Årsmelding 2011 Alstahaug kommune

Transkript

1 INNHOLD Administrasjonssjefens kommentarer....2 Folkemengde..4 Regnskap.. 5 Sektorregnskap.15 Sentrale styringsorganer og kultur...17 Oppvekst- og undervisning..25 Helse- og velferd Plan- og utvikling 56 1

2 ADMINISTRASJONSJEFENS KOMMENTARER Med dette legges årsmeldingen for 2011 frem for politisk behandling. Årsmeldingen er administrasjonens rapport til kommunestyret om ressursbruk og resultater i året som gikk. Kommunelovens regnskapsforskrift framhever årsmeldingen som et av kommunens viktigste dokumenter. Årsmeldingen er en god innføring i s virksomhet. Årsmeldingen beskriver kommunens aktivitet og økonomi i Kommunen har ansvar for et mangfold av oppgaver, og innbyggerne vil møte den kommunale virksomhet under alle stadier i livsløpet har vært et år preget av stram økonomi, og sterkt fokus på budsjettoppfølging. Samtidig ble det jobbet veldig godt og målrettet slik at vi fortsatt kan gi våre innbyggere tjenester av god kvalitet, og i tilstrekkelig omfang. Jeg vil her gi honnør til de enkelte sektorene som har gjort en flott jobb innenfor de rammene de har kunnet disponere. s driftsresultat ser i 2011 ut å bli oppgjort med et netto driftsresultat på 25.4 millioner kroner. Regnskapsmessig mindreforbruk er på kr 13,6 millioner kroner. Dette er etter min mening et meget godt resultat, men det endrer ikke ved s fundamentale behov for å redusere driftsnivået. Hvis man skal peke på noen hovedgrunner til at årets driftsresultat ble som det ble kan man i første rekke merke seg følgende: - Lavere pensjonskostnader enn budsjettert 3,7 mill.kr. - Lavere nettoutgifter for øvrig enn budsjettert 7,9 mill. kr. - Skatt/ramme/renter m.v. 1,9 mill.kr. Det skal også bemerkes at hvis man ser på resultatene i, og sammenligner dem med andre kommuner i KOSTRA, både kommunegruppe 11, fylket og landet vil man se at vi ligger over gjennomsnittet i alle gruppene. Dette mener jeg viser at det er gjort en ekstraordinær jobb i Alstahaug, og ikke bare er et resultat av gode ytre rammevilkår. God planlegging gjennom nøyaktig og solid budsjettarbeid samt gode rutiner for regnskapsoppfølging gjennom budsjettåret er her viktige årsaker til det gode resultatet. Når dette er sagt vil jeg gjenta at vi er helt avhengig av å komme ned på et ansvarlig driftsnivå, som også kan gi oss mulighet til å bygge et nødvendig disposisjonsfond, noe som er avgjørende for å kunne håndtere uforutsette hendelser i kommunens drift. Kommunestyret skal også være klar over at vi i løpet av de siste par årene har truffet stadig bedre med sektorenes budsjetter, og at en potensiell oppside i dette i all hovedsak nå er tatt ut har vært et krevende og arbeidsomt år i alle enheter, men jeg vil allikevel trekke frem noen områder der vi har hatt spesielt fokus: Plansektoren har gjennom hele året et konstant press i forhold til et stadig økende antall saker, og utviklingen her må følges nøye, slik at vi ikke risikerer å bli en bremsekloss i forhold til den positive utviklingen vi ser i kommunen, både med tanke på næringsaktivitet og boligbygging. 2

3 Helse- og omsorg har jobbet mye, internt og interkommunalt, med forberedelsen til innføringen av samhandlingsreformen fra den Dette har vært et krevende arbeid, og som vi tidligere har kommunisert vet vi enda ikke det endelige omfanget av denne reformen, verken faglig eller økonomisk. Etableringen av en egen enhet for bosetting av enslige mindreårige flyktninger, med base i Zahl gården, har vært en krevende men positiv opplevelse som også har ført til mange nye arbeidsplasser i kommunen. Av oppgaver som vi har jobbet mye med i 2011, men som også vil prege oss i året som kommer kan særlig kulturhus/badeland, etablering av nytt sykehjem, og renovering/vedlikehold av kommunale bygg generelt og skolebygg spesielt, der en avklaring rundt diskusjonen om skolestruktur vil være viktig med tanke på å gjøre riktige prioriteringer. Vi har også mange interkommunale samarbeidsprosjekter som er tidskrevende, og krever aktiv deltagelse, og jeg er derfor glad for at kommunestyret har åpnet for en utredning av alternative kommunestrukturer. Til tross for økonomisk utfordrende tider er inne i meget positiv og fremtidsrettet utvikling. Dette ser vi gjennom økt befolkningsvekst også i 2011, samtidig som vi ser at aktiviteten i kommunen er større en noen gang, både i lokale næringsliv, men også blant nasjonale og internasjonale aktører som nå satser tungt i Sandnessjøen. Det industrielle miljøet i Sandnessjøen fungerer nå som et lokomotiv både på Helgeland og i Nordland, en situasjon vi må jobbe målbevisst og strategisk for å videreutvikle. Jeg vil med dette takke politikere, medarbeidere og andre samarbeidspartnere for god innsats og godt samarbeid i Sandnessjøen, 28. mars 2012 Børge Toft Administrasjonssjef 3

4 FOLKEMENGDE Utviklingen i folketallet Alstahaug Befolkning Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto innflytting Folketilvekst Folketallet er i perioden redusert med 138 personer eller 1,9 %. Siste år økte folketallet med 100 personer. Folkemengde fordelt på alder Alstahaug Sum Tendensen er at befolkningen blir eldre. Spesielt har gruppene mellom 0-15 år og år hatt en kraftig tilbakegang i perioden. De senere par årene har det vært en noe mer gunstig utvikling i de yngre aldersgrupper. Befolkningsutviklingen på Ytre Helgeland Alstahaug Herøy Leirfjord Dønna Lurøy Træna Rødøy I alt Kommunene i regionen har i denne perioden redusert folketallet med 558 personer eller 3,3 %. Siste året har folketallet økt med 127 personer eller 0,8 %. 4

5 REGNSKAP Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , ,26 Andre salgs- og leieinntekter , , ,35 Overføringer med krav til motytelse , , ,94 Rammetilskudd , , ,00 Andre statlige overføringer , , ,00 Andre overføringer , , ,90 Skatt på inntekt og formue , , ,82 Eiendomsskatt , , ,64 Andre direkte og indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 Sum driftsinntekter , , ,91 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , ,27 Sosiale utgifter , , ,01 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , ,12 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , ,75 Overføringer , , ,69 Avskrivninger , , ,00 Fordelte utgifter , , ,53 Sum driftsutgifter , , ,31 Brutto driftsresultat , , ,60 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , ,85 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , ,07 Sum eksterne finansinntekter , , ,92 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , ,03 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , ,00 Utlån , , ,07 Sum eksterne finansutgifter , , ,10 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , ,18 Motpost avskrivninger , , ,00 Netto driftsresultat , , ,42 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk , , ,22 Bruk av disposisjonsfond , ,00 0,00 Bruk av bundne fond , , ,09 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger , , ,31 Overført til investeringsregnskapet , , ,40 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0, ,10 Avsatt til disposisjonsfond , , ,83 Avsatt til bundne fond , , ,09 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger , , ,42 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,61 0, ,31 5

6 Drift. (tall i 1000 kr.) Budsjettert Regnskap Avvik 1 Sektorenes drift Skatt/ rammetilskudd Eiendomsskatt Div. overføringer Motpost avskrivinger Renter/ avdrag /utbytte Avsetning disp. fond Overført investeringsregnskapet Overført fra egne særbedrifter Bruk av nto. dr.res Bruk av disp. fond Tap på fordringer Mindreforbruk ) Sektorenes drift viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr. Det henvises her til sektorenes avviksforklaringer. 2) Skatt/ rammetilskudd viser et overskudd i forhold til budsjettert på ca. 1,5 mill. kr. 3) Eiendomsskatten har en inngang i 2011 på i kroner over budsjettert. 4) Avviket skyldes i hovedsak mva.komp; se pkt. 8. 5) Beregnet og utgiftsførte kapitalkostnader i forbindelse med selvfinansierende investeringer, har ingen resultateffekt. 6) Renter/ avdrag/ utbytte viser et overskudd i forhold til budsjettert på i kroner. Dette skyldes i all hovedsak lavere rentenivå enn budsjettert. 7) Avsetning disposisjonsfond er avsatt i tråd med regulert budsjett. 8) Overføring til investeringsregnskapet gjelder mva. komp. der regelverket tilsier at minimum 40 % av opparbeidet mva. i investeringsregnskapet i 2011, skal tilfalle investeringsregnskapet. 9) Overskudd/ overføring fra asylsøkermottaket. 10 og 11) Overskudd/ bruk av fond fra 2010 inntektsføres i 2011 i.h.t. budsjett. 12) Gjelder balansekontoer der fordringer må anses som tapt. 6

7 Mill.kr. Årsmelding 2011 Skatt og rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd År Skatt og rammetilskudd har i perioden økt med ca. 95,3 mill. kr. eller 43,8 %. Økningen fra 2010 til 2011 var på ca. 51,6 mill. kr. eller 19,7 %. Store deler av denne veksten skyldes innfasing av øremerket tilskudd i rammetilskuddet. Netto finanstransaksjoner. 7

8 Mill. kr. Årsmelding 2011 Netto finanstransaksjoner År Netto finanstransaskjoner; dvs. inntekter av renter, avdrag og utbytte fratrukket rente- og avdragsutgifter har i perioden variert. Variasjoner de enkelte år skyldes i hovedsak variasjoner i rentenivå og utbytte fra Helgelandskraft A/S. Netto driftsresultat. Nto.dr.res Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finanstransaksjoner og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Det er en omforent holdning mellom KS og staten at netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av inntektene. Kommunen har hatt et negativt netto driftsresultat i 2 av de siste 5 årene. I 2006 og har kommunen nådd anbefalt nivå. 8

9 Regnskapsresultatet. Følgende utvikling registreres i den siste 5-års perioden. (1000 kroner). Tekst Netto driftsresultat Overf. til inv.regnsk Netto avsettinger Regnskapsresultat Netto driftsresultat for 2011 framkommer og er forutsatt benyttet slik: Bruk av bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidl. overskudd Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsettinger til bundne fond Sum avsetninger Netto avsetninger blir etter dette: = Regnskapsresultatet er differansen mellom netto driftsresultat og netto avsetninger: = Administrasjonssjefen vil i saksframlegget til kommunestyret i forbindelse med regnskapssaken, foreslå anvendelse av regnskapsresultatet.. KOSTRA nøkkeltall. Fra 2001 ble samtlige kommuner i Norge pålagt å innrapportere regnskaps- og tjenestedata til SSB. Disse KOSTRA-tallene kan gi indikasjoner på hvordan kommunens prioriteringer og status er sammenlignet med andre kommuner. Det er verdt å merke seg at disse dataene ikke gir absolutte svar, men grunnlag for drøftinger basert på sammenligninger med andre kommuner. Flere data/ sammenligninger kan en finne på SSB.no. (Foreløpige tall pr. 15. mars.) Finansielle nøkkeltall. Alstahaug 2011 Kommunegruppen 2011 Nordland 2011 Landet utenom Oslo 2011 Brutto driftses. i prosent 3,0 2,2 2,8 1,7 av driftsinntektene Netto driftsres. i prosent 5,1 1,5 2,5 1,8 Av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av 234,8 202,6 208,3 190,9 brutto driftsutgifter Arbeidskapital i prosent av 11,5 19,0 23,3 22,0 brto. dr.innt. Frie inntekter i kroner pr

10 innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Prioritering. Netto dr.utg. pr. innb. 1-5 år kr. barnehager Netto dr.utg. pr.innb år grunnskole Netto dr.utg. pr. innb. Kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innb. Pleie-og omsorg Netto dr.utg. til sosialtjenesten pr. innbygger år. Netto driftsutg. pr. pr. innb. barnevernstj. Netto driftsutg. pr. innb. Adm.styring og fellesutg Alstahaug 201 Kommunegruppen Nordland 2011 Landet utenom 2011 Oslo Dekningsgrad. Andel barn med barnehageplass 1-5 år Andel elever i gr.skolen med spes.und. Andel innbyggere 80 + som er beboere på inst. Andels sosialhjelpmottakre i aldersgruppen år, av innbyggere år. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år Sykkel-/gangveier/turstier m.v. m komm. dr.ansvar pr innbyggere Alstahaug 2011 Kommunegruppen 2011 Nordland 2011 Landet utenom Oslo ,9 90,8 92,5 90,4 10,4 10,0 11,1 8,6 13,2 13,9 15,4 13,9 5,2 4,0 4,5 3,7 6,1 5,2 5,6 4, Tidsserie økonomiske nøkkeltall. 10

11 Prosent Prosent Årsmelding 2011 Netto. dr.res. i % av. dr. innt År Alstahaug Kommunegruppen Alstahaug har dårligere resultat enn kommunegruppen samtlige år med unntak av 2008, der Alstahaug ligger på linje med kommunegruppen og 2011 der er resultatet er svært mye bedre enn Arbeidskapital i % av dr.innt Alstahaug Kommunegruppen År Arbeidskapital i prosent av brto. driftsinntekter. Definisjon fra KOSTRA: Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og gir et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. har en dårligere likviditet enn kommunegruppen gjennom hele perioden, men har en kraftig forbedring det siste året. 11

12 Prosent Årsmelding 2011 Lånegjeld i % av dr.innt Alstahaug Kommunegruppen År har en høyere gjeldsgrad enn de sammenligningsgruppen, men forskjellen er blitt gradvis mindre. Investeringsregnskapet. Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , , ,50 Andre salgsinntekter ,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse , , ,13 Statlige overføringer , ,00 0,00 Andre overføringer , , ,47 Renteinntekter og utbytte ,00 0, ,00 Sum inntekter , , ,10 Utgifter Lønnsutgifter , , ,70 Sosiale utgifter ,51 0, ,95 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , ,35 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon ,20 0, ,50 Overføringer , , ,65 Renteutgifter og omkostninger ,89 0, ,48 Fordelte utgifter 0, ,00 0,00 Sum utgifter , , ,63 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , , ,27 Utlån , , ,24 Kjøp av aksjer og andeler , , ,00 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr ,88 0, ,32 Avsatt til ubundne investeringsfond , , ,00 Avsatt til bundne fond ,00 0, ,40 12

13 Avsatt til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , , ,23 Finansieringsbehov , , ,76 Dekket slik: Bruk av lån , , ,56 Mottatte avdrag på utlån , , ,27 Salg av aksjer og andeler 3.750,00 0, ,00 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr 0,00 0,00 0,00 Overføringer fra driftsregnskapet , , ,40 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond , , ,24 Bruk av bundne fond , , ,88 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , ,35 Udekket/udisponert 0,00 0, ,41 - Av større investeringer i 2011 nevnes: Vann og avløp Tjøtta Syv Søstres gate Dokmoveien boligfelt Veier infrastruktur Rehab vann avløp 2011 Avløpspumpestasjoner Asfaltering 2011 Restunderskudd KF Petter Dass Lagerbygg Helgelandshallen Bad/ kultur Rehab vann/avløp Botnveien Veganlegg Horvnes 3,4 mill.kr. 1,9 mill.kr 1,4 mill.kr. 4,6 mill.kr 11,4 mill.kr 1,5 mill.kr 1,6 mill.kr 4,7 mill.kr 1,6 mill.kr 12,0 mill.kr 5,0 mill.kr 6,4 mill.kr. Investeringsregnskapet har pr ingen underdekning. 13

14 Mill.kr. Årsmelding 2011 Langsiktig gjeld År Langsiktig gjeld har i løpet av 2011 økt med ca. 17,8 mill. kr. eller 3,6 %. Kommunens langsiktige gjeld er ved utgangen av 2011 på kr ,41. I perioden fra 2007 fram til og med 2011 har lånegjelda økt med ca. 116,3 mill. kr, eller 29,2 %. Balanse pr Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER Anleggsmidler , ,49 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,44 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,50 Utlån , ,38 Aksjer og andeler , ,17 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,95 Herav: Kortsiktige fordringer , ,47 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler - 0,36 Sertifikater - - Obligasjoner

15 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,12 SUM EIENDELER , ,44 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,73 Herav: Disposisjonsfond , ,79 Bundne driftsfond , ,38 Ubundne investeringsfond , ,13 Bundne investeringsfond , ,56 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,39 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk , ,31 Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap ,88 Likviditetsreserve 30,00 30,00 Kapitalkonto , ,83 Langsiktig gjeld , ,38 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån , ,38 Kortsiktig gjeld , ,33 Herav: Kassekredittlån , ,94 Annen kortsiktig gjeld , ,39 Premieavvik ,20 Leverandørgjeld , ,10 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,44 SEKTORREGNSKAP 15

16 Undervisning/ oppvekst; 40 % Tilskudd/ kontigenter; 2 % Plan/ utvikling; 13 % Sentraladminist rasjonen; 7 % Kultur; 2 % Helse/ velferd; 36 % Diagrammet viser hvordan sektorenes nettoutgifter samlet har utviklet seg i forhold til budsjettert nettoutgift. Mens en i 2006 hadde en mindreutgift i forhold til budsjettert har utviklingen vært negativ, de tre siste årene har en et årlig overforbruk på mellom 6 og 7 millioner kroner. 1. Rapportering. I løpet av året skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter: Tertialrapport pr. 30. april Tertialrapport pr. 30. august I løpet av året skal formannskapet behandle følgende rapporter: Rapport pr. 28. februar Rapport pr. 31. oktober Ved behov (store avvik/ budsjettreguleringer) legges også disse fra for kommunestyret. Administrasjonssjef skal uavhengig av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering til formannskapet. 2. Kvalitetssikring. Administrasjonssjefens vurdering av avvik på den enkelte sektor bygger som hovedregel på sektorleders vurdering, jfr. økonomireglementets pkt Tiltak ved avvik. Dersom administrasjonssjefen finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak. Disse tiltakene kan også være tiltak som tidligere er forkastet politisk. 16

17 Likestilling. Kommunen har ansatt 181 menn fordelt på 150,09 årsverk samt 497 kvinner fordelt på 385,33 årsverk. På sektorledernivå er det 15 menn og 15 kvinner. I kommunens strategiske ledergruppe er det 4 menn. Kommunen registrerer ingen konflikter i forbindelse med manglende likestilling i organisasjonen. Tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Kommunestyret har vedtatt etiske retningslinjer. Retningslinjene vil bli gjennomgått og behandlet i løpet av Tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Egne punkter for å fremme formålet vil bli tatt inn ved revisjon av kommunens personalpolitiske reglementer i SENTRALE STYRINGSORGANER OG KULTUR 100 Formannskap/ info/ arkiv/ 17

18 Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Utgifter Inntekter T O T A L T Personalinnsats 6 stillinger fordelt slik: 1 stilling som sekretariatsleder ½ stilling sekretær 3,5 stillinger knyttet til post/arkivtjenesten 1 stilling sentralbord/skranke Hva skjedde i 2011 Sekretariat/info/arkiv dekker flg. arbeidsområder: skranketjeneste/informasjonstjeneste sentralbordtjeneste post/arkivtjeneste kopitjeneste kassafunksjon sekretærtjeneste for div. politiske utvalg saksbehandling koordinerende funksjon for alle sektorer hva angår saksbehandling til politiske utvalg. Sekretærtjenesten for politisk system var også i 2011 svært arbeidskrevende. Sekretariatet hadde sekretærfunksjon for formannskap, kommunestyre, fast utvalg for plansaker, naturressursutvalg, klagenemnd, valgstyre, overformynderiet, eldreråd, politiråd og råd for likestilling av mennesker med funksjonshemming. I tillegg foretar vi utsending/innkalling til møter i takstutvalg og sakkyndig ankenemnd. Spesielt kan nevnes at arbeidet for valgstyret med planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med kommunestyrevalget 2011 var krevende (representerer ca. 4 månedsverk). Utvalg Beh saker i 2011 Antall møter Formannskap 95 Fast utvalg for plansaker 62 Naturressutvalget 38 Kommunestyre 97 Eldreråd 34 Kommunikasjonsutvalget 4 Råd for likestilling av funksjonshemmede 6 Resultatvurdering Som regnskapet viser er forbruket godt innenfor budsjettrammene. Framtidige utfordringer 18

19 Spesielt kan nevnes oppgaver innenfor post/arkivtjenesten, opprydding i eldre arkiv, og danning av arkivplan for hele kommunen Sekretærtjenesten for politisk system vil også i 2012 være krevende ettersom nyvalgte politikere skal følges opp. Ellers vil utvikling av informasjonstjenesten knyttet til nye teknologiske løsninger bli et prioritert område. 110 Rådmannen Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Utgifter Inntekter T O T A L T Administrasjonssjefens kontor innbefatter administrasjonssjef, assisterende administrasjonssjef og næringssjef. I tillegg til økonomisjef utgjør dette kommunens strategiske ledelse. Administrasjonssjefen har, med støtte fra assisterende administrasjonssjef, det overordnede administrative ansvar for hele kommunens drift og utvikling, herunder utredning og oppfølging av politiske saker. Næringssjefen har i inneværende år jobbet mest med fokus på utviklingen av oljerelaterte næringene, bedriftsetableringer, forlengelse av flyplass og vært pådriver i ulike kommunale og interkommunale prosjekter. Aktivitetsnivået har vært svært høyt gjennom hele IKT Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Utgifter Inntekter T O T A L T Personalinnsats Sektoren drifter alle HALD-kommunene og til det har vi 4,5 årsverk. Dette inkluderer 1 årsverk fra Herøy kommune. I tillegg har vi skoleavtalen (IT-Partner utfører support for elever og lærere) som tilsvarer ca. 0,6 årsverk i innleid kapasitet. Hva skjedde i 2011 Oppetid på datasystemene var meget bra. Hadde ingen uforutsette driftsstanser. Konsoliderte datalinjene i HALD. Større kapasitet og felles linjer. Ny portalløsning/hjemmeside på plass. Ny avtale for telefoni (mobilt og fast) på plass Resultatvurdering 19

20 Som regnskapet viser er forbruket godt innefor budsjettrammene. Det ble et lite overskudd pga. sykemelding, økte inntekter fra de andre HALD-kommunene og fiberutleie. Framtidige utfordringer Konsolidere domenestrukturen i HALD. Ressurser nok til å sikre stabil drift av datasystemene. Implementere FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) og felles datadrift for skolene i HALD Implementere løsning for å ivareta sikkerhet og drift av nettbrett og smarttelefoner Utrede ny telefoniløsning i HALD 120 Personal Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Utgifter Inntekter T O T A L T Ressursinnsats I 2011 hadde personal følgende personal ressurs; Kantina: 1 ansatt i 0,6 årsverk ansvar 1202 Hovedverneombud: frikjøpt i 0,2 årsverk ansvar 1210 Personal: 2 ansatte fordelt på 1.8 % årsverk ansvar Frikjøp HTV 1,60 årsverk. Konstituert personalsjef fratrådte formelt Fra består personalkontoret med 100 % stilling personalkonsulent. Ass.adm.sjef innehar rollen og oppgavene som personalsjef. Sykefravær personal: 18,3 %. Hva skjedde i 2011 Generelt: Personalkontoret har hatt fokus på informasjon, kommunikasjon og samarbeid med alle ansatte og ledere i organisasjonen for å få en helhetlig og tilnærmet lik behandling. Konkret: Fra kom ny forskrift om bedrifter som skal ha tilknytning til bedriftshelsetjeneste. underskrev en avtale med Hjelp24 med virkning fra Å implementere forskriften har tatt tid, og vil fortsatt være en utfordring i Det er blitt avholdt felles intern opplæring for omtrent alle ansatte i i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og ny sykefraværsordning. I hht overordna internkontroll er det for 2011 satset på: Medarbeidersamtaler og vernerunder Opplæring i HMS for nye verneombud og medlemmer i AMU 20

21 Det har vært noen tidkrevende personalsaker der vi har måttet innhentet ekstern ekspertise. Det har vært løpende arbeid opp mot veiledning, saksbehandling, rapportering lokalt og sentralt, oppfølging av sykemeldte sammen med ledere, pensjon, sekretariats oppgaver. Personalkontoret er sekretariat for Ansettelsesrådet Administrasjonsutvalget /Forhandlings- utvalget og Arbeidsmiljøutvalget. Det er avholdt møter i: Ansettelsesrådet Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget I 2011var det lokale forhandlinger etter kapitlene 3 og 5 i Hovedtariffavtalene. Resultatvurdering Avdelingen har totalt holt seg innenfor budsjett 2011, jfr. ovenfor. Kantinedriften har hatt beverting for mange kurs Her er det ønske om å utvide kantinedriften fra 60 % stilling til mer. Tatt i betraktning de personalmessige ressursene avdelingen har, de ekstra utfordringene vi hadde i 2011, samt de løpende oppgaver som normalt ligger til avdelingen, har vi arbeidet målrettet og stort sett fått gjennomført de mål vi har satt oss. Unntak er hovedrevisjon av alle reglement og retningslinjer som skulle ha vært gjennomført i 2011, samt sluttføring av kompetansekartlegging. Framtidige utfordringer Som det ble påpekt tidligere, er 100 % stilling for lite personalressurs for å få gjort alle arbeidsoppgavene som normalt tilligger en personalavdeling, og være sikker på at en utfører tjenester av forsvarlig og god kvalitet. Det blir lite tid til oppdatering og ajourhold av nye kunnskaper innen fagfeltet. Alstahaug har i dag 540 årsverk fordelt på 680 ansatte. Med bakgrunn i den kompetansen personalavdelingen har i dag, er det ønskelig med en utøkning på minimum 50 % merkantil stilling. En vil anbefale at det satses på følgende i 2012: Kjente målsettinger og strategier, slik at organisasjonen kan samarbeide om felles gode resultater. Opplæring av ledere og ansatte ved intern/ekstern kursing. Fokus på sykefravær/nærvær herunder gode arbeidsmiljø med resultat av fornøyde ansatte og forbedring av økonomi. Det vil vel også i 2012 som tidligere år være behov for omstilling/nedskjæring. Det er da viktig at alle berørte parter informeres på en god og forsvarlig måte, samt at det kjøres gode prosesser i hht lov og avtaleverk. Revisjon av reglement og retningslinjer Videre arbeid med verneområder. 130 Økonomi Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik 21