1. DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsskjema 1A drift Regnskapsskjema 1B drift Økonomisk oversikt drift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. DRIFTSREGNSKAPET... 2 1.1 Regnskapsskjema 1A drift... 2 1.2 Regnskapsskjema 1B drift... 3 1.3 Økonomisk oversikt drift... 4 2."

Transkript

1 Regnskap

2 1. DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsskjema 1A drift Regnskapsskjema 1B drift Økonomisk oversikt drift INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskapsskjema 2A investering med finansiering Regnskapsskjema 2B investering i anleggsmidler Økonomisk oversikt investering BALANSEN FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER Endring i arbeidskapital Pensjon Garantiansvar Interkommunale samarbeid Aksjer og andeler (finansielle anleggsmidler) Bruk og avsetning til fond Kapitalkonto NOTER I HENHOLD TIL GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Regnskapsprinsipp Organisering av kommunens virksomhet Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner i regnskapet Anleggsmidler Investeringsprosjekter med finansiering Investeringsoversikt prosjektene Prosjektregnskap investeringer Finansielle omløpsmidler Langsiktig gjeld og avdrag Strykninger Estimater og tidligere års feil Egenkapitalposter Vesentlige forpliktelser Selvkosttjenester Årsverk, likestilling Godtgjørelse ledende personer og revisor Betingede hendelser etter balansedagen/andre opplysninger til regnskapet Frikjøp parkeringsplasser FOKSO

3 1. DRIFTSREGNSKAPET 1.1 Regnskapsskjema 1A drift. Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue , , , ,95 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom , , , ,50 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,07 Sum frie disponible inntekter , , , ,52 Renteinntekter og utbytte , , , ,06 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsm.) , , , ,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,24 Tap på finansielle instrumenter (omløpsm.) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,18 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger , , , ,24 Til bundne avsetninger , , , ,39 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,05 Bruk av ubundne avsetninger , , , ,38 Bruk av bundne avsetninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger , , , ,80 Overført til investeringsregnskapet ,47 0, , ,70 Til fordeling drift , , , ,44 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,44 Regnskapsmessig mer/mindrefor. 0,00 0,00 0,00 0,00 Ved regnskapsavslutningen viste driftsregnskapet et regnskapsmessig merforbruk i på kr ,84. I 9 i forskrift om årsregnskap og årsberetning framgår det at dersom driftsregnskapet viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk skal dette reduseres ved å: 1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Til punkt 1: Det er kun renter til bundne investeringsfond som er overført til investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet har ikke behov for å få mer midler overført enn pliktige overføringer. Til punkt 2: Punktet henviser til kommunestyrets vedtak om ubundne avsetninger. Denne avsetningen er redusert med kr ,84. Rådmannen har i følge økonomireglementet fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger til fond som skal strykes. Avsetningen til disposisjonsfond , disposisjonsfond uten kommunestyrets «merkelapp», er redusert med kr ,84. 2

4 1.2 Regnskapsskjema 1B drift. Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Administrasjonen , , , , Fellesfunksjoner , , , , Driftstilskudd andre selskaper 0,00 0,00 0, , Grunnskole, sfo og ppt , , , , Barnehager , , , , Voksenopplæring , , , , Psykiatri , , , , Helsetjeneste , , , , Sosialtjenester , , , , Barneverntjenester , , , , Pleie- og omsorgstjenester , , , , Planmyndighet , , , , Samferdsel, parkdrift , , , , Vann, kloakk og renovasjon , , , , Eiendomsforvaltning , , , , Beredskap , , , , Landbruksforvaltning , , , , Kulturkontoret for Lunner og Gran , , , , Flyktningetjenesten , , , , Politiske utvalg , , , , Kontrollorganer , , , , Andre politiske oppnevnte organer , , , , Politiske interesseorganisasjoner , , , , Reservert tilleggsbevilgning 0, , ,00 0,00 Totalt , , , ,44 3

5 1.3 Økonomisk oversikt drift. Driftsinntekter Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 2013 Brukerbetalinger , , , ,39 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,30 Overføringer med krav til motytelse , , , ,16 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,98 Andre overføringer , , , ,41 Skatt på inntekt og formue , , , ,95 Eiendomsskatt , , , ,50 Andre direkte og indirekte skatter , , , ,00 Sum driftsinntekter , , , ,69 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,25 Sosiale utgifter , , , ,13 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,50 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,97 Overføringer , , , ,27 Avskrivninger , ,00 0, ,00 Fordelte utgifter , , , ,19 Sum driftsutgifter , , , ,93 Brutto driftsresultat , , , ,76 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak , , , ,25 Gevinst på finansielle sintrumenter (oml.m.) , , , ,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,57 Sum eksterne finansinntekter , , , ,82 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg , , , ,27 Tap på finansielle sintrumenter (oml.m.) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdragsutgifter , , , ,00 Utlån , , , ,93 Sum eksterne finansutgifter , , , ,20 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,38 Motpost avskrivninger , ,00 0, ,00 Netto driftsresultat , , , ,62 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,05 Bruk av disposisjonsfond , , , ,38 Bruk av bundne fond , ,00 0, ,05 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger , , , ,48 Overført til investeringsregnskapet , , , ,70 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond , , , ,24 Avsetninger til bundne fond , , , ,92 Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger , , , ,86 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 4

6 2. INVESTERINGSREGNSKAPET 2.1 Regnskapsskjema 2A investering med finansiering. Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler , , , ,63 Utlån og forskutteringer , , , ,00 Avdrag på lån , , , ,99 Avsetninger ,47 0,00 0, ,62 Årets finansieringsbehov , , , ,24 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,83 Inntekter fra salg av anleggsmidler , , ,00 Tilskudd til investeringer , , , ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , ,00 0,00 Mottatte avdrag på lån og refusjoner , , , ,71 Andre inntekter ,90 0,00 0, ,00 Sum ekstern finansiering , , , ,54 Overført fra driftsregnskapet , , , ,70 Bruk av avsetninger , , , ,00 Sum finansiering , , , ,24 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 5

7 2.2 Regnskapsskjema 2B investering i anleggsmidler. Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Tomtesalg, med fradrag for omkostn. 0,00 0,00 0, , Utbygging Trintom , ,00 0, , Avlastningsenhet/trygghetsavd , ,00 0,00 0, Nytt idrettsanlegg Brandbu , ,00 0, , Sterkskjermet enhet 0,00 0,00 0, , Hjemmetj. baser Marka og Gran 0,00 0,00 0, , Morstadvegen 0,00 0,00 0, , Moen parkering , ,00 0, , Klokkerlåven/grunnforhold mm , , , , Ombygging Solheim barnehage 0,00 0,00 0, , Energimerking kommunale bygg 0,00 0,00 0, , Haugsbakken , ,00 0, , Gran sentr. - Bussholdeplass 0,00 0,00 0, , Gran sentr. - Ny veg Ø Hovsgutua 0,00 0,00 0, , Profil mot NAV og skatt 0,00 0,00 0, , Gran sentr. - Flomvoll 0,00 0,00 0, , Gran sentrum - rundkjøring 0,00 0,00 0, , Gran sentrum - vann/avløp 0,00 0,00 0, , Portal , ,00 0,00 0, Gang/sykkelveg Storlinna Dales veg , , , , Barrierevaskeri Marka , ,00 0, , IKT Sentralt , , , , IKT skole , , , , Nye Brandbu barneskole - prosjektering 0,00 0,00 0, , Nytt lekeplassutstyr - grunnskole , ,00 0, , Nytt lekeplassutstyr - barnehager , ,00 0, , Bufferkapasitet mht antall barnehageplasser , ,00 0, , Inventar og utstyr, pleie og omsorg , , , , Kommunedelplan GeoData , , , , Gran sentrum - g/s veger etc ,00 0,00 0, , Veger - asfaltering , , , , Utvikling av Mohagen sør , , , , Utskifting av maskiner/biler , , , , Trafikksikring , , , , V/A - videreføring Gran-Brandbu , , , , V/A - sonevannmålere/lekkasjekontroll , , , , V/A - ledningsanlegg til Paulsrud hb , , , , V/A - etablering av krisevannforsyning 0, , ,00 0, V/A - sluttføring Emse-området , ,00 0, ,56 6

8 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap V/A - Gullerudvika , ,00 0, , Brannsikring kommunale bygg 0,00 0,00 0, , Nye omsorgsboliger Markadumpa , , , , Inneklima skoler og barnehager 0,00 0,00 0, , Brandbu bibliotek - Universell utforming 0, , ,00 0, Inventar og utstyr bibliotek 0, ,00 0, , Forprosjekt rehab. eks. Brandbu u.skole 0,00 0,00 0, , V/A - Alfa - Marka - Sterud , , , , V/A - sikring høydebasseng , , ,00 0, Gran ungdomsskole - grupperom , , , , Kjøkken Solheim barnehage , ,00 0,00 0, V/A - Bjerke boligfelt 0,00 0,00 0, , Skjervum H/O-senter - Helsehus Gran , ,00 0, , Ny kommunal barnehage , , , , Universell utforming - Granvang , , , , Granavollen, parkering, kjørem. mm , ,00 0, , Brandbu sentrum - sentrumsutvikling 0, ,00 0,00 0, Ny tankbil/mannskapsbil brann 0, ,00 0, , Vannbehandling - Grøa , ,00 0,00 0, Brandbu ungdomsskole - rehabilitering , ,00 0,00 0, Nye Brandbu barneskole , , ,00 0, Linlykkja 10, forsikringsskade 0,00 0,00 0, , Ombygging rådhus, utleide lokaler 0,00 0,00 0, , Interkommunal legevakt , ,00 0, , K-sak 81/13 Ny bil vann og avløp 0,00 0,00 0, , Slangevaskemaskin, div utstyr 0,00 0,00 0, , Kommunehus Granavollen , ,00 0, , Opprustning/påkostning kommunale bygg , , ,00 0, Kirkelig fellesråd , , ,00 0, Utbedring vognskjul bjoneroa barnehage 0, , ,00 0, Oppgradering av gately , , ,00 0, Biler VA , , ,00 0, Lukking av avvik arbeidsmiljøkartlegging kulturskol 5 847, , ,00 0, Varebil driftsavdelingen , , ,00 0, Oppgradering veger , , ,00 0, Brandbu sentrum - Flomsikring 0, , ,00 0, Pumpestasjon Granum 0, , ,00 0, Vannforsyning Lygna 0, , ,00 0, Brandbu barneskole - Hovedprosjekt , ,00 0,00 0, Utbedring/utvideles Nobels gate - Forprosjekt , ,00 0,00 0, K-sak 18/14 Asfaltering ved Brandbu kino , ,00 0,00 0, Kjøp av El-biler , ,00 0,00 0, Nøkkelhåndteringssystem hjemmetjenesten 0, ,00 0,00 0, Markadumpa - Hovedprosjekt ,86 0,00 0,00 0, Lygna skisenter - VA ,20 0,00 0,00 0,00 Totalt , , , ,63 7

9 2.3 Økonomisk oversikt investering. Regnskap Buds (end) Budsjett Regnskap Inntekter 2013 Salg av driftsmidler og fast eiendom 0, , , ,00 Andre salgsinntekter ,90 0,00 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse , ,00 0, ,25 Kompensasjon for merverdiavgift , , ,00 0,00 Statlige overføringer ,00 0,00 0, ,00 Andre overføringer , , , ,00 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum inntekter , , , ,25 Utgifter Lønnsutgifter ,94 0,00 0, ,13 Sosiale utgifter ,93 0,00 0, ,55 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,25 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , , , ,70 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,63 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter , , , ,99 Utlån , , , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger til bundne fond ,47 0,00 0, ,62 Avsetninger til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,61 Finansieringsbehov , , , ,99 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,83 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,46 Overføringer fra driftsregnskapet , , , ,70 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 5 200, ,00 0, ,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond , ,00 0, ,00 Bruk av bundne fond ,26 0, , ,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , , ,99 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 8

10 3. BALANSEN. EIENDELER Regnskap Regnskap Anleggsmidler , ,72 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,60 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,50 Utlån , ,62 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,68 Herav: Kortsiktige fordringer , ,06 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler , ,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,62 SUM EIENDELER , ,40 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,19 Herav: Disposisjonsfond , ,85 Bundne driftsfond , ,94 Ubundne investeringsfond , ,31 Bundne investeringsfond , ,28 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,10 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i invregnskap 0,00 0,00 Udekket i invregnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,91 Langsiktig gjeld , ,01 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,01 Kortsiktig gjeld , ,20 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,20 Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,40 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,54 Herav: Ubrukte lånemidler , ,54 Andre memoriakonti , ,00 Motkonto for memoriakontiene , ,54 9

11 4. FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER. 4.1 Endring i arbeidskapital. Regnskap Budsj (end) Budsjett Regnskap 2013 Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler: Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,69 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,25 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,11 Sum anskaffelse av midler , , , ,05 Anvendelse av midler: Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,93 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,63 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,19 Sum anvendelse av midler , , , ,75 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,70 Endring i ubrukte lånemidler ,60 0,00 0, ,83 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,53 Regnskap Regnskap 2013 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,46 Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer , ,22 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler , ,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,24 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,71 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,53 10

12 4.2 Pensjon. Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på ca 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 7, 10 eller 15 årene. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Kommunal Landspensjonskasse - KLP Økonomiske forutsetninger ( 13-5): KLP Forventet avkastning pensjonsmidler 4,65 % Diskonteringsrente 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Pensjonskostnad (F 13-1, C) 2013 Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F 13-1, E) 2013 Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr dette år Pensjonsmidler pr dette år Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr dette år) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr

13 Spesifikasjon av estimatavvik 2013 Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler forpliktelser midler forpliktelser Faktiske midler/forpliktelser ( forrige år) Estimerte midler/forpliktelser ( dette år) Årets estimatavvik (01.01.) Akkumulert avvik tidligere år ( dette år) 0 0 Amortisert avvik dette år Akkumulert estimatavvik dette år Premieavvik som gjenstår å utgiftsføre fordelt på amortiseringsperioder: Premieavvik Amortiseringstid Amortisering år år år Premiefond Innstående premiefond i KLP til dekning av kommende pensjonspremier pr Brukt i årets regnskap Gjenstående premiefond Medlemsstatus: 2013 Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gj.snitts pensjonsgrunnlag, aktive Gj.snitts alder, aktive 43,29 44,95 Gj.snitts tjenestetid, aktive 8,53 10,24 Kostnads- og premieprosent iflg KLP s aktuarberegning: Samlet kostnad i % av pensjonsgrunnlag 16,88 % Innbetalt premie i % av pensjonsgrunnlag 22,29 %. 12

14 Statens pensjonskasse - SPK. Økonomiske forutsetninger ( 13-5): SPK Forventet avkastning pensjonsmidler 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Pensjonskostnad (F 13-1, C) 2013 Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Avregning tidligere år Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F 13-1, E) 2013 Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr dette år Pensjonsmidler pr dette år Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr dette år.) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Spesifikasjon av estimatavvik 2013 Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler forpliktelser midler forpliktelser Faktiske midler/forpliktelser ( forrige år) Estimerte midler/forpliktelser ( dette år) Årets estimatavvik (01.01.) Akkumulert avvik tidligere år ( dette år) Amortisert avvik dette år Akkumulert estimatavvik dette år Premieavvik som gjenstår å utgiftsføre fordelt på amortiseringsperioder: Premieavvik Amortiseringstid Amortisering år ( ) år år

15 Samlet for begge pensjonsordningene: Regnskap Regnskap 2013 Innbetalt premie Netto pensjonskostnad Årets positive premieavvik (inntektsført) Årets andel av tidligere års positive premieavvik (utgiftsført) Årets andel av tidligere års negativ premieavvik (inntektsført) Netto arbeidsgiveravgift på årets og tidligere års premieavvik Netto inntekstsføring på årets regnskap I 2013 ble tidligere års netto premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift dekket av disposisjonsfond merket premieavviksfond i sin helhet. I var tidligere års netto premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift kr , av dette ble kr dekket av disposisjonsfond merket premieavvik som var restmidler på fondet. Regnskap Regnskap 2013 Gjenstående positivt premieavvik som skal utgiftsføres senere år I % av omløpsmidler 27,29 % 19,24 % Premieavviket er et omløpsmiddel, tabellen viser premieavvikets andel av omløpsmidler. 4.3 Garantiansvar. Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt Garantibeløp Garantien utløper Med hjemmel i sosiallovgivningen Film & Kino (digitalisering av kino) Trulserudenga barnehage SA Sum garantier Det har ikke vært tap eller innfrielse av garantier i. 14

16 4.4 Interkommunale samarbeid. Regnskap Regnskap Interkommunalt samarbeid der Gran kommune er kontorkommune: Brann, feiing og forebyggende tiltak Kommunens brutto utgift Egne inntekter Overføring fra deltakere Kommunens netto utgift Helsestasjon for ungdom Kommunens brutto utgift Egne inntekter 0 0 Overføring fra deltakere Kommunens netto utgift Innkjøp Kommunens brutto utgift Egne inntekter Overføring fra deltakere Kommunens netto utgift Kulturkontor Kommunens brutto utgift Egne inntekter Overføring fra deltakere Kommunens netto utgift Kulturskolen Kommunens brutto utgift Egne inntekter Overføring fra deltakere Kommunens netto utgift Landbrukskontor Kommunens brutto utgift Egne inntekter Overføring fra deltakere Kommunens netto utgift

17 Regnskap Regnskap Regionrådet Kommunens brutto utgift Egne inntekter Overføring fra deltakere Kommunens netto utgift Interkommunalt samarbeid der Lunner kommune er kontorkommune: Flyktningkontor Kommunens brutto utgift Herav overføring til vertskommunen Egne inntekter Kommunens netto utgift Skatteoppkrever Kommunens brutto utgift - overføring til vertskommunen Egne inntekter 0 0 Kommunens netto utgift Voksenopplæring Kommunens brutto utgift - overføring til vertskommunen Egne inntekter Kommunens netto utgift Interkommunalt vannverk Overføring til vertskommunen Samarbeid med Gran kommune som vertskommune - Lunner kommune og Staten som deltagere. NAV-Hadeland Kommunens brutto utgift Egne inntekter Overføring fra deltakere Kommunens netto utgift Interkommunalt samarbeid der Gjøvik er kontorkommune: Legevakt - AMK Interkommunalt samarbeid der Ringerike er kontorkommune: Krisesenter Noten viser samarbeid organisert etter Kommuneloven, i tillegg er også andre samarbeid tatt inn. 16

18 4.5 Aksjer og andeler (finansielle anleggsmidler). Antall aksjer/andeler Eierandel i % Bokført verdi 01/01 Kjøp/salg antall Verdi Bokført verdi 31/12 KUF-fond Oppland Biblioteksentralen 8 0, A/S Hadelandprodukter , A/S Bjoneroa kulturbygg , HRA A/S , Hadeland energi AS , Hadeland kraft AS , Randsfjordmuseene AS 22 11, AL Vestoppland folkehøyskole 93, Landbrukets fagråd Hadeland 20, Innlandet revisjon IKS, kapital 7, KLP - kapitalinnskudd Hadelandshagen AS , Totalt Balansekonto til

19 4.6 Bruk og avsetning til fond. Alle fond. Bruk/avsetninger i drifts og investeringsregnskapet. Alle fond 2013 Avsetning til fond , ,78 Bruk av avsetninger , ,43 Netto avsetning , , Bundet driftsfond. Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,07 Bruk av bundne driftsfond , ,05 Avsetning til bundne driftsfond , ,92 Beholdning pr , , Psykiatri, gaver ,61 0, , Gran rådhus, utsmykning ,62 0, , prosj 134 Vi i Gran SFI ,00 0, , Gavekonto pleie/omsorg, utetj , , , Gavekonto Brandbu, innetj , , , Avsluttet kirke-legat ,56 0, , Ergoterapi 3230, hjelpemidler ,11 0, , Jaren helsesenter, gavemidler ,00 0, , Flyktningekontoret, gavemidler ,41 0, , Idrettshallen, fond ,15 0, , /5310 Den kulturelle skole. -0,07 0,00-0, Gavekonto Gran, innetj , , , Bjoneroa, gaver til hjertekoff ,00 0, , Bjoneroa eldresenter, gaver , , , Næringsfond, kr ,00 0, , Fiske- og viltfond , , , Rekrutteringstilsk psykolog , , , Gran sykehjem - gave Blakstad , , , Gran sykehjem - gave Gran arb.f , , , ANNA-LY -gave Gran arb.f , , , Bjoneroa eldresenter, gave L , , , pro 255 Den naturlige skoles , , , Pro KLP ,00 0, , Pro 227 First Lego league ,70 0, , Den naturlige skoles ,42 0, , fellingsforsøk rovvilt 2 0, , , Tidlig start fremmedsp ,00 0, , Kulturminneplan , ,00 0, Ung i Gran ,00 0, , Boligtilskudd Husbanken , , , Sysselsettingstiltak ,37 0, , Prosjektm fra OFK ,00 0, , Mukono , ,26 0, Bjoneroa, småsamf.p , , , Regionrådet , , , Transportordning for ungd , , , Den naturlige skolesekken ,00 0, ,00 18

20 Saldo 1/1 Bevegelse Saldo 31/ Den naturlige skolesekken -986, , , Rekruttering av fastleger , ,00 0, Kvalitetsutvikling ,00 0, , Meldeplikt kalksjøer , , , Elevråd fagerlund , , , Lærende nettverk/den nat. Skoles , , , Gave Naturvernforbundet ,00 0, , Vannavgifter, fond , ,00 0, Avløp avsetning overskudd , , , Pro 243 "HANS" ,07 0, , danseprosjektet , , , Regional kompetanse ,00 0, , Felles kompetanses ,85 0, , Granavollen reg. pilegrimssenter , ,86 0, PRO 571 norsk kulturskole 0, , , Voksen/ungdom ,00 0, , Opptrappingsplan ,00 0, , FYSAK , , , Helse i plan ,33 0, , NAV - kultur og kompetanse -796,00 0,00-796, Fremmede arter 0, , , Foreldrenettverk ,80 0, , Helse i plan ,00 0, , Universell utforming ,37 0, , Brukerstyrt personlig assistent , , , Inn på tunet , , , Den naturlige skolesekk , , , Gjerdeaksjon ,00 0, , Viltfond , , , Ungdomstiltak ,00 0, , Forskningsforvaltning ,00 0, , Ferskvann ,00 0, , PRO 270 læringsmiljø 0, , , Tilskudd informasjons ,00 0, , Den kulturelle spas , , , Kommunstruktur , , , PRO 264 aktivt sinn- ak 0, , , UDIR Læringsmiljø Had ,38 0, , Bedriftskontakt ,84 0, , Økonomisk rådgivning ,00 0, , Pro 357 Boveileder NAV ,45 0, , Pro Grønne energik , , , Utviklingsprosjekter ,00 0, , Gavemidler Bjoneroa ,62 0, , Pro 460 Tingelstadhøgda , , , Pro 233 Viggavassdraget , ,00-345, Den naturlige skoles ,00 0, , Pro 330 Videreutd. psy. helse ,00 0, , Tilskudd til bruk i drift , , ,00 Totalt , , ,32 19

21 Spesifikasjon : Saldo 1/1 Bevegelse Saldo 31/ Kompetanseutv. barnehage ,00 0, , Nettverk språk barnehage ,00 0, , Pro 252 Brandbu u-skole tilskudd , ,41 0, Pro 256 Trollstipend -480,00 0,00-480, Fylkesm. tilskudd kompetanseheving ,00 0, , OFK tilskudd folkehelsearbeid ,00 0, , Pro 252 Bjoneroa barnehage ,00 0, , Pro 252 Moen barnehage ,00 0, , Pro 252 Bjoneroa barnehage ,00 0, , Gave FAU , ,00 0, Pro 208 Sanne skole elevråd , ,08 0, Sanne skole teaterkonto , ,10 0, Gave Hjertebostiftelsen , ,00 0, Skjønnsmidler ,00 0, , Riksantikvaren ,00 0, , Gave foreningen Norden 0,00 0,00 0, Gave Hadeland spellemannslag 0,00 0,00 0, Fylkesm. tilskudd barnevern 0,00 0,00 0, Midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold , , ,61 Gave Gran Sanitetsforening , ,00 0, Gave H. Hoff , , , Åpent treffsted , ,00 0,00 Grymyr skole gave Trygg Trafikk ,00 0, , utviklingsveilder 261 0, , ,00 Frisklivsentralen 0, , , Selvkostfond septiktømming , , ,00 Sum , , , Ubundne investeringsfond. Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,31 Bruk av ubundne investeringsfond , ,00 Avsetning til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 Beholdning pr , ,31 Saldo 1/1 Bevegelse Saldo 31/ Kapitalfond , , , Kapitalfond, kraft ,00 0, , Inv pro 632 tomteopparbeidelse ,86 0, ,86 Totalt , , ,31 Bruk av fond er finansiering av egenkapitalinnskudd i KLP. 20

22 255 Bundne investeringsfond. Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,66 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 Avsetning til bundne investeringsfond , ,62 Beholdning pr , ,28 Saldo 1/1 Bevegelse Saldo 31/ Ekstraordinære avdrag startlån , , , Grymyr kirke, tepper ,65 0, , Nicolaikirken, benker ,66 0, , Nicolaikirken, glassmalerier ,63 0, , Ål kirkegård/parkeringsplass ,00 0, , Frikjøp parkering Gran sentrum ,00 0, , P687 sted 4275 opprusting eks. v , , , P687 sted 4273 gang/sykkelveger , , , P687 sted 4274 undergang v/ jernbane , , , P687 sted 4276 parker, plasser , , , P687 sted 4277 parkanlegg/bepl , , , Tilskudd til bruk i investering ,82 0, ,82 Totalt , , ,49 21

23 256 Disposisjonsfond. Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,99 Bruk av disposisjonsfond i investering 5 200, ,00 Bruk av disposisjonsfond i drift , ,38 Avsetning til disposisjonsfond , ,24 Beholdning pr , ,85 Saldo 1/1 Bevegelse Saldo 31/ Randsfjordens reguleringsfond , , , Flyktningemidler , , , Premieavviksfond , ,46 0, Disposisjonsfond , , , Disposisjonsf. Utbytte HEV ,00 0, , Inv.regnskap ubrukte midler 0,50-0,50 0, Tapsfond startlån ,00 0, , Drift 4500, brannsamarbeid , , , Inv pro 767 Bjoneroa skole ,00 0, , K-sak 59/11 Riving Vika butikken ,00 0, ,00 Totalt , , ,62 UB viser saldo på disposisjonsfondene. Fondene er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts og investeringsformål. I henhold til økonomireglementet er det kun Kommunestyret som disponerer disposisjonsfondene. KOSTRAart/balanse Regnskap Budsjett Budsjett Budsjettskjema Regnskap Disposisjonsfond (end) 2013 Beholdning pr Avsetninger driftsregnskapet Herav budsjettskjema 1A Bruk av avsetninger driftsregnskapet Herav budsjettskjema 1A Bruk av avsetninger investeringsregnskapet Beholdning pr

24 4.7 Kapitalkonto. KAPITALKONTO Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: IB Balanse ,91 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Aktivering av fast eiendom og anlegg, ,07 Salg av fast eiendom og anlegg Avskriving av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Avskriving av fast eiendom og Aktivering av utstyr, maskiner ,88 anlegg ,00 Oppskriving fast eiendom Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivninger fast eiendom Kjøp av aksjer og andeler ,71 Salg av aksjer Nedskrivning av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Avdrag på formidlings/startlån ,21 Utlån formidlings/startlån ,00 Avdrag på sosial lån ,58 Utlån sosial lån ,10 Avskrivning sosial utlån ,00 Bruk av midler fra eksterne lån ,60 Avdrag på eksterne lån ,01 Pensjonsforpliktelser - endring ,00 Pensjonsmidler - endring , Balanse ,29 23

25 5. NOTER I HENHOLD TIL GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK. 5.1 Regnskapsprinsipp. Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er alltid omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer skal klassifiseres som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller klassifiseres verdipapirene som anleggsmidler. Andre fordringer som ikke inngår i punket ovenfor, er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers skal de klassifiseres som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. En omklassifisering medfører en regnskapsføring i investeringsregnskapet og eventuelt i driftsregnskapet. Verdivurderingen må gjennomføres før omklassifiseringen. Omklassifisering av anleggsmidler til omløpsmidler skal ikke finne sted. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. 24

26 Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Langsiktig gjeld skal vurderes til opptakskost. Langsiktig gjeld skal oppskrives ved varig økning i forpliktelsen. Krav til oppskrivning gjelder ikke ved renteendring på langsiktig gjeld. Oppskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for oppskrivningen ikke lenger er til stede. Kortsiktig gjeld skal vurderes til det høyeste av opptakskost og virkelig verdi. Vurdering til høyeste verdi skal fravikes når dette er i samsvar med god kommunal regnskapsskikk for regnskapsføring av sikring. Kortsiktig gjeld som vurderes likt som markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi Selvkostberegninger Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger/gebyr beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger/gebyr etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. 25

27 5.2 Organisering av kommunens virksomhet. Kommunens organisering og styringsprinsipp: Fram til 1. september hadde Gran kommune en organisasjonsmodell med rådmann, 3 kommunalsjefer og 8 virksomhetsområder. I tillegg var det 4 stab-/ støtteområder. Lederne for de utøvende tjenestene rapporterer direkte til kommunalsjef, mens stab-/støtte-områdene rapporterer til rådmannen. 26

28 Fra 1. september er Gran kommunes organisasjonsmodell slik: 27

29 Kommunen er organisert slik: Rådmannen er sjef for administrasjonen i kommunen og har blant annet et overordnet ansvar for virksomhetene, stabene, fellestjenester og overordnet planlegging. Rådmannens stab består av informasjonsavdelingen, personalavdelingen og økonomi og ikt-avdelingen, og ledes av henholdsvis informasjonssjef, personalsjef og økonomisjef. Rådmannen har sju virksomheter under seg; barn og familie, barnehage, grunnskole, helse- og omsorg, kultur, teknisk og samfunnsutvikling. I tillegg er regionkoordinatoren og prosjektansvarlig en del av kommunens organisasjonsstruktur. Alle virksomhetene driftes av Gran kommune. Noen av virksomhetenes fagområder er imidlertid driftet på en litt annen måte enn de andre: Landbrukskontoret for Hadeland: Gran er vertskommune for virksomheten som betjener de tre hadelandskommunene Jevnaker, Lunner og Gran. Kulturkontoret for Hadeland: Gran er vertskommune for virksomheten som betjener kommunene Lunner og Gran. Flyktningtjenesten: Lunner er vertskommune for flyktningtjeneste felles for Lunner og Gran. Voksenopplæringen: Lunner er vertskommune for voksenopplæring felles for Lunner og Gran. Nav Hadeland/Sosialtjenesten for Lunner og Gran: Gran er vertskommune for sosialtjenesten i felles Navkontor (kontor i Gran sentrum) Rådmannen har lagt vekt på følgende momenter i forbindelse med organisasjonsendringen: Enklere struktur Tydelig rolle- og ansvarsavklaring Tydeligere vektlegging av utvikling Bemanningsmessige forhold Ønske om å forsterke ytterligere satsingen på forebygging og tidlig innsats overfor barn og unge Det er et mål om å legge tilrette for at administrasjonen og fagavdelingene kan; o Jobbe sammen og på tvers av fag og organisasjonsgrenser o Arbeide med fremming av den enkeltes evner og selvstendighet, forebygging og tidlig innsats for utsatte brukergrupper o Jobbe med utviklings og innovasjonsspørsmål o Myndiggjøring av ledere og medarbeidere Lederne har økonomi- og personalansvar i egen virksomhet i h.h.t vedtatte reglement. Det er fullført saksbehandling. Tjenester som løses i egne selskaper/foretak/andre organisasjoner: Renovasjon utføres av eget interkommunalt selskap HRA AS Oversikt over interkommunalt samarbeid er vist i egen note 28

30 5.3 Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner i regnskapet. Ressurskrevende tjenester. Det er inntektsført et krav til staten for ressurskrevende tjenester på kr 32,8 mill. Overføringsledning Gran Brandbu (prosjekt 919) Det er utgiftsført kr 35,6 mill i prosjektet i, arbeidet videreføres i Tilskudd til private barnehager: I ble det utgiftsført kr 41,4 mill i tilskudd til private barnehager. Kjøp av plasser til heldøgns pleie: Det ble i kjøpt plasser til heldøgns pleie for kr 19,6 mill. Regnskap vedrørende mottak av flyktninger. Regnskap vedrørende mottak av flyktninger viser et mindreforbruk på kr 1,2 mill. 29

31 5.4 Anleggsmidler. Anl.m. gruppe Avskr.tid Avskr. sats Eiendeler Gruppe 1 5 år 20 % EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 10 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy 10 % og transportmidler og lignende. Gruppe 3 20 år Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, 5 % forbrenningsanlegg og lignende. Gruppe 4 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og 2,5 % ledningsnett og lignende. Gruppe 5 50 år Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, 2 % brannstasjoner og lignende (Beløp i 1000 kr) Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr A Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Årets ordinære avskrivinger Nedskrivninger 0 Akkumulerte nedskrivninger og avskrivinger pr B Bokført verdi A-B Balansekonto med unntak av tomter. 30

32 5.5 Investeringsprosjekter med finansiering. Veilederen for investeringer pressiserer at finansiering av investeringer vises i skjema 2A. Denne noten er ikke pliktig men legges fram for å vise noe mere detaljer enn det som framkommer i skjema 2A. Noten viser hvordan investeringsprosjektene er finansiert i. Kravet til finansiering av investeringsprosjekter er ikke knyttet til hvert enkelt prosjekt. Finansieringskildene i skjema 2A er finansiering av alle investeringsprosjekter i året. Finansieringen skal dekke prosjektetenes bruk av midler opp til samlet budsjettert bruk av midler uavhengig av om enkeltprosjekter har merforbruk. Bruk av /avsetning av bundne midler, lånemidler knyttet til startlån, tilskudd/refusjon fra eksterne (f.eks. Husbanken) og spesielle bevilgninger (f.eks. GILparken) er knyttet til enkeltprosjekter og vist i oversikten nedenfor. Avvik mellom budsjett og regnskap for hvert enkelt prosjekt er kommentert i årsberetningen. Regnskapsført Avsatt til Bruk av Refusjon Salgsinnt. Adm Lånemidler Gjenstående Prosjekt: brutto utgift bundne fondbundne fond tilskudd overf.drift spes. prosjekt å finansiere 674 Formidlingslån , , , , , , Gran sentrum , , , , Aksjer , , Utbygging Trintom , , Avlastningsenhet/Trygghetsavdeling - Gran sykehjem , , Nytt idrettsanlegg Brandbu , , Moen pearkering , , Klokkerlåven, grunnforhold mv , , Haugsbakken , , , Kjølvegen - Ferdigstilling gang- og sykkelsti , , Portal , , Gang og sykkeveg Stolinna, fra Dahlsveg til Brænden auto , , Barrierevaskeri Marka , , IKT sentralt , , IKT skole , , , Nytt lekeplassutstyr - grunnskole , , Nytt lekeplassutstyr - barnehage , , Bufferkapasitet mht antall barnehageplasser , , Inventar og utstyr - Pleie og omsorg , , Kommunedelplan GeoData , , Grans sentrum - Gang-/sykkelveger etc , , , ,27 0, Veger - asfaltering , , Utbvikling av Mohagen sør , , Utskifting av maskiner/bilder , , , Trafikksikring , , , V/A - Videreføring Gran - Brandbu , , V/A - Sonevannmålere/lekkasjonekontroll , , V/A - Ledningsanlegg til Paulsrud høydebasseng , , V/A - Sluttføring Emseområdet , , V/A - Gullerudvika , , Nye omsorgsboliger Markadompa , , , V/A - Alfa - Marka - Sterud , , V/A - Sikring høydebasseng , ,20 31

33 Regnskapsført Avsatt til Bruk av Refusjon Salgsinnt. Adm Lånemidler Gjenstående Prosjekt: brutto utgift bundne fondbundne fond tilskudd overf.drift spes. prosjekt å finansiere 944 Gran ungdomsskole - grupperom , , Kjøkken div barnehager , , , Skjervum H/O-senter - Helsehus Gran , , Ny kommunal barnehage , , Granvang - Tilpasning til kulturskolebedrift , , Granavollen, parkering, kjøremønster , , Vannbehandlingsanlegg - Grøa , , Brandbu ungdomsskole - forprosjekt , , , Brandbu barneskole - forprosjekt , , , Interkommunal legevakt , , Kommunehus Granavollen , , Oppgradering/påkostnigning kommunale bygg , , , Kirkelig fellesråd , , Oppgradering av gatelys , , Biler VA , , Lukking av avvik arbweidsmiljøkartlegging - Kulturskolen 5 847, , Varebil driftsavdelingen , , Oppgradering veger , , Brandbu barneskole - hovedprosjekt , , Utbedring/utvidelse Nobelsgate - forprosjekt , , k-sak 18/14 Asfaltering ved Brandbu kino , , Kjøp av el.biler , , Glasslåven , , Markadompa - Hoveprosjekt , , Lygna skisenter VS , ,20 Totalt , , , , , , , ,30 Rest er finansiert på følgende måte: Momskompesasjon ,70 Bruk av disposisjonsfond ,00 Bruk av ubundet investeringsfond 5 200,00 Bruk av lån ,60 Sum ,30 32

34 5.6 Investeringsoversikt prosjektene. Noten viser regnskapsført brutto utgift på investeringsprosjektene. Noten skal vise prosjekter med vesentlige investeringsutgifter. Mindre prosjekter er samlet i en linje. Sumlinjen skal tilsvare sum i skjema 2B og linje "Investering i anleggsmidler" i skjema 2A. I noten er kolonne for budsjett ikke tatt inn etter anbefaling i veileder for investeringer. Avvik mellom budsjett og regnskap på investeringsprosjektene er beskrevet i årsberetningen. Prosjekt Oppstartsår Ferdigstillelse Regnskap 2013 Regnskap Sum regnskap Merknader: Utbygging Trintom skole Nytt idrettsanlegg Brandbu Haugsbakken Gang/sykkelveg Storlinna Dales veg ,00 901/904 - IKT sentralt og skole Prosjektene har årlige bevilgninger Inventar og utstyr, pleie og omsorg Prosjektet har årlige bevilgninger Kommunedelplan Geodata Veger - asfaltering Prosjektet har bevilgninger hvert andre år Utvikling av Mohagen sør Langsiktig Utskifting av maskiner/biler Prosjektet har årlige bevilgninger Trafikksikring Prosjektet har årlige bevilgninger V/A-videreføring Gran-Brandbu V/A-sonevannmålere/lekkasjekontroll V/A-ledningsanlegg til Paulsrud hb Sluttføring Emse-området Nye omsorgsboliger - Markadumpa V/A Alfa - Marka - Sterud Gran ungdomsskole - grupperom , Skjervum H/O-senter- IMA/Helsehus Ny kommunal barnehage Universell utforming - Granvang Granavollen, parkering, kjørem mm Brandbu ungdomsskole - rehabilitering Nye Brandbu barneskole - forprosjekt Opprustning/påkostning kommunale bygg Prosjektet har årlige bevilgninger Oppgradering av gately Oppgradering veger Prosjektet har årlige bevilgninger Brandbu barneskole - Hovedprosjekt Utbedring/utvideles Nobels gate - Forprosjekt K-sak 18/14 Asfaltering ved Brandbu kino Kjøp av El-biler Markadumpa - Hovedprosjekt Lygna skisenter - VA Sum mindre/avsluttede investeringsprosjekter Sum investering i anleggsmidler

35 5.7 Prosjektregnskap investeringer. Gjeldende Prosjektramme Sum tidl års regnskap Regnskap Totalt prosjektregnskap Avvik prosjektramme pr Merknad Tallene i tabellen er i hele tusen. 751 Utbygging Trintom Avlastningsenhet/trygghetsavd Idrettsanlegg Brandbu Tidligere års merforbruk er finansiert i årsoppgjør. Ny bevilgning i K-sak 90/14. 1,15 mill. 828 Moen parkering Klokkerlåven - grunnforhold mm Haugsbakken Portal Gang/sykkelv. Storlinna fra Dales veg Barrierevaskeri Marka Nytt lekeplassutstyr - grunnskole Nytt lekeplassutstyr - barnehage Bufferkapasitet mht antall bhgpl Utvikling av Mohagan Sør V/A - videref. Gran-Brandbu Vedtatt ramme 2. tert 2012, 40,5 mill i øk.plan perioden. Ses i sammenh. med 974 og V/A - sonevannm. lekkasjek V/A - ledningsanlegg Paulsrud V/A - etabl. av krisefors V/A - sluttføring Emseområdet V/A - Gullerudvika Nye omsorgsboliger Markadompa K-sak 80/14 vedtatt ramme 56 mill. Ses i sammenh. med Brandbu bibliotek - universell utforming Inventar og utstyr bibliotek V/A - Alfa - Marka - Sterud V/A - Sikring høydebasseng Gran ungdomsskole - grupperom Kjøkken, div barnehage Skjervum H/O-senter,. Helsehus Gran Ny kommunal barnehage K-sak 124/14 ramme 29 mill 951 Granvang tilpasning kulturs Granavollen, parkering, kjøremønster Brandbu sentrum - sentrumsutvikling Ny tankbil/mannskapsbil brann Vannbehandling Grøa Brandbu u-skole - forprosjekt Jfr K-sak 148/13 for videreføring. 957 Brandbu barneskole - forprosjekt Interkommunal legevakt Kommunehus Granavollen Oppgradering/påkostning kom bygg Kirkelig fellesråd Utbedring og vognskjul Bjoneroa b Oppgradering gatelys V/A - Biler Lukking av avvik arbeidsmiljøkart Varebil driftsavdelingen Oppgradering veger Brandbu sentrum - flomsikring V/A - Pumpestasjon Granum Se prosjekt V/A - Vannforsyning Lygna Se prosjekt Brandbu barneskole - hovedprosjekt K-sak 71/14 vedtatt ramme 164 mill kr. 979 Utbedring/utvidelse Nobels gate K-sak 18/14 Asfaltering ved Brbu kino Kjøp av EL-biler Glasslåven Nøkkelhåndteringssystem Markadompa - hovedprosjekt Se prosjekt Lygna skisenter VA

36 5.8 Finansielle omløpsmidler. Beløpene i tabellen er i hele tusen. Aktiva klasse Markedsverdi Endring i verdi - Bokført verdi Anskaffelseskost pr resultatført pr Klp, pengemarkedsfond DnB, pengemarkedsfond Sum Balansekonto viser DNB Nor. Balansekonto viser KLP kapitalforvaltning. 5.9 Langsiktig gjeld og avdrag. Langsiktig lånegjeld: Beløpene i tabellen er i hele tusen. Tekst Regnskap Regnskap 2013 Kommunens samlede lånegjeld Gjenværende løpetid Opptaksår Fordelt på følgende kreditorer: Husbanken, investering, flyt 1, Husbanken, videreform.fastr. Fra 2,5-4, Husbanken, videreformidling, flytende ,39 % - 2,58 % KLP, flytende/nibor 2,55-2,56 % KLP, fast 1,7 % - 2,26 % Kommunalbanken, flyt/nibor 2,09 % ,42% Kommunalbanken fast 2,10%-3,74% Sparebank1, Gran, konsernavtale 2,76 % DnB NOR, flytende DnB NOR, rentebytteavtale Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr (driftsregnskapet). Minste lovlig avdrag etter KL 50 nr 7 utgjør kr etter "kontrollgrensemodellen" og kr etter "regnearkmodellen". Det er i tatt opp lån til investering med kr og videreformidling kr

37 Lånegjeld fordelt på selvkostområdene, lån knyttet til startlån og lån knyttet til områder det mottas kompensasjon for: Regnskap Regnskap Tekst 2013 Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområdet: vann Andel knyttet til selvkostområdet: avløp Andel der det mottas rentekompensasjon: Andel der det mottas rente- og avdragskomp: Andel knyttet til startlån Samlet gjeld forøvrig Samlet gjeld forøvrig i % av total lånegjeld. 50,2 55,1 Merknad: 1. Investeringer innenfor selvkostområdene som vist i tabellen finansieres fullt ut via gebyrinntekter. 2. Gran kommune har utnyttet rentekompensasjonen for skoleanlegg fullt ut i forhold til tildelt ramme. 3. Rente og avdragskompensasjon omsorgsboliger /sykehjem mottas i henhold til godkjente objekter etter søknad. Det vil være avvik mellom Gran kommunes nedbetaling av lånegjeld sammenlignet med de områdene som blir kompensert. Statlige beregningsforutsetninger og avskrivningsregler forårsaker dette avviket. Avdrag på gjeld. Minimumsavdrag kan beregnes via 2 metoder, regnearkmodell eller en kontrollgrense for minimumsavdrag jfr KRD s brev av Kontrollgrensemodellen er en forenklet metode for beregningen der man tar årets avskrivninger delt på verdi pr av anleggsmidler u/ tomter, gange med langsiktig gjeld pr Årets avskrivninger kr / verdi anleggsmidler pr og gange med lånegjeld pr kr Det gir et minimumsavdrag i på kr Avdrag Regnskap Budsjett Regnskap 2013 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Gran kommune betaler mer avdrag enn kravet i Kommunelovens Regnearkmodellen tar utgangspunkt i hver enkelt anleggsgruppe og den enkelte gruppes gjenværende levetid. Anleggsgruppens verdi vektes mot sum anleggsmidler og gjenværende levetid. Det gir en faktor - vektet levetid. Langsiktig gjeld pr deles på faktoren for vektet levetid og minimumsavdrag beregnes ut fra dette. Denne beregningsmetoden gir et minimumsavdrag på kr : 36

38 Levetid Verdi Vektet levetid EDB-utstyr, kontormaskiner o.l , Anleggsmaskiner, biler o.l , Brannbiler, teknisk anlegg , Boliger, skoler, veier o.l , Adm.bygg sykehjem o.l , Sum uten tomter , Ingen avskrivning (tomter) Sum , Lånegjeld pr eks startlån kr Langsiktig gjeld pr 1.01/ vektet levetid Regnskap Budsjett Regnskap Avdrag 2013 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Gran kommune betaler mer avdrag enn kravet i Kommunelovens Modellene gir forskjellige minimumsavdrag. Regnearkmodellen gir lavere krav til minimumsavdrag da denne modellen regner mere nøyaktig gjenværende levetid enn kontrollgrense-metoden. Kontrollgrensen regnes av sum anleggsmidler uten å ta hensyn til de enkelte gruppenes levetid. I budsjettet for er det vedtatt 30 års avdragstid på nye lån. Betalte/mottatte avdrag utlån: Regnskap Budsjett Avdrag Mottatte avdrag fra videreutlån og forskotteringer Betalte ordinære avdrag lån utlån i investering Mottatte ekstraordiære avdrag videreutlån Bruk av avsatte midler forrige år Betalte ekstraordinære avdrag investering Avsatte midler på bundet investeringsfond Det er betalt kr mere i ordinære avdrag enn mottatte ordinære avdrag. Ekstraordinære avdrag skal innbetales eller avsettes til bundet investeringsfond. Ekstraordinære avdrag fra 2013 er innbetalt i. Mottatte ekstraordinære avdrag i som ikke er innbetalt er avsatt til bundet investeringsfond.. 37

39 5.10 Strykninger. Regnskap Herav strøket Budsjett (end) Budsjett Regnskap 2013 Driftsregnskapet Budsjetterte overføringer fra drifts- til investeringsregnskapet Avsetninger til frie driftsfond Inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk driftsregnskap Investeringsregnskapet Budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet Ved regnskapsavslutningen viste driftsregnskapet et regnskapsmessig merforbruk i på kr ,84. Avsetningen til disposisjonsfond er redusert med kr ,84. Rådmannen har i følge økonomireglementet fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger til fond som skal strykes. Avsetningen til disposisjonsfond , disposisjonsfond uten kommunestyrets «merkelapp», er redusert med kr , Estimater og tidligere års feil. I selvkostberegningen for 2013 ble det brukt en tabell fra høringsforslaget til ny veileder for selvkost ved beregning av indirekte driftsutgifter. Denne tabellen viste seg å være feil og det medførte en for høy belastning av indirekte driftsutgifter. Dette er korrigert i årets beregning av selvkost. Gran kommune har i tatt i bruk et nytt verktøy for beregning og dokumentasjon av selvkost. Via dette ble det klart at det tidligere har vært tatt inn utgifter og inntekter i selvkostberegningen for septikk til saksbehandling av utslippstillatelser etter forurensningsloven. Utgifter til denne type tjenester skal inngå i selvkostberegningen for byggesaksbehandling og eierseksjonering og ikke for septikk. Jfr veileder for selvkostberegninger er dette korrigert 5 år tilbake i tid og kr inkl renter er avsatt til bundet fond for septikk Egenkapitalposter. Mer-/ mindreforbruk drift: Regnskapsmessig mindreforbruk drift Regnskap Budsjett (end) Regnskap 2013 Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 Nytt mindreforbruk i regnskapsåret 0,00 Totalt mindreforbruk til disponering - 38

40 Mer-/ mindreforbruk investering: Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk investering Regnskap Budsjett (end) Regnskap 2013 Tidligere opparbeidet udekket Årets avsetning til inndekking 0,00 0 0,00 Nytt udekket i regnskapsåret 0,00 Totalt udekket til inndekking 0,00 Resterende antall år for inndekking Endring i regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital driftsregnskap: Prinsippendring Kostra art/balanse Regnskap Regnskap 2013 IB , ,10 Prinsippendringer 0,00 0,00 UB , ,10 Prinsippendringene består av: Prinsippendring feriepenger (1992 og 1994) ,60 Prinsippendring renter (2001) ,50 Prinsippendring materialbeholdning (2001) 1 720,00 Prinsippendring momskompensasjon (1999) ,00 Prinsippendring ressurskrevende brukere (2008) ,00 UB ,10 39

41 5.13 Vesentlige forpliktelser. Type avtale Regnskap Regnskap 2013 Leasingavtale transportmidler: Leiekontrakt lokaler: Skole: Bjoneroa kulturhus, netto Kultur: Oppland fylkeskommune (HVS) Kultursalen Oppland fylkeskommune (HVS) Idrettshall Oppland fylkeskommune (HVS) Bibliotek Centrumsgården Brandbu - Bibliotek Helse: Gran helsesenter leier ut helsesøster Nødetatsbygg: Tronrud Eiendom AS: - Brann og redning, netto. Utløper i Legevakt, netto. Utløper i Faste driftsavtaler: (*) (*) Leger Fysioterapeuter Brandbu legegruppe (turnuskandidat) K-sak 59/10: Kommunal andel til Gran Idrettslag i forbindelse med bygging av idrettshus, 7 er bane med kunstgress og ballbinge pr år i (*) I IS-samarbeid med Lunner kommune dekkes 40 % av leieutgiftene, dette beløpet er da 60 % tilhørende Gran. 40

42 5.14 Selvkosttjenester. I selvkostberegningen for 2013 ble det brukt en tabell fra høringsforslaget til ny veileder for selvkost ved beregning av indirekte driftsutgifter. Denne tabellen viste seg å være feil og det medførte en for høy belastning av indirekte driftsutgifter. Dette er korrigert i årets beregning av selvkost (vist på egen linje). For de selvkostområdene som har avsetning/bruk av fond er korrigeringen gjort i regnskapet for. For resterende selvkostområder er korrigeringen vist i beregningen for. I tok vi i bruk nytt verktøy for beregning og dokumentasjon av selvkost. Etter anbefalinger fra leverandøren av systemet er tilbakeføring fra premiefond for pensjon tatt hensyn til i selvkostberegningene. Regnskap Buds (end) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Selvkostområde avløp: Direkte driftsutgifter Herav kapitalutgifter hos ekstern produsent 0 Henførbare indirekte driftsutgifter Korrigering henførbare indirekte driftsutgifter Kalkulatorisk rentekostnad Kalkulatoriske avskrivninger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Årets finansielle resultat Avsetning til selvkostfond og dekning av framført underskudd Bruk av selvkostfond Kontrollsum Saldo selvkostfond pr Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd Saldo selvkostfond pr Nøkkeltall: Årets finansielle dekningsgrad i % Årets selvkostgrad i % Nøkkeltall: Kalkylerente 2,68 % 2,54 % 2,63 % 2,44 % 3,24 % 3,46 % Selvkostberegning for avløp viser et mindreforbruk på kr i. Mindreforbruk samt renter kr tilføres fond Saldo pr er kr

43 Regnskap Buds (end) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Selvkostområde vann: Direkte driftsutgifter Herav kapitalutgifter hos ekstern produsent Henførbare indirekte driftsutgifter Korrigering henførbare indirekte driftsutgifter Kalkulatorisk rentekostnad Kalkulatoriske avskrivninger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Årets finansielle resultat Avsetning til selvkostfond og dekning av framført underskudd Bruk av selvkostfond (49 591) Kontrollsum ( ) Saldo selvkostfond pr Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd Saldo selvkostfond pr (0) Nøkkeltall: Årets finansielle dekningsgrad i % Årets selvkostgrad i % Nøkkeltall: Kalkylerente 2,68 % 2,54 % 2,63 % 2,44 % 3,24 % 3,46 % Selvkostberegning for vann i viser et merforbruk på kr Merforbruket reduserer tidligere års avsetning på fond Renter kr godskrives fondet. Saldo pr var kr Fondet er ikke stort nok til å dekke årets forbruk slik at kr ikke blir dekket av fond. Regnskap Buds (end) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Selvkostområde septikk: Direkte driftsutgifter Herav kapitalutgifter hos ekstern produsent Henførbare indirekte driftsutgifter Korrigering henførbare indirekte driftsutgifter Kalkulatorisk rentekostnad Kalkulatoriske avskrivninger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Årets finansielle resultat ( ) Avsetning til selvkostfond og dekning av framført underskudd Avsetning til selvkostfond som følge av tidligere års feil inkl renter Bruk av selvkostfond Kontrollsum Saldo selvkostfond pr Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd Saldo selvkostfond pr Nøkkeltall: Årets finansielle dekningsgrad i % Årets selvkostgrad i % Nøkkeltall: Kalkylerente 2,68 % 2,54 % 2,63 % 2,44 % 3,24 % 3,46 % Som nevnt i innledningen til noten har vi i tatt i bruk et nytt verktøy for beregning av selvkost. Via dette ble det klart at det tidligere har vært tatt inn utgifter og inntekter i selvkostberegningen for septikk knyttet til saksbehandling av utslippstillatelser etter forurensningsloven. Utgifter til denne type tjenester skal inngå i selvkostberegningen for byggesaksbehandling og eierseksjonering og ikke for septikk. Jfr veileder for 42

44 selvkostberegninger er dette korrigert 5 år tilbake i tid og kr inkl renter er avsatt til bundet for for septikk. Septikk viser et mindreforbruk på kr i. Mindreforbruket samt renter kr avsettes til fond. Saldo pr er kr Selvkostområde Feiing Regnskap Buds (end) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Direkte driftsutgifter Herav kapitalutgifter hos ekstern produsent Henførbare indirekte driftsutgifter Korrigering henførbare indirekte driftsutgifter (75 740) Kalkulatorisk rentekostnad Kalkulatoriske avskrivninger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Årets finansielle resultat Nøkkeltall: Årets finansielle dekningsgrad i % Kalkylerente i % 2,68 2,54 2,63 2,44 3,46 3,46 Dekningsgraden viser at gebyrinntektene dekker 87 % av utgiftene. For områdene plansaksbehandling (kostrafunksjon 301), byggesaksbehandling og eierseksjonering (kostrafunksjon 302) og kart og oppmåling (kostrafunksjon 303) har tidligere alle utgifter og inntekter knyttet til kostrafunksjonene inngått i selvkostberegningene. Fra regnskap er dette endret slik at det er kun de delene som omfattes av selvkostbegrepet det er gjort beregninger på ihht ny selvkostveileder. Indirekte driftsutgifter som ble beregnet for høyt for 2013 er korrigert i noten i. Selvkostområde plansaksbehandling: Regnskap Buds (end) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Direkte driftsutgifter Herav kapitalutgifter hos ekstern produsent Henførbare indirekte driftsutgifter Korrigering henførbare indirekte driftsutgifter (95 737) Kalkulatorisk rentekostnad Kalkulatoriske avskrivninger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Årets finansielle resultat Nøkkeltall: Årets finansielle dekningsgrad i % Kalkylerente i % 2,68 2,54 2,63 2,44 3,46 3,46 Dekningsgraden viser at gebyrinntektene dekker 26% av utgiftene. 43

45 Selvkostområde byggesak og eierseksjonering: Regnskap Buds (end) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Direkte driftsutgifter Herav kapitalutgifter hos ekstern produsent Henførbare indirekte driftsutgifter Korrigering henførbare indirekte driftsutgifter (55 353) Kalkulatorisk rentekostnad Kalkulatoriske avskrivninger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Årets finansielle resultat Nøkkeltall: Årets finansielle dekningsgrad i % Kalkylerente i % 2,68 2,54 2,63 2,44 3,46 3,46 I selvkostberegningen for byggesak og eierseksjonering er også utgifter og inntekter til saksbehandling av utslippstillatelser etter forurensningsloven. Utgifter til denne type tjenester har tidligere inngått i selvkostberegningen for septikk. Selvkostområde kart og oppmåling: Regnskap Buds (end) Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Direkte driftsutgifter Herav kapitalutgifter hos ekstern produsent Henførbare indirekte driftsutgifter Korrigering henførbare indirekte driftsutgifter (76 217) Kalkulatorisk rentekostnad Kalkulatoriske avskrivninger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Årets finansielle resultat Nøkkeltall: Årets finansielle dekningsgrad i % Kalkylerente i % 2,68 2,54 2,63 2,44 3,46 3,46 Dekningsgraden viser at gebyrinntektene dekker 66% av utgiftene. 44

46 Selvkostområde RENOVASJON Regnskap Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/Underskudd Selvkostandel før bruk av fond Disponering til/fra bundet selvkostfond - Renovasjonstjenesten utføres av HRA AS. HRA AS skiller ut monopoldelen (selvkost) fra det øvrige regnskapet og har et mellomværende med kommunene knyttet til akkumulert over-/underskudd i monopoldelen. Mellomværendet godskrives/belastes rente. Tallene revideres av HRA's revisjon. Overskudd selvkost pr ,00 Overskudd ,00 Renter selvkost ,00 Overskudd selvkost pr , Årsverk, likestilling. Tekst Regnskapsåret Regnskapsåret Regnskapsåret Regnskapsåret Regnskapsåret Antall årsverk 866, Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 79 % 79 % 79 % 80 % 79 % Antall menn % andel menn 21 % 21 % 21 % 20 % 21 % Antall ledere Antall kvinner høyere stillinger % andel kvinner i høyere stillinger 77 % 76 % 70 % 74 % 65 % Antall menn i høyere stillinger % andel menn i høyere stillinger 23 % 24 % 30 % 26 % 35 % Fordeling heltid/deltid Tekst Regnskapsåret Regnskapsåret Regnskapsåret Regnskapsåret Regnskapsåret Antall deltidsstillinger 333, Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 84 % 82 % 84 % 84 % 84 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 16 % 18 % 16 % 16 % 16 % 45

47 5.16 Godtgjørelse ledende personer og revisor. Tekst Regnskapsåret Regnskapsåret 2013 Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef inkludert pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef for verv i kommunal sammenheng (AS, KF, IKS, stiftelser etc.) Lønn og annen godtgjørelse til ordfører inkludert pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til ordfører for verv i kommunal sammenheng (AS, KF, IKS, stiftelser etc.) Tekst Regnskapsåret Regnskapsåret 2013 Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for andre revisjonsoppgaver Honorar for forvaltningsrevisjon Honorar for selskapskontroll Bestilte undersøkelser Møter Totalt Betingede hendelser etter balansedagen/andre opplysninger til regnskapet. Barnehage. Tilskudd til private barnehager er i etterberegnet og bokført i henhold til gjennomsnittsberegning av antall barnehageplasser. Etterberegningen viser en rest til utbetaling på kr 1,7 mill kr. Tvistesak vedrørende økonomisk oppgjør for pasienter tilhørende andre kommuner. Etter sosialtjenestelovens ledd er det gitt adgang til å kreve refusjon for pasienter innlagt i institusjon etter sosialtjenestelovens 4-2 d fra opprinnelig bostedskommune, dersom pasienten har vært innlagt i spesialisthelsetjenesten. 4 pasienter innlagt på Røysumtunet habiliteringssenter har nå vedtak etter Sos.tj.l 4-2 d og de 4 opprinnelige bostedskommunene bestrider betalingsansvaret. Gran kommune har etter bestemmelsen i ledd oversendt tvistesakene til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Tvistesaken oppsto i Utestående fordringer beløper seg til kr 8,9 mill pr

48 5.18 Frikjøp parkeringsplasser. Nedenfor vises oversikt over frikjøp parkeringsplasser. Opparbeidet Frikjøpt eller innbetalt etter avtale Gran sentrum: ca 170 ca 164 Brandbu sentrum: ca 40 ca 40 Frikjøpsordningen for Gran sentrum er nå opphevet etter eget vedtak FOKSO. Gran kommune er deltager i et innkjøpssamarbeid i forbindelse med kjøp av forsikringer. Det er 8 kommuner som deltar i ordningen. Gran kommunes andel av innbetalt premie er pr kr

49 ÅR S M E L DI N G Aktivitet med kulturskolen Moro i barnehagen På Lygna er det regulert for stor hytteutbygging Bygdedag på Granavollen Versjon: 1 Kommunestyret ÅRSM ELD I N G KOM M U N E

50 Merknad angående oppsett for målrapportering I denne årsmeldingen er målrapporteringen satt opp i tabellformat. En egen kolonne med fargekoding og tekst angir om målene er «oppnådd», «under arbeid» eller «ikke oppnådd». Mål Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Kommentar Status Mål oppnådd Under arbeid Mål ikke oppnådd Ikke lenger relevant Det er fortsatt mål som ikke alltid er like enkelt målbare. Det er derfor i en del tilfelle en skjønnsmessig vurdering om «status»-kolonnen får grønn, gul eller rød farge. Noen mål er avhengig av andre interne eller eksterne prosesser eller finansiering gjennom politiske vedtak. Dette er i tilfelle kommentert i kommentarfeltet. Enkelte steder har «status»-kolonnen fått grå farge. Det betyr at en er usikker på om det er hensiktsmessig å kvittere ut med «oppnådd», «under arbeid» eller «ikke oppnådd». For eksempel på grunn av ganske komplekse forhold eller utenforliggende forhold som påvirker muligheten til måloppnåelse. Merknad angående oppsett for Kostra-tabeller Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo * *Symbolene i Kostra-tabellene (jfr. lyse grå ruter) har følgende betydning (fra SSB) Oppgave mangler foreløpig Tomme celler viser at det ikke er funnet tall for respektive år : Tall kan ikke offentliggjøres.. Oppgave mangler :.. Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett G R A N K O M M U N E 2 Å R S M E L D I N G

51 Innhold Rådmannens innledning... 4 Gran kommunes visjon og mål for perioden Årsberetning Gran kommunes personalsituasjon i Rådmannens ledelse og stab Eiendomsavdelingen Fellestjenester Grunnskole/SFO/PPT Barnehager Voksenopplæring Helse- og omsorgstjenesten - overordnet Psykisk helsetjeneste Helse Pleie- og omsorgstjenesten Sosialtjenesten (Nav Hadeland) Barneverntjenesten Plan- og bygningsmyndighet Samferdsel og parkdrift Vann, avløp og renovasjon Brann og redning Landbruk Kulturkontoret for Lunner og Gran Flyktningtjenesten Politisk ledelse/utvalg Kontrollorganer Andre politiske oppnevnte funksjoner Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Oppfølging av politiske vedtak Egne notater Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

52 Rådmannens innledning Kommunen er til for innbyggerne. Derfor er det særdeles viktig at vi evner å levere tjenester som svarer opp innbyggernes forventninger. Samtidig må vi tenke langsiktig. Vi har et ansvar for å legge grunnlaget for at framtidenes granasokninger får gode kommunale tjenester. Balansegangen mellom på den ene siden å imøtekomme umiddelbare og veldokumenterte behov, og på den andre å se langt nok framover, er vanskelig både for politikere og administrasjon. Rådmannen opplever at vi balanserer ganske godt i Gran kommune. Vi har i produsert gode tjenester i stort omfang. Samtidig har vi drevet utviklings- og omstillingsarbeid som vi forhåpentligvis vil høste frukter av framover. Ny administrativ organisering Den administrative organiseringen ble endret fra 1. september. Organisasjonskartet og de formelle strukturene var noe av det minst viktige med omorganiseringen. Det viktigste var å markere en ytterligere forsterket satsing på tverrfaglig og tidlig innsats. Dette er noe vi har jobbet med over flere år. Vi har oppnådd gode resultater, og vi har forventninger om at bl.a. opprettelsen av en ny virksomhet for barn og familie vil hjelpe oss videre. Den nye organiseringen, der bl.a. flere rapporterer direkte til rådmannen, forutsetter at avgjørelser i enda større grad tas på lavest mulig nivå i organisasjonen. Det er der kunnskapen om behov er den største, og dermed er den viktigste forutsetningen for å fatte gode beslutninger på plass. For å få dette til å fungere i praksis er det helt nødvendig å tillate at det gjøres feil. I en krevende arbeidshverdag der ansatte jevnlig står overfor vanskelige dilemmaer, er det en svært viktig lederoppgave å skape trygge rammebetingelser. Det er mange som, med rette, er opptatt av måten vi løser oppgavene våre på i kommunen. Gjennom pressen, og ikke minst gjennom sosiale media, evalueres vi tilnærmet fortløpende. Det må vi tåle. Samtidig må vi ikke bli så opptatt av dette at vi ikke våger å gjøre det vi mener er riktig. Kommunereformen Regjeringen presenterte i Kommuneproposisjonen i mai rammene for en varslet kommunereform. Stortinget har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Kommunestyrene i Gran og Lunner kommuner har vedtatt at de to kommunene skal igangsette et utredningsarbeid med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland. Programmet for arbeidet ble vedtatt av kommunestyrene 30. oktober. Framdriftsplanen legger til grunn at utredningsarbeidet skal pågå fram til mai 2015, og at de to kommunestyrene skal vedta en anbefaling i juni Endelig vedtak er forutsatt fattet av de nyvalgte kommunestyrene til høsten. Statsråd Sanner på kommuestrukturmøte G R A N K O M M U N E 4 Å R S M E L D I N G

53 For kommuner som gjør vedtak i løpet av høsten 2015, vil vedtak på nasjonalt nivå kunne gjøres gjennom kongelig resolusjon i Et slikt løp tilsier at disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar I tråd med Stortingets mål (jf. over) er utredningsarbeidet organisert med arbeidsgrupper for følgende tema: Økonomi og demografi Tjenesteyting og forvaltning Samfunnsutvikling Demokrati I demokratigruppa deltar ordførere, varaordførere, opposisjonsledere og én administrativ representant fra begge kommuner. De øvrige arbeidsgruppene har to administrative representanter fra begge kommuner. Til alle arbeidsgrupper er tilknyttet en saksbehandlerressurs. Det er innleid ekstern prosjektlederressurs fra KS Konsulent. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppe og prosjektgruppe. Styringsgruppa består av gruppelederne fra begge kommunestyrer, ordførere, varaordførere og to hovedtillitsvalgte fra hver av kommunene. Prosjektgruppa består av ordførere, rådmenn, én hovedtillitsvalgt fra hver kommune og representant fra fylkesmannen. I tillegg møter saksbehandlere i arbeidsgruppene i prosjektgruppa. Prosjekteiere er kommunestyrene. I tillegg til de fire nevnte utredningene, skal det utarbeides et framtidsbilde. Gjennom framtidsbildet skal prosjektgruppa (som skal stå for utarbeidelsen) forsøke å gi en beskrivelse av hva som vil kjennetegne Hadelandssamfunnet år fram i tid. Selv om det meste av arbeidet vil bli gjort i 2015, har det også vært et høyt aktivitetsnivå i. Bl.a. er det gjennomført folkemøter i begge kommuner og to informasjonsmøter for ansatte i hver kommune. er det viktig at prosessen har vært opplevd som god. Derfor vil arbeidet med kommunereformen måtte ha høyeste prioritet framover. Det betyr også at en kan komme til å oppleve at andre oppgaver må prioriteres ned. Økonomiske utfordringer i driften I sluttfasen av budsjettarbeidet for oppsto det utfordringer som endret forutsetningene som var lagt til grunn for arbeidet. Fra pensjonsleverandørene KLP og Statens Pensjonskasse mottok vi nye anslag på pensjonspremier som var vesentlig høyere enn de vi tidligere hadde fått. Den største utfordringen oppsto imidlertid da det ble klart at budsjettrammene for helse og omsorg på ingen måte var tilstrekkelige til å finansiere en aktivitet på 2013-nivå. Rådmannen måtte derfor informere kommunestyret om at det ville bli nødvendig å gå gjennom økonomien i helse og omsorg på nyåret. I budsjettgjennomgangen deltok ledere på alle nivåer i helse og omsorg. Det var også et godt samarbeid med de tillitsvalgte. Selv om det ble utvist stor kreativitet og vilje til å bidra, ble det fort klart at helse og omsorg ikke alene ville klare å løse budsjettutfordringen. Det ble derfor også nødvendig å gå en runde med de øvrige virksomhetene. Rådmannen finner grunn til å gi honnør til alle som bidro i budsjettgjennomgangen, både i helse og omsorg og i øvrige virksomheter. Det reviderte budsjettet ble lagt fram for kommunestyret i april, og har ligget til grunn for aktiviteten gjennom året. Rådmannen er også svært fornøyd med at årsresultatet for viser at virksomhetene i sum har holdt sine driftsrammer med god margin. Selv om vi også i har negative avvik, kan disse i all hovedsak forklares ut fra endringer i budsjettforutsetninger som har vært vanskelige å forutse. Dette viser at ledere i Gran kommune driver god økonomistyring. Uavhengig av hva som måtte bli vedtaket i kommunestyrene når vi kommer til høsten 2015, Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

54 Befokningsutvikling Folkemengde 1. januar, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel, kilde SSB Utviklingstrekk Gran kommune har en jevn befolkningsvekst og denne ser ut til å fortsette i de nærmeste årene. Veksten i folketallet i Gran er likevel mindre enn det enn kunne forvente ut i fra SSBs befolkningsframskriving. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor befolkningsveksten er svakere enn forventet? Når det gjelder utviklingene innenfor de ulike aldersgruppene ser en at aldersgruppene under 15 år viser en liten nedgang. Den sterkeste veksten er i aldersgruppen år. Her er det en sterk vekst i de nærmeste fire årene Gran Menn 0 år år år år år år år år år år eller eldre Kvinner 0 år år år år år år år år år år eller eldre Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel, Middels nasjonal vekst, kilde SSB. G R A N K O M M U N E 6 Å R S M E L D I N G

55 Overordna plandokumenter Det er utarbeidet forslag til kommunplanens samfunnsdel. Kommunestyret vedtok i desember å legge forslaget ut til offentlig ettersyn. Det er også i utarbeidet forslag til kommuneplanens arealdel. Forslaget er drøftet i planutvalget og med fylkesmyndighetene og vil bli bearbeidet før det legges ut til offentlig ettersyn i Arealplanlegging Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) la i august fram forslag til flomforebyggingsplan for Vigga gjennom Brandbu. Planen ble sendt på høring, og administrasjonen gjennomførte møter med de aller fleste berørte grunneiere. Høringsuttalelse der Gran kommune gikk inn for planen med noen justeringer, ble vedtatt i kommunestyrets møte i november. På bakgrunn av krav fra kommunestyrerepresentanter, ble saken behandlet på nytt i desember. Kommunestyret vedtok da det skal igangsettes en egen utredning med vurdering av senkning av elveleiet. Arbeidet med flomforebygging i Brandbu har vært arbeidskrevende og vil kreve ytterligere ressurser framover. I samarbeid mellom kommunen, Lygnalia grunneierlag og Brandbu og Tingelstad allmenning er det utarbeidet en områderegulering for Lygna som omfatter et større hytteområde med potensiale for over 1000 hyttetomter totalt. Dette vil forhåpentligvis kunne bidra til å gjøre Lygna til en reiselivsdestinasjon for Østlandet og bidra til utviklingen av reiselivet i Gran. Kartskisse Lygna hyttefelt Det har totalt vært behandlet 14 reguleringsplaner. Dette omfatter både private og kommunale. Samtidig er det i løpet av året arbeidet med flere planer som ennå ikke er ferdigbehandlet. Presset på planavdelingen er stort. Det er behandlet mange private reguleringsplanforslag om boligutvikling. Likevel er det ofte langt fra reguleringsplanforslag er vedtatt til utbygging blir iverksatt. Det er behov for å arbeide videre med hvordan Gran kommune kan bidra til private utbyggere kommer i gang med sine utbyggingsplaner. Stedsutvikling I løpet av har det blitt utarbeidet stedsanalyse og utviklingsveileder for Gran sentrum. Denne har blitt utarbeidet i samarbeid med Gran handel og håntverk og Oppland fylkeskommune. Veilederen er et viktig bidrag til hvordan en kan arbeide videre med utviklingen av Gran sentrum, og den vil bli fulgt opp gjennom reguleringsplanarbeid og brukt som veiledningsmateriale overfor utbyggere. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

56 løsninger på innbyggernes behov. Vi bruker gjerne betegnelsen brukerdrevet innovasjon fordi vi er opptatt av at det nettopp er innbyggernes (brukernes) behov som skal være utgangspunktet. Vi har i startet opp to piloter: I «Trygg oppvekst» er spørsmålet: Hvordan kan Gran kommune gi et helhetlig opplæringstilbud til barn og unge med store sammensatte psykososiale vansker? I «Trygg hjemme» spør vi: Hva skal til for at jeg og mine skal oppleve trygghet når jeg bor hjemme? Flere faggrupper er representert inn i begge piloter, og engasjementet er stort for å finne fram til gode svar. Fra gruppearbeid i forbindelse med stedsanalyse Gran sentrum Innovasjon «Vi i Gran SFI» Som nevnt innledningsvis mener rådmannen det er svært viktig at vi i Gran kommune driver utviklingsarbeid som kan sikre gode tjenester tilpasset innbyggernes behov i årene som kommer. Mye av utviklingsarbeidet inngår som en del av den ordinære driften, men den aller tydeligste satsingen skjer gjennom prosjekter. Prosjektet Vi i Gran SFI har varighet ut SFI står for Styring, Fornying og Innovasjon. Styring handler om å få forenkle styringsprosessene våre, innovasjon om å utvikle nye metoder og praksis i tjenestene, og fornying om å utvikle tjenestene våre innenfor eksisterende rammer. Innen styring har vi bl.a. igangsatt innføring av et nytt og helhetlig kvalitetssystem for Gran kommune. Vi har også startet arbeidet med å utvikle et nytt styringssystem for bedre økonomioppfølging og målrapportering. Satsingen vår på Lean fortsetter, og vi kan også i dokumentere resultater av dette arbeidet innenfor flere deler av virksomheten. Innovasjonsdelen av prosjektet handler mye om å utvikle en kultur der vi aktivt leter etter nye Det er engasjert prosjektleder for Vi i Gran SFI i 50% stilling. I tillegg har vi rekruttert fire prosessveiledere som bl.a. er tungt inne i de to pilotene. Prosjektleder og prosessveiledere har fått opplæring av KS-Konsulent, og fra januar 2015 er de også studenter ved det kommunale innovasjonsstudiet på Høgskolen i Lillehammer. På denne måte sikrer vi også at vi vil sitte igjen med betydelig formell kompetanse etter at prosjektperioden er over. Det er hyggelig å registrere at Gran kommune i flere sammenhenger refereres til som en kommune som har kommet langt når det gjelder systematisk arbeid med innovasjon. Dette styrker rådmannen i troen på at vi etter hvert også kommer til å se konkrete resultater. Fordi arbeidet som nevnt i stor grad handler om å utvikle kultur, er det imidlertid viktig å være tålmodig. Rådmannen opplever at den nødvendige tålmodigheten er til stede i organisasjonen, og ikke minst at arbeidet er preget av entusiasme og engasjement. Det er bra. Investeringsbudsjettet Ved budsjett- og økonomiplanbehandlingen for perioden vedtok kommunestyret et svært omfattende investeringsprogram. De største investeringsprosjektene knytter seg til ombygginger og nybygg som oppfølging av «Opptur»-prosjektet, de utviklingstemaene som G R A N K O M M U N E 8 Å R S M E L D I N G

57 ligger i handlings-planen for omlegging av pleie og omsorgstjenesten til mer bruk av omsorgsboliger og tilhørende hjemmebasert tjenesteyting, samt nytt helsehus. I tillegg ble det lagt inn store summer til investering i både ungdomsskole og barneskole i Brandbu, samt til bygging av ny stor kommunal barnehage. Det var planlagt å ruste opp andre skoler og barnehager, spesielt med tiltak for å bedre inneklima. Videre er det satt av store investeringsmidler for oppfølging av kommunens hovedplaner for vei, vann og avløp. For detaljer, se oversikten over enkeltinvesteringer (investeringsprosjekter) som er vedlagt årsrapporten. (Etter trepartssamarbeidet i 2012 er det i tillegg til det som kreves for økonomiplanen, utarbeidet investeringsplaner for kommende tiårsperiode. Oversikten oppdateres hver budsjettprosess og inngår som underlagspapir for budsjettarbeidet.) Antallet planlagte prosjekter er stort. Mange av prosjektene er til dels svært omfattende og kostbare. Rådmannen legger derfor stor vekt på at planlegging og gjennomføring skjer på en god måte. Rådmannen valgte i, på bakgrunn av erfaringer fra kommunens byggeprosjekter og det faktum at kommunen har rammeavtale om prosjektledelse, å etablere såkalt porteføljestyring av de store utviklingsprosjektene. I første omgang avgrenset til byggeprosjekter, altså nybygg og store rehabiliterings- eller ombyggingsprosjekter. Alle prosjekter med en investeringsramme over 1 million kroner defineres som et potensielt porteføljeprosjekt. Denne beslutningen er videreført med oppdaterte retningslinjer for hvordan kommunen organiserer og gjennomfører byggeprosjekter. Prosjekthåndboken er oppdatert og supplert med bransjestandarder og tilpasning til porteføljestyring. Gjennomføringsmetodikken skal i utgangspunktet benyttes for alle investeringsprosjekter (bygg) der én eller flere virksomheter (som kommende bruker) og eiendomsavdelingen (som framtidig eier) er involvert. Men organiseringen må konkret tilpasses størrelsen på prosjektet, og det kan være behov for at dette avklares med rådmannen selv. Prosjektansvaret er løftet til rådmannsnivået, lagt til en stilling (omdisponert en kommunalsjefstilling) som prosjektsjef. Som følge av dette grepet, får virksomheten (som kommende tjenesteutøver og «leietaker» i formålsbygget) og eiendomsavdelingen (som huseier) tydelig rolle som brukere gjennom hele prosjektet, mens styring, koordinering og beslutninger tas på rådmannsnivå. God planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter er også viktig av hensyn til de ansatte som må være involvert i arbeidet. Med et stort antall investeringsprosjekter kunne det i perioder bli stor belastning på noen. Tydelige rutiner for organisering med tilhørende ansvarsplassering, vil bidra til å gjøre det enklere å fordele gjennomføring av prosjekter i tid, herunder også ha styring på arbeidsbelastningen på enkeltmedarbeidere. Det vil også gjøre det mulig tidsnok i prosjektløpet å vurdere eventuelle behov for ekstern bistand i de tilfeller der vi internt ikke har tilstrekkelig kapasitet. Men det må understrekes at tjeneste (virksomhet) og eiendomsavdeling fortsatt er helt sentrale premissleverandør er for prosjektene, både på virksomhetssjefsnivå i prosjektgrupper, og gjennom arbeid i brukergrupper. ble i noen grad brukt til å starte arbeidsformen, Porteføljestyring kan beskrives slik: Porteføljestyring handler allment om å styre og lede samt organisere utviklingsaktivitetene, slik at en kan underlegge disse tverrgående og strategisk vurdering og prioritering. Porteføljen skal inneholde de prosjekter og programmer, som sikrer at kommunen kan oppnå sine strategiske og politiske mål med størst mulig effekt. Etablering av porteføljestyring betyr et ledelsesskifte fra lokal prioritering til sentral prioritering på strategisk nivå. legge opp nye rutiner, og å løfte pågående prosjekter over fra gammel til ny «eier». Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

58 Framdriften har i noen grad vært styrt av tidspunktet for politisk behandling, dels har det vært kapasitetsutfordringer på administrativ side. Status er ved årsskiftet slik for prosjektene i porteføljen: Helsehus: Ble i september stoppa etter avsluttet skisseprosjekt. Vedtaket fra juni 2013 skal opp igjen for ny behandling. Ny behandling ikke fastsatt. Brandbu ungdomsskole: Videre prosjektering ble satt på vent oktober. Kun nødvendige strakstiltak i Videre prosjektering fra 2018 iht. gjeldende økonomiplan. Brandbu barneskole: Er ved utgangen av året i byggefasen. Innflytting august Ny barnehage: (Fagerlund) er i forprosjektfasen, lett forsinket. Granvang: Tilrettelegging for kulturskoledrift er som signalisert i budsjettarbeidet (midler overført til 2015), forsinket i påvente av nødvendige rammeavtaler. Rådmannen mener at hovedgrepet er riktig: Det legger til rette for at etablering av prosjekter, prosjektering og gjennomføring skjer med et blikk på hele kommuneorganisasjonen. Det frigjør ressurser i driftsorganisasjonen og gir en tydeligere bestillerrolle til både tjeneste (virksomhetene, f.eks. Helse og omsorg) og huseier (teknisk drift, eiendomsavdelingen) siden framdrift, koordinering og beslutninger ligger hos rådmannens prosjektansvarlig. Denne organiseringen legger videre til rette for en nyorientering av eiendomsavdelingas oppdrag med vekt på vedlikehold og forvaltning. Begge virkemidler som forventes å gi bedre beslutningsgrunnlag. Hva en usikkerhetsanalyse er, kjenner kommunestyret fra saken om bygging av Brandbu barneskole: Kvalitetssikring av prosjektering og kostnadsberegning. Den gir et annet bilde av investeringsvedtakets usikkerhet enn en mer tradisjonell kalkyle. Livsløpskostnadsanalysen (LCC-analyse) skal gi byggherren (prosjektet og i siste instans kommunestyret) grunnlag for informerte valg av løsninger og kvaliteter, og gir også en pekepinn på budsjettkonsekvensen (kommende drifts- og vedlikeholdskostnader) av bygget og de tekniske løsningene. En presisering til slutt: Det er foreløpig gjort en avgrensning mot prosjekter innenfor teknisk drift og innenfor IKTs infrastrukturprosjekter (sentrale sørvere, nettverksutstyr, osv.). For disse prosjektene er ansvarsforholdene avklarte, og det er etablert godt fungerende systemer for planlegging og gjennomføring. Livssykluskostnad er (LCC) er summen av investeringskostn ad og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i bruksfasen av et bygg eller anlegg, fratrukket restverdi ved avhending. Alle offentlige byggeiere og bygg-herrer er pålagt å vurdere LCC i forbindelse med anskaffelser. elser.no/temaer/liv ssykluskostnader/h va-er-lcc Viktige verktøy som nå er innarbeidet i prosjekthåndboka er bruk av usikkerhetsanalyse (UA) og analyse av såkalte livsløpskostnader ((LCCanalyse; krav til offentlige byggherrer, se ramme.). Arne Skogsbakken rådmann G R A N K O M M U N E 10 Å R S M E L D I N G

59 Gran kommunes visjon og mål for perioden Rådmannen oppfatter de overordnede målene som rammebetingelser for alt arbeid i administrasjonen og benytter målene aktivt i utøvelse av ledelse. Visjon Gran kommune inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende Gran kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Gran kommune ønsker en befolkningsvekst Gran kommune skal motivere til og legge til på 1,5 prosent årlig i planperioden. Det rette for allsidig fysisk aktivitet både for legges opp til en politikk som bygger opp innbyggere og ansatte, arbeide målrettet under den eksisterende grendestrukturen. for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om Gran kommune vil føre en politikk som tilgjengelighet for alle i planlegging og sikrer en fremtidsrettet utvikling, med tjenesteyting. positiv befolkningsvekst, både i grendene og sentrumsområdene. Kommunen skal Gran kommune vil arbeide for å øke legge spesiell vekt på at det utvikles gode arbeidsplassdekningen i planperioden boligområder , arbeide for å redusere ulempen ved å pendle til og fra Gran Gran kommune skal, som «Grønn kommune og ha en tydelig næringspolitikk energikommune», ha en bærekraftig som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling og arbeide for å redusere utvikling. klimautslippene vesentlig. Gran kommune skal ta vare på kommunens Gran kommune vil arbeide for trygge natur- og miljøkvaliteter og i oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid arealforvaltning og infrastrukturutbygging og fremmer god helse og trivsel. legge vekt på å ivareta og utvikle kulturlandskapet og redusere Gran kommune skal ha barnehage- og klimatrusselen. skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og Gran kommune skal yte god service og skoler preget av kultur for læring. være en moderne, effektiv og utviklingsorientert kommune med evne til Gran kommune skal ha et aktivt og endring og vilje til utprøving av nye mangfoldig kulturliv med kvalitet og modeller og metoder i takt med skiftende bredde, som fremmer egenutvikling, utfordringer. fellesskap, trivsel og verdiskaping. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

60 Årsberetning Gran kommunes regnskap er avlagt for med et regnskapsmessig merforbruk på 5,2 mill kr som medfører at avsetning til disposisjonsfond er redusert med samme beløp jfr regnskapsforskriftens 9. Investeringsregnskapet er avlagt med kr 0 som udekket. Innledning Rådmannen sier seg fornøyd med et regnskapsresultat på -5,2 mill kr før strykninger. Dette er bedre enn forventet ut fra rapporteringen etter 2. tertial. Etter strykninger blir regnskapet gjort opp med null i resultat, noe som ansees å være bra ut fra svikt i overordnede inntekter som skatt, inntektsutjevning og utbytte. Rådmannen gjennomførte en omfattende gjennomgang av alle virksomhetenes budsjettrammer for å jobbe fram et budsjett som skulle gi alle virksomheter mer realistiske budsjettrammer for. Arbeidet resulterte i en omfattende budsjettjustering i april/mai. Rådmannen sier seg således fornøyd med at virksomhetene i sum gikk med 6,7 mill kr i mindreforbruk, i tillegg er avvikene på virksomhetene mindre enn tidligere år. Dette betyr ikke at alle virksomhetene gikk med «overskudd». Budsjettnivået for virksomhetene og prioritering av tjenestenivå vil måtte jobbes aktivt med også i kommende år. I kommuneplanen har kommunestyret satt et mål om 3 % netto driftsresultat. For konstaterer rådmannen at netto driftsresultat er 0,18 %. Gran kommune har hatt økonomi til å tåle noen år med svakt netto driftsresultat. For kommende år er det viktig å bedre netto driftsresultat igjen for å kunne avsette midler til egenfinansiering av investeringer og håndtere årlige driftsmessige svingninger i utgifts- og inntektsnivå. Dette er også viktig for å sikre likviditeten. Videre ser rådmannen at det i kommende år vil bli økende utfordringer knyttet til driftsnivået, da en ser en økende belastning av pensjonsutgifter og at et omfattende investeringsprogram vil gi økende belastning av renter og avdrag. Investeringsbudsjettet har de siste år vist noe etterslep fra år til år. I 2012 la kommunestyret en langsiktig investeringsplan med driftskonsekvenser, som ble videreført også i. Investeringsplanen ble justert betydelig i forbindelse med budsjettarbeidet for 2015, slik at investeringsrammer og låneopptak pr år blir lavere i økonomiplan perioden. Rådmannen oppfordrer kommunestyret til en årlig rullering av den langsiktige investeringsplanen slik at framdriften til enhver tid tilpasses den økonomiske utviklingen. Rådmannen ser med bekymring på det økende akkumulerte premieavviket knyttet til pensjon. I tillegg til økt driftsmessig belastning, gjør dette også at likviditeten svekkes. Det vil si at Gran kommunes evne til å betale sine forpliktelser ved forfall svekkes. En konsekvens er at budsjettert låneopptak må gjennomføres tidligere i året enn det som har vært budsjettforutsetninger og praksis. Rådmannen ser at allerede våren 2015 må det vurderes å ta opp investeringslån helt eller delvis som alternativ til å fortsette å benytte trekkrammen, da likviditeten er betydelig svekket de siste årene. Dette er nødvendig for å betjene løpende utgifter og omfattende investeringsutgifter gjennom året. G R A N K O M M U N E 12 Å R S M E L D I N G

61 Driftsregnskapet AVVIKSFORKLARING REGNSKAPSSKJEMA 1 A DRIFT Regnskapsskjema 1A - drift. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett (end) Regnskap Budsjett- endring % (beløp i hele tusen) avvik Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter ,6 % Finansinntekter/utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter - Avdrag på lån Netto finansinntekert/utgifter ,2 % Avsetninger/bruk av avsetninger Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetning ,4 % Overført investeringsregnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,0 % Skatt på inntekt og formue Skatteinntektene i Gran for har hatt en økning på 3,1 mill kr sett i forhold til Avvik i forhold til budsjett er kr 6,7 mill kr i mindreinntekt. Det er på landsbasis anslått en samlet skattesvikt for kommunene på 1,7%. Ut fra budsjettet for er Gran kommunes skattesvikt på 2,4% Ordinært rammetilskudd Rammetilskuddet (og inntektsutjevning) budsjetteres ut i fra forslag til statsbudsjett, basert på innbyggertall året forut. Rammetilskuddet korrigeres i ettertid når nye tall foreligger i februar. Nye innbyggertall for Gran pr er , det vil si en vekst på 78. Antall innbyggere totalt er imidlertid ikke alene avgjørende for størrelsen på rammetilskuddet. Minst like viktig er befolkningens fordeling på aldersgrupper. Gran kommunes befolkningsvekst er svakere enn på landsbasis, noe som også bidrar til forholdsvis mindre uttelling for rammetilskuddet. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

62 Rammetilskuddet viser en mindreinntekt i forhold til budsjett på 0,8 mill kr. Dette skyldes i sin helhet redusert inntektsutjevning som også henger sammen med lav skatteinngang på landsbasis. Skatt på eiendom Eiendomsskatten ble i på 7,1 mill kr for verker og bruk og for boligeiendommer i hele kommunen. Skattesatsen er 0,2 % av takstverdi. For boliger gis det et bunnfradrag på kr per boenhet. Andre generelle statstilskudd Generelle statstilskudd består av rente- og avdragskompensasjon for seksårsreformen i skole og skolebygg, tilskudd til mottak av flyktninger og vertskommunetilskudd. Mindreinntekter på 0,7 mill kr kommer fra flyktningemidler, merinntekt på vertskommunetilskudd med 0,1 mill kr og merinntekt fra rentekompensasjon fra staten med 0,5 mill kr. Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og gevinst på finansielle instrumenter er 2,7 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak manglende utbytte fra Hadeland Energi og Hadeland Kraft samt svakere likviditet gjennom året. Finansutgifter Renteutgifter, provisjon mm og avdrag viser en merutgift på 1,4 mill kr. Renteutgifter viser en merutgift på 1,2 mill kr og avdrag viser merutgift på 0,2 mill kr. Dette skyldes budsjettjustering på 1 mill der en hadde forventning om effekt av rentenedgang i løpet av året. Avsetninger/bruk av avsetninger Netto avsetning viser et avvik på 5,1 mill kr som skyldes renter til bundne fond og bruk/avsetning til Randsfjordens reguleringsfond. I tillegg er avsetning til disposisjonsfond redusert med 5,2 mill kr for å kompensere for merforbruk i driftsregnskapet i henhold til regnskapsforskriftens 9. Overføring til investeringsregnskapet Overføring til investeringsregnskapet viser en overføring på 0,03 mill kr. Dette skyldes pliktig overføring av renter til bundne investeringsfond. AVVIKSFORKLARING REGNSKAPSSKJEMA 1 B VIRKSOMHETENES DRIFT Organisasjonens forbruk målt mot tildelte driftsrammer viser et mindreforbruk på 6,7 mill kr i. Dette er betydelig bedre resultat enn det som ble anslått etter 2. tertial. Det er allikevel både positive og negative avvik på virksomhetene som vil bli redegjort for nedenfor. G R A N K O M M U N E 14 Å R S M E L D I N G

63 Tabellen nedenfor viser avviket pr virksomhet i forhold til justert budsjett samt avvik i % av virksomhetens budsjettramme. VIRKSOMHETSOMRÅDENES DRIFTSBUDSJETT Avvik i % av ramme % av Budsjett Regnskap Merforbruk - Merforbruk - (Tall i hele tusen) total ramme (end) Mindreforbruk + Mindreforbruk Rådmannens ledelse og stab 5, Fellestjenester 7, Grunnskole/sfo/ppt 20, Barnehager 11, Voksenopplæring 0, Psykiatri 1, Helsetjenester 4, Sosialtjenester 3, Barneverntjenester 2, Pleie og omsorgstjenester 32, Planmyndighet 0, Samferdsel, parkdrift 1, Vann, kloakk og renovasjon -1, Eiendomsavdelingen 3, Beredskap 1, Landbruksforvaltning 0, Kulturkontoret for Lunner og Gran 3, Flyktningetjeneste 2, Politiske utvalg 0, Kontrollorganer 0, Andre politisk oppnevnte organer 0, Politiske interesseorganisasjoner 0, Reservert tilleggsbevilgninger 0, Mindreforbruk Rådmannens ledelse og stab Rådmannens ledelse og stab har et mindreforbruk på 0,8 mill kr. Avviket består av både mindre- og merforbruk. Avviket skyldes merinntekt på sykepengerefusjon og andre refusjoner. Mindreutgift skyldes vakanser. Til tross for dette resultatet er budsjettet til lønn og IKT utgifter (lisenser, serviceavtaler og kjøp av tjenester) for lavt. 1.1 Fellestjenester Fellestjenester har mindreforbruk på 1,9 mill kr, hvorav skatteoppkreveren for Hadeland bidrar med 0,6 mill kr, lærlingeordningen med 0,5 mill kr som skyldes færre lærlinger enn budsjettert. I tillegg merinntekter på overhead 0,25 mill kr og pensjon 0,55 mill kr lavere enn budsjettert. 2.2 Grunnskole/sfo/ppt Grunnskole/sfo/ppt har samlet et mindreforbruk på 0,2 mill kr. Mindreforbuket er sammensatt av avvik både på utgifts- og inntektssiden. PPT har mindreforbruk på ca 0,1 mill kr grunnet vakans. I skole er inntekter og utgifter knyttet til barn fra andre kommuner ca. 2 mill kr høyere enn budsjettert. Refusjoner sykelønn/svangerskap er ca. 3 mill kr høyere enn budsjettert. I de fleste tilfeller er det satt inn vikar, så lønnsutgifter øker tilsvarende. 2.3 Barnehage Barnehage har et mindreforbruk på 2 mill kr. Det er utvist svært god budsjettdisiplin, samt at området etter Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

64 omlegging til rammefinansiering har beholdt en økonomisk buffer. Kommunen har utnyttet kapasiteten i egne barnehager maksimalt for å oppfylle brukernes rett til plass. Dette medfører lavere enhetskostnader og dermed også lavere utbetaling til ikke kommunale barnehager. Dette til tross er utbetalingen til ikke kommunale barnehager 1,2 mill kr over budsjett. I følge ny forskrift skal tilskudd til ikke kommunale barnehager etterberegnes. Etterberegningen er innarbeidet i årets regnskapsresultat. 2.5 Voksenopplæring Voksenopplæring har et mindreforbruk på 0,4 mill kr. Dette skyldes senere bosetting av flyktninger enn forutsatt. 3.1 Psykisk helsetjeneste Virksomheten har et mindreforbruk på 0,3 mill kr som skyldes refusjon sykelønn. 3.2 Helsetjenesten Helsetjenesten i sin helhet har et merforbruk på 0,05 mill kr. Avviket skyldes økte utgifter ifm service/vedlikehold- og leieavtaler. 3.5 Sosialtjeneste Sosialtjenesten har et mindreforbruk på 0,2 mill kr. Avviket består av både mer- og mindreforbruk. Kvalifiseringsordningen viser en mindreutgift på 0,75 mill kr, stønad til livsopphold flyktninger viser et merforbruk på 1,6 mill kr, merinntekter fra refusjon på 0,7 mill kr resterende mindreforbruk 0,35 mill kr relateres til lavere lønnsutgifter. 3.6 Barneverntjenesten. Tjenesten har budsjettavvik både på utgifts- og inntektssiden, blant annet pga avviklingen av bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger. Merforbruket på 0,17 mill kr forklares i hovedsak med økte utgifter til kjøp av tjenester og juridisk bistand. 3.7 Pleie og omsorg Tjenesten har betydelige budsjettavvik både på utgifts- og inntektssiden med netto merutgifter på 1,9 mill kr. Merinntektene består bl.a. av ressurskrevende tjenester 3,5 mill kr og refusjon fra andre kommuner 3,2 mill kr. Mindre inntekt vedrørende brukerbetaling er 0,7 mill kr som følge av redusert antall plasser. Merforbruk består bl.a. av kjøp av plasser/overliggerdøgn på sykehus 3,8 mill kr, kjøp av varer/tjenester med 2,8 mill kr, medfinansieringordningen 0,3 mill kr og netto merforbruk lønn 1 mill kr. 4.1 Plan- og bygningsmyndighet Plan- og bygningsmyndighet inklusive eiendomsskattekontoret har et merforbruk på 0,4 mill kr. Dette skyldes i hovedsak manglende inntekter på 0,8 mill kr og reduserte lønnsutgifter på 0,4 mill kr. 4.2 Samferdsel Virksomheten har et mindreforbruk på 0,3 mill kr. Dette skyldes merinntekter på salg av tjenester og refusjoner. 4.3 Vann, avløp og renovasjon. Virksomhetsområdets mindreinntekt er på 0,6 mill kr. Avviket består både økte inntekter og utgifter. Det er G R A N K O M M U N E 16 Å R S M E L D I N G

65 merinntekt på årsgebyrene og ekstratømming septik. Fokus på vedlikehold og utbedring av ledningsnett har medført økte utgifter. Selvkostregnskapet viser overskudd som medfører avsetning til bundet fond for avløp med 1,1 mill kr. Selvkostområdet septik gir et overskudd på 1,0 mill kr som medfører avsetning til bundet fond. For selvkostområdet vann, vises et underskudd på 1,2 mill kr, noe som medfører bruk av bundet fond. Fond for vann hadde fra tidligere år 0,9 mill kr, det vil si at 0,3 mill kr ble ikke dekket av fond. Dette dekkes inn før avsetning av framtidige overskudd knyttet til vann. Selvkostområdet renovasjon ivaretas av HRA og viser et overskudd i på 0,2 mill kr som selskapet plikter å avsette på bundet fond på vegne av Gran kommune. Selvkostfondet er nå på 0,7 mill kr. 4.4 Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen har et mindreforbruk på 2,2 mill kr. Dette skyldes merinntekter på husleie og refusjoner med 1 mill kr. I tillegg er det mindreutgifter som i det vesentlige skyldes reduserte lønnsutgifter på renhold. 4.5 Brann og redning Virksomheten har et mindreforbruk på 0,8 mill kr. Av mindreforbruket på 0,8 mill skyldes 0,35 en ubrukt bevilgning fra disposisjonsfond til kjøp av vernebekledning. 4.6 Landbruk. Årsresultatet for landbruk viser et mindreforbruk på 0,1 mill kr som bl.a. skyldes merinntekter på gebyr og refusjon. 5.0 Kulturkontoret for Lunner og Gran Virksomheten har et mindreforbruk på 0,4 mill kr. Avviket består av både merinntekter og merutgifter. De største postene er tilskudd fra Oppland fylkeskommune til Glasslåven og spillemidler som er utbetalt videre. Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakanser og sykepengerefusjon. 5.4 Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har et merforbruk på 0,6 mill kr. Merforbruket skyldes økt utbetaling av introduksjonsstønad. 6.1 Politiske utvalg Politiske utvalg viser et mindreforbruk på kr som skyldes mindre utbetaling av godtgjørelser og andre driftsutgifter enn budsjettert. 6.2 Kontrollorganer Kontrollorganer viser et merforbruk i forhold til budsjett på kr. Merforbruket skyldes høyere utbetaling av godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste enn budsjett. 6.3 Andre politiske oppnevnte organer Andre politiske oppnevnte organer viser et mindreforbruk for alle organene på til sammen 0,5 mill kr som skyldes lavere aktivitet. 6.4 Politiske interesseorganisasjoner Politiske interesseorganisasjoner viser et mindreforbruk på kr Reserverte tilleggsbevilgninger Reserverte tilleggsbevilgninger viser et mindreforbruk på kr Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

66 ØKONOMISK ANALYSE DRIFT Overordnede inntekter og utgifter samt virksomhetens drift (regnskapsskjema1a og 1B). Utgangspunktet for Gran kommunes drift i var en krevende budsjettprosess med et s tramt budsjett som følge av det. Videre kan det vises til rådmannens innledningskommentar vedrørende behov for budsjettjustering tidlig i året som følge av Helse og omsorgs resultat i Det ble tidlig klart at Helse og omsorg ikke hadde tilstrekkelig b udsjettramme til å fortsette aktivitetsnivået fra Dette medførte en gjennomgang av alle virksomhetene sine budsjettrammer som ble justert i K - sak 20/14. Ved salderingen i K - sak 20/14 ble overføring fra drift til investering redusert med 2 mill kr. Sk atteinntektene viste en svak utvikling i forhold til Statsbudsjettets anslåtte skattenivå for, og skatteanslaget ble justert ned i revidert nasjonalbudsjett i mai. Det endrede skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett ble det ikke justert for i 1. te rtial. I juni ble det også klart at det ikke ville bli utbetalt utbytte fra Hadeland Energi og Hadeland Kraft som var budsjettert med 2 mill kr. Ut fra lavere skatteinntekt, jfr revidert nasjonalbudsjett viste 2. tertial en antatt økonomisk utfordring i størrelsesorden 7 8 mill kr. Rådmannen anbefalte at alle virksomheter skulle ha stram budsjettstyring uten ytterligere budsjettjusteringer. Videre anbefalte rådmannen at budsje tert overføring til investering ble justert med 8 mill kr ned til 0 kr og avsetningen til disposisjonsfond ble økt tilsvarende. Dette tiltaket ble gjennomført for å legge til rette for at disse midlene kunne dekke opp for manglende overordnede inntekter (s trykninger ved årsoppgjør). Tilsvarende 8 mill kr som inntekt i investering ble redusert og finansiert med økt låneopptak. Gran kommunes regnskap viste ved regnskapsavleggelse et merforbruk på 5,2 mill kr. Jfr strykningsbestemmelsene i regnskapsforskrifte n ble avsetningen til disposisjonsfond redusert tilsvarende. Virksomhetenes mindreforbruk på 6,7 mill kr bidro til at varslet resultat etter 2. tertial ble bedre enn forventet, noe rådmannen er meget fornøyd med. Brutto driftsresultat Dette viser resulta tet av den ordinære driften, inklusive avskrivninger. Resultatet gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evne til egenfinansiering av årets investeringer og evne til å sette av midler til senere bruk. Brutto driftsresultatet viser en svak n edgang fra 2013 til. Brutto og netto driftsresultat Netto driftsresultat Brutto driftresultat KOM MU N E 1 8 ÅRSM ELD I N G

67 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på kommunens handlefrihet. Det er fra Kommunal- og regionaldepartementets side antydet at netto driftsresultat bør være på 3 % av driftsinntektene for å ha en sunn økonomi. Gran kommune har i et resultat på 0,18 %, som er langt under Kommuneplanens mål om 3 %. Gran kommune hadde fram til og med 2011 en positiv utvikling i netto driftsresultat. I 2012 til er netto driftsresultatet betydelig under anbefalt nivå. Grafen nedenfor viser utvikling i netto driftsresultat i perioden 2010, samt videre budsjettert utvikling i budsjett- og økonomiplanperioden. I forhold til Kommuneplanens mål viser grafen at dette ikke oppnås i perioden. 5 4 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4, ,54 1,19 1,18 0,18 0,84 0, B 2015 B 2016 B 2017 B ,14-0,85-2 Analyse av brutto og netto driftsresultat i forhold til justert budsjett. Tabellene nedenfor viser brutto og netto driftsresultat opp mot justert budsjett. I tillegg er brutto driftsresultat korrigert for bruk/avsetninger til bundne fond og bruk av disposisjonsfond. Bakgrunn for dette er at vi har brukt eller mottatt midler som er forutsatt å dekke påløpte utgifter eller er pliktig å avsette til fond. Korrigert brutto driftsresultat vil gi et mere riktig uttrykk for det faktiske resultatet. Som tabellen viser endrer resultatet seg vesentlig etter korrigering. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett (end) Regnskap (beløp i hele tusen) Driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Brutto driftsresultat Bruk av bundne fond Bruk av disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Korrigert brutto driftsresultat I % av driftsinntekter 3,9 4,6 2,8 2,5 1,9 1,7 Videre er det i kommuneloven krav om driftsmessig balanse ( 46 nr 6). Kravet innebærer at driftsresultatet minst skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Oppfyllelsen av dette kravet kan ikke leses Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

68 direkte ut fra regnskapet og tabellen nedenfor viser korrigert netto driftsresultat andel av driftsresultat til fri disposisjon: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett (end) Regnskap (beløp i hele tusen) Driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Brutto driftsresultat Korrigering avskrivninger Netto renteutgift Netto avdrag lån Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere mindreforbruk Overføring til investering Avsetning til bundne fond Korrigert nto driftsresultat - andel til fri disposisjon I % av driftsinntekter 2,9 5,6 3,5 0,7 1,4 0,8 Tabellen viser at Gran kommune oppfyller kommunelovens krav til balanse etter korrigering av netto driftsresultat. Resultat er svakt, sett i forhold til brutto driftsinntekter på mill kr. I forhold til statlige føringer som anbefaler 3 % i netto driftsresultat, er det korrigerte netto driftsresultatet på 0,8 % svakt. Netto finansutgifter Netto finansutgifter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra Hadeland Energi/Kraft. Grafen nedenfor viser at netto finansutgifter har stigende utvikling. Denne utviklingen presser både økonomisk balanse og tjenestenivå. Budsjett og økonomiplan viser at denne utviklingen vil fortsette, noe det totale driftsbudsjettet ikke har rom for uten betydelige innsparinger og reduksjon av tjenestenivå for virksomhetene. Økonomiplan viser at netto finansutgifter vil flate ut i forhold til totaløkonomien gitt planens renteforutsetninger. Finansforvaltningen viser at en renteøkning på 2 % vil gi økte renteutgifter med 4 mill kr ut fra gjeldssammensetning og nivå i. Ca 2 mill av dette må i tilfelle dekkes av driftsbudsjettet og resten vil kunne dekkes via økte brukerbetalinger, gebyrinntekter og rentekompensasjon Netto finansutgifter B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 G R A N K O M M U N E 20 Å R S M E L D I N G

69 Pensjon Pensjon er en vesentlig del av driftsutgiftene og det er behov for å knytte kommentarer til dette. I tabellen vist nedenfor vises svingninger i årlig premieavvik og amortisert premieavvik fra 2010 til. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Årlig premieavvik pensjon Amortisert avvik Premieavviket skal fordeles over 15,10 og 7 år (10 år fra 2010 og 7 år fra ) og utgiftsføres i driftsregnskapet som såkalt amortisert premieavvik. Vi har tidligere hatt tilstrekkelig midler avsatt på premieavviksfond og benyttet dette til å dekke de amortiserte premieavvikene hittil. Pr har fondet en saldo på 4,1 mill kr. Amortisert premieavviket for oversteg saldoen på fondet og resterende del av det amortiserte premieavviket ble utgiftsført direkte i driftsregnskapet. Framover må hvert års amortiserte premieavvik dekkes over driftsbudsjettet hvis fond ikke bygges opp til dekning. For sum amortisert premieavvik, se avsnitt om omløpsmidler. I tillegg til dette vises det til note 4.3 som viser Gran kommunes garantier og note 5.17 Betingede hendelser etter balansedagen/andre opplysninger til regnskapet. Dette er forhold som ut fra et risikoperspektiv kan komme til å påvirke framtidige regnskapsresultater. NØKKELTALL FRA KOSTRA 2010 Driftsresultatene er kommentert andre steder i årsberetningen Gruppe 10 Landet u/oslo Ureviderte nøkkeltall pr Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,4 3,7 0,1 1,3 1,1 1,1 0,5 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,5 4-0,8-0,1 0,2 1,5 1,1 Netto finans og avdrag i % brutto driftsinntekter 3,4 2,5 3,8 4,4 4 3,2 3,3 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 162,1 170,3 173,4 176,4 185,2 206,5 209,1 - herav pensjonsforpliktelse i % av brutto driftsinntekter 99,8 110,4 112,4 118,9 125,6 126,2 118,5 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 5,5 6,9 6,7 5,9 5,9 4,7 5,5 Frie inntekter i kroner per innbygger Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

70 Investeringsregnskapet AVVIKSFORKLARING REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERING Investeringer i anleggsmidler Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett (end) Regnskap Budsjett- (beløp i hele tusen) avvik Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra investering Bruk av avsetninger Sum finansiering Investeringer i anleggsmidler Det er gjennomført investeringer i anleggsmidler for 80,6 mill kr i. Fordeling på enkeltprosjekter framgår av investeringsregnskapets skjema 2B. Det vises også til noter i regnskapet. Investeringsutgiftene i på 80,6 mill kr er 27,4 mill kr lavere enn justert budsjett. Budsjett- og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2 3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap ofte skyldes tidsforskyvninger. Forsinkelser/tidsforskyvninger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger og manglende kapasitet. Mange prosjekter har et lavere forbruk enn justert budsjett, de største prosjektene er «Gang- og sykkelveg Storlinna Dalesveg» (3,4 mill), prosjekter knyttet til V/A-anlegg (7,5 mill kr) og «Brandbu barneskole» (2 mill kr). Prosjekter som ikke er ferdigstilt og videreføres vil blir rebudsjettert i Restmidler knyttet til prosjekter som er avsluttet i vil bli foreslått inndratt og/eller brukt som finansiering av andre prosjekter. Utlån og forskutteringer Utlån og forskutteringer er 11,1 mill kr, noe som er 6,4 mill kr lavere enn justert budsjett. Dette skyldes lavere utbetaling av startlån enn budsjettert (5,4 mill kr) og utlån til Glasslåven (1,0 mill kr). Avdrag på utlån Det er betalt 7,1 mill kr i avdrag på startlån, dette er 5,4 mill kr mer enn justert budsjett. Dette skyldes i hovedsak mottatte ekstraordinære avdrag fra låntagere som viderebetales til Husbanken. Det er betalt 0,7 mill kr netto mere i ordinære avdrag til Husbanken enn budsjettert. Avsetninger Det er avsatt 1 mill kr til bundne investeringsfond, som er 1 mill kr mer enn justert budsjett. Dette skyldes innbetaling av ekstraordinære avdrag på startlån som ikke er overført til Husbanken, anleggsbidrag til G R A N K O M M U N E 22 Å R S M E L D I N G

71 prosjekter i Gran sentrum som ikke er påstartet samt renter til bundne investeringsfond. Bruk av lånemidler Det er brukt lånemidler med 80,6 mill kr som er 24,3 mill kr lavere enn justert budsjett. Dette skyldes at investeringsnivået har vært lavere. Inntekter fra salg av anleggsmidler Det er ikke solgt anleggsmidler i. Det var budsjettert med 1 mill kr i salg av eiendom som ikke er gjennomført samt innbytte ved kjøp av ny tankbil til brannvesenet på 0,1 mill kr. Tilskudd til investeringer Det er mottatt 3,8 mill kr i tilskudd til investeringer, 3,5 mill kr mer enn justert budsjettert. Dette gjelder bl.a. anleggsbidrag Gran sentrum (3,2 mill kr), trafikksikkerhetstiltak (0,3 mill kr) samt andre tilskudd. Anleggsbidrag til Gran sentrum på prosjekter som ikke er benyttet, er avsatt til bundne investeringsfond. Kompensasjon for merverdiavgift Det er mottatt kr 5,5 mill kr i momskompensasjon som er 5,2 mill kr lavere enn justert budsjett. Dette skyldes lavere investeringstakt. Mottatte avdrag på lån og refusjoner Det er mottatt 6,7 mill kr som er 4,8 mill kr mer enn justert budsjett. Dette skyldes mottatte ekstraordinære avdrag på startlån. Andre inntekter Det er mottatt 0,3 mill kr mer enn justert budsjett. Dette er inntekter knyttet til innbytte ved kjøp av nye maskiner. Overført fra investering Det er overført kr mer enn justert budsjett fra drift til investering. Dette skyldes overføring av renter til bundet fond. Bruk av avsetninger Det er brukt 2,7 mill kr i avsetninger i, justert budsjett var på 8 mill kr. Det er brukt 0,5 mill kr av bundne fond som er innbetalte ekstraordinære avdrag på startlån fra 2013, 2,2 mill kr av ubundet investeringsfond til finansiering av egenkapitalinnskudd i KLP. Resterende er budsjettert bruk av disposisjonsfond der kr er bruk til finansiering av kjøp av 1 aksje i KUF-fond Oppland. Siden investeringsregnskapet hadde ubrukte lånemidler innenfor justert budsjett, som ikke var brukt, ble disse benyttet først ved finansieringen. Midler på disposisjonsfond (5,3 mill kr) ble ikke benyttet. Dette er i henhold til rådmannens delegerte fullmakt i Økonomireglementet til å velge rekkefølge på finansieringskilder i investeringsregnskapet (jfr veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap). REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERING Regnskapsskjema 2B inneholder oversikt over investeringsprosjekter i. Skjemaet er vist i sin helhet i regnskapsdokumentets side 6 og 7 sammen med tilhørende note , side Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

72 Kort beskrivelse av de største investeringsprosjektene Investeringer (hele tusen) Regnskap VA videref. Gran-Brandbu Brandbu barneskole - hovedprosjekt V/A ledningsanlegg Paulsrud V/A Alfa - Marka - Sterud Brandbu barneskole - forprosjekt Veger - asfaltering Oppgradering/påkostning komm. bygg V/A videreføring Gran Brandbu Anlegget er ferdig utbygd fra Gran gjennom Jarenvannet til Bergstjernet. Siste etappe til Brandbu renseanlegg ble påbegynt i november. Prosjektet ses i sammenheng med V/A Alfa Marka Sterud. Prosjektet ferdigstilles Brandbu barneskole forprosjekt og hovedprosjekt Nye Brandbu barneskole er ferdig prosjektert og riving av gamle bygninger startet i. Prosjektet er planlagt ferdigstilt til skolestart i Brandbu barneskole foto: Betonmast Toten AS V/A ledningsanlegg Paulsrud Prosjektet er vannledning i forbindelse med Paulsrud høydebasseng som skal sikre vannforsyning for øvre Jaren-området. V/A Alfa Marka - Sterud Prosjektet er påbegynt i og er en sammenkobling med prosjektet V/A videreføring Gran Brandbu. Veger asfaltering Det er asfaltert ca meter veg blant annet østre del av Råssumsgutua og Vennolumsvegen. G R A N K O M M U N E 24 Å R S M E L D I N G

73 Oppgradering/påkostning kommunale bygg Det er i vesentlig grad påkostning av skolebygg. AVVIKSFORKLARING INVESTERINGSPROSJEKTER Rådmannen vil nedenfor knytte kommentarer til noen av investeringsprosjektene som har merforbruk Investeringsprosjekter med merforbruk: Regnskap VA videref. Gran-Brandbu Brandbu barneskole - forprosjekt 873 Veger - asfaltering 375 Markadompa - hovedprosjekt 370 Skjervum H/O-senter, inkl IMA/Helsehus 262 Nybygg Haugsbakken Vann/Avløp videreføring Gran Brandbu og pumpestasjon Granum Prosjektet viser et merforbruk på 3,7 mill kr. I prosjektet er det i tillegg bokført utgifter knyttet til pumpestasjon Granum. Disse utgiftene er budsjettert på eget prosjekt med 2 mill kr i. I tillegg er det budsjettert med 4 mill kr til vannforsyning Lygna. Ut fra framdriften i prosjekt pumpestasjon Granum og overføringsledning Gran- Brandbu valgte en å se de budsjetterte midlene i prosjekt vannforsyning Lygna i i sammenheng med pumpestasjon Granum som hadde manglende finansiering i. Gjennomføring og budsjett for vannforsyning Lynga er nå budsjettert i (Pumpestasjon Granum var budsjettert med 3,5 mill kr i 2015 disse budsjettmidlene ble tatt ut i budsjettarbeidet for 2015). Brandbu barneskole forprosjekt Forprosjektet hadde 0,9 mill kr i merforbruk. Forprosjektet er avsluttet og merforbruket dekkes av hovedprosjektet, jfr K-sak 71/14, hvor totalrammen for prosjektet er kr 164 mill kr. Veger asfaltering Merforbruk 0,4 mill kr skyldes at det ble lagt tykkere asfaltdekke i Vennolumsvegen enn opprinnelig forutsatt. Markadompa - hovedprosjekt Forprosjektet er avsluttet med restmidler 1,7 mill kr. Merforbruk 0,4 mill kr i hovedprosjektet dekkes av restmidlene fra forprosjektet. Skjervum H/O-senter, helsehus Gran Prosjektet har et merforbruk på 0,3 mill kr, som skyldes ferdigstillelse av prosjektdokumentasjon som grunnlag for videre arbeid i Haugsbakken 5 Merforbruk 0,1 mill kr skyldes ferdigstillelse av byggeprosjektet. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

74 ØKONOMISK ANALYSE INVESTERINGSREGNSKAPET Det er i investert 80,6 mill kr i anleggsmidler. Nivået på investeringer i anleggsmidler fra 2010 til er slik: Investeringer i anleggsmidler Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett (end) Regnskap Budsjett- (beløp i hele tusen) avvik Investering i anleggsmidler Gran kommune har de senere år hatt et høyt og stabilt investeringsnivå med unntak av Det er investert 27,4 mill kr mindre i anleggsmidler enn justert budsjett. Skjema 2B viser at det er 62 investeringsprosjekter i, av disse er 9 prosjekter ikke påbegynt. I tillegg er 18 prosjekter rapportert avsluttet i. 32 prosjekter har et justert budsjett under 1 mill kr. Rådmannen ser at det er en positiv politisk vilje til å investere i både store og små prosjekter. Tallene ovenfor kan indikere at det er vel ambisiøst for administrasjonen å administrere og gjennomføre mange små prosjekter pr år. Kommunestyret har tidligere justert ned investeringsnivået for gjeldende økonomiplan i forhold til kapasitet og gjeldsnivå. I budsjettet for 2015 er det 29 investeringsprosjekter, av disse er 7 under 1 mill kr. I tillegg vil ca 20 prosjekter med restmidler fra bli rebudsjettert. De siste 5 års investeringer fordeler seg slik på de forskjellige tjenesteområdene: Kirke Kultur/idrett Vann/avløp Beredskap Veg Kart/oppmåling Boliger Helse og omsorg Skole R2010 R 2011 R 2012 R 2013 R Barnehage Adm Grafen viser at det er prioritert å investere mest i skolelokaler, infrastruktur (vann, avløp og veg), boliger og kultur/idrett. G R A N K O M M U N E 26 Å R S M E L D I N G

75 Finansiering av investeringene Gran kommunes totale investeringer (se årets finansieringsbehov regnskapsskjema 2A ovenfor) er finansiert slik: Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Overf fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av lån Grafen over viser liten grad av finansiering med midler overført fra drift, disposisjonsfond eller ubundet investeringsfond. Den største finansieringskilden er lånemidler. Til og med 2013 var det pliktig overføring av momskompensasjon fra drift til investering med en opptrapping på 20 % pr år fra Fra ble momskompensasjonen knyttet til investeringer, i sin helhet regnskapsført direkte i investeringsregnskapet (endret i regnskapsforskriften). Dette utgjør en forskjell for den synliggjorte finansieringen for årene når den sammenlignes med. Utviklingen i gjeldsnivået er kommentert nærmere under analyse av balansen. Fagerlund skole snart blir dette barnehage Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

76 Balansen Gran kommunes balanse: BALANSEREGNSKAP Endring (tall i hele tusen) Eiendeler Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg % Utstyr, maskiner og transportmidler % Utlån % Aksjer % Pensjonsmidler % Sum anlegg % Omløpsmidler Kasse, bankinnskudd % Obligasjoner, aksjer og andeler % Kortsiktige fordringer % Premieavvik % Sum omløpsmidler % Sum eiendeler % Egenkapital og gjeld Egenkapital Disposisjonfond % Bundne driftsfond % Ubundne investeringsfond % Bundne investeringsfond % Endring i regnskapsprinsipp drift % Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto % Sum egenkapital % Langsiktig gjeld Lån % Pensjonsforpliktelser % Sum langsiktig gjeld % Kortsiktig gjeld % Sum gjeld og egenkapital % Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital per Anleggsmidler Det er anskaffet og aktivert fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler for 80,1 mill kr. Avskrivninger er 31,1 mill kr. Utlån består av Startlån (Husbanken) 59 mill kr, utlån til Hadeland Energi/Kraft 23,2 mill kr, sosiale lån 1,1 mill kr samt utlån til stiftelsen Glasslåven 3,5 mill kr. Netto økningen i utlån har i vært på 2,5 mill kr. Aksjer har økt med 2,2 mill kr som skyldes Egenkapitalinnskudd i KLP og kjøp av en aksje i KUF-fondet Oppland. Kommunens pensjonsmidler i pensjonsselskapene er økt med 78,5 mill kr. Omløpsmidler Kasse og bankinnskudd viser en nedgang på 15,7 mill kr. Obligasjoner, aksjer og andeler viser en økning på 1,9 mill kr som skyldes verdiøkning på plasserte midler i DNB og KLP (finansielle omløpsmidler). Kortsiktige fordringer er redusert med 13,9 mill kr hvor av de største endringene er i utestående fordringer G R A N K O M M U N E 28 Å R S M E L D I N G

77 som er redusert med 7 mill kr. De resterende 6,9 mill kr knytter seg til endring i periodisering av inngående fakturaer. Se endring i kortsiktig gjeld. Premieavvik økte i med 20,6 mill kr. Egenkapital Kommunens egenkapital er økt med 22,7 mill kr tilsvarende 8 %. Endringene består i økt disposisjonsfond med 0,7 mill kr og bundet driftsfond er økt med 0,9 mill kr. Ubundet investeringsfond er redusert med 2,1 mill kr og bundne investeringsfond er økt med 0,5 mill kr. I tillegg er kapitalkonto økt med 22,8 mill kr. Endringene i kapitalkontoen er vist i note 4.7 side 23 i årets regnskapsdokument. Langsiktig gjeld Når det gjelder langsiktig gjeld er det er tatt opp nye lån til investeringsformål for. Langsiktig lånegjeld er økt med 31,8 mill kr, mens våre pensjonsforpliktelser økte med 87,7 mill. kr. Endringene i pensjonsforpliktelsen bygger på pensjonsleverandørenes aktuarberegninger. Kortsiktig gjeld Den kortsiktige gjelden har økt med 2,6 mill kr. Dette skyldes økning i skattetrekk og arbeidsgiveravgift, samt leverandørgjeld. Økningen ville vært 6,9 mill kr høyere hvis periodisering av fakturaer hadde vært bokført som tidligere år, jfr kortsiktige fordringer ovenfor. ØKONOMISK ANALYSE - BALANSEN I en analyse av balansen brukes noen utvalgte nøkkeltall som indikatorer for å vurdere hvor god økonomi kommunen reelt sett har. Disse er vist og kommentert nedenfor. Likviditetsgrad og arbeidskapital Likviditetsgrad og arbeidskapital er nøkkeltall for kommunens evne til å betale sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall. Utvikling i likviditetsgrad 1 Utvikling i likviditetsgrad 2 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 2,80 2,32 2,13 2,09 2,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 2,26 1,91 1,60 1,56 1,35 0, , Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. For å betegnes som god bør likviditetsgrad 1 overstige 2. Grafen viser at Gran kommune har hatt tilfredsstillende likviditet de senere årene, men med en merkbar nedgang de siste årene. I likviditetsgrad 2 trekkes akkumulert premieavvik knyttet til pensjon ut fra omløpsmidlene da dette anses for å være mindre likvide midler. I tillegg korrigeres kortsiktig gjeld for bundne fond. Bundne fond er i stor grad øremerkede midler som er gitt til bestemte formål og som i noe grad forventes brukt i samme tidsperspektiv Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

78 som kortsiktig gjeld. Bundne fond med unntak av næringsfond og vann-/avløp-/septik-fond anses for å være kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 gir uttrykk for andel av mere likvide midler og denne bør være større enn 1. På samme måte som likviditetsgrad 1, reduseres likviditetsgrad 2 i perioden. Begge likviditetsgradene er innenfor anbefalt nivå. Hvis trenden i likviditetsgrad 1 fortsetter vil denne komme under anbefalt nivå i Utvikling i arbeidskapital 1 Utvikling i arbeidskapital Arbeidskapitalen er et annet uttrykk som viser kommunens samlede likviditet ved utgangen av året. Arbeidskapital 1 er omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapital 2 framkommer ved å korrigere omløpsmidlene for akkumulert premieavvik og bundne fond. Den synkende tendensen fra 2010 til skyldes i hovedsak redusert bankinnskudd og økning akkumulert premieavvik. Reduksjonen i bankinnskudd kan i perioden også forklares med reduksjon i ubrukte lånemidler jfr. veileder i budsjettering og regnskapsføring av investeringer. Som likviditetsgrad 1 og 2 viser også endringene i arbeidskapital 1 og 2 en merkbar nedgang. Arbeidskapital i % av sum driftsinntekter Et annet nøkkeltall knyttet til arbeidskapital er arbeidskapitalen målt i % av driftsinntektene. Arbeidskapital i % av driftsinntekter ,4 20, , ,8 13, Det er vanskelig å generalisere et eksakt nivå for arbeidskapital i % av driftsinntektene, men noen fagmiljøer anslår et ønskelig nivå til å være % av driftsinntektene. Gran kommune har nå en % som nærmer seg anbefalt minimumsnivå. G R A N K O M M U N E 30 Å R S M E L D I N G

79 Oppsummering likviditet Grafene ovenfor viser at kommunen jevnt over har hatt synkende likviditet de siste årene. I tre kortere perioder høsten er trekkramma blitt benyttet med mellom mill kr for å få utført betalinger rettidig. Hovedårsakene til svakere likviditet: Tilpasning til ny veileder for investeringsregnskap som kom i Den krever en bedre periodisering av framdriften i investeringsprosjektene og tilsvarende periodisering av låneopptak, slik at kommunen til enhver tid blir sittende med mindre ubrukte lånemidler. Fram til nå er lån til investering blitt tatt opp sent på året. Årlig økning av premieavvik for pensjon er med på å svekke likviditeten. Premieavviket pr er på 74,7 mill kr. (pr var dette kr. 54 mill kr). I utgjør premieavviket nesten 28 % av sum omløpsmidler. Det beløpet som blir inntektsført i regnskapsåret, vedrørende ressurskrevende tjenester, blir ikke utbetalt fra staten før juni påfølgende år. For er dette et beløp inntektsført med 32,8 mill kr. Prognose på samlet premieavvik for 2015: Utvikling i premieavvik Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Inngående balanse Amortisert premieavvik Inneværende års premieavvik Utgående balanse Prognosen viser at premieavviket øker også i Økningen vil medføre at premieavvikets andel av omløpsmidler må forventes å øke. Det vil medføre at likvide omløpsmidler reduseres ytterligere. Rådmannen anser at Gran kommune fortsatt har brukbar likviditet. Situasjonen indikerer likevel at en må øke oppmerksomheten og ha tett oppfølging på størrelsen på ledig likviditet som kommunen til enhver tid må ha tilgjengelig. Tidspunkt for låneopptak må også vurderes nærmere og framskyndes vesentlig i Lånegjeld Lånegjeld i forhold til driftsinntekter er et nøkkeltall ved analyse av den kommunale økonomien. 100 Lånegjeld i % av driftsinntekter 89, ,9 82,0 81, ,3 59,9 61,0 57,5 59, B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

80 Lånegjeld bør ikke bli for høy i forhold til driftsinntektene. Fylkesmannen gir uttrykk for at kommuner som har lånegjeld utover 70 % av driftsinntektene vil kunne ha driftsmessige utfordringer på grunn av høyt renteog avdragsnivå. Dette vil kunne påvirke tjenestenivået i negativ retning. Ved årsskiftet er Gran kommunes lånegjeld 59,7 % av driftsinntektene som er innenfor Fylkesmannens anbefaling Lånegjeld fordelt på "finansieringskilder" Andel knyttet til selvkostområdene vann og avløp Andel der det mottas rente- og/eller avdragskompensasjon Andel knyttet til startlån B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Gjeld som må dekkes av frie inntekter Lånegjeld pr er gruppert etter hvor stor andel av gjelden som må påregnes å dekkes inn gjennom kommunens frie inntekter og hvilke gjeld som i hovedsak dekkes av andre ordninger som gebyr, brukerbetaling, rentekompensasjon mm. Legges budsjett og økonomiplan til grunn, gir dette en fordeling som vist i figuren over. Det er ikke definert et entydig nivå for hvor stor andel gjeld en kommune bør ha som skal dekkes av de frie inntektene, i forhold til totale frie inntekter. Gran kommune bør ha som mål ikke å øke denne gjeldsbelastningen utover ett nivå tilsvarende 50 til 55 % av de frie inntektene. Gran kommunes gjeldsandel ligger godt under dette nivået, men vil i løpet av økonomiplanperioden stige til det antydede nivået Nivå på lånegjeld som dekkes av frie inntekter Gjeld som må dekkes av frie inntekter 50% av inntektsnivå % av inntektsnivå B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Oppsummert ser en at investeringsnivå og gjeldsutvikling viser en betydelig økning i økonomiplanperioden. G R A N K O M M U N E 32 Å R S M E L D I N G

81 Dette viser at på sikt bør kommunen av økonomiske årsaker redusere investeringsnivået, slik at en ikke må lånefinansiere mer til investeringer enn det man betaler i avdrag. Egenkapital Soliditet Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent desto bedre er soliditeten. Egenkapitalprosenten har utviklet seg slik de siste 5 år: Egenkapitalgrad/soliditet 24 % 22 % 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % Egenkapitalgraden har vist en synkende tendens de siste år. Den resterende andel av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån. Disponibel egenkapital Disposisjonsfond Det er viktig for en kommune å ha en disponibel fri egenkapital for å unngå å justere tjenestenivået i år med svingninger i inntekts- og utgiftsnivået. Videre er det sunn økonomi å ha midler til egenfinansiering av investeringer. 10 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 8 6 5,5 6,9 6,7 5,9 5,9 6,3 7,3 7,5 7, B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

82 Gran kommune har i disposisjonsfond som er 5,9 % av driftsinntektene. Fylkesmannen og sentrale fagmiljøer anbefaler at nivået på disposisjonsfond bør være 10 % av driftsinntektene. Ubundet investeringsfond I tillegg har Gran kommune 37,1 mill kr avsatt på ubundet investeringsfond. Disse midlene kan benyttes til framtidig finansiering av investeringer. Fondet er redusert med 2,1 mill kr i som er benyttet til finansiering av egenkapitalinnskudd i KLP. ETIKK OG INTERNKONTROLL Gran kommune har i mange år hatt etiske retningslinjer for ansatte og politikere, tilgjengeliggjort blant annet via intranett og politikerhåndboka. Det er i igangsatt et arbeid med oppdatering av de etiske retningslinjene. Et utkast vil bli framlagt til politisk behandling i I tillegg har vi retningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold, hvor det kan varsles i linja via leder, anonymt eller via varslingsombud. Varslingsrutinen ble senest revidert i Økonomireglementet, som sist ble revidert i 2012, inneholder egne punkt om etiske retningslinjer og andre kontrollordninger. Tilsvarende er det i 2013 publisert mye stoff om kommunens innkjøpsordning på den nye ansattportalen, deriblant etiske retningslinjer vedrørende innkjøp. Disse er ajourført gjennom året. Rådmannen initierte i 2013 et nytt prosjekt, kalt «Vi i Gran SFI» som blant annet vektlegger Styring. I styringsbegrepet inngår blant annet rutiner og kontrollordninger som skal underbygge kommunens etiske retningslinjer. Det er arbeidet med disse temaene på ledersamlinger det siste året. Veileder for lederavtaler i Gran kommune har egne punkter om verdier, holdninger og etiske forhold. Veilederen danner grunnlag for inngåelse av lederavtale med den enkelte leder. I lederavtalene for var det innarbeidet et punkt som påla alle ledere å gjennomføre et personalmøte der kommunens etiske retningslinjer sto på dagsorden. Det er også igangsatt et prosjekt for å få på plass et helhetlig digitalt kvalitetssystem høsten Arbeidet med digitalisering av kommunens kvalitetssystemer og tilhørende avvikshåndtering er videreført i. Status ved utgangen av året er at HMS bok og retningslinjer for personsikkerhet er på plass. Alle ansatte kan nå melde avvik for disse temaene digitalt. Lederne kan også håndtere avvikene i det digitale systemet, i tillegg til at rådmannen, kvalitetsansvarlig og systemansvarlig kan få ut rapporter på typen avvik med tilhørende løsning avdelingsvis og for kommunen samlet. Rådmannen valgte i, på bakgrunn av erfaringer fra kommunens byggeprosjekter og det faktum at kommunen har rammeavtale om prosjektledelse, å etablere såkalt porteføljestyring av de store utviklingsprosjektene. I første omgang avgrenset til byggeprosjekter, altså nybygg og store rehabiliteringseller ombyggingsprosjekter, jfr nærmere beskrivelse under rådmannens innledning. Denne beslutningen er gjennomført med oppdatering av retningslinjer for hvordan kommunen organiserer og gjennomfører byggeprosjekter. Det skal gi en tydeligere bestillerrolle til både tjeneste (virksomhetene) og huseier (teknisk drift) siden framdrift, koordinering og beslutninger ligger hos rådmannens prosjektansvarlig. G R A N K O M M U N E 34 Å R S M E L D I N G

83 I forlengelsen av omorganiseringen valgte rådmannen å oppheve alle fullmakter som har vært gitt, til innkjøp, attestasjon og anvisning pr , (med full virkning fra 15. februar 2015 da årsoppgjøret er avsluttet). Det vil si at alle som gjør anskaffelser eller skal attestere eller anvise må ha ny fullmakt for å kunne gjøre dette i økonomisystemene for regnskapsåret Dette grepet sikrer både rådmannen og ledere med nye ansvarsområder full oversikt over alle som skal ha slike fullmakter for Videre vil rådmannen våren 2015 besørge at alle personer uten gyldig fullmakt vil bli fjernet som bruker av de respektive økonomisystemene. Gran kommune har gjennomført et Ehandelsprosjekt sammen med Difi og Lunner kommune i. Dette systemet skal på sikt gi bedre og sikrere innkjøp for hele organisasjonen, blant annet i form av at alle bestillinger skal være ferdig attestert og anvist elektronisk før de sendes leverandøren. I tillegg gir systemet bedre og sikrere/tydeligere oversikt over prefererte avtalevarer og lojalitet til eksisterende rammeavtaler. Systemet gir i tillegg mulighet for bedre styringsinformasjon gjennom bruk av disposisjonsregnskap. Ehandelsløsningen ble satt i drift og tatt i bruk av eiendomsavdelingen senhøstes og vil bli implementert i de øvrige virksomhetene i løpet av Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

84 G ran kommunes personalsituasjon i Gran kommunens tiltak for å sikre likestilling og hindre diskriminering Rapporten skal være i henhold til Likestillingslovens 1og skal gi en systematisk beskrivelse av den faktiske situasjonen i forhold til likestilling. Redegjørelsen skal også inneholde en presentasjon av planlagte eller iverksatte tiltak. Iverksatte tiltak: Virksomhetens tiltak for å sikre likestilling og hindre diskriminering: Gran kommune arbeider kontinuerlig med å gjennomføre tiltakene i likestillingsplanen. Rekruttering og forfremmelse: Det er mangfolderklæring i alle utlysningstekster. Opplæring og kompetanseutvikling: Kommunen tilbyr stipend/støtte til videreutdanning, tilrettelegger arbeidsplaner for ansatte som er i utdanning, gjennomfører lederopplæring og introduksjonsprogram for nyansatte. Tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne: Gjennomfører utprøving og arbeidspraksis ved behov både for egne ansatte og gjennom samarbeidsavtale med HAPRO. Språklig tilrettele gging: Det stilles språkkrav til enkelte stilling. Tilrettelegger for ansattes deltakelse på obligatoriske norskkurs. Tilrettelegging ved graviditet, foreldrefravær og andre omsorgsoppgaver: Følger lov, avtaleverk og egne reglement. Tilbyr samtale mello m gravid arbeidstaker, jordmor og nærmeste leder for å avklare behov for tilrettelegging. Seniorpolitikk: Tilbud om redusert arbeidstid med lønnskompensasjon, lønnstillegg og til rettelegging fra fylte 62 år. HMS Rutiner for varsling Det skal nå foregå en prosess på den enkelte arbeidsplass i forbindelse med implementering av IA - avtalen. Lønn: Lønnsstatistikk, kjønnsdelt, utarbeides. Det gjennomføres lokale forhandlinger for bl.a. å rette opp uønskede skjevheter. Arbeidstid: Mange kommunalt ansatte har fleksitidsordning. Det er innført ønsketurnus og andre arbeidstidsordninger ønskes prøvd ut. Ny organisering i : Rådmannen har gjennomført en prosess på ny administrativ organisering i Gran kommune gjeldene fra En viktig forutsetning ved denne organiseringen er tidlig innsats og tverrfaglighe t. Det er viktig å tenke helhet og på tvers av tjenester. Det er særdeles viktig å jobbe videre med det vi har jobbet med i mange år, Vi i Gran og Vi i Gran SFI og LEAN som arbeidsmetode. Både Vi i Gran og LEAN har gitt gode resultater. Det har gjennom hele blitt arbeidet godt med Vi i Gran sfi, og vi har et stort fokus på styring, fornying og innovasjon i Gran kommune. Tilrettelegging for kulturelle/religiøse minoriteter: Tilrettelegger for fri på religiøse høytidsdager. Tillater religiøse hodeplagg så lenge det ikke hindrer utf ørelse av arbeidet. KOM MU N E 36 ÅRSM ELD I N G 20 14

85 Statistikk og dokumentasjon Tekst Antall årsverk 866, Antall ansatte Antall kvinner Andel kvinner % Antall menn Andel menn % Antall ledere % 79 % 79 % 80 % 79 % 78 % 79 % % 21 % 21 % 20 % 21 % 22 % 20 % Antall kvinner høyere stillinger Andel kvinner i høyere stillinger % 77 % 76 % 70 % 74 % 65 % 67 % 74 % Antall menn i høyere stillinger Andel menn i høyere stillinger % 23 % 24 % 30 % 26 % 35 % 33 % 26 % Av totalt antall kvinner er 6,68 % ledere Av totalt antall menn er 7,17 % ledere Arbeidstakere i Gran kommune Antall årsverk Antall ansatte Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

86 Fordeling heltid/deltid Antall deltidsstillinger 333, Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Andel kvinner i deltidsstillinger 84 % 82 % 84 % 84 % 84 % 86 % 88 % % Antall menn i deltidsstillinger Andel menn i deltidsstillinger % 15,73 % 17,80 % 16,00 % 16,00 % 16,00 % 14,00 % 11,60 % Antall deltidsstillinger og antall ansatte i deltidsstillinger Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger , Antall kvinner/menn i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger G R A N K O M M U N E 38 Å R S M E L D I N G

87 Kjønnsdelt lønnsoversikt kvinners lønn i prosent av menns lønn GRU N N LØN N Alle Kvinner Menn Årsverk 86 6,5 6 89,5 177 Kvinner i gjennomsnitt av menn Gjennomsnittlig årslønn ,89 Nærværsoversikt Nærvær 2012 Alle 2013 Alle Alle Kvinner * Menn * Antall mulige årsverk: ,5 6 76,5 190 Sykefravær i % 8,7 9,2 7,9 8,8 4,8 Nærvær i % 91,3 90,8 92,1 91,2 95,2 Årsverk borte hver dag 22,1 23,98 20,68 22,93 12,64 Alle permisjoner relatert til barn Alle Alle Alle Kvinner Menn Prosent 0,9 1,4 1,7 1,9 1,1 Velferdspermisjoner med lønn Alle Alle Alle Kvinner Menn Prosent 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 * Differanse i årsverk mellom grunnlønn og fravær skyldes at fraværet er registrert på den stillingen vedkommende arbeider, og ikke den stillingen som vedkommend er ansatt i. Systematisk oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Nært samarbeid med N AV, bistand fra bedriftshelsetjenesten og å jobbe målbevisst med arbeidsmiljø. Gran kommune d eltar i samarbeidsprosjekt med H APRO og Lunner kommune. Gran kommunes nærvær har økt fra 90,8 til 92,1, tilsvarende et sykefravær på 7,9 % i. På landsbasis viser KS statistikk for p erioden 4. kvartal kvartal, et sykefravær for kommunesktoren på 9,8 %( Kilde: KS' PAI - register ). Bruk av personalpolitiske og seniorpolitiske tiltak Tiltak Alle Kvinner Menn Antall personer med lønnstillegg Antall personer med redusert stilling Hver medarbeider som har fylt 55 år får under sin årlige medarbeidersamtale spørsmål om hva som skal til for at hun/han skal stå i arbeid fram til fylte 67 år. Det gjennomføres seniorkurs for alle 60 - åringer. Der blir det lagt vekt på arbeidsglede og at det er viktig å stå i jobben. Seniorpolitiske tiltak er videreført enten med redusert arbeidstid eller redusert lønnstillegg. Avtalene er individuelle og kan iverksettes fra fylte 62 år. ÅRSM EL D I N G G RAN KO M M U N E

88 Utdanning Antall personer Etterutdanning 10 Videreutdanning 16 Høgskoleutdanning 6 Permisjon for å prøve annen stilling i og utenfor kommunen: Det er 3 personer som har hatt permisjon for å jobbe hos annen arbeidsgiver i. Bilde fra ansattes dag i G R A N K O M M U N E 40 Å R S M E L D I N G

89 1.0 Rådmannens ledelse og stab BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Rådmannen Årsverk: 37,8 årsverk (ekskl. Eiendomsavdelingen) Rådmannsfunksjonen. Overordnet ansvar for virksomheter, staber, samspillet med politisk nivå og det mer utadrettede samspillet med lokalsamfunn/bruker og andre offentlige forvaltningsnivåer. Informasjonsavdelingen (ledes av informasjonssjef): Avdelingen har pådriver- og koordineringsansvar for informasjon / kommunikasjon og omdømmearbeid, samt ansvar for drift og utvikling av kommunens nettsted. Administrativ oppfølging av internasjonalt arbeid. Informasjonsavdelingen har overordnet ansvar for gjennomføring av valg og informasjonssjefen er koordinerende sikkerhetsansvarlig for internkontroll og informasjonssikkerhet. Avdelingen omfatter også Kommunetorget med sentralbord, informasjonstjeneste, kassefunksjoner (inn/utbetalinger), utleie av lokaler og utstyr, regelstyrt saksbehandling og diverse utadrettet virksomhet. Dokumentsenteret som behandler all post til og fra kommunale virksomheter i rådhuset og har ansvar for kommunens arkiv, arkivplan og fullelektronisk sakarkivsystem. Rådmann- og ordførersekretariat med ansvar for tilrettelegging for og gjennomføring av møter i politiske utvalg, fagansvar for valgarbeid, samt ulike interne koordinerings- og serviceoppgaver for rådmann og ordfører. Økonomi- og IKT-avdelingen (ledes av økonomisjef): DETTE FIKK VI GODT TIL I Gran kommune har startet innføringen av Ehandel i. Det er anskaffet programvare og gjennomført opplæring med eiendomsavdelingen. Øvrige virksomheter vil få opplæring og ta løsningen i bruk i Rådmannen har etablert en Ansattportal tilknyttet kommunens internett side. Dette er en åpen løsning, men den gir likevel god effekt ved at mange rutiner og mye informasjon kan formidles gjennom løsningen. Økonomi bistår enhetene i Gran kommune i å nå sine mål gjennom effektiv utnyttelse av systemene og overordnet styring av økonomien. Oppgaveløsningen gjelder regnskap/budsjett, fakturering, innfordring, registervedlikehold og regelstyrt saksbehandling for teknisk sektor, finansforvaltning/utlån/innlån, innkjøp/avtaler, utvikling og opplæring i bruk av økonomisystemene. IKT bistår enhetene i Gran kommune i å nå sine mål gjennom effektiv utnyttelse av data- og kommunikasjonsløsninger: Driftsansvar for felles IKT-ressurser, brukerstøtte felles systemer, fagansvar for utvikling av kommunens IKT-policy og -sikkerhetspolicy, IKT-rådgivning til kommunens ledelse og resultatenheter, IKT-teknisk bistand ved tjenesteutvikling og prosjektering, utarbeidelse av investeringsprogram knyttet til infrastruktur, operativsystem og felles kontorstøtteverktøy. Personalavdelingen (ledes av personalsjef): Lønns- og personalspørsmål, lov og avtaleverk, opplæring. I tillegg er Gran kommune en stor lærlingebedrift. Lærlingeordningen blir administrert fra personalavdelingen og er viktig i kommunens rekrutteringsarbeid. Samfunnsutviklingsavdelingen til og med (ledes av kommunalsjef): Ansvar for samfunnsplanlegging og overordnet planlegging, deler av miljø- og bærekraftarbeid, næringsutvikling, utvikling av styrings- og rapporteringssystemer, kommunal beredskap, folkehelsekoordinator og ungdomsråd. Eiendomsavdelingen (ledes av eiendomssjef): Omtalt i eget kapittel. Det er gjennomført opplæring i forvaltningsloven og offentleglova, for ledere og saksbehandlere. Tilsvarende opplæring er gjort i forbindelse med revisjon av rutinehåndbok for posthåndtering, journalføring og arkivering. Dette skaper grunnlag for økt kompetanse og bedre rutiner i organisasjonen. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Intern opplæring må fortsatt styrkes i Dette gjelder flere av stabenes fagområder. Aktuelle områder kan for eksempel være personalfaglig, økonomifaglig. Videre er det en utfordring å gi alle Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

90 medarbeidere tilstrekkelig kompetanse i bruken av digitale kjernesystemer. ANDRE KOMMENTARER Rådmannen har gjennomført en prosess for å etablere en ny administrativ organisering i Gran kommune gjeldene fra En viktig forutsetning ved denne organiseringen er tidlig innsats og tverrfaglighet. Det er viktig å tenke helhet og på tvers av tjenester. Det er særdeles viktig å jobbe videre med det vi har jobbet med i mange år, Vi i Gran og Vi i Gran SFI og LEAN som arbeidsmetode. Både Vi i Gran og LEAN har gitt gode resultater. Det har gjennom hele blitt arbeidet godt med Vi i Gran sfi, og vi har et stort fokus på styring, fornying og innovasjon i Gran kommune. På slutten av året i ble alle ledere med personalansvar innkalt til storledersamling hvor inkluderende arbeidsliv var tema. Det skal nå foregå en prosess på den enkelte arbeidsplass i forbindelse med implementering av IA- avtalen. er en avhengig av en godkjent flomsikringsplan før en kan starte opp det vedtatte stedsutviklingsprosjektet. For Gran sentrum vil en ny utviklingsveileder være retningsgivende for den videre utviklingen. Etablererveiledning Etablererveiledning drives i et interkommunalt samarbeid med Lunner, med Gran kommune som vertskommune. Siden ordningen startet opp i 2007 har 458 etablerere vært til veiledning. For har 30 personer deltatt på etablererkurs, og 84 personer har vært til veiledning. Hadelandshagen (Næringshage) I Hadelandshagen AS i Gran sentrum er det ved årets utgang 16 virksomheter, en økning på 3 siste år. Hadelandshagen er nå etablert som en møteplass for næringslivet, bl.a gjennom arrangementene «Hadelandskonferansen» og «Hadelandsmessa». Næringshagen har utviklet et miljø der gründere og små foretak kan utvikle sine virksomheter. Gran kommune yter et årlig tilskudd på kr med varighet for 2015, 2016 og PERSONALSITUASJONEN Nærvær for hele Gran kommune i var på 92,1%. Å rekrutter kvalifiserte medarbeidere til enkelte fagstillinger er krevende. Det er fortsatt en utfordring å kunne gi de ansatte tilstrekkelig kompetansepåfyll grunnet stram økonomi. NÆRINGSARBEID Gran kommune er opptatt av å øke arbeidsplassdekningen i kommunen. Fra år 2000 til har arbeidsplassdekningen økt fra 83,5 % til 93,1 %. Gjennom god dialog med næringslivet ønsker kommunen å stimulere til vekst i eksisterende virksomheter, samtidig som det tilrettelegges for nyetableringer. Mohagen næringsområde har et betydelig potensiale for flere nye virksomheter. Et revidert planforslag for det 350 dekar store Mohagen sør forventes planavklart i løpet av Gran kommune er opptatt av å styrke handels- og servicetilbudet i Gran og Brandbu sentrum. Flere boligprosjekter under etablering, nært sentrumsområdene, vil styrke næringsgrunnlaget for virksomhetene i sentrum. For Brandbu sentrum FOLKEHELSEARBEID Helse i alt vi gjør betyr at kommunen skal fremme folkehelse med alle de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Et effektivt folkehelsearbeid må inkludere brede strategier i tillegg til tiltak mot utsatte grupper. En viktig grunn er det som ofte kalles forebyggingsparadokset. Å nå dem som trenger det mest er et viktig mål. Men i et folkehelseperspektiv er det ikke nødvendigvis mer målretting som er det mest effektive. Forebyggingsparadokset sier tvert i mot at den største effekten på totaltallene oppnås ved universelle strategier tiltak som treffer bredt. Det var også bakgrunnen for at kommunestyret i 2013 i forbindelse med drøfting av oversikt over helsetilstand og risikofaktorer pekte på universelle tiltak som de mest effektive mot de fremste folkehelseutfordringene i Gran, foreldrekompetanse, fysisk aktivitet og kosthold. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel i har folkehelseutfordringene vært med som grunnlag i planarbeidet. Kommunestyret hadde en debatt om folkehelse som del av revideringen. G R A N K O M M U N E 42 Å R S M E L D I N G

91 Fylkeskommune, Hedmark Fylkeskommune og Oslo kommune. Rammeavtalene gruppert i innkjøpskategorier/ porteføljer, gir et overordnet statusbilde ved utgangen av. De fleste kategoriene er i en kontraktsoppfølgingsfase mens noen er i en avsluttende fase eller har utløpt. I har det vært arbeidet med å legge til rette for kompetanseheving opp mot hovedutfordringen foreldrekompetanse. Arbeidet med å styrke foreldrenettverk på alle skoler og barnehager vil følges opp i Tidlig tverrfaglig innsats har fått økt oppmerksomhet i gjennom ny organisering fra 1/9. I er det arrangert to folkehelsefora med tema psykisk helse og rus og tobakk. Siste forumsamling, om kosthold, finner sted i Utredning av FYSAK i ungdomsskolen er utført. Avklaring av videre behandling skjer i I opprettet Gran kommune et trafikksikkerhetsutvalg. I tillegg fikk Gran kommune tilsagn om å bli en Trafikksikker kommune. Samfunnsutvikling (fra 1/9 ) har en pådriverrolle overfor alle andre virksomheter i forhold til å realisere tiltak av betydning for folkehelsa IKT-hardware, Håndverkstjenester samt de fleste produktavtaler innen BAE er inngått separat i den enkelte kommune. INTERKOMMUNALT INNKJ ØPSSAMARBEID FOR HADELAND, HVOR KOMMUNE ER VERTSKOMMUNE Sikre anskaffelser Innkjøpssamarbeidet har som tidligere bidratt til å sikre ivaretakelse av anskaffelsesregelverket i noen grad. Dette er gjort gjennom å lede/koordinere inngåelse av nye felles rammeavtaler, samt ved å gi råd, veiledning og maler til bruk i enkeltanskaffelser. Felles innkjøpsside på vertskommunens internettsider synliggjør gjeldende rammeavtaler, og gir innkjøpsfaglig informasjon, veiledninger, maler mm. Innkjøpssamarbeidet har i hatt fortsatt høy aktivitet med fokus på oppfølging og inngåelse av rammeavtaler på prioriterte innkjøpsområder, samt videre arbeid med aktiviteter i handlingsplan for felles anskaffelsesstrategi. Av aktivitetene i handlingsplan har arbeidet med å planlegge og innføre ehandel hatt prioritet. Status rammeavtaler Porteføljen til samarbeidet består ved årsskiftet av felles rammeavtaler med 39 leverandører fordelt på 13 innkjøpskategorier. Det ble i inngått 4 nye felles rammeavtaler, konkurranse om 7 avtaler pågår ved årsskiftet og flere er i planleggingsfasen. 3 av de nye avtalene gjelder advokattjenester som er et nytt felles avtaleområde, mens 1 avtale erstatter tidligere avtale på brød og kaker. Andelen av avtaler som er i en avsluttende fase eller har utløpt har gått ned side 2012, men en del avtaler har behov for rullering i 2015 samt at det er fortsatt avtaleområder det vil være hensiktsmessig å inngå nye rammeavtaler på. Arbeidet med dette fortsetter i Innkjøpssamarbeidet har i fortsatt samarbeidet med andre kommunale oppdragsgivere på en del avtaleområder. Vi har pågående samarbeid med kommunene i Gjøvikregionen, Ringsaker kommune, Oppland ÅRSM ELD I N G Innkjøpssamarbeidet deltar i Kommunalt innkjøpsforum for Hedmark og Oppland (KIFHO). Deltakelsen bidrar til kompetanseheving. Et viktig tiltak for å bidra til sikrere anskaffelser er innføring av elektronisk handel. Samarbeidet har i gjennomført store deler av et ehandelsprosjekt og anskaffet innkjøpssystem som skal bidra til enklere, bedre og sikrere innkjøp for kommunene i fremtiden. 43 KOM M U N E

92 ressurser kommunene velger å legge inn i ordningen. For har e-handelsprosjektet tidvis trukket en stor andel av felles innkjøpsressurser. Kommunen har i lagt opp til å omdisponere noe mer av interne ressurser til innkjøpsområdet. Ehandelsløsning implementert hos vaktmester Økonomiske innsparinger Rammeavtaler vil ved siden av konkurransedyktige betingelser bidra til mer forutsigbare utgifter og forenklede innkjøp. Elektronisk handel har som mål og bidra til kvalitative, økonomiske og prosessmessige gevinster. Det er vanskelig å fastslå noe eksakt innsparingspotensiale for en så sammensatt portefølje, men prismessig ser en at flere av de nyeste avtalene ligger prismessig 10-30% lavere enn tidligere. Andre forhold a. Omfang og kvalitet: Omfang og kvalitet på tjenestene i innkjøpsordningen vil fortsatt være avhengig av de b. Økonomi: Sum utgifter til fordeling for ble ca kr. Netto forbruk endte på ca kr lavere enn budsjettert. I hovedsak er avvik knyttet til mindreforbruk på kjøp av ekstern bistand blant annet ifm felles e-handelsprosjekt. Investeringskostnad i knyttet til e- handelsprosjektet for Gran kommune ble netto ca kr mot budsjettert kostnad på ca kr Noen mindre utgifter til ekstern prosjektbistand forventes i c. Miljø- og samfunnsansvar: Kommunene på Hadeland skal ta miljø- og samfunnsansvar i sine anskaffelser. Det følger av overordnet planverk og er innarbeidet i felles anskaffelsesstrategi for Hadelandskommunene. Innkjøpssamarbeidet har fulgt opp dette ved å stille konkrete krav knyttet til miljø samt sosialt og etisk ansvar i gjennomførte avtaleinngåelser. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Videreutvikle nettbaserte selvbetjeningsløsninger for innbyggerne. Implementere K.S./Svar-ut for å øke graden av elektronisk kommunikasjon med innbyggerne. Implementere innsynsmodul på kommunens internettsider, for innsyn i kommunal saksbehandling. Andel stjerner på Difi`s kåring «Årets kommunale ne ed», Ingen vurdering av kommunale nettsider fra Difi i. Vi har inne forespørsel på pris / mulig tidspunkt for å koble mot Digipost, fordi dette nå ser ut til å være den digitale kanalen som er mest aktuell, for innbyggerne. edemokrati er på plass. Innsynsmodul er ikke anskaffet bl a på grunn av manglende kapasitet og økonomi til å gjennomføre integrasjoner mot fagsystemer. Internettsidene skal være kommunens viktigste kanal for generell informasjon om tjenestene våre. Implementere telefonlisteløsning på internettsidene. Installere bedre søkemotorfunksjon på internettsidene. Andel stjerner på Difi`s kåring «Årets kommunale nettsted», Telefonliste stoppet opp pga tekniske utfordringer. Modulen er kjøpt for å være klar til å sette den i drift når tekniske utfordringer er løst. Bedre søkemotor ikke påbegynt da det ikke er funnet en tilfredsstillende løsning innenfor disponibelt budsjett. G R A N K O M M U N E 44 Å R S M E L D I N G

93 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Saksbehandlere og ledere skal få kunnskap for å bli bevisste på hvordan de bruker språket. Lage språkprofil en praktisk veileder til god språkbruk i Gran kommune. Halvdagsseminar «Klart språk i Gran kommune». Ferdigstillelse Arbeidet integreres i prosjektet Vi i Gran SFI. Dette året konsentrerer vi oss om å bidra i pilotprosjektene i Vi i Gran SFI og jobbe med språkprofil. Temakurs om fagspråk. Tett samarbeid med eksisterende næringsliv Gjennomføre bedriftsbesøk Antall besøk >6 15 Møter med næringsorganisasjonene Antall møter >2 5 Gjennomføre prosjekt for Gran sentrum i samarbeid med Gran handel og håndverk. Utarbeide stedsanalyse og arkitekturveileder Ferdigstillelse Ferdig Legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn Ferdigstillelse Er lagt ut til offentlig ettersyn STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Driftsstatistikk økonomi Omsetning drift 848 mill. kr 905 mill.kr mill.kr mill.kr mill. kr Omsetning investering 124 mill. kr 111 mill.kr 111 mill. kr 55 mill. kr 88 mill. kr Bilag, eget regnskap Bilag, andre regnskap Antall utsendte faktura** Antall kunder på avtalegiro Antall fakturaer på avtalegiro Antall kunder på e-faktura Antall fakturaer på e-faktura Antall kunder på EHF utgående fakturaer Antall fakturaer på EHF utgående Antall leverandører på EHF innkomne fakturaer Antall fakturaer på EHF innkomne Driftsstatistikk post/arkiv Registrerte saksnummer* Inngående journalposter* Inngående e-post* Elektronisk skjemamottak *Gran kommune tok i bruk nytt saksbehandlingssytem Derfor er alle saker registrert på nytt i 2011, samt at e-post registreres separat **For 2011 ble det produsert fakturaer for kommunale avgifter, dette året var det bare fakturet to terminer med eiendomsskatt. NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Netto driftsutg, adm, styring, felles- utg, i % av totale netto driftsutg Lønn, adm, styring, fellesutg, i % av totale lønnsutgifter Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter per innbygger i kr Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

94 Eiendomsavdelingen BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Teknisk sjef Årsverk: 57 Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens eiendoms- og bygningsmasse (barnehager, skoler, sykehjem, boliger, kulturbygg, rådhus m.m.), oppgradering av bygg til et vedlikeholdsmessig forsvarlig nivå. Prosjektgjennomføring ved ombygginger. Ansvar for husbanksaker, startlån, botilskudd, m.m. Kjøp og salg av kommunale eiendommer (forhandlinger, avtaler, kjøpekontrakter, tinglysing m.m.). DETTE FIKK VI GODT TIL I Det er gjennomført forprosjekt på EPC. Vedtak i kommunestyret innebærer at energispareprosjekter igangsettes ved en rekke av kommunens bygg. Det er gjennomført prøveprosjekt med avlastningsbrønner for radon i noen av våre leiligheter med høyest radonverdier. Resultatene er positive og de fleste av leilighetene hvor tiltak er gjennomført, er nå nede på godkjent nivå. Det er lagt til rette for fullelektronisering av eiendomsavdelingens dokumentarkiv i P360 med oppstart ANDRE KOMMENTARER Det må jobbes videre med innføring av IK bygg. Det er startet opp revisjon av samarbeidsavtalen mellom eiendom og de andre virksomhetene. Det er jobbet med lukking av avvik på tilsynsrapporter. Det er jobbet med grunnlaget for rammeavtaler. Det er igangsatt arbeid med organisering av driftsavdelingen, (vaktmestertjenesten). Eiendomsavdelingen har vært med på oppstarten av E- Handel. Det er kjørt IK bygg pilotprosjekt på 2 skoler. Rammen for startlån var i utgangspunktet brukt for, men det ble frafall på 3 saker på slutten av året som medførte at hele rammen ikke ble brukt. PERSONALSITUASJONEN Det har vært et vanskelig år for den administrative delen i eiendomsavdelingen. Eiendomssjefen gikk av i januar. Konsekvensen har vært en midlertidig løsning. I tillegg har det vært mye sykefravær i administrasjonen. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Ønskede drift/forvaltningsoppgaver har ikke blitt gjennomført i. Dette er en konsekvens av bemanningssituasjonen i administrasjonen, og mangel på rammeavtaler. Rammeavtaler må på plass slik at det blir enklere å få lukket avvik, og gjennomført vedlikeholdsprosjekter. Nærværet var på 90,7 % i, noe som var en økning på 3 % fra Økningen kommer særlig av godt arbeid i renholdsavdelingen gjennom flere år. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Fortsatt god kvalitet på renholdet i Gran kommunes formålsbygg Fortsatt kontroller/ opplæring /fokus på oppgaver Godkjente rom i flg NS Insta 800 kontrollsystem 70% 83 % Målet for er satt til 70 % godkjente rom Status 3. tertial 83 % godkjente rom. Effektivere utnyttelse av vaktmesterstaben Opplæring i V-Pro, fokusering på gjennomføring og planarbeid. Antall gjennomførte oppdrag ført på V-Pro Det er rapportert 1924 oppdrag inn i V-pro (elektronisk vaktmesterbok) Av disse er 1596 gjennomført 82,9% G R A N K O M M U N E 46 Å R S M E L D I N G

95 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Skaffe oversikt over kommunens eiendommer, bruksområde og tilstandsrapport Avhende overflødig eiendom/boligmasse Vurdere sertifisering/autorisering/ansv arsrett av eget mannskap Utvikle god samhandling mellom vaktmestertjeneste og øvrig virksomhet Gjennomført IK bygg pilotprosjekt på 2 skoler, det var planlagt møte med rektorene for videre gjennomføring i desember, dette ble utsatt til nyåret på grunn av sykdom. Fortsatt under vurdering, konklusjon ikke trukket NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i % av samlede netto driftsutgifter 9,1 7,5 7,3 7,2 7,2 7,5 8,7 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i % av samlede brutto investeringsutgifter 61,8 53,4 32,1 32,1 23,4 30,7 40,2 Trintom skole, nytt og fint anlegg (foto Sissel Skjervum Bjerkehagen avisen Hadeland) Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

96 1.1 Fellestjenester BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Rådmannen. Årsverk: 0 Dette er et område hvor det ligger en del regnskapsmessige og organisatoriske fellesfunksjoner for hele kommuneorganisasjonen. Budsjettområdet samler fellestjenester/-utgifter som avsetninger til deler av ansattes pensjonspremie, ufordelt lønnsvekst, strømutgifter for hele kommunen, samt utgifter til Hadeland skatteoppkreverkontor, som driftes av Lunner kommune. I tillegg rommer området kommunens lærlingeordning og overføringer til Gran kirkelige fellesråd SKATTEOPPKREVEREN FOR HADELAND Skatteoppkreveren for Hadeland er skatteoppkreverkontor for kommunene Jevnaker, Lunner og Gran. Kontoret ble etablert 1. april 2005 og er lokalisert i Lunner kommune. Samarbeidet er inngått med hjemmel i kommuneloven 28a og organisert som administrativt vertskommunesamarbeid i henhold til kommuneloven 28b. Lunner kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Kostnader til drift av kontoret fordeles etter innbyggertall i den enkelte kommune pr Grans andel av kostnaden for er på 46,80 %. Skatteoppkreverkontoret er organisatorisk og administrativt underlagt den kommunale administrasjonen og kommunale myndigheter. Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven og "Instruks for Skatteoppkrevere". Skattedirektoratet/Skatt øst har det faglige ansvaret og instruksjonsmyndigheten overfor skatteoppkreverkontoret i saker vedrørende skatteoppkreverfunksjonen. Resultatkrav fastsettes av Skatt øst i dialog med skatteoppkreveren. Organisering Kontoret har de nødvendige ressursene og kompetansen som skal til for å drive kontoret effektivt. Kontoret vektlegger kompetanseheving blant medarbeiderne. Intern kontroll Basert på skatteoppkreverens rapport, synes kontoret å ha god intern kontroll. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren melder at rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet er i samsvar med gjeldende regelverk. Gran kommunes marginavsetning ble i 2011 hevet fra 8 % til 9 %. Det viser seg at dette fortsatt er noe lavt, men rådmannen ser ikke grunn til å foreslå ytterligere økning i marginavsetningen. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene er i samsvar med gjeldende regelverk. For Gran kommunes del viser utviklingen i restansene en økning i restskatt og forskuddsskatt for personlige skatteytere. Dette skyldes i hovedsak store skjønnsligninger. Lavere restanse vedrørende arbeidsgiveravgift skyldes avskrivninger etter konkurs. Restansen for forskuddstrekk har økt i, noe som skyldes selskapskonkurser i løpet av året. Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontrollen er gjennomført i samsvar med gjeldende regelverk og utføres i tilstrekkelig omfang. I Gran er det i gjennomført kontroll av 33 arbeidsgivere (5,6 %) og det ble avdekket avvik i 25 av kontrollene. STRØMFORBRUK Høye temperaturer og lavt kraftforbruk var et varmt år over hele Europa. I Norge var temperaturen 2,23 grader over normalen, som er det varmeste siden målingene startet for over hundre år siden. I Norden førte mildværet til redusert behov for kraft til oppvarming. I tillegg hadde deler av industrien redusert aktivitet og et redusert energiforbruk. Tall fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot viser at det nordiske kraftforbruket falt med 1 prosent. Forbruks- og kostnadsutviklingen i Gran kommune siste 3 år: Gran: Forbruk:(kWh) Kost eks.mva:nok Pris pr.kwh: 0,64 0,63 0,67 G R A N K O M M U N E 48 Å R S M E L D I N G

97 MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Framtidsrettede websider med god brukerfunksjonalitet Oppdaterte websider med økt «selvbetjening» og «innsynsløsninger» for brukere av kommunale tjenester Karakter for nettkvalitet Norge.no Ingen måling i. Difi har lagt om målingene til å gjelde digitale tjenester for innbyggerne på nett. Tett samarbeid med eksisterende næringsliv Gjennomføre bedriftsbesøk Antall besøk >6 15 Møter med næringsorganisasjonene Antall møter >2 5 Gjennomføre prosjekt for Gran sentrum i samarbeid med Gran handel og håndverk. Utarbeide stedsanalyse og arkitekturveileder Ferdigstillelse Ferdig Legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn Ferdigstillelse Er lagt ut til offentlig ettersyn Nærværet økes % 95 92,1 Tilsette controller Tilsatt 5. mai, startet 18. august Månedlige regnskapsrapporter til formannskapet Gjennomgang av delegasjonsreglement Gjennomført Ikke påbegynt. Avventer gjennomgang av politikerhåndbok og evaluering av politisk organisering. Bidra aktivt til utvikling av Brandbu sentrum Tilskudds midler søkt og innvilget Søkt og fått innvilget stedsutviklingsmidler Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

98 2.2 Grunnskole/SFO/PPT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Grunnskolesjef Årsverk: 242,2 inkluderer lærere, andre ansatte ved skolene, SFO og PPT. Ni barneskoler, en kombinert barne- og ungdomsskole som alle har SFO, og to ungdomsskoler. PPT er fra 1. september organisert under virksomheten barn og familie. Skolenavn Elever 09/10 Elever 10/11 Elever 11/12 Elever 12/13 Elever 13/14 Elever 14/15 Bjoneroa skole Bjørklund skole Fagerlund skole Fredheim skole Grymyr skole Jaren skole Moen skole Sanne skole Solvang skole Trintom skole Brandbu ungdomsskole Gran ungdomsskole Totalt DETTE FIKK VI GODT TIL I Utviklingsprosjektet Læringsmiljø Hadeland (LMH) ble avsluttet ved sommeren etter fire år. Evalueringen av prosjektet viser at arbeidet med sentrale utfordringer som relasjonsbasert klasseledelse, vurdering og hjem/skole-samarbeid har blitt opplevd nyttig og viktig for alle ansatte. Arbeidsformen har gitt lærerne mulighet til faglig påfyll fra utsiden, men kanskje viktigst har muligheten til å diskutere egen og felles praksis vært. Temaene fra LMH tas med videre i skolenes utviklingsarbeid. For andre ansatte (fagarbeider, assistenter etc.) videreføres tematikken i et flerårig kompetanseløft sammen med de andre Hadelandskommunene. Prosjektet kalles LMH 2.0. Ungdomstrinn i utvikling er en fireårig nasjonal satsing for å gjøre undervisningen i ungdomsskolen mer praktisk, variert og relevant. Våre ungdomsskoler er med i satsingen fra høsten. Alle tre skolene har valgt regning som utviklingsområde. Prosjektet baserer seg på skolebasert utvikling. Våre skoler samarbeider med Høgskolen på Lillehammer ut Foreløpige tilbakemeldinger viser at lærerne opplever utviklingsarbeidet som spennende, meningsfylt og praksisnært. Arbeidsformen er nært opp til det vi hadde i LMH. Med regning som ferdighet blir tematikken enda nærmere den enkelte lærers utvikling av egen praksis. Lesing har også vært et viktig område i. Felles metodikk for den første leseopplæringen er videreført. Lærerne på 1. til og med 3. trinn møtes trinnvis i nettverk for å støtte, lære av hverandre og få faglige innspill. Samtidig har vi fra høsten startet opp et 2-årig samarbeid med Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger med etterutdanning i lesing for alle lærerne på trinn. Her er fokuset lesing som ferdighet i alle fag. Lærerne får tilført faglige innspill fra ny forskning, samtidig som de blir utfordret i sin egen praksis. PPT trekker frem spes.ped.nettverk i barnehage. Dette er en arena for veiledning til barnehagene, som fungerer godt. (Tilsvarende arena bør gjenopprettes i samarbeid med skolene.) DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Sent i er det startet opp et arbeid med en felles kommunal plan for et godt psykososialt læringsmiljø for elevene. Vi ser behovet for å tydeliggjøre hvordan vi ønsker at skolene skal arbeide aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø for alle elever. Målsettingen med planen er at den skal inneholde tydelige forventinger til alle G R A N K O M M U N E 50 Å R S M E L D I N G

99 grupper innenfor skolen, samtidig som den skal være en støtte i skolenes arbeid for at alle elever skal oppleve trygghet i sin skolehverdag. For PPT vil utvikling av det systemrettede arbeidet, bruk av mer tid til veiledning og økt kompetanseheving i barnehager og skoler, være prioriterte områder i ANDRE KOMMENTARER I har det blitt arbeidet med en rutine- og planbeskrivelse for det spesialpedagogiske arbeidet. Denne er nå ferdigstilt og vil gi alle som er involvert i prosessene rundt det spesialpedagogiske arbeidet en god støtte. Målsettingen er at dette skal og må være en dynamisk plan, som oppdateres og revideres jevnlig etter hvert som vi videreutvikler vår praksis. Det skoleadministrative systemet som ble innført i 2013 sammen med et SMS-varslingssystem har lettet og forbedret kommunikasjonen med foresatte og gitt skolene bedre oversikt over fravær. Samtidig meldes det om, fra de skolene som har gitt foreldrene tilgang til å se karakterer, anmerkninger, halvårsvurderinger og elevuttalelser, at de opplever det som positivt at skolen blir mer transparent i møte med de foresatte. PERSONALSITUASJONEN Årsverk Grunnskole, inkludert SFO og PPT, har 242,2 årsverk ved utgangen av året. Dette er en liten nedgang fra forrige skoleår. Nærvær Nærværet for grunnskolene er på 93,6 %. Det er en liten bedring fra i fjor. Det er tydelig fokus på nærvær i skolene. Det er i svært liten grad rapportert om fravær som er knyttet til arbeidsplassen eller arbeidssituasjonen, og som arbeidsgiver forsøker vi å tilrettelegge for arbeidstakere som trenger dette. Tilrettelegging er en utfordring, fordi det er få arbeidsoppgaver som ikke involverer direkte arbeid med elever. Deler av virksomheten er svært sårbar ovenfor fravær. Dette fordi det i enkelte tilfeller, som innenfor PPT, ikke er mulig å få inn vikarer. Det er også i perioder vanskelig å få tak i vikarer andre steder som innehar all den ønskede kompetansen. Kompetanse Gran kommune forsøker å være en aktiv arbeidsgiver som gir ansatte mulighet til både videre- og etterutdanning. Vi opplever at det er vanskelig å rekruttere lærere som har den kompetansen som etterspørres. Spesielt vanskelig er det innenfor enkelte av språkfagene som tilbys i ungdomsskolen, men også innenfor fagene matematikk, norsk og engelsk kan det være vanskelig å få tak i god nok kompetanse. Mange søkere har valgt spesialisering innenfor eksempelvis musikk eller kunst og håndverk, men disse kan i liten grad nyttiggjøres ut over de fagene de har sin fordypning i. I tillegg til den kompetansehevingen som berørte alle ansatte gjennom Læringsmiljø Hadeland, har vi lærere som tar annen etter- og videreutdanning. Satsingen på lesing har fortsatt. Våren ble 3 lærere ferdig med leseveilederstudiet på 30 studiepoeng. Totalt har vi nå utdannet ca. 20 leseveiledere. Leseveilederne har tilegnet seg god og nyttig kompetanse som skolene har bruk for. Samtidig er det i en utfordrende ressurssituasjon vanskelig å frigjøre nok tid til at kompetansen kan nyttiggjøres godt nok. Videre har vi ca. 30 lærere på mellomtrinnet som er med i en etterutdanning i lesing som ferdighet i alle fag. Dette strekker seg over et skoleår. I samarbeid med de andre Hadelandskommunene og Karrieresenteret Hadeland er det igangsatt en videreutdanning med studiepoeng i matematikk for lærere på trinn. Her er det Høgskolen i Oslo og Akershus som har det faglige ansvaret. Fra Gran deltar 7 lærere. I løpet av skoleåret /2015 gis alle kroppsøvingslærere i ungdomsskolen etterutdanning i undervisning og vurdering i faget. Dette er i samarbeid med de andre Hadelandskommunene og videregående skole. Det var bare en lærer som gjennom skoleåret 2013/ søkte og fikk dekket sin videreutdanning gjennom ordningen "Kompetanse for kvalitet". Fra høsten er det 3 lærere som innenfor denne ordningen har startet på «regneveilederstudiet» ved Høgskolen i Hedmark. I tillegg deltar to ansatte i PPT i tilsvarende ordning for ansatte i PPT. Her er tema for videreutdanningen rådgivning og veiledning. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

100 Utdanning for skoleledere anses som et viktig virkemiddel for å ha best mulige ledere. I har 2 ledere gjort seg ferdige med totalt 90 studiepoeng. Disse to går nå videre for å ferdigstille master i løpet av I tillegg har to skoleledere fullført del 1 av skolelederstudiet i. En leder har fullført del 2, og fortsetter på studiet for å arbeide seg frem til en master. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status SFO skal være et attraktivt og godt tilbud som foreldre velger for sine barn. Igangsetting av kulturskoletilbud i SFO-tiden i samarbeid med kulturskolen. Andel av elever på trinn som bruker SFO. 75 % 71,5 % Andel brukere er stabilt høyt, og tett opp til måltall. Kulturskolen har gitt tilbud i SFO-tiden ved alle skolene i løpet av skoleåret. Fra høsten vil noen skoler ha kulturskoletilbud i skoletiden, mens andre har i SFO-tiden. Kvalitetsplanen for grunnskolen implementeres Det vises til rapportering gjennom tilstandsrapport for grunnskole Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Arbeide målrettet og systematisk for å fremme et godt miljø, jf. kap 9A i Oppl.l. Bruke pedagogisk analysemodell for å sikre det systematiske arbeidet for et godt og mobbefritt skolemiljø. Utvikle og følge opp lærernes kompetanse i klasseledelse Vurdere behovet for en felles gjennomgående sosial læreplan, med aktiviteter og tiltak. Evt. ny plan med forslag til aktiviteter og tiltak fremlegges til politisk orientering/diskusjon/godkjen ning Fra elevundersøkelse n om mobbing på 7. trinn 10. trinn (Skala 1-5, hvor 1 er best) 1,2 1,4 1,3 1,5 Elevundersøkelsen ble gjennomført høsten 2013, men resultatet ble publisert mai. Ny undersøkelse gjennomført høst. Resultat ikke offentliggjort ennå. 7. trinn har de siste 5 årene variert mellom 1,3 og 1,4, og resultat for forrige skoleår er på samme nivå. For første gang er det publisert andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Andelen i Gran er tilnærmet lik nasjonal andel på i overkant av 5 %. Det er en litt høyere andel gutter enn jenter som opplever mobbing. 10. trinn har de siste 5 årene variert mellom 1,4 og 1,6. Resultat inneværende skoleår er på samme nivå. For 10. trinn er det 9,7 % som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Andelen i Gran er mer enn 4 % høyere enn nasjonalt. Det er en litt høyere andel gutter enn jenter som opplever mobbing. Relasjonsbasert klasseledelse er et tema som det arbeides for å styrke ved flere skoler. Før jul ble arbeidet med en kommunal plan for et godt og inkluderende skolemiljø startet. Planen ferdigstilles i løpet av våren G R A N K O M M U N E 52 Å R S M E L D I N G

101 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen Redusere antall elever som blir kjørt til skolen Skolene arbeider kontinuerlig for at flest mulig elever skal nyttiggjøre seg aktiv transport til/fra skolen. Det vises også til samarbeidsprosjektet rundt skolevei til Trintom og GUS, jf. orientering i KST 4. september. I skolehverdagen har Trivselslederprogrammet (TL) ført til økt aktivitet for mange i friminuttene. Fra høst er TL sagt opp grunnet forholdsvis høye kostnader. Aktiviteter i friminutt vil allikevel bli videreført. Via Fylkesmannen i Oppland har Brandbu ungdomsskole søkt og fått midler til en Tuftepark («hinderløype»). Dette kan gi elevene mulighet for nye aktiviteter i friminutt. Det er behov for en kommunal egenandel for oppsett av hinderløypa. Grunnet endringer i byggeprosjektet for BUS er midlene overført til Dersom midlene ikke brukes i 2015 må de tilbakebetales. Gi alle elevene tilpasset opplæring med vekt på inkludering i det sosiale og faglige fellesskapet. PPT skal bidra til fortsatt fokus på tilpassa opplæring slik at behovet for spesialpedagogisk opplæring ikke øker. Andel elever med vedtak spes.ped < 7 % 8,1 % Tallet er beregnet ut fra det som er innrapportert fra skolene. Det er en økning i andel. Gran har en høy andel elever fra andre kommuner. Denne gruppen er overrepresentert ifht behov for spesialundervisning. Hvis vi bare ser på elever fra Gran er andel ca. 6,7 %. PPT bidrar til skolene med veiledning og systemrettet arbeid. Samtidig opplever skolene det som utfordrende å gi elever tilfredsstillende utbytte innenfor ordinær undervisning, og spes.ped. er høyere enn ønsket. PPT har som satsingsområde å få ned antall henvisninger som gjelder moderate lese/skrivevansker. Redusere saksbehandlingstiden Ventetid, generelt: Tida fra henvisning er mottatt og til PPT igangsetter sitt arbeid, skal være maks 2.mnd. Andel saker innenfor 2 mnd 96 % Alle saker påbegynt innen fristen. 44 nye henvisninger på elever i skolen. Barn i beredskaps- og fosterhjem krever mye arbeid i forhold til innhenting av opplysninger, samarbeid med andre instanser og hjemkommune, og veiledning til skole. Dette kan i noen tilfeller binde opp mye tid i periode for PP-rådgiverne. Ventetid - Førskolebarn og barn i småskolen (1-3.kl) - tida fra henvisning mottatt til PPT er i gang med arbeidet sitt, skal være maks 1 mnd. Andel saker innenfor 1 mnd 98 % Alle saker påbegynt innen fristen. Se ovenfor. 17 nye henvisninger på barn i barne-hagealder. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

102 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Elevtall per 1. desember Barneskoler Prognose høst 2015 Bjoneroa Bjørklund Solvang Fredheim Fagerlund Moen Jaren Trintom Sanne Grymyr Sum årstrinn Sum årstrinn Sum barneskoler Ungdomsskoler Prognose 2015 Bjoneroa Brandbu Gran Sum årstrinn Sum elever totalt Statistikk «flytende kretsgrenser ungdomsskoler» skoleårene framover 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 Elever som skal fra Bjørklund, Solvang, Fredheim, Fagerlund og Moen til BUS Elever som skal fra Jaren, Trintom, Sanne og Grymyr til GUS Totalsum minus Bjoneroa NØKKELTALL SFO FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til SFO, i % av samlede netto driftsutgifter 0,7 0,6 0,6 0,4 0,5 0,4 0,4 Netto driftsutgifter til SFO, per innbygger 6-9 år Dekningsgrad Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, i % 77,2 74,5 75,4 74,6 69,7 54,5 59,3 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass, prosent 10,7 2,1 9,1 16,2 9,3 38,5 54,9 Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO, per komm. bruker G R A N K O M M U N E 54 Å R S M E L D I N G

103 NØKKELTALL GRUNNSKOLEN FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til grunnskole, i % av samlede netto driftsutgifter 29,8 26,1 25,1 24,7 24,6 25,1 24,0 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, i % 3,8 4,7 3,3 3,2 3,2 5,4 5,5 Andel elever i grunnskolen som får tilbud omskoleskyss, i % 47,8 43,3 46,3 46,7 42,8 39,1 23,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, i % 7 6,8 7,2 7,5 8,1 8,6 8,1 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 17 17,8 16,0 14,6 15,6 17,8 17,4 Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Utgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Lønnsutgifter til grunnsk., per elev Gj.snittlig gr.størrelse,1.-10.årstrinn 12,6 12,7 13,0 13,3 13,2 12,9 13,6 Gj.snittlig gr.størrelse,1.-4.årstrinn 12,4 13,2 12,8 13,0 12,5 12,2 13,3 Gj.snittlig gr.størrelse,5.-7.årstrinn 11,8 11,7 12,0 12,2 12,2 12,3 13,0 Gj.snittlig gr.størrelse, 8.til 10.årstrinn 13,7 13,3 13,0 15,7 15,1 14,3 14,3 Skoleskyss lavere andel elever med skoleskyss skyldes i første rekke størrelse på elevkull, og hvor elever er bosatt. Utgifter netto/brutto i var det hovedoppgjør. Lærerne hadde et forholdsvis godt lønnsoppgjør, og dette gjenspeiler seg i økte kostnader. Andel elever med spesialundervisning en noe høyere andel enn tidligere. Gran har en høy andel elever fra andre kommuner, som bor i beredskaps- eller fosterhjem. I underkant av 20 % av elevene som får spesialundervisning i Gran kommer fra andre kommuner. Dette påvirker også faktorer som utgift pr. elev. Sanne skole på Granavollen Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

104 2.3 Barnehager BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Barnehagesjef Antall årsverk: 74, (inklusive årsverk knyttet til barn med behov for spesialpedagogiske tiltak, barn med nedsatt funksjonsevne/minoritetsspråklige barn i sektoren). Barnehagesjef er godkjennings- og tilsynsmyndighet for alle barnehager i kommunen og har ansvar for total tilskuddsramme for ikke kommunale barnehager fra I alt går 629 barn i barnehage i Gran fordelt på 16 barnehager. Barnehagesjef er øverste leder for drift av 7 kommunale barnehager med 288 barn. De kommunale barnehagene ledes av styrer. Bjørklund- og Bjoneroa barnehage har fra høsten etablert felles styrerressurs. Det samme gjelder Leikvoll og Moen barnehage, men for disse barnehagene er det kun som en midlertidig ordning. DETTE FIKK VI GODT TIL I Gran kommune har et nært samarbeid med ikke kommunale barnehager. Det er også et samarbeid mellom styrere i kommunale- og private barnehager. Det har over tid vært en felles satsing på kompetanse i sektoren, hvor de fleste av de ikke kommunale barnehagene deltar. Det arrangeres årlig felles planleggingsdager og kurs for alle ansatte i sektoren. Kommunen inviterer også til månedlige fellesmøter for ledere/styrere i kommunale- og ikke kommunale barnehager. Styrerne gir gode tilbakemeldinger både på innholdet og samarbeidet. Gran kommune ble i 2012 pilotkommune i Oppland gjennom prosjektet Barns trivsel som er en satsing initiert av Fylkesmannen i Oppland. Arbeidet er videreført også i, i et samarbeid mellom kommunene på Hadeland. 12 barnehager deltar, men øvrige er invitert når det arrangeres fagdager. Prosjektet finansieres i hovedsak av midler fra Fylkesmannen i Oppland, organisering av prosjektet og veiledning ivaretas av kommunen. Språkkompetanse er grunnlaget for sosial samhandling og tilegnelse av kunnskap for alle barn og for minoritetsspråklige barn blir dette særlig viktig. Det er 52 barn med minoritetsspråklig bakgrunn i våre barnehager, de fleste har en kommunal plass. Årsaken er at det er kun kommunen som prioriterer disse barna i sine opptakskriterier. For å øke kompetansen på området har kommunen prioritert videreutdanning for 4 pedagoger innenfor området flerspråklighet og andrespråkspedagogikk og flerkulturellpedagogikk Barnehageområdet har over tid satset på et spesialpedagogisk team som ivaretar spesialpedagogiske tiltak i kommunale- og ikke kommunale barnehager. Teamet bidrar også med observasjon, kartlegging, veiledning ute i barnehagene. Temaet er organisert under barnehagesjef og har et nært samarbeid med PPT. Barnehagene gir gode tilbakemeldinger på arbeidet som gjøres, er positive til organiseringen av tiltaket og satsingen på kompetanse på dette området. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Fem av seks kommunale barnehager driver i lokaler som ikke er bygd til formålet. Dette fører til unødvendig tungvint drift, noe som ei utfordring både personalmessig og økonomisk. Ny kommunal barnehage på Fagerlundtomta vil bedre den driftsmessige situasjonen, og i tillegg økes kvaliteten på tjenenesten for barn og foresatte. ANDRE KOMMENTARER Barnehagen er blitt en del av utdanningsløpet, det er et sterkere fokus på barnehagen som læringsarena. Det forskes mer på de yngste barna og det pekes i større grad på sammenhengen mellom barnets fungering i barnehagealder på ulike utviklingsområder og skoleprestasjoner senere. Rammefaktorer som bemanning, ansattes utdannelse, gruppestørrelse og lokaler har en betydning for kvaliteten i barnehagen (strukturelle kvaliteter). I tillegg pekes det på viktigheten av prosesskvaliteten i barnehagene som omhandler kvaliteten på relasjoner og interaksjoner mellom de ansatte og barn, blant de ansatte, mellom de ansatte og foreldre og mellom barna i barnehagen. Andre viktige elementer er planlagt pedagogisk innhold og planlegging og tilrettelegging av sosial inkludering. G R A N K O M M U N E 56 Å R S M E L D I N G

105 fagtemaet drøftes videre i personalgruppen i egen barnehage. Det utarbeides refleksjonsnotat som grunnlag for veiledningen, og barnehagene tilbys veiledning i grupper. Det gis gode tilbakemeldinger både på faglig innhold og prosessen i den enkelte barnehage. Denne reinen var snill.. PERSONALSITUASJONEN Barnehageområdet har satset på kompetanseutvikling sammen med Jevnaker- og Lunner kommune over tid som nevnt før. Det gjennomføres felles fagdager for alle ansatte, Det jobbes mye med sykefraværsoppfølging i løpet av året, men fortsatt er det høyt fravær i noen av barnehagene. Smittepresset i barnehagene er høyt, noe som fører til sykefravær og som igjen utfordrer mht kvaliteten på tilbudet i perioder. Sykefravær og tilstedeværelse er et tema både i kommunale og private barnehager. Generelt er styrerne gode på personaloppfølging, og det har vært et ekstra fokus på å følge opp fravær, men vi er fortsatt ikke i mål. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Barnehagene skal øke tilstedeværelsen blant de ansatte Øke kvaliteten i barnehagene gjennom arbeidet med forskningsprosjektet Barns Trivsel Tettere oppfølging av sykemeldte og samarbeid med Nav rundt forebyggende tiltak. Arbeide med tiltak i egen barnehage med utgangspunkt i resultatene fra trivselsundersøkelsen. Gjennomføre oppgaver, kurs og veiledning knyttet til forskningsprosjektet. Nærvær 91,6 Det arbeides godt med oppfølging av sykefravær i samarbeid med personalavdelingen. Fortsatt er tilstedeværelsen for lav. Barnehagene har gjennomført tredje arbeidsoppdrag i kompetansesatsingen. Barnehagene gir gode tilbakemelding mht innhold og arbeidsmetoder i prosjektet. Arbeidet videreføres i 2015 i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Kurs er gjennomført i samsvar med planen. Bedre de fysiske rammebetingelsene i kommunale barnehager Følge opp vedtak fra utbyggingsplanen: - utrede bygging av ny kommunal barnehage - utreder videre drift i Solheim - utrede kommunal eller privat driftsform i Bjørklund og Grymyr krets. Utført Arbeidet er igangsatt Utbedre inngangspartiet/skjermet vognplass i Bjoneroa barnehage. Utført Forutsetningene er endret noe, pga redusert antall barn i barnehagen. Arbeidet vil i hovedsak dreie seg om forbedring av inngangspartiet og andre nødvendige investeringer. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

106 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Fleksibelt barnehagetilbud med et tilstrekkelig antall barnehageplasser som takler svingninger i etterspørselen i løpet av året og fra år til år. Etablere plasser fra januar, for barn uten rett til pass. Stk Gran kommune kan etablere ekstra plasser ved Bjørklund barnehage. Dette krever en del investeringer. I tillegg vil utvidet barnehagedrift påvirke skoledriften. Det er fra høsten tatt inn noen barn uten lovfestet rett til plass i barnehagene i Gran. NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Produktivitet: Korr. brutto dr.utg. i kr. pr barn i komm. barnehage. Utdypende tjenesteindikatorer Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Gruppe 10 Landet u/oslo 11,5 10,7 10,8 11,1 13,6 14, ,3 91,4 91,5 90,1 88,1 88,2 90,9 100,2 98,7 97,4 95,5 95,2 95,4 97,1 21,6 21, ,9 10,1 6,8 3,8 78,4 78, ,1 89,9 93,2 96, Oppholdsbetaling 15,1 14,9 14,4 14,3 14,1 14,4 14,3 Statstilskudd 52,5 0,7 1 0,9 0,7 1 1,2 Kommunale driftsmidler 32,4 84,4 84,6 84,8 85,2 84,6 84,5 Netto driftsutgifter barnehage- sektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter viser at Gran kommune bruker mindre på barnehageområdet enn andre kommuner vi sammenligner oss med. Gran kommune har investert lite på barnehageområdet og sektoren er preget av en nøktern drift. Behov for utbedringer av barnehagelokaler og nybygg vil øke investeringskostnadene, men vil bidra til effektivisering og høyere kvalitet på drift. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, viser at Gran kommune bruker ca 9000 mindre pr innbygger enn sammenlignbare kommuner. Dette underbygger forklaringene nevnt i forrige avsnitt. Andelen barn med oppholdstid 33 timer i uken eller mer øker. Dette har vært en tendens over tid, og som trolig vil fortsette. Gran kommune ligger fortsatt laver enn sammenlignbare kommer på dette området. Konsekvensen er behov for flere barnehageplasser i kommunen. Oppholdsbetalingen i Gran er litt lavere enn kommuner vi sammenligner oss med, noe av årsaken ligger i tilbudet om inntektsgradert foreldrebetaling. G R A N K O M M U N E 58 Å R S M E L D I N G

107 2.5 Voksenopplæring BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Kultursjef Årsverk: 0 Fra og med høsten 2010 blir det ut fra vedtak gitt tilbud om spesialundervisning. Kommunene har i flg. Opplæringslovens 4 A-1 og 4 A-2 en plikt til å gi hhv. grunnskoleopplæring og spesialundervisning på grunnskolens område til voksne som etter sakkyndig vurdering har slikt behov. Fra og med 2011 fikk voksne som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter (lesing, regning og digitale ferdigheter) rett til slik opplæring. I henhold til introduksjonsloven 18 er det også kommunene som har ansvaret for å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne personer. Gran og Lunner kommuner har siden 2002 samarbeidet om voksenopplæring etter opplæringslovens 4a-1 og introduksjonslovens 18, med Lunner kommune som vertskommune. Det samarbeides også med Karieresenteret Hadeland. Det er etablert en samarbeidsavtale med Lunner kommune rundt voksenopplæringen. DETTE FIKK VI GODT TIL I Alle de tidligere ema-elevene (enslige mindreårige asylsøkere) kom inn på Hadeland VGS. Vi fortsatte samarbeidet med Karrieresenteret, først med et salg- og servicekurs for innvandrere, deretter et nytt helse- og omsorgsarbeiderkurs for minoritetsspråklige (oppstart høsten ). DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Opprettholde høy kvalitet på arbeidet og tilrettelegge opplæringen slik at alle har utbytte av den. ANDRE KOMMENTARER Elevtallet er stabilt høyt og var totalt over 240 ved utgangen av. Nedtaket i bosetting av flyktninger fra 70 til 54 totalt, vil medføre reduserte inntekter på mellom %. Elevnedgangen vil skje gradvis og noe av utfordringen vil være å tilpasse driften til elevtallet. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Alle som har behov for grunnskoleopplæring, skal kjenne til tilbudene som finnes og motiveres for deltakelse. Gjennomføre eksamensrettet grunnskoleopplæring over to år for de som har behov for det. 2-årig tilbud i alle 5 fag Andel elever med bestått grunnskoleopplæring etter endt opplæringspe riode 100 % Alle 14 elever fra grunnskolen på VO har søkt og kommet inn på Hadeland videregående skole. Det var 69 søkere til grunnskolen skoleåret 14-15: Grunnskolefag gis til totalt 56 elever ved VO. 22 elever går ettårig, eksamensrettet løp 21 elever går toårig løp 13 elever får nybegynneropplæring i engelsk og matte i tillegg til norsk. Gjennomføre eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne. 1-årig tilbud i alle 5 fag 100 % 20 elever i eksamens rettet grunnskole, ca. 50 % fra Gran 20 elever var oppe i ett eller flere fag i grunnskole for voksne. 7 fikk fullt vitnemål 13 fikk kompetansebevis. 2 elever strøk i engelsk, ellers bestod alle elever muntlig og skriftlig eksamen. Tilby spesialundervisning etter Oppl.l. 4A-2. Alle med sakkyndig vurdering får tilbud Andel elever med tilrådning som får spesped. 100 % Alle med tilrådning får tilbud. 100 % Antallet elever med vedtak om spesialundervisning etter 4a-2 er reduseres fra høsten. Gran har 3 SPU elever i - 15, mot 6 forrige skoleår Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

108 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Alle fremmedspråklige elever gjennomfører nasjonale norskprøver før de avslutter norskopplæringa. Nytt mål grunnet nye prøver fra mai : Digitale prøver måler på 3 nivåer: A1 helt nybegynner A2- nybegynner pluss B1- litt viderekommende A1 er ikke sluttmål, bestått A2 eller B1 regnes som bestått Bestått muntlig: A2 og B1 Bestått skriftlig: A2 og B1 Skriftlig høyest prøve 22 stk: 1 fikk A1 16 fikk A2 6 fikk B1 Lavest prøve: Mål bestå A2: 8 kandidater 4 bestod A2 4 fikk A1 Nye prøver innført vanskelig å si noe sikkert, men tolkning av tendens i : Vi lykkes litt dårligere enn landsgjennomsnittet på B1 (13 % mot 20 %) VO lykkes bedre enn landsgjennomsnittet på A2 (39 % mot 23 %) Og vi har så vidt flere enn landsgjennomsnittet som ikke består A1 (3 % mot 1 %) *Elevtelling per : 197 elever i norsk og samfunnskunnskap (34 elever fra Lunby, ikke med i tellinga). Tendens: Vi forventer enn % fordeling av elever mellom Gran/Lunner ut. Dette kan endres fordi Lunner har vedtatt å bosette færre i årene som kommer. Dermed kan andel elever bosatt i Gran bli høyere, og dermed øker kostnaden for Gran. STATISTIKK ELEVER PR INTRO- ELEVER* ANDRE ELEVER MED RETT/PLIKT** SPU 4A-1 BETALINGS- ELEVER*** SUM LUNNER SUM Merknader * de 40 elevene fra Lundby (Lunners ansvar) er ikke medregnet her. ** i tallene ligger også grunnskoleelever med rett/plikt (egen GSI-rapport for grunnskolefag) *** høsten hadde vi ingen kveldskurs for betalingselever SPU-elever her er 4 av 6 norske NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til voksenopplæring, i % av samlede netto driftsutgifter 0,6 0,5 0,5 0,9 0,8 0,5 0,4 G R A N K O M M U N E 60 Å R S M E L D I N G

109 3.0 Helse- og omsorgstjenesten - overordnet BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Etter omorganisering fra er 3.0 virksomhetsområde fordelt på virksomhetene helse og omsorg og barn og familie. Rådmannen rapporterer på målene fra under gammelt virksomhetsområde. MÅLOPPNÅELSE - OVERORDNEDE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Brukere med omfattende behov skal sikres en tjeneste av god nok kvalitet Helse og omsorg vil være første enhet som iverksetter KF Kvalitetsstyring. Sammen med Lean vil fokus på kontinuerlig forbedring bidra til måloppnåelsen. Utvikle en helhetlig forståelse for, samt synliggjøring av forebyggende innsats der blikk for hverdagsmestring og hverdags rehabilitering er sentralt. Implementer hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode innen for helse- og omsorg, hjemmetjenesten Antall brukere som deltar i hverdags rehab-ilitering 20 Det ble søkt prosjektmidler for innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten, som vi ikke fikk. Arbeidet er igangsatt, og implementeres gradvis inn i tjenestene Utvikle en helhetlig forståelse for, samt synliggjøring av forebyggende innsats i helse og omsorg. Synliggjøre den rolle helse og omsorg skal ha i det helhetlige folkehelsearbeidet Utvikle en strategiplan for forebyggende arbeid i helse og omsorg Jobbe systematisk for å bedre tverrfaglig samarbeid, gjennom å utarbeide gode interne rutiner for bruk av individuell plan som et verktøy på tvers av seksjoner og virksomheter. Strategidokument utarbeidet Utarbeidelse av dokumentet er ikke blitt prioritert på grunn av kapasitetsproblemer. Gran kommune er i nettverksgruppe for koordinerende enhet, koordinator og IP (hele Vest- Oppland) Rutiner for bruk av IP Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

110 3.1 Psykisk helsetjeneste BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Barne- og familiesjef Årsverk: 19,8 Psykisk helsetjeneste ble etter ny organisering i kommunen en del av virksomheten barn og familie. Tjenesten tilbyr individuelle samtaler og oppfølging av personer med psykiske lidelser eller personer i vanskelige eller kritiske livssituasjoner, både voksne, barn og unge og deres familier. Psykisk helsetjeneste samarbeider med de ulike tjenestene i egen kommune samt spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjonene. Dagsenter for psykisk helse, på Haugsbakken, gir tilbud om ulike aktiviteter på dag- og kveldstid, 3 dager i uken. Haugsbakken er et botilbud til mennesker med psykiske lidelser. Tilbudet består av leiligheter med nærhet til heldøgns bemanning (12 leiligheter, samt 2 avlastningsleiligheter til korte opphold). Psykisk helsetjeneste organiserer kommunens kriseteam. Gruppen har fem medlemmer fra psykisk helsetjeneste og representanter fra kirke, politi og lege. Kriseteamet er en «krise- gruppe» som koples inn når det ordinære hjelpeapparatet ikke er tilstrekkelig. DETTE FIKK VI GODT TIL I I løpet av er driften på Haugsbakken videreutviklet. Dette botilbudet, med nærhet til bemanning, er viktig for at de som trenger det skal «klare å bo». Alle leilighetene på Haugsbakken er nå bebodd. Det har også vært stor aktivitet i de øvrige tjenestene i psykisk helsetjeneste. På dagsenteret på Haugsbakken er det opp mot 20 personer innom i løpet av en dag. Det er også mange henvisninger til behandlings- og oppfølgingsteamet. Fra 2013 er økningen i antall brukere på 26%. på, både i.f.t. fysisk aktivitet og andre gode effekter av det å være med i gruppe over tid. Aktiviteten er flyttet til nytt treningsrom i kjelleren på rådhuset. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Det vil arbeides med å etablere en treningsgruppe til, i nytt treningsrom. Psykisk helsetjeneste vil satse videre på kompetanseutvikling for best å kunne hjelpe brukere med ulike behov. ANDRE KOMMENTARER I 2015 vil psykisk helse, som del av ny virksomhet barn og familie, være en viktig bidragsyter i det å arbeide for tidlig og helhetlig innsats. Psykisk helse deltar i utviklings- og opplæringsprogrammet Tidlig inn, sammen med både øvrige tjenester i virksomheten barn og familie og samarbeidspartnere i andrelinjetjenesten. Tjenesten opplever en stor økning i antallet brukere, samt også økning i antallet komplekse saker. Dette må ses i sammenheng med samhandlingsreformen. Økningen i antall og kompleksitet, er en utfordring for tjenesten både med hensyn til kapasitet og kompetanse. Situasjonen understreker nødvendigheten av et nært samarbeid med andrelinjetjenester innenfor helseforetakene. PERSONALSITUASJONEN Personalgruppa i psykisk helsetjeneste er stabil. Det er lett å rekruttere personer med ønsket kompetanse. Psykisk helsetjeneste teller i dag 28 ansatte fordelt på 19,8 årsverk. Med utgangspunkt i økende antall komplekse saker, prioriteres det å legge til rette for videreutdanning innenfor viktige felt i tjenesten. Vi har i hele hatt treningsgruppe en gang i uka, på Hapro. Dette har etter hvert blitt en etablert aktivitet, som flere har stor nytte av å være med G R A N K O M M U N E 62 Å R S M E L D I N G

111 MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Tidlig innsats for å forbygge psykiske lidelser i befolkningen Etablere grupper for engstelige og unnvikende ungdom Etablere grupper for foreldre med engstelige og unnvikende barn Antall >=1 1 Gruppe for foreldre med engstelige og unnvikende barn er gjennomført vår. Har ikke hatt nok aktuelle kandidater til å gjennomføre gruppe for engstelige og unnvikende ungdom. Starter opp gruppe for foreldre januar Bidra til økt fysisk aktivitet Ukentlig treningsgruppe med økt deltagelse Antall deltakere i snitt Snitt på 6 8 Økning i antall deltakere i snitt. Øke andelen mennesker med psykiske lidelser som kommer ut i ordinært arbeid Deltakelse i prosjekt med NAV (IPS) Forutsetter samarbeid mellom bruker, behandler og jobbspesialist Antall personer 6 23 Antall deltakere i IPS 23. (34 innmeldt fra oss, men 11 kom i kontrollgruppe i forskningsprosjektet) Bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal mestre dårlige perioder Tilby avlastningsopphold på Haugsbakken Antall opphold Til sammen 20 opphold i avlastningsleilighetene. STASTATISTIKK OG DOKUMENTASJON Totalt antall personer med direkte oppfølging fra psykisk helsetjeneste: Haugsbakken 5 i full drift i løpet av Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

112 3.2 Helse BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN HELESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Øverste leder: Barne- og familiesjef Leder for helsesøster- og jordmortjenesten Årsverk: 9,2 Helsesøstertjenesten ivaretar helsefremmende og forebyggende arbeid med opplysende og rådgivende virksomhet. Helsesøstertjenesten fokuserer på metoder og prosesser som gjør foreldre, barn og unge i stand til å kunne påvirke faktorer som fremmer helse, trivsel og mestring. Det blir arbeidet med dette ved helsestasjonen, skolehelsetjenesten og ved helsestasjon for ungdom. I samarbeid med kommunelegen arbeider seksjonen med smittevern og miljørettet helsevern. Seksjonen har i tillegg ansvar for reisevaksinasjon. Jordmortjenesten følger de gravide gjennom svangerskapet og tilbyr i spesielle tilfeller også følgetjeneste til sykehuset. Jordmor er ansvarlig for oppfølgingstilbudet «Gravid og i arbeid» til alle gravide som er ansatt i Gran kommune. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN FYSIOTERAPI-, ERGOTERAPI- OG LEGETJENESTEN Øverste leder: Virksomhetssjef helse og omsorg Seksjonsleder for fysio-, ergo og legetjenesten Årsverk: 16,31 Årsverk i fysio- og ergoterapitjenesten: 11,8 stillinger (inklusive innsatsteamet, frisklivsveileder i frisklivssentralen og vaktmestre hjelpemidler) og 8,9 driftshjemler for private fysioterapeuter. Årsverk i legetjenesten: Fastlegeordning med 13 leger som i tillegg utfører kommunale oppgaver tilsvarende 1,81 stilling (sykehjemslege, helsestasjon, legevakt) samt turnuskandidat. Kommunal legevakt har 2,7 stillinger som sykepleiere i tillegg til lege på vaktordning. Kommuneoverlegen (ligger administrativt under rådmann) har ansvaret for medisinskfaglig rådgivning, miljørettet helsevern og er faglig ansvarlig for legetjenesten og er i 40% av stillingen rettet mot arbeid for helse og omsorg. Fysioterapi ytes overfor helsestasjon, barnehage, skole, hjemmeboende, sykehjemsbeboere og på private institutt. Arbeidet er av helsefremmende, forebyggende og kurativ art. Ergoterapeutene yter tjenester til personer som har eller står i fare for å få problemer med å utføre sine daglige gjøremål av helsemessige årsaker eller funksjonsnedsettelse. De har en viktig rolle i hjelpemiddelformidlingen gjennom søknader og tilpassing av tekniske hjelpemidler, samt oppfølging og trening i forbindelse med dette. Ergoterapeut er kontaktperson for hjelpemiddelsentralen-nav. Innsatsteamet er tverrfaglig og består av ergoterapeut, sykepleier og fysioterapeut. De møter den enkelte brukers ønske og behov for opptrening/endring og tiltakene baseres på hva den enkelte trenger for å komme i gang og få et mest mulig selvstendig og aktivt liv i hjem og nærmiljø. Det er tett samarbeid mot avdelingen for øvrig og andre tjenester. Tjenestene bidrar og er et ledd i behandlingskjeden for å nå målet om at den enkelte skal bo og ha et mest mulig selvstendig liv hjemme og har vesentlige oppgaver innenfor rehabilitering og koordinering av rehabilitering. Lunner og Gran legevakt: Felles interkommunal legevaktordning er lokalisert sammen med de øvrige nødetatene i det nye nødetatsbygget. Legevakta har som oppgave å behandle tilstander som trenger øyeblikkelig hjelp og er betjent utenom legesentrenes åpningstid. Den betjenes av vakthavende lege og ansatt sykepleier. Legevakta kan tilby råd pr telefon, konsultasjon ved legevakten, direkte sykehusinnleggelse, råd om kontakt med lege i kommunen på dagtid og unntaksvis utrykning av lege. Den er ikke åpen for «drop in» konsultasjoner- kun etter avtale. En må ringe legevakt for avtale. Lunner og Gran legevakt dekker begge kommunene og yter tjenester overfor sykehjemmene i begge kommuner. Nattlegevakt er fortsatt på Gjøvik. G R A N K O M M U N E 64 Å R S M E L D I N G

113 DETTE FIKK VI GODT TIL I Helsesøster og jordmortjenesten: Helsesøster- og jordmortjenesten har arrangert og hatt stor deltakelse på foreldrekurs hvor metoden COS-P er benyttet (Circle of Security-Parenting). Metoden har som mål å fremme trygg tilknytning mellom barn og omsorgspersoner, og har vist seg som en virkningsfull metode i arbeidet. Helsestasjon for ungdom er en veldrevet og godt besøkt tjeneste som drives i samarbeid med Lunner kommune. Helsestasjon for ungdom er på Gran helsesenter, men det jobbes med å finne nye lokaler, da leieavtalen med Gran helsesenter bare varer ut Innsatsteamet og ergo- og fysioterapitjenesten: Innsatsteamets arbeid er fremtidsrettet og er en viktig brikke når det gjelder målet om at den enkelte skal kunne bo hjemme lengst mulig. De har i hatt ansvar for igangsetting av hjemmetrenere og hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten og dagsenter. Det er et tett samarbeid med øvrig tjeneste og viktige bidragsytere i arbeidet med å dreie tjenesteytingen fra institusjonsomsorg mot hjemmebaserte tjenester. Legetjenesten: Kommunen har tildelt to nye fastlegehjemler. Dette har gitt positive effekter som kortere ventetid for legetimer og større valgmulighet for å kunne velge fastlege. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Gran kommune har gode rutiner for nyankomne flyktninger, men på grunn av personalsituasjonen har det vært utfordrende å gjennomføre disse i Styrking av helsesøstertjenesten er prioritert til dette arbeidet, slik at en i større grad skal kunne følge rutinen. ANDRE KOMMENTARER Det er gjennomført lean-prosesser i større deler av tjenestene. Det har tydeliggjort ulike forbedringsområder blant annet rundt formidlingsprosessen av hjelpemidler. En ser at det er potensiale for forbedring innenfor digitalisering, forbedring/ forenkling av registreringssystemet og samkjøring mot øvrige fagsystemer. Fysioterapi i privat praksis: Det har vært lange ventelister i privat praksis i flere år. For å kunne holde ventetiden nede har de selv hatt et bevisst forhold til å ha en gjennomstrømming. Det merkes et økende press fra sjukehus og henvisende instanser. Det er utarbeidet en prioriteringsnøkkel for å kunne håndtere henvisninger lettere. En ser at det betyr ekstra lang ventetid for enkelte grupper. Det meldes om ventetid på en til to måneder, selv for dem som er høyt prioritert. Ved psykomotorisk fysioterapi er ventetiden for behandling enda lengre. Ventetiden er opptil seks måneder, avhengig av prioritering. PERSONALSITUASJONEN Tjenestene har høyt nærvær og stor arbeidsbelastning, med samvittighetsfulle medarbeidere. En ser utfordringer med tanke på overbelastning. Det er avdelinger med høyt kompetansenivå. Samhandlingsreformen og målet om at folk skal bo hjemme lengst mulig betyr økte oppgaver på ergo- og fysioterapiavdelingen, da de er sentrale i opptrening, rehabilitering og tilrettelegging for dette. Helsesøstertjenesten har utfordringer knyttet til økte oppgaver ved ivaretakelse av flyktninger. Nærværet ved helsesøster og jordmortjenesten er 97,9 %, ved ergo- og fysioterapiavdelingen 96 % og ved legetjenesten er nærværet på 98,1 %. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Bidra til å øke andel barn og unge som tilfredsstiller anbefalte krav til daglig fysisk aktivitet. Helse tjenesten skal bidra med sin kompetanse for å øke fysisk aktivitet i skole og barnehage. Antall besøk i skole og barnehage 10 Ulike tiltak gjennomf ørt Besøk/møter i barnehager 2 gjennomført høst. God skolestart høst 9 skoler gjennomført Generelt forebyggende arbeid i barnehager, skoler fokus på fysisk aktivitet Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

114 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Tidlig innsats for å forbygge psykiske lidelser i befolkningen Stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Bidra til gjennomføring av programmet Zippys venner i skolen. Etablere gruppe for engstelige unnvikende ungdom. Antall grupper 7 Svømmegrupper gjennomføres kontinuerlig. Fysioterapeuter deltar i barselgrupper fokus på samspill, motorikk og aktivitet (7) ja Ja Gjennomføres dette går kontinuerlig Etablere gruppe for foreldre med engstelige/unnvikende barn. 1 0 Ikke tilstrekkelig antall til oppstart av gruppe Gjennomføre ressursgruppe-samlinger for yngre mødre i samarbeid med Frivilligsentralen 1 1 Gruppen er etablert og starter i jan 15 Ja Ja Ressursgruppe pågår i frivilligsentralens lokaler. Bidra til å til sunt kosthold og økt aktivitet blant barn og unge. Øke fokuset på fysisk aktivitet og kosthold på helsestasjonen Gi flyktninger og deres familier en god mottagelse og oppfølging Økt tverrfaglig samarbeid mellom fysioterapeut og helsesøster ved at fysioterapeut kommer fast inn på helsestasjonen der dette er tema. Gjennomføre og kvalitetssikre rutinene for arbeidet med nyankomne flyktninger. Antall dager med fysioterapeut på helsestasjon Gjennomført brukerundersøkelse 4 4x gruppe på helsestasj on vinter Fysioterapeut deltar i gruppe på helsestasjon også høst. Rutinene gjennomføres nå med økte ressurser i helsesøstertjenesten. Ikke hatt kapasitet/prioritert å gjennomføre brukerundersøkelse. Utvikle en helhetlig forståelse for, samt synliggjøring av, forebyggende innsats der blikk for hverdagsmestring og hverdags rehabilitering er sentralt. Implementere hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode innen for helse- og omsorg. Antall brukere som deltar i hverdags rehabilitering 20 Hverdagsrehabilitering blir benyttet aktivt av innsatsteamet. De leder an i å innarbeide metoden og tankesettet i de ordinære tjenestene. Hjemmetjenesten er kommet godt i gang. STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Henvisninger og hjemmebesøk ergoterapi / tekniske hjelpemidler Antall søknader til Hjelpemiddelsentralen Antall oppdrag vaktmestre hjelpemidler utenom utkjøring fra Hjelpemiddelsentralen Statistikken for formidling av hjelpemidler bekrefter opplevelse av økt trykk på hjelpemiddelformidlingen. Det er en klar økning i antall hjelpemiddelsøknader, samtidig er det en større sirkulasjon, en forventning og et behov for hurtig respons når det gjelder utlevering og tilpassing. G R A N K O M M U N E 66 Å R S M E L D I N G

115 NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Prioritering Gruppe 10 Landet u/oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 6,5 4,6 4,5 4,4 4,7 4,2 4,4 Dekningsgrad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år 8,7 8,6 8,6 7,2 7,1.... Legeårsverk pr innbygg. 9,4 9,3 9,8 11,5 11,5 10,1 10,3 Fysioterapiårsverk per innbyggere 10, ,1 10,8 10,9 9,1 8,9 Helsestasjonen ble i en del av den nye virksomheten barn- og familie Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

116 3.7 Pleie- og omsorgstjenesten BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN HJEMMETJENESTE, SYKEHJEMSDRIFT OG KJØP AV PLASSER Øverste leder: Helse- og omsorgssjef Seksjonsleder for Marka helse- og omsorgssenter stillingen har stått vakant i Seksjonsleder for Skjervum helse- og omsorgssenter Seksjonsleder for Tilrettelagte tjenester Institusjonstjenester og hjemmetjenester: Årsverk: 195,5 Virksomheten er inndelt i to pleie- og omsorgsdistrikt. Brandbu pleie- og omsorgsdistrikt med Marka helse- og omsorgssenter som base og Gran pleie- og omsorgsdistrikt med Skjervum helse- og omsorgssenter som base. Kommunen har totalt 127 sykehjemsplasser, 65 på Marka og 62 på Skjervum. Det er 25 spesialplasser for personer med demens og annen kognitiv svikt, 78 langtidsplasser, 10 rullerende trygghetsplasser, 11 korttidsplasser og 3 plasser for kommunale akutte døgnopphold (KAD). På begge helse- og omsorgssentra er det dagsentertilbud 5 dager i uken for hjemmeboende eldre. Barrierevaskeriet og storkjøkken er felles for hele tjenesteområdet. Hjemmetjenesten er delt inn i tre distrikt, Brandbu, Gran og Bjoneroa. Bjoneroa har også et eldresenter hvor det gis heldøgns tjeneste til 11 beboere. Hjemmetjenesten yter varierte og sammensatte tjenester i alle livsfaser. Gran kommune kjøper 22 plasser på Granhøi alderspensjonat, 4 plasser på Røysumtunet og 3 plasser utenfor kommunen. Det er i tillegg benyttet sporadiske plasser ved Steffensrud rehabiliteringssenter og Søster Ninas sykehjem. Tilrettelagte tjenester: Årsverk: 121,5 Seksjon tilrettelagte tjenester yter tjenester til personer med utviklingshemming, ervervede skader og andre med behov for tilrettelegging for å mestre hverdagen. Mange av brukerne bor i samlokaliserte boenheter eller bofellesskap med heldøgns bemanning. I seksjonen er det 12 enheter, beliggende forskjellige steder i kommunen. Seksjonen yter også bistand til hjemmeboende innen brukergruppa. Seksjonen drifter dagsenteret: Gran arbeids- og treningssenter (GATS). Det er en egen avlastningsenhet for barn og unge med spesielle behov. Seksjonen koordinerer kommunens støttekontaktordning, privat avlastning, og ordninger for brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Seksjonsleder, fagleder og konsulent har kontorer i samme lokaler som GATS, mens avdelingslederne har kontorbase ute i de forskjellige boligene. Leder for tildelingsenheten, ledende husøkonom, konsulent og systemansvarlig er i stab til virksomhetsleder. DETTE FIKK VI GODT TIL I Innføringen av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten og dagsenter, gjennom opplæring av hjemmetrenere og dagsentertrenere, har bidratt til et helt nødvendig fokus på tidlig innsats og brukerens ressurser. Man har på kort tid oppnådd gode effekter for den enkelte bruker, som også gir god ressursutnyttelse. Dette viktige arbeidet videreføres og implementeres i flere deler av omsorgstjenestene. Virksomheten har vært en viktig arena for opplæring gjennom lærlingeordningen. Fylkesopplæringssjefen har pekt på Gran kommune som den beste i fylket til å ta i mot og utdanne helsefagarbeidere. Lærlingeordningen er viktig for rekrutteringen, og bidrar i stor grad til å opprettholde og videreutvikle fagligheten hos medarbeidere som har veilederansvaret. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Videreutvikle kvalitetsarbeidet. Som en del av arbeidet med avvikslukking har helse og omsorg måttet foreta en omfattende revisjon av kvalitetssystemet. Rutiner og prosedyrer er gjennomgått og oppdatert og blir satt inn i Gran kommunes nye felles kvalitetssystem KF-K. Det er utviklet nye rutiner på områder hvor det var mangler. Dette arbeidet har bidratt til en økt bevissthet på kvalitetsarbeid og internkontroll i sin G R A N K O M M U N E 68 Å R S M E L D I N G

117 helhet. Arbeidet må implementeres og tas i bruk til kontinuerlig forbedring i helse og omsorg. PERSONALSITUASJONEN Disse tjenesteområdene har tilsammen ca 325,5 årsverk ved utgangen av. Dette er en reduksjon fra året før på ca 10 årsverk, som skyldes avviklingen av en sykehjemsavdeling. Nærværet i helse og omsorg er fortsatt for lavt. Fram til andre tertial lå nærværet på i underkant av 90 %. Høyt fravær siste tertial gjør at helse og omsorg ender på et nærvær på ca. 87,3 % i. Fraværet svinger altså gjennom året. Det er også store forskjeller mellom de enkelte avdelingene, uten at det er lar seg gjøre å avdekke enkeltårsaker ved arbeidsplassen som årsak til fraværet. Til tross for det lave nærværet, er det grunn til å påpeke at det i det store og hele gjøres mye godt arbeid når det gjelder sykefraværsoppfølging på ledernivå. Også i avdelinger som har slitt med høyt fravær gjennom året. Helse og omsorg opprettet på høsten en egen bemanningsenhet (vikarpool) hvor faglært personell ansettes i fulle stillinger til å dekke opp mye av vikarbehovet i tjenesten. Ved årsskiftet er det ansatt fire helsefagarbeidere i bemanningsenheten. Dette bidrar til å øke fagligheten, samt at graden av vikarer som opparbeider krav om fast ansettelse reduseres. Bemanningsenheten vil videreutvikles med flere faste ansettelser i MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status En robust hjemmetjeneste som takler satsningen på mer hjemmebasert omsorg, og som utnytter ressursene på best mulig måte Ta i bruk nye velfredsteknologiske hjelpemidler og ruste opp hjemmetjenestens arbeidsverktøy: Søke midler hos helsedirektoratet. Starte innkjøp av noen utvalgte sensorer som går på samme system som trygghetsalarmene vi allerede har. Investere i et nøkkelbokssystem Satsing på Mobil omsorg (håndholdte terminaler til hjemmetjenesten) Teknologi som ikke benyttes i dag skal komme til utprøving Minst 10 pasienter nyttiggjør seg av velferdsteknologi ut over trygghetsalarm Vi fikk ikke midler fra helsedirektoratet Det er anskaffet ulike sensorer som kobles til den eksisterende trygghetsalarmen, dette utstyret ble tatt i bruk fra september. Innovasjonsprosjektet «Trygg hjemme» er i gang og blant annet vil ulik omsorgsteknologi bli vurdert. Nøkkelhåndteringssystem vil bli fulgt opp i tråd med vedtak i kommunestyret, anbud sendes straks ut. Kapasitetsutfordring. Systemansvarlig har foretatt tekniske og praktiske undersøkelser rundt Mobil omsorg. Tiltaket følges opp i tråd med budsjettvedtak des Hverdagsrehabilitering som en naturlig arbeidsmetode i tjenesten Systematisk opplæring av medarbeidere i hjemmetjenesten og på korttidsavdelingene. Utdanne «hverdagsrehabiliteringsveiledere» og «hjemmetrenere». Antall veiledere og hjemmetrenere >8 Opplæring og innføring er igangsatt. Det er søkt om prosjektmidler hos helsedirektoratet til innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Vi fikk ikke penger fra direktoratet. Egne veiledere og hjemmetrenere er godt i gang. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

118 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Generell kompetanseheving, jfr. kompetanseplanen Få flere med realkompetanse til å ta grunnutdanning innen helsefag eller sykepleie Informasjon og oppfølging i samarbeid med høgskoler, Opus, Fagskolen Innlandet og arbeidstakerorganisasjonene Tilrettelegging og oppfølging v/arbeidsgiver. Antall ansatte som starter på grunnutdanning >6 Flere har søkt skole.13 ansatte avslutter fagutdanning i 2015, og 7 i 2016! Fjerne uønsket deltid Få flere fagarbeidere til å starte på sykepleierutdanning Informasjon og oppfølging i samarbeid med høgskoler og arbeidstakerorganisasjonene. Tilrettelegging og oppfølging v/arbeidsgiver Bruke ansettelsesrådet til vurdering av ledige stillinger Antall ansatte som starter på grunnutdanning >2 Flere er under høyskoleutdanning. Det er ikke igangsatt noe spesifikt samarbeid med høyskolene eller arbeidstakerorganisasjonene. Stipendordningen er kjent for arbeidstakerne. 8 er under grunn- og etterutdanning, to av dem nye i! Arbeid med oppstart av vikarpool/bemanningsenheten er godt i gang. STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Tjenester til hjemmeboende brukere Antall brukere Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn Brukerstyrt personlig assistanse For å organisere tjenesten mere i tråd med LEON prinsippet er det benyttet mer avlastning og støttekontakt. Omsorgslønn er en av tjenestene som har økt veldig de siste to år. Mange pårørende yter særlig tyngende omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste, og avlaster hjelpeapparatet for tjenesteyting. Ved stort behov for spesielt tilpasset tjeneste kan tjenesten gis som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er blitt en lovfestet rett fra 1/1-15. Brukere og tjenester antall opphold etter type og sted (fra IPLOS-rapporteringen) Antall brukere og tjenester Brukere med nye tjenester Nye tjenester Døde i institusjon Aktive tjenester Brukere med aktive tjenester Overtidsdøgn i sykehus Tabellen viser en stabil høy aktivitet og tjenesteproduksjon i pleie- og omsorgssektoren. I gjennomsnitt mottar G R A N K O M M U N E 70 Å R S M E L D I N G

119 hver bruker i overkant tre tjenester. Dette henger blant annet sammen med en økt andel mottakere av hjemmetjenester, som består av et bredt spekter av tjenester fra hjemmetrening til omfattende sykepleie ved livets slutt. Det er en merkbar endring at stadig fler hjemmeboende har behov for omfattende og koordinerte tjenester der de bor. Dette er en ønsket og villet utvikling, men stiller òg nye krav til kommunen som tjenesteyter. Kompetanse på velferdsteknologi, rask tilgang på tekniske hjelpemidler og økt kapasitet på korttidsplasser er noen av utfordringene som trer fram. Overtidsdøgn på sykehus (utskrivningsklare pasienter som kommunen har betalingsansvar for) har økt voldsomt. Årsakene kan være fler. Antall døde i institusjon er nærmest halvert fra 2013 til. Dette er svingninger som det er vanskelig å forutse, men som langt på vei kan forklare utfordringsbildet. Gjennom året har det og vært en utfordring at pasienter som har fått vedtak om langtidsplass blir værende på korttidsplass i påvente av ledig plass. Når rullering på korttidsplasser stopper opp, skapes en «propp» i omsorgskjeden som blir uheldig for den enkelte pasient, og lite kostnadseffektiv for kommunen. Antall opphold i institusjon Avlastning Korttidsplass Langtidsplass Kommunale akutte døgnopphold (KAD) Antall avlastningsopphold i institusjon øker, men sammen med antall opphold på korttidsplass er den samlede bruken av tidsbegrenset opphold i institusjon stabil. Muligheten for avlastnings- og korttidsopphold bidrar til at pårørende får nødvendig avlastning og at brukeren kan fortsette å bo i eget hjem med tilpasset hjelp. Det legges et betydelig arbeid i behovsvurderingen, for å sikre at plassene benyttes på riktig måte. Det innebærer blant annet et fokus på at pasienter som kommer fra sykehus til korttidsplass skal raskt hjem. Opphold på langtidsplass har gått noe ned, i tråd med at antallet plasser er redusert. Med et redusert antall sykehjemsplasser, er det de med aller størst behov som får langtidsplass. Det har resultert i at pasientene ofte har et stort og omfattende pleie- og omsorgsbehov. Pleietyngden ved langtidsavdelingene har økt merkbart, uten at bemanningstettheten har økt tilsvarende. Kommunale akutte døgnopphold er nå godt innarbeidet og etablert som en ny tjeneste i omsorgskjeden. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

120 NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Prioritering Gruppe 10 Landet u/oslo Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutg. i % av komm. totalt 38 35,4 35,3 35,3 36,7 34,3 31,5 Dekningsgrad Andel beboere på inst. under 67 14,3 15,3 13,3 9,9 9,9 9,7 10,8 Andel beboere på inst. over 80 74, ,3 69,8 66,4 72,1 70,8 Plasser % av innbyggere over 80 24, ,9 23,3 21,3 16,9 18,4 Andel hjemmeboende med høy timesats 10,2 10,7 10,2 8,9 9,3 8,2 6,8 Andel årsverk i brukerrettede tjeneste m/fagutdanning Utdypende tjenesteindikator for inst. Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 9,2 11,2 9,5 12,6 15,1 17,9 19,0 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 5,6 3, ,9 7,6 Andel plasser for demente 20,3 20,4 29,9 27, ,7 24,5 Andel brukertilpassede rom 33,3 35,2 45,0 69,2 69, ,2 IPLOS - Utdypende indikatorer Andel hjemmeboende 0-66 med omfattende tjenestebehov 31,7 32,4 31,4 27,2 25,7 21,1 19,7 Andel hjemmeboende med omfattende tjenestebehov 13,6 9,8 16,5 10,1 8,0 14,9 13,6 Andel hjemmeboende over 80 med omfattende tjenestebehov 8,1 10,6 10,2 10,1 14,1 14,6 12,6 Andel av alle brukere med med omfattende tjenestebehov 28,1 28,8 29,7 25,2 26,6 25,2 24,1 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter øker noe og er derfor fortsatt høyere enn kommuner vi sammenligner oss med. Dette til tross; prioriteringen av midlene som brukes i helse og omsorg har dreid fra tjenester i institusjon til hjemmebaserte tjenester. Andelen av netto driftsutgifter som brukes til institusjonsdrift i Gran er likevel høyere enn i sammenlignbare kommuner. Andelen av alle brukere som har et omfattende bistandsbehov har gått opp. Dette kan delvis forklare de økte netto driftsutgiftene. Andelen i brukerrettede tjenester med fagutdanning øker fortsatt. Dette er en svært gledelig utvikling, selv om andelen fortsatt er for lav. G R A N K O M M U N E 72 Å R S M E L D I N G

121 3.5 Sosialtjenesten (Nav Hadeland) BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Barn- og familiesjef NAV-leder Årsverk: 16,9 Gran kommune er vertskommune for Sosialtjenesten for Lunner og Gran. Sosialtjenesten er en del av NAV Hadeland. Tjenesten gir råd og veiledning som bidrar til å forebygge og/eller løse sosiale problemer. Det arbeides målrettet med å få mennesker i arbeid eller aktivitet, for på den måten å forhindre at de blir passive sosialhjelpsmottakere. I tillegg til samtaler og annen oppfølging benyttes alle statlige virkemidler for å bidra til å sikre deltakelse i arbeidslivet eller en form for aktivitet. Samarbeid med frivillige organisasjoner er en viktig arena for våre brukere og benyttes der det er hensiktsmessig. Tjenesten omfatter også rusforebygging rettet mot barn og ungdom samt tiltaksarbeid rettet mot rusavhengige bosatt i kommunen. Det ytes økonomisk sosialhjelp i henhold til Lov om sosiale tjenester i NAV. Egne økonomirådgivere bistår i krevende økonomi- og gjeldssaker. Tjenesten er fra 1. september organisert under virksomhet barn og familie. DETTE FIKK VI GODT TIL I NAV Hadeland har i løpet av etablert formelt samarbeid med Hadeland videregående skole. Det inkluderer blant annet at veileder fra NAV Hadeland er tilstede på skolen 1 dag hver uke. NAV Hadeland hadde i løpet av totalt 36 deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. 17 deltakere fullførte programmet. Av disse begynte 5 i jobb og 2 i utdanning. Noen ble avklart mot statlig ytelse. NAV Hadeland er en attraktiv arbeidsgiver med svært mange kvalifiserte søkere til ledige stillinger. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Det er en utfordring at minoritetsspråklige har særskilte problemer med å komme i lønnet arbeid. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at mer enn halvparten av utbetalingene av økonomisk sosialhjelp går til et mindretall av stønadsmottakerne. NAV Hadeland planlegger i 2015 flere arbeidsrettede tiltak som er spesielt rettet mot minoritetsspråklige. PERSONALSITUASJONEN Sosialtjenesten i Nav Hadeland hadde i 15,85 stillingshjemler. (Uendret fra 2011) MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Begrense veksten i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp eldre enn 24 år Benytte statlige verktøy og virkemidler for alle brukere med behov for oppfølging Ant. mott. 0% -3% Årstall 2013: 412, årstall : 399 Færre mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen år Som over Ant. mott. -5% + 24% Årstall 2013: 88, årstall : 109. Hovedandelen har ikke fullført videregående skole. Ytelsen er primært supplerende sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet Gjeldsrådgiving/forvaltning Fokus på interne rutiner, intern opplæring og oppdatering av datasystemet Velferd Utøve internkontroll i hht. rutine Ant. delt. totalt Ant. delt. til jobb/utd. Ant. brukere m/rådg. el forvaltn. Ant. klager m/omgjør er avklart til jobb (5)/ utdanning (2), øvrige til statlig ytelse, 3 tilbake til sosialhjelp % + 11% Sammenlignet med årstall En av tyve klager har blitt henvist til ny behandling. Internkontroll er gjennomført uke 37. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

122 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Utvikling antall brukere Antall brukere totalt nye brukere kvinner / menn 168 / / / / / 204 sosialhjelpsaker antall ferdigbehandlede gjeldsrådgivningssaker NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,7 2,8 2,4 3,2 3,0 3,0 3,6 Netto driftsutgifter til sosial- tjenesten pr. innbygger år Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 4,6 4,3 4,4 5,0 4,9 : 4,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,2 3,9 4,0 4,7 4,7 : 3,9 Utdypende tjenesteindikator Gj.snittlig stønadslengde i mnd pr mottaker år 3,5 3,3 3,4 3,9 3,9 :.. Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer : 90 Nav Hadeland er en del av den nye virksomheten Barn- og familie G R A N K O M M U N E 74 Å R S M E L D I N G

123 3.6 Barneverntjenesten BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Barn- og familiesjef Leder for barneverntjenesten Årsverk: 12,5 (inkludert 1,4 omsorgsvikar) Barneverntjenesten har ansvar for tiltak etter lov om barneverntjenester. Barneverntjenesten kan gi råd og veiledning til barn, barnefamilier og samarbeidsinstanser. Barneverntjenesten kan iverksette hjelpetiltak som veiledning, støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter m.m. Barneverntjenesten iverksetter og følger opp omsorgstiltak som fosterhjem eller institusjon. Barneverntjenesten administrerer også omsorgsvikartjeneste som gis til familier med ulike behov. Tjenesten er fra 1.september, organisert under virksomhet barn og familie. DETTE FIKK VI GODT TIL I Barneverntjenesten har videreført arbeidet med å bedre tverrfaglig samarbeid i mange av tiltakssakene. Miljøterapeut som samarbeider med og gir veiledning i skoler og andre tjenester, er vi spesielt godt fornøyd med. Det er arbeidet målrettet med familierådstenkningen og familieråd er nå godt implementert som metode i barneverntjenesten. Det legges til rette for kontinuerlig kompetanseheving og i startet utvikling- og opplæringsprogrammet Tidlig inn, som forventes å gi et betydelig løft i kompetansen og bedre rutiner for arbeidet med de aller minste barna. Barneverntjenesten har gode rutiner for å overholde frister. Alle meldinger og undersøkelser blir behandlet innen frist. Barneverntjenesten har som planlagt, gjennomført kurs i samtaler med barn og flere medarbeidere utdannes også til COS - P (Circle of security - parenting)- veiledere. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Utviklingen i det tverrfaglige samarbeidet virksomhetene imellom er i positiv utvikling og barneverntjenesten vil bidra til at denne utviklingen fortsetter. Gran kommune er en kommune med mange fosterhjem. Det er bra at kommunen har så mange familier som ønsker å hjelpe. Alle fosterhjemsplasseringene byr på utfordring når det gjelder tilsyn og oppfølging. Barneverntjenesten har ikke klart å oppfylle kravene til tilsyn og må bli bedre på dette. Barneverntjenesten har i år hatt tilsynsfører ansatt i 50 % stilling i tillegg til noen i engasjement. I 2015 vil tilsynet bli fordelt på flere fast ansatte for å oppfylle kravene om tilsyn. Barneverntjenesten vil fortsatt satse på kompetanseheving og det pågår et utvidet samarbeid med flere tjenester for og få til dette. COS-P -metodikken benyttes nå som metode for veiledning av i hovedsak foreldre, innenfor flere områder i virksomhet barn-og familie, og erfaringene er gode. Det vil bli lagt til rette for utdanning i og bruk av denne metodikken i barneverntjenesten også i ANDRE KOMMENTARER Utviklingen av det statlige barnevernet går i retning av at kommunen i økende grad må utføre viktige oppgaver og tjenester selv. Institusjonsplasseringer, familieveiledere, og spesialister i metoder på endringsarbeid, er tiltak som i mye større grad må kompenseres lokalt og dette er budsjettmessig utfordrende. Brukermedvirkning er viktig. Barneverntjenesten i Gran kommune har i 2015 forpliktet seg til å følge noen arbeidsmetoder foreslått av organisasjonen Forandringsfabrikken. Dette er ledd i et utviklingsarbeid for å utvikle og prøve ut et verdisett og nye arbeidsmåter for barneverntjenesten i Norge. PERSONALSITUASJONEN Personalsituasjonen i barneverntjenesten er forholdvis stabil og alle stillinger er besatt. Barnevernet fikk i tildelt midler til økning av antall stillinger som til sammen utgjør én saksbehandlerstilling. Det ble opprettet to 50 % tilsynsførerstillinger, hvorav en ble besatt. I 2015 vil tilsynsføreransvaret fordeles på flere ansatte, i Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

124 tillegg til noen engasjement. Alle saksbehandlere, miljøterapeut og tilsynsfører har sosialfaglig høgskoleutdannelse. I korte perioder har det også i vært nødvendig å leie inn konsulent pga sykefravær og stor saksmengde. Det er en stabil personalsituasjon også i omsorgsvikartjenesten. Stor arbeidsmengde og komplekse saker er en utfordring i barneverntjenesten. D et har derfor vært behov for å sette inn ekstern veiledning både på sak og arbeidsprosesser for at personalet skal føle seg trygge på de vurderinger som blir gjort. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Sikre barn rett hjelp til rett tid Gjennomføre undersøkelse innenfor frist. Saksbe - handlingstid < 3 mnd (6 mnd) 100% Alle barn med aktive tiltak i barnevernet skal ha tiltaksplan som er utarbeidet i samarbeid med dem det gjelder Tiltak skal evalueres slik at tiltaksplanen blir et levende dokument. Evaluering hver tredje måned % - vis ant barn med tiltaksplan %Tiltaks - planer med evaluering >95% 95% >80% 80% Videreutvikle etablerte samarbeidsfora samt informere om barneverntjenestens muligheter og tjenester Delta i tverrfaglige veiledningsgrupper. Tilby informasjon til skoleledere, barnehager, ulike organisasjoner, foreldregrupper ol Antall møter >6 Gjennomført veiledning på Jaren skole. Deltagelse i prosjekt Klar ved Fagerlund skole. Alle medarbeidere i barneverntjenesten skal gis mulighet til faglig utvikling og kompetanseheving. Barnevernleder avsetter minimum 2 planleggingsdager vår og høst. Deltagelse på BUF - etats satsing på familieråd. Kurs og seminar er Innkjøp av aktuell faglitteratur og veiledere. Tverrfaglig samarbeid. Antall kursdager >20 Ny satsing - Tidlig inn / spe - og småbarn i risiko. Samtaler med barn kurs i regi fylkesmannen. Planleggingsdag for våren utsatt til høst. STATSITIKK Meldinger Nye undersøkelser Barn i barnevernet i løpet av året (med tiltak) G R AN K O M M U N E 76 ÅR S M E L D I N G

125 Etter etablering av organisasjonsenheten Barn- og familie enheten høsten, jobbes det fortsatt aktivt for samordning av ressursene i den nye virksomheten NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift antall innb år, prosent 3,0 2,9 2,7 3,6 3,6 : 4,2 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 5,6 6 4,9 5,7 5,0 : 4,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter per barn (f.244) : Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (f.251) : Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) : Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

126 4.1 Plan- og bygningsmyndighet BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Samfunnsutviklingssjef Årsverk: 8,7 Arealplanarbeid (kommuneplanens arealdel og reguleringsplanarbeid) dispensasjoner, grunnerverv, ansvar for kommunens felles EDBverktøy for kart m.v. Byggesaksbehandling, tilsyn, seksjonering, dispensasjoner. Kartlegging, delings- og oppmålingsarbeider. Saksbehandling, informasjon og veiledning i forhold til kommunens planer, bestemmelser og retningslinjer og i forhold til lover og forskrifter. Eiendomsskatt (grunnlagsdata og saksbehandling). DETTE FIKK VI GODT TIL I Saksbehandlingstiden på byggesaker er nå stort sett innenfor lovpålagte frister, og den er halvert i løpet av. Vi har også redusert saksbehandlingstiden på dispensasjonssaker vesentlig, men her jobbes det for å få denne ytterligere ned. Det er utarbeidet et forslag til ny kommuneplanens arealdel som skal til politisk behandling i Det er fullført tre store saker på plansida; reguleringsplan for helsehus, forslag til flomforebyggingsplan for Brandbu og reguleringsplan for hytteområde Lygna sør. Dette er prosjekter som har tatt svært mye av arbeidsressursene. Sakene er svært komplekse og må følges videre opp. Alle eiendommer med målebrev, som kommunen har i sine arkiver, er nå ført i elektronisk kartverk. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Det er en rekke eldre reguleringsplaner som ikke er i samsvar med dagens behov. Det må lages et nytt grunnlag for utbyggingen i disse områdene gjennom nytt planarbeid. Det er behov for ressurser til dette arbeidet. ANDRE KOMMENTARER Avdelingen har blitt slått sammen med landbruk som en del av omorganiseringen i. Dette oppleves som positivt, men en må arbeide mer for å få utnyttet dette enda bedre og skape opplevelsen av en ny felles enhet. PERSONALSITUASJONEN En har utvidet ressursen på byggesak med en halv stilling. Dette har vært nødvendig for å få saksbehandlingstiden innenfor lovpålagte frister og etter hvert få mer kapasitet til å arbeide med dispensasjonssaker. Det er også nødvendig å øke personalressursen for å dempe presset på saksbehandlerne. Når frister blir oversittet på grunn av manglende kapasitet er det svært krevende og sliter på saksbehandlerne. Fagleder på oppmåling har fratrådt i løpet av året og stillingen har vært vakant. Det er tilsatt ny som starter på nyåret. Arbeidsmiljøet oppleves som godt og nærværet er høyt. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Korrekt og effektiv saksbehandling, som gir gode og feilfrie bygg Ett-trinns byggesaker innenfor lovpålagt frist Gjennomsnit. saksbehandlingstid 21 dager 22 Nærmere målet enn tidligere år Rammesøknader innenfor lovpålagt frist Gjennomsnitt. saksbehandlingstid 84 dager 36 Redusert med 10 dager i Fradelingssaker innenfor lovpålagt frist Gjennomsnitt. saksbehandlingstid 84 dager 17 Innføre fullelektronisk saksbehandling av byggesaker i løpet av Gjennomført Des. Innført G R A N K O M M U N E 78 Å R S M E L D I N G

127 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Gjennomføre dokumenttilsyn Antall dokument tilsyn Alle saksbehandlere har tilbud om kurs innen fagområdet Antall kurs 9 Alle i avdelingen har deltatt på kurs Gran kommune skal ha en fremtidsrettet kartløsning som kan benyttes aktivt i saksbehandling og av andre brukere (kommunens innbyggere m.fl.). Utbedre matrikkelkartet slik at 97% av alle eiendommer er registret innen 2016 Andel eiendommer registrert i matrikkelkarte t 90 % 83,4 % Det tar lengre tid å få lagt inn nye eiendommer i det digitale kartet. Følge opp tiltak i vedtatt geodataplan Delta i regionalt geodataarbeid (Hadeland digitalt) Gjennomført Des Styringsgr uppemøte er etablert og arbeidet er revitalisert Det er etablert ny struktur for samarbeidet Nye ortofoto til kommunens kartverk Gjennomført Des Ikke gjennomført Kartverkets plan nå er gjennomføring i 2017 Laserskanning for kulturminnekartlegging Gjennomført Des Avtalt Kartverket har utsatt dette til 2015 Tilrettelegging for utvikling i sentrumsområdene gjennom fullverdige, oppdaterte planer Varsle oppstart av endring av kommunedelplan for Gran sentrum for å innarbeide endringer fra stedsutviklingsprosjektet for Gran Gjennomført Sept Kommune delplanen er innarbeid et i forslag til kommune plan for Gran Det vil bli foreslått å utarbeide områdereguleringsplaner for deler av sentrumsområdet Tilrettelegging for grendeutvikling gjennom fullverdige, oppdaterte planer for utvalgte områder Igangsette utviklingsprosjekt for Brandbu Varsle oppstart av områderegulering for Jaren, som erstatning for Jaren bygningsdistrikt. Legge ut revisjon av kommuneplanens arealdel til offentlig ettersyn. Gjennomført Nov Tilskudd er søkt og innvilget Det er søkt om midler til gjennomføring av prosjektet. Det er vedtatt igangsatt i kommunestyret. Det er gitt tilskudd fra Oppland fylkeskommune. Forutsetningen for stedsutviklingsprosjektet og tilskudd fra OFK var godkjent plan for flomforebygging det er vedtatt ny utredning. Det blir fremmet ny sak om stedsutviklingsprosjekt. Gjennomført Des Planen blir foreslått opphevet i forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune. Gjennomført Des Første drøfting med planutvalg gjennomf ørt Har vært behandlet i planutvalget der det ble vedtatt at planen skal drøftes med fylkesmyndighetene før den legges ut til offentlig ettersyn. Fremme private reguleringsforslag til 1. gangs behandling innenfor lovpålagte frister Gjennomsnittli g saksbehandli ngstid 84 dager 92 Av 8 innsendte reguleringsplaner har 3 overskredet frist for saksbehandlingstid Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

128 STATISTIKK OG DOKU ME N TASJON Byggesaksbehandling Søknader om byggetiltak Avslag på søknader Tillatelser Søknad om dispensasjon Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest Politisk saksbehandling (inkl. klagebehandling) Klager på vedtak Oppmåling Søknader om deling av eiendom Avslag på deling Tillatelse til deling Eiendomsskatt Endringer i takstgrunnlag som er behandlet Møte i nemdene Skriftlige henvendelser Klager på eiendomsskatt Landmåler P etter S kedsmo og prosjektmedarbeider P er O la E gge holder innlegg på konferansen «eiendomsgrenser i matrikkelkartet» som ble holdt på V ærnes i regi av N orges J ordskiftekandidatforening G R AN K O M M U N E 80 ÅR S M E L D I N G 20 14

129 NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til fysisk planlegging per innbygger Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging (funk. 301, 302 og 303), per innb Brutto driftsinntekter til fysisk planlegging, per innbygger Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

130 4.2 Samferdsel og parkdrift BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Teknisk sjef Antall årsverk: 10 Drifter og foretar sommer- og vintervedlikehold på ca. 174 kilometer kommunal veg og gangveg. Gjennomfører utviklings-, forbedrings- og utbyggingstiltak for å forbedre vegnettet, samt bygging av gang- og sykkelveger og andre trafikksikringstiltak. Driver forefallende arbeid, transport etc., for andre kommunale enheter. Drifter og vedlikeholder ca gatelyspunkter med stolper og ledningsnett. Forestår og leder drift og vedlikehold av kommunens grøntanlegg m.m. bestående av ca m² plener, trær og busker og 8 km turstier. «Trimming» og klipping langs kommunale veger, offentlige bygg, lekeapparater og kantsteiner. Saksbehandling/tilbud/kontakter/planer m.v. DETTE FIKK VI GODT TIL I Oppgradering av veger Det ble gjort mye godt arbeid på det kommunale vegnettet i. Det er foretatt djupdrenering på noen strekninger og flere vegstrekninger er asfaltert. Spesielt nevnes Gjefsenmyrvegen som er blitt forsterket for å tåle trafikken i industriområde og rehabilitering av brua nederst i Elvetanglinna. Trafikksikkerhetstiltak Det er etablert nytt fortau fra bussholdeplassen til skolen i Grymyr. Det har gitt ryddigere og tryggere forhold for skolebarna. Utnyttelse av maskinparken I har samferdselsavdeling utført en rekke oppdrag for private og nabokommuner. Særlig viser veghøvelen seg å være ettertraktet i markedet. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I Arbeidet med utskifting av gamle gatelysarmaturer til moderne LED armatur må prioriteres. Dette er avhengig av at ny rammeavtale med driftsoperatør kommer på plass. ANDRE KOMMENTARER Det har ikke vært mulig å prioritere arbeidet med revisjon av hovedplan veg. Det er et betydelig arbeid som det er utfordrende å gjennomføre innenfor de økonomiske rammene til samferdsel. Gatelysanlegget nederst i Emsevegen er reetablert etter arbeidet med vann- og avløpsanlegget. Arbeidet med grunnerverv for ny gang- og sykkelveg langs Storlinna var tidkrevende, men ble avklart i slik at anlegget kan utføres i PERSONALSITUASJONEN Personalsituasjonen ved virksomheten er for tiden god. De ansatte stiller opp utenom normal arbeidstid ved behov og gjør en god innsats. 9 av 10 hjemler var i bruk ved utgangen av året. Ny driftsleder for samferdsel ble rekruttert internt og etterfølger for han ble ansatt. En maskinkjører har på slutten av året valgt å si opp sin stilling grunnet at lønnsvilkårene i kommunen er dårligere enn i det private markedet. Dette er spesielt utfordrende i forhold til yngre medarbeidere med lav ansenitet. Det ble ansatt ny gartner (fagansvarlig Park) i løpet av. Miljøet er godt og nærværet over 97 %. Nytt fortau ved Grymyr skole G R A N K O M M U N E 82 Å R S M E L D I N G

131 MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Gjennomføre standardhevningstiltakene angitt i kommunedelplan for veg. Grøfting, forsterkning og asfaltering. % av standardhevningstiltakene gjennom-ført 10 % 12 % Utskifting av gatelys som følge av innføring av økodesigndirektivet fra EU Skifte ut armaturer med HQLpærer til LED armatur Andel av armatur skiftet 30 % 2 % Samarbeid med Lunner og Jevnaker om ny rammeavtale og innkjøp av nye armatur er innledet. Arbeidene vil ikke komme ordentlig i gang før i STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Driftsstatistikk Veger (antall m) Kommunale veger totalt herav gang- og sykkelveg Grøfterensk / oppgrusing (m) / / / / / 0 Fornying / nytt asfaltdekke (m) Det ble ikke foretatt oppgrusing med verdiøkende formål i. Det skyldes at vintervedlikeholdet ble ressurskrevende og at oppgradering av veger med asfaltering ble prioritert. NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter for samf. i alt i pst. av samlede netto driftsutg. 2,3 1,8 1,8 1,7 1,9 1,4 1,7 Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter i kr per innbygger for komm. veier i alt Årsak til kostnadsøkningen er at det ble tilført ekstra midler knyttet til gatelys i. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

132 4.3 Vann, avløp og renovasjon BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Teknisk sjef Antall årsverk: 15,8 Ansvar for produksjon og levering av vann til ca abonnenter fra 4 vannverk: Bjoneroa, Askimlandet, Lygna og interkommunalt vannverk. Drift og vedlikehold av 28 bygningsmessige installasjoner med ca. 186 km vannledningsnett. Ansvar for mottak og rensing av avløpsvann fra ca abonnenter. Avløpsrensingen foregår i tre renseanlegg: Bjoneroa, Grymyr og hovedrenseanlegget i Brandbu. Drift og vedlikehold av 26 bygningsmessige installasjoner og ca 165 km avløpsnett. Innsamling av septik fra ca abonnenter med privat avløp og kontroll av disse anleggene. Utvikling og utbygging av vann- og avløpsnett med installasjoner. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Utskifting av ledninger og tetting av lekkasjer må fortsatt prioriteres for å nå de mål som er satt. ANDRE KOMMENTARER Lekkasjenivået er fortsatt høyere enn satt målsetning, men det er redusert med 2 % i forhold til Arbeidet med nytt høydebasseng ved Paulsrud (i øvre del av Jarenområdet) er nesten ferdigstilt. Saksbehandlingstiden på søknader om nye private utslipp er ca. 14 dager. Kontroll av private avløpsanlegg har blitt prioritert til anlegg hvor det har vært mistanke om feil, noe som gjenspeiles i andelen anlegg hvor det er påvist behov for utbedringer. Saksbehandling av private avløp og forurensningssaker. Planlegging/saksbehandling/tilbud/kontrakter/bygg eledelse mv. DETTE FIKK VI GODT TIL I Nye vann og avløpsanlegg Som del av nytt avløpsanlegg mellom Gran og Brandbu, er det blitt lagt nye sjøledninger gjennom Jarenvatnet. Det ble lagt 2 parallelle avløpsledninger fra Nordtangen til nordenden av vannet, samt en vannledning som går innom land ved Haug. PERSONALSITUASJONEN Bemanningen ved renseanlegget er stabil og kompetansen er god. I staben på rådhuset er kompetansen på et bra nivå. Rekrutering av ingeniører er en utfordring og det har til dels vært satset på nyutdannede. Miljøet er godt og nærværet var over 97 % i. En medarbeider har vært i fødselspermisjon store deler av året. Utbedring av høydebasseng Nedre Moen høydebasseng er rehabilitert for å sikre kvalitet og leveranse på vannforsyningen. Tilstandsanalyse Det er utarbeidet tilstandsanalyse på vann- og avløpsnettet i egenregi. Denne viser at vi står foran betydelige utskiftingsbehov på ledningsnettet i årene framover. Analysen gir et godt grunnlag for å prioritere arbeidet med utskifting og arbeidet for redusert lekkasjenivå. Sjøledning i Jarenvatnet klar for senkning G R A N K O M M U N E 84 Å R S M E L D I N G

133 MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Redusere lekasjetapet på vannledningsnettet Aktivt arbeid med å lokalisere og utbedre brudd og lekkasjer på ledningene. Andel vann som ikke kommer fram til bruker. < 38 % 42 % Ressurser er i benyttet på en total gjennomgang av ledningsnettet i forhold til rørmateriale og alder. Dette gir bedre grunnlag for målbevisst utskifting av ledninger, slik at arbeidet med lekkasjereduksjon kan bli bedre. Redusert med 2 % fra STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Vannverk, levert mengde ( m3 ) Interkommunalt vannverk Grøa Lunner Vanninntak på Askimlandet Randsfjorden Vanninntak på Bjoneroa Randsfjorden Borrebrønner på Lygna Brandbu renseanlegg Gjennomløpt vannmengde i m Private avløpsanlegg Antall kontrollerte eiendommer Antall kontrollerte anlegg med behov for utbedringer Antall søknader om tilknytning til vann/avløp Antall søknader om nye private utslipp NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Prioritering Gruppe 10 Landet u/oslo Finansiell dekningsgrad vann % Finansiell dekningsgrad avløp % Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning 70,3 70,8 70,5 61, ,1 Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste 63,2 63,4 63,9 49,1 58,7.. 82,5 Produktivitet/enhetskostnad Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Grunnlagsmaterialet for andel av befolkning tilknyttet kommunalt avløp, har vært gjennomgått i løpet av. Gjennomgangen ble påbegynt før rapportering for 2013, men ikke ferdig. Rapportert andel i 2013 var for lav. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

134 4.5 Brann og redning BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Teknisk sjef Antall årsverk: 11,4 fordelt på 11 heltidsansatte og 35 deltidsansatte. Vertskommuneavtale med Lunner kommune om felles brann- og redningsberedskap hvor Gran kommune er vertskommune. Utgifter fordeles etter innbyggerantall ved årsskifte. Gran-Lunner brann og redning besørger beredskap mot brann og ulykker i Gran og Lunner kommuner med brannstasjoner i Bjoneroa, Brandbu, Gran og Roa tettsteder. Forebyggende arbeid og brannsyn ivaretas av egen brannforebyggende avdeling og feiervesen. Virksomheten drives i henhold til vedtatt brannordning for Gran og Lunner kommuner og er dimensjonert iht. krav i forskrift av 26. juni 2002 om organisering og dimensjonering av brannvesen. Målrettet forebyggende arbeid gjennom mange år er med å påvirke at årsresultatet for brannskader ikke er økende i. Dette arbeidet består av boligtilsyn utført av kommunens feiere og informasjon, øvelser og tilsyn utført av forebyggende avdeling. I tillegg er automatisk brannalarmering i mange bygg og røykdetektering kombinert med kommunens trygghetsalarmer en medvirkende årsak til tidlig varsling slik at slokking av branntilløp er mulig før brannen utvikler seg til «overtenning». En hektisk 10 dagers periode i slutten av juli med 34 utrykninger, deriblant flere skogbranner med varighet over flere dager, var meget utfordrende når det gjelder bl.a. arbeidsbelastning for brannmannskapene. Dette viser også at det kan være vanskelig å budsjettere for år med ekstraordinære hendelser. DETTE FIKK VI GODT TIL I Etablering av arbeidsoppgaver/arbeidsrutiner for ny dagbemanning i brann og redningstjenesten, på nødetatsbygget. Innføring/bruk av nytt nasjonalt kommunikasjonsutstyr for nødetatene digitalt nødnett (tetra). Oppfølging av tverretatlig samarbeid i nødetatsbygget. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Bygningsmassen i kommunen er i stadig endring og behovet for «høydemateriell» er mer aktuelt enn tidligere. Muligheten for hva brann og redningstjenesten kan utføre av evakuering/slokking i fra enkelte av de nyere bygningene er svært begrenset og derfor er det av stor betydning for både personsikkerhet og verdisikring at moderne høydemateriell anskaffes. ANDRE KOMMENTARER innebar utfordring med å etablere gode arbeidsrutiner/arbeidsmiljø for den nyetablerte ordningen med dagkasernert brannmannskap. Gjerdvikskampen etter skogbrann sommeren PERSONALSITUASJONEN Vedtak i k-sak nr. 25/11 om etablering av dagkasernert brannmannskap er gjennomført. Ansettelser ble gjort i november 2013 med oppstart Ny ordning er på plass og når opplæring i h.t. godkjent opplæringsplan er gjennomført, oppfyller brann og redningstjenesten i Lunner og Gran, krav i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen og avvik fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om manglende ressurser til forebyggende arbeid er lukket. Når det gjelder feierbemanning er dagens bemanning på 3 feiere i «grenseland» for å kunne ivareta oppgaver med feiing og boligtilsyn. Total boligmengde i Lunner og Gran er så stor at det vil G R A N K O M M U N E 86 Å R S M E L D I N G

135 kunne bli behov for å øke feiertjenesten med ett årsverk. Nærværet var på 92 % i, en økning på 1 % fra MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Minimere antall branner med skadeutbetaling over ,- kr. Gjennomføre opplæring og øvelser med brannmannskapene, samt forebyggende arbeid. Antall branner med skadeutbetaling over <=4 4 Brann i industribygg på Jaren og 3 boligbranner. I tillegg har det vært en bolighusbrann i Lunner med skadeomfang over Unngå branner med omkomne i omsorgsboliger og boliger med eldre hjemmeboende. Aktivt holdning/ motivasjonssskapende forebyggende arbeid til innbygerne i begge kommuner Antall omkomne 0 0 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Driftsstatistikk: Totalt antall uttrykninger brann / ulykker i Gran (266 **) 202 (289 **) 141 (197 **) 181 (276 **) Antall feide piper Gran Antall feide piper Lunner Antall tilsyn piper og ildsteder Gran Antall tilsyn piper og ildsteder Lunner Fylling/ kontroll av håndslokningsapparater Spesielt brannsyn i Gran Spesielt brannsyn i Lunner Branner med skadeutbetaling > kr ,- i Gran 1*) 4*) Branner med skadeutbetaling < kr ,- i Gran 5*) 2*) 6 6 5*) 8*) Branner med skadeutbetaling > kr ,- i Lunner 6 2*) Branner med skadeutbetaling < kr ,- i Lunner 1 1*) 1 5 3*) 4*) *) Ved gjennomsnittlig skadereduksjon på kr 3 mill pr. brann med skade < kr utgjør brannvesenets innsats ved utrykning i Gran og Lunner kommuner en redusert skadeutbetaling på kr 36 mill i. **) Utrykninger totalt (Gran+Lunner). NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Behov Antall bygningsbranner pr innbyggere 2,1 1,7 1,8 1,1 1,1 0,8 0,7 Antall utrykninger: sum utrykninger til branner og andre utrykninger pr innbyggere 9,8 3,3 1,5 1,9 3,0.. 2,3 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

136 4.6 Landbruk BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Samfunnsutviklingssjef Leder Landbrukskontoret for Hadeland Årsverk: 8,3 Lovforvaltning etter jordloven, konsesjonsloven, skogloven, viltloven og innlandsfiskeloven. Landbruksfaglig del av arealplanlegging. og deres nedslagsfelt. Da Hadeland har den største tettheten av kalksjøer i landet, ble vi involvert i arbeidet gjennom Prosjekt Kalksjøer. Gjennom dette arbeidet, har vi medvirket sterkt til at meldeplikt på landbrukstiltak i kalksjøenes nedslagsfelt, har blitt så lite byråkratisk som mulig, slik at det er til å leve med, både for tiltakshaver og administrasjonen. Næringsutvikling: bygdeutviklingsmidler tradisjonelt landbruk, utvikling av tilleggsnæringer til landbruk, bioenergi i landbruket og gjennom bruk av utmarka. Ressursforvaltning, herunder biologisk mangfold, kulturlandskap, miljø/forurensing landbruk, skogressursene, forvaltning av jaktbart vilt, og fiskeforvaltning. Forvaltning av skogfondsordningen. Produksjonstilskudd, velferdsordninger i landbruket, spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og regionale miljøtilskudd (RMP) og øvrige tilskuddsordninger innen landbruket. Landbruksveger. Administrasjon av veterinærvakt-ordningen. DETTE FIKK VI GODT TIL I I løpet av er bemanningen redusert med 0,8 årsverk. Gjennom omfordeling av arbeidsoppgaver og sterkere prioritering av arbeidsoppgaver, har vi klart å opprettholde vår service overfor våre brukere. Gjennom prosjekt Veivedlikehold av skogsbilveger på Hadeland og S. land, er det etablert to veivedlikeholdsforeninger. Den ene dekker hele Vestsiden i Gran og Jevnaker, og den andre dekker nordre del av Grans Østås og søndre del av S. Lands østås. I naturmangfoldloven er det krav om at tiltak i en utvalgt naturtype, skal meldes til kommunen. Fylkesmannen i Oppland har fått i oppdrag å utarbeide en veileder for meldeplikt av tiltak innen landbruket (jord og skog), for naturtypen kalksjøer Kulturlandskap på Tingelstadhøgda DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 På grunn av manglende kapasitet har vi ikke fått gjort det ønskede arbeidet med rullering av Landbruksplanen for Hadeland og beitebruksplanen. ANDRE KOMMENTARER I har det vært noe mindre etterspørsel etter bygdeutviklingsmidler til tradisjonelt landbruk. Totalt er det innvilget tre søknader, hvorav en fra Gran. Av søkandene gjelder to lager for planteproduksjon og en gjelder ammeku. Totalt er det innvilget tilskudd kr Innen tilleggsnæringer er det innvilget tilskudd til fire prosjekter, der alle kommer fra Gran. Søknadene spenner fra etablering av mikromeier, til tilrettelegging for hyttesatsing på Lygna. Totalt er det innvilget kr i tilskudd. Det er totalt innvilget tilskudd til 20 spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) med kr Av dette er det innvilget kr til 17 søknader i Gran. Arbeidet med ny skogtaksering, startet i. Arbeidet er planlagt avsluttet i Alle skogeiere på Hadeland, ca stk, får tilbud om nye skogbruksplaner. Hovedarbeidet er satt bort til Mjøsen Skogeierforening. Landbrukskontoret er betydelig involvert i dette arbeidet, hvorav det meste arbeidet faller på våre spesialkonsulenter G R A N K O M M U N E 88 Å R S M E L D I N G

137 skog og den som arbeider med naturforvaltning. PERSONALSITUASJONEN På grunn av krav om innsparinger, har vi i løpet av året redusert vår bemanning med 0,8 årsverk, slik at vi er bemannet med 8,3 årsverk. Dette gir oss store utfordringer i forhold til å prioritere arbeidsoppgaver, både med hensyn på eksisterende oppgaver og nye oppgaver som måtte komme. Vi har to medarbeidere på seniortiltak. Til tross for redusert bemanning og økt arbeidspress, har vi hatt et nærvær på 99,6%, opp fra 99,4 % i Vi har fortsatt den nødvendige kompetanse for å gjøre våre arbeidsoppgaver. For å opprettholde det faglige nivået, er det viktig at vi har nødvendige resurser til å holde oss oppdatert, innen våre fag. Deltakelse på nødvendige kurs er svært viktig. Med dagens bemanning, blir det krevende å gjennomføre store oppgaver som ligger foran oss. Arbeidet med nye skogtaksering og nye skogbruksplaner er omtalt ovenfor. Dette arbeidet ble startet i og vil pågå til ut inn i MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Arbeide for at målet om 20 % økt matproduksjon nås. En skal arbeide for at det nyetableres minst en arbeidsplass innen tilleggsnæringer Fortsette arbeidet for å redusere omdisponeringen av dyrket mark. Arbeide for å redusere forurensingen fra landbruket Fortsette arbeidet innen BUordningen., tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer, slik at antall gode prosjekter opprettholdes på dagens nivå. Være aktiv part i løpnede planprosesser etter PBL, for å forebygge tap av landbruksressurser Kontrollere utekveer, gjødsellagre og gjødselplaner. Antall søknader til Innovasjon Norge Antall daa dyrket mark omdisponert Antall anlegg kontrollert 6 søknader tradisjonel t landbr. 2 søknader innen tilleggsnæ ringer 3 søknader tradisjonle t landbruk 4 søknader innen tilleggsnæ ringer Tradisjonelt landbruk er 3 søknader innvilget, hvorav 1 i Gran. Totale innvilgede tilskudd er To er avslått p.g.a. marked og en er trukket. Potten i Oppland er nå oppbrukt. Tilleggsnæringer er 4, alle i Gran, innvilget. Innvilget tilskudd er daa 28,1 daa I Kostra regnes areal som omdisponert da reguleringsplan blir vedtatt. Vedtatte reguleringsplaner med dyrket mark: Lauvlia 5,9 daa, Jarhaug 18 daa og Rognstad 1,7 daa. Tre enkeltvedtak avgir 2,5 daa dyrket mark. 10 stk Et anlegg er kontrollert Fylkesmannen har fattet endelig vedtak om tiltak mot forurensing fra en fellesseter. Det arbeides fortsatt med en tiltaksplan mot forurensing fra husdyrbygg, da opprinnelige plan ikke ga ønsket effekt. Et eksisterende anlegg er kontrollert og to nye er godkjente. Ca. 25 gjødselplaner ble kontrollert ved kontroll i forbindelse med søknader om produksjonstilskudd. Arbeidet for å opprettholde det biologiske mangfoldet Drive god og kunnskapsbasert saksbehandling etter aktuelle lover, og være en aktiv part i løpende saksbehandling etter PBL, for å forebygge tap av biologisk mangfold. Antall lokaliteter av prioriterte arter og utvalgte naturtyper Minimum samme antall ved utgangen av året som ved starten av året. 9 rødlista arter, 2 sårbare og 7 nær truede arter berøres. Lygna sør innbefatter områder der det er registrert 9 rødlista arter, to sårbare arter og 7 nær truede arter, samt storfuglleik. Disse lokalitetene må forventes å bli ødelagt eller sterkt forringet som følge utbyggingen. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

138 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Drift av landbrukskontoret Driftsstatistikk: Behandlede konsesjonssøknader på fast eiendom Behandlede søknader om fritak fra bo- og driveplikt Produksjonstilskudd, søkere totalt/søkere med dyr 488 / / / / / 235 BU-midler til tradisjonelt landbruk, innv. Søknader BU-midler tilleggsnæringer/etablererstip., innv. Søknader Spesielle miljøtiltak i jordbruk (SMIL) omsøkt/innvilget / / / / / 20 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Dekar endret jordarbeiding - åker i stubb *) Tiltak registrert i skogfond, areal/antall / / / / 270 Tildelt elgkvote / skutt elg 291 / / / / / 204 Tildelt hjortekvote / skutt hjort 42 / / / / / 20 *)Tallet for 2013 er ikke tilgjengelig. Jordbruksproduksjon Ant. driftsenheter, areal i drift og gjennomsnittlig areal pr. driftsenhet Antall dr.enheter Jordbruksareal Areal/ dr.enhet Gran Hadeland Kilde: Landbrukstelling Søknad om produksjonstilskudd. Antall dyr / driftsenheter med etter dyreslag pr Gran Hadeland Mjølkeku 775 / / / / / / 45 Ammeku 717 / / / / / / 77 Øvrige storfe / / / / / / 116 Sau / / / / / / 95 Avlsgris 630 / / / / / / 14 Kilde: Søknad om produksjonstilskudd. G R A N K O M M U N E 90 Å R S M E L D I N G

139 NØKKELTALL FRA KOSTR A Ureviderte nøkkeltall pr Dyrket jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter Jordloven 9 og 12 i alt Gruppe 10 Landet u/oslo Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter Jordloven 9 og 12 innvilget helt eller delvis. Antall søknader i alt etter konsesjonsloven Antall søknader om konsesjon etter konsesjonsloven innvilget i alt Avgang av dyrket eller dyrkbar mark rapporteres i det året der det vedtas reguleringsplan. I er det omdisponert 24 daa dyrket mark og 40 daa dyrkbar mark til boligformål, gjennom vedtak av reguleringsplaner. Dette er arealer som tidligere er avklart gjenno m kommuneplanen. Natur og kulturlandskap sett fra Egge m ot Randsfjorden over Røykenvika ÅRSM EL D I N G G RAN KO M M U N E

140 5.0 Kulturkontoret for Lunner og Gran BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Kultursjef Årsverk totalt: 27,74 årsverk 63 stillinger (inkl. Lunner) Overordnet ansvar for virksomheten Kultur, som omfatter kulturfaglige tjenester og tiltak i Gran og Lunner kommuner i.h.t. gjeldende IS-avtale. avviklet den statlige ordningen med «kulturskoletimen» vedtok Kommunestyret i Gran å videreføre ordningen lokalt. Fra høsten er «kulturskoletimen» organisert i skoletiden i samarbeid med klasselærere i grunnskolen, med unntak av ved tre skoler som har beholdt kulturskoletimen i SFO-tiden. Kulturskolen gir desentralisert og variert opplæring i aldersgruppen 0 19 år. Base for administrasjon og deler av undervisning er lagt til Granvang. Det selges tjenester og undervisning til Lunner kommune. Gran bibliotek er kommunens folkebibliotek og ble fra høsten 2012 samlokalisert med skolebiblioteket til Hadeland videregående skole. Gran bibliotek består av to enheter: Gran - hovedbibliotek og kombinasjonsbibliotek og Brandbu filial. Seksjon for Kultur og fritidstilbud organiserer og drifter kommunale kultur- og fritidstilbud som de kommunale fritidsklubbene, Brandbu kino, Hadeland kultursal mv. Samarbeider med og støtter det frivillige kulturlivet gjennom tilskudd, driftsavtaler, markedsføring, arrangementsutvikling, utleie av lokaler og utstyr. Bandundervisning på Granvang Gran bibliotek Endelig kunne bibliotekene i Oppland starte gratis utlån av e-bøker. Fra 2. juni kan du laste ned en gratis App som gjør det mulig å lese e-bøker på smarttelefon eller nettbrett. Fagområdet kulturminner og kulturmiljøer har ansvaret for kulturminner generelt samt bl.a. Pilegrimsleden, Prestegårdshagen, Klokkerlåven, Granavollen med Kommunehuset/staller, byggeskikkprisen mv. Seksjon for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har ansvaret for den daglige driften og vedlikeholdet av de kommunale idrettsanleggene (Gran Idrettshall, Rosendalsbanen og Nye Brandbu stadion), badeplasser, folkebadordningen mv. Plan- og tiltaksarbeid innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samarbeid med og støtte av det frivillige idrettslivet gjennom tilskudd og driftsavtaler, formidling av spillemidler og samarbeid med Idrettsrådene. DETTE FIKK VI GODT TIL I Hadeland kulturskole Økt samarbeid mellom grunnskole og kulturskole gjennom «kulturskoletimen». Etter at regjeringen Forfatterbesøk, Hans Olav Lahlum på biblioteket i Gran Samspill med frivillige lag/foreninger Gran kommune legger stor vekt på å ha et godt samarbeid og samspill med frivillige lag og foreninger i kommunen/regionen. Kommunens vilje til å bidra både økonomisk og praktisk til det mangfoldige og aktive kulturlivet på Hadeland, er et viktig element for å oppnå dette. For området idrett og fysisk aktivitet er den økonomiske støtten kommunen bidrar til G R A N K O M M U N E 92 Å R S M E L D I N G

141 lag/foreninger ved anleggsutvikling, støtte til drift av aktivitet og anlegg, tilskudd til skiløypepreparering o.l. med på å underbygge de gode mulighetene for fysisk aktivitet som finnes i kommunen. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Vi må bli bedre på digital formidling og jobbe aktivt for å nyttiggjøre de mulighetene som finnes gjennom internett og sosial medier. Bl.a. må vi bli bedre på å informere om kulturtilbudene. I kulturskolen skal nytt fagsystem innfases som forenkler kommunikasjon mellom skole og hjem, dette vil også medføre forenklet søknad om elevopptak i kulturskolen i form av nye elektroniske skjemaer. ANDRE KOMMENTARER Også ble det samarbeidet med frivillige lag/foreninger o.a. om gjennomføring av Potetfestivalen, Aktiv sommer/vår- og vinterfestivalen (ungdomsarrangement), Kulturminnedagen, Elvelangs, ulike arrangement både på Biblioteket, Brandbu Kino, Hadeland Kultursal m.fl. Boklansering «Søsterkirkene og Steinhuset på Granavollen I løpet av er det brukt store ressurser på å fornyelse av Brandbu Skatepark, utvidelse av utfartsparkeringen til Sølvsberget, oppgradert utedoene på leirplassene i Fjorda mm. PERSONALSITUASJONEN Kulturkontoret for Lunner og Gran har medarbeidere med relevant kompetanse og for hele virksomheten er nærværet på 95,3 %. Virksomhetene har også et stort antall kvinnelige ledere/mellomledere. MÅLOPPNÅELSE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Hadeland Kulturskole skal være en kulturell møteplass der elever gjennom læring, opplevelse og deltakelse får tilegnet seg kunnskap, ferdigheter og holdninger innen ulike kulturuttrykk. Hadeland kulturskole skal ha et bredt undervisningstilbud av høy kvalitet samt være et lokalt ressurssenter for lokale lag og foreninger som korps, kor, orkester og teatergrupper, og for andre kommunale virksomheter. Opptrapping og utvidelse av undervisningstilbudene i hht. vedtatt «Virksomhetsplan for Hadeland kulturskolen , Status og utvikling». Antall ordinære elevplasser i kulturskolen Antall elevplasser i korps Antall elevplasser teatergrupper Antall elevplasser kurs Antall elever kulturskoletim en i SFO Flere enn 124 Flere enn 115 Flere enn 4 Flere enn 50 Flere enn 0 (nytt tilbud) Ca. 100 Det er ansatt ny dramalærer som starter undervisning i Grymyrgjengen. Gran og Lunner ungdomsteater (GLUT) har fått økt undervisningstid. Noen undervisningstilbud har fått utvidet undervisningstid i hht. virksomhetsplan. Tilbudet om akkompagnatør i kulturskolen er utvidet. Kulturskoletimen med ny organisering startet etter høstferien. Da i direkte samarbeid med de fleste grunnskoler om et undervisningstilbud i skoletiden. Her samarbeider kulturskolelærer og klasselærer om opplegget. Tre skoler har kulturskoletimen tilknyttet SFO. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

142 Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status Gran bibliotek skal være en læringsarena og et kultur- og kunnskapssenter i et samfunn som vektlegger livslang læring. Gran bibliotek skal også utvikles som kunnskaps- og kulturformidler. Litteraturformidling, kulturarrangement og debatter for hele befolkningen. Som egen arrangør og/eller i samarbeid med andre. Antall klasser. Antall arrangement. Flere enn 12 stk. Flere enn 17 stk. Ved årsslutt har 84 klasser hatt bokprat/litteraturformidling, orientering om fordypningsemne eller brukeropplæring i biblioteket. I tillegg er det ytt formidling til barnehager, lærere og foreldremøter. I løpet av året er 23 arrangement avholdt for barn og voksne. To debatter, flere eventyrstunder, slektskurs for nybegynnere, datakurs for seniorer og litteratur- og kulturarrangement under paraplyen Hadeland Litteraturforum. Flere arrangement er biblioteket selv arrangør av. Gran kommune skal bidra til økt fysisk aktivitet gjennom tilrettelegging for gode anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle Videreføre arbeidet med utreding av mulighetene for etablering av svømmeanlegg (jfr. vedtak i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet). Politisk sak Vedtak i K.styret HR Prosjekt AS og SGA Arkitektrur AS har lagt fram en mulighetsstudie m/kostnadsestimat for svømmeanlegg i Gran. Saken er vurdert i budsjett- og økonomiplan for , hvor det ikke er lagt inn midler til prosjektet. Bedre idrettens rammevilkår gjennom økt driftsstøtte til lag/foreninger Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Større enn beløpet i 2013 Det er for lagt inn en liten økning i posten for tilskudd til idrett. Midlene er benyttet til driftsstøtte til lag/foreninger med store kostnadskrevende anlegg. Utrede mulighetene for å tilrettelegge/videreutvikle uteområdene rundt Brandbu ungdomsskole og Nye Brandbu Barneskole (Størenslunden, Rosendalsbanen, Brandbu Stadion mm) til egenorganisert fysisk aktivitet og organisert idrett (ulike nærmiljøanlegg, ordinære anlegg mm) Utarbeide plan for uteområdene Plan for uteområdene er klar Plan for uteområdene er klar. Midler til prosjektet ligger inne i budsjett- og økonomiplan , nærmere bestemt i 2017/2018. Kulturskolen - Gran jente- og guttekorps øver G R A N K O M M U N E 94 Å R S M E L D I N G

143 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Hadeland Kulturskole Semesterundervisning i kulturskolen Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Elever på venteliste fra Lunner Althorn Band for voksne utviklingshemmede Band Band tilrettelagt Bariton/euphonium Barnekor Bass Bjoneroa musikkorps (kun direksjon) Bratsj Cello Drama GLUT Drama Grymyrgjengen Drama FABU Fiolin Fix-fax dramagruppe for utviklingshemmede barn og unge Fløyte Fritt fortalt dramagruppe for utviklingshemmede voksne Gitar Harpe Keyboard Klarinett Kornett/trompet Musikk- og sceneteknologi Piano Sang Saxofon Slagverk Trekkspill Trombone Tuba Visuelle kunstfag Walthorn SUM Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

144 Kurs Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Elever på venteliste fra Lunner Musikk i livets begynnelse Visuelle kunstfag introkurs XyloBongoTambuTromme trommekurs i kulturskoletimen Minikunstner kulturskoletimen Musikklek kulturskoletimen (kun vår) Musikk og drama kulturskoletimen Danseverksted kulturskoletimen Tut og blås kulturskoletimen Band kulturskoletimen kun høst) Ukulele kulturskoletimen (kun høst) SUM TOTALSUM ELEVPLASSER SEMESTERUNDERVISNING 387 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE SEMESTERUNDERVISNING 106 TOTALSUM ELEVER KURS 499 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE KURS 0 Merknader Alle korpselever får instrumentalundervisning i kulturskolen gjennom at korpsene kjøper tjenester fra kulturskolen. Korpselevene er i tillegg til individuell instrumentalundervisning med på korpsenes fellesøvelser som også i sin hovedsak ledes av kulturskolens dirigenter. Korpsene opererer ikke med ventelister da de tar inn alle elever som vil spille. Strykeelevene (fiolin og cello) får i tillegg samspill i strykeorkester og kammermusikkgrupper FABU, Grymyrgjengen og GLUT kjøper tjenester fra kulturskolen og elevene regnes som elever i kulturskolen Biblioteket Utlån og besøk fordelt på avdelinger Utlån Besøk Brandbu - filial * * Gran - hovedbibliotek SUM ** ** *stengt i 4 uker grunnet flytting til midlertidige lokaler **tallet er langt høyere da det mangler teller ved skoleinngangen på videregående Utlån og besøk ved Gran bibliotek fra 2007 til Utlån Besøk En milepæl er nådd. I passerte biblioteket over besøkende. Det nye hovedbiblioteket er fortsatt en attraktiv møteplass og arena for debatt, litteratur- og kulturarrangement. 23 ulike arrangement ble avviklet gjennom året med 1167 publikummere til stede. Det er et godt samarbeid mellom flere ulike organisasjoner og virksomheter noe Hadeland Litteraturforum er et bevis på. Utlånet gikk ned med 2 % noe som tilskrives byggestøy og utfordringer med utbyggingen av lokalet i Brandbu. Filialen måtte holde stengt i 4 uker for å flytte til midlertidige lokaler. På tross av det økte besøket med 2 % i forhold til Utlån av bøker holder stand og topper fortsatt listen over utlånet med 65 % av totalen, hvilket er stabilt sammenlignet med G R A N K O M M U N E 96 Å R S M E L D I N G

145 Brandbu Kino 5 på topp Brandbu Kino Besøk 1 Doktor Proktors Promepulver Børning Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama Karsten og Petras vidunderlige jul Karsten og Petra på vinterferie 558 År Besøk Brandbu Kino NØKKELTALL FRA KOSTRA Kulturskolen Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler i % av netto driftutgifter i kultursektoren 18,7 17,8 8,8 20,6 23,9 20,3 14,9 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, i % av samlede netto driftsutgifter 0,6 0,5 0,6 0,7 0,8 0,6 0,6 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Kulturskolen har hatt en økning på sine budsjetter de siste årene. For er økningen større da kulturskoletimen fikk sin helårsvirkning dette året. Siden kulturskoletimen ikke genererer inntekter på samme måte som andre elevplasser blir økningen i netto driftsutgifter større. Det har frem til og med vært praksis at UKM og funksjoner knyttet til Granvang har vært rapportert inn under kulturskolen. Dette bidrar til å øke netto driftskostnader for kulturskolen. Fra 2015 vil disse funksjonene rapporteres under andre KOSTRA-funksjoner. Biblioteket Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i %) 0,7 0,6 2,4 0,6 0,6 0,5 0,5 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 5,3 5,4 5,3 6,5 6,3.... Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

146 Kino Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til kino per innbygger Besøk per kinoforestilling 42,3 52,2 38,9 37,7 40,9 25,8 28,9 Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) per innbygger Gravfelt Gamme G R A N K O M M U N E 98 Å R S M E L D I N G

147 5.4 Flyktningtjenesten BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Kultursjef Årsverk: 0 Felles flyktningtjeneste for Gran og Lunner ble etablert og drives med Lunner som vertskommune (administrativt vertskommunesamarbeid). Den lokale tverrfaglige koordineringen skjer via Tverrfaglig flyktningforum. Her deltar aktuelle virksomheter og fagmiljøer sammen med leder/medarbeider fra Flyktningtjenesten for Gran og Lunner. DETTE FIKK VI GODT TIL I Det arbeides godt med å skaffe boliger. Det har også vært et godt samarbeid med andre kommunale tjenester. Vi har hatt et vellykket NYK Salg og service kurs som er arbeidsrettet norskopplæring med fagteori og veiledetpraksis. Suksessen skyldes tett samarbeid mellom Flyktningtjenesten, Voksenopplæringen og Karrieresenteret Hadeland. DETTE MÅ VI FÅ TIL BEDRE I 2015 Vi skal få på plass en helhetlig plan for kvalifisering som bør danne grunnlaget for å få på plass flere praksisplasser i ulike tjenester i kommunen. Vi har ett større yrkesrettet kurs hvert år og flere yrkesrettede kurs i ferier. Det er imidlertid behov for å få til en sterkere yrkesretting for aktuelle kandidater ellers i året også. Det er også utfordrende å gi relevant praktisk kvalifisering til analfabeter og de med sakte progresjon i norsk. ANDRE FORHOLD Fra 2. halvår i begynte vi å utvide programmet for personer som kan nå måloppnåelsen innen 1 år. I 2015 håper vi derfor at færre «havner på Nav» etter endt introduksjonsprogram når de skal over i utdanning, og at det vil slå positivt ut på måloppnåelse. MÅLOPPNÅELSLE Mål Aktiviteter og tiltak Def. indikator Indikator Resultat Kommentarer Status 50 % har nådd målsettingen etter endt introduksjonsprogram. 70 % har nådd målsettingen innen november året etter endt introduksjonsprogram 75 % av barn og unge i grunnskolealder skal i integreringsperioden delta i organisert aktivitet. Nasjonal statistikk. Nasjonal statistikk. Nasjonal statistikk. 50 % 32 % Her telles de som har avsluttet integreringsprogrammet i inneværende kalenderår, og har kommet i ordinær jobb eller utdanning. 12 % er økonomiske uavhengige eller har status ukjent. 70 % 41 % Årsmål med telletidspunkt 30. november (da telles status for alle som har avsluttet integrerings-programmet forrige kalenderår). Resultat for og 2013 kan ikke sammenlignes da vi i 2013 tok med de som hadde avsluttet før november inneværende år ( ). I tillegg er 18 % økonomisk uavhengige. 75 % 47 % Det lave resultatet skyldes i hovedsak at 25 % av målgruppen ble bosatt rett fra utlandet i september eller senere. De har derfor ikke startet på fritidsaktiviteter ennå. Måloppnåelsen ved 2. tertial var 73 %. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

148 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Bosetting av flyktninger i Gran kommune siste ti årene (2004-) År Vedtak Bosatte inkludert familiegjenforening Kommentar i familieinnvandring på vedtaket ble bosatt i i familieinnvandring i familieinnvandring. 6 personer ble bosatt tidlig i bosatt på vedtak for i familieinnvandring Vedtak 30 inkludert 5 enslige mindreårige. 17 i familieinnvandring i familieinnvandring i familieinnvandring. 2 bosatt på -vedtaket i familieinnvandring. 2 på vedtak ble bosatt i NØKKELTALL FRA KOSTRA Ureviderte nøkkeltall pr Gruppe 10 Landet u/oslo Mottaker av introduksjonsstønad Samlet utbetaling til introduksjonsstønad (1000-kr) G R A N K O M M U N E 100 Å R S M E L D I N G

149 6.1 Politisk ledelse/utvalg BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Ordfører Politisk organisering Det er ingen vesentlige organisatoriske endringer for kommunestyret, formannskapet eller planutvalget fra 2013 til. Revisjon av politikerhåndboka politisk delegering, utvalgsstruktur, godtgjørelser I henhold til Handbok for folkevalgte, reglementet for godtgjørelser (kap 11, punkt 1-2), skal godtgjørelsene til folkevalgte i Gran kommune reguleres hvert fjerde år og fastsettes for kommende periode av avtroppende kommunestyre i siste vårsesjon i sittende kommunestyres periode. Kommunestyret vedtok i K-sak 93/14 i møtet å sette ordførerens lønn lik stortingsrepresentantenes lønn. Samtidig vedtok kommunestyret å nedsette et utvalg som skal revidere folkevalgthåndboka foran neste kommunestyreperiode, som blant annet skal se på politisk organisering og økonomisk godtgjørelse for folkevalgte. Digitalisering av politiske møter Den digitale politikerløsningen 360 emeetings er planlagt tatt i bruk i eldrerådet og råd for funksjonshemmede fra starten av kommunestyreperioden Fra 1.1. trådte det i kraft nye skatteregler elektroniske kommunikasjonstjenester (EKtjenester), og kommunestyret vedtok en kompensasjonsordning for de folkevalgte. Utforming av politiske saksframlegg Malen for politiske saksframlegg, som ble tatt i bruk i januar 2013, er videreført i. Det er ikke gjort endringer i malen i. Sammen med systemet for godkjenning, er malen innarbeidet i daglig drift. Implementering av edemokrati Gran kommune tok i bruk edemokrati våren. Systemet har publikum som målgruppe, og gir tilgang til møtedokumenter på hjemmesiden, via kobling til sakssystemet P360. Annen samhandling Kommunereformarbeidet Ordførerne i Lunner og Gran tok initiativ til å få sak om kommunesammenslåing utredet. Initiativet ble tatt før regjeringens opplegg forelå, men samsvarte godt med det regjeringen la fram. Bakgrunnen for regjeringens initiativ er ønske om større og mer robuste kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar. Fylkesmennene har fått koordineringsansvaret, og alle kommuner må ha tatt stilling til kommunestruktur innen høsten Kommunestyrene i Gran og Lunner fattet i juni likelydende vedtak om å være med i første runde av kommunereformen, og igangsatte utredninger med sikte på å avklare om kommunene sammen skal etablere en ny kommune på Hadeland. Programmet for prosessen, organiseringen og framdriftsplanen, fase 1 og 2, ble vedtatt i felles kommunestyremøte 30. oktober. Følgende grupper har hatt politisk deltakelse i, som ledd i utredningsarbeidet: Styringsgruppe Kommunereform Lunner og Gran kommune Prosjektgruppe Kommunereform Lunner og Gran kommune Arbeidsgruppe Demokrati Kommunereform Lunner og Gran kommune I tillegg er det opprettet administrative arbeidsgrupper som utreder: Demografi og økonomi Tjenesteyting og myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Arild Sørum Stana fra KS Konsulent er engasjert som prosjektleder. Intensjonsavtalen utarbeides våren 2015 og legges fram til behandling i kommunestyremøtene i juni Endelig vedtak kan etter framdriftsplanen fattes av nye kommunestyrer høsten Jevnaker kommune ble invitert til å være med i dette utredningsarbeidet. Jevnaker takket nei til invitasjonen, men inviterte Lunner og Gran til å være med å utrede et større alternativ, bestående av Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner og Gran. Dette takket Gran og Lunner nei til. Nittedal kommune ble også invitert med i utredningsarbeidet, med frist innen for å gi tilbakemelding. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

150 STATISTIKK OG DOKUMENTASJON Driftsstatistikk politisk sekretariat 2007 møter/ saker 2008 møter/ saker 2009 møter/ saker 2010 møter/ saker 2011 møter/ saker 2012 møter/ saker 2013 møter/ saker møter/ saker Kommunestyre 10 / / / / / / / / 137 Formannskap 9 / / / / 96 9 / / / / 70 Planutvalg 1 / 15 9 / 76 8 / 57 9 / 51 8 / 49 8 / / 71 9 / 52 Administrasjonsutvalg 1 / 1 2 / 7 3 / 3 2 / 4 1 / 1 2 / 4 2 / 3 4 / 5 Ungdomsråd 10 / 24 6 / 19 4 / 10 0 / 0 6 / 19 7 / 21 5 / 11 6 / 3 Eldreråd 16 / 16 5 / 14 6 / 5 7 / 10 8 / 16 7 / 18 8 / 14 7 / 8 Råd for funksjonshemmede 4 / 14 7 / 5 8 / 10 8 / 14 7 / 19 7 / 13 6 / 8 Klagenemnd 2 / 5 2 / 5 3 / 3 2 / 4 2 / 3 3 / 4 2 / 4 2 / 4 Sakkyndig nemnd eiendomsskatt 6 / 13 2 / 28 1 / 1 1 / 1 1 / 1 1 / 1 2 / 2 2 / 2 Klagenemnd i eiendomsskattesaker 0 / 0 1 / 1 Sakkyndig ankenemnd eiendomsskatt 0 / 0 1 / 19 0 / 0 0 / 0 0 / 0 0 / 0 Kommunestyremøtet behandlet tre interpellasjoner i, og ordføreren svarte skriftlig på 30 spørsmål stilt til kommunestyremøtet. Det ble holdt 21 orienteringer i kommunestyremøtene, og egen temakveld om innovasjon, Ett av kommunestyremøtene i, møtet , og to av formannskapsmøtene, og ,ble holdt felles med Lunner kommune. Det ble også holdt et felles gruppeledermøte, Kontrollorganer BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Øverste leder: Leder av kontrollutvalget Omfatter kontrollutvalget og kjøp av tjenester fra Innlandet Revisjon IKS. Det vises til egen årsrapport for kontrollutvalget. 6.3 Andre politiske oppnevnte funksjoner BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Omfatter eldreråd, råd for funksjonshemmede og ungdomsråd. Sekretariatsfunksjonen for Regionrådet for Hadeland, samt regionrådsstyrte prosjekter hører inn under dette virksomhetsområdet. Det vises til egen årsmelding for regionrådets virksomhet. 6.4 Politiske interesseorganisasjoner BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Medlemskap i: Kommunesektorens organ - KS og Landssammenslutningen Av Vertskommunener - Lvsh. 6.5 Reservert tilleggsbevilgning BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Omfatter Formannskapets bevilgningskonto. G R A N K O M M U N E 102 Å R S M E L D I N G

151 Oppfølging av politiske vedtak OVERSIKT OVER OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK (jf. K-sak 79/12) Møte Sak 4/13 Ikke igangsatt Delvis gjennomført Gjennomført som vedtatt Ikke relevant Kommentar Samhandlingsreformen i Lunner og Gran - oppfølging av kommunestyrevedtakene i november 2012 Saksbehandler: Gaute Øvrebotten 1. Kommunene vedtar å etablere IS-samarbeid om et «helsehus» under felles ledelse med følgende forutsetninger: Grunnlag for sak 91/ Senger (4-5) til øyeblikkelig hjelp døgntilbud med tilhørende bemanning Korttidsplasser (minimum 14-16) til forsterket sykehjem (pasientgruppe før, i stedet for og etter sykehusopphold) med tilhørende bemanning Helsehuset legges i nærheten av "nødetatsbygget" Helsehuset samlokaliseres med Grans nye sykehjem dersom sykehjemmet vedtas lagt til Gran sentrum Gran kommune skal realisere lokalene, og er ansvarlig for søknad om statstilskudd fra Husbanken til stønadsberettigede senger/arealer 2. Konsekvensene av ovenstående vedtak konkretiseres og de økonomiske og administrative realitetene, herunder etableringstidspunkt, beregnes og beskrives. Forslag til IS-avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Sak om fastsetting av endelige investerings- og driftsrammer fremmes for kommunestyrene til behandling i juni Kommunene setter i gang hovedprosjekt for å vurdere ytterligere samarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg (jf. anbefalingene i prosjektrapporten fra forprosjektet Samhandlingsreformen i Lunner og Gran): 3.1. Følgende hovedprosjekt (jf. prosjektrapportens tiltaksliste) vurderes: habilitering/rehabilitering palliativt team seniorsenter demensteam psykisk helse-team (eventuelt andre?) 3.2. Oppdatert forslag til hovedprosjektmandat og prosjektrammer legges fram for kommunestyrene sammen med utredningen beskrevet i vedtaksledd Arbeidet ledes av innstillingsgruppen (ordførerne, rådmennene og de prosjektansvarlige kommunalsjefene). 4. Sykehuset Innlandet HF inviteres til å delta i helsehuset. 5. Samarbeidet organiseres som øvrig interkommunalt samarbeid mellom Lunner og Gran. 6. Rådmennene bes søke praktisk felles løsning for samarbeid øyeblikkelig hjelp døgntilbud fram til tilbudet etableres. Status Møte ekstraordinært Sak 58/13 Sak 63/13 Sak 64/13 Natur- og kulturarvplan for Gran kommune - Endrete forutsetninger for regional plan Saksbehandler: Kari Møyner Kommunestyret vedtar at det utarbeides en kommunal plan for natur- og kulturarv i Gran kommune. Kr innarbeides i budsjettet for. Orientering om folkehelseforum samling 1 og 2 og innføring av daglig fysisk aktivitet i ungdomsskolen Saksbehandler: Sven Sandvik Kommunestyret tar orienteringen fra forumsamling 1 og 2 til etterretning. Saken sendes tilbake til administrasjonen, og FYSAK-tiltakene drøftes i Elevrådene, SU og de ansattes organisasjoner. Kommentar Fysak-tiltakene har vært sendt ut til Fagforeninger, SU og elevrådene til uttalelse. Hadelandspulsen, søknad om økonomisk støtte til 3 årig prosjekt Saksbehandler: Sven Sandvik 1. Kommunestyret vedtar å avslå søknaden om økonomisk støtte til prosjektet Hadelandspulsen fordi en ikke finner midler i inneværende års budsjett. 2. Folkehelsekoordinator tar kontakt med Gran Idrettslag, Moen sportsklubb, Tingelstad Det har vært et møte med Gran idrettsråd i april der de fleste idrettslagene var representert. Idrettslagene ble invitert til å være med å etablere et tilsvarende tilbud som det helsestasjonstjenesten i dag har til barn idrettsforening, Brandbu idrettsforening, Vestre Gran idrettslag, Midtre Brandbu idrettslag, Bjoneroa idrettsforening, Idrettslinja ved Hadeland vgs og andre aktuelle lag/foreninger med henblikk på å organisere et lavterskeltilbud, spesielt med fokus på barn og unge som tradisjonelt faller utenfor idretten. Aktiviteten behøver ikke å være av tradisjonell idrettslig art, men være tilpasset målgruppa. Aktiviteten bør fortrinnsvis foregå i skole-/ nærmiljø gjennomført møte med sos.ped teamet på Gran ungdomsskole for å drøfte behov og muligheter. Status Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

152 Møte Sak 90/13 Sak 91/13 Sak 92/13 Sak 94/13 Vi i GranSFI utviklingsprosjekt Saksbehandler: Arne Skogsbakken 1. Kommunestyret vedtar at det i Gran kommune igangsettes et utviklingsprosjekt med navnet Vi i GranSFI. 2. Prosjektperioden løper ut Prosjektet organiseres slik: a. Prosjekteier: Kommunestyret b. Prosjektansvarlig: Rådmannen c. Styringsgruppe: Rådmannens ledermøte + 2 tillitsvalgte d. Øvrig prosjektorganisering fastsettes av prosjektansvarlig som en del av den videre prosjektplanleggingen. 4. Det skal i den videre prosjektplanleggingen legges vekt på utvikling av gode rapporteringsrutiner fra prosjektet til prosjekteier. 5. Prosjektet forutsetter tildeling av skjønnsmidler for og Dersom det ikke tildeles skjønnsmidler skal prosjektet til ny vurdering i kommunestyret. Helsehus med sykehjem og LMS Saksbehandler: Gitte Korvann 1. Kommunestyret vedtar som prinsipp at planlagt nytt sykehjem skal bygges i Gran sentrum i nærheten av nytt helsehus forutsatt at reguleringsplan godkjennes. Kommentar Punkt 1,2 og 3) Prosjektleder engasjert. Prosjektet har arbeidet med detaljering av romprogram, krav til tomt og reguleringsplan. 2. Kommunestyret, vedtar med henvisning til føringene i vedtak i k-sak 4/13, videre å inngå interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om en intermediæravdeling (IMA) samlokalisert med sykehjemmet. Intermediæravdelingen opprettes med 20 plasser hvor av Lunner kommune disponerer 7 plasser. Forslag til IS-avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Dersom Lunner kommune sier nei til samarbeid, reduseres kapasiteten tilsvarende, og enheten drives som IMA av og for Gran alene. 3. Kommunestyret vedtar endelig omfang og investeringsramme etter at detaljprosjektering er gjennomført. Detaljprosjekteringen tar utgangspunkt i skissen i rapporten «Helsehus i Gran», herunder areal for framtidige spesialisthelsetjenester (Sykehuset Innlandet), og de investeringsrammer som ligger for helse og omsorg i trepartsamarbeidets rapport og gjeldende budsjett og økonomiplan. 4. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en mer detaljert Punkt 4 - Evaluering og revidering beskrivelse av hvordan øvrige byggeplaner innenfor helse og omsorg («handlingsplan av handlingsplan i Opptur - Opptur» og trepartsamarbeidets investeringsplan) kan tenkes tilpasset vedtaket over. k-sak 106/13. Beskrivelsen legges fram som sak i kommunestyrets septembermøte Kommunestyret vedtar at det igangsettes utredningsarbeid for ytterligere interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstjenester i Lunner og Gran kommuner slik det er beskrevet i mandatene for underprosjektgrupper i rapporten «Helsehus i Gran» (vedlegg 4, s 52 ff). Prosjektkostnader fortsettes dekket innenfor ordinær driftsramme. Oppføring av 4 omsorgsboliger med base Saksbehandler: Gitte Korvann 1. Prosjekt Skirstadgutua skrinlegges. Alt arbeid stoppet 2. Kommunestyret vedtar å utrede fire omsorgsboliger i Bråtan (Nysetvegen) eller Emse. Kartlegging av de to tomtene startet 3. Økonomisk ramme må ligge lavere enn Skirstadgutua. 4. Rådmannen legger snarest frem en vurdering om det er mulig å kjøpe plasser, f.eks fra Planlagt avklaring i samme sak som pkt 2 Røysumtunet til en eller flere av de aktuelle brukerne for å kunne redusere omfanget av prosjektet. Utredning om mulig etablering av svømmeanlegg med 25 m basseng og andre bade-/svømmefasiliteter Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad Kommunestyret vedtar å utrede etablering av nytt og moderne svømmeanlegg i nærheten av skoleanleggene i Gran sentrum. Kostnadene dekkes over kulturkontorets egne budsjetter. Det tas kontakt med Oppland fylkeskommune og Lunner og Jevnaker kommuner for etablering av samarbeid om investering og drift av anlegget. Eksisterende svømmebasseng ved Brandbu ungdomsskole opprettholdes til skolebading. Status G R A N K O M M U N E 104 Å R S M E L D I N G

153 Møte Kommentar Sak 105/13 Utbyggingsplan barnehage Saksbehandler: Mona Mikalsen 1. Kommunestyret vedtar å bygge ny kommunal barnehage i Jaren Brandbu-området, med plass Prosjektet er igangsatt til inntil 120 enheter. 2. Plassene i Moen legges ned fra august Kommunestyret vedtar å utrede videre drift i Solheim barnehage. 4. Kommunestyret ønsker at det skal være et barnehagetilbud i Grymyr og Bjørklund kretser. Det utredes mulige Utredning stilt i bero i påvente av driftsformer. varslet gjennomgang av regelverk for tilskudd til ikke kommunale barnehager. Sak 112/13 Drift av gatelys Saksbehandler: Trygve Rognstad Følgende prinsipp legges til grunn for videre drift av gatelys: 1. Gatelys langs offentlige veger og gangveger med armatur som benytter HQL pærer, skiftes ut med armatur med LED pærer. Kommunale veger og gangveger prioriteres. 2. Gatelys langs private veger med nytte for flere enn 2 boligeiendommer med armatur som benytter HQL pærer, skiftes ut med armatur med LED pærer. Skoleveger prioriteres. 3. Gatelys langs øvrige private veger vedlikeholdes så lenge det er mulig å skaffe pærer til armaturene. Deretter fases de ut. 4. Kommunale anlegg langs fylkesvegnettet kobles som egne anlegg slik at Fylkeskommunen kan overta drifta. 5. Kommunen overtar eksisterende private anlegg langs kommunale veger. 6. Nye anlegg i privat regi langs kommunale veger tas kun over dersom det er avtalt i forkant av etablering. 7. Økning av bevilgningene for raskere utskifting vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplan for Sak 113/13 Hus på Skutelandet Saksbehandler: Bernt Walter Jacobsen 1. Kommunestyret vedtar å rive huset på Skutelandet. 2. Kommunestyret ber rådmannen gå i dialog med Fokus Vestre Gran og øvrige interessenter for å finne en løsning som imøtekommer henvendelser mottatt i saken. 3. Rivingskostnader ,-NOK finansieres ved bruk av disposisjonsfond Sak 114/13 Utredning installasjon varmepumper for utvalgte kommunale bygg Saksbehandler: Bernt Walter Jacobsen 1. Kommunestyret vedtar å avvente installasjon av varmepumper til resultat fra forestående EPC-prosjekt foreligger. 2. Kommunestyret får seg forelagt egen sak om resultatet av EPC-prosjekt. Status Møte Sak 121/13 Ufrivillig deltid og vikarpool i helse og omsorgstjenesten Saksbehandler: Gitte Korvann 1. Det iverksettes prøveordninger for ulike turnuser i flere avdelinger Kommentar Status Sak 122/13 Sak 123/13 2. Det opprettes vikarpool i den enkelte avdeling/eventuelt for flere avd. der det er hensiktsmessig, for å gi mulighet til høyere stillingsstørrelse. Det etterstrebes å lage en felles vikarpool som dekker hele virksomhetsområdet Ansatte som mangler formell kompetanse motiveres til å formalisere sin realkompetanse eller gi spisskompetanse. 3. Arbeidet etableres som delprosjekter hvor prosjektene rapporterer tilbake til en styringsgruppe bestående av ledere og tillitsvalgte for å ivareta gjennomføring og evaluering av prøveordningen. 4. Delprosjektene melder fremdrift til styringsgruppen som ved prosjektslutt i 2015 utarbeider en prosjektrapport som legges frem for kommunestyret til orientering. Oppføring av 24 omsorgsboliger i Markadompa med base vedtak om investering og prosjektramme Saksbehandler: Gitte Korvann 1. Kommunestyret godkjenner prosjektering og bygging av 24 omsorgsleiligheter i Se sak 80/14 Markadompa, hvor av 8 enheter er spesialtilpasset for brukere med behov for heldøgns tilsyn med personalbase. 2. Kommunestyret godkjenner en prosjektramme på 84 millioner som innarbeides i investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden Kommunale boliger samarbeid med privat utbygger Saksbehandler: Anne Grethe Hole-Stenerud 1. Kommunestyret vedtar endring av punkt 2 i mulighetsnotat, vedtatt i k-sak 137/12. Punktet Gjennomført møte med mulige utbyggere. Framdrift i arbeidet med reguleringsplanen har vært utfordrende og forsinket arbeidet i sak 123/13. endres til: * Kommunen setter i gang en anskaffelsesprosess med formål å skaffe til veie inntil 8 boliger fra privat utbygger til bruk som kommunale boliger. Kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. Anskaffelsesprosessen fram mot avtale skal legge kriteriene for lokalisering og utforming i mulighetsnotat (k-sak 137/12) til grunn. * Anskaffelsesprosessen må ta sikte på at disse boligene skal ferdigstilles senest Det settes som krav at utbygger i tillegg etablerer inntil 8 enheter for det ordinære boligmarkedet. 3. Boligene lokaliseres på deler av Skogskoleområdet. Det forutsettes at salg av tomt til utbygger omfattes av anskaffelsen. 4. Det innarbeides kr i budsjett og økonomiplan for til bistand i forbindelse med anskaffelsesprosessen. 5. Rådmannen gjennomgår eksisterende boligmasse med sikte på å legge ut minimum 2 kommunale boliger for salg. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

154 Møte Sak 132/13 Kommentar Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Gran kommune Saksbehandler: Sven Sandvik 1. Kommunestyret tar «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for Gran kommune» til etterretning. 2. Kommunestyret ber Rådmannen legge hovedutfordringene for folkehelsearbeidet, foreldrekompetanse, fysisk aktivitet og kosthold, til grunn i kommuneplanens samfunnsdel. 3. Kommunestyret ber ordføreren legge til rette for en grundig debatt i forkant av det politiske arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel; en debatt om hvordan forebyggende helsearbeid skal prege samfunnsdelen. 4. Kommunestyret ber om en redegjørelse fra skolene utpå vårparten, om hvordan skolene Orientering og drøfting holdt i kommunestyret arbeider systematisk for å forebygge mobbing. Status Møte Sak 148/13 Plassering av Brandbu ungdomsskole og Brandbu barneskole Saksbehandler: Henning Antonsen Kommunestyret vedtar at: 1. Tidligere vedtak om fortsatt bruk av Brandbu ungdomsskole til bruk av ungdomsskole, jf. kommunestyrevedtak i sak 68/12 ( ) oppheves. 2. Tidligere vedtak om etablering av Brandbu barneskole på området der Hadeland videregående skole, avd. Brandbu har ligget, jf. kommunestyrevedtak i sak 68/12 ( ) oppheves. 3. Brandbu ungdomsskole flyttes permanent til bygget etter Hadeland videregående skole, avd. Brandbu (HVSB). 4. Det igangsettes forprosjektering av oppussing/gjennomføring av nødvendige tiltak for bruk av tidligere HVSB til ungdomsskole a. Det fremlegges en sak til politisk behandling senest høsten som synliggjør hvilke tiltak som må gjennomføres for at lovmessige krav skal være innfridd. b. Forprosjektet skal også avklare hvilke nødvendige bygningsmessige endringer som må gjennomføres for at bygget som minimum skal ha tilsvarende arealer som ungdomsskolen har hatt. c. Forprosjektet skal gjennomføres med henblikk på å løse de kravene som er nødvendige for at bygget skal bli godt nok til å drive ungdomsskole. d. Forprosjektet skal også avklare sannsynlige kostnader forbundet med å rive det nåværende gymnastikkbygget og sette opp et nytt tilbygg med f.eks arbeidsplasser til lærerne, spesialrom, grupperom og toaletter/garderober. e. Finansiering av forprosjekt Brandbu ungdomsskole gjøres ved at det fra investeringsbudsjettet for 2013 er avsatt kr 10 millioner til ombygging av Brandbu ungdomsskole (prosjekt 956) som allerede er opplånt. Restmidler etter at nødvendige kostnader for prosjektering og midlertidige lokaler i 2013 er avsluttet, overføres til. Av restmidlene avsettes kr 2,5 millioner til forprosjekt Brandbu ungdomsskole for. f. Endelig investeringsramme fastsettes i forbindelse med behandling av forprosjektet, senest høsten. 5. Brandbu barneskole etableres på området etter Brandbu ungdomsskole i Nobels gate. 6. Det igangsettes arbeid med forprosjektering av ny barneskole med 2 parallelle trinn, skolen skal ha god fleksibilitet, alternativt være klargjort for en fremtidig utvidelse. a. Det fremlegges sak til politisk behandling senest juni med resultatet av forprosjektet før anbudsrunden igangsettes. b. Forprosjektet skal basere seg på de prinsipper som er gjennomarbeidet ved forprosjekt barneskole på tomta etter HVSB, og det som i KST-sak 68/12 ble omtalt som alternativet "barneskole for 350 elever på ungdomsskolen". c. I forprosjektet står man fritt til å vurdere hvor mye av eksisterende bygningsmasse som skal rives/rehabiliteres, bortsett fra at bassenget og tilhørende garderober ikke skal rives eller være omfattet av rehabilitering. d. Dersom kalkylen for barneskolen i forprosjektet viser at investeringsrammen vedtatt i budsjett- og økonomiplan -2017, pluss prisstigning fra september 2013, er innenfor vedtatt kostnadsramme, gis rådmannen fullmakt til å utarbeide fullstendige anbudsdokumenter, slik at anbud kan lyses ut umiddelbart etter politisk behandling av forprosjektet. e. Dersom man i løpet av forprosjektet ser at vedtatte kostnadsramme i budsjett- og økonomiplan ikke kan overholdes, skal det fremlegges en sak til politisk behandling som synliggjør det politiske handlingsrommet snarest mulig. f. Forprosjekt Brandbu barneskole finansieres ved at resterende prosjekteringsmidler avsatt til forprosjekt Brandbu barneskole (prosjekt 906) fra investeringsbudsjett i 2013 overføres til. I tillegg overføres det midler fra investeringsrammen til Brandbu ungdomsskole (prosjekt 956) som allerede er opplånt, slik at forprosjekt barneskole har til disposisjon kr 3 millioner i. g. Endelig investeringsramme fastsettes ved behandling av forprosjektet. 7. Det skal fremlegges en sak til politisk behandling senest samtidig med forprosjekt Brandbu barneskole som viser hva som må gjøres dersom Brandbu barneskole skal kunne flytte inn når bygget er ferdigstilt. 8. Det igangsettes arbeid med forprosjektering av utbedring/utvidelse av Nobels gate med fortau, og alternativet Jens Røislies veg. a. Det skal fremlegges en sak med utredning og kostnadsberegning av nødvendig oppgradering, utvidelse og etablering av fortau i Nobels gate slik at ferdsel til Brandbu barneskole kan gjøres trygt for alle trafikanter. b. Forprosjekt utbedring/utvidelse av Nobels gate finansieres gjennom overføring av midler fra investeringsrammen til Brandbu ungdomsskole (prosjekt 956), slik at forprosjektet har til disposisjon kr 0,5 millioner i, finansiering inkludert. c. Jens Røislies veg vurderes som hovedtilførsel til barneskolen. Alternativ skal ta med muligheter for forskjellige stoppunkt for buss. Kommentar Status G R A N K O M M U N E 106 Å R S M E L D I N G

155 Sak 150/13 Internasjonal strategi 2. gangs behandling Saksbehandler: Kirsten Jåvold Hagen Gran kommunestyre vedtar dokumentet «Internasjonal strategi Gran i en global verden» Kommentar Status Sak 154/13 Temaplan for turveger og trafikksikkerhet Rullering av tiltakslista Saksbehandler: Trygve Rognstad Kommunestyret fatter følgende vedtak: * Forslag til tiltaksliste for trafikksikkerhetstiltak datert * Bevilgede kommunale generelle trafikksikkerhetsmidler benyttes på prioriterte tiltak så langt det er mulig å gjennomføre i budsjettåret. Resterende midler benyttes på uprioriterte tiltak. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

156 Møte Kommentar Sak 2/14 Status regnskap 2013 og budsjett Saksbehandler: Morten Gausen Rådmannens orientering om status for regnskap 2013 og arbeidet med budsjettjustering tas til orientering. Sak 4/14 Kommuneplanens samfunnsdel - framdriftsplan og opplegg for medvirkning Saksbehandler: Øyvind A Sørlie Opplegget for medvirkning og framdrift for utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel Medvirkningsmøter er gjennomført tas til orientering. Sak 5/14 Sluttrapport - Småsamfunnsprosjekt Bjoneroa Saksbehandler: Gunnar Haslerud 1. Gran kommune fortsetter sitt samarbeid med Forum Bjoneroa om stedsutviklingstiltak. Gjenstående midler 2. overføres Områdereguleringsprosessen til. Gran kommune følges viderefører opp til gyldig sin vedtak rolle som foreligger tiltakshaver. Forventes 1. halvår Gran kommune og Forum Bjoneroa avklarer forhold rundt drift av Stilla Elvepark og framtidig Elveparken Ok, avtale inngått tursti/strandpromenade i henhold til avtale med grunneiere. tursti under arbeid - Det må sannsynligvis lages ny sak om finansiering da kostandsoverslag overstiger eksisterende midler avsatt til prosjektet 4. Gran kommune og Forum Bjoneroa samarbeider om å sikre framtida for fritidstilbudene for ungdom i Bjoneroa 5. Gran kommune og Forum Bjoneroa avholder halvårlige møter f.o.m. Sak 6/14 Opprettholdelse av utekontor for lege i Bjoneroa Saksbehandler: Kjersti Høibø Tysland 1. Kommunestyret vedtar å videreføre drift av utekontor/legekontor i Bjoneroa. 2. Det bevilges kroner som tilleggsbevilgning i for økning av nåværende budsjett for drift av legekontoret i Bjoneroa. 3. Det bevilges et engangsbeløp på kroner som tilleggsbevilgning i, til oppgradering av utstyr ved kontoret. 4. Tilleggsbevilgningene for finansieres gjennom disposisjonsfond 1940/8400/8801. Driftskostnaden på kroner tilføres 1370/3201/2415 og midler til oppgradering av utstyr, kroner, tilføres 1200/3201/2415. Status Sak 7/14 Sak 8/14 Sak 9/14 Sak 10/14 Sak 11/14 5. Kostnadene til fortsatt drift av legekontoret i Bjoneroa innarbeides i budsjett og økonomiplan for under virksomhetsområdet 3.2. Høringsuttalelse - Endring av konsesjonslovens 9 - fjerning av priskontroll ved omsetning av landbrukseiendommer Saksbehandler: Gudbrand Johannessen Kommunestyret slutter seg til vedlagte administrative høringsuttalelse, datert , fra Landbrukskontoret for Hadeland. Kommunestyret mener at prisvurderingen bør opprettholdes slik den er i dag. Pensjonsordning for folkevalgte Saksbehandler: Alexander Lundberg Jørgensen 1. Gran kommune skal ha pensjonsordning for folkevalgte. 2. Folkevalgte innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Ordningen omfatter folkevalgte med mer enn 1/3 av full stilling. 3. Folkevalgte gis anledning til å søke AFP fra 62 år. Avtale om bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger Saksbehandler: Anne Grethe Hole-Stenerud 1. Kommunestyret vedtar at avtale om drift av bofellesskap for enslige mindreårige avsluttes ved avtalens utløp 30.juni. 2. Det forhandles med Otrera slik at de beboere som har behov for det, kan bli boende i nåværende bofellesskap inntil ny boordning er opprettet. 3. Kommunestyret ber administrasjonen komme tilbake med en vurdering av bosettingsløsningene for enslige mindreårige flyktninger i forbindelse med revidering av budsjett for. 4. Ved fremtidig bosetting av enslige mindreårige flytninger skal individuelle behov være styrende for valg av bosettingsform. Etablering av kommunalt trafikksikkerhetsutvalg (KTU) Saksbehandler: Sven Sandvik 1. Kommunestyret ber rådmannen utnevner et administrativt utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. KTU er etablert 2. Lokalt politi, representanter fra foreldreutvalget i grunnskolen og representanter fra transportnæringa i Gran Representanter fra foreldrene inviteres til å delta i utvalget. kommer høsten 3. Mandatet: Trafikksikkerhetsutvalget skal a. Samordne trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen samt fungere som bindeledd mellom publikum, administrasjon og politikere i trafikksikkerhetssaker. b. Utarbeide forslag til revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan hvert 4. år. c. Utarbeide forslag til revisjon av trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram hvert år. d. Oppdatere oversikt over ulykkessituasjonen i kommunen. e. Gjennomgå arealplaner med hensyn til trafikksikkerhetsmessige forhold. f. Stimulerer til, arrangere og delta i holdningskampanjer for bruk av refleks, bilbelte, sykkelhjelm m.v. g. Utarbeide forslag på trafikksikkerhetstiltak der det skal søkes om tilskuddsmidler fra FTU. h. Komme med forslag til skilting ut fra et forebyggende trafikksikkerhetshensyn. i. Være pådriver overfor alle kommunale enheter i forhold omkring trafikksikkerhet. j. Arbeide for å stimulere foreninger og organisasjoner i kommunen til å drive med trafikksikkerhetsarbeid. k. Fremme forslag om nødvendige budsjettmidler til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Reguleringsplan for Lauvlia - Sluttbehandling Saksbehandler: Solveig Brekke 1. I henhold til plan- og bygningslovens godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Lauvlia, med plankart datert og revidert samt reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert , med følgende endring: 5.1 Boligbebyggelse fellesbestemmelser: 5. sløyfe siste linja: Bygningene skal ha tradisjonelt saltak og takvinklelen skal være mellom 24o og 32o. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. 2. Lauvlibakken fastsettes som navn på ny veg med vegarmer innenfor planområdet. 3. Planutvalget ber rådmannen ta kontakt med Oppland Fylkeskommune med henblikk på å få på plass midlertidige trafikksikkerhetstiltak i Movegen, i påvente av eventuelt fremtidig gangveg. G R A N K O M M U N E 108 Å R S M E L D I N G

157 Sak 12/14 Sak 13/14 Reguleringsplan for Gran Tre - sluttbehandling Saksbehandler: Sigrid Lerud I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for Gran Tre med plankart datert , bestemmelser datert og planbeskrivelse datert Klagefrist settes til tre uker etter kunngjøringsdato. Stedsutviklingsprosjekt for Brandbu sentrum Saksbehandler: Gunnar Haslerud 1. Gran kommune inngår et samarbeid med Brandbu og Omegn Handel og Næring og Landsbyen Brandbu 2020 om et stedsutviklingsprosjekt for Brandbu. Siste punkt i forslaget til styringsgruppe strykes og erstattes med «ordfører». 2. Gran kommune søker Oppland fylkeskommune om midler til dette arbeidet. Sak 14/14 Revisjonsrapport - praktisering av offentlighetsloven Saksbehandler: Arne Skogsbakken 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering og har merket seg rapportens hovedkonklusjoner: * Kommunen har skriftlige rutiner for postbehandling, journalføring og arkivlegging, men rutinene tar ikke opp f.eks. hvilke interne dokumenter som skal på postlista eller hvilke e-poster som skal journalføres * Revisjonen har merknader til rutinehåndbokas føringer for bruk av offentlighetsloven 5 og bruk av begrepet «gradering» * Kommunen har ikke skriftlige rutiner for saksbehandleres behandling av innsynskrav * Kommunen har i hovedsak behandlet de innsynskrav undersøkelsen omfatter uten ugrunnet opphold * Kommunen oppgir ikke fullstendig hjemmel for avslag på innsyn og informerer ikke om klagerett * Gjennomgangen av kommunens bruk av offentlighetsloven 13, 14 og 15 jf. 16 avdekker enkelte feil * Kommunen synes å ha vilje til å praktisere meroffentlighet 2. Med bakgrunn i revisjonsrapporten ber kommunestyret rådmannen om å: Tydeliggjøre i post- og arkivrutinen hvilke eposter og hvilke interne dokumenter som skal journalføres etter arkivforskriften 2-6, samt vurdere om journalen/postlista er i tråd med arkivforskriften når det gjelder interne dokumenter. * Gå gjennom rutinen knyttet til bruk av hjemmelen i offentlighetsloven 5 for å sikre at denne blir i tråd med offentlighetsloven. * Lage interne rutiner/veiledninger som sikrer at saksbehandler foretar den konkrete vurderingen som skal gjøres etter offentlighetsloven når de skal behandle innsynskrav og følger offentlighetslovens saksbehandlingsregler for slike krav. * Gjennomgå hvert saksområde for å se nærmere på bruk av unntakshjemler. * Vurdere å lage maler for avslag på innsyn som sikrer at det blir gitt fullstendig hjemmelshenvisning for avslaget, at informasjon om klagerett og klagefrist blir gitt samt at det framgår om merinnsyn er vurdert. Informere publikum om at det kan kreves innsyn i dokumenter som på postlista er merket «unntatt offentlighet», men at slike krav vil bli vurdert av saksbehandler og at det kan være forhold som gjør at dokumentet helt eller delvis vil bli unntatt for innsyn. * Presisere rutinen for håndtering av innsynskrav i dokumenter som er merket unntatt offentlighet slik at det tydeligere framkommer at kommunetorget selv videresender henvendelsen til den som skal behandle kravet. * Endre kommunes praksis med å bruke offentlighetslovens 13 som hjemmel for å unnta fra offentlighet et dokument som bare inneholder personnummer som kan unntas, til å bruke offentlighetslovens 26. * Vurdere å unngå bruken av uttrykket gradering av dokumenter i kommunens rutinebeskrivelser. 3. Kontrollutvalget bes om å følge opp revisjonsrapporten og kommunestyrets vedtak i saken senest i løpet av 2. halvår. Sak 15/14 Valg av nytt medlem til råd for funksjonshemmede Saksbehandler: Eli Stigen Kommunestyret velger følgende til råd for funksjonshemmede, for valgperioden : Som medlem velges Freddy Hansen Som varamedlem velges Aud Oddny Teslow Sak 16/14 Søknad om arrangementstilskudd for langrenns- og skiskytterkonkurranser desember 2013, Lygna skisenter Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad Kommunestyret bevilger kr i arrangementstilskudd til Lygna skisenter for langrenns- og skiskytterstevnene i desember Tilskuddet belastes formannskapets post for tilleggsbevilgninger: og posten økes tilsvarende. Kommentar Søknad er sendt Oppland fylkeskommune. På bakgrunn av vedtak i kommunestyre om å utsette flomforebyggingstitlakene, må det lages ny sak til kommunestyret. Da disse midlene forutsatte at NVEs forslag til flomforebyggingsplan ble vedtatt. Status Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

158 Møte Sak 18/14 Sak 19/14 Sak 20/14 Interpellasjon om asfaltering av plassen ved Brandbu Kino, fra Roger Nyhus (Gbl) til kommunestyremøtet Saksbehandler: Eli Stigen 1. Kommunestyret vedtar at asfaltering av plassen bak Brandbu kino forsøkes gjennomført sommersesongen. 2. Kostnadene finansieres ved bruk av kr fra disposisjonsfondet. Interpellasjon om tilrettelegging for fysisk aktivitet ved nye Brandbu barneskole, fra Tine Øverlier (Ap) og Roger Nyhus (Gbl), til kommunestyremøtet Saksbehandler: Eli Stigen Ordfører følger opp initiativet fra Brandbu Idrettsforening slik at Størenslunden blir et område for fysisk aktivitet for elevene ved den nye barneskolen i Brandbu. Budsjett - justeringer Saksbehandler: Morten Gausen Gran kommunes budsjett for justeres på definert tjenestenivå med netto driftsbeløp pr virksomhetsområde, i henhold til nedenstående tabell. Kommentar Status Sak 21/14 Rebudsjettering av investeringsprosjekter fra 2013 i investeringsbudsjettet for, samt endring av budsjett for prosjekt 919 V/A Gran - Brandbu Saksbehandler: Marianne Olsson Kommunestyret vedtar rebudsjettering av investeringsprosjekter i budsjettet for, samt endret budsjett for prosjekt 919, V/A Gran Brandbu. Budsjettskjema 2A endres slik: Investeringer i anleggsmidler økes med kr Inntekter fra salg av anleggsmidler økes med kr Tilskudd til investeringer økes med kr Bruk av lånemidler økes med (ubrukte lånemidler) kr Bruk av lånemidler økes med (låneopptak ) kr Budsjettskjema 2 B endres som vist i tabell under punktet «Bakgrunn for saken». G R A N K O M M U N E 110 Å R S M E L D I N G

159 Kommentar Sak 22/14 Forvaltningsrevisjonsrapport: Nav Hadeland Saksbehandler: Gaute Øvrebotten 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering og har merket seg rapportens hovedkonklusjoner: Problemstilling 1: Hvordan følger Gran kommune opp at NAV Hadeland drives i samsvar med kommunale målsettinger, inngåtte avtaler mv? * Gran kommune følger, i likhet med andre tjenesteenheter i kommunen, opp NAV Hadelands måloppnåelse og økonomi gjennom tertialvis rapportering. * Det tok noe tid før samarbeidet mellom kommunale tjenesteenheter og «satte seg» og fant en form basert på vedtatt rolle- og oppgavedeling. Samarbeidet mellom NAV og andre enheter i kommunen synes nå gjennomgående å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte. * Utover avtalen om IPS-prosjektet er det ikke fastlagt samarbeidsavtaler og rutiner mellom NAV og kommunale resultatenheter. * Enheter i Gran og Lunner opplever at det kan være problematisk å få kontakt med NAV. Når NAV samtidig opplyser at de gir ut telefonlister, kan det tyde på at informasjon om og kjennskap til mulighet for å få kontaktinformasjon, ikke er tilstrekkelig i andre enheter. Problemstilling 2: Hvordan fungerer vertskommunesamarbeidet når det gjelder formulering og oppfølging av felles mål (i forholdet til NAV Hadeland)? * Det interkommunale samarbeidet generelt, og strukturen knyttet til samarbeidsmøtene (ISmøtene) spesielt, har utviklet seg over tid. Samarbeidet har gått mer i «dybden» og rollene synes å ha blitt mer avklarte over tid. * Etter til nå å ha hatt ulike mål for sosialtjenesten, har Gran og Lunner med virkning fra vedtatt å arbeide etter de samme målene. Etter vår oppfatning er utarbeiding av felles/like mål i tråd med intensjonene bak det interkommunale samarbeidet. * Protokollene fra samarbeidsmøtene er ganske kortfattede, og ikke inndelt etter temaene i dagsordenen. Etter revisjonens vurdering kunne protokollen hatt større nytteverdi hvis det framkom konklusjoner/vurderinger knyttet til punktene i dagsordenen. Problemstilling 3: Er det samsvar mellom inngåtte avtaler om kostnadsfordeling og faktisk bruk av ressurser overfor de tre aktørene (staten, Gran kommune og Lunner kommune)? * Kommunene og staten synes å dekke kostnader knyttet til henholdsvis statlige og kommunale ordninger og ytelser innenfor NAV. Det stilles spørsmål om kostnadsfordelingen er i tråd med stillingsfordelingen ved kontoret. * Kostnadsfordelingen mellom Lunner og Gran synes å skje i henhold til pkt 9 i avtale om det interkommunale samarbeidet. Kommunene bør imidlertid forsøke å finne regnskapstekniske løsninger som medfører at Kostra-rapporteringen blir riktig. * Det er ikke gjort registreringer som forteller om ressursbruken på hhv statlige og kommunale tjenester ved NAV Hadeland er i tråd stillingsfordelingen ved kontoret. Imidlertid er det ikke noe som tyder på at kommunale midler benyttes til løse statlige oppgaver. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp revisjonsrapportens anbefalinger om at: * Administrasjonen i Gran bør i samarbeid med administrasjonen i Lunner og NAV Hadeland vurdere de enkelte samarbeidsrelasjoner med hensyn til om det kan være behov for å inngå avtaler mellom NAV Hadeland og vedkommende tjenesteenhet, eventuelt om det bør fastsettes skriftlige rutiner for dette samarbeidet. * Kommunen bør sikre kommunale enheter nødvendig kontaktinformasjon til NAV-kontoret og de ansatte der, slik at de ansatte i kommunen enklest mulig kan samarbeide om tjenester til innbyggerne. * For å øke nytteverdien av møteprotokollene fra samarbeidsmøtene bør de lages mer utførlige og tettere følge punktene på dagsordenen, og knytte konklusjoner til hvert av disse. Det er viktig at kontoret og vertskommunen har fokus på bruken av ressurser på NAV- kontoret, og at man har en formening om behov for og faktisk bruk av ressurser på statlig og kommunal side. Sak 23/14 Satsing kommunalt barnevern Saksbehandler: Tone Gulbrandsen 1. Kommunestyret vedtar at det søkes om midler til en stilling, samt midler til styrking av kompetanse og samhandlingstiltak fra styrking av kommunalt barnevern. 2. Kommunestyret vedtar at de bevilgede midler for videreføres i økonomiplanperioden, uavhengig av om det tilføres statlige midler. Sak 24/14 Ny kommunal barnehage - valg av barnehagetomt Saksbehandler: Mona Mikalsen 1. Kommunestyret vedtar å etablere en ny kommunal barnehage på Fagerlundtomta. Arbeidet igangsatt 2. Kommunestyret ber administrasjonen starte planleggingsarbeidet slik at anleggsarbeidene kan starte våren Sak 25/14 Høringsuttalelse-reservasjonsordning for fastleger Saksbehandler: Are Løken 1. Kommunestyret støtter ikke regjeringens forslag om endringer i lov og forskrift som kan gi fastleger mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling. 2. Kommunestyret vedtar høringsuttalelsen til helse og om omsorgsdepartementet i samsvar med vedlegg. Sak 26/14 Endring i generell støtteordning for førerkort for flyktninger Saksbehandler: Anne Grethe Hole-Stenerud Kommunestyret vedtar at: 1) Perioden det gis støtte til førerkort begrenses til den perioden man er aktiv deltaker på introduksjonsprogrammet. Har man permisjon fra programmet får man heller ikke støtte i den perioden. 2) De obligatoriske delene det gis støtte til må gjennomføres innenfor perioden beskrevet ovenfor og før støtte utbetales. 3) De som pr. vedtaksdato har avsluttet introduksjonsprogrammet men som er i integreringsperioden, kan få støtte til førerkort til og med 31. oktober. Status Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

160 Sak 27/14 Bompengefinansiering av Rv. 4 og innbyggerinitiativet Saksbehandler: Øyvind A Sørlie På bakgrunn av det innsendte innbyggerinitiativ vil Gran kommune be om at Statens Vegvesen og den politiske ledelse i Samferdselsdepartementet vurderer bompengefinansieringen av Rv.4- prosjektet. Kommunen ønsker at en spesielt får belyst og avklart følgende momenter: - Nivået på den statlige andelen av Rv.4-prosjektet i Lunner kommune - Andre løsninger for plassering av bomstasjonene, herunder mulighetene for fordeling av - En lavere rentesats for beregning av bompengesatsene - Rabattordninger som vil kunne redusere ulempene for befolkningen på Hadeland Kommunestyret ber ordfører jobbe for en maks. passeringspris på kr 30. Sak 28/14 Reguleringsplan for RV 4 Roa - Jaren - midlertidig forbindelse ny og gammel rv 4 Saksbehandler: Sigrid Lerud Behandling av saken ble utsatt til neste kommunestyremøte. Kommentar Status Sak 29/14 Endring av reguleringsplan for Granavollen Ny veg til parkeringsplass m.m. Sluttbehandling Saksbehandler: Solveig Brekke Behandling av saken ble utsatt til neste kommunestyremøte. Sak 30/14 Vannforvaltning etter vanndirektivet - Vannområde Randsfjorden -Tiltaksanalyse Saksbehandler: Trygve Rognstad 1. Kommunestyret i Gran tar lokal tiltaksanalyse for vannområde Randsfjorden til orientering og anbefaler at den inngår som grunnlag til regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest- Viken. 2. Det forutsettes at det foretas en nøye vurdering av hvilke tiltak det er realistisk å gjennomføre, basert på tilgjengelige ressurser innenfor konsulent- og entreprenørbransjen, kommunenes økonomi- og personalsituasjon og forholdet til landbruksnæringens driftsvilkår, før tiltakene inngår i noen form for tiltaksplan. 3. Følgende tiltak anbefales ikke tatt med i tiltaksprogrammet: a. Toverudelva, tilkobling offentlig avløpsnett b. Gullerudelva, tilkobling offentlig avløpsnett c. Elgtjern, koble til offentlig avløpsledning Sak 31/14 Forskrift for åpen brenning og brenning av avfall i småovner, eventuell endring Saksbehandler: Trygve Rognstad 1. Gran kommunestyret vedtar i henhold til forvaltningslovens 37 å legge følgende forslag til endring av lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, ut til offentlig ettersyn: Ny ordlyd i forskriftens 5 f: Halmbrenning i jordbruket ved våronn og brenning av rydningsvirke fra åkerkanter og beiter i jordbruket begrenset til mandag til fredag i perioden fra 1.april til 15. mai. All brenning skal foregå i tidsrommet Det skal ikke brennes på offentlige fridager. Halmbrenning skal kun skje dersom det anses forsvarlig ift. 1 og etter en konkret vurdering av bebyggelse og nivå av menneskelig aktivitet i området, av områdets topografi, værforhold og halmens/rydningsvirkets tørrhetsgrad. Følgende spesielle vilkår gjelder: o Halmbrenning skal begrenses til et minimum o Nødvendige sikringstiltak skal foreligge o Halmen skal være spredt utover jordet. Oppsamlet halm regnes som produksjonsavfall. 2. Tidsbestemmelsene i gjeldende forskrifts 5 f om halmbrenning forlenges til og med Sak 32/14 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK, overordnete retningslinjer på Hadeland * Behandling av saken ble utsatt til neste kommunestyremøte. Sak 33/14 Støtte til Randsfjordmuseene AS for markering av grunnlovsjubileet Saksbehandler: Kari Møyner Kommunestyret bevilger kr til Randsfjordmuseene AS som en tilleggsbevilgning for markering av grunnlovsjubileet. Tilskuddet belastes formannskapets post for tilleggsbevilgninger: og posten økes tilsvarende. Sak 34/14 Tiltak for å forbedre tilstanden til storørretstammen i Randsfjorden - søknad om tilskudd Saksbehandler: Gro Vestues Behandling av saken ble utsatt til neste kommunestyremøte. Sak 35/14 Tynningsfiske i Randsfjorden - søknad om tilskudd for Saksbehandler: Kjersti Andresen Behandling av saken ble utsatt til neste kommunestyremøte. Sak 36/14 Øståsen - Vedtak om høring av vegnavn Saksbehandler: Petter Kristian Skedsmo Behandling av saken ble utsatt til neste kommunestyremøte. G R A N K O M M U N E 112 Å R S M E L D I N G

161 Møte Sak 38/14 Gran kommunes årsregnskap og årsmelding for 2013 Saksbehandler: Marianne Olsson 1. Kommunestyret vedtar årsregnskapet for Kommunestyret tar rådmannens årsmelding for 2013 til orientering. 3. Kommunestyret vedtar at kr avsatt til kortsiktig gjeld inntektsføres slik: 2.3 Barnehager Helsetjeneste Barneverntjenester Kulturkontoret Sum Barnehager Helsetjeneste Barneverntjenester Kulturkontoret Sum Kommentar Status Sak 39/14 Rebudsjettering av investeringsprosjekter fra 2013 i investeringsbudsjettet for Saksbehandler: Marianne Olsson Kommunestyret vedtar rebudsjettering av investeringsprosjekter i budsjettet for. Budsjettskjema 2a endres slik: Investeringer i anleggsmidler økes med kr Utlån og forskutteringer økes med kr Bruk av lånemidler (tidligere års ubrukte lånemidler) økes med kr Budsjettskjema 2b (investeringer pr prosjekt) endres som vist i vedlegg. Sak 40/14 Sak 41/14 Digitalt system for internkontroll og avvikshåndtering Saksbehandler: Morten Gausen Kommunestyret bevilger kr til gjennomføring av fulldigital internkontroll med avvikshåndtering i. Bevilgningen finansieres fra disposisjonsfond / Rådmannen bes se på øvrige effektiviseringer i HR-prosessene som blir tilgjengelige etter en utvidelse av AD (Active Directory), f.eks timeføring, reiseregning, egenmelding, feriehåndtering mv.. Driftsutgifter til dette innarbeides i økonomiplan for Kjøp eller leie av Elbil Saksbehandler: Morten Gausen 1. Kommunestyret vedtar å lånefinansiere kjøp av 3 Elbiler. Lånerammen økes med kr , som nedbetales over 5 år. 2. Renter og avdrag belastes tjenestens driftsbudsjett, som justeres med årlige beløp tilsvarende finanskostnadene Planlagt ferdig teknisk løsning i mars 2015 Sak 42/14 Orientering folkehelseforum samling 3 og 4 med vedtak Saksbehandler: Sven Sandvik Kommunestyret tar orienteringen fra forumsamling 3 og 4 til etterretning. Sak 43/14 Etablering av et kompetanse-, universitets- og forskningsfond for Oppland Saksbehandler: Edvin Straume 1. Kommunestyret vedtar at Gran kommune tegner seg for 1 aksje i Kompetanse- universitets- og forskningsfond for Oppland. 2. Utgiftene, kr 5 225,71, dekkes ved bruk av disposisjonsfond. 3. Vedlagte vedtekter godkjennes. Sak 44/14 Sak 45/14 Vurdering av bosettingsløsningene for enslige mindreårige flyktninger Saksbehandler: Tone Gulbrandsen Kommunestyret vedtar at Gran kommune ikke oppretter nye barnevernstiltak (bofellesskap) for enslige mindreårige i perioden Handlingsplan for Røykenvik - ny sluttbehandling Saksbehandler: Øyvind A Sørlie 1. Handlingsplanen for Røykenvik vedtas med endringene i pkt. 2 pkt Kommunen fortsetter arbeidet med å få prioritert gang- og sykkelveg langs fylkesveg 34 fra Kjørkevegen til Råssumsgutua, i tilknytning til vegvesenets og fylkeskommunens arbeid med utbedring av fylkesveg 34 fra Jaren til Søndre Land grense. Prioritering av tiltaket må vurderes i behandlingen av kommunens trafikksikkerhetsplan. 3. Det utarbeides en plan for omlegging av Kjørkevegen fra vika ved Brenneriet og forbi den gamle butikken, og av en ny kryssløsning med fylkesveg 34. Planene tas opp med Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune. I arbeidet med en plan for vegsystemet og kryssløsningen må bruken av arealene mellom vegen/krysset og fjorden avklares, og planene må inneholde kostnadsoverslag m/finansiering, samt konsekvenser for drift og vedlikehold av kommunens arealer i Røykenvik. 4. En oppgradering av båthavna i Røykenvik må skje der den ligger i dag, og Ulsnestangen skal forbeholdes til friområde og badeplass. Kommunen mener båtforeningen må sørge for etablering av et sanitæranlegg i tilknytning til båthavna, og ser positivt på båtforeningens planer om dette. Båtforeningen og kommune bør samarbeide for å finne en bedre utnyttelse av arealene for vinteropplag og parkering, slik at et større område blir tilgjengelig som friområde på helårsbasis. 5. Det foreslås i denne omgang ingen konkrete endringer i gjeldende kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplaner i Røykenvik. Dersom det kommer inn spennende og konkrete nye ideer eller konkrete forslag til utbyggingsområder eller lignende vil disse bli vurdert ved revisjon av kommuneplanens arealdel i, eller eventuelt ved senere revisjoner. 6. Rådmannen bes gå i dialog med båtforeningen med henblikk på å få på plass et midlertidig sanitæranlegg innen og permanent sanitæranlegg innen Det midlertidige anlegget skal stå til Kostnadene dekkes av Brandbu småbåtforening. Det er fjort vedtak om plassering, men klage på vedat skal behandles 7. Rådmannen bes gå i dialog med Randsfjordmusees som ny eier av M/S Brandbu for å sikre at båten får permanent havn i Røykenvik etter restaurering. 8. Kommunestyret i Gran ønsker å legge til rette for at båten «Brandbu» skal ha tilhørighet i Røykenvika. Det er avtalt plassering for oppsussing. Museet ønsker plassering ved Uslnestangen og er i dialog med FM om dette Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

162 Sak 46/14 Søknad om økonomisk støtte til prosjekt Destinasjon Lygna og kommunal deltagelse i styringsgruppe for prosjektet Saksbehandler: Gunnar Haslerud Kommunestyret vedtar å gi økonomisk støtte med kr til prosjektet. Beløpet tas fra disposisjonsfondet og overføres 1470/1080/3251. Kommunestyret ber om at rådmannen utpeker representant fra administrasjonen til styringsgruppen for prosjektet. Kommentar Arbeid pågår Status Sak 47/14 Sak 48/14 Områderegulering Lygna skisenter - forslag til planprogram Saksbehandler: Leif Arne Vesteraas 1. Gran kommunestyre bevilger kr ,- til utarbeiding av områderegulering for Lygna skisenter. Ytterligere kr ,- innarbeides i budsjett for Midlene dekkes inn av disposisjonsfond og tilføres Det varsles oppstart av områderegulering for Lygna skisenter og forslag til planprogram sendes på høring. 4. Kommunestyret understreker at punktene 1 til 3 ikke innebærer at en har tatt stilling til eventuell senere søknad om kommunalt tilskudd til utbygging av Lygna skisenter. Lygna utfartsparkering - oppsigelse av leie av grunn, Brandbu og Tingelstad Almenning Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad Kommunestyret vedtar å godta oppsigelsen fra Brandbu og Tingelstad Almenning for leie av grunn til Lygna utfartsparkering. Planforslag er utarbeidet og blir lagt fram til offentlig ettersyn i februar 2015 Sak 49/14 Reguleringsplan for RV 4 Roa - Jaren - midlertidig forbindelse ny og gammel rv 4 Saksbehandler: Sigrid Lerud I medhold av Plan- og bygningsloven vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for midlertidig veg mellom ny rv.4 i Gran og dagens rv.4 i Lunner med plankart mottatt planbeskrivelse datert og reguleringsbestemmelser datert Dersom bevilgninger/framdrift medfører fortløpende utbygging av parsellene i Gran og Lunner, vil planen ikke bli realisert. Vedtaket kan påklages innen tre uker etter kunngjøring. Sak 50/14 Sak 51/14 Sak 52/14 Endring av reguleringsplan for Granavollen Ny veg til parkeringsplass m.m. Sluttbehandling Saksbehandler: Solveig Brekke I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Gran kommunestyre endring av reguleringsplan for Granavollen, med plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert og revidert Stiftelsen Glasslåven Granavollen - Mellomfinansiering av 2. byggetrinn Saksbehandler: Solveig Brekke Kommunestyret vedtar å forskuttere inntil kr 4,5 millioner for Stiftelsen Glasslåven Granavollen. Det forutsettes ingen økonomiske konsekvenser ut over en forskuttering av allerede bevilgede og omsøkte tilskudd. Finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Stiftelsen Glasslåven skal ikke betale renter for det forskutterte beløpet. Søknad om fritak for eiendomsskatt Gnr. 77 bnr Stiftelsen Gran Frivilligsentral Saksbehandler: Kjell Erik Rønning Behandling av saken ble utsatt til møtet Sak 53/14 Forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer ved kommunestyrevalget 2015 Saksbehandler: Eli Stigen Behandling av saken ble utsatt til møtet Sak 54/14 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK, overordnete retningslinjer på Hadeland Saksbehandler: Helge Midttun Behandling av saken ble utsatt til møtet Sak 55/14 Sak 56/14 Sak 57/14 Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland Saksbehandler: Jens Olerud Behandling av saken ble utsatt til møtet Opprettelse av interkommunalt rovviltjaktlag Saksbehandler: Gudbrand Johannessen Det opprettes et interkommunalt rovviltjaktlag, for Gran, Jevnaker og Lunner. Jaktlaget skal bestå av oppdragstakere fra de tre kommunene og i hovedsak rekruttert fra fallviltmannskapene. Det inngås oppdragsavtaler med inntil 25 deltakere. Den delen av kostnadene ved et interkommunalt jaktlag som ikke refunderes av Miljøverndepartementet, fordeles på de tre kommuner etter samme nøkkel som kostnadene ved landbrukskontoret fordeles etter. Dette er p.t. Gran 62 %, Lunner 24,3 % og Jevnaker 13,7%. Landbrukskontoret for Hadeland administrerer ordningen. Det søkes Miljødepartementet om ekstraordinære midler for å kunne frikjøpe leder for interkommunalt jaktlag i inntil 30% stilling. Tiltak for å forbedre tilstanden til storørretstammen i Randsfjorden - søknad om tilskudd Saksbehandler: Gro Vestues Behandling av saken ble utsatt til møtet Sak 58/14 Tynningsfiske i Randsfjorden - søknad om tilskudd for Saksbehandler: Kjersti Andresen Behandling av saken ble utsatt til møtet Sak 59/14 Øståsen - Vedtak om høring av vegnavn Saksbehandler: Petter Skedsmo Behandling av saken ble utsatt til møtet G R A N K O M M U N E 114 Å R S M E L D I N G

163 Møte Sak 61/14 Interpellasjon fra Roger Nyhus (Gbl) om glasscontaineren bak Huset i Brandbu Saksbehandler: Eli Stigen 1. Kommunestyret ber om at det blir satt opp glasscontainer på plassen bak Brandbu kino, etter området er istandsatt. 2. Dersom plassering av glasscontaineren medfører mye forsøpling som belaster kommunens budsjetter, kan den fjernes. Sak 62/14 Tynningsfiske i Randsfjorden - søknad om tilskudd for Saksbehandler: Kjersti Andresen Kommunestyret vedtar å gi Randsfjorden Grunneierforening kr i tilskudd til tynningsfiske i Randsfjorden for. Det gis tilsagn om tilsvarende støtte, kr for 2015 og Tilskuddene finansieres ved bruk av bundet driftsfond , Fiske- og viltfond kroner tilføres årlig konto , Landbrukskontoret, for videre utbetaling til prosjektet. Kommentar Status Sak 63/14 Tiltak for å forbedre tilstanden til storørretstammen i Randsfjorden - søknad om tilskudd Saksbehandler: Gro Vestues Kommunestyret i Gran bevilger: 1. Kr ,- til Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg til tiltak for å redusere yngeldød. 2. Kr ,- til Søndre Land kommune til bygging av fisketrapp i Lomsdalselva. Tilskuddene finansieres ved bruk av bundet driftsfond ( ), Fiske- og viltfond. Kr ,- tilføres konto , Landbrukskontoret, for videre utbetaling. Tilskuddene utbetales etter sluttrapportering. Sak 64/14 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK, overordnete retningslinjer på Hadeland Saksbehandler: Helge Midttun Gran kommune vedtar vedlagte «OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK), PÅ HADELAND », datert Sak 65/14 Sak 66/14 Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland Saksbehandler: Jens Olerud Kommunestyret godkjenner de foreslåtte overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland for perioden Øståsen - Vedtak om høring av vegnavn Saksbehandler: Petter Skedsmo Kommunestyret vedtar å legge ut følgende nye vegnavn på høring med høringsfrist 6 uker: Sak 67/14 Forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer ved kommunestyrevalget 2015 Saksbehandler: Eli Stigen Gran kommune søker ikke om å delta i forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer, ved kommunestyrevalget i Sak 68/14 Regnskapsrapportering - 1. tertial Saksbehandler: Morten Gausen Kommunestyret vedtar følgende: Tertialrapport for 1. tertial tas til orientering Finansforvaltning 1. tertial tas til orientering Budsjett for justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. * Amortisert premieavvik: kr tilføres 1.1 Fellestjenester og finansieres med bruk av premieavviksfond * Småsamfunnprosjektet i Bjoneroa: Budsjettet på 1.0 Rådmannens ledelse og stab økes med kr og finansieres med bruk av disposisjonsfond * Tilskudd til LUPRO: kr flyttes fra 1. 0 Rådmannens ledelse og stab til 1.1 Fellestjenester. * K-sak 20/14 Budsjett justeringer: 2.2. Grunnskole reduseres med kr ikke kr som vist i tabell i vedtaket. De kr finansieres ved bruk av disposisjonsfond. * Prosjektstilling grunnskole: Kr til prosjektstilling i 2.2 Grunnskole budsjettjusteres med økt utgift og økt inntekt. Tilsvarende innarbeides i økonomiplan for 2015 og Se detaljert kontering i vedlegg. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

164 Sak 69/14 Kontrollutvalgets årsrapport 2013 Saksbehandler: Arne Skogsbakken Kontrollutvalget er kommunestyrets organ, jf. kommunelovens 77. Rapporten som framlegges er utvalgets oppsummering av egen aktivitet i Kommentar Status Sak 70/14 Sak 71/14 Sak 72/14 Sak 73/14 Sak 74/14 Sak 75/14 Kommunereform - oppstart av prosess for Lunner og Gran kommuner Saksbehandler: Edvin Straume 1. Gran kommune ønsker delta i første runde i kommunereformen med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland sammen med Lunner kommune. 2. Forslag til framdriftsplan, organisering og prosess for arbeidet, med utgangspunkt i regjeringens opplegg, legges fram for kommunestyret så tidlig som mulig kommende høst. 3. Gran kommune ønsker at Jevnaker kommune deltar i dette arbeidet og inviteres med i den videre prosessen. Denne invitasjonen skal ikke forsinke prosessene nevnt i punkt 1 og 2. Brandbu barneskole - finansiering av rehabilitering og nybygg Saksbehandler: Henning Antonsen 1. Det gjennomføres rehabilitering og nybygg til Brandbu barneskole med det omfang og de kvaliteter som er beskrevet i forprosjektet. 2. Prosjektet utlyses på anbud med frist for innlevering slik at kontrakt kan inngås i henhold til foreslått fremdriftsplan. 3. Fremdriftsplanen skal i anbudsdokumentene angi et krav til ferdigstillelsesdato som gir kommunen god margin til å gjennomføre innflyttingsprosess og være klart til å starte opp skolen i august Total kostnadsramme for rehabilitering og nybygg av Brandbu barneskole, inkludert alle kommunens forventede kostnader fra forprosjekt til bygget og uteområdet på tomta er ferdigstilt og klart til bruk, settes til kr , inkludert merverdiavgift. 5. Investeringsbudsjettet i budsjett- og økonomiplan har avsatt kr ,- til hovedprosjektet i. I 2015 er det budsjettert ytterligere kr ,-. I tillegg er det i investeringsbudsjettet for avsatt kr til forprosjekt Brandbu barneskole. * I investeringsbudsjett beholdes kr til forprosjekt og kr ,- til hovedprosjekt Brandbu barneskole. * Ved behandling av investeringsbudsjettet i budsjett- og økonomiplan for endres beløp til investering for rehabilitering og nybygg til Brandbu barneskole til kr i 2015 samt kr i Finansiering gjøres ved bruk av låneopptak og momskompensasjon: * For beholdes finansiering som i gjeldende økonomiplan * For innarbeides justert prosjektramme som over og finansieres som følger: i. Låneopptak i 2015, kr , momskompensasjon kr ii. Låneopptak i 2016, kr , momskompensasjon kr Dersom anbudsrunden viser at prosjektet ikke er realiserbart innenfor vedtatte kostnadsramme, skal saken behandles av kommunestyret før kontraktsinngåelse. Dette forbeholdet skal synliggjøres i anbudsgrunnlaget. Nøkkelhåndteringssystem i hjemmetjenesten Saksbehandler: Tone Reidem Det bevilges kr ,- til etablering av nødvendig nøkkelhåndteringssystem i hjemmetjenesten. Investeringen finansieres ved låneopptak kr ,- og momskompensasjon kr ,-. Reguleringsplan for Jarhaug - Sluttbehandling Saksbehandler: Solveig Brekke 1. I henhold til plan- og bygningslovens godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Jarhaug, med plankart og reguleringsbestemmelser revidert samt planbeskrivelse revidert Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. 2. Jarhaugvegen fastsettes som navn på ny veg med vegarmer innenfor planområdet Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning" Saksbehandler: Kim Stian Gjerdingen Bakke Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til høringsuttalelse om ny rammeplan for kulturskolen slik det framgår av saksframlegget. Søknad om fritak for eiendomsskatt Gnr. 77 bnr Stiftelsen Gran Frivilligsentral Saksbehandler: Kjell Erik Rønning Eiendommer som eies av stiftelsen Gran Frivilligsentral og som benyttes til stiftelsens formål, gis fritak for eiendomsskatt. G R A N K O M M U N E 116 Å R S M E L D I N G

165 Møte Sak 77/14 Eierskapsmeldinger for Gran kommune Saksbehandler: Edvin Straume Vedlagte eierskapsmeldinger tas til orientering. Kommentar Status Sak 78/14 Sak 79/14 Sak 80/14 Sak 81/14 Sak 82/14 Sak 83/14 Sak 84/14 Ansvarlig lån Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS - Forlengelse av avdragsfrie perioder Saksbehandler: Morten Gausen 1. Gran kommunestyre innvilger Hadeland Energi AS 5 års forlengelse av avdragsfri periode for ansvarlig lån, jf. låneavtale av Gran kommunestyre innvilger Hadeland Kraft AS 3 års forlengelse av avdragsfri periode for ansvarlig lån, jf. låneavtale av Stedsvalg for nytt sykehjem i Gran - krav om ny behandling i Gran kommunestyre Saksbehandler: Gaute Øvrebotten 1. Kommunestyret imøtekommer innbyggerinitiativet og ber ordføreren ta prinsippvedtaket om plassering av nytt sjukehjem opp til ny behandling. 2. Vedtak i sak 91/13 oppheves, og hele saken tas opp til ny behandling, der det også gjøres en konsekvensutredning av Lunner kommunes vedtak om å avslutte IKS om helsehus, og mulige konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing. Investeringsprosjekt 927 Markadompa - redusert utbygging Saksbehandler: Gaute Øvrebotten 1. Kommunestyret vedtar å redusere utbygginga av Markadompa til 16 ordinære omsorgsboliger. 2. Vedtatt investeringsramme reduseres fra 80 mill.kr. til 56 mill. kr. for hovedprosjektfasen (anbud og bygging) med byggestart i Resten av tomta forsøkes solgt. Et eventuelt salg skal godkjennes av kommunestyret. Områderegulering hytteområde Lygna sør - sluttbehandling Saksbehandler: Sigrid Lerud 1. I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, vedtar Gran kommunestyre områderegulering for hytteområde Lygna sør med plankart datert , revidert , bestemmelser datert og planbeskrivelse datert , revidert For området fastsettes følgende vegnavn: Hovedveg gjennom området: Lygnalivegen. Vegnavn i felt A (se plankart): Badstulivegen Badstulirunden Badstulilykkja Badstulistikken Badstulistubben Halmbråtåvegen Skjellmyrstubben Størrhalsstubben Størrhalsrunden Vegnavn i felt 3 (se plankart): Knørravegen Lokkerbakken Skarvåsen Sniklebakken Storbrenna 3. Etter vedtak oversendes planen til NVE med anmodning om frafall av innsigelse, jfr. NVEs brev av Klagefrist settes til tre uker etter kunngjøringsdato. Reguleringsplan for Sørvangsbakken Sluttbehandling Saksbehandler: Solveig Brekke Saken ble trukket fra behandling. Reguleringsplan for Sandødegården - Sluttbehandling Saksbehandler: Solveig Brekke Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak : I henhold til plan- og bygningslovens godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Sandødegården, med plankart og planbeskrivelse datert samt reguleringsbestemmelser datert og revidert Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Reguleringsplan for Myrebakken 6, endring av reguleringsplan Pannerud - sluttbehandling Saksbehandler: Sigrid Lerud I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for Myrebakken 6, endring av reguleringsplan Pannerud med plankart datert , bestemmelser datert og planbeskrivelse datert Klagefrist settes til tre uker etter kunngjøringsdato. Plan vedtatt. Klage behandles Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

166 Sak 85/14 Endring av reguleringsplan for Stensrudhavna - Del av friområde til boligtomt - Sluttbehandling Saksbehandler: Solveig Brekke 1. Gran kommunestyre godkjenner i henhold til plan- og bygningslovens endring av reguleringsplan for Stensrudhavna Del av friområde til boligtomt, med plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse datert og revidert , på følgende vilkår: Innsigelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Oppland skal være frafalt. 2. Reguleringsbestemmelsenes pkt gis følgende tillegg: Det tillates ikke bygging eller andre inngrep enn erosjonssikring innenfor hensynssone H320_1. Det vises til COWI sin rapport av august vedr. hydrauliske vurderinger for Rognstad og Stensrudhavna. Kommentar Status Sak 86/14 Privat reguleringsplan for Rognstad - Del av 94/1 - sluttbehandling Saksbehandler: Sigrid Lerud 1. I henhold til Plan- og bygningslovens vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for Rognstad del av 94/1 med plankart datert , bestemmelser datert og planbeskrivelse datert Klagefrist settes til tre uker fra vedtaksdato. 2. Rognstadhaugen fastsettes som navn på ny veg innenfor planområdet. Sak 87/14 Skutelandet badeplass - Prosjektering av omlegging av veg og utvidelse av parkeringsområde m.m. Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad 1. Gran kommunestyre bevilger kr til prosjektering av plan for omlegging av veg og utvidelse av parkeringsområde, badeplass mv. ved Skutelandet badeplass. 2. Midlene dekkes av disposisjonsfond og overføres Det søkes innarbeidet midler til selve gjennomføringen av planen i budsjett- og økonomiplan for Prosjektering av plan må inkludere muligheten for en framtidig båthavn. Prosjekteringsforslag er mottatt Sak 88/14 Høring - Klassifisering og ansvarsfordeling av fylkesvegnettet i Oppland Saksbehandler: Trygve Rognstad 1. Gran kommune ber om at følgende veger opprettholdes som fylkesveger: * Fv.23: Vegen er en del av den gamle hovedvegforbindelsen mellom Hadeland og Gardermoen. Vegen er ikke tilknyttet annet vegnett i Gran kommune, men kommer fra og går inn i Lunner kommune. Vegen fungerer som parallell veg og avlastningsveg til E16 mellom Roa og Gardermoen. Den benyttes jevnlig til omkjøringsveg i forbindelse med tunnelarbeider på E16 og har således stor betydning på tvers av fylkesgrensen. * Fv.40 Røykenvik-Grindaker: Vegen har funksjon som gjennomgangsveg (snarveg) på strekningen Hov Jevnaker ved at den benyttes som bindeledd mellom fv.34 og fv.240. Strekningen er 1 km kortere enn alternativ rute. * Fv.45 Bleiken-Mæna/Korsen: Vegene betjener Bleiken stasjon for beboer nord for Brandbu (nær 600 innbyggere). Kretsens skole og barnehage ligger langs vegen. Vegen betjener et kollektivknutepunkt. * Fv.48 Krokfoss-Storgrunnvika: Vegen er adkomst til Fjorda som Oppland fylkeskommune har påpekt er et nasjonalt viktig friluftsområde. Området besøkes årlig av mange tilreisende fra andre kommuner og fylker og har dermed næringsmessig betydning. Vegen kommer derfor inn under kriteriet for veger med næringsmessig betydning. 2. Gran kommune krever at veger som skal nedklassifiseres til kommunale må ha en god standard, deriblant ha fast dekke. 3. Gran kommune krever at veggrunn er matrikulert og at eiendomsretten til veger som nedklassifiseres overføres kommunen. Sak 89/14 Brandbu barneskole Adkomstveg Forprosjekt Saksbehandler: Trygve Rognstad 1. Alle busser skal ha av- og påstigning ved bussholdeplassen ved Brandbu ungdomsskole. 2. Administrasjonen bes komme med en betenkning om hvordan barna trygt kan gå/sykle ulike veger fram til barneskolen. Sak 90/14 Sak 91/14 Rosendal gnr./bnr. 76/1 - oppfølging av avtale Saksbehandler: Leif Arne Vesteraas 1. Kommunestyret vedtar å fastholde Gran kommunes tilbud om drenering av jordet på gnr. 76/1 sør og vest for Brandbu stadion med landbruksdrenering som oppfølging av avtale inngått mellom grunneier og Gran kommune i Deler av tiltaket kommunen tilbyr kan gjennomføres uten at det er oppnådd enighet om en samlet løsning. 3. Det bevilges kr ,- til gjennomføring av tiltaket. Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 4. Det legges opp til et overvåkningsprogram for å følge opp at tiltaket oppnår ønsket effekt. Hvis ikke tiltaket har ønsket effekt skal andre tiltak vurderes. Krisesenteret i Hønefoss - Godkjenning av ny samarbeidsavtale og delegering av myndighet. Saksbehandler: Edvin Straume Vedlagt forslag til «Vertskommunesamarbeidsavtale om Krisesenteret i Hønefoss» godkjennes. Kommunestyret instruerer rådmannen til å delegere myndighet til rådmannen i Ringerike i samsvar med kommunelovens 28-1 b. pkt. 3. Tiltak gjennomført og det er avtalt kontroll av tiltak fra et skadetakseringsfirma. G R A N K O M M U N E 118 Å R S M E L D I N G

167 Sak 92/14 Søknad til Gran kommune om utvidelse av stilling som samfunnsmedisiner ved GHMT fra % Saksbehandler: Are Løken Kommunestyret vedtar at stilling for samfunnsmedisiner ved Gjøvikregionen Helse og Miljøtilsyn IKS utvides fra 60 % til 100 % fra Intensjonen er å styrke det samfunnsmedisinske arbeidet for Gjøvikregionen og Gran, og utvikle fagmiljøet som per i dag utgjøres av medlemskommunenes kommuneoverleger. Stillingsutvidelsen vil omfatte koordinering og utarbeidelse av oversikter iht. Folkehelseloven 5 for alle deltakerkommunene. Forslaget vil medføre en årskostnad ca. kr Finansiering av stillingen tas inn i budsjettbehandlingen for Kommentar Status Sak 93/14 Ordførers godtgjøring Saksbehandler: Arne Skogsbakken 1. Ordførerlønn for settes lik stortingsrepresentants. 2. Det settes ned et utvalg som skal revidere folkevalgthåndboka foran neste kommunestyreperiode. Utvalget skal blant annet se på politisk organisering og økonomisk godtgjørelse for folkevalgt. 94/14 Kompensasjon for skattemessig ulempe som følge av pålagt bruk av EK-tjenester Saksbehandler: Eli Stigen 1. Representanter som disponerer ipad i forbindelse med sine verv skal motta kompensasjon beregnet ut fra maksimal marginalskatt, pt 50,4%. Kommunestyret bevilger kr til de folkevalgte som lønnsmessig kompensasjon. 2. Kompensasjonen utbetales som fast beløp til folkevalgte som er pålagt å benytte ipad med sim-kort som digitalt arbeidsverktøy, med virkning fra For er satsen kr Beløpet bevilges fra disposisjonsfond fond , konto , og indeksreguleres årlig i henhold til gjeldende skattesats. 4. Ordningen innarbeides i budsjett og økonomiplan fra 2015, og tas inn som regel i Håndbok for folkevalgte, kap 11. Møte Sak 96/14 Resultatrapportering - 2. tertial. Saksbehandler: Morten Gausen 1. Tertialrapport for 2. tertial tas til orientering. 2. Finansforvaltningsrapport for 2. tertial tas til orientering. 3. Budsjett justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten slik: Kommentar Status finansieres med bruk av disposisjonsfond øremerket brann og redning Detaljert kontering er vist i vedlegg. Detaljert kontering er vist i vedlegg. Sak 97/14 Kommunereformen - Svar på henvendelse fra Jevnaker kommune Saksbehandler: Edvin Straume 1. Gran kommune takker nei til invitasjonen fra Jevnaker om å utrede en ny kommune bestående av Ringerike, Hole, Jevnaker, Lunner og Gran. Dette vurderes ikke som et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. 2. Gran kommune ønsker å utrede om dagens ytre grenser for Lunner og Gran er hensiktsmessig i en eventuell ny kommune. Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Årets finansieringsbehov - endring Bruk av lånemidler Anleggsbidrag Overført fra driftsregnskapet Kompensasjon for mervediavgift Bruk av avsetninger Sum finansiering - endring Nabokommuner informeres om dette og inviteres til samarbeid om hvordan en slik vurdering bør gjennomføres. ÅR S M E L D I N G G R AN K O M M U N E

168 Sak 98/14 Boligsosial handlingsplan - statusrapport Saksbehandler: Anne Grethe Hole-Stenerud 1. Statusrapport for boligsosial handlingsplan tas til orientering. 2. Det vedtas at det utarbeides en boligplan for Gran kommune for perioden Planen samordnes med kommuneplanen og politiske vedtak. 3. Boligplanen skal inneholde en generell boligpolitisk del som tar utgangspunkt i kommuneplanen. 4. Boligplanen skal videre inneholde en boligsosial del som legger til grunn erfaringer fra arbeidet med boligsosial handlingsplan og statusrapporten. 5. Boligplan legges fram for politisk behandling i mars Kommentar Status Sak 99/14 Bosetting av flyktninger Saksbehandler: Anne Grethe Hole-Stenerud Kommunestyret vedtar å: 1. opprettholde vedtaket om å bosette 40 flyktninger i. 2. bosette 30 flyktninger hvert år i perioden Familieinnvandring kommer i tillegg. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak. Sak 100/14 Sak 101/14 Sak 102/14 Endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidseiendommer i LNF-områdene; maksimal BYA og størrelse på bygning - sluttbehandling Saksbehandler: Leif Arne Vesteraas Gran kommunestyre vedtar i henhold til Plan- og bygningslovens at «Retningslinjer for planlegging og utbygging i LNF-områder, dispensasjonspraksis» til kommuneplanens arealdel endres som følger: Avsnittet «Eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF-områdene»; tredje kulepunkt endres fra «Maksimal BYA=80 m2, største bygning 60 m2, maks 3 bygninger, men dette gjelder ikke innenfor Hensynssone Fjorda» til «Maksimal BYA=120 m2, største bygning 100 m2, maks 3 bygninger. Innenfor byggeforbudssonen mot vann og vassdrag er maksimal BYA=80 m2, største bygning 60 m2, maks 3 bygninger. Arealgrensene gjelder ikke innenfor Hensynssone Fjorda.» Det utarbeides kriterier for når det eventuelt kan være aktuelt å avvike fra gjeldende grenser innenfor byggeforbudssone langs sjø og vassdrag. Vedrørende salg av Trulsrud B4 Saksbehandler: Leif Arne Vesteraas Saken utsettes til boligplan er vedtatt. Reguleringsplan for Sørvangsbakken Sluttbehandling Saksbehandler: Solveig Brekke Kommunestyrets vedtak : I henhold til plan- og bygningslovens godkjenner Gran kommunestyre reguleringsplan for Sørvangsbakken 3-7, med plankart og reguleringsbestemmelser datert og revidert samt planbeskrivelse datert Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Møte felles med Lunner kommune Sak 103/14 Program for prosess, organisering og framdriftsplan for Kommunereform, fase 1 og 2 Saksbehandler: Edvin Straume 1. Program for prosess, organisering og framdrift for Kommunereform, fase 1 og 2, vedtas. 2. Som medlem i arbeidsgruppe Demokrati velges følgende kommunestyrerepresentant fra et opposisjonsparti: Rune Meier (H) 3. Kommunestyret tar i egen sak stilling til hvordan innbyggerne skal høres. Utredning av dette skjer som en del av det arbeidet som gjennomføres i Arbeidsgruppe Demokrati. 4. Det utredes hvilken region en mulig ny kommune skal tilhøre i fremtiden. 5. Nittedal kommune inviteres med i arbeidet med å utrede en mulig ny kommune. Nittedal kommune gis en frist for tilbakemelding innen 1.januar Ordførerne sørger for at problemstillingene i forslaget fra Øyvind Kvernvold Myhre tas inn til styringsgruppa i arbeidet med utredningene. Kommentar Status G R A N K O M M U N E 120 Å R S M E L D I N G

169 Møte Sak 105/14 Budsjett og økonomiplan del 1 - status og konsekvensjustert budsjett Saksbehandler: Morten Gausen Budsjett og økonomiplan del 1, tas til orientering Sak 106/14 Budsjett for kontrollutvalget 2015 Saksbehandler: Morten Gausen 1. Kontrollutvalgets budsjett for 2015 fastsettes til en ramme på kr , inklusive revisjonstjenester. 2. Budsjettet innarbeides i budsjett og økonomiplan for Kommentar Status Sak 107/14 Sak 108/14 Regional plan for Hadeland høringsuttalelse fra Gran kommune Saksbehandler: Øyvind A Sørlie 1. Gran kommune gir sin tilslutning til regional plan for Hadeland, og mener at de skisserte tiltakene i handlingsprogrammet vil være nyttige i forhold til de utfordringene Gran kommune vil stå overfor i årene framover. Kommunestyret vedtar følgende tillegg, under punkt 1: i årene framover. Følgende ønskes likevel innarbeidet: 4.1 Fortrinn * Kulturlandskapet (nytt kulepunkt) 4.4 Attraktivt kulturlandskap gjennom århundrer av et levende landbruk 9.2 bli prioritert. Jordvern må prioriteres ved all fremtidig bygging. 2. Mange av tiltakene er godt i samsvar med de utfordringene som tas opp i kommuneplanens samfunnsdel. Dette gjelder spesielt punktene om tettstedsutvikling og aktiv boligpolitikk. 3. Det er viktig å videreføre det viktige arbeidet Regionrådet gjør i prosjektet " Hadeland nært og naturlig" og som aktiv deltaker i Osloregionen. 4. I oppfølgingen av Regional plan for Hadeland vil Gran kommune spesielt oppfordre Oppland fylkeskommune om å prioritere og sette av ressurser i kommende økonomiplaner til oppfølging av følgende punkter: - Prioritering av Gjøvikbanen, både med kortsiktige og langsiktige tiltak slik det er skissert i handlingsprogrammet. - Arbeidet med en utviklingsstrategi for Hadeland videregående skole, med spesiell vekt på å sikre bredde i utdanningsprogrammene, god kapasitet og tilfredsstillende lokaler for opplæring. - Sammenhengende gang- og sykkelvegnett på Hadeland, og en samordnet og helhetlig gang- og sykkelstrategi for Lunner og Gran. - Bussrutene må gå innom kollektivknutepunktene som Brandbu, Jaren og Gran stasjon Avtale om reiseliv Saksbehandler: Edvin Straume 1. Gran kommunestyre godkjenner forslag til avtale mellom Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv og kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gran, Lunner, Jevnaker, Hole og Ringerike. 2. Godkjenningen er betinget av at samtlige kommuner gir tilsvarende godkjenning. 3. Økte kostnader på kr ,- innarbeides i budsjettet for For påfølgende år innarbeides årlige kostnader i budsjett og økonomiplan. Sak 109/14 Energispare kontrakter (EPC) - Fase 2 og 3 Saksbehandler: Trygve Rognstad Kommunestyret i Gran vedtar følgende: 1. Det inngås EPC-kontrakt, (Energy Performance Contracting) nivå 2, for de kommunale bygg som er oppført i tabell 1 i saksframlegget, med følgende endringer: Fredheim skole og Sanne skole tas ut av tiltakslista. 2. Investeringsnivået/omfang innarbeides i budsjett/økonomiplan Det søkes om støtte til tiltakene fra ENOVA hvor innvilget tilskudd reduserer prosjektets låneopptak. Gjennomføringen forutsettes av at det utløses ENOVA-støtte. Sak 110/14 Utbyggingsavtale for eiendommene gnr. 263/2 og 129 i Gran sentrum - Sluttbehandling Saksbehandler: Trygve Rognstad Utbyggingsavtale inngås med Gran helsesenter A/S i henhold til Plan- og bygningslovens 17, for eiendommene gnr 263 bnr 2 og 129, vestre del av område 33 i Kommunedelplan for Gran sentrum, innenfor reguleringsplan for Sandødegården. Å R S M E L D I N G G R A N K O M M U N E

170 Sak 111/14 Flomsikring Brandbu - høringsuttalelse lokal høring Saksbehandler: Sigrid Lerud 1. Arbeidet med flomsikring i Brandbu har tatt tid og det er en risiko knyttet til at 200-årsflommen kan oppstå før tiltakene er gjennomført. Det er viktig at tiltakene gjennomføres så raskt som mulig. Gran kommune støtter hovedprinsippene i NVEs flomsikringsplan, men ber om nærmere vurdering av deler av planen. 2. NVE bes vurdere om høyden og plasseringen på flomvollen fra Coop til Augedals bru kan reduseres. Det bør også vurderes om tiltak med fjerning av konstruksjoner på vestsiden av Vigga, like nord for Augedals bru, kan gi større tverrsnitt i elva og behov for lavere sikringstiltak. 3. NVE bes vurdere om det er mulig å endre Eggeelvas utløp i en sving nordover og hvilke virkninger dette har for høyde og plassering av flomverk på eiendommene 66/4 og 66/5.Gran kommune vil påpeke at Frelsesarmeen er et viktig allmennyttig formål. 4. NVE anmodes om å legge linjeføringen i Orhagavegen fra planforslaget av 2009 til grunn for flomsikringstiltakene. Det bes samtidig om en vurdering av utforming av brukar på voll vs vanntett mur i forhold til tversnittet og vannføringen i Vigga. Kostnadene for gjenoppbygging av Orhagavegen bru må inngå i flomsikringskostnadene. 5. NVE bes vurdere om Brødrene Eidsands eiendom 77/193 kan fylles opp til flomsikkert nivå og bebygges, evt på hvilke vilkår dette kan gjøres. 6. Gran kommune ønsker at Fylkesmannen gjør en vurdering av om biotoptiltakene i planen likevel er tilstrekkelige, dersom området sør for Brødrene Eidsand (77/181, 77/189 og deler av 76/25)brukes som friområde. 7. Gran kommune ønsker foreløpig ikke å binde seg til størrelse på investeringsbeløp. NVE bes anslå usikkerhet på kostnadsoverslaget og ta høyde for kostnadene til gjenoppbygging av Orhagavegen bru i flomsikringskostnadene. Kommentar Mindretallet ba om ny behandling av saken. Saken ble behandlet på nytt i kommunestyremøtet , som sak 137/14. Status Sak 112/14 Sak 113/14 Sak 114/14 8. Flomtiltakene må være gode nok, komme tidsnok, ikke gjennomføres på bekostning av biologisk mangfold og utformingen må være slik at Brandbu sentrum fremdeles vil være et attraktivt tettsted. Søknad om mesterskapstilskudd til Norgescup (junior og senior) og VM/EM uttak i skiorientering på Lygna januar Hadeland O-lag Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad Kommunestyret bevilger kr til Hadeland O-lag for gjennomføring av Norgescup (junior og senior) og uttak til VM/EM i skiorientering på Lygna 3. og 4. januar Tilskuddet belastes formannskapets post for tilleggsbevilgninger: og posten økes tilsvarende. Kommunestyre- og fylkestingsvalget økonomisk støtte til partienes valginformasjon Saksbehandler: Eli Stigen 1. Kommunestyret bevilger kr som tilskudd til partienes valginformasjon i forbindelse med kommunestyreog fylkestingsvalget Støtten utbetales som tilskudd til fellesdistribusjon av partienes valgkampmateriell. 3. Beløpet innarbeides i budsjettet for 2015, ansvar 6100 politiske utvalg. Kommunestyre- og fylkestingsvalget antall valgdager Saksbehandler: Eli Stigen Valgtinget for Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 holdes søndag 13. i tillegg til mandag 14. september. Sak 115/14 Møteplan for kommunestyret, formannskapet og planutvalget 2015 Saksbehandler: Eli Stigen Kommunestyret godkjenner følgende møteplan for formannskapet, planutvalget, kommunestyret, administrasjonsutvalget og gruppeledermøtet for 2015: Sak 116/14 Valg av nytt medlem til formannskapet, vara til regionrådet, medlem til eldrerådet, medlem til klagenemnda og vara til SU i Solheim Barnehage Saksbehandler: Eli Stigen Kommunestyret velger følgende nye medlemmer og varamedlemmer, til råd og utvalg, perioden : 1. Medlem til formannskapet: Terje Asprusten, 1. vara: Wenche Strand, ny vara: Hildegunn Fallang 2. Varamedlem til regionrådet: Terje Asprusten 3. Medlem til eldrerådet: Bjørg Kværn 4. Medlem til klagenemnda: Ole Jacob Rognstad Leder til klagenemnda: Wenche Strand 5. Vara til SU i Solheim barnehage: Evy Solheim Rief 6. KS i Oppland: vara Bjørg Kværn, ny 4. vara Evy Rief G R A N K O M M U N E 122 Å R S M E L D I N G

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Avd.697Overhalla 1. Juni2011 HØRINGSUTTALELSE SAMKOMMUNALORGANISERINGAVLØNN/ØKONOMI FagforbundetOverhallaharisittutvidetestyremøteden25.5.11diskutertsaken,og sendermeddettesinuttalelseisaken. Deleravstyretergenereltskeptisktilåflyttekommunalestillingerutavkommunen.

Detaljer

REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE

REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse Økonomisk oversikt - drift... 3 Økonomisk oversikt - investering... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Oversikt - balanse... 6 Oversikt

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Rekneskap. Bokn Kommune

Rekneskap. Bokn Kommune Rekneskap m/noter Bokn Kommune 2011 Side 1 Innhald: side Økonomisk oversikt - drift 3 Økonomisk oversikt - investering 4 Anskaffelse og anvendelse av midler 5 Balanse 6 Endring i arbeidskapital 7 Rekneskapssjema

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Rapport. Regnskap 2003

Levanger kommune Rådmannen. Rapport. Regnskap 2003 Levanger kommune Rådmannen Rapport Regnskap 2003 Levanger 2004 Innholdsfortegnelse: Økonomisk oversikt - Drift side 1-2 Økonomisk oversikt - Investering side 3 Anskaffelse og anvendelse av midler side

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap

Måsøy kommune. Årsregnskap Måsøy kommune Årsregnskap 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter... 3 LANGSIKTIG GJELD

Detaljer

REGNSKAP FAUSKE KOMMUNE

REGNSKAP FAUSKE KOMMUNE REGNSKAP FAUSKE KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OBLIGATORISKE OVERSIKTER. Økonomisk oversikt drift. Økonomisk oversikt investering. Balanseregnskapet. Driftsregnskapet - regnskapsskjema la. Investeringsregnskapet

Detaljer

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd Årsregnskap Måsøy Sokn 2011 Kirkelig Fellesråd INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold ØKONOMISJEFENS NOTER... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter...

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

Måsøy kommune Årsregnskap 2010

Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Innhold DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 4 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 4 Netto driftsresultat... 4 Netto drift i % av sum driftsinntekter... 4 LANGSIKTIG GJELD OG FOND...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE INNHOLD ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT SIDE 3 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING SIDE 5 ØKONOMISK OVERSIKT BALANSE SIDE 6 REGNSKAPSSKJEMA 1A, 1B - DRIFT SIDE 8 REGNSKAPSSKJEMA 2A, 2B

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

FLÅ KOMMUNE REGNSKAP 2014

FLÅ KOMMUNE REGNSKAP 2014 FLÅ KOMMUNE REGNSKAP 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Revisjonsberetning... 3 Økonomisk oversikt - drift... 5 Økonomisk oversikt investering... 6 Anskaffelse og anvendelse av midler... 7 Oversikt balanse... 8

Detaljer

Holtålen kommune. Innholdsfortegnelse. Regnskap 2008

Holtålen kommune. Innholdsfortegnelse. Regnskap 2008 Holtålen kommune Regnskap 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 0 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet... 1 REGNSKAPSSKJEMA 1B - FORDELT TIL DRIFT... 2 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet...

Detaljer

Arendal Havnevesen KF Innhold:

Arendal Havnevesen KF Innhold: Innhold: Økonomisk oversikt - drift... 3 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B... 6 Balanseregnskapet... 7 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital- bevilgningsregnskapet... 9

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS)

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1. Noter - Regelverk 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1 1.3 Anbefaling fra GKRS: Kommunal Regnskapsstandard nr. 6 2.

Detaljer

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5 Noter NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 3 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 DEL 1 PENSJONSFORPLIKTELSER 4 DEL 2 PREMIEAVVIK

Detaljer

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5

NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 4 NOTE NR. 4 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 5 Noter NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 3 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 DEL 1 PENSJONSFORPLIKTELSER 4 DEL 2 PREMIEAVVIK

Detaljer

Bodø Kulturhus KF. Årsregnskap og årsberetning 2013.

Bodø Kulturhus KF. Årsregnskap og årsberetning 2013. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2014 18737/2014 2014/1913 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/56 Bystyret 07.05.2014 Bodø Kulturhus KF. Årsregnskap og årsberetning 2013. Forslag

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Innhold: Underskriftsbilag

Innhold: Underskriftsbilag Innhold: Økonomisk oversikt - Drift... 3 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet... 5 Regnskapsskjema 2B... 6 Balanseregnskapet... 7 Beskrivelse av regnskapsprinsipper... 9 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital...

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

Brutto driftsresultat 46 008 386,71 65 328 670,00 50 679 710,00 40 169 285,95

Brutto driftsresultat 46 008 386,71 65 328 670,00 50 679 710,00 40 169 285,95 Økonomiske oversikter drift VERDAL KOMMUNE 2012 Økonomisk oversikt - drift Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 33 812 493,07 31 808 515,00 31 808

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1)

Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Balanseregnskapet : 31.12.2013 31.12.2012 Endring 2.1 Omløpsmidler kr 82 197 987 kr 61 241 834 2.3 Kortsiktig gjeld kr 30 862 643 kr 40 413 372 Arbeidskapital

Detaljer

ÅRSRE GN SKAP 201 4 MED N OTE R

ÅRSRE GN SKAP 201 4 MED N OTE R Smølakommune - øyi et havav muligheter ÅRSRE GN SKAP 201 4 MED N OTE R INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 OBLIGATORISKE OVERSIKTER... 3 Driftsregnskapet... 3 sskjema 1A - drift... 4 sskjema 1B

Detaljer

AGDENES KOMMUNE REGNSKAP 2014. Forskriftsmessig

AGDENES KOMMUNE REGNSKAP 2014. Forskriftsmessig AGDENES KOMMUNE REGNSKAP 2014 Forskriftsmessig Agdenes kommune Årsregnskap 2014 Årsberetning Hovedoversikt Regnskapsskjema 1A og 1B, driftsregnskap Regnskapsskjema 2A og 2B, investeringsregnskapet Balanseregnskapet

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

REGNSKAP 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE

REGNSKAP 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE Årsregnskap 2007 for Søndre Land kommune 2 Søndre Land kommune REGNSKAP 2007 FOR SØNDRE LAND KOMMUNE RÅDMANNEN APRIL 2008 Årsregnskap 2007 for Søndre Land kommune 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT...3 2

Detaljer

Regnskap 2013 for Lund kommune

Regnskap 2013 for Lund kommune Regnskap for Lund kommune Lundbadet Foto: Rolv Lende Regnskap for DRIFTSREGNSKAPET for Lund kommune legges fram med netto driftsresultat på 7,354 mill. kr (3 % av driftsinntektene) mot et budsjettert netto

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Fosnes kommune. Økonomiske oversikter med noter. Rådmannens innstilling

Fosnes kommune. Økonomiske oversikter med noter. Rådmannens innstilling Fosnes kommune ÅRSREGNSKAP 2008 Økonomiske oversikter med noter Rådmannens innstilling FOTO: KNUT DYPVIK ÅRSREGNSKAP 2008 I n n h o l d s f o r t e g n e l s e: Økonomiske oversikter og noter Økonomiske

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 16:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

PROTOKOLL. Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste.

PROTOKOLL. Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste. PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste. Møtedato: 07.11.2007 Tid: 09.00. 14.00 Forfall: Jan Helge Ekeren (GBL)

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Hammerfest kommune Årsregnskap 2009

Hammerfest kommune Årsregnskap 2009 Hammerfest kommune Årsregnskap 2009 Hammerfest kommune - Årsregnskap 2009 Innholdsfortegnelse Hovedoversikt, drift... 5 Hovedoversikt, investering... 6 Hovedoversikt, anskaffelse og anvendelse av midler...

Detaljer

Regnskap 2013. Sirdal kommune

Regnskap 2013. Sirdal kommune Regnskap 2013 Sirdal kommune Årsregnskap med noter 2013 Side 1 Innhold Noter... 4 Obligatoriske oversikter... 17 Hovedoversikt drift... 17 Økonomisk oversikt investering... 18 Skjema 1A og 1 B... 19 Skjema

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:35 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Oversikt - balanse Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER Anleggsmidler 812.580.267,47 762.861.849,29 Faste eiendommer og anlegg 412.749.085,70

Detaljer

NOTER TIL REKNESKAP 2009 11

NOTER TIL REKNESKAP 2009 11 NOTER TIL REKNESKAP 2009 11 Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jf. KRS nr. 6) Kommunerekneskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelege i

Detaljer

Noter til regnskap 2009 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 5

Noter til regnskap 2009 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 5 Noter NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 3 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 3 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 3 NOTE NR. 2 PENSJON 4 NOTE NR. 3 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN 5

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Foto: Harald Valderhaug. Tilbake til innhold ÅRSREGNSKAP. Regnskap og noter

Foto: Harald Valderhaug. Tilbake til innhold ÅRSREGNSKAP. Regnskap og noter Foto: Harald Valderhaug Tilbake til innhold ÅRSREGNSKAP 2014 Regnskap og noter ØKONOMISK OVERSIKT Drift Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 14 234 420

Detaljer

Oversikt - balanse 1 BALESTRAND KOMMUNE - 2014 03.03.2015. Bruker: 18SVEFEI Klokken: 22:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 12

Oversikt - balanse 1 BALESTRAND KOMMUNE - 2014 03.03.2015. Bruker: 18SVEFEI Klokken: 22:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 12 Bruker: 18SVEFEI Klokken: 22:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 12 1 Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler 420.925.525,78 397.865.189,37 Faste eiendommer og anlegg 163.037.115,14 164.236.126,35

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte mandag 18. juni 2012 kl. 12.00 ved Evenes rådhus. Sakskart Sak 09/12 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgsmøte den 15. mars 2012

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2007 ØKONOMIPLAN 2007 2010

ÅRSBUDSJETT 2007 ØKONOMIPLAN 2007 2010 ÅRSBUDSJETT 2007 ØKONOMIPLAN 2007 2010 FOSNES KOMMUNE Kommunestyrets vedtak 14.12.2006 Økonomisk oversikt - investering 14.12.2006 Regnskap 2005 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009

Detaljer

Noter til regnskap 2010 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4

Noter til regnskap 2010 for Nore og Uvdal kommune NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 Noter NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 3 NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET 4 NOTE NR. 3 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 5 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 5 DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer