det nesten bare svenskene som har bygget ut. Geir Bjørn Nilsen Norge og Sverige er enige om å bygge ut fornybar energi som vann- og vindkraft for til sammen 26,4 TWh innen Ved utgangen av juli måned var det til sammen etablert 4,7 TWh ny produksjon i Norge og Sverige. 4,1 TWh er bygget ut i Sverige, 0,6 TWh er bygget ut i Norge. Det betyr at svenskene har bygget ut 87 prosent, mens Norge bare har tatt 13 prosent av utbyggingen. Det norske konsesjonsregelverket får skylden. Fart For å få fart i utbyggingen av ny fornybar energi, etablerte Norge og Sverige et elsertifikatmarked i Sertifikatmarkedet fungerer slik at det utstedes ett elsertifikat for hver MWh med fornybar energi, produsert i et anlegg som er godkjent for elsertifikater. Et vindkraftprosjekt på 100 GWh får således sertifikater årlig i inntil 15 år. Disse sertifikatene kan omsettes via et kontoføringssystem i Statnett, NECS. Med dagens markedspris på cirka 170 kroner per sertifikat vil kraftprodusenten derfor kunne motta 17 millioner kroner fra sertifikatene. Kraftleverandører og andre elsertifikatpliktige er pålagt å kjøpe en viss andel med sertifikater. Denne andelen er økende fram til 2020, deretter fallende, forklarer Lars Olav Fosse i Statnett. Sertifikatene kan omsettes mange ganger i løpet av et år, men når et sertifikat tas i bruk («veksles inn») av en kraftleverandør (i forbindelse med den årlige innløsingen av sertifikater), tas sertifikatene ut av markedet for den perioden det er «vekslet inn». Et kraftverk som er godkjent for elsertifikater, får dette tildelt i 15 år for hver MWh som produseres. Imidlertid kan produsenten velge å selge disse i hele perioden sertifikatsystemet varer, det vil si til og med Usikker effekt Prisene i NECS har variert fra 128 kroner til drøyt 200 kroner per elsertifikat. Det svenske markedet for elsertifikater har vært i drift siden I år må norske kraftleverandører og andre elsertifikatpliktige, kjøpe elsertifikater tilsvarende 4,9 prosent av sin leveranse/forbruk av kraft. Denne andelen stiger til 18,3 prosent i Deretter vil andelen falle til ordningen faller bort etter Det betyr at ny fornybar kraft som settes i drift etter 2020, ikke får utstedt sertifikater. For kraftprodusentene er det svært usikkert hvordan sertifikatene vil virke. På den ene siden vil kraftleverandører og andre elsertifikatpliktige etterspørre mer sertifikater hvert eneste år fram til På den annen side øker den norske produksjonen av energi etter hvert som nye vann- og vindkraftverk settes i produksjon. Dette vil kunne gi en lavere kraftpris. Alle produsentene av fornybar energi forsøker å gjette nettoeffekten best mulig. NVE har laget en kalkulator som beregner effekten av sertifikatordningen. Den viser at en husholdning som bruker kilowattimer i 2013, vil måtte betale cirka ett øre mer (208 kroner) i strømpris per kilowattime med en sertifikatpris på 170 kroner. Dersom sertifikatprisen er 170 kroner i 2020, vil sertifikatkostnaden utgjøre nær 800 kroner for hele året. NVE har laget en kalkulator som beregner effekten av sertifikatordningen. Den viser at en husholdning som bruker kilowattimer i 2013, vil måtte betale cirka ett øre mer (208 kroner) i strømpris per kilowattime med en sertifikatpris på 170 kroner. Dersom sertifikatprisen er 170 kroner i 2020, vil sertifikatkostnaden utgjøre nær 800 kroner for hele året. Første De første sertifikatene som ble utstedt i det norske markedet, ble gitt til et kraftverk i Nordland, Kvassteinåga. FØRST I NORGE: Kvassteinåga var det første kraftverket i Norge som fikk elsertifikater. Kraftverket ligger innerst i Eidsfjorden, en fjordarm til Ranafjorden i Nordland. Det ble driftssatt i Innfelt: Elsertifikatet, utstedt 8/ Foto: Norsk Grønn Kraft

19 Nr STATUS UTBYGGING 19 DÅRLIGE VILKÅR: Oluf Ulseth mener de norske utbyggerne har dårligere vilkår enn svenskene. Foto: Norsk Energi Kraftverker ligger i Elsfjorden i Vefsn kommune og har en middelproduksjon på 15 GWh. Med en slik produksjon vil vi få elsertifikater å selge, sier administrerende direktør Rune Skjevdal i Norsk Grønnkraft, som eier anlegget i Vefsn. Han forklarer at sertifikatene har meget stor økonomisk betydning. I fjor fikk vi 30 øre per kilowattime for kraftproduksjonen, og 20 øre per kilowattime for sertifikatene. Med en kraftproduksjon på 15 GWh og en sertifikatpris på 170 kroner per megawatt, vil produsentene få cirka 2,5 millioner kroner for sertifikatrettighetene. Likevel sier Skjevdal at dette minikraftverket, som for øvrig utnytter det samme vannet som Kinnforsen Kraftverk bruker, ville blitt bygget også uten elsertifikatene. Beslutningen om å bygge ut ble tatt før elsertifikatmarkedet ble etablert, sier Skjevdal. Bygges ut For kraftutbyggerne haster det med å få produksjonen i gang før Etter 2020 faller nettselskapenes plikt, til å kjøpe sertifikatkraft for hvert eneste år til plikten opphører etter Imidlertid er det en flaskehals i systemet. NVE har mange hundre prosjekt i kø. I alt ligger det 786 søknader hos NVE fra utbyggere som vil bygge ut vannkraftprosjekter. Til sammen utgjør søknadene GWh. 201 av søknadene gjelder utbygginger i Nord-Norge. Til sammen utgjør disse søknadene GWh. 76 vindkraftsøknader er under behandling. Til sammen omfatter disse søknadene GWh. 25 av disse søknadene gjelder vindkraftverk i Nord-Norge. Samlet omfatter disse en middelproduksjon på GWh. Av de 119 søknadene fra Nordland som ligger i kø, er 28 av søknadene fra kriserammede Fjellkraft, eid av Nordkraft. Småkraft AS har 17 søknader. Småkraft er eid av Statkraft, BKK, Agder Energi og Skagerrak Kraft. Administrerende direktør Rein Husebø sier til Næringsrapport at han er mer bekymret for manglende aktivitet hos nettselskapene, enn han er for køen hos NVE. NVE har lovet at de skal være ferdig saksbehandlet i 2017 med de sakene som ligger i kø. Problemet TAR TID: Utbyggerne må sørge for at det er ledig kapasitet i nettene de bygger ut. Foto: Statnett er egentlig hos nettselskapene. Når vi ønsker å legge mer kraft inn i et nett, må vi ta kontakt med netteieren og spørre om det er ledig kapasitet. Dersom det ikke er ledig kapasitet, må netteieren bygge den ut. Problemet er at netteierne ikke vil forplikter seg på tid og kostnader, sier Husebø. Han fremholder at den manglende forpliktelsen for så vidt er forståelig. Dersom en netteier tar kostnadene og tilrettelegger for en utbygger som ikke bygger ut, er det en risiko. Han tar derfor til orde for at staten burde være med å bære risikoen. Husebø sier at det har blitt vanskeligere å finansiere utbygging av mindre prosjekt. Han anbefaler derfor folk å følge med på hva som skjer med de planlagte vindkraftutbyggingene. Det er dyrere å bygge ut vindkraft enn småkraftverk. Blir de store vindkraftprosjektene satt i gang, vil det også bli realisert mange småkraftverk basert på vannkraft, sier Husebø. Kappløp Det pågår et kappløp langs flere fronter. Internt i Norge pågår det en kamp om å få sine prosjekter gjennom NVE hurtigst mulig. Samtidig konkurrerer norske utbyggere med svenske utbyggere. Sertifikatmarkedet gjelder 26,4 nye TWh. Når det er bygget ut prosjekter tilsvarende denne kapasitet utstedes det ikke flere sertifikater og kraftutbyggingen vil stanse, påpeker Husebø. Akkurat nå har de svenske utbyggerne betydelig større fart enn de norske og EnergiNorge, interesseog arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring, mener at ulike vilkår forklarer hvorfor svenskene er flinkest. I alle fall når det gjelder vindkraft. Norske vindkraftutbyggere må beregne vel fem øre høyere kostnad per kwh over prosjektets levetid grunnet dårligere avskrivningsregler. Dette fører ikke bare til at Norge taper verdiskaping og arbeidsplasser. Det undergraver også en effektiv ressursutnyttelse der de økonomisk og miljømessig beste fornybarprosjektene blir bygget ut først. Dette var en premiss da avtalen om et felles elsertifikatmarked med Sverige ble inngått, sier administrerende direktør Oluf Ulseth. Organisasjonen tar til orde for «grønne avskrivningsregler». Det haster med investeringsbeslutningene. De må tas de nærmeste par årene for at prosjektene skal rekke å bli bygget og komme på nett innen elsertifikatvinduet lukkes i 2020, sier Ulseth. Ordliste kwh En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter. GWh En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. I Vang kommune i Valdres med innbyggere blir det brukt om lag 32 GWh elektrisk energi i løpet av ett år. TWh En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omlag så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt nesten 9 TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt ca. 125 TWh i MW En megawatt er kilowatt. Dette er et mål på effekt, eller forbruk av energi. Maksimal effekt for Drammen er 260 MW, mens det i Oslo er nesten MW. I Vang kommune i Valdres er tilsvarende tall 8 MW. Det høyeste vi har målt for Norge totalt er MW (målt 5. februar 2001). Kilde: Statnett Hvem støtter morgendagens nettforvaltning? Powel iam Asset Management for Infrastruktur Kartbasert for web og mobilitet Prosessorienterte brukerflater Tjenestegjøring av data og funksjonalitet For mer informasjon, tlf: eller

20 20 STATUS UTBYGGING Nr Derfor tar ting tid Mer om sertifikater Utbygging av kraftanlegg berører miljø- og brukerinteresser. Derfor tar saksbehandlingen tid, sier avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE. Det er derfor viktig å ha en grundig prosess med berørte interesser slik at vi som konsesjonsmyndighet har et godt grunnlag for å klarere de beste prosjektene som gir fornybar kraft til akseptable virkninger, sier Flatby. Han peker også på at mange prosjekter mangler nødvendig kapasitet i nettet. Det er også nødvendig å prioritere prosjekter og samordne behandlingen med viktige nettforsterkninger, sier han. Flatby er ikke konkret når vi spør om hvordan han vil karakterisere saksbehandlingstiden, men svarer: På bakgrunn av klimautfordringene og den tidsbegrensede el-sertifikatordningen er det svært stor interesse for nye prosjekter. NVE ligger godt an til å behandle Saker i kø TAR TID: Det er ikke helt sikkert at alle vindkraftsøknader blir behandlet innen 2017, sier Rune Flatby. Foto: NVE tilstrekkelig med prosjekter til at Stortingets målsetninger som følger av fornybardirektivet og elsertifikatordningen kan nås. Fylke Antall Sum GWh Snitt GWh Vindkraft - saker under behandling Nordland ,90 Troms ,20 Finnmark ,20 Sum ,68 Vannkraft - saker i kø Nordland ,76 11,30 Troms ,44 9,27 Finnmark 10 81,8 8,18 Sum ,42 Avslåtte søknader - vannkraft Nordland ,37 21,979 Troms 15 89,92 5,99 Finnmark 2 25,10 12,55 Sum ,39 16,48 Avslåtte søknader - vindkraft Nordland ,40 Finnmark ,75 Sum ,78 Er det noe Stortinget og regjeringen kan gjøre for å få ned saksbehandlingstiden hos NVE? Det er gjort en rekke grep for å effektivisere saksbehandlingen og det er høyt tempo når det gjelder konsesjoner som blir gitt. Vi mottar stadig henvendelser om at det er for mange saker som sendes på høring. Med tanke på interessene som må vurderes i slike saker, og allmennhetens mulighet til deltagelse, er det viktig med en god prosess. NVE arbeider løpende med tiltak som bidrar til effektivitet i behandlingen som samtidig ivaretar disse behovene, sier Flatby. Han beretter at NVE fokuserer på nettforsterkning, som er viktig for forsyningssikkerheten i samfunnet. NVE har signalisert at vi skal behandle køen av småkraftsøknader innen utgangen av 2017 slik at de har mulighet til å bli realisert innen 2020 og dermed være med i sertifikatmarkedet. NVE varsler likevel at det kan bli et problem å behandle alle vindkraftsøknadene. Når det gjelder vindkraft har vi mottatt et mye større antall saker enn det som er realistisk å realise innen Det vil derfor være nødvendig å prioritere de gode prosjektene med mulig nettilknytning. Det betyr at ikke alle sakene vil bli tatt til behandling. Omfattende bruk av klageretten har forsinket mange prosjekt. I hvor stor grad vil du si at klageretten har å si for den samlede saksbehandlingstid? Klagemuligheten er en viktig del av vår konsesjonsprosess, der direktoratets vurdering kan overprøves på politisk nivå. For store prosjekter vil også den politiske prosessen kreve noe tid, sier Rune Flatby. Ifølge den siste statusrapporten fra NVE var det ved utgangen av juli 20,47 millioner elsertifikater tilgjengelig i det svensk-norske markedet. Første halvår var det omsatt 8,2 millioner sertifikater i det svenske markedet og sertifikater i det norske markedet, til sammen 8,6 millioner sertifikater. Det er beregnet at etterspørselen etter elsertifikater vil være på 16,7 millioner i 2013, opplyser Anton Eliston i NVE. Vi tilbyr effektive løsninger innen: Fakturaservice Fakturakjøp Reskontrotjenester Factoring Purre- og inkassotjenester Saker på høring Vassdrag Selskap Kommune Kapasitet GWh Forutsatt at strømforbruket i Sverige og Norge blir som beregnet, er det med andre mindre etterspørsel etter sertifikater enn det er tilbud om. Dersom alle sertifikatene omsettes til priser på rundt 170 kroner per sertifikat, har sertifikatene en verdi på nær 3,5 milliarder kroner. Sertifikatene er også en finansiell handelsvare på NASDAQbørsen. Høringsfrist Vannkraft - påhøring Vasskruna kraftverk Fjellkraft AS LØDINGEN 4,30 9/13/2013 Dalelva kraftverk Blåfall AS TJELDSUND 5,30 9/13/2013 Lysåelva kraftverk Fjellkraft AS KVÆFJORD 8,00 9/13/2013 Våtvoll kraftverk Fjellkraft AS KVÆFJORD 4,06 9/13/2013 Kobbedalselva kraftverk Norsk Grønnkraft AS LØDINGEN 9,50 9/13/2013 Kvitfors kraftverk Kvitfors Kraft AS NARVIK 17,20 9/13/2013 Moelv kraftverk Fjellkraft AS KVÆFJORD 9,08 9/13/2013 Krutåga, Mølnhusb. og Bjørkåselva kraftv. Krutåga Kraft AS HATTFJELLDAL 164,00 9/20/2013 Marfosselva kraftverk Fred. Olsen Renewables AS BINDAL 11,30 9/28/2013 Stikkelvika kraftverk Miljøkraft Nordland AS HATTFJELLDAL 24,90 10/4/2013 Kobbryggelva kraftverk Statskog SF BARDU 15,50 10/25/2013 Hjertvatn og Røvatn kraftverk Ballangen Energi AS BALLANGEN 26,00 11/11/2013 Hjertvatn kraftverk Ballangen Kraftlag A/S BALLANGEN 11/11/2013 Totalt 299,14 Nettutbygging - på høring Strekning Selskap 132 kv Håkøyb - Kvitfjell - Brensholmene. TROMS KRAFT NETT AS 66 kv Storslett-Skjervøy YMBER AS 132 kv Kraftnett Røssvatn KRUTÅGA KRAFT AS Vindkraft - på høring Sjonfjellet (Norsk Grønnkraft AS) NORSK GRØNNKRAFT AS Nesna (+) /21/2013 Sjonfjellet (Nord-Norsk Vindkraft AS) NORD-NORSK VINDKRAFT AS Nesna (+) /21/2013 Totalt Alt innen asfalt Telefon: